Juvenarte 2025 sprenger rekorden! Vi har fått inn flere bidrag til ANSAs kulturmønstring enn noen gang tidligere. Bli kjent med årets deltakere og oppdag alle de fantastiske bidragene!
Vi er godt i gang med ANSA Juvenarte, vår årlige, digitale kulturmønstring og kunstpris for nåværende og tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå offentliggjør vi alle deltakerne til Juvenarte 2025.
Juvenarte 2024 fikk inn 26 bidrag, noe som da var ny rekord.
Det er en glede å endelig kunne offentliggjøre deltakerne til 2025-mønstringen, for denne gangen sprenger vi rekorden: Vi har fått inn hele 50 bidrag!Det er flere enn noen gang tidligere.
Vår nye medlemsjury skal vurdere alle bidragene, og 15 stykker vil bli med på en kortliste som deretter skal vurderes av fagjuryen. (Opprinnelig skulle 10 stykker gå videre til kortlisten, men på grunn av antallet deltakere så vi oss nødt til å øke grensen.)
Oppdag deltakerne og deres bidrag
I begynnelsen av januar 2025 offentliggjøres kortlisten. Mens medlemsjuryen jobber kan du bli bedre kjent med årets deltakere.
Klikk deg inn på profilene nedenfor og oppdag alle de fantastiske bidragene!
Anna Rogneby vant andreplassen i ANSA Juvenarte 2024. Hva ønsker hun å vise med kunsten sin, hvordan endte hun opp i Nederland og hva drømmer hun om videre?
Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2024 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.
Mer enn pene bilder
ANSA Juvenarte-vinner Anna Rogneby synes det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som gjorde henne interessert i foto. Foto har fulgt henne så lenge, en intuitiv interesse som har vokst med årene.
— Jeg klarte å kapre til meg et familiekamera da jeg var rundt ti år, og så endte det bare opp med at jeg gikk rundt og tok bilder av blomster og ting jeg synes var fine. Interessen ble bare større og større, og jeg synes det var så gøy å holde på med. Det var ikke noe ytre press på at jeg måtte gjøre det, jeg bare synes det var gøy.
Hun gikk på musikklinjen på videregående, men fant ut at det var foto hun hadde lyst til å gå videre med. Hun kom også inn på et program for unge fotografer ved Henie Onstad kunstsenter.
— Det var kanskje det som var avgjørende for at det var foto jeg gikk videre med. For da komme jeg se foto in en mer kunstnerisk setting. At det ikke måtte være bare pent hele tiden, at det kan være mye mer enn bare pene bilder og blomster og sånn, som jeg hadde startet med. Det er noe med å kunne skape noe, fange noe av det man ser og gjøre det evig.
Å fange virkeligheten. Eller?
— Hva synes du er spennende med foto som medium?
— Foto som medium er veldig spennende, fordi man fanger jo virkeligheten samtidig som man tweaker — eller, man gjør jo på en måte noe annet med virkeligheten. Når man tar et bilde, så… man tenker umiddelbart at dette er virkeligheten og sånn er det, men når du ser på et bilde, så ser du jo på virkeligheten på et flatt bilde, du ser jo på en måte på noe annet, egentlig, enn hva du ser på, eller tror du ser på.
Anna synes også at det er spennende med foto og språk.
— Vi bruker ord for å beskrive ting vi ser og for forstå verden rundt oss, og for å forstå en ting, må vi ha et ord for det. Og bilder fungerer jo på en måte på den samme måten. Man ser hva det er for noe. Og ved at man vet hvordan det ser ut eller vet hva det er, så vet man også hva det er for noe. Foto får fram en ekte ting, ofte nesten så ekte som det går an, samtidig som at det kan være ikke ekte i det hele tatt. Det varierer så veldig, akkurat det.
Hun synes også det er interessant med bildebruk i media sammenlignet med det som ses på som kunst.
— Så kan vi spørre oss, hvorfor er det det? For det er ikke alltid nødvendigvis klart, det heller.
Veien til Haag
— Hvordan endte du opp med å studere i Haag?
— Ja, jeg søkte på veldig mange skoler, egentlig. I hvert fall med tanke på at en søknadsprosess til et kunststudium er veldig komplisert. Så jeg brukte jo veldig, veldig mye tid på det. Jeg søkte på fem skoler i England, jeg søkte i Göteborg, og jeg søkte på to, nei tre skoler i Nederland, faktisk. Og valget falt på de skolene fordi jeg visste jeg ville studere ved et kunstakademi som hadde en fotolinje. Det kan man ikke gjøre i Norge.
Anna ville gjerne ta en grad på engelsk, men det var kun Storbritannia, Sverige og Nederland som hadde kunstakademier med fotolinje og fag på engelsk. I andre land ville studiene vært på landets eget språk, og hun hadde ikke kommet inn uten å ta et år med språkstudier først.
— Jeg kom inn på en skole i London og var ganske klar til å starte der. Jeg gledet meg til det og syntes det var stas, men så sjekket jeg litt sånn i siste liten hvor mye det egentlig ville koste. Og etter Brexit var jo det helt ekstremt mye. Det ble helt utelukket, og da var det egentlig Nederland jeg satt igjen med.
Hun hadde kommet inn på en skole i Rotterdam og sto på venteliste i Haag.
— To dager før jeg flyttet til Nederland for å begynne på skolen i Rotterdam, fikk jeg plass på skolen i Haag. Da takket jeg nei til Rotterdam og begynte i Haag i stedet.
Internasjonale Nederland
— Hva var det beste med å bo i Haag?
— Jeg tror det beste med å studere i Haag eller Nederland er at det er så internasjonalt. Man blir kjent med folk fra hele verden. Og det er et åpent folk, et nytenkende folk, og så koselige byer. Det er også veldig lett som nordmann å komme til Nederland. Jeg kan se for meg at kan være mye mer krevende å dra til andre land, både på grunn av språk, men også på grunn av kultur. Men kulturen i Nederland er relativt lik norsk kultur. Og også språket … jeg skammer meg jo over det, men jeg kan jo ikke ett ord nederlandsk. Jeg snakker jo bare engelsk, for det gjør alle. Alle kan engelsk, som gjør det til et veldig greit sted å studere. Fordi man kan faktisk få fokusert på studier og ikke bare på alt det eksterne.
— Det er også masse folk som er interessert i akkurat det samme. Man finner seg folk man kan skravle om alt mulig rart med, smiler hun.
— Hvordan var studentmiljøet i Haag?
— Jeg synes det er et fint sosialt miljø. Og masse, masse spennende mennesker som jeg aldri ville møtt om jeg ikke hadde vært der. Jeg hadde ikke hatt kjangs i havet til å møte så mange rare, hyggelige og spesielle folk. Flinke folk, ikke minst!
Anna forteller at noe av det som gjør det så gøy å studere i Haag, er at man kan la seg inspirere av hverandre, og at studiene ikke oppleves som noen konkurranse. Studentene støtter hverandre gir hverandre gode tilbakemeldinger på verkene.
Det hun har savnet litt, er studentforeninger.
— Man må ta initiativ til alle sånne ting selv. Men folk er superengasjerte og tar initiativ, så det blir satt opp masse gøye ting også.
— Kan du fortelle oss litt mer om fotoserien «The Corner of a Circle» som du vant ANSA Juvenartes andrepris med?
— Fotoserien «The Corner of a Circle» er en samling av masse bilder av ting som på en måte er litt ødelagt eller rart plassert, eller… ja, ting som egentlig ikke passer helt inn. Men samtidig synes jeg de passer inn likevel.
Ifølge henne selv er de bare en haug observasjoner hun har gjort når hun har gått rundt omkring i hverdagen. Hun har plukket dem opp, sier hun, litt som at hun har gått rundt og fisket etter ting.
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
— Det er egentlig på en måte et slags portrett av oss mennesker også, for det er bare ting som vi har etterlatt eller prøvd å reparere. På et eller annet vis er det også en medfølelse overfor elementene vi omgir oss med.
Navnet «The Corner of a Circle» viser til en umulig ting. Man finner aldri et hjørne i en sirkel.
— Og disse elementene passer ikke helt inn, men de passer samtidig litt inn, og så er det litt som at de søker etter å finne sin plass, og søker etter å være sånn de skal være. Disse hverdagslige tingene som det på en måte ikke er «verdt» at vi ser på. Eller, vi skal på en måte ikke legge så mye merke til dem eller gi dem så mye oppmerksomhet. Så det jeg synes er spennende, er å gi masse oppmerksomhet til ting som ikke er «verdt» oppmerksomheten vår.
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Den åpne veien
— Hva er planene dine fremover?
— Planene fremover er på en måte uklare, samtidig som at de er veldig klare. Det kommende året har jeg siste året mitt på bachelorgraden, så da skal jeg jobbe frem mot graduation, frem mot en utstilling som vi har på skolen. Og det er egentlig så langt planen går, ler hun.
— Det er det eneste jeg har rukket å tenke frem til. Og så er jeg egentlig bare spent på hva som skjer etter det, for jeg har ikke helt koll på hva det vil bli.
Anna har noen vage ideer og er åpen for ulike ting. Hun kunne tenke seg å prøve å jobbe litt, kanskje som frilanser, eller å ta på seg noen oppdrag og jobbe litt med egne prosjekter på siden.
— Men jeg kunne også tenke meg å ta et årsstudium i sosiologi eller filosofi, eller å studere grafisk design, ler hun. — Jeg har også en liten plan om å starte et foto- og videoproduksjonsselskap med en kompis. Så det er litt vagt hva jeg vil gjøre når jeg er ferdig med å studere.
Hun smiler.
— Men kanskje jeg har funnet ut av det om et år!
Se videointervjuet
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Henrik Nordahl vant førsteplassen i ANSA Juvenarte 2024. Les vinnerintervjuet hvor han forteller om hva som driver ham, hvordan han endte opp på kunstutdanning i New York og hvordan kunsten hans blir til.
Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2024 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.
En barndom med tegning
— Jeg vokste opp med en far som driver med grafisk design. Jeg har vært omringet av det siden jeg var bitteliten. Jeg vil vel si at faren min har vært den største påvirkningen mot å drive med kunst. Han har alltid vært utrolig sjenerøs, jeg har alltid fått veldig mye støtte hjemmefra, både fra moren og faren min. De har alltid pushet meg og det var alltid tegnesaker tilgjengelig hvis vi for eksempel var på restaurant, forteller Henrik Nordahl, vinneren av førsteplassen i ANSA Juvenarte 2024.
— Da stikker jeg!
Henrik tok en bachelor i grafisk design ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO). Han trivdes veldig godt, men merket etter hvert at han begynte å bevege seg mot mer kunstneriske prosjekter. Han bestemte seg for å søke på en mastergrad.
— Litt sånn på slump googlet jeg noe sånt som «world’s best art school», forteller han lattermildt.
— Da dukket både Royal College of Art i London opp, og Parsons i New York, så jeg søkte på de to. Da gikk det med noen måneder til å vente i spenning, og så fikk jeg svar fra Parsons. Da var det plutselig sånn: «Ja, da stikker jeg til New York!»
— Hvordan var det å studere i New York?
— Det var et massivt kultursjokk. Det er en veldig hektisk by, med veldig hektisk hverdag og hardt kjør. Men det var også veldig inspirerende å plutselig bli plassert der helt alene i dette kaoset av trafikk og mennesker og inntrykk og lukter og tempo.
Henrik visste at han bare skulle være der i to år, så han bestemte seg for å gjøre mest mulig ut av oppholdet og unngå distraksjoner. Derfor oppholdt han seg stort sett på skolen.
— Jeg våknet, dro på skolen, var der til sent på natta, dro hjem og sov, kom tilbake. De to årene var jeg mest bare i atelieret, egentlig, og sammen med medstudentene mine.
— Apropos medstudentene, hva slo deg mest ved studiemiljøet på Parsons?
— Jeg ble slått av hvor utrolig ambisiøse folk var. Jeg gikk jo i klasse med folk fra overalt i verden. Jeg kom dit, ganske naiv og blåøyd, og innså hvor heldig jeg har vært som har hatt så støttende foreldre og muligheter for å bruke atelieret. Mange av dem jeg gikk i klasse med hadde kanskje rømt fra familien sin som ikke støttet valget deres, og hadde ikke mye å rutte med, men var fortsatt bare så dedikert til kunst. Den dedikasjonen var veldig, veldig inspirerende.
Kunstscenen i USAs største by
— Kunstscenen i New York var kjempeinspirerende. Det var første gang jeg eksponerte meg så intenst for kunst. Det er så mange gallerier der at du ikke rekker å dra på alle før utstillingene er blitt byttet ut. Så torsdager, fredager og lørdager gikk med til at jeg og klassekameratene mine kjøpte en sixpack og gikk fra galleri til galleri og så på kunst. Det er jo noen vanvittige gallerier der som stiller ut veldig anerkjente kunstnere, som var så utrolig inspirerende.
Han trekker frem Dia Beacon, som ligger et par timer utenfor New York. Der finner man de virkelig store kunsternavnene.
— Var det noe ved New York som skuffet deg?
— Jeg vil ikke si at jeg var skuffet, men jeg var kanskje overrasket over at jeg ikke ble mer tatt av den mindre kunstscenen der. Det er jo avhengig av hvilket miljø du er i og hvor du beveger deg, men det var ikke så ofte jeg ble grepet av det som foregikk i de litt mindre galleriene. Det står i kontrast til å komme hjem til Norge nå.
Sammenlignet med den mindre kunstscenen i New York, synes Henrik det er mye mer spennende ting som skjer på kunstscenene i Skandinavia eller Europa.
— Det har sikkert noe med å gjøre hvilke støtteordninger som finnes her og sikkerhetsnettet som vi har på plass her til lands. Det gjør at du ikke nødvendigvis trenger å fokusere på å lage kunst som selger, men det fikk jeg inntrykk av at var viktig i New York. Det er liksom kapitalismens hovedsete, og folk må jobbe veldig hardt for å greie seg. Mange må ha flere jobber, og da skjønner jeg at det er mye fokus på å lage kunst som omsetter.
— Hvilke tanker gjør du deg om eget kunstnerskap og materialbruk?
— Jeg er veldig opptatt av materialer. Mitt hovedfokus er materialer som vi i forbrukersamfunnet kaster fra oss. Jeg samler på ting fra containere, ting jeg finner på gata og ting vi omgir oss med til daglig, men som vi ikke forholder oss så veldig til eller tenker så mye over. Som samfunn lever vi jo i et veldig hurtig tempo, og det er lett å overse det vi omringer oss med. Jeg har lyst til å senke det tempoet litt gjennom kunsten min.
— Hvordan var prosessen med å lage kunstverkene du vant ANSA Juvenartes førstepris med?
— Alt er egentlig litt tilfeldig. Jeg lar meg mest fascinere av tingene vi omgir oss med – infrastruktur, byggeplasser og hvilke materialer vi bruker. I New York kom jeg tilfeldigvis over en container utenfor en byggeplass som var full av papirruller som brukes til å skjøte sammen gipsvegger. Det er en veldig kraftig, allsidig type papir som tåler mye. Jeg syntes det var for fint til å bare bli kastet, så jeg tok med rullene inn i studioet mitt uten noen idé eller tanke om hva jeg skulle gjøre med dem. Men jeg liker å ta med materialene og bare ha dem i bakgrunnen.
Foto: Henrik Nordahl
Foto: Henrik Nordahl
Han forteller at han kan gå forbi funnene og titte på dem av og til. Noen ganger dukker det opp en idé, eller så kan det gå lang tid før han tenker på dem igjen. Men så, plutselig, kan han møte en person, kanskje en håndverker, som har jobbet med materialet og som kan fortelle om egenskapene, og så påvirker det prosessen videre.
En dag satt han lenge med papiret og tenkte på hva han skulle gjøre med det.
— Jeg prøvde mye forskjellig. Jeg prøvde å farge det på ulike måter. Men ut av ren kjedsomhet … det er morsomt, for ut av kjedsomhet dukker det opp så mye. Jeg bare satt der med den rullen, og så tok jeg tak i sentrum av den og dro den ut som et teleskop. Det endret utseendet på den fullstendig. Plutselig hadde dette utrolig intetsigende, «kjedelige» objektet, bare en hvit papirrull, plutselig blitt til noe tredimensjonalt som lignet på noe. Det lignet på et horn eller en konkylie. Assosiasjonen til et byggemateriale ble helt endret, og det ble noe mer organisk.
— Sommeren 2024 hadde du din første separatutstilling ved Trygve Lie galleri i New York. Hvordan inngikk verkene du stilte ut der i din eksperimentering med gjenbruksmaterialer?
— Det jeg stilte ut på Trygve Lie begynte egentlig helt i starten av oppholdet mitt i New York. Jeg hadde funnet disse rullene og eksperimenterte med ulike måter jeg kunne bruke dem på. Og på grunn av litt lite plass i studioet mitt på skolen, brukte jeg takterrassen der jeg bodde, for der var det bedre plass. Jeg var mye oppe der og jobbet, og eksperimenterte med å farge rullene.
Henrik la rullene i bøtter med fargepigmenter og lot dem ligge ute på taket i flere dager. Det regnet på dem, de tørket, og fargen trakk inn i rullene.
Foto: Henrik Nordahl
Foto: Henrik Nordahl
— Da jeg rullet dem ut, avslørte de hvordan fuktigheten hadde trukket inn i papiret og hvordan fargen smittet innover i lagene så det ble et rytmisk mønster, og det syntes jeg var fascinerende — det å kunne visualisere tiden og samspillet med omgivelsene våre, med vær og vind og fuktighet.
Foto: Henrik Nordahl
Av det fargede papiret lagde han minimalistiske motiver av en horisont. Himmel og hav dannet av remser av papir i ulike farger. I ettertid tror han verkets utvikling stammet fra en lengsel etter noe han ikke fikk i New York.
— Altså, i New York er du bare omringet av bygninger, du kan ikke se noen horisont. Du kan ikke se lenger enn til nabobygget. Og det å komme fra Norge hvor vi er så tett på naturen hele tiden, og havet, lengtet jeg etter det. Det å bare kunne se langt ut og la tankene vandre.
Foto: Henrik Nordahl
Foto: Henrik Nordahl
Tilbake i Norge
— Det er veldig deilig å være hjemme igjen, jeg må innrømme det. Igjen, USA er et tøft land å leve i. Det ikke like rigget for å kunne drive med kunst, og det er tøft å holde på med det der. Her hjemme har vi utrolig mange muligheter for å søke støtte og midler til å kunne drive med det du elsker. Så det kjenner jeg på her – det å komme hjem har vært en utrolig frigjørende følelse for å kunne jobbe med kunst.
Likevel sier Henrik at han savnet et nettverk i Norge. Et kunstmiljø.
— Jeg studerte ikke med dem som har studert her. Så det var litt arbeid, det å prøve å komme seg inn i det norske kunstmiljøet. Jeg var jo også kjemperedd for å komme hjem og ikke ha noen ting å gjøre. At det bare kom til å stagnere fullstendig. Men siden jeg kom hjem har jeg vært mer opptatt enn jeg noen gang har vært.
— Har du noen nye prosjekter på gang?
— Det har dukket opp noen spennende prosjekter som jeg ikke kan si for mye om, for de er ikke helt spikret ennå. Men det kan hende det blir en soloutstilling i Oslo i 2025, som hadde vært helt fantastisk.
— Det er en annen mulighet for at jeg og noen venner kan starte et kulturhus ute i Lørenskog. Vi har et intervju med dem som har utlyst dette stedet neste uke, faktisk, så det hadde vært så fantastisk om det lot seg gjøre. Da kan vi virkelig få realisert alle de prosjektene vi har drømt om, som musikkfestivaler og kulturfestivaler.
Siden vi snakket med Henrik sommeren 2024 har han fått bekreftet at det både blir separatutstilling i 2025 og kulturhus i Lørenskog.
I april 2025 stiller han ut hos Tad Galleri på Skøyen i Oslo. Der skal han stille ut en ny skulpturserie som videreutvikler arbeidet han gjorde under masteren i New York og som han deltok i ANSA Juvenarte med.
Kulturhuset i Lørenskog vil være på Hammer Prestegård. Henrik og 15 av hans venner, med jobber innenfor blant annet kunst, musikk, teater og film, har slått seg sammen om å forvandle stedet til et samlingssted for kulturutøvelse.
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Utenlandsstudenten Jonathan deltok i Accentures mentorprogram og får mulighet til å gå rett over i fast jobb etter mastergraden. Hvordan var veien fra studier til jobbtilbud, og hva var det som gjorde at mentorprogrammet funket så bra?
Jonathan Das Petersen tar for tiden en master i International Business Management ved Grenoble École de Management med utveksling til Shanghai. Han har en bachelor økonomi og ledelse fra OsloMet, har tidligere vært informasjonansvarlig i ANSA Paris og har nå vervet som nestleder i ANSA Kina.
Av en søkergruppe på 100 ANSA-medlemmer var Jonathan én av ti som ble valgt ut til å bli mentee i mentorprogrammet. Hans sterke motivasjonsbrev og gode karakterer imponerte Accenture.
Jonathan ble koblet sammen med mentor Paul, som var valgt ut til å passe hans bakgrunn.
— Jeg fikk en god innføring i konsulenthverdagen og forsto mer om hvilke egenskaper jeg kan videreutvikle for å nå mine karriereambisjoner. Mentoren min var alltid tilgjengelig for spørsmål og karrieretips, noe som var veldig nyttig. Det var også fint å bli koblet med noen som hadde utenlandserfaring, da jeg selv har studert i utlandet.
Mentor, mentee og mentorprogram
Det finnes mange mentorprogrammer i arbeidslivet, og de kan ha litt ulikt innhold. Felles for alle er at en mentor (en erfaren veileder) samarbeider med en mentee eller adept, (en som ønsker å lære og utvikle seg) for å hjelpe hen til personlig utvikling.
Det å ha en mentor kan gjøre deg tryggere som arbeidssøker og -taker og få deg til å prestere bedre, komme fortere fremover i karrieren og gi deg bedre tilfredshet i jobben.
En på innsiden
Fra utsiden kan konsulentbransjen virke komplisert og diffus. Det er svært mange ulike stillinger og arbeidsoppgaver. Dessuten kan mange stillinger og avdelinger virke like, med kun små nyanser som skiller dem. Da er det gull verdt å ha en mentor på innsiden som kan bidra med innsikt og åpne for riktigere stillinger enn det som utlyses i stillingsannonsene.
Caser og nettverksbygging
Som mentee fikk Jonathan delta i individuell caseløsning, noe han synes var veldig nyttig.
— Jeg lærte mye om caseløsningsteknikker og hvordan man kan resonnere seg frem til gode svar. CV-workshopen var også veldig nyttig, spesielt med tanke på design og hvordan man kan fremheve relevante erfaringer.
Mentorprogrammet la også vekt på sosiale aktiviteter mellom mentees.
— Jeg fikk mulighet til å delta i sommersamlinger og felles caseløsninger, noe som bidro til å bygge nettverk med andre studenter.
Fra mentee til praktikant
Jonathan var nysgjerrig på å bli praktikant i Accenture, og Paul hjalp ham med å spisse søknadsbrevet sitt og prestere så sterkt som mulig på intervjuene. Det gikk bra, og han ble en del av Accentures internship-program.
— Paul understreket at selv om han jobbet for Accenture, var ikke deres mål å pushe noen inn i konsulentyrket eller et spesielt selskap. «Vi er her sammen kun for å finne ut hva som er riktig vei for deg,» sa han, og det var veldig kjekt.
Viktig veihjelp
Jonathan ønsket å finne en vei videre som ville passe ham, og her ble Paul en viktig støttespiller. Han hjalp Jonatan med å kartlegge mulige karriereveier basert på hans bakgrunn og ønsker, noe som endte med at Jonatan etter hvert byttet avdeling.
— Konsulentlivet kan virke litt uklart bare ut fra tittelen, så det var fint å få høre om hvilke typer prosjekter man kan jobbe på, hvordan arbeidshverdagen ser ut, og hvilke utviklingsmuligheter som finnes for unge i arbeidslivet. Det unike med konsulentjobben i Accenture er at man har muligheten til å flytte seg til andre prosjekter etter at man har startet, forteller Jonathan.
Jonathan fikk gode opplevelser på innsiden av Accenture i løpet av tiden som praktikant.
— Før internshipet var mitt inntrykk av Accenture at det var et selskap med et sterkt arbeidsmiljø og gode utviklingsmuligheter. Dette stemmer godt overens med mine egne erfaringer under internshipet.
Accenture må ha fått et godt inntrykk av Jonathan, også. Han har fått tilbud om fast stilling på graduate-programmet fra neste høst, og kan jobbe ferdig med mastergraden vel vitende om at en jobb venter på ham i andre enden.
Teksten er skrevet i samarbeid med Accenture. (Foto: Accenture. T.v. Jonathan Das Petersen, t.h. mentor Paul)
Vil du også ha en mentor i Accenture?
Accenture er i gang med en ny runde med mentorprogrammet for 2024-2025! Søknadsfrist er 1. november 2024.
Det er snart valg av nye sentrale tillitsvalgte i ANSA! Valgkomiteens innstilling er klar, og her er kandidatene de anbefaler generalforsamlingen å stemme på.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
For litt siden la vi ut en presentasjonen av alle kandidater som stiller til valg på generalforsamlingen 2024. Valgkomiteen (VK) har foretatt en grundig vurdering av alle kandidatene, og nå er innstillingen klar!
Nedenfor kan du se kandidatene VK anbefaler generalforsamlingen å stemme på til de ulike vervene. Vil du lese kandidatenes egen presentasjon, klikker du på bildet deres.
Slik fungerer innstillingen
Innstillingen er en anbefaling fra VK om hvem de mener er best egnet til å fylle vervene.
VK innstiller like mange kandidater som det er ledige verv. I hovedstyret er det for eksempel åtte ledige plasser i år, så selv om det er 13 kandidater som stiller til hovedstyret, er det kun åtte som blir innstilt.
Det er hovedstyret (HS) som behandler kandidater til ny valgkomité.
Presidenten er både frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Hen har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad.
Hvert år velger generalforsamlingen en president. Det er mulig for en tidligere president å stille til gjenvalg.
Valgkomiteen har valgt å innstille på Øyvind Bryhn Pettersen som president for ANSA i perioden 2024-2025.
Øyvind er en erfaren og engasjert kandidat til presidentvervet i ANSA. Med fem års studier i Nederland har han opparbeidet seg en solid akademisk bakgrunn og mye erfaring fra organisatoriske roller. Øyvind har blant annet hatt flere verv i ANSA, herunder styreverv i ANSA Sør-Holland, hovedstyremedlem for perioden 2023-2024 og øvrige engasjement som for eksempel idrettsutvalget.
Det siste året har Øyvind vært en del av ANSAs hovedstyre og idrettsutvalg, hvor han har fått verdifull innsikt i organisasjonens struktur og arbeid. I hovedstyret har han vært en viktig bidragsyter og han har opplevd på nært hold hvordan ANSA arbeider politisk for å tilrettelegge for en god studiehverdag i utlandet. Denne erfaringen har inspirert ham og gitt ham en dyp respekt for presidentvervet og arbeidet ANSA gjør i det daglige.
Øyvind har et godt overblikk over det politiske studentlandskapet, og han viser forståelse for hvordan man håndterer både kort- og langsiktig strategiarbeid. Valgkomiteen mener at dette er avgjørende for å kunne navigere utfordringene ANSA står overfor. Videre har Øyvind vist at han har store visjoner for organisasjonen, samtidig som han har konkrete ideer om hvordan ANSA kan være en organisasjon på medlemmenes og de tillitsvalgtes premisser.
Som eksempel trekker Øyvind frem utfordringer knyttet til dagens finansieringsmodell av lands- og regionstyrene. Øyvind ønsker å jobbe sammen med sekretariatet og medlemmene for å finne en løsning hvor økonomiske begrensinger i mindre grad hindrer at tillitsvalgte enkelt skal kunne yte sitt beste for studentene.
Valgkomiteen sitter med et inntrykk av at Øyvinds refleksjoner om hva som kreves av en president eller styreleder er balansert, både på et organisatorisk og medmenneskelig nivå. Øyvind har også sterk økonomiforståelse, noe som er essensielt for å kunne lede ANSA på en ansvarlig og bærekraftig måte.
Øyvind snakker godt for seg og vil kunne møte media med trygghet og fatning, en egenskap valgkomiteen anser som svært viktig i vervet som president. Valgkomiteen sitter også med et inntrykk av at han er både egnet og forberedt på å takle ulike situasjoner. Han har et øye for å sikre at prosesser tilrettelegger for løsninger som gagner ANSA og våre medlemmer.
Øyvind har en utmerket evne til å se og lytte til andre, og han verdsetter samarbeid høyt. Han ønsker å finne løsninger sammen med medlemmene og styret, og tror på kraften i kollektiv innsats.
Valgkomiteens samlede inntrykk er at Øyvind er en svært godt egnet kandidat til presidentvervet og at han vil gjøre en god jobb for organisasjonen.
Innstilte kandidater til hovedstyret
Hovedstyret er ANSAs øverste organ og leder organisasjonen ut fra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. Hver generalforsamling velger et nytt hovedstyre.
Hovedstyret består av presidenten, fire nåværende utenlandsstudenter, fire åpne plasser, én vara og én ansatterepresentant fra sekretariatet. Alle medlemmene unntatt president og ansatterepresentant er kontakt- og talsperson for hvert sitt geografiske område.
I år skal det velges åtte medlemmer (syv plasser og én vara).
Valgkomiteen innstiller på Christian André Aavitsland til vervet som toårig medlem i hovedstyret i ANSA for perioden 2024-2026.
Christian har med sin helhetlige tilnærming og sterke gjennomføringsevne utmerket seg som en meget god kandidat, som valgkomiteen mener ville være en verdifull ressurs for ANSAs hovedstyre.
Christian er 26 år gammel og studerer for tiden på sitt andre år i internasjonale relasjoner ved Marbella International University Centre (MIUC) – University of West London. Christian er også nestleder i ANSA Spania & Portugal. Han har omfattende organisasjonserfaring fra ulike frivillige verv i Elevorganisasjonen, Operasjon Dagsverk og SAIH. Christian har også erfaring fra påvirkningsarbeid i Norge, der han bidro til opprettelsen av Lærlingrådet i Nordland fylkeskommune. Christian har vist seg som en handlekraftig kandidat med høy grad av gjennomføringsevne.
Gjennom valgprosessen har Christian også vist seg som en svært engasjert kandidat. Han har bidratt med konstruktive diskusjoner og gode refleksjoner, og hans evne til å lytte til andres synspunkter og integrere dem i en helhetlig strategi har fremhevet hans sterke kommunikasjons- og samarbeidsevner.
I hovedstyret ønsker Christian å arbeide for å styrke ANSAs politiske påvirkningskraft, for å sikre at organisasjonen er en tydelig stemme i utdanningspolitikken. Han er opptatt av å øke organisasjonens synlighet og rekruttering for å sikre at flere studenter blir kjent med ANSA tidlig i studieløpet.
Christian ønsker også å øke studentengasjementet ved å etablere flere arenaer som lar studentene engasjere seg ytterligere i ANSAs arbeid, og på den måten bidra til å forme organisasjonens fremtid.
Valgkomiteen mener at Christians sterke lederegenskaper og brede erfaring innen organisasjonsarbeid og politikkutforming gjør ham meget godt rustet for å bidra positivt i hovedstyrets arbeid. Valgkomiteen anbefaler derfor Christian på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Christina Alsterberg til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Christina er 23 år gammel og har en bachelor i Biomedicine, Cell and Developmental Biology fra University of Melbourne. Hun har lang og variert bakgrunn fra ulike deler av ANSA, slik som Tyskland og USA, i tillegg til Australia. Christinas engasjement kommer tydelig frem gjennom hennes visjon for ANSA den kommende perioden.
Christina har evnen til å bidra til gode samtaler og konstruktive diskusjoner. Egenskaper valgkomiteen mener vil være verdifullt bidrag inn i ANSA sitt hovedstyre. Christina er opptatt av at man skal legge til rette for sømløs dialog og involvering av tillitsvalgte og øvrige medlemmer av organisasjoner. Samtidig er hun ikke redd for å skulle stå i krevende situasjoner hvor det må tas beslutninger. Christina er opptatt av at sentrale tillitsvalgte skal være både synlige og tilgjengelige for alle organisasjoner — ikke bare på “ Workplace (intern kommunikasjonsplattform, red.anm.) og generalforsamlingen.
Christina viser også politisk forståelse, og er særlig engasjert i diskusjonen knyttet til overgangen fra student til arbeidstaker Christina synes det er viktig at ANSA jobber for å finne løsninger som gjør at “etter”-segmentet oppleves mest mulig sømløs, både når det gjelder nedbetaling av studielån og anerkjennelse av utenlandsk kompetanse hos norske arbeidsgivere.
Basert på Christinas sterke engasjement, erfaring og lederegenskaper, vil hun være et utmerket tilskudd til hovedstyret i ANSA. Christinas fokus på medlemmenes behov, samarbeid og kommunikasjon vil bidra til å styrke organisasjonen og dens evne til å støtte norske studenter i utlandet. Valgkomiteen anbefaler derfor Christina på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Even Grøterud til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Even er 23 år gammel og studerer for tiden sitt tredje år på medisinstudiet i Roma. Han har tidligere tatt årsstudium i spansk i Barcelona. Even har bred erfaring fra ANSA og har vært tillitsvalgt i både Italia og Spania. Nå ønsker han å ta steget videre i organisasjonen – både for å lære mer om organisasjonsdrift og ledelse, men også med et sterkt ønske om å representere medisinstudentene og utvekslingsstudentene i ANSA i hovedstyret.
Hans erfaring som landsleder i Italia, hvor han ledet et styre med kun to medlemmer, viser at han er løsningsorientert, og i stand til å håndtere utfordringer med begrensede ressurser. Even har også erfaring fra utveksling i USA og studieopphold i Irland, noe som gir ham en grundig forståelse for de ulike utfordringene utenlandsstudenter møter.
Even vil bidra til å øke hovedstyrets synlighet i organisasjonen, både for medlemmene og lokalforeningene. Han mener at man må forbedre kommunikasjonen og samarbeidet mellom hovedstyret og lokalforeningene for å komme dit. Hans innsikt i behovet for økt synlighet på sosiale medier og bedre informasjon om medlemsgoder viser at han har en klar forståelse av hva som kan styrke ANSA ytterligere.
Økonomi er en viktig faktor for Even, spesielt med tanke på den dårlige kronekursen og hvordan dette påvirker norske studenters mulighet til å studere i utlandet. Han ønsker også å øke bevisstheten om studiemuligheter i land som hans eget nåværende studieland Italia, hvor informasjon om utdanningsmuligheter kan være mangelfull.
Even har en realistisk forståelse av prioriteringer innen organisasjonen og er klar over ANSAs brede ansvar. Han er opptatt av å fremme ANSA gjennom økt synlighet, promotering av Goodwill og støtte med informasjon og råd til medlemmene.
Valgkomiteen er sikre på at Even vil tilføre verdifull erfaring og perspektiver til hovedstyret. Valgkomiteen anbefaler derfor Even på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Mathilde Sjøhelle Eiksund til vervet som toårig medlem i hovedstyret i ANSA for perioden 2024-2026. Mathilde utmerker seg som en engasjert og handlekraftig person, som vil være et solid bidrag i hovedstyrets arbeid.
Mathilde er 26 år gammel og har en master i Migration Studies fra Universitat Pompeu Fabra i Barcelona og en bachelor i statsvitenskap fra NTNU. Hun har også vært på utveksling i ved Berkeley i USA og i Frankrike på videregående. Mathilde jobber for tiden i UDI, men er fortsatt aktiv i studentorganisasjonsmiljøet i Norge.
Mathilde har bred erfaring innen organisasjonsarbeid, spesielt med styrearbeid, og strategi- og organisasjonsutvikling. Hun har blant annet sittet i styret til NTNU, med ansvar for ansettelser, budsjettarbeid og strategiarbeid. I tillegg har Mathilde politisk erfaring fra blant annet Norsk Studentorganisasjon – NSO, noe som vil være et svært godt bidrag inn i ANSAs hovedstyre.
Hun er godt kjent med ANSAs politikk og strategi, og er godt oppdatert på aktuelle problemstillinger for norske utenlandsstudenter og ANSAs medlemmer. Mathilde brenner for studentutveksling for fredsarbeid, noe hun ser på som avgjørende i dagens globale kontekst. Hun mener at utveksling og utenlandsstudier er en viktig bro- og relasjonsbygger på tvers av landegrenser — noe hun mener kan bidra til å styrke ANSAs relevans og understreke betydningen ANSAs medlemmer har for Norge og verden.
Mathilde er en person med gode samarbeidsevner og opptatt av fellesskap, men er ikke redd for å si ifra når ting ikke fungerer. Hun prioriterer inkluderende kommunikasjon, noe som er viktig i en organisasjon som ANSA med stor geografisk spredning. Mathilde er også opptatt av utfordringer på individnivå, som ensomhet blant utenlandsstudenter, og løfter behovet for lokale arrangementer for å sikre kontinuitet i organisasjonen. Hennes helhetlige tilnærming, kombinert med et sterkt fokus på kommunikasjon og samarbeid, gjør henne til en meget god kandidat og en ressurs for hovedstyret i ANSA.
Valgkomiteen anbefaler derfor Mathilde på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Amund Soland til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Amund er 25 år gammel og jobber for tiden i Norsk Hydro. Han har tidligere studert på NTNU med utveksling til Sør-Korea og utveksling til Frankrike på videregående. Amund har også erfaring fra ANSAs ordførerkollegium.
Amund har bred organisasjonserfaring og -kompetanse fra ulike frivillige og profesjonelle roller, som i TEKNA og Hydro Young Professionals. Han har blant annet erfaring med å bygge opp suksessfulle sosiale og faglige miljøer fra bunnen av. Dette er egenskaper og erfaringer valgkomiteen mener vil være viktige bidrag inn i hovedstyret. Hans tidligere erfaringer som ordstyrer for ANSAs hovedstyre og som styremedlem i Nabla ved NTNU har gitt ham en solid forståelse for studentorganisasjoner generelt og ANSA spesielt.
Amund er opptatt av å øke andelen utvekslingsstudenter, og særlig studenter fra de mindre universitetene og høyskolene. Han har mange tanker om ANSAs vekst i de mindre byene i Norge, og som mål at ANSA skal samarbeide med flere mindre studiesteder. Amund demonstrerer evnen til å sette seg raskt inn i nye problemstillinger og forståelse for samarbeid og strategi på tvers av fag og sektorer.
Amund har i valgprosessen bidratt til godt samarbeid og konstruktive diskusjoner. Han viser gode rolleforståelse, god prioritering av tid, og har svært gode skussmål. Valgkomiteen anbefaler derfor Amund på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Isidora Yli til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Isidora er 26 år gammel, har studert i både Italia og Oslo, og jobber for tiden i Kulturakademiet i Oslo. Valgkomiteen innstiller Isidora på en plass i hovedstyret på grunn av hennes engasjement for og innsikt i utdanningssektoren og studentmobilitet. Hun har erfaring med å tilrettelegge for norske studenter i utlandet, og samarbeider med ANSA i sin nåværende stilling. Isidora har tidligere vært lokallags- og landsleder i ANSA og viser god forståelse for hovedstyrets arbeid og mulighet for å påvirke organisasjonen administrativt og politisk. Som landsleder fikk hun god innsikt i økonomi- og budsjettarbeid. Hun har også erfaring fra andre organisasjoner som Amnesty og Røde Kors.
Isidora er vant til å samarbeide digitalt, og har gode refleksjoner om utfordringer som kan oppstå i et styre. Hun er opptatt av ANSAs fellesskap, og motiveres av å kunne lære av andre på tvers av organisasjonen.
I valgprosessen har hun hatt med seg verdifulle perspektiver og stort engasjement for ANSAs politikk og mål. Hun har god politisk forståelse, er spesielt opptatt av å ivareta studenters rettigheter og å tilrettelegge for språkopplæring. I tillegg har hun demonstrert gode samarbeids- og kommunikasjonsevner.
Valgkomiteen mener at Isidoras organisasjons- og arbeidserfaring, politiske forståelse og erfaring med ANSA vil være et godt tilskudd i ANSAs hovedstyre. Valgkomiteen anbefaler derfor Isidora på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Nora Høydahl til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Nora er 22 år gammel og fullfører for tiden sitt fjerde og siste år av en bachelorgrad i International Law and Globalisation ved University of Birmingham i England. De to siste årene har Nora vært tillitsvalgt i ANSA som TRIA-kontakt for utenlandsstudentene i UK og Irland. I denne rollen har Nora opparbeidet seg verdifull erfaring innen forebyggende arbeid relatert til psykisk helse og beredskap, og har bidratt til å gjøre ANSA til en trygg organisasjon. Hun har vist en god evne til å lytte til studentenes behov og finne konstruktive løsninger.
Nora har gjennom valgprosessen vist seg som en svært dedikert kandidat som har god oversikt over og gode refleksjoner rundt ANSAs organisasjonsstruktur og beslutningsprosesser. Hun har også inngående kunnskap om ANSAs politikk og strategi, og er godt informert om aktuelle utfordringer som norske studenter i utlandet og ANSAs medlemmer står overfor. Nora er særlig opptatt av å forbedre det psykiske helsetilbudet for utenlandsstudenter og fortsette arbeidet for økt studiestøtte for å tilgjengeliggjøre utenlandsstudier for alle. Dette er problemstillinger som hun ønsker å kunne arbeide med i hovedstyret.
Nora er en person med gode samarbeidsevner som trives med å jobbe i team, men som ikke er redd for å si ifra når ting ikke fungerer. Disse egenskapene vil være svært verdifulle å ha med i ANSAs hovedstyre. Noras engasjement for ANSA, kombinert med hennes verdifulle erfaring og evne til å ta fatt på komplekse problemstillinger, gjør Nora til en utmerket kandidat for hovedstyret. Valgkomiteen anbefaler derfor Nora på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Brage Økland til vervet som vara til hovedstyret i ANSA for perioden 2024-2025.
Brage er 21 år gammel og studerer for tiden International Business Administration ved Erasmus University Rotterdam i Nederland. Brage er en handlekraftig person og en dyktig tillitsvalgt som har gått gradene lokalt og regionalt i ANSA, og opparbeidet seg god forståelse for organisasjonen. Han har vært aktiv i idrettsutvalget og trives med å tolke vedtekter og å følge opp lokallag. Brage stiller opp der det trengs og ønsker å være disponibel til å steppe inn ved behov i Hovedstyret.
Brage er opptatt av norsk utdanningspolitikk, og ønsker å bruke sin erfaring fra politiske organisasjoner til å utgjøre en forskjell i ANSA. Han mener at økonomi er en av de største utfordringene for nåværende utenlandsstudenter, og en viktig faktor som bidrar til å gjøre utenlandsstudier utilgjengelig for mange. Brages fanesak er å sikre at alle skal ha tilgang til utdanning, uavhengig av bakgrunn.
Brages gode evner til å sette seg inn i ulike situasjoner, forstå ulike problemstillinger og til å stille opp når det trengs har overbevist valgkomiteen om at han er rett person til rette plass. Dersom Brage trenger å tre inn i hovedstyret som vara, er vi sikre på at han vil gjøre en plettfri jobb. Valgkomiteen anbefaler derfor Brage på det sterkeste til vervet som vara til hovedstyret i ANSA den kommende perioden.
Innstilte kandidater til kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer som er valgt for to år av gangen. Komiteen har ansvar for at generalforsamlingens deltakere følger vedtektene og ikke kommer med altfor spenstige påfunn. Komiteen deltar på hovedstyremøtene for å kontrollere at vedtektene følges også der.
I år skal det velges to medlemmer.
Anna Handal Hellesnes
Toårig verv
Valgkomiteen innstiller på Anna Handal Hellesnes til vervet som toårig medlem i kontrollkomiteen i ANSA for perioden 2024-2026.
Anna er 25 år og har de to siste årene vært president i ANSA. Før det hadde Anna flere verv i ANSA UK. Til høsten skal Anna begynne på en master i holocaust- og folkemordstudier ved universitetet i Uppsala.
Anna ønsker å fortsette å bidra til organisasjonen der hun mener hun kan gjøre mest nytte. Hun har omfattende erfaring med, og trives godt med arbeid knyttet til vedtekter. Hennes interesse for vedtektsarbeid og tolking av disse i et organisasjonsperspektiv startet i Elevorganisasjonen, hvor hun også var medlem av den nasjonale kontrollkomiteen. Nå ønsker hun å videreføre dette engasjementet i ANSA. Anna er dedikert til å være tilgjengelig og til å stille opp når det trengs.
Anna har imponerende innsikt i ANSAs struktur, funksjon og rolle – både overfor sine medlemmer og i samfunnet for øvrig. Hun har en klar forståelse av rollen og ansvaret til kontrollkomiteen som et rådgivende organ, og hun er balansert og bevisst i sin tilnærming. Anna beskriver kontrollkomiteen som et pragmatisk organ som sikrer effektivitet. Hun ønsker å sikre at komiteen er både tilgjengelig og objektiv, og at den kan bistå der det er behov for dens vurderinger.
Anna ser potensial for forbedring i kontrollkomiteens arbeid og tilgjengelighet for flere i organisasjonen. Hun er opptatt av at kontrollkomiteen ikke skal oppleves som “skummel”. For Anna er åpen dialog og veiledning essensielt i komiteens bidrag, både overfor hovedstyret, tillitsvalgte, medlemmer og sekretariatet. Hun ønsker å fremme en kultur hvor komiteens arbeid er transparent og tilgjengelig for alle medlemmer.
Med sin kompetanse, engasjement og klare forståelse for kontrollkomiteens rolle, vil Anna være en verdifull ressurs for ANSA.
Valgkomiteen er sikre på at Anna vil være et svært verdifullt medlem av kontrollkomiteen som vil komme hele organisasjonen til nytte, og vi anbefaler derfor Anna på det sterkeste til vervet som kontrollkomitemedlem i ANSA.
Ingrid Laurén-Kristiansen
Toårig verv
Valgkomiteen innstiller på Ingrid Laurén-Kristiansen til vervet som toårig medlem i kontrollkomiteen i ANSA for perioden 2024-2026.
Ingrid er 20 år gammel og skal begynne på master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo til høsten. Hun har nettopp fullført et årsstudium ved universitetet i Caen i Frankrike, i tillegg til å ha vært på utveksling på videregående.
Ingrid har tidligere sittet i styret i ANSA Normandie og fått god innsikt i lokal organisasjonsstruktur og -prosesser. Hun ønsker nå å ta steget videre og lære mer om ANSA sentralt og å bidra med sitt perspektiv og sine evner i kontrollkomiteens arbeid. Ingrid har erfaring fra blant annet Elevorganisasjonen i Oslo og driftsstyret på skolen og har dermed erfaring med styrearbeid og organisasjonsstrukturer fra før av.
Ingrid ønsker å bidra i ANSA med det hun liker best – tolkning av regelverk og arbeid med å etterfølge vedtektene. Ingrid har et godt hode for nettopp dette og stor interesse for å lære om de ulike funksjonene ANSAs styringsdokumenter har. Valgkomiteen er overbevist om at Ingrids engasjement vil gjøre henne til en ressurs i kontrollkomiteen de neste par årene og at hun, som ung og relativt ny i organisasjonen, vil kunne komme inn i ANSA sentralt med et friskt blikk på problemstillingene kontrollkomiteen møter.
Gjennom valgprosessen har Ingrid vist oss at hun er lærevillig og tilpasningsdyktig, samt at hun har et genuint engasjement for arbeidet kontrollkomiteen gjør og finurlighetene ved vedtekter og regelverk.
Valgkomiteen er overbevist om at Ingrid vil kunne være en solid ressurs for organisasjonen i årene som kommer, og vi anbefaler derfor Ingrid på det sterkeste til vervet som kontrollkomitemedlem i ANSA.
Innstilte kandidater til valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som er valgt av foregående generalforsamling. Hovedstyret behandler søknadene fra medlemmer og andre som ønsker å stille til valg. Etter en grundig prosess med intervjuer lander hovedstyret på en innstilling til hvert verv.
Snart er det tid for å velge nye sentrale tillitsvalgte i ANSA. Bli bedre kjent med alle kandidatene som stiller til valg på generalforsamlingen 2024!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Det nærmer seg sommer, og det betyr at de fleste tillitsvalgte med sentrale verv går mot slutten av sin periode.
På generalforsamlingen skal delegatene velge nye sentrale tillitsvalgte. Klikk deg inn på personene nedenfor for å lese mer om kandidatene som stiller til valg i 2024!
Presidentkandidater
Presidenten er både frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Hen har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad.
Hvert år velger generalforsamlingen en president. Det er mulig for en tidligere president å stille til gjenvalg.
Hovedstyret er ANSAs øverste organ og leder organisasjonen ut fra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. Hver generalforsamling velger et nytt hovedstyre.
Hovedstyret består av presidenten, fire nåværende utenlandsstudenter, fire åpne plasser, én vara og én ansatterepresentant fra sekretariatet. Alle medlemmene unntatt president og ansatterepresentant er kontakt- og talsperson for hvert sitt geografiske område.
Kandidater til hovedstyret som stilte etter fristen til valgkomitéen
Ellen Kittilsen
Solveig Hansine Torgersen
Kandidater til kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer som er valgt for to år av gangen. Komiteen har ansvar for at generalforsamlingens deltakere følger vedtektene og ikke kommer med altfor spenstige påfunn. Komiteen deltar på hovedstyremøtene for å kontrollere at vedtektene følges også der.
I år skal det velges to medlemmer.
Anna Handal Hellesnes
Ingrid Laurén-Kristiansen
Astrid Pantin-Skjold
Kandidater til valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som er valgt av foregående generalforsamling. Hovedstyret behandler søknadene fra medlemmer og andre som ønsker å stille til valg. Etter en grundig prosess med intervjuer lander hovedstyret på en innstilling til hvert verv.
Årets fagjury har valgt to vinnere av Juvenarte 2024: Henrik Nordahl vinner førsteprisen og Anna Rogneby andreprisen. Se kunstverkene og les om hvorfor disse ble juryens favoritter!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Det var rekordhøy deltagelse i ANSA Juvenarte 2024. Vi fikk inn 26 bidrag fra nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet.
Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Henrik Nordahl og andreprisen går til Anna Rogneby. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 20 000 og kr 10 000!
Henrik Nordahl har en master i Fine Arts fra Parsons School of Design i New York. Han deltar med et skulpturprosjekt med papir som hovedmateriale.
Et tilfeldig funn
– Prosjektet jeg søker med har sitt utspring fra undersøkelser jeg jobbet med under masteren min i New York og tar utgangspunkt i en eske med papirruller jeg fant i en container, forklarer Nordahl i beskrivelsen av verket.
– Papirrullene brukes konvensjonelt i konstruksjon som skjøt for gipsvegger. Deres utseende er i utgangspunktet intetsigende – helt vanlige ruller med hvitt papir som enkeltvis ikke ville tiltrukket min oppmerksomhet, men slik jeg fant dem samlet i flertall inviterte de til forestillinger om sammenstilling og konstruksjon.
– Jeg eksperimenterte meg frem til en metode for å gi form til rullene ved å trekke ut midten som et teleskop. Jeg ble fascinert av hvordan dette fullstendig endret rullens utseende og lignet mer noe man ville funnet i naturen: et horn, en konkylie, et frø eller en spire av et slag. Formen var gjenkjennbar, men likevel tvetydig.
Samarbeid med materialet
– Teknikkene og behandlingsmetodene jeg har brukt til å utforme skulpturene er et resultat av hva jeg anser som et samarbeid med materialet. I håndteringen av papirrullene prøver jeg å ‘lytte’ til materialet og dens responsivitet til ulike forhold jeg utsetter det for.
– I starten eksperimenterte jeg med måter å farge papiret på med ulike fargepigmenter, men dette føltes påtvunget og “unaturlig”. Hvordan kunne jeg endre utseende på papiret basert på dens iboende egenskaper?
Nordahl brukte en vinkelsliper til å kutte i rullene mens de var sammenrullet for å se hva som ville skje når han trakk dem ut.
– Dette gav dem et helt nytt utseende, som et slangeskinn. Jeg lot samtidig merke til at der jeg hadde kuttet hadde papiret blitt svidd. Dette ledet meg til å bruke en gassbrenner til å ‘farge’ rullene. Jeg fortsatte å utvikle disse teknikkene til et formspråk som henter inspirasjon fra strukturer man finner i naturen: konseptet av å repetere én form i ulike konstellasjoner med avvik som generer en organisk arkitektur, på lik linje med de mest fundamentale byggesteinene i universet: atomer.
Natur mot sivilisasjon
Nordahl forklarer at skulpturene er et forsøk på å viske ut grensene mellom forhistoriske systemer og moderne form:
– Et visuelt tidsregister som samtidig er fortid, nåtid og fremtid, og tilbyr et skeivt blikk på vårt forhold til naturen. Min fascinasjon for materialer har ledet meg til å utforske konsepter rundt «livlighet» i materialer. Jeg undersøker de tingene som blir forkastet som resultat av vårt materielle forbruk, og stiller spørsmål ved om deres historier og “minner” er innebygd i selve deres materialitet. Jeg gjenbruker og rekontekstualiserer materialene med en tilnærming til filosofiske spørsmål om menneskets tilstand og vårt forhold til naturen. Hvilke historiske narrativer har spilt en rolle for å sette naturen/»det ville» opp mot sivilisasjon/»det sofistikerte»?
(Foto: Henrik Nordahl)
(Foto: Henrik Nordahl)
(Foto: Henrik Nordahl)
Dette sier juryen om Henriks bidrag
– Henrik Nordahl har imponert juryen med sine taktile skulpturer. Både utførelsen, presentasjonen og refleksjonene er gode, og viser både modenhet og profesjonalitet. Henrik legger vekt på den kreative prosessen bak det ferdige verket, og viser at et uedelt og skjørt materiale som papir kan transformeres til en elegant kunstgjenstand. Henriks skulpturer spiller på assosiasjoner til den organiske verdenen, og leker med kontraster mellom det tøyelige på den ene siden, og det motstandsdyktige på den andre.
Anna Rogneby
Vinner av andreprisen på kr 10 000
Anna Rogneby er en 22 år gammel fotograf fra Toten. Hun bor for tiden i Nederland hvor hun studerer fotografi ved Royal Academy of Art i Haag. Tidligere har hun studert kunstfotografi ved Norsk Fotofagskole, samt deltatt på mentorprogrammet «Unge Fotografer» ved Henie Onstad Kunstsenter. Hun deltar med fotografisamlingen The Corner of a Circle, en samling av (til nå) 40 fotografier.
Kunsten i det hverdagslige
– Gjennom mine fotografier ønsker jeg å gi oversette og såkalte uviktige elementer vi omgir oss med i hverdagen ekstra oppmerksomhet, forklarer Rogneby i sin beskrivelse.
– Jeg arbeider mye med observasjon, både av de fysiske omgivelsene jeg befinner meg i, men også av mennesker og deres væremåter, bevegelser og ikke-verbal kommunikasjon. Jeg ønsker at bildene mine skal være noe man kan hvile blikket på, men hvor man likevel kjenner litt motstand. Gjennom å koble det jeg observerer med mine egne erfaringer og følelsesliv svermer prosjektene mine rundt tematikker som relaterer til mentale stadier kombinert med samfunnsstruktur.
The Corner of a Circle
By looking at everyday objects, on the border within and beyond their expected appearance or context, I examine the boundaries between familiarity and displacement. We are always trying to understand our surroundings, searching for a way to make sense, and to find our place. Shaped by humans who are trying to sort things out are all these elements left behind. It is as if they, too, are searching to find their place, looking for a corner in a circle.
The project is rooted in the fundamental elements of photography: stopping time, depicting something for you to observe it more closely. To not only recognize but to see, to perceive these slightly out of place elements.
By using the camera as a tool for seeing, it serves as both a means to connect with the surroundings but also a device that distances, alienates, and transforms the world into a flat representation, once again taking it out of place. On the other hand, to represent something is a way we human order things to make sense of the world. It becomes a way of giving care, and is one way to give it a place.
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Dette sier juryen om Annas bidrag
– Anna overbeviser med sitt presise kunstneriske blikk. Hun har et øye for detaljer, ser poesien i det enkle, og bruker uperfekte og tilsynelatende banale hverdagslige gjenstander til å skape vakre komposisjoner.
ANSA Juvenarte 2024 fikk inn rekordmange bidrag fra norske kunst- og designstudenter i utlandet. Bli kjent med årets deltakere og utforsk bidragene før vinnerne kåres!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
ANSA Juvenarte er en årlig, digital kulturmønstring og kunstpris for nåværende eller tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Den 23. februar kårer en fagjury bestående av etablerte norske kunstnere vinnere av en første- og andrepris. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner!
Gjennom Juvenarte får nye, norske kunstnere og designere et sosialt og profesjonelt fellesskap og en digital utstillingsplattform for et norsk publikum. Vårt mål er at deltakelse i Juvenarte skal gi en skikkelig kickstart på kunstnerkarrieren!
Juvenarte 2024 fikk inn hele 26 bidrag, noe som er ny rekord! Vi venter spent på juryens avgjørelse, men i mellomtiden kan du bli bedre kjent med årets deltakere og lese om alle de flotte bidragene. Klikk på et portrett for å lese om deltakeren hos ANSA Juvenarte!
Deltakere i ANSA Juvenarte 2024
Sigrid Sand Angelsen
Utøvende samtidsmusikk
Anne Marte Aure
Arkitektur
Hermod Ringset Bentsen
Komposisjon
Kasparas Brazovskis
Billedkunst
Ingrid Falk-Pedersen
Installasjon
Adele Finsrud
Motedesign
Agnes Enger Guttormsgaard
Tegneserie
Ollie Hermansson
Performance
Pia Høie Holgersen
Grafisk design
Katinka Adelen Holt
Kortfilm/animasjon
Cora Hovet
Dokumentar
Anisha Khan
Grafisk design
Karsten Krogh-Hansen
Billedkunst
Erlend Peder Kvam
Tegneserie
Ingeborg Kolstad
Koreografi
Karsten Larsen
Installasjon
Madelen Isa Lindgren
Skulptur
Magnus Austad Løkken
Komposisjon
Henrik Nordahl
Skulptur
Anna Rogneby
Fotografi
Hannah Røsholt Siger
Komposisjon
Ingvill Statle Skjørten
Utøvende samtidsmusikk
Solveig Skogdahl
Utøvende klassisk musikk
Petter Skurdal
Koreografi og utøvende dans
Maria Riise Vinje
Fotografi
Synniva Wyller
Billedkunst
Vil du lese mer om Juvenarte?
Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!
ANSA karrierekafé er et populært, lavterskel og uformelt arrangement. Møt spennende arbeidsgivere og aktører, snakk med andre medlemmer og utforsk mulighetene! Her får du tips til hvordan du får mest mulig ut av arrangementet.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
1. Ha det gøy!
Karrierekafeen er bygget opp rundt at vi skal ha det hyggelig sammen. Vårt mål er å gi deg lav terskel for å prate med arbeidsgiverne, andre medlemmer og oss i ANSA sentralt.
Slapp av og ha det gøy, så får du mer ut av programmet. Ta deg litt varm drikke, det kan hjelpe litt på selvtilliten!
2. Bli med på hele karrierekafeen
Det sier seg kanskje selv, men noe av det beste du kan gjøre for å få mest mulig ut av karrierekafeen, er å være med på hele arrangementet.
CV- og søknadsveiledning
Vi tilbyr CV- og søknadsveiledning på karrierekafeen. Dette er helt valgfritt, og du melder deg på dette ved ankomst. Det er lurt å være tidlig ute på grunn av et begrenset antall plasser!
Husk å ta med deg CV og eventuelle søknadsbrev og stillingsutlysninger, slik at vi kan gi deg relevant veiledning.
3. Forbered spørsmål til aktørene
Det mange spennende aktører til karrierekafeen. Det kan være lurt å forberede spørsmål til alle disse, også til dem som ved første øyekast ikke virker så relevante for din utdanning eller interessefelt.
Hver bedrift har ansatte fra mange forskjellige fagfelt i mange ulike roller, så det det er fint å få kartlagt mulighetene selv om din karrierevei ser litt annerledes ut så langt.
4. Skriv notater
Hvis du hører noe du synes er interessant eller som du ikke skjønner, er det greit å skrive det ned. Du får mange inntrykk på et arrangement som karrierekafeen, og det er fort gjort å gå i surr med hvem som har sagt hva, eller glemme hva du skulle spørre om.
5. Snakk med mange
Ikke vær redd for å by på deg selv og snakke med dem du møter. Henvend deg til både arbeidsgiverne og andre medlemmer. ANSA sentralt vil også være der, og vi synes alltid det er gøy å slå av en prat om studier, utlandet og veien din videre!
Lurer du på hvordan du skal starte en samtale?
Det beste du kan gjøre er å stille spørsmål og virkelig lytte. Du vet aldri hvem som har gjort hva eller hvem som kjenner hvem. Gå inn i samtalen med en holdning om at alle er interessante, du må bare finne ut hvordan.
Hvem er de og hva har de studert? Hvor i utlandet har de vært? Hvordan har de kommet seg dit de er nå, og hvor ønsker de seg videre? Hva gjør de på fritiden?
Husk – du er blant ANSA-entusiaster, så du har i hvert fall det til felles med alle!
På ANSA karrieredag møter du spennende arbeidsgivere og får lære mer om dine muligheter i det norske arbeidslivet. Bli med og få nyttig påfyll om arbeidsmarkedet og teknikker som hjelper deg som jobbsøker!
Som ANSA-medlem får du rabatt på språkkurs fra Gymglish. Vil du lære deg studielandets språk, friske opp språkkunnskapene dine eller lære deg et nytt språk for moro skyld? Da bør du prøve Gymglish-metoden!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Utforsk språk med ANSA og Gymglish
Å lære et språk er en fantastisk måte å utforske og fordype seg i en helt ny verden av kulturer og opplevelser på. Når du begir deg ut på nye eventyr som student i utlandet, blir fremmedspråk en stor del av hverdagen din. Vil du lære deg studielandets språk, friske opp språkkunnskapene dine eller lære deg et nytt språk bare for moro skyld? Sjekk ut Gymglish!
Eksklusivt tilbud til ANSA-medlemmer
ANSA og Gymglish samarbeider om et eksklusivt medlemstilbud på Gymglish’ nettbaserte språkkurs.
Du får én måned med gratis leksjoner og deretter 20 % rabatt hver måned. Tilbudet gjelder alle ANSA-medlemmer, både studenter og alumni!
Gymglish er en morsom og interaktiv måte å lære språk på. Språkkurset tilbyr korte og personlige leksjoner som er skreddersydd for deg i en travel hverdag og som kan tilpasses mange ulike situasjoner.
Kurset er ikke som den tradisjonelle språkundervisningen du hadde på skolen. I stedet for pugging og terping på grammatikk følger du en personlig læringsserie der du ser og lytter, bruker det du har sett og hørt aktivt, og ser resultater med én gang. Hver leksjon tar bare 10-15 minutter!
Velg mellom fem ulike språkkurs
Hvorfor funker Gymglish?
Takket være en original historie, finurlige karakterer og autentiske kulturelle referanser, øker Gymglish motivasjonen din og hjelper deg så du ikke stopper opp i språkopplæringen.
Du får én leksjon hver dag, enten i innboksen din eller i Gymglish-appen, slik at du kan ta med deg kurset uansett hvor du reiser. Appen er tilgjengelig for Android og iOS.
Leksjonene er enkle å følge, og med humor bakt inn i hver leksjon er det gøy å lære. Hvis du noen gang har vurdert å lære et nytt språk eller ønsker å fortsette på reisen mot å snakke flytende, har du sjansen nå! Med Gymglish og ANSA har det aldri vært et bedre tidspunkt å begynne på.
Slik benytter du deg av medlemstilbudet
Alt du trenger å gjøre for å komme i gang med Gymglish, er å melde deg på språkkurset. Klikk på knappen og skriv inn e-postadressen din, så er det gjort!
Som ANSA-medlem får du én måned med gratis leksjoner og deretter 20 % rabatt hver måned. Den gode nyheten er at du ikke forplikter deg til å kjøpe hele kurset. Du abonnerer så lenge du ønsker, og den eksklusive ANSA-rabatten blir automatisk lagt til i bestillingen!
Tekst: Gymglish og ANSA
Er du ikke medlem i ANSA ennå?
Det er lurt å bli medlem i ANSA når du skal eller har studert i utlandet! Da kan du benytte deg av en rekke fordeler som gir deg en trygg og morsom studietid og en bedre overgang til arbeidslivet.
De unge kunstnerne Tobi Pfeil, Anna Berg og Idunn Feyling har alle studert kunstfag i utlandet og vunnet ANSA Juvenarte. Hvordan har det formet dem som kunstnere?
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
ANSA Juvenarte er en årlig, digital kulturmønstring og kunstpris. Mønstringen er for nåværende eller tidligere norske kunstfagstudenter i utlandet. Juvenartes ambisjon er å skape et sosialt og profesjonelt fellesskap for norske utenlandsstudenter innen utøvende kunstfag.
En jury bestående av etablerte norske kunstnere plukker ut vinnere av en første- og andrepris. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner.
Vil du bli Juvenartes neste vinner?
Påmeldingen til ANSA Juvenarte 2025 er åpen frem til 24. november 2024!
Komponistene Tobi Pfeil og Anna Berg og produktdesigner Idunn Feyling er ANSA Juvenartes kunstprisvinnere og stipendiater for 2022 og 2023.
Unike sammensetninger av valg og tilfeldigheter førte de tre ANSA-stipendiatene på helt ulike veier. Tobi vant førsteprisen i 2022 og studerte ved tre ulike studiesteder i Danmark, Sveits og Tyskland.
Idunn, som vant førsteprisen i 2023, tok en bachelorgrad i Nederland etter et forberedelseskurs i produktdesign i London. Anna, som vant andreprisen i 2023, tok et utvekslingsår i Paris under mastergraden ved Musikkhøgskolen i Oslo.
Hvordan har utenlandsstudiene formet dem som kunstnere, og hva har deltagelsen i ANSA Juvenarte hatt å si for veien videre?
Nye impulser utenfor Norge
Tobi forteller at valget om å studere ved Rytmisk musikkonservatorium i København var ganske tilfeldig. Det skulle vise seg å lede dem ut på en kunstnerisk sti som de ikke hadde funnet i Norge.
— Når man spiller gitar, som meg, søker man gjerne på flere forskjellige studiesteder på grunn av tøff konkurranse om å komme inn. Jeg søkte meg inn på jazz i både Trondheim, Oslo, Bergen og København. Da jeg fikk vite at jeg hadde kommet inn ved to av stedene, Bergen og København, tenkte jeg at jeg var klar for litt eventyr. Det var egentlig ikke en så vanskelig avgjørelse å ta.
I København tilbragte Tobi så godt som alle våketimer på skolen.
— Det var veldig gode fasiliteter på skolen i København. Undervisningen var egentlig ikke det viktigste. Det morsomste og mest lærerike var å henge der og spille hele dagen, sier de.
Komponist Tobi Pfeil vant ANSA Juvenartes førstepris i 2022. (Foto: Claudia Cox)
Den unike stilen
Det var oppdagelsen av den unike stilen til den danske komponisten og professoren Simon Steen Andersen som peilet dem inn mot komponistyrket og mot komposisjonsstudier i Sveits.
— Da jeg så en oppsetning av musikkteaterstykket «Buenos Aires» i København, gikk det et lys opp for meg. Jeg visste ikke at man kunne komponere på den måten. Det var et veldig kreativt arbeid med vokalister som gjorde masse rare ting med stemmene sine og med maskiner. Det var et teaterstykke som hadde samtidsmusikken som utgangspunkt og som grovmateriale.
Etter ett år i Sveits hadde møtet med Simons kreative univers gitt Tobi lyst til å utforske enda mer de mulighetene som ligger i møtet mellom musikkteater og elektronisk musikk. De søkte seg inn på en master i multimediakomposisjon ved Hochschule für Musik und Theater i Hamburg.
— Multimediakomposisjon eksisterer ikke som et begrep i Norge. I utgangspunktet er det snakk om en komposisjon som har sin forankring i den skrevne kunstmusikken. Men i motsetning til vanlige musikkomposisjoner, åpnet multimediakomposisjon for å inkorporere både video, tekst og performance i stykkene. Man tar i bruk verktøykassa til en komponist — for eksempel skriver man partiturer — men man arbeider med flere sanser enn bare det auditive.
Tobi Pfeil arbeider innenfor multimediakomposisjon. Her fra deres operatiske stykke «Afterlife», som settes opp på Black Box teater i april 2024. (Foto: Hochschule für Musik und Theater Hamburg)
Å lære av en mester
I likhet med Tobi forteller Anna om en skjellsettende musikkopplevelse som skulle ha mye å si for veien videre. Etter flere års komposisjonsstudier ved Musikkhøgskolen i Oslo deltok hun på en master class med den italienske komponisten Stefano Gervasoni i regi av skolen.
— Jeg trivdes veldig godt ved komposisjonsstudiet på Musikkhøgskolen. Jeg tenkte aldri på at jeg skulle studere noe annet sted enn der. Men møtet med Gervasoni fikk meg til å endre mening. Det er den beste master class jeg har hatt noensinne, og jeg har hatt mange. Jeg opplevde at læringen og kommunikasjonen var i sentrum. Han stilte ikke spørsmål for å fremheve egen kunnskap. Fokuset var de refleksjonene vi gjorde oss sammen og hvordan de satte noen forutsetninger for læring. I gangen etter timen spurte jeg ham om han tok imot utvekslingsstudenter i Paris. Han sa «ja», og oppfordret meg til å søke.
Komponist Anna Berg tok et utvekslingsår ved prestisjeskolen Conservatoire national de musique et de danse i Paris. (Foto: Christina Raytsiz)
Annas utvekslingsår ved Conservatoire national supérieur de musique et de danse de Paris, som er rangert som et av de beste konservatoriene i verden, var preget av livlige diskusjoner med medstudentene.
— Jeg opplevde at man turte å utfordre hverandre mer enn man gjør i Oslo. I Paris kunne man tørre å være mer konfronterende i stilen. I det konfronterende lå det samtidig et premiss om at man kunne gi hverandre feedback på hva man syntes fungerte bra i hverandres komposisjoner. Det var generelt viktig å ta stilling til det du holdt på med, å formidle det man var enig og uenig i. Det er en veldig mye mer verbal kultur hvor man tok hverandres kunst og forsøk på alvor.
Å hente inspirasjon utenfra
Idunn tok en bachelor i produktdesign ved kunstskolen ArtEZ i Nederland. Der tilbys studieretninger innen en rekke ulike kunstfelt, fra dans, komposisjon og teater til grafisk design og interiørarkitektur. Hun opplevde et allsidig miljø ved skolen, og terskelen var lav for å samarbeide på tvers av studieretninger.
— Vi så godt som bodde på skolen de første to årene. Fagene strakte seg fra filosofi og critical design thinking til innføring i søm og verksted. Vi ble blandet på tvers av studieretninger, og vi ble oppfordret til å hente inspirasjon utenfra, enten det var fra andre kunstfelt, fra naturen eller fra forskning.
Allsidigheten ved ArtEZ finner man igjen i Idunns innfallsvinkel til produktdesign. I verket hun vant ANSA Juvenartes førstepris med, «FIBRE», kobler hun sammen et svært bevisst forhold til materialbruk med etisk tenkning rundt bærekraft.
— Alle våre restmaterialer, som for eksempel menneskehår, kastes som søppel til tross for dets unike egenskaper, som styrke, elastisitet og adsorpsjon (kjemisk absorpsjon, red.anm.).
Med sitt bidrag ville Idunn vise hvordan dette materialet likevel har en estetisk og funksjonell verdi.
Produktdesigner Idunn Feyling vant ANSA Juvenartes førstepremie 2023. (Foto: Dina Dignæs Eikeland)
Med prosjektet «FIBRE» ønsket Idunn Feyling å vise at menneskehår kan ha en estetisk og funksjonell verdi innenfor produktdesign. ANSA Juvenartes jury omtalte arbeidet som både originalt og modig. (Foto: Idunn Feyling)
Juvenartes effekt
Etter endt utenlandsopphold er Idunn og Tobi i dag etablert i Oslo, og Anna arbeider mellom Oslo og Paris. ANSA Juvenarte har betydd mye for de unge kunstnerne.
Idunn trekker frem økt synlighet og samhold med andre kunstnere som viktige faktorer etter en utenlandstilværelse som til tider har vært preget av tvil.
— Man kan ofte føle seg litt alene i det at man velger å reise utenlands for å studere, særlig innenfor kunst. I mitt nærmiljø hjemme i Norge var det flere som dro ut for å studere, men ingen kunststudenter. Det gjorde det litt ekstra skummelt. I tillegg gruet jeg meg alltid litt til å komme tilbake til Norge. Synliggjøringen og tilhørigheten som ANSA Juvenarte har gitt meg har vært utrolig viktig. Vi har fått et samlingspunkt vi kan navigere ut ifra.
Anna understreker at det er sjeldent at man kan konkurrere om en pris når man er uetablert komponist, og at Juvenartes sammenstilling av ulike kunstarter oppfordrer til refleksjon over egen kunstnerisk praksis.
— Det finnes få kunstpriser for unge komponister i Norge. En utmerkelse i form av en pris er en anerkjennelse av arbeidet mitt som gir ekstra motivasjon til å holde på videre. I tillegg er det spennende at ANSA Juvenarte er en pris hvor du kan delta på lik linje med alle andre kunstarter. Det gjør at jeg tenker på kunsten min på en annen måte, fordi jeg vet at den skal stå sammen med alle disse veldig forskjellige uttrykkene. Det tydeliggjør det kommende kunstfeltet vi befinner oss i og navigerer innenfor, samtidig som det tvinger oss til å reflektere over vårt eget bidrag.
Meld deg på ANSA Juvenarte 2025!
Påmeldingen er åpen frem til 24. november 2024.
For å melde deg på må du ha kunst- eller designfag som ditt hovedstudieområde og være medlem av ANSA, eller ha vært medlem i løpet av de siste tre årene.
Forsidefoto: Komponist Anna Berg vant ANSA Juvenartes andrepris med strykekvartetten Abrasjon II (2021). Her med Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj. (Foto: Oslo Quartet Series)
Vil du lese mer om Juvenarte?
Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!
ANSAs karrieredag ACCESS ANSA skal gjøre overgangen fra studier til arbeidsliv litt enklere. Lurer du på hvordan karrieredagen kan hjelpe deg konkret? Her får du åtte grunner til å delta, også om fortsatt er student.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Delta på karrieredag!
ANSA holder karrieredager flere ganger i året, både i Norge og ute i verden. Her får du møte spennende aktører i arbeidslivet, bygge nettverk med medlemmer og bedriftsrepresentanter og lære mer om mulighetene som finnes der ute. Ofte er det også kompetansehevende poster på programmet. Karrieredagene har noe for alle, enten du er student eller er klar for å ta neste steg i karrieren.
Få hjelp med veien videre
Du velger selv hvor mye du vil gjøre ut av karrieredagen. Enten du bare vil sjekke terrenget litt eller har forberedt konkrete spørsmål til bedriftene, kan arrangementet hjelpe deg med overgangen fra studier til jobb.
Du får komme tettere på bedriftene enn ellers, og du får tatt stilling til din egen kompetanse og utdanningsvalget du har tatt. Denne innsikten kan gi deg et fortrinn foran andre jobbkandidater når du skal velge din arbeidsplass.
Merk: Det er mange som arrangerer karrieredager i ANSA, både sekretariatet, lokallagene og lands- og regionsstyrene. Karrieredager kan derfor ha ulikt innhold og oppbygning alt etter hvem som arrangerer, og programmet kan avvike fra det som er beskrevet nedenfor. Husk å sjekke beskrivelsen av det aktuelle arrangementet, slik at du er best mulig forberedt.
Hvorfor delta på karrieredag?
1. Du får øvd på å pitche deg selv
På en karrieredag får du mulighet til å møte representanter for ulike bedrifter og virksomheter som veldig gjerne vil prate med deg. Disse møtene er en anledning til å øve deg på å snakke om dine ferdigheter, egenskaper og kompetanse.
Gjennom å måtte sette ord på disse tingene, blir du mer klar over hva du faktisk kan. Du får også øvd deg på å formulere deg klart. Den selvinnsikten er gull verdt!
2. Du blir kjent med mulige arbeidsgivere
I møte med aktørene på karrieredagen får du bli bedre kjent med mulige arbeidsgivere. Hvem er de, hva jobber de med og hvilke verdier står de for? Hvilken kompetanse og egenskaper hos en ansatt er viktige for dem? Ikke vær redd for å stille spørsmål! Kanskje du finner din drømmearbeidsplass?
3. Du får vise deg frem
På karrieredagen er det ikke bare bedriftene som får vise seg frem. Du får også mulighet til å bli synlig!
Hvis du investerer litt i samtalen og byr på deg selv, kan du gi en mulig arbeidsgiver et godt inntrykk. Du skal ikke se bort fra at representanten husker deg til senere, og det kan en dag komme godt med hvis du trenger å komme i kontakt med en person på innsiden av bedriften.
4. Du blir vant til å være rundt bedriftsrepresentanter
En karrieredag gjør deg litt mer vant til å være rundt bedriftsrepresentanter og rekrutterere, og er en fin forberedelse på overgangen fra studier til arbeidsliv.
Mange synes det er litt rart og blir nervøse. Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal si og hvor man skal gjøre av hendene sine. Dette er helt normalt, og heldigvis blir det gjerne bedre jo oftere du står i slike møter. Derfor er karrieredagen en lur erfaring!
5. Du blir kjent med trender
Ved å prate med aktørene kan du få vite mer om trender i sektoren du ser for deg å kunne jobbe i. Hvis du har jobbet i sektoren før, kan det hende at ting har endret seg den siste tiden. Det kan også hende at det ligger an til et større skifte innen sektoren eller på arbeidsmarkedet generelt. Slike ting er det greit å ta med seg når du skal søke jobb. Bedriftsrepresentantene sitter på masse kunnskap, og nå har du mulighet til å grave litt!
6. Du øker din kompetanse på nettverksbygging og jobbsøking
Karrieredagen er en gyllen mulighet for å bygge nettverk med bedrifter, men ikke glem at du også får møte andre ANSA-medlemmer som er i samme situasjon som deg. Dem kan du lære noe av! Sannsynligheten er stor for at de har jobbsøkertips som kommer deg til gode, eller at de kjenner til muligheter og retninger du ikke vet om. Kanskje de også har familie eller bekjente som jobber med det du drømmer om?
Visste du dette?
Av alle stillinger på markedet er det kun ca. 30-40% som lyses ut gjennom stillingsannonser. De siste 60-70% formidles gjennom nettverk, så det er greit å få seg noen kontakter her og der!
På karrieredagen kan du også få hjelp til å utforme CV og søknad på vårt CV- og søknadsverksted. Vår veileder hjelper deg med å gjøre et godt inntrykk!
7. Du får vite om viktige frister
Kanskje du ønsker å skaffe deg erfaring ved å jobbe som praktikant eller trainee? Søknadsfristene til slike stillinger kommer gjerne tidligere enn mange tror. Når du nærmer deg slutten på semesteret eller graden og forbereder tiden etterpå, kan det være for sent å søke.
På karrieredagen kan du snakke med aktørene om når de vanligvis lyser ut slike stillinger. Ved å starte tankeprosessen tidlig, er det større sjanse for at du får den jobberfaringen du ønsker deg.
8. Du kan få et jobbtilbud
En veldig god grunn til å delta på karrieredag, er at du faktisk kan få et jobbtilbud. Mange bedrifter oppfordrer folk til å følge med på stillinger de lyser ut, men det kan hende at de også har en konkret praktikant-, trainee- eller vanlig stilling som de vil at akkurat du skal fylle, også om du ikke er sisteårsstudent.
Det er mange som er villige til å vente på de rette folkene når de oppdager kompetanse de ønsker på arbeidsplassen sin. Men slapp av, det er ikke et jobbintervju. Ikke vær redd for å prate med dem om studiene dine, interesseområder innen fagfeltet ditt og hvilken kompetanse du har. Dette er en fin anledning til å bli kjent i mer uformelle omgivelser.
Vi håper vi sees på karrieredag!
ANSAs karrieretilbud for medlemmer
ANSA hjelper deg med å få karrieren du ønsker deg! Sjekk ut medlemsfordelene som hjelper deg på din karrierevei, enten du fortsatt studerer i utlandet eller er ferdig.
