Juvenarte 2026: Årets vinnere

Hjem /

Juvenarte 2026: Årets vinnere

Blant 39 deltakere har årets fagjury nå bestemt hvem som vinner Juvenarte 2026: Førsteprisen går til Karsten Krogh-Hansen og andreprisen til Mina Stokke. Se bidragene deres og les om hvorfor disse ble juryens favoritter!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Karsten Krogh-Hansen Mina Stokke

39 nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet sendte inn sine bidrag til årets Juvenarte høsten 2025.

Fagjuryen, bestående av fem erfarne kunstnere og kritikere, vurderte alle bidragene, og 10 deltakere gikk videre til neste runde.

Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Karsten Krogh-Hansen og andreprisen går til Mina Stokke. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 25 000 og kr 15 000! Vi gratulerer så mye og takker alle som har deltatt i årets mønstring!

Karsten Krogh-Hansen

Karsten Krogh-Hansen

Vinner av førsteprisen på kr 25 000

Karsten Krogh-Hansen har en master i Fine Arts fra Royal Academy of Fine Arts Antwerp i Antwerpen, Belgia. Han deltar i Juvenarte med utstillingen «Something Spinning» på De Boer gallery i Antwerpen.

I kunsten undersøker Karsten bildenes skiftende rolle i samtidskulturen, formet av media, populærkultur og nostalgi. Han omformer ofte ikonografiske elementer, gjenkjennelige for oss alle, til noe mer intimt. Denne prosessen har blitt en integrert del av hans praksis og former måten han nærmer seg maleriet på.

Utover selve bildet reflekterer arbeidet hans en vedvarende interesse for maleriets historie og materialitet, hvor dualiteten mellom olje på lerret og egenprodusert distempermaling på paneler danner et spenningsfelt mellom bilde og objekt.

Vår tids ustabile blikk

— I utstillingen undersøkes det ustabile forholdet mellom fremstilling, erindring og det absurde i vår samtid. Det veksles mellom større oljemalerier på lerret og mindre distempermalerier, laget med steinstøv, lim og pigmenter på trepaneler, innrammet i trykte tekstiler, forteller Karsten i sin bidragsbeskrivelse.

— Verkene balanserer på grensen mellom klarhet og oppløsning. Figurer og former trer frem og glir bort igjen: bøyde skygger under vage arkitekturer, anonyme gester som aldri helt lander. Ingenting får hvile, som at bildene er i en konstant bevegelse.

Bidrag Karsten Krogh-Hansen
Bidrag Karsten Krogh-Hansen

— De store oljemaleriene er ofte disige, med figurer som visner ut i lysende bakgrunner. Flere av figurene løfter armene, eller har dem i lommene, slik får utstilling et preg av «uskyldighet». Distempermalerienes flater minner om tresnitt eller fresker og henter næring fra arketypiske motiver. Teknikkene blir behandlet som «gjenstander og bilder», to separate måter å lage på, men i utstillingen oppstår et dialektisk spenn mellom dem.

Sammen i rommet skaper de et spenn som speiler vår tids ustabile blikk: overmett på inntrykk, maskinelle forvrengninger og fragmentariske minner.

Bidrag Karsten Krogh-Hansen
Bidrag Karsten Krogh-Hansen

Dette sier fagjuryen om Karstens bidrag

— Juryen tildeler førstepris til Karsten Krogh-Hansen for et kunstnerskap som fremstår både tidløst og presserende nødvendig. Gjennom et maleri preget av sterk integritet viser Krogh-Hansen en tydelig kunstnerisk bevissthet, og en konsekvent tro på det maleriske uttrykket, som oppleves særlig relevant i tiden vi lever i.

— Krogh-Hansen er nyutdannet. Likevel fremstår arbeidet som modent, både konseptuelt og teknisk, og presenteres med en høy grad av profesjonalitet. Verkene dirrer i et spenningsfelt mellom det poetiske og det ubehagelige, og evner å berøre betrakteren på flere nivåer.

— Juryen ønsker å fremheve Karsten Krogh-Hansens klare stemme og konsekvente formuttrykk, og ser et stort videre potensial i hans kunstnerskap.

Mina Stokke

Mina Stokke

Vinner av andreprisen på kr 15 000

Mina Stokke har en bachelor i Fri konst ved HDK-Valand i Gøteborg, og tar en master i Art et espace ved Haute Ecole des Arts du Rhin i Mulhouse, Frankrike.

Å problematisere det problematiske

— Å jobbe med kunst har gjort det mulig for meg å kombinere mitt samfunnsengasjement med min skapertrang. Jeg forsøker å billedliggjøre egne meninger og tanker rundt hverdagselementer som uroer meg. Hovedsakelig jobber jeg med figurativt maleri og skulptur, men jeg forsøker å kombinere de to mer og utforske rom og installasjon.

Hun forteller at for henne er en viktig del av å studere i utlandet det å forsøke å forstå sin egen posisjon og etiske rolle, og å finne ut hvordan hun kan lenke prosjektet til seg selv som norsk, og til norsk kultur.

— Hva er problematisk, og hvordan problematiserer jeg dette gjennom kunsten?

Cruiseindustriens bakside

— Da jeg var 15 år fikk jeg min første jobb. I en alder av 26 hadde jeg hatt 22 ulike jobber – de fleste i servicebransjen. Jeg har jobbet på Oslos vestkant og østkant, jeg har jobbet på fjellhotell i den norske fjellheimen, og jeg har jobbet i små og store byer i Frankrike. Årene med erfaringer som konflikter, trakassering, morgenskift, nattskift og minstelønn har blitt utgangspunkt for flere av mine kunstneriske prosjekter. Men i dette kunstprosjektet var jeg interessert i å se utover. Jeg ønsket å undersøke mer ekstreme tilfeller av ulikheter og klasseskiller mellom arbeider og kunde, og rettet blikket mot cruiseindustrien.

Bidrag Mina Stokke
Bidrag Mina Stokke

— Ved å registrere skipene i økonomisk marginaliserte land har cruisebransjen gjort utopiske feriereiser billigere og dermed mer tilgjengelig for flere. Arbeidere fra lavinntektsland jobber gjerne hardt på luksusskip når alternativet er å tjene en tiendedel i hjemlandet. Men der passasjerene har havutsikt og lekre suiter, deler cruiseskipsarbeiderne vindusløse lugarer som ligger så langt ned i skipet at noen får varige skader fra konstant bråk og vibrasjoner fra maskinrommet. Tolvtimers arbeidsdager er vanlig og arbeiderne jobber ofte hele sesongen uten fridager. Å arbeide i servicebransjen er ikke bare fysisk anstrengende. Som tidligere servicebransjearbeider kan jeg fortsatt kjenne den kvelende følelsen av å være «usynlig» for kunder.

Bidrag Mina Stokke
Bidrag Mina Stokke

— I utstillingsrommet laget jeg en malerisk installasjon. Jeg inviterte inn via en rød løper. På veggene hang kahytt-vinduer med ulike vanndybder. Jo lenger du gikk inn i rommet, jo dypere ned i “skipet” kom man. Selv opplever jeg det som vanskelig å forstå higen etter luksus, særlig når det går på bekostning av andre. Virkeligheten glir over i det surrealistiske. I det surrealistiske maleriet formes en sammensetning av drøm og virkelighet, bevissthet og ubevissthet. Med Ocean Dream bruker jeg surrealisme for å forsøke å visualisere min egen oppfatning av cruiseindustrien, der passasjerene og arbeiderne lever adskilt og ulike liv i en lukket boble.

Dette sier fagjuryen om Minas bidrag

— Juryen tildeler andrepris til Mina Stokke for et gjennomført og originalt prosjekt som kombinerer politisk bevissthet med en tydelig sans for humor. Kunstnerskapet etablerer en aktiv og undersøkende dialog med kunsthistoriske og filmiske referanser, som bearbeides, utfordres og settes i spill i møte med samtidens politiske og sosiale spørsmål. I en norsk kunstnerisk kontekst, der få arbeider innenfor denne sjangeren, fremstår Stokkes prosjekt som særegent og modig. 

— Juryen ønsker å fremheve Mina Stokkes evne til å holde flere referanser i spill samtidig, og til å skape verk som balanserer kritisk innhold med et konsekvent og selvstendig formspråk.

Årets jury

Anders Kjellesvik

Anders Kjellesvik

Billedkunstner

Anders Kjellesvik (f. 1980, Stord) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen, Det Kongelige Danske Kunstakademi i København og Kunstakademiet i Helsingfors. Han arbeider konseptuelt og materialbasert, med et bredt spekter av uttrykk og teknikker – fra skulptur, maleri, grafikk og installasjon – til performance og stedsspesifikke prosjekter.

Anders har vært juryleder for Den Nasjonale Jury/Høstutstillingen, styreleder i Norske Grafikere og er sittende styreleder i Landsforeningen Norske Malere. Ved siden av egen praksis er Kjellesvik del av kunstnerduoen aiPotu, sammen med Andreas Siqueland.

Silje Sigurdson ANSA Juvenarte fagjury 2025

Silje M. Engja Sigurdsen

Kunsthistoriker og -kritiker og grunnlegger av KUNZT.no

Silje M. Engja Sigurdsen er utdannet kunsthistoriker og driver i dag strømmetjenesten Kunzt.no. Hun har tidligere arbeidet i galleri og rammeverksted, laget innhold til en rekke medier og kunstsamlinger i Norge og Norden og vært kunstanmelder for Bergens Tidende og Aftenposten. I 2017 vant hun Arne Hestenes Journalistpris.

Silje er styremedlem i Dextra Artes, som kjøper inn kunst i samråd med norske museer og visningssteder. Som frilanser jobber hun tett med Kunstsilo Kunstmuseum og Nicolai Tangens kunstsamling. Silje er også kjent som dommer i det populære NRK-programmet Portrettmesterskapet.

Elisabeth O. Sjaastad
Foto: Gisle Bjørneby

Elisabeth O. Sjaastad

Filmregissør og forbundsleder i Norsk Filmforbund

Elisabeth O. Sjaastad har vært forbundsleder i Norsk filmforbund siden 2020, nestleder samme sted 2005-09. Hun er utdannet film- og teaterregissør fra Beijing Film Academy.

Elisabeth har tidligere vært daglig leder for FERA, Federation of European Screen Directors, i Brussel i 2009-14, og gründer av den uavhengige norske strømmetjenesten Nettkino i samarbeid med Kulturmeglerne 2015-20.

Øyvind Torvund

Øyvind Torvund

Komponist

Lena Trydal

Lena Trydal

Billedkunstner

Lena Trydal arbeider med figurative oljemalerier hvor hun setter opp møter mellom kjente skikkelser, gjenstander og symboler fra vestlig populærkultur i noe som kan betegnes som malte collager.

Lena er tidligere utenlandsstudent og har utdanning fra Royal Academy of Art (KABK) i Haag i Nederland.

Les mer om Juvenarte 2026

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Juvenarte 2026: Møt årets deltakere

Hjem /

Juvenarte 2026: Møt årets deltakere

Juvenarte 2026 er i gang! Bli kjent med årets deltakere og oppdag alle de fantastiske bidragene.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Juvenarte 2026 alle deltakere

Bli kjent med årets deltakere

Vi er godt i gang med ANSA Juvenarte, vår årlige, digitale kulturmønstring og kunstpris for nåværende og tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå offentliggjør vi alle deltakerne til Juvenarte 2026.

Det er en glede å endelig kunne offentliggjøre deltakerne til 2026-mønstringen. Denne gang har vi fått inn hele 39 bidrag!

Vår fagjury skal vurdere alle bidragene, og 10 deltakere vil bli med på en kortliste som deretter vurderes igjen av fagjuryen.

I februar 2026 skal en fagjury bestående av etablerte norske kunstnere kåre to vinnere. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 25 000 og 15 000 kroner.

Oppdag deltakerne og deres bidrag

I januar 2026 offentliggjøres kortlisten. Mens fagjuryen jobber kan du bli bedre kjent med årets deltakere.

Klikk deg inn på profilene nedenfor og oppdag alle de fantastiske bidragene!

Deltakere i ANSA Juvenarte 2026

Hermod Ringset Bentsen

Hermod Ringset Bentsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Edvard Blomstrøm

Edvard Blomstrøm

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Elisa Bosse

Elisa Bosse

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Christophe Kvalheim Boulmer

Christophe Kvalheim Boulmer

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Kasparas Brazovskis

Kasparas Brazovskis

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Julie Helgeland Davidsen

Julie Helgeland Davidsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Kelly Cecilie Foss

Kelly Cecilie Foss

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Lana Lisa Granerud

Lana Lisa Granerud

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Øyvind Tallhaug Gulbrandsen

Øyvind Tallhaug Gulbrandsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Agnes Guttormsgaard

Agnes Guttormsgaard

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Adele Hamsund

Adele Hamsund

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Cecilie Hoelsæter Hansen

Cecilie Hoelsæter Hansen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Matias Steen Hauge

Matias Steen Hauge

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Johanna Haugland

Johanna Haugland

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Aleksander Helland-Olsen

Aleksander Helland-Olsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Eline Hofsøy

Eline Hofsøy

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Amalie Holen

Amalie Holen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Eline Ruud Kristiansen

Eline Ruud Kristiansen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Karsten Krogh-Hansen

Karsten Krogh-Hansen

Tittel: Førsteplass Juvenarte 2026
Judit Elena Østern Lien

Judit Elena Østern Lien

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Maria Lande Lund

Maria Lande Lund

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Magnus Austad Løkken

Magnus Austad Løkken

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Sofie Desirée Maritvold

Sofie Desirée Maritvold

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Hanne Thunes Michelsen

Hanne Thunes Michelsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Henriette Mauritz Nordbeck

Henriette Mauritz Nordbeck

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Hans Christian Okstad

Hans Christian Okstad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Tuva Opdal

Tuva Opdal

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Marlene Rom Rysstad

Marlene Rom Rysstad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Klara Sjaastad

Klara Sjaastad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Emma Malee Skår

Emma Malee Skår

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Ane Rønningen Stautland

Ane Rønningen Stautland

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Birgitte Steen

Birgitte Brinchmann Steen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Benjamin Stensrud

Benjamin Stensrud

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Mina Stokke

Mina Stokke

Tittel: Andreplass Juvenarte 2026
Ola Ur Sæbø

Ola Ur Sæbø

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Linn Charlotte Sæther

Linn Charlotte Sæther

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Mario de la Ossa Sætre

Mario de la Ossa Sætre

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Sanna Sønstebø

Sanna Sønstebø

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Gustav Anderssen Thiis-Evensen

Gustav Anderssen Thiis-Evensen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026

Les også

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

ANSA-ambassadører til VGS-besøk

Hjem /

ANSA-ambassadører til VGS-besøk

Vil du være med og inspirere morgendagens internasjonale studenter? Vi søker deg som vil dra på skolebesøk og dele erfaringene dine fra utenlandsstudier med elever på videregående.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA

Kommer du fra Stavanger, Trondheim, Bodø eller Tromsø?

Vi åpner en ny søknadsrunde i november 2025 og søker nå studenter som kommer fra andre steder enn Oslo/Akershus, og spesielt Stavanger, Trondheim, Bodø og Tromsø. Du kan gjerne komme fra andre steder rundt omkring i landet også.

Er du engasjert for utenlandsstudier? 

Har du studert i utlandet og vil dele erfaringene dine med andre? Da bør du bli ANSA-ambassadør! Som ANSA-ambassadør får du mulighet til å inspirere ungdom som er nysgjerrige på utdanning i utlandet. Vi trenger deg til å fortelle om dine opplevelser og hvordan de kan gjøre studiedrømmene sine til virkelighet.  

Engasjementets varighet og omfang avtales individuelt for hver ambassadør. Arbeidet er honorert og du får dekket reisekostnader til og fra skolen.

Se også

Hva er et VGS-besøk? 

Et VGS-besøk er et besøk hvor vi informerer videregåendeelever om studiemuligheter i utlandet. ANSAs informasjonsarbeid er en viktig del av jobben vi gjør som organisasjon for å fremme utenlandsstudier og ivareta interessene til dem som reiser ut.

I tillegg til at vi besøker studiemesser over hele landet, drar vi hvert år på besøk til flere videregående skoler på Østlandet. Vi møter mange unge mennesker som snart skal ta et stort og viktig valg for veien videre, men vi ønsker å nå ut til enda flere skoler og elever enn det vi klarer i dag. Derfor søker vi engasjerte utenlandsstudenter, både nåværende og tidligere, som vil hjelpe oss med vårt inspirasjonsarbeid.

For å kunne bli ANSA-ambassadør må du: 

  • Være eller ha vært medlem i ANSA 
  • Ha tid ved siden av studier eller jobb til å delta på minst ett skolebesøk, men helst flere 

Vi ønsker spesielt å høre fra deg som bor eller har base andre steder enn Østlandet. Her skulle vi gjerne hatt bedre fysisk tilstedeværelse! 

Er du engasjert for utenlandsstudier, vil vi gjerne høre fra deg!

Praktisk informasjon

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?

Agathe Leira Madsen: Den ærlige dansen

Hjem /

Agathe Leira Madsen: Den ærlige dansen

Danseren Agathe Leira Madsen imponerte i Juvenarte 2025 med sin fysiske styrke og særegne og kraftfulle uttrykk. Det vant hun førsteprisen for. Hvordan begynte hun med dans, hva har hun lært av utlandet og hvor går veien videre?

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Agathe Leira Madsen

Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2025 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.

Agathe Leira Madsen vant førsteprisen i Juvenarte 2025 med en showreel med forskjellige utdrag fra hennes arbeid, både forestillinger og øvinger i studio. Hun imponerte fagjuryen med sin fysiske styrke og særegne og kraftfulle uttrykk. De mente at hun blant annet utstråler en sterk formidlertrang og personlig fortellerevne, og «illustrerer på praktfullt vis dansens potensial — hvordan dans i sin natur gir oss økt bevissthet om betydningen av bevegelser, og hvor viktig den er for utviklingen av samfunnet.»

Førstepremien var et kunstnerstipend på 20 000 kroner.

23-åringen fra Ålesund har nå lagt bak seg tre år ved kunstskolen ArtEZ i Arnhem i Nederland og skal begynne på lærlingeåret. Hun skal danse med kompaniet tanzmainz ved Tysklands statsteater i Mainz, og gleder seg til å være med i en produksjon av den norske koreografen Alan Lucien Øyen. Kompaniet skal dra på turné til blant annet Oslo.

I sommer tok ANSA Juvenarte en prat med Agathe for å finne ut mer om hvordan hun endte opp med dans, hva hun har lært av å studere i utlandet og hva hun drømmer om videre.

Å satse på dansen

— Hvordan ble du danser?

— Det startet egentlig med storebroren min. Vi gikk på pardans, så fra jeg var veldig, veldig liten var jeg med på mange danseopptredener og konkurranser og sånt. Det startet med vanlig barnedans som senere gikk over i pardanskurs.

Senere begynte hun med konkurransedans og så ble hun interessert i klassisk ballett.

— Det var vel da jeg var rundt ni at jeg fikk begynne på ballett i tillegg, men så en gang på ungdomsskolen ble det veldig mye med skolearbeid og mer og mer ballett.

Hun vurderte frem og tilbake hva hun skulle gå videre med på videregående, men fant ut at hun ville satse på dans og gå fullt inn for det.

Til utlandet

Agathe syntes det hørtes spennende ut å få erfare det å studere i utlandet og oppleve en ny kultur. Hun ville flytte lenger hjemmefra og finne ut av ting på egen hånd.

— Det var et tøft valg i starten, for jeg var jo egentlig veldig innstilt på KHIO (Kunsthøgskolen i Oslo) og å gå jazzdans der. Ja, jeg var veldig opptatt av det gjennom videregående, for jeg hørte jo mye om den skolen.

— Hva var det med danselinja på ArtEZ som tiltrakk deg?

— Jeg ble egentlig veldig tiltrukket av den nettopp fordi det er en internasjonal danselinje. Så da møter man jo folk med utrolig mange ulike bakgrunner og ulike erfaringer, og jeg følte at der får man delt mye med hverandre på en helt annen måte. Alle kom med sine erfaringer og sitt dansemiljø, og så deler man med hverandre og finner ut av ting sammen.

For Agathe passet studiet veldig godt med det hun ønsket å lære mer om.

— Jeg ville fortsette å jobbe på teknikk og jobbe fysisk, men samtidig ha rom for mer konseptuelle temaer og måter å arbeide på. I dansemiljøet i Nederland har de en god blanding. Skolen fant jeg egentlig ut av litt mer tilfeldig da jeg begynte å søke rundt og lese om masse skoler i Nederland. Jeg spurte folk som gikk der fra før og tok kontakt med andre elever og hørte hvordan de opplevde det å gå der. Og det jeg satt igjen med var jo nettopp det som jeg lette etter: at jeg får jobbet mye fysisk og utvikle meg videre teknisk, men at det også er mye kreativt arbeid. Ja, det bare hørtes ut som at det kunne passe meg veldig bra, så tok jeg egentlig bare litt sjansen fordi det føltes riktig.

Les også

Livet på ArtEZ

— Hvordan har det vært å være der de siste tre årene?

— Det er så overveldende å snakke om, nesten, for det er så mye ulikt vi faktisk gjør på skolen. Det kombinerer både teknikktrening, og det kreative, i tillegg til at det skal være et godkjent studium, så det er jo mye ulikt som blir kombinert og vi har hatt mange ulike gjestelærere.

— Av og til klikker du kjempegodt med stilen som den læreren har å tilby og andre ganger er det mer sånn at man må tenke at man er der for å lære av det, men det er ikke nødvendigvis det som treffer en mest.

De ulike gjestelærerne og deres ulike stiler har gjort at hun har fått enda mer innblikk i hva som finnes og hva som funker for henne og ikke, og hvordan hun skal håndtere det å jobbe med noe som kanskje ikke er favorittstilen. Det er alltid noe å få ut av det likevel, mener hun.

— Timeplan er forskjellig fra uke til uke og dag til dag, og vi vet bare noen uker i forveien hvordan dagene ser ut. Vi har ikke faste tider for start og slutt og sånt, så det varierer veldig i løpet av året hvordan det ser ut. Men vi har ofte i fysiske timer, som ballett og samtidstimer, og så har vi kreativt arbeid, koreografi og utforskning av ulike konsepter. Og så har vi en del teori og fysisk arbeid, så det er alltid en god blanding, egentlig, med mer og mer fokus på det fysiske i løpet av året.

— Vil du fortelle litt om miljøet der?

— Det er jo kjempekult å ha venner fra så mange ulike steder, men sånn er det jo litt med dansing generelt: Man reiser gjerne mye rundt og får gode venner her og der. Så drar man fra dem, og det er jo det som er litt tøft med å ha søkt etter et såpass internasjonalt nettverk. Men igjen gjør det at jeg føler jeg har vokst veldig mye som person. Både fordi man har ulike måter å oppføre seg på og kanskje da gjerne ulike syn på ting. Det har jo blitt mange diskusjoner hvor vi har måttet tørre å være uenige i ting og snakke om ulike temaer. Og så er det jo noe i det å tørre å møte hverandre som mennesker og kanskje ha litt mer tålmodighet og åpenhet for å forstå at noe jeg for eksempel tok meg nær av ikke er vondt ment fra den andres side, men at de er vant til å si ting på en annen måte.

Lærere fra hele verden

— Hvilke gjestelærere har dere hatt på skolen?

— Vi har hatt veldig mange ulike gjestelærere, både fra Nederland, men også lærere fra andre land som er blitt invitert til å komme. Det er spesielt én, Miguel Altunaga, som opprinnelig er fra Cuba, men som nå har base i London, som har undervist oss litt og jobbet med improvisasjonsbasert arbeid. Han har gått tilbake til røttene sine og har funnet mer spirituelle sider ved dem og kombinert det med samtidsdansestil, i tillegg til at det er mye improvisasjonsbasert. Når vi jobber med ham føler jeg at jeg kommer inn i en helt egen verden, og stilen hans passer meg veldig bra.

— Når du sier spirituelt, hva ligger i det?

— Det er energien man kommer med, og en viss åpenhet man har i arbeidet. Og at det handler mye om hvert individs opplevelse og følelse heller enn hvordan ting skal se ut eller hva man skal oppnå i arbeidet. Og jeg føler at når det spirituelle blir tatt med inn i en mer generell undervisningssetting der kanskje ikke alle er spirituelle eller troende, så føler jeg man merker en endring.

Magien i studio og på scenen

— Hvorfor valgte du å vise både innslag fra trening i studio og fra forestillinger i ditt vinnerbidrag til ANSA Juvenarte?

— Jeg tror det er mest fordi jeg generelt liker å dele mer åpent og være så ærlig som mulig i det jeg gjør. I tillegg til at den dansen folk kanskje ser mest er jo når de drar på teater eller en forestilling og ser den på en scene. Men så skjer jo veldig mye av arbeidet i studio og det er en egen type intimitet når man jobber, enten man er alene i studio eller med noen få folk eller grupper. Det er en annen magi der, føler jeg, som ikke alltid kan tas med på samme måte opp på scenen.

Agathe Leira Madsen

— I dansen utforsker du komplekse temaer som emosjonelt misbruk i nære relasjoner. Hvordan jobber du med formidling av så tunge temaer?

— En ting som er viktig for meg er i hvert fall å jobbe med andre som jeg er trygg på, med mindre jeg jobber på soloprosjekter på egen hånd. Og det er viktig å kunne tørre å være åpen og diskutere og prate om ting, men også være komfortabel nok til å si fra om noe blir for mye. For min del ligger det jo også veldig mye i å jobbe med en tematikk og bruke det mer som inspirasjon i det jeg lager heller enn å få frem en spesifikk historie som jeg da putter på scenen og prøver å få inn hos dem som ser på. Så er det heller opp til publikum å ha nok åpenhet til at de kan se på og oppleve det som de selv trenger.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Se også: Agathes vinnerbidrag

Showreel av Agathe Leira Madsen

Lærling i Tyskland

Nå som tiden i Arnhem er over og lærlingeåret står for tur, skal Agathe av gårde til Tyskland og danse med kompaniet tanzmainz.

— Det er et av de samtidsdansekompaniene som jobber mer med nye creations heller enn repertoar, som ofte er veldig vanlig, særlig i de ulike statsteatrene i Tyskland. Jeg skal være med i fem ulike produksjoner med dem. Forrige sesong jobbet de faktisk med den norske koreografen Alan Lucien Øyen, som jeg synes er veldig kul og var særlig opptatt av i starten av graden. Så det blir veldig spennende å få være med i den produksjonen neste år, smiler hun.

Fremtidsdrømmene

Etter studiene har hun lyst til å fortsette med dans, men om det blir jobb som frilans eller i kompani, er hun ennå usikker på.

— Jeg tenker at jeg ser at hvordan det funker etter hvert og om jeg ønsker å etablere meg et sted. Hvis det blir frilans, reiser jeg jo mye rundt omkring, men hvis det blir et kompani er det enklere å tenke at jeg skal være der over lengre tid.

— Hvor ønsker du å se Agathe om ti år?

— Om ti år skulle jeg nok helst fortsatt reise rundt i verden og opptre ulike plasser, smiler hun. — Oppleve ulike kulturer og stiler innen dans. Det er et kompani i London, Hofesch Schechter kompani, som jeg har veldig, veldig lyst til å jobbe med. Og jeg skulle veldig gjerne ha jobbet med Eveline Jansen, en nederlandsk danser som har begynt å koreografere mer nå, og som jeg også liker veldig, veldig godt. Hun har også jobbet med Hofesch-kompaniet i London. Det er de store tingene som jeg håper veldig på.

— Til slutt: Hvilke råd ønsker du å gi til dem som vurderer å studere utenlands?

— Bare gå for det! Jeg føler at veldig mye usikkerhet og ting som man kanskje er nervøs eller redd for på forhånd, finner man alltids ut av. Og husk at det er så mye man kan oppleve utenfor selve studiet, også. Knytt kontakt med dem du studerer med, eller også folk utenfor campus som man møter rundt i det som skjer. Og hvis man har et kjært forhold til familie og venner hjemme, husk å holde kontakt og ringe og sende melding, det føler jeg var en veldig viktig del av studiet i utlandet.

Se intervjuet

Les også

Anna Rogneby

Oppdag flere kunstnere

Vil du lære mer om andre vinnere av Juvenarte?

Valg 2025: Valgkomiteens innstilling

Hjem /

Valg 2025: Valgkomiteens innstilling

Det er snart valg av nye sentrale tillitsvalgte i ANSA! Valgkomiteens innstilling er klar, og her er kandidatene de anbefaler generalforsamlingen å stemme på.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Innstilte valgkandidater 2025 ANSA

Tidligere i sommer ble det kunngjort alle kandidater som stiller til valg på generalforsamlingen 2025. Valgkomiteen (VK) har foretatt en grundig vurdering av alle kandidatene, og nå er innstillingen klar!

Nedenfor kan du se kandidatene VK anbefaler generalforsamlingen å stemme på til de ulike vervene. Vil du lese kandidatenes egen presentasjon, klikker du på bildet deres.

Slik fungerer innstillingen

Innstillingen er en anbefaling fra VK om hvem de mener er best egnet til å fylle vervene.

VK innstiller like mange kandidater som det er ledige verv. I hovedstyret er det for eksempel syv ledige plasser i år, så selv om det er 17 kandidater som stiller til hovedstyret, er det kun syv som blir innstilt.

Innstilt presidentkandidat

Maud Alfstad Bjørgum

Maud Alfstad Bjørgum

Tittel: Kandidat 2025

Innstilte kandidater til hovedstyret

Oskar Orvik

Oskar Orvik

Tittel: Kandidat 2025

Nåværende utenlandsstudent, toårig verv

Jesper Hommefoss Johnsen

Jesper Hommefoss Johnsen

Tittel: Kandidat 2025

Nåværende utenlandsstudent, ettårig verv

Petter Wilhelmsen

Petter Wilhelmsen

Tittel: Kandidat 2025

Nåværende utenlandsstudent, ettårig verv

Simen Ringdahl

Simen Ringdahl

Tittel: Kandidat 2025

Åpen plass, toårig verv

Elise Agdestein

Elise Agdestein

Tittel: Kandidat 2025

Åpen plass, ettårig verv

Helle Serina Svendsen

Helle Serina Svendsen

Tittel: Kandidat 2025

Åpen plass, ettårig verv

Vilde Dyngvold Hauge

Vilde Dyngvold Hauge

Tittel: Kandidat 2025

Vara, ettårig verv

Innstilte kandidater til kontrollkomiteen

Oscar Andria

Toårig verv

Innstilte kandidater til valgkomiteen

  • Christina Alsterberg
  • Karna Eline Birkeland
  • Viktoria Wiik Lenes
  • Michael Li Stene
  • Oda Marie Stey

Les også

Ung kvinne i bokhandel leser på mobilen

Skal du være delegat på generalforsamlingen?

I ressursbanken finner du det du trenger for å forberede deg!

Den store drømmen

Hjem /

Den store drømmen

Da Alexander fikk jobb i utenrikstjenesten, gikk ungdomsdrømmen endelig i oppfyllelse. For ham hadde det aldri vært noen tvil om at studiene måtte foregå i utlandet.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Alexander Falck-Bilden foran Utenriksdepartementet

— Jeg må si dere har fått det skikkelig fint her, altså.

Det er en onsdag i mars. Våren er i lufta og vi har nettopp spist lunsj på ANSAs nye kontor.  Valget av dag er ikke tilfeldig — onsdagslunsjen tilberedt av Nga (som til vanlig er økonomiansvarlig) er noe for seg selv, og samler de ansatte rundt bordet hver uke. Selv en eks-karriere- og partneransvarlig har vanskeligheter med å holde seg unna.

Nå skal vi snakke om veien han har gått. Fra ungdomstid til utenlandsstudier og studentverv, jobb i ANSA og nå aspiranttjeneste i Utenriksdepartementet for å bli diplomat.

Alexander Falck-Bilden

  • Født 1994 og oppvokst i Frogn i Akershus.
  • Tok IB-linja på videregående.
  • Har studert internasjonale relasjoner og utvikling i England og Sør-Korea.
  • Tidligere engasjert i bl.a. studentråd, modell-FN, ANSA Sør-Korea og nå ANSA Alumni.
  • Har de siste tre årene jobbet som karriere- og partneransvarlig i ANSA.
  • Jobber nå som aspirant i utenrikstjenesten.

For Alexander har karrieredrømmen han fikk på ungdomsskolen endelig gått i oppfyllelse, og utlandet har vært sentralt i det meste han har foretatt seg.

En drøm tar form

Alexander begynte tidlig å snuse på utlandet og vise interesse for internasjonale forhold.

— Fra ung alder var jeg interessert i nyheter og var nysgjerrig på ting som skjedde rundt omkring i verden. Men det var mange steg som til slutt førte meg til konklusjonen om at Utenriksdepartementet var det stedet jeg ville jobbe.

Alexander Falck-Bilden utenfor Utenriksdepartetmentet
Foto: Ola Kosberg/ANSA

For det første var dannelsen viktig. Han ville forstå følgene etter 11. september, han leste om krigene i Afghanistan og Irak. Han skrev oppgaver på barneskolen om Kuwaitkrigen og tilegnet seg stadig mer kunnskap om utviklingsproblemer.

— På ungdomskolen ble jeg interessert i internasjonalt samarbeid, og gjennom de årene skrev jeg oppgaver og fikk utforske temaer som kinesisk kulturhistorie, europeisk historie, internasjonale forhold og Norges rolle i fredsmegling. Samtidig med dette utforsket jeg også min egen identitet og lærte mer om Sør-Korea, og gjennom det Nord-Korea. Jeg fikk en idé om at «FN er kult, jeg vil inn dit!» Etter hvert fikk jeg en mer raffinert forståelsene for de internasjonale prosessene, og det ble det tydelig for meg at jeg ville jobbe i Utenriksdepartementet som diplomat.

Alt han har gjort siden ungdomsskolen har vært med på å bygge opp under målet om diplomatjobben. Det var altså ingen tvil om at han måtte ut og forbi Norges grenser.

Til utlandet

— Hvorfor akkurat University of Sussex og internasjonale relasjoner og utvikling?

— Det var flere universiteter jeg vurderte, og faktisk var campus noe som påvirket meg en del. University of Sussex ligger midt i et naturreservat, så det var veldig fint og grønt og passet meg godt.

I Sussex tilbød de også fagkombinasjonen som Alexander var så opptatt av. Han ville studere internasjonale forhold og utvikling i kombinasjon.

University of Sussex
University of Sussex (illustrasjonsfoto). Foto: Stuart Robinson/University of Sussex

— Jeg ville lære mer om hva som egentlig fører til krig og hva det er som sikrer fred, og Sussex ga meg et godt utgangspunkt for det. De har et av de beste instituttene i verden for internasjonale utviklingsstudier.

Under studiene i England tok Alexander også ett semester med utveksling til Korea University i Seoul. Det valget var drevet av en personlig reise i hans egen historie.

— Jeg er halvt sørkoreansk, og jeg ønsket å utforske den delen av meg selv. Jeg ville forstå den sørkoreanske kulturen bedre. Hva består den i, hva har den å si for hvem jeg er, og hva har den å si for hvem andre tror jeg er når de møter meg?

Selv om han har sørkoreanske aner, har han ikke familie i landet. Den eneste måten for ham å lære den siden av seg bedre å kjenne, var å reise dit.

Da han senere var ferdig med bachelorgraden i Sussex og skulle ta master, dro han tilbake til Sør-Korea, denne gang til Seoul National University. På utveksling hadde han lært mye om seg selv om kulturen, men nå var han drevet av faglige spørsmål.

— Jeg hadde et ønske om å forstå Nord-Korea-problematikken og dynamikken i Øst-Asia på et dypere nivå enn jeg fikk utforsket på utveksling.

Kulturforskjeller

Han trivdes godt i Sør-Korea og mener det er et fantastisk land å være i. Den sørkoreanske kulturen er riktignok veldig annerledes fra den europeiske på flere områder.

— Jeg hadde lest meg godt opp på kulturen på forhånd, men det er forskjell på å lese om det og faktisk møte folk. I Øst-Asia har man for eksempel forskjellige modaliteter når det gjelder høflighet. Så lite som ett års aldersforskjell mellom folk har noe å si for hvilken høflighetsform man skal bruke, og det var en overgang. Det er så mange nyanser som til og med koreanere kan ha vanskeligheter med.

Seoul National University
Seoul National University (illustrasjonsfoto). Foto: Seoul National University

Han presiserer at sørkoreanerne ikke var like strenge med ham når det kom til høflighet. Det var et tydelig skille i forventinger til utlendinger og innfødte.

— Når man kommer utenfra det sørkoreanske samfunnet, er det ikke så lett å komme helt på innsiden, så det var heller ikke forventet at jeg skulle forstå nyansene helt. De har forståelse for at deres kultur, sett med vestlige øyne, er unik.

— Det er mange fasetter av kulturen som er veldig interessante. Korea er, særlig før, men også nå, et land som setter det kollektive høyere enn Norge og andre vestlige land. De har en sterk kultur for å ta vare på hverandre og sørge for at andre har det bra. Tanken er at «Vi er en gruppe sammen, så vi skal ha det bra sammen.» Det er en erfaring som man ikke nødvendigvis har i Norge. Ja, vi tar jo vare på vennene våre og folk i kretsen og nabolaget, men ikke på et like kollektivt nivå overfor fremmede. Fiskehandleren på torget ønsker genuint at jeg skal ha det bra, og sånne positive opplevelser gjorde at jeg følte meg veldig velkommen som utlending.

— Merket du kulturforskjeller i akademia i de ulike landene?

— Ja, det var store kulturforskjeller mellom universitetene i Storbritannia og Sør-Korea.

I Storbritannia opplevde han professorene lå på omtrent samme pedagogiske linje, og de fremmet gjerne egenutvikling og evnen til å tenke selv. Studentene deltok i diskusjoner og seminarer med professoren som fasilitator, men poenget var at studentene selv skulle bearbeide temaet og styrke argumentasjonsevnen.

— I Sør-Korea var det større pedagogisk variasjon mellom professorene. Noen av dem var av den tradisjonelle og mer autoritære skolen, de hadde studert i Sør-Korea og videreførte det de syntes funket fra deres utdanning. Ofte var det sånn at professoren snakket for klassen, og studentene skulle høre på og ta notater og ikke stille kritiske spørsmål. Når vi drøftet på eksamen skulle vi bruke professorens retning som utgangspunkt i løsningen. Det var også tidvis ganske ekstremt hvor mye vi skulle lese til hver modul. Det var lagt opp til at vi skulle bruke svært mye tid på studier, og de hadde ikke den samme ideen om balanse mellom studier og privatliv som i Storbritannia og Norge.

— Andre professorer igjen hadde studert i USA eller Storbritannia og hadde virkelig tatt den britiske akademiske holdningen til seg, så undervisningen minnet mer om den jeg kjente fra Sussex. Det var også mange professorer som selv hadde studert under en mer autoritær stil i Sør-Korea, men som ikke nødvendigvis tok med seg den holdningen videre i møte med deres egne studenter.

Han understreker at utdanningen overhodet ikke var dårligere.

— I Sør-Korea hadde vi for eksempel flere muligheter til å dra på konferanser og bygge nettverk, og jeg opplevde at vi ble bedre kjent med de sørkoreanske professorene enn de britiske. Vi fikk gode muligheter ved siden av forelesninger til å skaffe oss faglig tyngde. Det var en nettverksmulighet som man ikke fikk i Storbritannia. Der Storbritannia generelt har en mer teorifokusert studiehverdag, har de sørkoreanske universitetene i større grad det praktiske in mente med tanke på videre karriere. Det ble holdt mange spennende foredrag om forskjellige emner som det var lett for oss studenter å delta på.

Han trekker også frem de studentdrevne rundebordsdiskusjonene som en fordel i Sør-Korea.

— Vi representerte ulike regioner og land, og dermed også et stort kulturmangfold. Hver uke presenterte og diskuterte vi problemstillinger vi syntes var interessante. Det foregikk helt utenom undervisning og pensum, og det var et morsomt tilskudd til den vanlige utdanningen. Professorene kom gjerne og hørte på, og det var en av de få anledningene hvor vi hadde ordet og de hørte på våre innspill.

Mulighetene i utlandet

Utenlandsstudiene har gitt Alexander mange muligheter til personlig vekst og nye erfaringer. I Sussex ble han leder for universitetets modell-FN-forening, et konsept han hadde blitt kjent med og engasjert seg i på videregående.

Modell-FN har hatt mye å si for hvem jeg er i dag. Jeg var ganske sjenert på ungdomsskolen, men det fikk meg ut av skallet mitt. Jeg fikk øvd meg på å snakke foran en forsamling, og ofte måtte vi ta ordet og fremme saker ganske spontant og uten forberedelse. Jeg fikk faglig kompetanse om store, viktige problemstillinger og forståelse for hvordan FN fungerer. Dessuten skaffet jeg meg et nettverk og fikk møte mennesker fra hele verden.

Brighton, Sussex (illustrasjonfoto). Foto: Unsplash

Som medlem i modell-FN-foreningene i Sussex og Seoul fikk han dra på internasjonale konferanser.

— Etter hvert ble jeg ordstyrer på flere konferanser. Jeg fikk forståelse for lederskap og kommunikasjonsmetoder, og hvordan man kan styre debatter på en konstruktiv måte. Det endte med at jeg ble leder for FN-foreningen i Sussex. Jeg har gjort mye forskjellig, men det å være komfortabel med å snakke foran forsamlinger skylder jeg modell-FN.

— Under masteren i Sør-Korea hadde du ganske mange verv og frivillige jobber ved siden av studiene. Du var blant mye annet økonomiansvarlig i ANSA Sør-Korea i to perioder, studentrådsleder og medlem i en bokklubb for sør- og nordkoreanere. Hvordan har det formet deg?

— Når det gjelder vervet som økonomiansvarlig i ANSA Sør-Korea, vil jeg nok si at jeg alltid har vært ganske god på budsjettering og sånt. Så jeg passet nok til rollen sånn sett, men for meg handlet det i stor grad om å være med og skape et samhold i land som er langt unna hjemme, for folk som har både lik og ulik bakgrunn. Vi arrangerte blant annet besøk hos ambassaden, holdt kontakt med ANSAs sekretariat og prøvde å gjenopplive et karriereforum i Hongkong (som endelig ble avholdt i 2025, red. anm.). Vi kom langt i planleggingen av det, men dessverre stoppet det opp da pandemien kom. Men vi hadde fått økt forståelse for hvordan man får i gang et stort arrangement. Det å få være med på sånne store ting har jeg lært mye av.

— Da jeg var studentrådsleder lærte jeg mye om forhandlinger og lederskap. Medlemmene av studentrådet hadde hatt ganske ulike saker som motiverte dem til å stille, og det var nødvendig med tydelig lederskap for å samle oss og ivareta interessene til studentene. En av de viktigste sakene vi jobbet med, handlet om skolepengeordningen, og vi var i forhandlinger med fakultetet for at de ikke skulle øke skolepengene. Vi klarte til slutt å forhandle frem en løsning som vi var fornøyd med.

— Jeg var også med i en bokklubb for nordkoreanere som hadde startet et nytt liv i sør. Møtet med dem gjorde at jeg fikk veldig empati for situasjonen som nordkoreanere står i. De har en veldig spesiell og spennende bakgrunn, og jeg lærte mye av å måtte navigere i det på en sensitiv måte. Det var veldig verdifullt å høre deres perspektiver på styresett, demokrati og livet generelt.

Alexander Falck-Bilden ser ut over Seoul
Utsikt over deler av nordøst-Seoul fra fotfjellene i Bukhansan nasjonalpark. Fotvandring under et tempelopphold på Hwagyesa. Foto: Privat

Dannelsen i utlandet

Vervene og studiene i utlandet har påvirket Alexander både personlig og profesjonelt. Både språk- og kulturforståelse har hatt betydning for hvordan han er som arbeidstaker i dag. Utlandet har vært et viktig ledd i å forstå andres perspektiver og prøve å sette seg inn i andres sted. Men han ønsker også å trekke frem en annen vinkling på utenlandsstudier som han synes flere bør tenke over:

— Det handler også om å forstå Norge og verden bedre. Det er mye spennende som skjer i utlandet, og mye viktig input man kan ta med seg tilbake, men nøkkelen er å samtidig bruke det til å forstå det som skjer i Norge. Mottoet til universitetet mitt i Sør-Korea er «Think globally, act regionally», og det synes jeg passer veldig godt.

For Alexander var det beste med å studere utenlands å oppleve noe helt annet. Det å kunne lære andre kulturer å kjenne, hvorfor samfunnet er bygget opp slik og sånn. Og også å forstå hvorfor vi i Norge er sånn som vi er.

— Fagkunnskapen jeg fikk der var viktig, men for meg handlet det om noe enda mer grunnleggende: Hvem er vi og hvorfor er vi som vi er? Jeg tror ikke man får samme mulighet til å reflektere over de spørsmålene og forstå perspektivene som finnes der ute om man ikke tilbringer litt tid i utlandet.

— Opplever du at du har fått noen fordeler gjennom utenlandsstudiene som venner av deg i Norge ikke har fått?

— Jeg har egentlig ikke så mange venner som ikke har studert i utlandet, sier han lattermildt.

— Men jeg tenker i hvert fall på kulturforståelse og perspektiv. Og å se det større bildet og se ting i sammenheng. Gjennom utenlandsstudier ser man lettere en kobling mellom ting, tror jeg.

Alexander Falck-Bilden med elefant
Møte med en kysseglad elefant i et elefantreservat i Chiang Mai, Thailand. Foto: privat

Det handler om å forstå Norge og verden bedre. Det er mye spennende som skjer i utlandet og mye viktig input man kan ta med seg tilbake, men nøkkelen er å samtidig bruke det til å forstå det som skjer i Norge.

— Alexander Falck-Bilden

Å vise verdien av utenlandsstudier

For Alexander, som for mange andre utenlandsstudenter, har det ikke vært bare-bare å få omverden til å forstå hva man sitter igjen med av kompetanse etter å ha vært så mange år i utlandet. Spesielt rekrutterere.

— Det mest konkrete man får som utenlandsstudent er fagkompetanse og språkkunnskap, men det er så mye usynlig kompetanse som det er vanskelig å sette ord på. Det blir for diffust for de arbeidsgiverne som er opptatt av konkrete eksempler.

Alexander Falck-Bilden utenfor Utenriksdepartementet
Utenfor den nye arbeidsplassen. Foto: Ola Kosberg/ANSA

For hvilke eksempler kan man gi for å vise at man har kulturforståelse for Sør-Korea? Hva skal man si for å vise at man har fått verdifulle perspektiver? Og hvorfor er egentlig erfaringene relevant for en arbeidsgiver?

— Jeg har vært i en del situasjoner hvor dette har vært litt vrient. Jobbintervjuer er en ganske spesifikk kontekst med begrenset tid. Mange arbeidsgivere er likegyldige til betydningen av utenlandsstudier. De er ikke nødvendigvis så opptatt av dannelsen man har gått gjennom, for det blir litt for løst for dem. Mange vil heller vite om du for eksempel er god i Excel og om du vil mestre systemene de bruker.

Han lærte etter hvert at nøkkelen til å vise hva han kunne, lå i å konkretisere kompetansen fra utlandet så godt han kunne.

— Det var en prosess for å komme dit. Jeg begynte å flette inn konkrete hendelser hvor jeg hadde brukt en ferdighet jeg lærte i utlandet. Og det var jo stillinger der jeg mente at utenlandserfaring var spesielt viktig for jobben, og da ble det min oppgave som jobbsøker å forberede gode argumenter for hvorfor akkurat min erfaring var relevant.

— I hvilken grad vil du si at utenlandsstudiene hadde betydning for at du fikk jobben som partneransvarlig i ANSA og nå aspirant i utenrikstjenesten?

— I ANSA, i noen grad. I UD, i veldig stor grad! I begge disse jobbsøkerprosessene var de interessert i utenlandserfaringen min. Samtidig — når man har vært utenlands i syv år, er det vanskelig å skille mellom hva som «bare» er dannelse og hva som er utenlandserfaring. Alt er blandet. Men det jeg lærte i utlandet har jeg brukt aktivt i både ANSA og nå i UD.

Han forteller at nettverket fra utenlandsstudiene var viktig for jobben i ANSA, for eksempel nettverket av tillitsvalgte. Og da han skulle strukturere dagen selv i en ny stilling han skulle være med og forme, lente han seg på det han hadde lært gjennom en krevende studiehverdag.

— Dessuten var mine egne erfaringer som utenlandsstudent svært relevant for å forstå hva som skal til for at en utenlandsstudent skal komme inn i det norske arbeidsmarkedet. I arbeidslivet generelt er det ikke god nok forståelse for hvor viktig denne kompetansen er. Det er et arbeid som må gjøres der, og det var dette jeg prøvde å bidra til som partner- og karriereansvarlig i ANSA. Jeg ønsket å fremme utenlandsstudier og -studenter overfor det norske arbeidslivet.

Alexander Falck-Bilden på ANSAs karrieredag 2024
Alexander under ANSAs karrieredag 2024, en viktig møteplass for utenlandsstudenter og arbeidsgivere.
Foto: Ola Kosberg/ANSA
Alexander Falck-Bilden under workshop med norske bedrifter
Fra workshop med norske aktører, med mål om å skape interesse for samarbeid med ANSA og interesse for norske studenter med internasjonal studiebakgrunn. Foto: Privat

I UD opplever han at han får brukt mye av sin faglige kompetanse i tillegg.

— Jeg har brukt koreansk i flere sammenhenger allerede, og jeg har også vært i en mindre forhandling hvor jeg brukte erfaringene mine fra studietiden. I UD, mer enn i ANSA, er det forhandlinger på tvers av kulturer, og dermed også behov for forståelse for de samme kulturene. Jeg får bruk for all kompetansen jeg sitter på, på en eller annen måte, så jeg opplever UD som en veldig interessant arbeidsplass.

Alexander Falck-Bilden foran slottet
Foto: Ola Kosberg/ANSA

Jeg begynte å flette inn konkrete hendelser hvor jeg hadde brukt en ferdighet jeg lærte i utlandet. [Hvis] jeg mente at utenlandserfaring var spesielt viktig for jobben, […] ble det min oppgave som jobbsøker å forberede gode argumenter for hvorfor akkurat min erfaring var relevant.

— Alexander Falck-Bilden
Kvinne med rødt hår og blå bluse smiler

Ønsker du hjelp med veien videre etter utenlandsstudiene?

Utforsk ANSAs karrieretilbud!

Vi søker studentambassadører!

Hjem /

Vi søker studentambassadører!

Har du lyst til å bli studentambassadør og inspirere flere til å velge utenlandsstudier? Vi søker utenlandsstudenter som vil dele innhold fra studiehverdagen sin i ANSAs sosiale medier! Søknadsfrist: 8. juni 2025.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA

Bli med og spre budskapet!

Har du interesse for reise og utenlandsstudier? Synes du det er givende å dele erfaringer i sosiale medier, og kanskje du ønsker å nå ut til flere med budskapet ditt? Da bør du ta en titt på vervet som studentambassadør!

Søknadsfrist: 8. juni 2025.

Hva gjør en studentambassadør?

Som studentambassadør vil du representere ANSA og bidra til å inspirere unge nordmenn til å studere i utlandet. Du vil produsere innhold fra din studiehverdag (og fritid) i utlandet til bruk i ANSAs kanaler. Dette inkluderer: 

  • Dele inspirerende og opplysende innhold om din egen studiehverdag og medlemstilbud i SoMe. Innholdet vil deles i ANSA sine sosiale medier. Kan også postes som samarbeidsposter med din egen SoMe-konto og ANSA.
  • Bidra med bilder og videoklipp til ANSAs mediebank. Materialet kan brukes på nettsiden og i annen markedsføring for ANSA. 

Se gjerne @ansastudent på Instagram eller TikTok for inspirasjon!

Hva ser vi etter i en studentambassadør?

Vi ser etter deg som:

  • Er flink til å lage innhold på sosiale medier som engasjerer målgruppen.
  • Synes det er gøy å eksperimentere med innholdsproduksjon.
  • Har sunne verdier og kan være et godt forbilde og representere ANSA på en god måte. 
  • Har interesse for reise og utenlandsstudier som du har lyst til å formidle til kommende utenlandsstudenter. 

Hva må jeg forberede?

Som en del av søknaden får du i oppgave å lage en engasjerende SoMe-video som introduserer deg selv som digital studentambassadør i ANSA. Se gjerne @ansastudent på Instagram eller TikTok for inspirasjon.

Hva får du som studentambassadør? 

  • Mulighet til å profilere deg og vise frem deg og ditt innhold på flere flater. ANSA vil betale for å fremme postene for et bredere publikum. 
  • Sertifikat og referanser som beskriver vervet og din innsats til bruk ut mot arbeidslivet. 
  • Mulighet for støtte fra sekretariat til eventuelt utstyr (for eksempel mikrofon), ANSA-merch og utgifter i forbindelse med opptak. 
  • Mulighet til å spre din egen interesse for utenlandsstudier.  
  • Mulighet til å opparbeide deg arbeidserfaring ved jobbe tett med digital markedsfører og innholdsrådgiver i ANSA.

Har du allerede et verv i ANSA?

Det gjør ikke noe! Vervet som studentambassadør kan helt fint kombineres med andre verv!

Søknadsskjemaet er nå stengt

Ønsker du likevel å bidra med dine studentopplevelser i utlandet? Her har du noen muligheter:

Ung kvinne med solbriller sitter med utstrakte armer i en trebåt

Del din studenthistorie

Vil du dele din opplevelse av å være utenlandsstudent? Fortell oss din studenthistorie og inspirer andre til å ta steget ut i verden, utfordre seg selv og få minner for livet, akkurat som du har gjort!

Ledig engasjement: ANSA-ambassadør på avreiseseminarer

Hjem /

Ledig engasjement: ANSA-ambassadør på avreiseseminarer

Er du den vi leter etter? ANSA søker nye ambassadører til å avholde digitale avreiseseminarer for kommende utenlandsstudenter. Søknadsfrist: 1. juni 2025.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Tre personer sykler langs en brygge

Vil du hjelpe oss med formidling?

Vi ønsker å nå ut til enda flere studenter ved flere studiesteder enn det vi klarer i dag. Derfor søker vi flere nåværende og tidligere utenlandsstudenter som vil være ANSA-ambassadører og holde digitale avreiseseminarer i samarbeid med universiteter og høyskoler i Norge.

Jobben er et engasjement hvor og varighet og omfang avtales individuelt for hver ambassadør. Arbeidet honoreres etter faste satser.

Søknadsfrist: 1. juni 2025

Flere måter å engasjere seg på!

Tre unge personer går over en plass

Hva er et avreiseseminar?

Et avreiseseminar er et informasjonsmøte for kommende utenlandsstudenter. Her får de vite om ting de bør tenke på før de reiser. Avreiseseminaret holdes av ANSA i samarbeid med universitet og høyskoler i Norge. Vi har i tillegg med ANSA Forsikring, Sjømannskirken og eventuelt andre aktører som vil være relevante for det aktuelle landet.

ANSA har som mål å avholde så mange avreiseseminarer som mulig. Det er viktig at kommende utenlandsstudenter vet at vi finnes, kjenner til medlemstilbudet vårt, skaffer seg studentforsikring og har litt forkunnskap om landet og kulturen de skal studere i.

Hva gjør en ANSA-ambassadør?

Som ANSA-ambassadør vil du være ANSAs ansikt utad. Du vil bidra med dine personlige erfaringer fra utlandet og formidle hvorfor det er lurt å være ANSA-medlem.

Dette ønsker vi at du snakker om:

  • Generell informasjon om ANSA og hva vi kan bidra med (sosiale arrangement, vårt velferdstilbud som psykologtjeneste og sosialveileder, beredskap med mer)  
  • Kulturforståelse og kulturforskjeller  
  • Regionspesifikk informasjon: Lokal informasjon og råd om alt fra skolesystemet, kulturen, maten og andre spesifikke ting knyttet til regionen studentene skal studere i (dette kan i noen tilfeller dekkes av andre inviterte gjester, f.eks. et ANSA-medlem som bor i det spesifikke studielandet) 

Du vil få en presentasjon om ANSA og opplæring på forhånd. Vi gir deg også et kurs i presentasjonsteknikk dersom du ønsker det. 

Et fleksibelt engasjement

Seminarene vil foregå gjennom hele året med oppstart høsten 2025. De aller fleste holdes i januar, juni, september og desember. Engasjementet er fleksibelt, men du bør kunne holde minimum to seminarer i året.

Fordeler med å være ANSA-ambassadør

For å kunne bli ANSA-ambassadør må du:

  • Være eller ha vært utenlandsstudent og medlem i ANSA
  • Ha tid ved siden av studier eller jobb
  • Være tilgjengelig for minst to seminarer i løpet av ett kalenderår
  • Gjennomføre vår opplæring

Høres dette interessant ut og noe som kan passe for deg? Send inn din søknad!

Kvinne med rødt hår og blå bluse smiler

Utforsk ANSAs karrieretilbud

Vil du styrke dine jobbmuligheter under og etter utenlandsstudiene? Utforsk ANSAs karrieretilbud for medlemmer!

Still til valg i ANSA

Hjem /

Still til valg i ANSA

ANSA trenger dyktige folk til å fylle sentrale verv. Synes du organisasjonsarbeid er spennende, og ønsker du å jobbe for utenlandsstudentenes interesser samtidig som du får nyttig erfaring? Still til valg i ANSA! Søknadsfristen er 1. juni 2026.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA

Hvorfor stille til valg i ANSA?

Arbeidet ANSA gjør som interesseorganisasjonen for studenter i utlandet er svært viktig. Vi er tross alt bidragsytere til at norske studenter i utlandet får de rettighetene de skal ha! For at ANSA skal kunne å gjennomføre dette arbeidet trenger vi engasjerte og dyktige medlemmer som kan fylle flere sentrale verv. Noen verv er for ett år, andre for to år.

Som sentral tillitsvalgt får du påvirke ANSA høyt oppe i organisasjonen. Uansett hvilket verv du vil ta på deg, vil du få unike erfaringer innen organisasjonsarbeid og politikk som du vil kunne dra nytte av senere i din karriere. Og du kan sette vervet på CV-en!

Vi søker kandidater til disse vervene:

  • President
  • Hovedstyret
  • Kontrollkomiteen
  • Valgkomiteen

Søknadsfrist: 1. juni 2026

Vil du stille som president eller medlem av hovedstyret, kontrollkomiteen eller valgkomiteen? Da må du sende inn ditt kandidatur innen 1. juni!

Selve valget foregår på ANSAs generalforsamling.

Du kan stille til flere sentrale verv, men kun velges til ett. Dersom du allerede har et lokalt verv, kan du gjerne kombinere det med et verv i hovedstyret eller valgkomiteen!

Hvem kan stille til valg?

Nåværende eller tidligere utenlandsstudenter kan stille til valg for et sentralt verv. Enkelte kandidaturer er åpne og krever ikke utenlandserfaring. Du må ikke være ANSA-medlem for å stille, men hvis du blir valgt, må du være medlem mens du innehar vervet.

Er du den ANSA trenger?

Hvis du har erfaring du tror kan være nyttig for ANSA, håper vi du vil stille til valg på generalforsamlingen! Du må ikke oppfylle alle ønskede kvalifikasjoner for å stille. Det viktigste er heller ikke hvilken studiebakgrunn du har eller hvilket land du har studert i.

Det vi trenger er folk som virkelig brenner for organisasjonsarbeid og som er motivert og engasjert for å videreutvikle ANSA. Er du den vi ser etter?

Øyvind Bryhn Pettersen og Maud Alfstad Bjørgum
Avtroppende president Øyvind Bryhn Pettersen og påtroppende president Maud Alfstad Bjørgum under ANSAs generalforsamling 2025.

De sentrale vervene

President

Presidenten er ANSAs politiske talsperson og styreleder for hovedstyret. Presidenten har ansvaret for å fremme ANSAs politikk i tråd med generalforsamlingens vedtak, og er ANSAs ansikt utad i møte med media, politikere, myndigheter og andre aktører. Presidentvervet er det eneste i ANSAs tillitsvalgtapparat som er honorert.

Hovedstyret

Hovedstyret velges av den årlige generalforsamlingen og leder ANSA mellom generalforsamlingene. Det skal arbeide i samsvar med ANSAs vedtekter og strategier, og følge opp generalforsamlingens vedtak.

Det er åtte hovedstyrekandidaturer i tillegg til vara.

  • Fire plasser er til nåværende utenlandsstudenter, og fire plasser er åpne.
  • Du må ikke være utenlandsstudent for å stille til åpen plass.
  • I tillegg er fire av kandidaturene ettårige verv, mens fire er toårige verv. Det gjør at det hvert år er seks plasser i hovedstyret som skal fylles: fire ettårsverv og to toårsverv.

Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteen velges av generalforsamlingen. Komiteens hovedoppgave er å passe på at ANSA driftes etter organisasjonens vedtekter, retningslinjer og styringsdokumenter. Ifølge vedtektene er det kontrollkomiteen som tolker organisasjonens vedtekter.

Valgkomiteen

Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer, og har som oppgave å rekruttere og innstille (anbefale) kandidater til verv som president og medlemmer av hovedstyret, kontrollkomiteen på generalforsamlingen. Flertallet av valgkomiteens medlemmer skal ha sin bakgrunn fra ANSA.

Slik foregår valgprosessen

Prosessen med å finne kandidater skjer gjennom hele året og avsluttes på generalforsamlingen. Rekrutteringen av nye tillitsvalgte ledes av ANSAs valgkomité.

Rekrutteringsarbeidet innebærer å ta imot søknader og gjennomføre intervjuer av kandidatene. Etter grundig evaluering legger valgkomiteen frem sine innstillinger til den årlige generalforsamlingen. Der velger delegatene sine kandidater.

Dagens valgkomité består av

Les også

Maud Alfstad Bjrøgum på talerstolen under generalforsamling 2025

Har du spørsmål om valg?

Lurer du på noe om vervene, hvordan du stiller eller annet?

Juvenarte 2025: Årets vinnere

Hjem /

Juvenarte 2025: Årets vinnere

Etter to runder med juryering er 50 deltakere blitt til to. Årets fagjury har nå bestemt seg for hvem som vinner Juvenarte 2025: Førsteprisen går til Agathe Leira Madsen og andreprisen til Mats Kastellet. Se deres bidrag og les om hvorfor disse ble juryens favoritter!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Juvenarte 2025 vinnere Agathe Leira Madsen og Mats Kastellet

Aldri har vi hatt flere deltakere i Juvenarte enn i årets mønstring: 50 nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet sendte inn sine bidrag høsten 2024.

Medlemsjuryen, bestående av fire tidligere Juvenarte-vinnere, vurderte alle bidragene, og 15 deltakere gikk videre til å bli vurdert av fagjuryen.

Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Agathe Leira Madsen og andreprisen går til Mats Kastellet. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 20 000 og kr 10 000! Vi gratulerer så mye og takker alle som har deltatt i årets mønstring!

Agathe Leira Madsen

Agathe Leira Madsen

Vinner av førsteprisen på kr 20 000

Agathe Leira Madsen tar en bachelor i Dance Artist ved ArtEZ i Arnhem, Nederland. Hun deltar i Juvenarte med en showreel med utdrag fra egen utforskning av dans i studio og forestillinger sammen med andre.

Alle delene av et arbeid

— Da det å kunne uttrykke seg og kommunisere med andre gjennom dans er et privilegium, ligger det også mye personlig arbeid og investering i selve utviklingsprosessen. For meg handler det ikke bare om visningene som en har fra tid til annen, men alt som leder opp til stundene en deler med et publikum, forteller Agathe.

Hun deltar i Juvenarte med en showreel bestående av forskjellige utdrag fra hennes arbeid.

Agathe Leira Madsen

— Dere får se personlige stunder i studio med utforskning, samt snutter fra stykker med andre. Dette er bare en begynnelse av hele reisen, men alt relevant for de verdiene jeg har som kunstner og hvordan de inngår i alle delene av arbeidet. Enten det er egenutvikling, eksperimentering og prøvelser med kollegaer, eller selve visningsstunden for et større publikum.

I de ulike stykkene jobber Agathe med mange ulike temaer: emosjonelt misbruk i nære relasjoner, hvordan tilfeldige møter eller krysninger med fremmede kan ha uventet innvirkning på en, samfunnsdynamikker som påvirker hvordan vi utvikles som gruppe, og den overvinnende kraften av å bry seg som medmenneske.

Se Agathes bidrag

Showreel av Agathe Leira Madsen

Fysisk, åndelig og emosjonelt

— Jeg mener at hver gest uttrykker en intensjon, og at ekte forbindelser bygges på et dypere plan. Min erfaring med dans har lært meg å ikke bare utforske de fysiske aspektene av bevegelse, men også de emosjonelle og åndelige dybdene i oss selv, forteller Agathe.

— Jeg finner glede i å skape en atmosfære hvor sårbarhet og autentisitet kan blomstre, slik at vi kan dele vårt unike personlige uttrykk. Arbeidet mitt reflekterer en dyp interesse for hvordan dans kan bygge broer mellom mennesker, og fremme forståelse og empati. Gjennom dans ønsker jeg å knytte genuine bånd med andre, feire skjønnheten i vår felles menneskelighet, samt anerkjenne verdien av våre ulikheter og hvordan de bidrar til å bygge hverandre opp.

Dette sier fagjuryen om Agathes bidrag

— Agathe Leira Madsen imponerer med sin fysiske styrke og særegne og kraftfulle uttrykk. Hun utstråler en sterk formidlertrang og personlig fortellerevne, og illustrerer på praktfullt vis dansens potensial — hvordan dans i sin natur gir oss økt bevissthet om betydningen av bevegelser, og hvor viktig den er for utviklingen av samfunnet.

Mats Kastellet ved videokamera

Mats Kastellet

Vinner av andreprisen på kr 10 000

Mats Kastellet har en bachelor i praktisk filmskaping fra MetFilm School i London. Han deltar i Juvenarte med kortfilmen Kvarg, en stop-motion-animasjonsfilm i egen regi.

Det rette formspråket

— Stop-motion-animasjon er en form for filmskaping som jeg alltid har vært fascinert av, forteller Mats.

Filmprosjektet Kvarg startet i 2020, og han jobbet med det i egen regi over en periode på to år.

— Hensikten var å utforske alle aspekter av stop-motion-prosessen og utvikle mine ferdigheter som ung filmskaper med historiefortelling, karakterutvikling, konstruksjon av kulisser og dukker, rigging, filming, redigering og lydeffekter.

I kortfilmen møter vi tittelfiguren Kvarg, som er det vi i Norge kaller en «fjøsnisse».

— Fjøsnisser er skapninger fra nordisk folketro som holder til i fjøs over hele Norge, og fungerer som hemmelige voktere for bøndene. Men de har kort lunte, gjør rampestreker og stjeler når de blir fornærmet, forteller Mats i beskrivelsen av sitt bidrag.

— Å fortelle historien om Kvarg i form av stop-motion føltes som en perfekt match. Tradisjonen med folketro og den håndlagde stilen med stop-motion passer godt sammen. 

Kvarg plakat Mats Kastellet
Kvarg plakat. Foto: Mats Kastellet

Se Mats’ bidrag

Kvarg av Mats Kastellet

Prosessen med å lage film

Mats forteller at filmer alltid har appellert til ham, spesielt alt som skjer bak kulissene.

— Fra det øyeblikket jeg forsto at folk hadde som jobb å lage filmer, var det det jeg ønsket å gjøre.

I tillegg til selve kortfilmen Kvarg, sendte Mats også inn en bakomfilm om den møysommelige prosessen som ligger bak.

Fra Making of Kvarg av Mats Kastellet
Fra Making of Kvarg av Mats Kastellet
Fra Making of Kvarg av Mats Kastellet

Se bakomfilmen

The Making of Kvarg av Mats Kastellet

Dette sier fagjuryen om Mats’ bidrag

— Mats Kastellet har sendt et bidrag som vitner om stor dedikasjon og sans for detaljer. Innenfor et svært tidkrevende og møysommelig håndverk, makter han å utforme et særpreget, stemningsfullt og formsikkert univers. Detaljrikdommen er imponerende.

Årets juryer

Les mer om Juvenarte 2025

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Juvenarte 2025: Møt årets deltakere

Hjem /

Juvenarte 2025: Møt årets deltakere

Juvenarte 2025 sprenger rekorden! Vi har fått inn flere bidrag til ANSAs kulturmønstring enn noen gang tidligere. Bli kjent med årets deltakere og oppdag alle de fantastiske bidragene!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Alle deltakere Juvenarte 2025

Flere deltakere enn noen gang

Vi er godt i gang med ANSA Juvenarte, vår årlige, digitale kulturmønstring og kunstpris for nåværende og tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå offentliggjør vi alle deltakerne til Juvenarte 2025.

Juvenarte 2024 fikk inn 26 bidrag, noe som da var ny rekord.

Det er en glede å endelig kunne offentliggjøre deltakerne til 2025-mønstringen, for denne gangen sprenger vi rekorden: Vi har fått inn hele 50 bidrag! Det er flere enn noen gang tidligere.

Vår nye medlemsjury skal vurdere alle bidragene, og 15 stykker vil bli med på en kortliste som deretter skal vurderes av fagjuryen. (Opprinnelig skulle 10 stykker gå videre til kortlisten, men på grunn av antallet deltakere så vi oss nødt til å øke grensen.)

Oppdag deltakerne og deres bidrag

I begynnelsen av januar 2025 offentliggjøres kortlisten. Mens medlemsjuryen jobber kan du bli bedre kjent med årets deltakere.

Klikk deg inn på profilene nedenfor og oppdag alle de fantastiske bidragene!

Den 20. februar 2025 skal en fagjury bestående av etablerte norske kunstnere kåre to vinnere. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner.

Kortlisten er klar!

Deltakere i ANSA Juvenarte 2025

Ella Andreina G. Austdahl Juvenarte 2025

Ella Andreina G. Austdahl

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Hermod Ringset Bentsen Juvenarte 2025

Hermod Ringset Bentsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Kasparas Brazovskis Profilbilde Juvenarte 2025

Kasparas Brazovskis

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Sofia Brox Juvenarte 2025

Sofia Brox

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Andrea Torsdatter Davidsen Profilbilde Juvenarte 2025

Andrea Torsdatter Davidsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Adele Finsrud

Adele Finsrud

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Marcel André Grønvold

Marcel André Grønvold

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Caroline Olava Halvorsen Profilbilde Juvenarte 2025

Caroline Olava Halvorsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Kristine Midjås Heisholt Profilbilde Juvenarte 2025

Kristine Midjås Heisholt

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Eline Langmyr Iochev_Profilbilde Juvenarte 2025

Eline Langmyr Iochev

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Ferdinand Kalfoss Profilbilde Juvenarte 2025

Ferdinand Kalfoss

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Samuel Didrik Erdahl Kaspersen Profilbilde Juvenarte 2025

Samuel Didrik Erdahl Kaspersen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Mats Kastellet Juvenarte 2025

Mats Kastellet

Tittel: Andreplass Juvenarte 2025
Ingeborg Kolstad Profilbilde. Foto: Vibecke Dahle Dellapolla

Ingeborg Kolstad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Marthe Kristiansen Juvenarte 2025

Marthe Kristiansen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Karsten Krogh-Hansen

Karsten Krogh-Hansen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Erlend Peder Kvam Juvenarte 2025

Erlend Peder Kvam

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Boye Leborg Juvenarte 2025

Boye Leborg

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Eivind Presthus Lyngmo: Foto: Pip Roberts

Eivind Presthus Lyngmo

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Magnus Austad Løkken og Isak Ingvarsson. Juvenarte 2025. Foto Xavier Kim

Magnus Austad Løkken

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Katia Eriksen Machaca Profilbilde Juvenarte 2025

Katia Eriksen Machaca

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Agathe Leira Madsen Profilbilde Juvenarte 2025

Agathe Leira Madsen

Tittel: Førsteplass Juvenarte 2025
Anastacia Mala Juvenarte 2025

Anastacia Mala

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Leandro Jarl Yanez Munch_Profilbilde

Leandro Jarl Yanez Munch

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Regine Lockert Odden. Foto: Eskil Wie Furunes

Regine Lockert Odden

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Hans Christian Okstad Juvenarte 2025

Hans Christian Okstad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Marlene Rom

Marlene Rom

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Maria Malkenes Rustad Juvenarte 2025

Maria Malkenes Rustad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Jasper Siverts

Jasper Siverts

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Ingvill Statle Skjørten. Foto: Myrsini Kaitanidou

Ingvill Statle Skjørten

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Maria Lura Skrudland

Maria Lura Skrudland

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Petter Singstad Skurdal

Petter Singstad Skurdal

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Karen Mathea Ulvund Solstad Juvenarte 2025

Karen Mathea Ulvund Solstad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Sirin Sponga Profilbilde Juvenarte 2025

Sirin Sponga

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Ane Rønningen Stautland Juvenarte 2025

Ane Rønningen Stautland

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Mina Stokke Juvenarte 2025

Mina Stokke

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Nora Lovery Syvderud Juvenarte 2025

Nora Lovery Syvderud

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Ola Ur Sæbø

Ola Ur Sæbø

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Mario del la Ossa Sætre_Profilbilde_Foto-Kjell Korsmo

Mario de la Ossa Sætre

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Nora Tunsli

Nora Tunsli

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Lisa Gansmoe Tupini

Lisa Gansmoe Tupini

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Amund Bramness Vaage. Foto: Julia

Amund Bramness Vaage

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Sandra Vaagen Juvenarte 2025

Sandra Vaagen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Evelina Valentina Juvenarte 2025

Evelina Valentina

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Victoria Verdu

Victoria Verdu

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Thyra Wanvig Juvenarte 2025

Thyra Wanvig

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Fride Glømmi Woll Juvenarte 2025

Fride Glømmi Woll

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Jens Schøien Øvregård Juvenarte 2025

Jens Schøien Øvregård

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025

Les også

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Anna Rogneby: Det som ikke passer inn

Hjem /

Anna Rogneby: Det som ikke passer inn

Anna Rogneby vant andreplassen i ANSA Juvenarte 2024. Hva ønsker hun å vise med kunsten sin, hvordan endte hun opp i Nederland og hva drømmer hun om videre?

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Anna Rogneby

Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2024 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.

Mer enn pene bilder

ANSA Juvenarte-vinner Anna Rogneby synes det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som gjorde henne interessert i foto. Foto har fulgt henne så lenge, en intuitiv interesse som har vokst med årene.

— Jeg klarte å kapre til meg et familiekamera da jeg var rundt ti år, og så endte det bare opp med at jeg gikk rundt og tok bilder av blomster og ting jeg synes var fine. Interessen ble bare større og større, og jeg synes det var så gøy å holde på med. Det var ikke noe ytre press på at jeg måtte gjøre det, jeg bare synes det var gøy.

Hun gikk på musikklinjen på videregående, men fant ut at det var foto hun hadde lyst til å gå videre med. Hun kom også inn på et program for unge fotografer ved Henie Onstad kunstsenter.

— Det var kanskje det som var avgjørende for at det var foto jeg gikk videre med. For da komme jeg se foto in en mer kunstnerisk setting. At det ikke måtte være bare pent hele tiden, at det kan være mye mer enn bare pene bilder og blomster og sånn, som jeg hadde startet med. Det er noe med å kunne skape noe, fange noe av det man ser og gjøre det evig.

Å fange virkeligheten. Eller?

— Hva synes du er spennende med foto som medium?

— Foto som medium er veldig spennende, fordi man fanger jo virkeligheten samtidig som man tweaker — eller, man gjør jo på en måte noe annet med virkeligheten. Når man tar et bilde, så… man tenker umiddelbart at dette er virkeligheten og sånn er det, men når du ser på et bilde, så ser du jo på virkeligheten på et flatt bilde, du ser jo på en måte på noe annet, egentlig, enn hva du ser på, eller tror du ser på.

Anna synes også at det er spennende med foto og språk.

— Vi bruker ord for å beskrive ting vi ser og for forstå verden rundt oss, og for å forstå en ting, må vi ha et ord for det. Og bilder fungerer jo på en måte på den samme måten. Man ser hva det er for noe. Og ved at man vet hvordan det ser ut eller vet hva det er, så vet man også hva det er for noe. Foto får fram en ekte ting, ofte nesten så ekte som det går an, samtidig som at det kan være ikke ekte i det hele tatt. Det varierer så veldig, akkurat det.

Anna Rogneby

Hun synes også det er interessant med bildebruk i media sammenlignet med det som ses på som kunst.

— Så kan vi spørre oss, hvorfor er det det? For det er ikke alltid nødvendigvis klart, det heller.

Veien til Haag

— Hvordan endte du opp med å studere i Haag?

— Ja, jeg søkte på veldig mange skoler, egentlig. I hvert fall med tanke på at en søknadsprosess til et kunststudium er veldig komplisert. Så jeg brukte jo veldig, veldig mye tid på det. Jeg søkte på fem skoler i England, jeg søkte i Göteborg, og jeg søkte på to, nei tre skoler i Nederland, faktisk. Og valget falt på de skolene fordi jeg visste jeg ville studere ved et kunstakademi som hadde en fotolinje. Det kan man ikke gjøre i Norge.

Anna ville gjerne ta en grad på engelsk, men det var kun Storbritannia, Sverige og Nederland som hadde kunstakademier med fotolinje og fag på engelsk. I andre land ville studiene vært på landets eget språk, og hun hadde ikke kommet inn uten å ta et år med språkstudier først.

— Jeg kom inn på en skole i London og var ganske klar til å starte der. Jeg gledet meg til det og syntes det var stas, men så sjekket jeg litt sånn i siste liten hvor mye det egentlig ville koste. Og etter Brexit var jo det helt ekstremt mye. Det ble helt utelukket, og da var det egentlig Nederland jeg satt igjen med.

Hun hadde kommet inn på en skole i Rotterdam og sto på venteliste i Haag.

— To dager før jeg flyttet til Nederland for å begynne på skolen i Rotterdam, fikk jeg plass på skolen i Haag. Da takket jeg nei til Rotterdam og begynte i Haag i stedet.

Internasjonale Nederland

— Hva var det beste med å bo i Haag?

— Jeg tror det beste med å studere i Haag eller Nederland er at det er så internasjonalt. Man blir kjent med folk fra hele verden. Og det er et åpent folk, et nytenkende folk, og så koselige byer. Det er også veldig lett som nordmann å komme til Nederland. Jeg kan se for meg at kan være mye mer krevende å dra til andre land, både på grunn av språk, men også på grunn av kultur. Men kulturen i Nederland er relativt lik norsk kultur. Og også språket … jeg skammer meg jo over det, men jeg kan jo ikke ett ord nederlandsk. Jeg snakker jo bare engelsk, for det gjør alle. Alle kan engelsk, som gjør det til et veldig greit sted å studere. Fordi man kan faktisk få fokusert på studier og ikke bare på alt det eksterne.

— Det er også masse folk som er interessert i akkurat det samme. Man finner seg folk man kan skravle om alt mulig rart med, smiler hun.

— Hvordan var studentmiljøet i Haag?

— Jeg synes det er et fint sosialt miljø. Og masse, masse spennende mennesker som jeg aldri ville møtt om jeg ikke hadde vært der. Jeg hadde ikke hatt kjangs i havet til å møte så mange rare, hyggelige og spesielle folk. Flinke folk, ikke minst!

Anna forteller at noe av det som gjør det så gøy å studere i Haag, er at man kan la seg inspirere av hverandre, og at studiene ikke oppleves som noen konkurranse. Studentene støtter hverandre gir hverandre gode tilbakemeldinger på verkene.

Det hun har savnet litt, er studentforeninger.

— Man må ta initiativ til alle sånne ting selv. Men folk er superengasjerte og tar initiativ, så det blir satt opp masse gøye ting også.

Les også

Oppmerksomhet til det hverdagslige

— Kan du fortelle oss litt mer om fotoserien «The Corner of a Circle» som du vant ANSA Juvenartes andrepris med?

— Fotoserien «The Corner of a Circle» er en samling av masse bilder av ting som på en måte er litt ødelagt eller rart plassert, eller… ja, ting som egentlig ikke passer helt inn. Men samtidig synes jeg de passer inn likevel.

Ifølge henne selv er de bare en haug observasjoner hun har gjort når hun har gått rundt omkring i hverdagen. Hun har plukket dem opp, sier hun, litt som at hun har gått rundt og fisket etter ting.

Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby

— Det er egentlig på en måte et slags portrett av oss mennesker også, for det er bare ting som vi har etterlatt eller prøvd å reparere. På et eller annet vis er det også en medfølelse overfor elementene vi omgir oss med.

Navnet «The Corner of a Circle» viser til en umulig ting. Man finner aldri et hjørne i en sirkel.

— Og disse elementene passer ikke helt inn, men de passer samtidig litt inn, og så er det litt som at de søker etter å finne sin plass, og søker etter å være sånn de skal være. Disse hverdagslige tingene som det på en måte ikke er «verdt» at vi ser på. Eller, vi skal på en måte ikke legge så mye merke til dem eller gi dem så mye oppmerksomhet. Så det jeg synes er spennende, er å gi masse oppmerksomhet til ting som ikke er «verdt» oppmerksomheten vår.

Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby

Den åpne veien

— Hva er planene dine fremover?

— Planene fremover er på en måte uklare, samtidig som at de er veldig klare. Det kommende året har jeg siste året mitt på bachelorgraden, så da skal jeg jobbe frem mot graduation, frem mot en utstilling som vi har på skolen. Og det er egentlig så langt planen går, ler hun.

— Det er det eneste jeg har rukket å tenke frem til. Og så er jeg egentlig bare spent på hva som skjer etter det, for jeg har ikke helt koll på hva det vil bli.

Anna har noen vage ideer og er åpen for ulike ting. Hun kunne tenke seg å prøve å jobbe litt, kanskje som frilanser, eller å ta på seg noen oppdrag og jobbe litt med egne prosjekter på siden.

— Men jeg kunne også tenke meg å ta et årsstudium i sosiologi eller filosofi, eller å studere grafisk design, ler hun. — Jeg har også en liten plan om å starte et foto- og videoproduksjonsselskap med en kompis. Så det er litt vagt hva jeg vil gjøre når jeg er ferdig med å studere.

Hun smiler.

— Men kanskje jeg har funnet ut av det om et år!

Se videointervjuet

Vinnerintervju sommeren 2024. (Intervju: Dina Dignæs Eikeland. Foto: Mikkel Brændsrød Bjørneboe)

Les også

Studer kreative fag!

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!