Søknadsfristen på vervet har dessverre gått ut, men om du fortsatt har lyst til å bidra med en video eller studenthistorie så kan du sende mail til stine@ansa.no!
Har du interesse for reise og utenlandsstudier? Synes du det er givende å dele erfaringer i sosiale medier, og kanskje du ønsker å nå ut til flere med budskapet ditt? Da bør du ta en titt på vervet som innholdsprodusent!
Søknadsfrist: 22. juni 2026.
Hva gjør en ANSA-innholdsprodusent?
Som ANSA-innholdsprodusent vil du representere ANSA og bidra til å inspirere unge nordmenn til å studere i utlandet. Du vil produsere innhold fra din studiehverdag (og fritid) i utlandet til bruk i ANSAs kanaler. Dette inkluderer:
Dele inspirerende og opplysende innhold om din egen studiehverdag og medlemstilbud i SoMe. Innholdet vil deles i ANSA sine sosiale medier. Kan også postes som samarbeidsposter med din egen SoMe-konto og ANSA.
Bidra med bilder og videoklipp til ANSAs mediebank. Materialet kan brukes på nettsiden og i annen markedsføring for ANSA.
Se gjerne @ansastudent på Instagram eller TikTok for inspirasjon!
Hva ser vi etter i en innholdsprodusent?
Vi ser etter deg som:
Er flink til å lage innhold på sosiale medier som engasjerer målgruppen.
Er oppdatert på trender og synes det er morsomt å lage innhold som engasjerer.
Synes det er gøy å eksperimentere med innholdsproduksjon.
Har sunne verdier og kan være et godt forbilde og representere ANSA på en god måte.
Har interesse for reise og utenlandsstudier som du har lyst til å formidle til kommende utenlandsstudenter.
Hva må jeg forberede?
Som en del av søknaden ønsker vi å se noe innhold du har laget fra før – eller så kan du lage en engasjerende SoMe-video som introduserer deg selv som ANSA-innholdsprodusent!
Ikke tenk for vanskelig her, vi ønsker bare å bli bedre kjent med deg og se hvordan type video du liker å lage! Og forresten, om du blir valgt så ønsker vi en video for å introdusere deg til følgerne uansett – så er ikke dumt å lage den allerede nå!
Se gjerne @ansastudent på Instagram eller TikTok for inspirasjon.
Hva får du som innholdsprodusent?
Mulighet til å profilere deg og vise frem deg og ditt innhold på flere flater. ANSA vil betale for å fremme postene for et bredere publikum.
Sertifikat og referanser som beskriver vervet og din innsats til bruk ut mot arbeidslivet.
Mulighet for støtte fra sekretariat til eventuelt utstyr (for eksempel mikrofon), ANSA-merch, medlemskap og utgifter i forbindelse med opptak.
Tilgang til å bruke og lære seg programmer som CapCut Pro og Canva Pro.
Mulighet til å spre din egen interesse for utenlandsstudier.
Arbeidserfaring ved å jobbe tett med digital markedsfører i ANSA.
Har du allerede et verv i ANSA?
Det gjør ikke noe! Vervet som innholdsprodusent kan helt fint kombineres med andre verv!
Søknadsfristen har gått ut!
Men, vi ønsker alltid å høre fra dere studenter. Så har du en video du vil dele med oss, eller et innlegg du har lyst til å få ut på @ansastudent? Send mail til stine@ansa.no så ser vi hva vi får til 🙌
Spørsmål?
Ta kontakt med vår digitale markedsfører Stine Skei på stine@ansa.no
Del din studenthistorie
Vil du dele din opplevelse av å være utenlandsstudent? Fortell oss din studenthistorie og inspirer andre til å ta steget ut i verden, utfordre seg selv og få minner for livet, akkurat som du har gjort!
Blant 39 deltakere har årets fagjury nå bestemt hvem som vinner Juvenarte 2026: Førsteprisen går til Karsten Krogh-Hansen og andreprisen til Mina Stokke. Se bidragene deres og les om hvorfor disse ble juryens favoritter!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
39 nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet sendte inn sine bidrag til årets Juvenarte høsten 2025.
Fagjuryen, bestående av fem erfarne kunstnere og kritikere, vurderte alle bidragene, og 10 deltakere gikk videre til neste runde.
Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Karsten Krogh-Hansen og andreprisen går til Mina Stokke. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 25 000 og kr 15 000! Vi gratulerer så mye og takker alle som har deltatt i årets mønstring!
Karsten Krogh-Hansen har en master i Fine Arts fra Royal Academy of Fine Arts Antwerp i Antwerpen, Belgia. Han deltar i Juvenarte med utstillingen «Something Spinning» på De Boer gallery i Antwerpen.
I kunsten undersøker Karsten bildenes skiftende rolle i samtidskulturen, formet av media, populærkultur og nostalgi. Han omformer ofte ikonografiske elementer, gjenkjennelige for oss alle, til noe mer intimt. Denne prosessen har blitt en integrert del av hans praksis og former måten han nærmer seg maleriet på.
Utover selve bildet reflekterer arbeidet hans en vedvarende interesse for maleriets historie og materialitet, hvor dualiteten mellom olje på lerret og egenprodusert distempermaling på paneler danner et spenningsfelt mellom bilde og objekt.
Vår tids ustabile blikk
— I utstillingen undersøkes det ustabile forholdet mellom fremstilling, erindring og det absurde i vår samtid. Det veksles mellom større oljemalerier på lerret og mindre distempermalerier, laget med steinstøv, lim og pigmenter på trepaneler, innrammet i trykte tekstiler, forteller Karsten i sin bidragsbeskrivelse.
— Verkene balanserer på grensen mellom klarhet og oppløsning. Figurer og former trer frem og glir bort igjen: bøyde skygger under vage arkitekturer, anonyme gester som aldri helt lander. Ingenting får hvile, som at bildene er i en konstant bevegelse.
— De store oljemaleriene er ofte disige, med figurer som visner ut i lysende bakgrunner. Flere av figurene løfter armene, eller har dem i lommene, slik får utstilling et preg av «uskyldighet». Distempermalerienes flater minner om tresnitt eller fresker og henter næring fra arketypiske motiver. Teknikkene blir behandlet som «gjenstander og bilder», to separate måter å lage på, men i utstillingen oppstår et dialektisk spenn mellom dem.
Sammen i rommet skaper de et spenn som speiler vår tids ustabile blikk: overmett på inntrykk, maskinelle forvrengninger og fragmentariske minner.
— Juryen tildeler førstepris til Karsten Krogh-Hansen for et kunstnerskap som fremstår både tidløst og presserende nødvendig. Gjennom et maleri preget av sterk integritet viser Krogh-Hansen en tydelig kunstnerisk bevissthet, og en konsekvent tro på det maleriske uttrykket, som oppleves særlig relevant i tiden vi lever i.
— Krogh-Hansen er nyutdannet. Likevel fremstår arbeidet som modent, både konseptuelt og teknisk, og presenteres med en høy grad av profesjonalitet. Verkene dirrer i et spenningsfelt mellom det poetiske og det ubehagelige, og evner å berøre betrakteren på flere nivåer.
— Juryen ønsker å fremheve Karsten Krogh-Hansens klare stemme og konsekvente formuttrykk, og ser et stort videre potensial i hans kunstnerskap.
Mina Stokke
Vinner av andreprisen på kr 15 000
Mina Stokke har en bachelor i Fri konst ved HDK-Valand i Gøteborg, og tar en master i Art et espace ved Haute Ecole des Arts du Rhin i Mulhouse, Frankrike.
Å problematisere det problematiske
— Å jobbe med kunst har gjort det mulig for meg å kombinere mitt samfunnsengasjement med min skapertrang. Jeg forsøker å billedliggjøre egne meninger og tanker rundt hverdagselementer som uroer meg. Hovedsakelig jobber jeg med figurativt maleri og skulptur, men jeg forsøker å kombinere de to mer og utforske rom og installasjon.
Hun forteller at for henne er en viktig del av å studere i utlandet det å forsøke å forstå sin egen posisjon og etiske rolle, og å finne ut hvordan hun kan lenke prosjektet til seg selv som norsk, og til norsk kultur.
— Hva er problematisk, og hvordan problematiserer jeg dette gjennom kunsten?
Cruiseindustriens bakside
— Da jeg var 15 år fikk jeg min første jobb. I en alder av 26 hadde jeg hatt 22 ulike jobber – de fleste i servicebransjen. Jeg har jobbet på Oslos vestkant og østkant, jeg har jobbet på fjellhotell i den norske fjellheimen, og jeg har jobbet i små og store byer i Frankrike. Årene med erfaringer som konflikter, trakassering, morgenskift, nattskift og minstelønn har blitt utgangspunkt for flere av mine kunstneriske prosjekter. Men i dette kunstprosjektet var jeg interessert i å se utover. Jeg ønsket å undersøke mer ekstreme tilfeller av ulikheter og klasseskiller mellom arbeider og kunde, og rettet blikket mot cruiseindustrien.
— Ved å registrere skipene i økonomisk marginaliserte land har cruisebransjen gjort utopiske feriereiser billigere og dermed mer tilgjengelig for flere. Arbeidere fra lavinntektsland jobber gjerne hardt på luksusskip når alternativet er å tjene en tiendedel i hjemlandet. Men der passasjerene har havutsikt og lekre suiter, deler cruiseskipsarbeiderne vindusløse lugarer som ligger så langt ned i skipet at noen får varige skader fra konstant bråk og vibrasjoner fra maskinrommet. Tolvtimers arbeidsdager er vanlig og arbeiderne jobber ofte hele sesongen uten fridager. Å arbeide i servicebransjen er ikke bare fysisk anstrengende. Som tidligere servicebransjearbeider kan jeg fortsatt kjenne den kvelende følelsen av å være «usynlig» for kunder.
— I utstillingsrommet laget jeg en malerisk installasjon. Jeg inviterte inn via en rød løper. På veggene hang kahytt-vinduer med ulike vanndybder. Jo lenger du gikk inn i rommet, jo dypere ned i “skipet” kom man. Selv opplever jeg det som vanskelig å forstå higen etter luksus, særlig når det går på bekostning av andre. Virkeligheten glir over i det surrealistiske. I det surrealistiske maleriet formes en sammensetning av drøm og virkelighet, bevissthet og ubevissthet. Med Ocean Dream bruker jeg surrealisme for å forsøke å visualisere min egen oppfatning av cruiseindustrien, der passasjerene og arbeiderne lever adskilt og ulike liv i en lukket boble.
— Juryen tildeler andrepris til Mina Stokke for et gjennomført og originalt prosjekt som kombinerer politisk bevissthet med en tydelig sans for humor. Kunstnerskapet etablerer en aktiv og undersøkende dialog med kunsthistoriske og filmiske referanser, som bearbeides, utfordres og settes i spill i møte med samtidens politiske og sosiale spørsmål. I en norsk kunstnerisk kontekst, der få arbeider innenfor denne sjangeren, fremstår Stokkes prosjekt som særegent og modig.
— Juryen ønsker å fremheve Mina Stokkes evne til å holde flere referanser i spill samtidig, og til å skape verk som balanserer kritisk innhold med et konsekvent og selvstendig formspråk.
Årets jury
Anders Kjellesvik
Billedkunstner
Anders Kjellesvik (f. 1980, Stord) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen, Det Kongelige Danske Kunstakademi i København og Kunstakademiet i Helsingfors. Han arbeider konseptuelt og materialbasert, med et bredt spekter av uttrykk og teknikker – fra skulptur, maleri, grafikk og installasjon – til performance og stedsspesifikke prosjekter.
Anders har vært juryleder for Den Nasjonale Jury/Høstutstillingen, styreleder i Norske Grafikere og er sittende styreleder i Landsforeningen Norske Malere. Ved siden av egen praksis er Kjellesvik del av kunstnerduoen aiPotu, sammen med Andreas Siqueland.
Silje M. Engja Sigurdsen
Kunsthistoriker og -kritiker og grunnlegger av KUNZT.no
Silje M. Engja Sigurdsen er utdannet kunsthistoriker og driver i dag strømmetjenesten Kunzt.no. Hun har tidligere arbeidet i galleri og rammeverksted, laget innhold til en rekke medier og kunstsamlinger i Norge og Norden og vært kunstanmelder for Bergens Tidende og Aftenposten. I 2017 vant hun Arne Hestenes Journalistpris.
Silje er styremedlem i Dextra Artes, som kjøper inn kunst i samråd med norske museer og visningssteder. Som frilanser jobber hun tett med Kunstsilo Kunstmuseum og Nicolai Tangens kunstsamling. Silje er også kjent som dommer i det populære NRK-programmet Portrettmesterskapet.
Foto: Gisle Bjørneby
Elisabeth O. Sjaastad
Filmregissør og forbundsleder i Norsk Filmforbund
Elisabeth O. Sjaastad har vært forbundsleder i Norsk filmforbund siden 2020, nestleder samme sted 2005-09. Hun er utdannet film- og teaterregissør fra Beijing Film Academy.
Elisabeth har tidligere vært daglig leder for FERA, Federation of European Screen Directors, i Brussel i 2009-14, og gründer av den uavhengige norske strømmetjenesten Nettkino i samarbeid med Kulturmeglerne 2015-20.
Øyvind Torvund
Komponist
Lena Trydal
Billedkunstner
Lena Trydal arbeider med figurative oljemalerier hvor hun setter opp møter mellom kjente skikkelser, gjenstander og symboler fra vestlig populærkultur i noe som kan betegnes som malte collager.
Lena er tidligere utenlandsstudent og har utdanning fra Royal Academy of Art (KABK) i Haag i Nederland.
Juvenarte 2026 er i gang! Bli kjent med årets deltakere og oppdag alle de fantastiske bidragene.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Bli kjent med årets deltakere
Vi er godt i gang med ANSA Juvenarte, vår årlige, digitale kulturmønstring og kunstpris for nåværende og tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå offentliggjør vi alle deltakerne til Juvenarte 2026.
Det er en glede å endelig kunne offentliggjøre deltakerne til 2026-mønstringen. Denne gang har vi fått inn hele 39 bidrag!
Vår fagjury skal vurdere alle bidragene, og 10 deltakere vil bli med på en kortliste som deretter vurderes igjen av fagjuryen.
Vil du være med og inspirere morgendagens internasjonale studenter? Vi søker deg som vil dra på skolebesøk og dele erfaringene dine fra utenlandsstudier med elever på videregående.
OBS. Søknaden er lukket for søkere på Østlandet siden vi har nok ambassadører i dette området.
Siste frist for søkere fra resten av landet vil være fredag 3. juli 2026.
Er du engasjert for utenlandsstudier?
Har du studert i utlandet og vil dele erfaringene dine med andre? Da bør du bli ANSA-ambassadør! Som ANSA-ambassadør får du mulighet til å inspirere ungdom som er nysgjerrige på utdanning i utlandet. Vi trenger deg til å fortelle om dine opplevelser og hvordan de kan gjøre studiedrømmene sine til virkelighet.
Engasjementets varighet og omfang avtales individuelt for hver ambassadør. Arbeidet er honorert og du får dekket reisekostnader til og fra skolen.
Et VGS-besøk er et besøk hvor vi informerer videregåendeelever om studiemuligheter i utlandet. ANSAs informasjonsarbeid er en viktig del av jobben vi gjør som organisasjon for å fremme utenlandsstudier og ivareta interessene til dem som reiser ut.
I tillegg til at vi besøker studiemesser over hele landet, drar vi hvert år på besøk til flere videregående skoler. Vi møter mange unge mennesker som snart skal ta et stort og viktig valg for veien videre, men vi ønsker å nå ut til enda flere skoler og elever enn det vi klarer i dag. Derfor søker vi engasjerte utenlandsstudenter, både nåværende og tidligere, som vil hjelpe oss med vårt inspirasjonsarbeid.
For å kunne bli ANSA-ambassadør må du:
Være eller ha vært medlem i ANSA (et pluss, men ikke obligatorisk)
Ha tid ved siden av studier eller jobb til å delta på minst ett skolebesøk, men helst flere
Vi ønsker gjerne å høre fra deg som bor eller har base andre steder enn Østlandet. Her skulle vi gjerne hatt bedre fysisk tilstedeværelse!
Er du engasjert for utenlandsstudier, vil vi gjerne høre fra deg!
Praktisk informasjon
Som ambassadør representerer du ANSA og holder presentasjoner om studiemuligheter i utlandet, både dine personlige erfaringer og generell info om ANSA. Du får opplæring, presentasjonsmateriell og full oppfølging fra oss, slik at du er godt forberedt.
Du trenger ikke inngående kunnskap om fag, studiesteder, frister og avreiseforeberedelser. Det tar vi andre oss av! Din jobb er å inspirere kommende studenter og formidle hvorfor utenlandsstuer er så bra.
Merk: Engasjementet må ikke forveksles med engasjementet som ANSA-ambassadør på avreiseseminar. Disse besøker studenter ved universiteter og høyskoler som planlegger utenlandsoppholdet sitt.
Søknaden er stengt for søkere fra Østlandet.
Siste frist for resten av landet: Fredag 3. juli 2026.
Du kan reise til din egen videregående skole og/eller andre skoler i nærheten.
Det er en stor fordel om du er tilgjengelig i én eller flere av disse periodene:
Rett før jul
Januar og februar
Tidlig juni
Sent august/tidlig september
Du velger selv hvor mange presentasjoner du har mulighet til å holde gjennom året.
Vi har lagt opp til at du selv tar kontakt med skolen(e) og tilbyr skolebesøk, men det kan også hende vi kontakter deg med oppdrag på skoler i nærheten.
Inspirerende og fleksibelt engasjement
Du hjelper flere norske studenter med å ta steget ut i verden.
Du velger selv hvor mange skolebesøk du kan delta på.
Honorar og reisegodtgjørelse
Du får et honorar på kr 700 for hvert skolebesøk du deltar på.
Du får dekket reisekostnader til og fra skolen (f.eks buss eller tog).
Mulighet til å styrke din kompetanse og CV
Bli bedre på formidling og presentasjon. Det kan du dra nytte av i studier og jobb, uansett hva du studerer eller jobber med!
Du kan føre opp engasjementet på CV-en. Dette kan gi deg en fordel på arbeidsmarkedet, for arbeidsgivere verdsetter frivillighet, engasjement og lærevillighet høyt!
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
Danseren Agathe Leira Madsen imponerte i Juvenarte 2025 med sin fysiske styrke og særegne og kraftfulle uttrykk. Det vant hun førsteprisen for. Hvordan begynte hun med dans, hva har hun lært av utlandet og hvor går veien videre?
Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2025 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.
Agathe Leira Madsen vant førsteprisen i Juvenarte 2025 med en showreel med forskjellige utdrag fra hennes arbeid, både forestillinger og øvinger i studio. Hun imponerte fagjuryen med sin fysiske styrke og særegne og kraftfulle uttrykk. De mente at hun blant annet utstråler en sterk formidlertrang og personlig fortellerevne, og «illustrerer på praktfullt vis dansens potensial — hvordan dans i sin natur gir oss økt bevissthet om betydningen av bevegelser, og hvor viktig den er for utviklingen av samfunnet.»
Førstepremien var et kunstnerstipend på 20 000 kroner.
23-åringen fra Ålesund har nå lagt bak seg tre år ved kunstskolen ArtEZ i Arnhem i Nederland og skal begynne på lærlingeåret. Hun skal danse med kompaniet tanzmainz ved Tysklands statsteater i Mainz, og gleder seg til å være med i en produksjon av den norske koreografen Alan Lucien Øyen. Kompaniet skal dra på turné til blant annet Oslo.
I sommer tok ANSA Juvenarte en prat med Agathe for å finne ut mer om hvordan hun endte opp med dans, hva hun har lært av å studere i utlandet og hva hun drømmer om videre.
Å satse på dansen
— Hvordan ble du danser?
— Det startet egentlig med storebroren min. Vi gikk på pardans, så fra jeg var veldig, veldig liten var jeg med på mange danseopptredener og konkurranser og sånt. Det startet med vanlig barnedans som senere gikk over i pardanskurs.
Senere begynte hun med konkurransedans og så ble hun interessert i klassisk ballett.
— Det var vel da jeg var rundt ni at jeg fikk begynne på ballett i tillegg, men så en gang på ungdomsskolen ble det veldig mye med skolearbeid og mer og mer ballett.
Hun vurderte frem og tilbake hva hun skulle gå videre med på videregående, men fant ut at hun ville satse på dans og gå fullt inn for det.
Til utlandet
Agathe syntes det hørtes spennende ut å få erfare det å studere i utlandet og oppleve en ny kultur. Hun ville flytte lenger hjemmefra og finne ut av ting på egen hånd.
— Det var et tøft valg i starten, for jeg var jo egentlig veldig innstilt på KHIO (Kunsthøgskolen i Oslo) og å gå jazzdans der. Ja, jeg var veldig opptatt av det gjennom videregående, for jeg hørte jo mye om den skolen.
— Hva var det med danselinja på ArtEZ som tiltrakk deg?
— Jeg ble egentlig veldig tiltrukket av den nettopp fordi det er en internasjonal danselinje. Så da møter man jo folk med utrolig mange ulike bakgrunner og ulike erfaringer, og jeg følte at der får man delt mye med hverandre på en helt annen måte. Alle kom med sine erfaringer og sitt dansemiljø, og så deler man med hverandre og finner ut av ting sammen.
For Agathe passet studiet veldig godt med det hun ønsket å lære mer om.
— Jeg ville fortsette å jobbe på teknikk og jobbe fysisk, men samtidig ha rom for mer konseptuelle temaer og måter å arbeide på. I dansemiljøet i Nederland har de en god blanding. Skolen fant jeg egentlig ut av litt mer tilfeldig da jeg begynte å søke rundt og lese om masse skoler i Nederland. Jeg spurte folk som gikk der fra før og tok kontakt med andre elever og hørte hvordan de opplevde det å gå der. Og det jeg satt igjen med var jo nettopp det som jeg lette etter: at jeg får jobbet mye fysisk og utvikle meg videre teknisk, men at det også er mye kreativt arbeid. Ja, det bare hørtes ut som at det kunne passe meg veldig bra, så tok jeg egentlig bare litt sjansen fordi det føltes riktig.
— Hvordan har det vært å være der de siste tre årene?
— Det er så overveldende å snakke om, nesten, for det er så mye ulikt vi faktisk gjør på skolen. Det kombinerer både teknikktrening, og det kreative, i tillegg til at det skal være et godkjent studium, så det er jo mye ulikt som blir kombinert og vi har hatt mange ulike gjestelærere.
— Av og til klikker du kjempegodt med stilen som den læreren har å tilby og andre ganger er det mer sånn at man må tenke at man er der for å lære av det, men det er ikke nødvendigvis det som treffer en mest.
De ulike gjestelærerne og deres ulike stiler har gjort at hun har fått enda mer innblikk i hva som finnes og hva som funker for henne og ikke, og hvordan hun skal håndtere det å jobbe med noe som kanskje ikke er favorittstilen. Det er alltid noe å få ut av det likevel, mener hun.
— Timeplan er forskjellig fra uke til uke og dag til dag, og vi vet bare noen uker i forveien hvordan dagene ser ut. Vi har ikke faste tider for start og slutt og sånt, så det varierer veldig i løpet av året hvordan det ser ut. Men vi har ofte i fysiske timer, som ballett og samtidstimer, og så har vi kreativt arbeid, koreografi og utforskning av ulike konsepter. Og så har vi en del teori og fysisk arbeid, så det er alltid en god blanding, egentlig, med mer og mer fokus på det fysiske i løpet av året.
— Vil du fortelle litt om miljøet der?
— Det er jo kjempekult å ha venner fra så mange ulike steder, men sånn er det jo litt med dansing generelt: Man reiser gjerne mye rundt og får gode venner her og der. Så drar man fra dem, og det er jo det som er litt tøft med å ha søkt etter et såpass internasjonalt nettverk. Men igjen gjør det at jeg føler jeg har vokst veldig mye som person. Både fordi man har ulike måter å oppføre seg på og kanskje da gjerne ulike syn på ting. Det har jo blitt mange diskusjoner hvor vi har måttet tørre å være uenige i ting og snakke om ulike temaer. Og så er det jo noe i det å tørre å møte hverandre som mennesker og kanskje ha litt mer tålmodighet og åpenhet for å forstå at noe jeg for eksempel tok meg nær av ikke er vondt ment fra den andres side, men at de er vant til å si ting på en annen måte.
Lærere fra hele verden
— Hvilke gjestelærere har dere hatt på skolen?
— Vi har hatt veldig mange ulike gjestelærere, både fra Nederland, men også lærere fra andre land som er blitt invitert til å komme. Det er spesielt én, Miguel Altunaga, som opprinnelig er fra Cuba, men som nå har base i London, som har undervist oss litt og jobbet med improvisasjonsbasert arbeid. Han har gått tilbake til røttene sine og har funnet mer spirituelle sider ved dem og kombinert det med samtidsdansestil, i tillegg til at det er mye improvisasjonsbasert. Når vi jobber med ham føler jeg at jeg kommer inn i en helt egen verden, og stilen hans passer meg veldig bra.
— Når du sier spirituelt, hva ligger i det?
— Det er energien man kommer med, og en viss åpenhet man har i arbeidet. Og at det handler mye om hvert individs opplevelse og følelse heller enn hvordan ting skal se ut eller hva man skal oppnå i arbeidet. Og jeg føler at når det spirituelle blir tatt med inn i en mer generell undervisningssetting der kanskje ikke alle er spirituelle eller troende, så føler jeg man merker en endring.
Magien i studio og på scenen
— Hvorfor valgte du å vise både innslag fra trening i studio og fra forestillinger i ditt vinnerbidrag til ANSA Juvenarte?
— Jeg tror det er mest fordi jeg generelt liker å dele mer åpent og være så ærlig som mulig i det jeg gjør. I tillegg til at den dansen folk kanskje ser mest er jo når de drar på teater eller en forestilling og ser den på en scene. Men så skjer jo veldig mye av arbeidet i studio og det er en egen type intimitet når man jobber, enten man er alene i studio eller med noen få folk eller grupper. Det er en annen magi der, føler jeg, som ikke alltid kan tas med på samme måte opp på scenen.
— I dansen utforsker du komplekse temaer som emosjonelt misbruk i nære relasjoner. Hvordan jobber du med formidling av så tunge temaer?
— En ting som er viktig for meg er i hvert fall å jobbe med andre som jeg er trygg på, med mindre jeg jobber på soloprosjekter på egen hånd. Og det er viktig å kunne tørre å være åpen og diskutere og prate om ting, men også være komfortabel nok til å si fra om noe blir for mye. For min del ligger det jo også veldig mye i å jobbe med en tematikk og bruke det mer som inspirasjon i det jeg lager heller enn å få frem en spesifikk historie som jeg da putter på scenen og prøver å få inn hos dem som ser på. Så er det heller opp til publikum å ha nok åpenhet til at de kan se på og oppleve det som de selv trenger.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Se også: Agathes vinnerbidrag
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Nå som tiden i Arnhem er over og lærlingeåret står for tur, skal Agathe av gårde til Tyskland og danse med kompaniet tanzmainz.
— Det er et av de samtidsdansekompaniene som jobber mer med nye creations heller enn repertoar, som ofte er veldig vanlig, særlig i de ulike statsteatrene i Tyskland. Jeg skal være med i fem ulike produksjoner med dem. Forrige sesong jobbet de faktisk med den norske koreografen Alan Lucien Øyen, som jeg synes er veldig kul og var særlig opptatt av i starten av graden. Så det blir veldig spennende å få være med i den produksjonen neste år, smiler hun.
Fremtidsdrømmene
Etter studiene har hun lyst til å fortsette med dans, men om det blir jobb som frilans eller i kompani, er hun ennå usikker på.
— Jeg tenker at jeg ser at hvordan det funker etter hvert og om jeg ønsker å etablere meg et sted. Hvis det blir frilans, reiser jeg jo mye rundt omkring, men hvis det blir et kompani er det enklere å tenke at jeg skal være der over lengre tid.
— Hvor ønsker du å se Agathe om ti år?
— Om ti år skulle jeg nok helst fortsatt reise rundt i verden og opptre ulike plasser, smiler hun. — Oppleve ulike kulturer og stiler innen dans. Det er et kompani i London, Hofesch Schechter kompani, som jeg har veldig, veldig lyst til å jobbe med. Og jeg skulle veldig gjerne ha jobbet med Eveline Jansen, en nederlandsk danser som har begynt å koreografere mer nå, og som jeg også liker veldig, veldig godt. Hun har også jobbet med Hofesch-kompaniet i London. Det er de store tingene som jeg håper veldig på.
— Til slutt: Hvilke råd ønsker du å gi til dem som vurderer å studere utenlands?
— Bare gå for det! Jeg føler at veldig mye usikkerhet og ting som man kanskje er nervøs eller redd for på forhånd, finner man alltids ut av. Og husk at det er så mye man kan oppleve utenfor selve studiet, også. Knytt kontakt med dem du studerer med, eller også folk utenfor campus som man møter rundt i det som skjer. Og hvis man har et kjært forhold til familie og venner hjemme, husk å holde kontakt og ringe og sende melding, det føler jeg var en veldig viktig del av studiet i utlandet.
Se intervjuet
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Det er snart valg av nye sentrale tillitsvalgte i ANSA! Valgkomiteens innstilling er klar, og her er kandidatene de anbefaler generalforsamlingen å stemme på.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Tidligere i sommer ble det kunngjort alle kandidater som stiller til valg på generalforsamlingen 2025. Valgkomiteen (VK) har foretatt en grundig vurdering av alle kandidatene, og nå er innstillingen klar!
Nedenfor kan du se kandidatene VK anbefaler generalforsamlingen å stemme på til de ulike vervene. Vil du lese kandidatenes egen presentasjon, klikker du på bildet deres.
Slik fungerer innstillingen
Innstillingen er en anbefaling fra VK om hvem de mener er best egnet til å fylle vervene.
VK innstiller like mange kandidater som det er ledige verv. I hovedstyret er det for eksempel syv ledige plasser i år, så selv om det er 17 kandidater som stiller til hovedstyret, er det kun syv som blir innstilt.
Presidenten er både frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Hen har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad.
Hvert år velger generalforsamlingen en president. Det er mulig for en tidligere president å stille til gjenvalg.
Øyvind Bryhn Pettersen er avtroppende president.
Valgkomiteen har valgt å innstille Maud Alfstad Bjørgum som president for ANSA i perioden 2025-2026.
Maud er en erfaren og reflektert kandidat med et sterkt studentpolitisk engasjement og en dyp forståelse for ANSAs arbeid og organisasjon. Med bakgrunn fra studier i statsvitenskap og politikk, fire år i Berlin og et utvekslingsopphold i Budapest, samt erfaring fra ANSA Tyskland og hovedstyret det siste året, har hun utviklet solid innsikt i utenlandsstudenters behov.
Gjennom verv i landsstyret, hovedstyret og som økonomiansvarlig har Maud vist seg som en person som tar ansvar, jobber strategisk og har blikket rettet mot de tillitsvalgte og medlemmenes behov.
Det siste året har hun vært en sentral del av ANSAs hovedstyre og omstruktureringsutvalget, hvor hun har opparbeidet inngående kunnskap om organisasjonens struktur, politiske arbeid og beslutningsprosesser. Hun har god forståelse for hvordan små, men målrettede grep kan styrke gjennomføringsevne og påvirkningskraft – og er opptatt av å koble det politiske arbeidet tettere til medlemmenes reelle behov.
Maud er en politisk sterk kandidat med tydelige prioriteringer. Hun ønsker å jobbe for økt studiestøtte med mål om å nærme seg EUs fattigdomsgrense, bedre støtteordninger for skolepenger, tiltak for å bevare språkkompetanse (blant annet gjennom tilleggspoeng for fremmedspråk), samt forbedret psykisk helsehjelp for studenter i utlandet. Hun er tydelig på at ANSA må ha en politisk agenda som er konkret, gjennomførbar og forankret i studentenes hverdag – og ønsker å bruke studenthistorier strategisk i mediearbeid for å skape oppmerksomhet og politisk trykk.
Maud er opptatt av at ANSA skal være en inkluderende og tilgjengelig organisasjon – uavhengig av hvem man er, hvor man studerer eller hvor lenge man er ute. Hun løfter særlig frem utvekslingsstudentene som en gruppe ANSA må favne bedre, og vil videreutvikle medlemstilbudet slik at det treffer bredere.
Maud ser lokallagene som bærebjelker i organisasjonen og vil jobbe for å skape bedre støtte og oppfølging for tillitsvalgte. Hun ønsker å fremme en flatere og mer funksjonell organisasjonsstruktur, med lavterskel kontaktflater og tydelig kommunikasjon, slik at tillitsvalgte kjenner på tilhørighet og får nødvendig støtte. Som president vil Maud være en tilstedeværende og lyttende leder, med blikket rettet mot både medlemmer og tillitsvalgte, og med en klar visjon om å styrke fellesskapet i ANSA.
Valgkomiteen mener at Maud evner å kombinere politisk håndverk, organisatorisk innsikt og god dømmekraft med en samlende og inkluderende lederstil. Hun har en tydelig visjon for hvordan ANSA skal utvikles politisk og organisatorisk det neste året, og et brennende engasjement for norske studenter i utlandet. Med Maud som president får ANSA en leder som ser helheten, verdsetter fellesskapet og evner å levere resultater.
Valgkomiteen mener derfor at Maud vil være svært godt egnet til å lede ANSA det kommende året.
Innstilte kandidater til hovedstyret
Hovedstyret er ANSAs øverste organ og leder organisasjonen ut fra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. Hver generalforsamling velger et nytt hovedstyre.
Hovedstyret består av presidenten, fire nåværende utenlandsstudenter, fire åpne plasser, én vara og én ansatterepresentant fra sekretariatet. Alle medlemmene unntatt president og ansatterepresentant er kontakt- og talsperson for hvert sitt geografiske område.
I år skal det velges syv medlemmer (seks plasser og én vara).
Valgkomiteen innstiller på Oskar Orvik til vervet som toårig medlem i hovedstyret i ANSA for perioden 2025-2027.
Oskar studerer ingeniørfag i Toulouse og har vært aktiv i ANSA siden starten av sine utenlandsstudier, først gjennom lokallagsarbeid og deretter som medlem av landsstyret i ANSA Frankrike. Han har bred innsikt i organisasjonens virke og struktur, og et sterkt engasjement for å bidra til videreutvikling av ANSA. Han har en tydelig forståelse for rollen som hovedstyremedlem og ønsker å styrke organisasjonen på tvers av landegrenser og fagretninger.
Oskar er en engasjert og tydelig stemme i diskusjoner. Han brenner for en mer rettferdig studiehverdag for norske studenter i utlandet – særlig med vekt på studentøkonomi og sosial utjevning. Han mener det er avgjørende at ANSA i større grad når ut til ungdom i distriktene, og har høy prioritet på økt synlighet og informasjon rettet mot videregående elever i hele landet. Oskar er også opptatt av den kompetansen utenlandsstudenter kan tilføre norsk arbeidsliv, og ønsker å fremme verdien av internasjonal erfaring i møte med arbeidsgivere.
Han har annerledes og verdifull bakgrunn for et hovedstyremedlem: Med yrkesfaglig videregående utdanning er han særlig opptatt av hvordan studenter innen tekniske og yrkesrettede utdanninger ofte er underrepresentert i utenlandsstudier. Han ønsker å være en tydelig stemme for denne gruppen i ANSA. Valgkomiteen mener at Oskars unike perspektiv og erfaringer vil være svært verdifulle i hovedstyrets arbeid.
Oskar legger stor vekt på god og tydelig kommunikasjon. Han er initiativrik, målrettet og har god forståelse for samspill på tvers av organisasjonsledd. Gjennom sitt arbeid i ANSA Frankrike og dialog med hovedstyret har han vist evne til strukturert oppfølging og god rolleforståelse. Han tar ansvar og bidrar til fremdrift, også i krevende situasjoner.
Valgkomiteens samlede inntrykk er at Oskar er en ansvarlig, strukturert og initiativrik kandidat, med stor motivasjon for å bidra til ANSAs utvikling. Med sin enestående bakgrunn, engasjement for både politiske og organisatoriske saker, og evne til samarbeid og kommunikasjon, mener vi at han vil være et sterkt tilskudd til hovedstyret. Valgkomiteen har derfor stor tillit til at Oskar vil gjøre en svært god jobb som hovedstyremedlem.
Valgkomiteen innstiller på Jesper Hommefoss Johnsen som hovedstyremedlem i ANSA på plassen som nåværende utenlandsstudent, ett år.
Jesper har bodd og studert i utlandet i over syv år, og tar med seg verdifulle perspektiver fra et liv som både utenlandsstudent, studentpraktikant og journalist. Han har det siste året vært engasjert i ANSAs omstruktureringsutvalg, hvor han har fått dypere innsikt i organisasjonens struktur og utviklingsarbeid. Jesper beskriver dette som en lærerik erfaring, og ønsker å fortsette på dette viktige arbeidet i hovedstyret den kommende perioden.
Med sin journalistiske bakgrunn og bred internasjonal erfaring er Jesper opptatt av at ANSA skal være en synlig og tilgjengelig organisasjon for alle, ikke bare for studenter i de største byene eller med allerede etablerte nettverk. Han peker på hvor viktig det er at ungdom i hele Norge får god og tidlig informasjon om mulighetene ved å studere i utlandet, uavhengig av bosted og bakgrunn.
Jesper er tydelig på at hovedstyret må representere et mangfold av stemmer og erfaringer. Han brenner for å styrke synligheten til norske studenter i utlandet og for å sikre at den kompetansen man opparbeider seg gjennom utenlandsopphold blir verdsatt i Norge. Han peker særlig på språkkompetanse som en undervurdert ressurs og ønsker å bidra til at ANSA får dette høyere på den politiske agendaen.
Jesper er bevisst på balansen mellom engasjement og kapasitet. Han fremhever viktigheten av å støtte tillitsvalgte i ANSAs lokalforeninger slik at de kan gjennomføre arbeidet sitt innenfor tydelige og trygge rammer. Han har god erfaring med lokalt engasjement fra roller både i og utenfor ANSA, noe som tyder på en ansvarlig og reflektert tilnærming til vervet som hovedstyremedlem.
Valgkomiteens er sikker på at Jesper er en tydelig og trygg kandidat som vil bidra med både erfaring og nye perspektiver i hovedstyret. Han har vist engasjement for organisasjonsutvikling, har god rolleforståelse og har tydelige visjoner for hvordan ANSA kan bli en mer synlig og tilgjengelig organisasjon. Valgkomiteen har stor tillit til at Jesper vil være et godt tilskudd til hovedstyret og anbefaler ham på det sterkeste.
Valgkomiteen innstiller på Petter Wilhelmsen som hovedstyremedlem i ANSA, på plassen som nåværende utenlandsstudent, ett år.
Petter har studert to grader i USA og har lang og variert erfaring som norsk student i utlandet. Etter sterkt engasjement for å bygge opp landslaget i ANSA USA har han nå sterk motivasjon til å videreføre sitt engasjement i hovedstyret. Petter kan skilte med omfattende organisasjonserfaring fra både ANSA, politiske ungdomsorganisasjoner og Juvente, noe som gir ham et verdifullt perspektiv i hovedstyrets arbeid.
Petter har vært aktiv som nestleder i ANSA USA, hvor han har hatt tett og jevnlig kontakt med lokallagene og ANSA sentralt. Han har markert seg som en svært ansvarsfull ressursperson med sterk gjennomføringsevne, spesielt i situasjoner hvor han ser at det trengs bedre struktur, sterkere støtte og fremdrift. Han har en tydelig motivasjon for å gjøre det enklere for norske utenlandsstudenter å engasjere seg, også for de som er nye i organisasjonen eller ferske studenter.
I sitt engasjement viser Petter særlig interesse for organisasjonsutvikling. Han har gode refleksjoner rundt hovedstyrets overordnede rolle som styrende styre og ønsker å bidra til at hovedstyret videreutvikler og effektiviserer ANSAs helhetlige drift. Han ønsker å bidra til en videre profesjonalisering og effektivisering av ANSAs drift, og ser struktur og systemer som viktige verktøy for å skape engasjement og rolleforståelse. Dette vitner om innsikt i en overordnet del av hovedstyrets ansvar.
Politisk har Petter det siste året vært svært engasjert i saken om skolepenger i USA. Han har klare synspunkter på norske myndigheters håndtering, og mener ANSA har en avgjørende rolle i å representere studentenes interesser – særlig når offentlige instanser ikke tar nok ansvar. Petters evne og vilje til å møte krevende situasjoner, kombinert med tydelig engasjement og organisatorisk kompetanse, vil gjøre ham til en verdifull ressurs i hovedstyret.
Valgkomiteens vurdering er at Petter er en allsidig, grundig og handlekraftig kandidat med et helhetlig perspektiv og et sterkt engasjement for ANSAs verdier. Vi har stor tro på at han vil bidra positivt til hovedstyrets arbeid med organisasjonsutvikling og strategi, og vi anbefaler derfor ham som hovedstyremedlem for perioden 2025–2026.
Valgkomiteen innstiller på Simen Ringdahl som hovedstyremedlem i ANSA på åpen plass, to år.
Simen har solid erfaring fra studentfrivilligheten, og arbeider til daglig med data- og prosessteknologi innen karbonfangst. Han har bakgrunn fra studentpolitisk arbeid ved NTNU, hvor han utviklet et bevisst forhold til hva det vil si å sitte i et styre: å stille spørsmål, særlig kritiske, for å sikre best mulige rammer for medlemmene man har ansvar for. Han kombinerer denne refleksjonen med praktisk organisasjonserfaring der han har måttet hanskes med de mange ulike utfordringene man møter i frivilligheten. Erfaringene hans viser at Simen har forståelse for organisasjonsarbeid og rammene som trengs for dette, samt evnen til å skape motivasjon og eierskap blant tillitsvalgte og medlemmer.
Simen har vært medlem av ANSA USA og med sin erfaring fra utvekslingsopphold ved Stanford har han fått nær kjennskap til ANSAs virke og betydning – særlig under pandemien. Perspektivet som utvekslingsstudent vil være svært viktig i hovedstyrets arbeid med å nå ut til og skape nye muligheter for denne gruppen utenlandsstudenter.
Simen har et sterkt ønske om at ANSA skal være både en sterk faglig og politisk aktør, og et sosialt og inkluderende fellesskap for norske studenter i utlandet. Simen er opptatt av at ANSA må gi tydelig og samordnet veiledning til utenlandsstudenter i krevende situasjoner.
Videre er han opptatt av å styrke frivilligheten i ANSA. Han mener det er viktig at hovedstyret bidrar til å løfte lokallagene ved å støtte dem som står i sårbare posisjoner – for eksempel ved å utvikle tydelige planer, gode årshjul og lavterskel oppfølging. Han ønsker at flere skal oppleve verdien av studentengasjement og organisasjonserfaring og mener at et fokus på dette kan bidra til økt rekruttering og stabilitet i organisasjonen.
Valgkomiteen vurderer Simen som en velreflektert, erfaren og tydelig kandidat. Han kombinerer organisasjonserfaring med gode lederegenskaper og en sterk motivasjon for å gjøre en innsats i ANSAs hovedstyre. Hans utvekslingsperspektiv og eksterne erfaring gjør ham til en nyttig stemme i hovedstyret. Simen viser strategisk forståelse og tydelig verdiforankring, og vi mener han vil være et verdifullt tilskudd til ANSAs hovedstyre.
Valgkomiteen innstiller på Elise Agdestein som hovedstyremedlem i ANSA på åpen plass, ett år.
Elise er en reflektert kandidat som kombinerer internasjonal bakgrunn med solid kompetanse innen politikk og kommunikasjon.Hun har studert i Oslo med et utvekslingsopphold i USA og vært studentpraktikant i Latvia, der hun ble kjent med ANSA. Engasjementet hennes for ANSA begynte i lokallaget der og motiverte henne til å bidra til å utvikle og lede ANSA Paris mens hun studerte der.
Elise har erfart flere av utfordringene mange utenlandsstudenter møter: ensomhet, økonomisk uforutsigbarhet og manglende anerkjennelse i det norske arbeidsmarkedet. Blant de viktigste av ANSAs fokusområder løfter hun frem synliggjøring og styrking av internasjonal studentmobilitet, psykisk helse, økonomisk trygghet for utenlandsstudenter og økt anerkjennelse av utenlandsstudier i det norske arbeidslivet.
Som lokallagsleder i Paris har hun håndtert utfordringer med tydelighet, åpenhet og ansvar. Hun viser god forståelse for hvordan tillit og eierskap bygger engasjement i frivillige organisasjoner. Hun har også stort engasjement for rekruttering, noe hun jobbet aktivt med i ANSA Paris.
Gjennom sitt arbeid i PR- og kommunikasjonsbyrået First House har Elise opparbeidet seg kompetanse innen strategisk kommunikasjon og politisk påvirkning. Hun har innsikt i hvordan saker bygges opp, hvordan man når frem i mediebildet, og hvordan man jobber målrettet mot beslutningstakere. Denne erfaringen vil være nyttig for ANSA i et år med stortingsvalg og styrke sin synlighet.
Valgkomiteens samlede vurdering er at Elise er en reflektert, ansvarlig og målbevisst kandidat. Hun kombinerer praktisk erfaring med sterk motivasjon og relevant kompetanse innen politikk og kommunikasjon. Hennes evne til å balansere ansvar med trygghet og tillit i organisasjonen gjør henne godt egnet til hovedstyrevervet. Valgkomiteen har derfor stor tillit til at Elise vil være et verdifullt tilskudd til hovedstyret, og anbefaler henne til ettårig åpen plass.
Valgkomiteen innstiller på Helle Serina Svendsen som hovedstyremedlem i ANSA på åpen plass, ett år.
Helle har gjennom flere år vist et sterkt og vedvarende engasjement for ANSA. Hun har vært aktiv i lokallaget i Barcelona, regionstyret for Spania og Portugal. ANSA har vært et viktig fellesskap for henne personlig, og hun ønsker nå å gi tilbake ved å bidra i hovedstyret. Selv om studietiden i utlandet er avsluttet, ønsker hun å sikre at nye studenter får de samme mulighetene og opplevelsene som hun selv har hatt.
Helle har et helhetlig blikk på ANSA og god forståelse for utfordringene utenlandsstudenter møter. Hun er særlig opptatt av strukturelle barrierer for studentmobilitet og vil jobbe med ANSAs politiske arbeid opp mot Lånekassen for å bedre vilkårene for utenlandsstudier.
En viktig hjertesak for Helle er synliggjøringen av ANSA og utenlandsstudier i hele landet. Hun er opptatt av at ANSA i større grad må nå ut til ungdom i distriktene, og spesielt i Nord-Norge. Hun har selv tatt initiativ til skolebesøk på sin tidligere videregående skole og har konkrete ideer til hvordan ANSA kan nå ut til nye målgrupper.
Helle har også erfaring utenfor ANSA, blant annet som praktikant i European Institute of the Mediterranean, hvor hun har jobbet med internasjonalt samarbeid, informasjonsarbeid og deltakelse i politiske og faglige diskusjoner. Hun har også gjennomført førstegangstjenesten, hvor hun hadde lederansvar, og har vist at hun tar ansvar for samarbeid og oppfølging i grupper – både i studier og organisasjonsarbeid.
Hun vektlegger åpen og tydelig kommunikasjon som nøkkel til godt samarbeid, og beskriver seg som pragmatisk og samarbeidsvillig. Hun har god forståelse for organisatoriske prosesser og uttrykker stor interesse for å lære mer om arbeidet i hovedstyret. Helle fremstår som ryddig, lærevillig og er motivert for å ta på seg mer ansvar i ANSA.
Valgkomiteens samlede vurdering er at Helle er en reflektert, stabil og pragmatisk person med relevant erfaring og et sterkt engasjement for ANSAs formål. Hun representerer både kontinuitet og nye perspektiver, og vil være et positivt tilskudd til hovedstyret. Valgkomiteen anbefaler derfor Helle til en ettårig åpen plass i ANSAs hovedstyre.
Valgkomiteen har valgt å innstille på Vilde Dyngvold Hauge som varamedlem til hovedstyret i ANSA for perioden 2024–2025.
Vilde studerer kreative fag i Leeds og har vært aktiv i ANSA gjennom rollen som økonomiansvarlig i ANSA Leeds og som ANSA-ambassadør. Hun har bred organisasjonserfaring, blant annet fra Natur og Ungdom og linjeforeningen ved universitetet, og har vist evne til å håndtere både praktiske og mellommenneskelige utfordringer i ulike verv. Hun har gjennom sitt engasjement opparbeidet god innsikt i ANSA og uttrykker et sterkt ønske om å bidra videre som en pålitelig støttespiller i hovedstyret.
Vilde har en tydelig motivasjon for å gjøre ANSA mer inkluderende og representativ – særlig for studenter innen kreative fag og for dem som føler seg litt «utenfor boksen». Hun trekker frem at ANSA i dag oppleves som noe ensformig, og ønsker å bidra til at flere fagretninger og mangfoldige bakgrunner får større plass og synlighet i organisasjonen. Hun har erfart at mange norske studenter i kunst- og kulturfag ikke føler seg sett eller ivaretatt, og ønsker å jobbe for å bygge fellesskap og støtteordninger også for disse gruppene.
Vilde har god forståelse for utfordringene mange utenlandsstudenter møter, særlig knyttet til økonomi og psykososiale forhold. Hun har selv merket hvor krevende det kan være å få økonomien til å gå rundt med dagens studentøkonomi, og er opptatt av at ANSA må være en tydelig aktør i møte med disse problemene. Hun viser også et sterkt engasjement for hvordan ANSA kan bidra til å styrke følelsen av fellesskap og tilhørighet for studenter som sliter med å finne sin plass.
Som varamedlem vil Vilde være en trygg ressurs for hovedstyret, som vil kunne trå til ved behov. Hennes organisasjonserfaring og erfaring med å stille opp for andre i gruppearbeid i studie- og arbeidssituasjoner gjør henne godt rustet til denne rollen.
Valgkomiteens samlede vurdering er at Vilde vil være en pålitelig og tilpasningsdyktig vararepresentant, med god forståelse for organisasjonen, høy motivasjon og relevant erfaring. Hun er løsningsorientert, reflektert og engasjert, og vil kunne tre stødig inn i hovedstyret ved behov. Valgkomiteen anbefaler derfor Vilde som varamedlem til hovedstyret.
Innstilte kandidater til kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer som er valgt for to år av gangen. Komiteen har ansvar for at generalforsamlingens deltakere følger vedtektene og ikke kommer med altfor spenstige påfunn. Komiteen deltar på hovedstyremøtene for å kontrollere at vedtektene følges også der.
I år skal det velges ett medlem.
Oscar Andria
Toårig verv
Valgkomiteen innstiller på Oscar Andria til vervet som toårig medlem i kontrollkomiteen i ANSA for perioden 2025–2027.
Oscar studerer i Rotterdam, der han har vært aktiv i ANSA Benelux og skal til høsten fortsette som utenlandsstudent i London.
Oscar har god forståelse for organisasjonsarbeid og interesse for struktur og regelverk. Han har gjennom valgprosessen demonstrert god innsikt i kontrollkomiteens rolle som et organ for støtte, oppfølging og etterprøving. Oscar har stor interesse for ANSAs formål og virke, og viser sterk forståelse for interne prosesser i organisasjonen, samt samspillet mellom sentralt og lokalt nivå. Dette understreker hans helhetlige forståelse av ANSA som organisasjon.
Oscar har gjennom valgprosessen demonstrert at han er grundig, strukturert og har stor respekt for ansvaret som ligger i et tillitsverv. Hans detaljerte, løsningsorienterte og pragmatiske tilnærming vil være til stor nytte i kontrollkomiteens arbeid.
Valgkomiteens samlede vurdering er at Oscar vil være et pålitelig og klartenkt medlem av kontrollkomiteen. Hans erfaring, holdninger og refleksjonsevne gjør ham godt egnet for oppgaven.
Innstilte kandidater til valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som velges av generalforsamlingen. Valgkomiteen for perioden 2024–2025 har behandlet søknader fra medlemmer og eksterne kandidater, gjennomført intervjuer og vurdert kandidatene grundig før de har landet på en samlet innstilling.
Da Alexander fikk jobb i utenrikstjenesten, gikk ungdomsdrømmen endelig i oppfyllelse. For ham hadde det aldri vært noen tvil om at studiene måtte foregå i utlandet.
— Jeg må si dere har fått det skikkelig fint her, altså.
Det er en onsdag i mars. Våren er i lufta og vi har nettopp spist lunsj på ANSAs nye kontor. Valget av dag er ikke tilfeldig — onsdagslunsjen tilberedt av Nga (som til vanlig er økonomiansvarlig) er noe for seg selv, og samler de ansatte rundt bordet hver uke. Selv en eks-karriere- og partneransvarlig har vanskeligheter med å holde seg unna.
Nå skal vi snakke om veien han har gått. Fra ungdomstid til utenlandsstudier og studentverv, jobb i ANSA og nå aspiranttjeneste i Utenriksdepartementet for å bli diplomat.
Alexander Falck-Bilden
Født 1994 og oppvokst i Frogn i Akershus.
Tok IB-linja på videregående.
Har studert internasjonale relasjoner og utvikling i England og Sør-Korea.
Har de siste tre årene jobbet som karriere- og partneransvarlig i ANSA.
Jobber nå som aspirant i utenrikstjenesten.
For Alexander har karrieredrømmen han fikk på ungdomsskolen endelig gått i oppfyllelse, og utlandet har vært sentralt i det meste han har foretatt seg.
En drøm tar form
Alexander begynte tidlig å snuse på utlandet og vise interesse for internasjonale forhold.
— Fra ung alder var jeg interessert i nyheter og var nysgjerrig på ting som skjedde rundt omkring i verden. Men det var mange steg som til slutt førte meg til konklusjonen om at Utenriksdepartementet var det stedet jeg ville jobbe.
Foto: Ola Kosberg/ANSA
For det første var dannelsen viktig. Han ville forstå følgene etter 11. september, han leste om krigene i Afghanistan og Irak. Han skrev oppgaver på barneskolen om Kuwaitkrigen og tilegnet seg stadig mer kunnskap om utviklingsproblemer.
— På ungdomskolen ble jeg interessert i internasjonalt samarbeid, og gjennom de årene skrev jeg oppgaver og fikk utforske temaer som kinesisk kulturhistorie, europeisk historie, internasjonale forhold og Norges rolle i fredsmegling. Samtidig med dette utforsket jeg også min egen identitet og lærte mer om Sør-Korea, og gjennom det Nord-Korea. Jeg fikk en idé om at «FN er kult, jeg vil inn dit!» Etter hvert fikk jeg en mer raffinert forståelsene for de internasjonale prosessene, og det ble det tydelig for meg at jeg ville jobbe i Utenriksdepartementet som diplomat.
Alt han har gjort siden ungdomsskolen har vært med på å bygge opp under målet om diplomatjobben. Det var altså ingen tvil om at han måtte ut og forbi Norges grenser.
Til utlandet
— Hvorfor akkurat University of Sussex og internasjonale relasjoner og utvikling?
— Det var flere universiteter jeg vurderte, og faktisk var campus noe som påvirket meg en del. University of Sussex ligger midt i et naturreservat, så det var veldig fint og grønt og passet meg godt.
I Sussex tilbød de også fagkombinasjonen som Alexander var så opptatt av. Han ville studere internasjonale forhold og utvikling i kombinasjon.
University of Sussex (illustrasjonsfoto). Foto: Stuart Robinson/University of Sussex
— Jeg ville lære mer om hva som egentlig fører til krig og hva det er som sikrer fred, og Sussex ga meg et godt utgangspunkt for det. De har et av de beste instituttene i verden for internasjonale utviklingsstudier.
Under studiene i England tok Alexander også ett semester med utveksling til Korea University i Seoul. Det valget var drevet av en personlig reise i hans egen historie.
— Jeg er halvt sørkoreansk, og jeg ønsket å utforske den delen av meg selv. Jeg ville forstå den sørkoreanske kulturen bedre. Hva består den i, hva har den å si for hvem jeg er, og hva har den å si for hvem andre tror jeg er når de møter meg?
Selv om han har sørkoreanske aner, har han ikke familie i landet. Den eneste måten for ham å lære den siden av seg bedre å kjenne, var å reise dit.
Da han senere var ferdig med bachelorgraden i Sussex og skulle ta master, dro han tilbake til Sør-Korea, denne gang til Seoul National University. På utveksling hadde han lært mye om seg selv om kulturen, men nå var han drevet av faglige spørsmål.
— Jeg hadde et ønske om å forstå Nord-Korea-problematikken og dynamikken i Øst-Asia på et dypere nivå enn jeg fikk utforsket på utveksling.
Kulturforskjeller
Han trivdes godt i Sør-Korea og mener det er et fantastisk land å være i. Den sørkoreanske kulturen er riktignok veldig annerledes fra den europeiske på flere områder.
— Jeg hadde lest meg godt opp på kulturen på forhånd, men det er forskjell på å lese om det og faktisk møte folk. I Øst-Asia har man for eksempel forskjellige modaliteter når det gjelder høflighet. Så lite som ett års aldersforskjell mellom folk har noe å si for hvilken høflighetsform man skal bruke, og det var en overgang. Det er så mange nyanser som til og med koreanere kan ha vanskeligheter med.
Seoul National University (illustrasjonsfoto). Foto: Seoul National University
Han presiserer at sørkoreanerne ikke var like strenge med ham når det kom til høflighet. Det var et tydelig skille i forventinger til utlendinger og innfødte.
— Når man kommer utenfra det sørkoreanske samfunnet, er det ikke så lett å komme helt på innsiden, så det var heller ikke forventet at jeg skulle forstå nyansene helt. De har forståelse for at deres kultur, sett med vestlige øyne, er unik.
— Det er mange fasetter av kulturen som er veldig interessante. Korea er, særlig før, men også nå, et land som setter det kollektive høyere enn Norge og andre vestlige land. De har en sterk kultur for å ta vare på hverandre og sørge for at andre har det bra. Tanken er at «Vi er en gruppe sammen, så vi skal ha det bra sammen.» Det er en erfaring som man ikke nødvendigvis har i Norge. Ja, vi tar jo vare på vennene våre og folk i kretsen og nabolaget, men ikke på et like kollektivt nivå overfor fremmede. Fiskehandleren på torget ønsker genuint at jeg skal ha det bra, og sånne positive opplevelser gjorde at jeg følte meg veldig velkommen som utlending.
— Merket du kulturforskjeller i akademia i de ulike landene?
— Ja, det var store kulturforskjeller mellom universitetene i Storbritannia og Sør-Korea.
I Storbritannia opplevde han professorene lå på omtrent samme pedagogiske linje, og de fremmet gjerne egenutvikling og evnen til å tenke selv. Studentene deltok i diskusjoner og seminarer med professoren som fasilitator, men poenget var at studentene selv skulle bearbeide temaet og styrke argumentasjonsevnen.
— I Sør-Korea var det større pedagogisk variasjon mellom professorene. Noen av dem var av den tradisjonelle og mer autoritære skolen, de hadde studert i Sør-Korea og videreførte det de syntes funket fra deres utdanning. Ofte var det sånn at professoren snakket for klassen, og studentene skulle høre på og ta notater og ikke stille kritiske spørsmål. Når vi drøftet på eksamen skulle vi bruke professorens retning som utgangspunkt i løsningen. Det var også tidvis ganske ekstremt hvor mye vi skulle lese til hver modul. Det var lagt opp til at vi skulle bruke svært mye tid på studier, og de hadde ikke den samme ideen om balanse mellom studier og privatliv som i Storbritannia og Norge.
— Andre professorer igjen hadde studert i USA eller Storbritannia og hadde virkelig tatt den britiske akademiske holdningen til seg, så undervisningen minnet mer om den jeg kjente fra Sussex. Det var også mange professorer som selv hadde studert under en mer autoritær stil i Sør-Korea, men som ikke nødvendigvis tok med seg den holdningen videre i møte med deres egne studenter.
Han understreker at utdanningen overhodet ikke var dårligere.
— I Sør-Korea hadde vi for eksempel flere muligheter til å dra på konferanser og bygge nettverk, og jeg opplevde at vi ble bedre kjent med de sørkoreanske professorene enn de britiske. Vi fikk gode muligheter ved siden av forelesninger til å skaffe oss faglig tyngde. Det var en nettverksmulighet som man ikke fikk i Storbritannia. Der Storbritannia generelt har en mer teorifokusert studiehverdag, har de sørkoreanske universitetene i større grad det praktiske in mente med tanke på videre karriere. Det ble holdt mange spennende foredrag om forskjellige emner som det var lett for oss studenter å delta på.
Han trekker også frem de studentdrevne rundebordsdiskusjonene som en fordel i Sør-Korea.
— Vi representerte ulike regioner og land, og dermed også et stort kulturmangfold. Hver uke presenterte og diskuterte vi problemstillinger vi syntes var interessante. Det foregikk helt utenom undervisning og pensum, og det var et morsomt tilskudd til den vanlige utdanningen. Professorene kom gjerne og hørte på, og det var en av de få anledningene hvor vi hadde ordet og de hørte på våre innspill.
Mulighetene i utlandet
Utenlandsstudiene har gitt Alexander mange muligheter til personlig vekst og nye erfaringer. I Sussex ble han leder for universitetets modell-FN-forening, et konsept han hadde blitt kjent med og engasjert seg i på videregående.
— Modell-FN har hatt mye å si for hvem jeg er i dag. Jeg var ganske sjenert på ungdomsskolen, men det fikk meg ut av skallet mitt. Jeg fikk øvd meg på å snakke foran en forsamling, og ofte måtte vi ta ordet og fremme saker ganske spontant og uten forberedelse. Jeg fikk faglig kompetanse om store, viktige problemstillinger og forståelse for hvordan FN fungerer. Dessuten skaffet jeg meg et nettverk og fikk møte mennesker fra hele verden.
Som medlem i modell-FN-foreningene i Sussex og Seoul fikk han dra på internasjonale konferanser.
— Etter hvert ble jeg ordstyrer på flere konferanser. Jeg fikk forståelse for lederskap og kommunikasjonsmetoder, og hvordan man kan styre debatter på en konstruktiv måte. Det endte med at jeg ble leder for FN-foreningen i Sussex. Jeg har gjort mye forskjellig, men det å være komfortabel med å snakke foran forsamlinger skylder jeg modell-FN.
— Under masteren i Sør-Korea hadde du ganske mange verv og frivillige jobber ved siden av studiene. Du var blant mye annet økonomiansvarlig i ANSA Sør-Korea i to perioder, studentrådsleder og medlem i en bokklubb for sør- og nordkoreanere. Hvordan har det formet deg?
— Når det gjelder vervet som økonomiansvarlig i ANSA Sør-Korea, vil jeg nok si at jeg alltid har vært ganske god på budsjettering og sånt. Så jeg passet nok til rollen sånn sett, men for meg handlet det i stor grad om å være med og skape et samhold i land som er langt unna hjemme, for folk som har både lik og ulik bakgrunn. Vi arrangerte blant annet besøk hos ambassaden, holdt kontakt med ANSAs sekretariat og prøvde å gjenopplive et karriereforum i Hongkong (som endelig ble avholdt i 2025, red. anm.). Vi kom langt i planleggingen av det, men dessverre stoppet det opp da pandemien kom. Men vi hadde fått økt forståelse for hvordan man får i gang et stort arrangement. Det å få være med på sånne store ting har jeg lært mye av.
— Da jeg var studentrådsleder lærte jeg mye om forhandlinger og lederskap. Medlemmene av studentrådet hadde hatt ganske ulike saker som motiverte dem til å stille, og det var nødvendig med tydelig lederskap for å samle oss og ivareta interessene til studentene. En av de viktigste sakene vi jobbet med, handlet om skolepengeordningen, og vi var i forhandlinger med fakultetet for at de ikke skulle øke skolepengene. Vi klarte til slutt å forhandle frem en løsning som vi var fornøyd med.
— Jeg var også med i en bokklubb for nordkoreanere som hadde startet et nytt liv i sør. Møtet med dem gjorde at jeg fikk veldig empati for situasjonen som nordkoreanere står i. De har en veldig spesiell og spennende bakgrunn, og jeg lærte mye av å måtte navigere i det på en sensitiv måte. Det var veldig verdifullt å høre deres perspektiver på styresett, demokrati og livet generelt.
Utsikt over deler av nordøst-Seoul fra fotfjellene i Bukhansan nasjonalpark. Fotvandring under et tempelopphold på Hwagyesa. Foto: Privat
Dannelsen i utlandet
Vervene og studiene i utlandet har påvirket Alexander både personlig og profesjonelt. Både språk- og kulturforståelse har hatt betydning for hvordan han er som arbeidstaker i dag. Utlandet har vært et viktig ledd i å forstå andres perspektiver og prøve å sette seg inn i andres sted. Men han ønsker også å trekke frem en annen vinkling på utenlandsstudier som han synes flere bør tenke over:
— Det handler også om å forstå Norge og verden bedre. Det er mye spennende som skjer i utlandet, og mye viktig input man kan ta med seg tilbake, men nøkkelen er å samtidig bruke det til å forstå det som skjer i Norge. Mottoet til universitetet mitt i Sør-Korea er «Think globally, act regionally», og det synes jeg passer veldig godt.
For Alexander var det beste med å studere utenlands å oppleve noe helt annet. Det å kunne lære andre kulturer å kjenne, hvorfor samfunnet er bygget opp slik og sånn. Og også å forstå hvorfor vi i Norge er sånn som vi er.
— Fagkunnskapen jeg fikk der var viktig, men for meg handlet det om noe enda mer grunnleggende: Hvem er vi og hvorfor er vi som vi er? Jeg tror ikke man får samme mulighet til å reflektere over de spørsmålene og forstå perspektivene som finnes der ute om man ikke tilbringer litt tid i utlandet.
— Opplever du at du har fått noen fordeler gjennom utenlandsstudiene som venner av deg i Norge ikke har fått?
— Jeg har egentlig ikke så mange venner som ikke har studert i utlandet, sier han lattermildt.
— Men jeg tenker i hvert fall på kulturforståelse og perspektiv. Og å se det større bildet og se ting i sammenheng. Gjennom utenlandsstudier ser man lettere en kobling mellom ting, tror jeg.
Møte med en kysseglad elefant i et elefantreservat i Chiang Mai, Thailand. Foto: privat
Det handler om å forstå Norge og verden bedre. Det er mye spennende som skjer i utlandet og mye viktig input man kan ta med seg tilbake, men nøkkelen er å samtidig bruke det til å forstå det som skjer i Norge.
— Alexander Falck-Bilden
Å vise verdien av utenlandsstudier
For Alexander, som for mange andre utenlandsstudenter, har det ikke vært bare-bare å få omverden til å forstå hva man sitter igjen med av kompetanse etter å ha vært så mange år i utlandet. Spesielt rekrutterere.
— Det mest konkrete man får som utenlandsstudent er fagkompetanse og språkkunnskap, men det er så mye usynlig kompetanse som det er vanskelig å sette ord på. Det blir for diffust for de arbeidsgiverne som er opptatt av konkrete eksempler.
Utenfor den nye arbeidsplassen. Foto: Ola Kosberg/ANSA
For hvilke eksempler kan man gi for å vise at man har kulturforståelse for Sør-Korea? Hva skal man si for å vise at man har fått verdifulle perspektiver? Og hvorfor er egentlig erfaringene relevant for en arbeidsgiver?
— Jeg har vært i en del situasjoner hvor dette har vært litt vrient. Jobbintervjuer er en ganske spesifikk kontekst med begrenset tid. Mange arbeidsgivere er likegyldige til betydningen av utenlandsstudier. De er ikke nødvendigvis så opptatt av dannelsen man har gått gjennom, for det blir litt for løst for dem. Mange vil heller vite om du for eksempel er god i Excel og om du vil mestre systemene de bruker.
Han lærte etter hvert at nøkkelen til å vise hva han kunne, lå i å konkretisere kompetansen fra utlandet så godt han kunne.
— Det var en prosess for å komme dit. Jeg begynte å flette inn konkrete hendelser hvor jeg hadde brukt en ferdighet jeg lærte i utlandet. Og det var jo stillinger der jeg mente at utenlandserfaring var spesielt viktig for jobben, og da ble det min oppgave som jobbsøker å forberede gode argumenter for hvorfor akkurat min erfaring var relevant.
— I hvilken grad vil du si at utenlandsstudiene hadde betydning for at du fikk jobben som partneransvarlig i ANSA og nå aspirant i utenrikstjenesten?
— I ANSA, i noen grad. I UD, i veldig stor grad! I begge disse jobbsøkerprosessene var de interessert i utenlandserfaringen min. Samtidig — når man har vært utenlands i syv år, er det vanskelig å skille mellom hva som «bare» er dannelse og hva som er utenlandserfaring. Alt er blandet. Men det jeg lærte i utlandet har jeg brukt aktivt i både ANSA og nå i UD.
Han forteller at nettverket fra utenlandsstudiene var viktig for jobben i ANSA, for eksempel nettverket av tillitsvalgte. Og da han skulle strukturere dagen selv i en ny stilling han skulle være med og forme, lente han seg på det han hadde lært gjennom en krevende studiehverdag.
— Dessuten var mine egne erfaringer som utenlandsstudent svært relevant for å forstå hva som skal til for at en utenlandsstudent skal komme inn i det norske arbeidsmarkedet. I arbeidslivet generelt er det ikke god nok forståelse for hvor viktig denne kompetansen er. Det er et arbeid som må gjøres der, og det var dette jeg prøvde å bidra til som partner- og karriereansvarlig i ANSA. Jeg ønsket å fremme utenlandsstudier og -studenter overfor det norske arbeidslivet.
Alexander under ANSAs karrieredag 2024, en viktig møteplass for utenlandsstudenter og arbeidsgivere. Foto: Ola Kosberg/ANSA
Fra workshop med norske aktører, med mål om å skape interesse for samarbeid med ANSA og interesse for norske studenter med internasjonal studiebakgrunn. Foto: Privat
I UD opplever han at han får brukt mye av sin faglige kompetanse i tillegg.
— Jeg har brukt koreansk i flere sammenhenger allerede, og jeg har også vært i en mindre forhandling hvor jeg brukte erfaringene mine fra studietiden. I UD, mer enn i ANSA, er det forhandlinger på tvers av kulturer, og dermed også behov for forståelse for de samme kulturene. Jeg får bruk for all kompetansen jeg sitter på, på en eller annen måte, så jeg opplever UD som en veldig interessant arbeidsplass.
Foto: Ola Kosberg/ANSA
Jeg begynte å flette inn konkrete hendelser hvor jeg hadde brukt en ferdighet jeg lærte i utlandet. [Hvis] jeg mente at utenlandserfaring var spesielt viktig for jobben, […] ble det min oppgave som jobbsøker å forberede gode argumenter for hvorfor akkurat min erfaring var relevant.
— Alexander Falck-Bilden
Ønsker du hjelp med veien videre etter utenlandsstudiene?
Har du lyst til å bli studentambassadør og inspirere flere til å velge utenlandsstudier? Vi søker utenlandsstudenter som vil dele innhold fra studiehverdagen sin i ANSAs sosiale medier! Søknadsfrist: 8. juni 2025.
Har du interesse for reise og utenlandsstudier? Synes du det er givende å dele erfaringer i sosiale medier, og kanskje du ønsker å nå ut til flere med budskapet ditt? Da bør du ta en titt på vervet som studentambassadør!
Søknadsfrist: 8. juni 2025.
Hva gjør en studentambassadør?
Som studentambassadør vil du representere ANSA og bidra til å inspirere unge nordmenn til å studere i utlandet. Du vil produsere innhold fra din studiehverdag (og fritid) i utlandet til bruk i ANSAs kanaler. Dette inkluderer:
Dele inspirerende og opplysende innhold om din egen studiehverdag og medlemstilbud i SoMe. Innholdet vil deles i ANSA sine sosiale medier. Kan også postes som samarbeidsposter med din egen SoMe-konto og ANSA.
Bidra med bilder og videoklipp til ANSAs mediebank. Materialet kan brukes på nettsiden og i annen markedsføring for ANSA.
Se gjerne @ansastudent på Instagram eller TikTok for inspirasjon!
Hva ser vi etter i en studentambassadør?
Vi ser etter deg som:
Er flink til å lage innhold på sosiale medier som engasjerer målgruppen.
Synes det er gøy å eksperimentere med innholdsproduksjon.
Har sunne verdier og kan være et godt forbilde og representere ANSA på en god måte.
Har interesse for reise og utenlandsstudier som du har lyst til å formidle til kommende utenlandsstudenter.
Hva må jeg forberede?
Som en del av søknaden får du i oppgave å lage en engasjerende SoMe-video som introduserer deg selv som digital studentambassadør i ANSA. Se gjerne @ansastudent på Instagram eller TikTok for inspirasjon.
Hva får du som studentambassadør?
Mulighet til å profilere deg og vise frem deg og ditt innhold på flere flater. ANSA vil betale for å fremme postene for et bredere publikum.
Sertifikat og referanser som beskriver vervet og din innsats til bruk ut mot arbeidslivet.
Mulighet for støtte fra sekretariat til eventuelt utstyr (for eksempel mikrofon), ANSA-merch og utgifter i forbindelse med opptak.
Mulighet til å spre din egen interesse for utenlandsstudier.
Mulighet til å opparbeide deg arbeidserfaring ved jobbe tett med digital markedsfører og innholdsrådgiver i ANSA.
Har du allerede et verv i ANSA?
Det gjør ikke noe! Vervet som studentambassadør kan helt fint kombineres med andre verv!
Søknadsskjemaet er nå stengt
Ønsker du likevel å bidra med dine studentopplevelser i utlandet? Her har du noen muligheter:
Vil du dele din opplevelse av å være utenlandsstudent? Fortell oss din studenthistorie og inspirer andre til å ta steget ut i verden, utfordre seg selv og få minner for livet, akkurat som du har gjort!
Ledig engasjement: ANSA-ambassadør på avreiseseminarer
Er du den vi leter etter? ANSA søker nye ambassadører til å avholde digitale avreiseseminarer for kommende utenlandsstudenter. Søknadsfrist: 1. juni 2025.
Vi ønsker å nå ut til enda flere studenter ved flere studiesteder enn det vi klarer i dag. Derfor søker vi flere nåværende og tidligere utenlandsstudenter som vil være ANSA-ambassadører og holde digitale avreiseseminarer i samarbeid med universiteter og høyskoler i Norge.
Jobben er et engasjement hvor og varighet og omfang avtales individuelt for hver ambassadør. Arbeidet honoreres etter faste satser.
Et avreiseseminar er et informasjonsmøte for kommende utenlandsstudenter. Her får de vite om ting de bør tenke på før de reiser. Avreiseseminaret holdes av ANSA i samarbeid med universitet og høyskoler i Norge. Vi har i tillegg med ANSA Forsikring, Sjømannskirken og eventuelt andre aktører som vil være relevante for det aktuelle landet.
ANSA har som mål å avholde så mange avreiseseminarer som mulig. Det er viktig at kommende utenlandsstudenter vet at vi finnes, kjenner til medlemstilbudet vårt, skaffer seg studentforsikring og har litt forkunnskap om landet og kulturen de skal studere i.
Hva gjør en ANSA-ambassadør?
Som ANSA-ambassadør vil du være ANSAs ansikt utad. Du vil bidra med dine personlige erfaringer fra utlandet og formidle hvorfor det er lurt å være ANSA-medlem.
Dette ønsker vi at du snakker om:
Generell informasjon om ANSA og hva vi kan bidra med (sosiale arrangement, vårt velferdstilbud som psykologtjeneste og sosialveileder, beredskap med mer)
Kulturforståelse og kulturforskjeller
Regionspesifikk informasjon: Lokal informasjon og råd om alt fra skolesystemet, kulturen, maten og andre spesifikke ting knyttet til regionen studentene skal studere i (dette kan i noen tilfeller dekkes av andre inviterte gjester, f.eks. et ANSA-medlem som bor i det spesifikke studielandet)
Du vil få en presentasjon om ANSA og opplæring på forhånd. Vi gir deg også et kurs i presentasjonsteknikk dersom du ønsker det.
Et fleksibelt engasjement
Seminarene vil foregå gjennom hele året med oppstart høsten 2025. De aller fleste holdes i januar, juni, september og desember. Engasjementet er fleksibelt, men du bør kunne holde minimum to seminarer i året.
Fordeler med å være ANSA-ambassadør
Du får et honorar på kr 1000,- for hvert seminar du deltar på.
Som ANSA-ambassadør får du mulighet til å dele dine medlemserfaringer med andre studenter. Det er både inspirerende og til stor hjelp for dem som kommer etter deg!
Du kan jobbe fra hvor som helst i verden, det eneste du trenger er en PC og stabilt internett.
Ved å delta på avreiseseminarer får du utviklet formidlingsferdighetene dine. Det kan du dra nytte av i studier og jobb, uansett hva du studerer eller jobber med!
Vi tilbyr et presentasjonskurs før du begynner, som er nyttig å ha med seg videre i arbeidslivet.
Du kan føre opp engasjementet og presentasjonskurset på CV-en. Dette kan gi deg en fordel på arbeidsmarkedet, for arbeidsgivere verdsetter frivillighet, engasjement og lærevillighet høyt!
For å kunne bli ANSA-ambassadør må du:
Være eller ha vært utenlandsstudent og medlem i ANSA
Ha tid ved siden av studier eller jobb
Være tilgjengelig for minst to seminarer i løpet av ett kalenderår
Gjennomføre vår opplæring
Høres dette interessant ut og noe som kan passe for deg? Send inn din søknad!
Utforsk ANSAs karrieretilbud
Vil du styrke dine jobbmuligheter under og etter utenlandsstudiene? Utforsk ANSAs karrieretilbud for medlemmer!
ANSA trenger dyktige og engasjerte folk til å fylle sentrale verv. Synes du organisasjonsarbeid er spennende, og ønsker du å jobbe for utenlandsstudentenes interesser samtidig som du får nyttig erfaring? Still til valg i ANSA! Du kan benke deg til ver frem til valget, søndag 2. august.
Arbeidet ANSA gjør som interesseorganisasjonen for studenter i utlandet er svært viktig. Vi er tross alt bidragsytere til at norske studenter i utlandet får de rettighetene de skal ha! For at ANSA skal kunne å gjennomføre dette arbeidet trenger vi engasjerte og dyktige medlemmer som kan fylle flere sentrale verv. Noen verv er for ett år, andre for to år.
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Som sentral tillitsvalgt får du påvirke ANSA høyt oppe i organisasjonen. Uansett hvilket verv du vil ta på deg, vil du få unike erfaringer innen organisasjonsarbeid og politikk som du vil kunne dra nytte av senere i din karriere. Og du kan sette vervet på CV-en!
Vil du stille som president eller medlem av hovedstyret, kontrollkomiteen eller valgkomiteen? Da må du sende inn ditt kandidatur innen 7. juni!
Valgkomiteen utvider fristen for å stille til valg 7. juni. Spesielt kandidater til verv i kontrollkomiteen og valkomiteen er ønsket, men det er mulig å sende inn søknad til øvrige verv også.
Du kan stille til flere sentrale verv, men kun velges til ett. Dersom du allerede har etlokalt verv, kan du gjerne kombinere det med et verv i hovedstyret eller valgkomiteen!
Nåværende eller tidligere utenlandsstudenter kan stille til valg for et sentralt verv. Enkelte kandidaturer er åpne og krever ikke utenlandserfaring. Du må ikke være ANSA-medlem for å stille, men hvis du blir valgt, må du være medlem mens du innehar vervet.
Rakk du ikke fristen?
Selv om du ikke rakk fristen for å bli vurdert av valgkomiteen kan du fortsatt stille til valg. Du kan benke deg frem til valget, som vil være søndag 2. august. Meld ditt kandidatur til gf@ansa.no eller valg@ansa.no.
Hva betyr det å benke seg?
Å «benke seg» til et verv betyr at du stiller som kandidat direkte under møtet, i stedet for å gå gjennom valgkomiteen på forhånd. Da foreslår du deg selv fra salen, ofte som et alternativ til den som allerede er innstilt. Dette er en vanlig måte å stille til valg på, og i organisasjoner som ANSA er det ikke uvanlig at flere velger å benke seg til samme verv. Valgkomiteen gir mer informasjon hvis du ønsker å benke deg.
Er du den ANSA trenger?
Hvis du har erfaring du tror kan være nyttig for ANSA, håper vi du vil stille til valg på generalforsamlingen! Du må ikke oppfylle alle ønskede kvalifikasjoner for å stille. Det viktigste er heller ikke hvilken studiebakgrunn du har eller hvilket land du har studert i.
Det vi trenger er folk som virkelig brenner for organisasjonsarbeid og som er motivert og engasjert for å videreutvikle ANSA. Er du den vi ser etter?
Avtroppende president Øyvind Bryhn Pettersen og påtroppende president Maud Alfstad Bjørgum under ANSAs generalforsamling 2025.
De sentrale vervene
President
Presidenten er ANSAs politiske talsperson og styreleder for hovedstyret. Presidenten har ansvaret for å fremme ANSAs politikk i tråd med generalforsamlingens vedtak, og er ANSAs ansikt utad i møte med media, politikere, myndigheter og andre aktører. Presidentvervet er det eneste i ANSAs tillitsvalgtapparat som er honorert.
Som president vil du oppleve perioder med ulik mengde arbeid. Det er derfor viktig at du trives med et tidvis høyt tempo. Arbeidshverdagen består av en rekke ulike oppgaver, og det er viktig at du både trives med og evner å for eksempel delta på ministermøter, engasjere tillitsvalgte og diskutere økonomispørsmål med sekretariatet på én og samme dag.
Vervets varighet er ca. ett år, fra én generalforsamling til to uker etter den neste generalforsamlingen. Som nyvalgt president vil du de første to ukene overlappe med avtroppende president.
Vi gjør oppmerksom på at nyvalgt president tiltrer umiddelbart etter generalforsamlingen, og at overlapp med avtroppende president skjer fortløpende etter generalforsamlingen. Målet er å gjøre deg klar til å være med på Arendalsuka i uke 33.
Som president har du fast arbeidsplass hos sekretariatet ved ANSAs kontor i Oslo. Du jobber tett med og får støtte fra ANSAs politiske rådgiver, som bidrar med kompetanse og kontinuitet i arbeidet.
God politisk forståelse, særlig innen studentpolitikk
Evne til å lytte og involvere seg
Evne til å ta avgjørelser i pressede situasjoner
Gode kommunikasjonsferdigheter
Forståelse for og erfaring med styrearbeid
Økonomisk forståelse
Strukturert og evner å prioritere oppgaver
Høy arbeidskapasitet
Du håndterer ulike situasjoner på en diplomatisk måte og evner å stå opp for andre
CV
Motivasjonsbrev på maks én A4-side.
Kandidatpresentasjon skrevet i førsteperson, maks 250 ord. Presentasjonen vil publiseres på nettsidene.
Kandidatbilde. Bildet vil publiseres på nettsidene.
Hovedstyret velges av den årlige generalforsamlingen og leder ANSA mellom generalforsamlingene. Det skal arbeide i samsvar med ANSAs vedtekter og strategier, og følge opp generalforsamlingens vedtak.
Det er åtte hovedstyrekandidaturer i tillegg til vara.
Fire plasser er til nåværende utenlandsstudenter, og fire plasser er åpne.
Du må ikke være utenlandsstudent for å stille til åpen plass.
I tillegg er fire av kandidaturene ettårige verv, mens fire er toårige verv. Det gjør at det hvert år er seks plasser i hovedstyret som skal fylles: fire ettårsverv og to toårsverv.
Hovedstyret (HS) jobber først og fremst strategisk med å sikre at ANSA har en bærekraftig drift og fremtid. Dette gjøres hovedsakelig gjennom hovedstyremøtene (HS-møtene), som holdes ca. annenhver måned. De avholdes både fysisk og digitalt, og ANSA dekker kostnader knyttet til reise og opphold hvis du bor i en annen by enn der møtet avholdes.
Som medlem av HS får du tilsendt sakspapirer i forkant av HS-møtene, og du forventes å sette deg inn i sakene som skal diskuteres.
HS-medlemmer bør ha god forståelse for rollene og samspillet mellom HS, president og sekretariatet. Sekretariatet utfører det operative arbeidet og sørger for den daglige driften og oppfølgingen av hovedstyrets vedtak. Det operative politiske arbeidet utføres primært av presidenten.
Som HS-medlem har du mulighet til å tilegne deg verdifull erfaring innen organisatorisk utvikling, økonomisk oppfølging og ledelse. Du får samarbeide tett med ANSAs tillitsvalgte, samtidig som du kan forme ANSAs strategi for å best mulig støtte studenter før, under og etter utenlandsstudiene. Vervet er frivillig og ikke honorert. Du får også mulighet til å reise rundt i verden og besøke medlemmer og tillitsvalgte som en del av vervet.
Dette er noen av de spennende oppgavene du får jobbe med som HS-medlem:
Sikre gjennomføring av generalforsamlingens vedtak
Forvalte organisasjonens midler på en forsvarlig måte og i henhold til vedtatte budsjetter
Følge opp våre medlemmers interesser
Fastsette retningslinjer for underordnede styrer, råd og utvalg
Ved forfall, foreta suppleringsvalg for resterende del av valgperioden til sentrale verv
Kjennskap til ANSAs strategi, mål og virke (spesielt organisatorisk)
Grunnleggende økonomiforståelse
Strukturert tilnærming til arbeid
Gode samarbeidsevner
Løsningsorientert
Initiativrik
Kjennskap til og erfaring med styrearbeid vektlegges positivt
CV
Motivasjonsbrev på maks én A4-side.
Kandidatpresentasjon skrevet i førsteperson, maks 250 ord. Presentasjonen vil publiseres på nettsidene.
Kandidatbilde. Bildet vil publiseres på nettsidene.
Kontrollkomiteen velges av generalforsamlingen. Komiteens hovedoppgave er å passe på at ANSA driftes etter organisasjonens vedtekter, retningslinjer og styringsdokumenter. Ifølge vedtektene er det kontrollkomiteen som tolker organisasjonens vedtekter.
Kontrollkomiteen har et stort og viktig ansvar overfor hovedstyret og ANSAs medlemmer. Den etterser at organisasjonen følger sine egne kjøreregler og at det ikke forekommer mislighold. Komiteen skal rapportere på eget arbeid og eventuelle avvik til hovedstyret og generalforsamlingen.
Det forventes at kontrollkomiteens medlemmer setter seg inn i alle ANSAs styringsdokumenter. I tillegg til å levere rapport til alle hovedstyremøter forventes det at komiteen stiller med en representant (observatør med talerett) til hvert møte. Medlemmer i kontrollkomiteen må derfor regne med noe kvelds- og helgearbeid basert på hovedstyrets møtekalender. Kontrollkomiteen har også møteplikt på generalforsamlingen.
Medlemmer i kontrollkomiteen er tillitsvalgt på lik linje med andre, og skal følge gjeldende vedtekter og tillitsvalgtregler. Kontrollkomiteens medlemmer skal ikke fronte personlige meninger i tillitsvalgtsapparatet, men opptre nøytralt og representere kontrollkomiteens samlede oppfatning og tolkninger. Vervet er frivillig og ikke honorert.
Arbeidet passer for deg som er tilpasningsdyktig og fleksibel, men samtidig detaljorientert og med et godt overblikk over gjeldende retningslinjer i ANSA.
Kjennskap til ANSA som organisasjon
Evnen til å forholde seg objektiv og saksorientert
Detaljorientert og med et godt overblikk over gjeldende retningslinjer
Grunnleggende økonomisk forståelse
Erfaring fra kontrollkomité eller tilsvarende verv i annen organisasjon vektlegges
CV
Motivasjonsbrev på maks én A4-side.
Kandidatbilde. Bildet vil publiseres på nettsidene hvis du blir valgt.
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer, og har som oppgave å rekruttere og innstille (anbefale) kandidater til verv som president og medlemmer av hovedstyret, kontrollkomiteen på generalforsamlingen. Flertallet av valgkomiteens medlemmer skal ha sin bakgrunn fra ANSA.
Kjennskap til ANSAs strategi, mål og virke (både organisatorisk og politisk)
Strukturert tilnærming til oppgaver og gode evner i å planlegge frem i tid
Evne til å identifisere organisasjonens behov, rekruttere og sammenstille gode kandidater til gjeldende verv i organisasjonen
Kjennskap til og erfaring med rekruttering eller organisasjonsarbeid vektlegges positivt
CV
Motivasjonsbrev på maks én A4-side.
Kandidatbilde. Bildet vil publiseres på nettsidene hvis du blir valgt.
Prosessen med å finne kandidater skjer gjennom hele året og avsluttes på generalforsamlingen. Rekrutteringen av nye tillitsvalgte ledes av ANSAs valgkomité.
Rekrutteringsarbeidet innebærer å ta imot søknader og gjennomføre intervjuer av kandidatene. Etter grundig evaluering legger valgkomiteen frem sine innstillinger til den årlige generalforsamlingen. Der velger delegatene sine kandidater.
Etter to runder med juryering er 50 deltakere blitt til to. Årets fagjury har nå bestemt seg for hvem som vinner Juvenarte 2025: Førsteprisen går til Agathe Leira Madsen og andreprisen til Mats Kastellet. Se deres bidrag og les om hvorfor disse ble juryens favoritter!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Aldri har vi hatt flere deltakere i Juvenarte enn i årets mønstring: 50 nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet sendte inn sine bidrag høsten 2024.
Medlemsjuryen, bestående av fire tidligere Juvenarte-vinnere, vurderte alle bidragene, og 15 deltakere gikk videre til å bli vurdert av fagjuryen.
Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Agathe Leira Madsen og andreprisen går til Mats Kastellet. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 20 000 og kr 10 000! Vi gratulerer så mye og takker alle som har deltatt i årets mønstring!
Agathe Leira Madsen tar en bachelor i Dance Artist ved ArtEZ i Arnhem, Nederland. Hun deltar i Juvenarte med en showreel med utdrag fra egen utforskning av dans i studio og forestillinger sammen med andre.
Alle delene av et arbeid
— Da det å kunne uttrykke seg og kommunisere med andre gjennom dans er et privilegium, ligger det også mye personlig arbeid og investering i selve utviklingsprosessen. For meg handler det ikke bare om visningene som en har fra tid til annen, men alt som leder opp til stundene en deler med et publikum, forteller Agathe.
Hun deltar i Juvenarte med en showreel bestående av forskjellige utdrag fra hennes arbeid.
— Dere får se personlige stunder i studio med utforskning, samt snutter fra stykker med andre. Dette er bare en begynnelse av hele reisen, men alt relevant for de verdiene jeg har som kunstner og hvordan de inngår i alle delene av arbeidet. Enten det er egenutvikling, eksperimentering og prøvelser med kollegaer, eller selve visningsstunden for et større publikum.
I de ulike stykkene jobber Agathe med mange ulike temaer: emosjonelt misbruk i nære relasjoner, hvordan tilfeldige møter eller krysninger med fremmede kan ha uventet innvirkning på en, samfunnsdynamikker som påvirker hvordan vi utvikles som gruppe, og den overvinnende kraften av å bry seg som medmenneske.
Se Agathes bidrag
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
— Jeg mener at hver gest uttrykker en intensjon, og at ekte forbindelser bygges på et dypere plan. Min erfaring med dans har lært meg å ikke bare utforske de fysiske aspektene av bevegelse, men også de emosjonelle og åndelige dybdene i oss selv, forteller Agathe.
— Jeg finner glede i å skape en atmosfære hvor sårbarhet og autentisitet kan blomstre, slik at vi kan dele vårt unike personlige uttrykk. Arbeidet mitt reflekterer en dyp interesse for hvordan dans kan bygge broer mellom mennesker, og fremme forståelse og empati. Gjennom dans ønsker jeg å knytte genuine bånd med andre, feire skjønnheten i vår felles menneskelighet, samt anerkjenne verdien av våre ulikheter og hvordan de bidrar til å bygge hverandre opp.
Dette sier fagjuryen om Agathes bidrag
— Agathe Leira Madsen imponerer med sin fysiske styrke og særegne og kraftfulle uttrykk. Hun utstråler en sterk formidlertrang og personlig fortellerevne, og illustrerer på praktfullt vis dansens potensial — hvordan dans i sin natur gir oss økt bevissthet om betydningen av bevegelser, og hvor viktig den er for utviklingen av samfunnet.
Mats Kastellet
Vinner av andreprisen på kr 10 000
Mats Kastellet har en bachelor i praktisk filmskaping fra MetFilm School i London. Han deltar i Juvenarte med kortfilmen Kvarg, en stop-motion-animasjonsfilm i egen regi.
Det rette formspråket
— Stop-motion-animasjon er en form for filmskaping som jeg alltid har vært fascinert av, forteller Mats.
Filmprosjektet Kvarg startet i 2020, og han jobbet med det i egen regi over en periode på to år.
— Hensikten var å utforske alle aspekter av stop-motion-prosessen og utvikle mine ferdigheter som ung filmskaper med historiefortelling, karakterutvikling, konstruksjon av kulisser og dukker, rigging, filming, redigering og lydeffekter.
I kortfilmen møter vi tittelfiguren Kvarg, som er det vi i Norge kaller en «fjøsnisse».
— Fjøsnisser er skapninger fra nordisk folketro som holder til i fjøs over hele Norge, og fungerer som hemmelige voktere for bøndene. Men de har kort lunte, gjør rampestreker og stjeler når de blir fornærmet, forteller Mats i beskrivelsen av sitt bidrag.
— Å fortelle historien om Kvarg i form av stop-motion føltes som en perfekt match. Tradisjonen med folketro og den håndlagde stilen med stop-motion passer godt sammen.
Kvarg plakat. Foto: Mats Kastellet
Se Mats’ bidrag
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Mats forteller at filmer alltid har appellert til ham, spesielt alt som skjer bak kulissene.
— Fra det øyeblikket jeg forsto at folk hadde som jobb å lage filmer, var det det jeg ønsket å gjøre.
I tillegg til selve kortfilmen Kvarg, sendte Mats også inn en bakomfilm om den møysommelige prosessen som ligger bak.
Se bakomfilmen
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
— Mats Kastellet har sendt et bidrag som vitner om stor dedikasjon og sans for detaljer. Innenfor et svært tidkrevende og møysommelig håndverk, makter han å utforme et særpreget, stemningsfullt og formsikkert univers. Detaljrikdommen er imponerende.
Årets juryer
Idunn Feyling
Førsteplass Juvenarte 2023
Idunn går nå en master i kles- og kostymedesign ved Kunsthøgskolen i Oslo. Her jobber hun med menneskehår som tekstil og utforsker hår i relasjon til skjønnhetsindustrien og historien til kvinnens femininitet og identitet. Hennes unike tilnærming kombinerer kunstnerisk visjon med miljøbevissthet.
I 2023 ble hun tildelt ANSA Juvenartes førstepris og fullførte samtidig en bachelor i produktdesign fra Kunstakademiet ArtEZ i Arnhem, Nederland.
Henrik Nordahl (f. 1992) er en visuell kunstner, oppvokst og bosatt i Oslo. Han jobber innen skulptur, installasjon og motiver. Arbeidet hans tar i all hovedsak utgangspunkt i gjenbruk av industrielle materialer han finner i containere og på gata. Han interesserer seg for materialer vi omgir oss med til det daglige, men som vi ikke nødvendigvis legger merke til eller gjør oss noen større tanker rundt.
Henrik har en bachelor i grafisk design og illustrasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo og en master i kunst fra Parsons i New York. Han har hatt separatutstilling i både Oslo og New York, samt deltatt i gruppeutstillinger i New York. Han er aktuell med en separatutstilling i Oslo våren 2025.
Hvordan ville livet på jorda oppleves om du spilte det som et level i et dataspill, eller hvis du med sikkerhet visste at dette er en utenomjordisk simulasjon? Komponist, scenekunstner og utøver Tobi Pfeil (de/dem) stiller kontinuerlig spørsmål ved vår kollektive virkelighetsoppfattelse i verk som spenner fra elektronisk musikkproduksjon, 3D-animasjon, virtual reality-verk, til multimedialt musikkteater og digital scenekunst.
Deres arbeid kombinerer narrative strategier fra bl. a. dataspill og anime med 3D-scannede objekter, KI og elektronisk musikk. Grensene mellom kunstighet og virkelighet viskes dermed ut i fascinerende hyperspaces og spekulativ, post-digital historiefortelling.
Pfeils verk har bl. a. blitt vist på Veneziabiennalen, Nordic Music Days Glasgow, Black Box Teater Oslo, Festival International De La Imagen Colombia, Jam Fes Tokyo og Ultimafestivalen Oslo. I 2025 har Tobi Pfeil ett års kunstnerresidens i samarbeid med Claudia Cox og Tani Dibasey på Scene 3 på Det Norske Teatret.
Håkon Anton Fagerås (f.1975) er billedhugger, bosatt i Oslo og Pietrasanta, Italia. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og Statens Kunstakademi i Oslo, og har gått i lære hos steinhugger Marco Giannoni i Italia.
Fagerås har utført mange utsmykinger, monumenter og minnesmerker. Han har hatt separatutstillinger ved blant annet Galleri Haaken, Nordnorsk Kunstmuseum og Vigelandmuseet.
Håkon Anton Fagerås er en av få kunstnere som arbeider i marmor, men selv om håndverket er tradisjonelt, er motivene hentet fra samtiden.
Mona Hoel
Filmregissør, manusforfatter og filmprodusent
Mona Hoel er en prisbelønt manusforfatter, regissør og filmprodusent. Hun er født og oppvokst i Askim og har en datter. Hun står blant annet bak filmene Stå opp mot vinden (2023), Natt (2023), Skal dere gå allerede? (2021), Et siste forsøk (2015), Salto, salmiakk og kaffe (2004), Når nettene blir lange (2000), Dogme nr. 19 (2000) og Noe beroligende (1995).
Hun har vært produsent for Sara Margrethe Oskals kortfilmer Nordlyset ser deg/ Guovssahas oaidná du (2015), Solas datter/Beaivvi Nieida (2018), Covid Side Effects/ Covida buriid ja bahas beivviid (2020) og Tundraens voktere/Eallogierdu (2023). Hun er også produsent for Marianne Ulrichsens Smerteterskel (2024). For tiden jobber Mona på Ulrichsens spillefilmdebut og regisserer sin sjette spillefilm.
Silje Sigurdsen
Kunsthistoriker og -kritiker og grunnlegger av KUNZT.no
Silje M. Engja Sigurdsen er utdannet kunsthistoriker og driver i dag strømmetjenesten Kunzt.no. Hun har tidligere arbeidet i galleri og rammeverksted, laget innhold til en rekke medier og kunstsamlinger i Norge og Norden og vært kunstanmelder for Bergens Tidende og Aftenposten. I 2017 vant hun Arne Hestenes Journalistpris.
Silje er styremedlem i Dextra Artes, som kjøper inn kunst i samråd med norske museer og visningssteder. Som frilanser jobber hun tett med Kunstsilo Kunstmuseum og Nicolai Tangens kunstsamling. Silje er også kjent som dommer i det populære NRK-programmet Portrettmesterskapet.
Kristine Tjøgersen
Komponist
Kristine Tjøgersen er komponist og liker å utforske samspillet mellom det visuelle og det auditive. Hun lager alt fra kammermusikk og orkestermusikk til videoverker og sceniske forestillinger.
I likhet med Juvenartes deltakere har hun tatt deler av sin utdanning i utlandet, og har en master i komposisjon ved Anton Bruckner Universität i Linz, Østerrike.
Lena Trydal
Kunstmaler
Lena Trydal arbeider med figurative oljemalerier hvor hun setter opp møter mellom kjente skikkelser, gjenstander og symboler fra vestlig populærkultur i noe som kan betegnes som malte collager.
Lena er tidligere utenlandsstudent og har utdanning fra Royal Academy of Art (KABK) i Haag i Nederland.
Juvenarte 2025 sprenger rekorden! Vi har fått inn flere bidrag til ANSAs kulturmønstring enn noen gang tidligere. Bli kjent med årets deltakere og oppdag alle de fantastiske bidragene!
Vi er godt i gang med ANSA Juvenarte, vår årlige, digitale kulturmønstring og kunstpris for nåværende og tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå offentliggjør vi alle deltakerne til Juvenarte 2025.
Juvenarte 2024 fikk inn 26 bidrag, noe som da var ny rekord.
Det er en glede å endelig kunne offentliggjøre deltakerne til 2025-mønstringen, for denne gangen sprenger vi rekorden: Vi har fått inn hele 50 bidrag!Det er flere enn noen gang tidligere.
Vår nye medlemsjury skal vurdere alle bidragene, og 15 stykker vil bli med på en kortliste som deretter skal vurderes av fagjuryen. (Opprinnelig skulle 10 stykker gå videre til kortlisten, men på grunn av antallet deltakere så vi oss nødt til å øke grensen.)
Oppdag deltakerne og deres bidrag
I begynnelsen av januar 2025 offentliggjøres kortlisten. Mens medlemsjuryen jobber kan du bli bedre kjent med årets deltakere.
Klikk deg inn på profilene nedenfor og oppdag alle de fantastiske bidragene!