Nysgjerrig på utdanning i utlandet eller hvilke muligheter som finnes der ute? I podcasten «ANSA-podden» intervjuer studentambassadør Maria norske utenlandsstudenter fra rundt om i verden. Lytt til deres fortellinger om livet som student, det store utland og ANSA-verden!
Desember er her og høytidene er nær(e)! I den anledning har vi laget en bonusepisode hvor vi diskuterer både det fine og det vanskelige i desember. Vi håper at denne episoden kan gi deg noen tips til ting du kan gjøre i ditt land før du skal eventuelt skal hjem. Masse lykke til med eksamen og den siste innspurten før ferien!
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Er du interessert i å bli TRIA-kontakt? Eller lurer du på hvordan Trygghet i ANSA funker? Da er denne episoden for deg. Fredrik forteller om hvordan han ble TRIA-kontakt og hva han gjør i vervet.
Finn din nærmeste TRIA-kontakt eller meld deg som kontakt her:
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
I denne episoden av ANSA-podden tar Jenny, Ronja og Pia med oss på sin reise til Sør-Korea. De forteller om ulike kulturelle opplevelser og hva de ikke kan reise fra Norge uten. Du får også noen mulige tips til din neste tur til Sør-Korea!
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Er du interessert i studier i utlandet, spesielt Frankrike? Eller hvordan det er å studere ingeniør studier i utlandet? Oskar tar oss gjennom sin hverdag i Toulouse. Her går han NorgINSA-programmet. Hvordan er det? Vi håper du liker denne episoden av podden!
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Er du interessert i studier i USA? I denne episoden av ANSA-podden forteller Ada om sin tid i USA, hvor hun blant andre traff Benny Blanco, og hvordan hun har reist videre etter USA med jobb i en tech startup.
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Etter ett år i Portugals hovedstad har Live kommet hjem igjen til studiene ved NTNU i Trondheim. Hun blir med inn i studio for å fortelle om sin hverdag i Lisboa, det beste ved utenlandsoppholdet og hva hun fikk med seg i kofferten på vei hjem.
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Medisinstudenten Alaia forteller om studiehverdagen i Kroatias store ferieby, Split. Vi snakker om forskjellene mellom medisinstudier i Norge og utlandet, veien til studiet i Split og miljøet hun har blitt en del av som utenlandsstudent.
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Sofie studerer i Wien og forteller om overgangen fra utdanning i Norge til Østerrike, forskjellene hun har merket seg og vanskeligheter hun har støtt på. Vi diskuterer også ensomhet, ny by og nytt språk!
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Har du lyst til å reise på utveksling, men lurer på hvordan du skal gå frem for å oppfylle drømmen? ANSA hjelper deg på veien! Les våre ti steg for utveksling på VGS.
| Forfatter: ANSA
Et år på utveksling gir deg minner for livet, nye venner og lærerike og morsomme opplevelser! Sånn her går du frem for å oppfylle drømmen om utlandet på videregående:
1. Bestem deg for land
Hele verden ligger for dine føtter! Vi anbefaler å la interessene dine styre valget av land. Du skal tross alt bo der en stund!
Kanskje du vil bo i et land med en kultur som er helt ulik vår? Er det et språk du har lyst til å lære eller en livsstil du vil oppleve?
For inspirasjon anbefaler vi å følge oss på Instagram og Tiktok @ansastudent.
2. Sjekk ulike utvekslingsorganisasjoner
Noen skoler har egne utvekslingsavtaler med skoler i utlandet, men det er vanligst å reise på utveksling gjennom en organisasjon. Neste steg er å sjekke hvilke organisasjoner som har avtaler med landet du vil reise til.
Aktører for utveksling på videregående
Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har ansvaret for godkjenning av aktører som tilbyr utveksling på videregående. ANSA samarbeider med disse aktørene, og du kan trygt benytte deg av dem.
Utvekslingsorganisasjonene holder jevnlig informasjonsmøter for elever som er interessert i utveksling. Bli med for å lære mer om prosessen! Vi anbefaler at du tar med deg en foresatt.
4. Snakk med rådgiveren på skolen
For å kunne reise, må du søke skolen om et forhåndstilsagn om godkjenning av opplæringen i utlandet. Forhåndstilsagnet skal sendes til Lånekassen når du søker om stipend og eventuelt lån til utveksling.
5. Intervju hos utvekslingsorganisasjonen
Før du reiser gjennom en utvekslingsorganisasjon, vil de ha deg inn til et intervju. Slapp av, det er ikke farlig! De vil bare bli kjent med deg og se om du har satt deg litt inn i hva du går til. De vil passe på at de ikke sender noen som mest sannsynlig drar hjem før oppholdet er ferdig.
6. Begynn søknadsprosessen
Etter intervjuet kan du søke utveksling gjennom organisasjonen du har valgt. Det innebærer som regel å skrive et brev om deg selv, samt legge ved bilder av deg selv slik at din kommende vertsfamilie kan se hvem du er. Det er også lurt å ta med en anbefaling fra en lærer eller rådgiver.
Ikke la deg stoppe av arbeidet som er involvert på dette steget! Selv om det er litt saker og ting du skal få på plass ved siden av ditt vanlige skolearbeid, er det viktig å huske på at du lærer mye i denne prosessen. Det du lærer nå, kommer til nytte i både studier og jobb senere!
7. Øv deg på språket
Jo tryggere du er i språket på forhånd, desto lettere blir overgangen til den nye hverdagen. Det finnes mange bra apper du kan bruke, og vurder om du bør ta et språkkurs eller privattimer i forkant.
Smart tips
Som ANSA-medlem får du rabatt på språkkurs fra Gymglish!
Alle som har kommet inn på en skole i utlandet kan bli studentmedlem i ANSA! Medlemskapet er rimelig, og du får du en rekke fordeler som er gode å ha når du er langt hjemmefra.
Dette er kjempeviktig! Det er ikke nok med en reiseforsikring når du skal gå på skole i utlandet. NAV anbefaler at du tegner en studentforsikring for hele utvekslingsoppholdet.
ANSA studentforsikring er en skreddersydd forsikringspakke med dekningen som gir deg trygghet i utlandet. Den er kun tilgjengelig for ANSA-medlemmer.
Er du eventyrlysten og vil gjøre noe spennende mens du går på videregående? Ta et år i utlandet! Utveksling gir deg mange minner og kan forandre livet ditt.
Utveksling på videregående skjer vanligvis på VG2.* Du kan bo hos en vertsfamilie hele skoleåret, og mange utvekslingselever blir skikkelig sammensveiset med familien de bor hos. Ved å ta noe av videregående utenfor Norge, kommer du tett på dagliglivet i et annet land.
Selv om du som student også kan reise på utveksling eller ta en hel grad i utlandet, er det bare på videregående du har mulighet til å bli en del av en familie og et lokalsamfunn på akkurat denne måten!
*Det finnes også muligheter for å reise ut på VG1 eller ta hele videregående i utlandet. Les mer.
Måter å reise ut på
Den vanligste måten å reise på utveksling på, er gjennom en utvekslingsorganisasjon. Noen videregående skoler har også egne avtaler om utveksling med bestemte skoler i utlandet. Uansett hvilket opplegg du søker gjennom, kan du velge mellom en rekke land og språk!
Aktører for utveksling på videregående
Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har ansvaret for godkjenning av aktører som tilbyr utveksling på videregående. ANSA samarbeider med disse aktørene, og du kan trygt benytte deg av dem.
Hvis du er yngre enn 18 år, må dine foresatte samtykke til at du drar på utveksling.
Det er ikke uvanlig at foresatte synes det er litt vanskelig at ungdommen skal være langt borte såpass lenge. Hvis de ikke er helt overbevist, er det lurt å snakke med dem om hvorfor du vil reise og hva du ser frem til å lære. Vis dem at ideen er gjennomtenkt og at du er klar for en utfordring!
Nedenfor finner du tre gode argumenter du kan bruke for å få dem med på ideen.
Norsk arbeidsliv har stort behov for folk med språk- og kulturkompetanse. Derfor er dette en god investering som gir gode studie- og jobbmuligheter. Dette gjelder særlig om du utveksler til et ikke-engelskspråklig land!
Når du bor i en vertsfamilie, får du unik innsikt i landets kultur og dagligliv. I tillegg vil du snakke landets språk flytende når året er omme, og du får et stort forsprang på medelevene dine som blir igjen hjemme!
Når du er langt hjemmefra, kommer du til å måtte finne ut av noen ting på egen hånd. Situasjonene du møter på som utvekslingselev gjør at du vokser, og du blir bedre rustet for videre studier og arbeidsliv!
Hvor mye koster utveksling på videregående?
Kostnadene for utveksling varierer ut fra hvor og hvordan du reiser ut, men det trenger ikke bli så dyrt!
Lånekassen gir deg stipend som dekker deler av kostnadene. Vertsfamilien din vil dekke mat og husrom, så i det daglige trenger du bare lommepenger hjemmefra. Sannsynligvis vil det beløpet være mindre enn det koster foreldrene dine å ha deg hjemme!
Godkjenning av skoleåret
For at du skal få støtte fra Lånekassen, må du få et forhåndstilsagn fra skolen din om at utvekslingsoppholdet i utlandet kan erstatte VG2 i Norge, og at du vil kunne fullføre VG3 i Norge innenfor normert tid.
Skulle det likevel vise seg at du ikke får året godkjent når du kommer hjem, vil du ikke bli fratatt pengene du fikk i støtte fra Lånekassen. Ungdomsretten din vil fremdeles gjelde, så du har også rett til å fortsette i andre klasse. Husk å snakke med rådgiver før du begynner planleggingen.
Mange velger å studere i utlandet for å oppleve verden. De velger seg et land hvor de kan dyrke en interesse de har, eller som har akkurat det studietilbudet de ønsker seg. Noen velger også utenlandsstudier fordi drømmestudiet i Norge har for få studieplasser i forhold til søkere.
Det er mange grunner til at folk reiser ut, og uansett hva som driver deg, vil du oppdage at det finnes det en verden av muligheter utenfor Norges grenser!
Mange tror det er dyrt å studere i utlandet. Det stemmer at det finnes studiesteder som tar mye i skolepenger, men det finnes faktisk ganske mange muligheter for gratis og billig utdanning i utlandet! Hvis du i tillegg velger et land med lave levekostnader, kan det til og med bli billigere enn å studere i Norge.
Få unike erfaringer og minner for livet
Som utenlandsstudent blir du kjent med en ny kultur og får venner fra hele verden. Du blir en del av et unikt samhold og får minner for livet! Uansett hvilket land du ender opp i, vil du lære masse om både deg selv og verden.
Ved å bo i utlandet over lengre tid, enten det er på utveksling eller gjennom en hel grad, kommer du tettere på kulturen i et land enn du gjør på ferie. Du vil se mer av det som ligger bak det typiske turistbildet, og du blir kjent med landets innbyggere på en helt annen måte.
Lær deg å stå på egne ben
Som utenlandsstudent blir du helt nødt til å finne ut av ting selv. Men frykt ikke — det finnes mange du kan lene deg på for hjelp, som for eksempel ANSA, dine medstudenter og rådgivere ved studiestedet.
Det at du er langt hjemmefra og i en helt annen kultur, gjør at du må lære deg å stå på egne ben og prøve deg frem. Det er kjempespennende og utrolig lærerikt, og du vil føle at du vokser!
Utenlandsstudier er bra på lang sikt
Utenlandsstudier er ikke bare spennende her og nå. Det gjør også at du skiller deg ut på arbeidsmarkedet senere! Det å ta steget ut i verden viser at du er åpen og nysgjerrig, og det er egenskaper som de aller fleste arbeidsgivere setter pris på.
Dessuten kan kontaktene du får i utlandet er bli svært nyttige. Enten du blir en del av en gjeng med andre utenlandsstudenter, liker best å tilbringe tid med lokalbefolkningen, eller trekkes mest mot andre nordmenn, vil nettverket ditt bli større og mer internasjonalt.
I ANSA Aarhus møtes medlemmer hver uke for å trene i urbane omgivelser. Snart kan lokallaget feire sitt fjerde år med mandagstrening. Hvordan bygget de opp det populære tilbudet, og hva betyr treningen for medlemmene?
Medlemmer i ANSA Aarhus møtes hver uke til mandagstrening i Aarhus sentrum. De starter opp når semesteret begynner i august og januar, og tar kun pause i feriene og eksamensperiodene. Treningsopplegget deres er variert og morsomt, og samler folk på tvers av nivå.
– Stort sett driver vi med helkroppsstyrketrening med innslag av utholdenhetstrening, forteller lokallagsleder Adrian Wegner Kjelsrud.
– Vi legger også ofte til noen av klassikerne fra gymtimen som oppvarming eller avslutning på treningen. Det kan for eksempel være kanonball, stiv heks eller “nappe hale”.
Pandemien ga nye vaner
Mandagstreningen er i dag et fast og populært tilbud som samler mange Aarhus-medlemmer. Fellestreningen ble startet for snart fire år siden, under pandemien.
Da land etter land stengte ned i 2020, måtte ANSA-medlemmer verden rundt tilpasse seg en helt ny hverdag. Høsten samme år tok daværende leder av ANSA Aarhus, Ingrid Kjensberg Norbø, initiativ til trening som en arena for å møte andre nordmenn.
Treningen passet bra i den nye hverdagen fordi den kunne gjennomføres ute i fellesskap samtidig som man holdt avstand til hverandre. Fysisk aktivitet med andre var også kjærkomment i en hverdag som bar preg av lange dager på egen hånd, for mange også på liten plass.
Det er nettopp fellesskap og inkludering som er nøkkelen til mandagstreningens suksess.
– Vi er opptatt av at treningen skal være et sosialt samlingspunkt for nordmenn i Aarhus, samtidig som det skal være trening som passer alle nivåer, forteller Adrian.
– Det er styret som har ansvar for å lede treningen, men andre medlemmer kan også bidra hvis de ønsker det. De kommer gjerne med forslag til økter og aktiviteter.
Økende popularitet
Etter pandemien fortsatte medlemmene å møtes på mandager selv om samfunnet åpnet opp, og treningen etablerte seg som en fast møteplass. Med tiden ble opplegget mer organisert og oppslutningen vokste.
– Vanligvis pleier vi å være omkring 15–25 stykker som deltar, sier Adrian. – Antallet pleier å ta seg mer opp i løpet av semesteret, og spesielt utover våren når været blir litt mer innbydende.
Høsten 2023 satte lokallaget ny rekord med 50 medlemmer som møtte opp på én enkelt trening!
Badminton og ANSA Aarhus-løpet
Lokallaget nøyer seg ikke bare med mandagstrening. De spiller også badminton i idrettslokalet DGI-huset én gang i semesteret, noe som ofte trekker mange medlemmer.
Hvert år arrangerer de også sitt eget gateløp, ANSA Aarhus-løpet. Løpet er på 5 og 10 kilometer, og i ukene før kan medlemmer møtes i en egen løpegruppe i tillegg til mandagstreningen, hvor de trener spesifikt opp mot dette løpet.
Mandagstreningens kraft
Adrian er sikker på at mandagstreningen er kommet for å bli.
– Treningen tilbyr nordmenn i Aarhus et fast ukentlig møtested og fritidsaktivitet. Det gjør noe unikt for samholdet blant oss nordmenn i Aarhus. I tillegg er det en veldig fin arena hvor man blir kjent med andre studenter, uten at alkohol har noe som helst fokus. Det vet jeg at mange setter pris på.
Bli med på trening!
Studerer du eller er du på besøk i Aarhus og ønsker å være med på mandagstrening? Fast oppmøtested er Godsbanen i Aarhus sentrum, kl. 18:00.
Blir du inspirert av ANSA Aarhus?
Inviter til treningsgruppe eller noe annet morsomt, du også! Sjekk gjerne også våre tips til aktiviteter du kan finne på med andre ANSA-medlemmer.
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
Rundt omkring i verden møtes ANSA-medlemmer til sosiale aktiviteter. Har du lyst til å arrangere noe, men trenger inspirasjon til hva dere kan gjøre? Her finner du noen tips til aktiviteter du kan finne på med andre ANSA-medlemmer!
Noen steder er ANSA godt etablert med aktive styrer og lokallag, og har mange medlemmer som ofte deltar på arrangementer. Andre steder finnes det ikke noe styre eller lokallag som arrangerer ting, så enkeltmedlemmer treffes heller på eget initiativ. Uansett hvordan det er der du studerer, håper vi du finner på noe med andre medlemmer hvis du synes det er givende!
16 tips til medlemsaktiviteter
Har du lyst til å arrangere noe, men trenger inspirasjon til hva dere kan gjøre? Her finner du 16 tips til aktiviteter du kan finne på med andre ANSA-medlemmer.
Få støtte til ANSA-aktiviteter
Visste du at du kan søke om penger til arrangementer som ikke skal skje i regi av et styre eller lokallag? Pengene kommer fra Goodwill-fondet og er et medlemsgode for alle medlemmer.
Inviter folk hjem til deg og be gjestene ta med seg klær, bøker, kjøkkenutstyr eller annet de ikke trenger lenger. I løpet av kvelden kan gjestene bytte ting fritt, og alle får mulighet til å skaffe seg noe nytt helt gratis! Tingene som ikke får en ny eier kan dere for eksempel donere til veldedige organisasjoner og bruktbutikker av typen Fretex, Oxfam, Emmaus eller Caritas.
2. Felles trening
Fysisk aktivitet bidrar til bedre trivsel og gir kroppen masse bra påfyll som er bra under studiene. For mange er det enklere å prioritere trening når det skjer sammen med andre, og dessuten er det sosialt, noe som også er bra for helsa! Dere kan for eksempel møtes inne eller ute til styrketrening, ballsport, yoga, klatring eller buldring, eller hva med en sykkeltur, fjelltur eller kanotur?
3. Minigolf
Dette er en populær aktivitet som samler folk på tvers av ferdighetsnivå, og mange steder finnes det innendørs minigolf som passer bra på regnværsdager eller om kvelden.
4. Kafé-til-kafé-tur
En aktivitet som er inspirert av hytte-til-hytte-tur og pubcrawl, bortsett fra at man går fra kafé til kafé. En ypperlig måte å bli kjent med byen på og finne deres favorittkafé! Kanskje dere får et nytt stamsted?
Hvis dere vil spare penger og ikke er altfor mange personer, slår vi også et slag for den kanskje litt mer ukjente varianten hybel-til-hybel. Ta en tur innom hjemmene til noen i gruppa, med en ny aktivitet, spill, måltid eller kaffe hos hver person!
5. Eurovision-kveld
Uansett hva slags musikk du vanligvis liker, blir det som regel god stemning av Eurovision! Lag gjerne et stemmeskjema eller last ned et ferdiglaget.
6. Byvandring
Som ny i studiebyen blir du gjerne inspirert og ser masse du har lyst til å oppdage nærmere. Så kommer studiehverdagen, og mange planer blir ikke noe av. Da kan det være fint å invitere noen til en byvandring, slik at dere sammen tar dere tid til å oppdage det som ligger utenfor det vanlige ruten til campus. I mange byer tilbys det historiske byvandringer eller vandringer med spesifikke temaer, og disse kan virkelig gi en ny forståelse av studiebyen din og kulturen der.
7. Amazing race
Del opp gruppen i lag eller duoer, og gi alle et felles mål i byen. Det er om å gjøre for lagene å komme først til målet, og de kan bruke den ruten og fremkomstmiddelet de selv vil. Hvis du vil øke vanskelighetsgraden kan du for eksempel legge til oppgaver de må utføre underveis, eller sjekkpunkter de må innom.
8. Rebusløp
Lag oppgaver og gåter av det dere ser rundt dere i byen og inviter til rebusløp! Gruppen deles opp i lag som får utdelt samme oppgave, og svaret leder dem til et annet sted i byen, for eksempel hjem til en av dere eller til en kafé hvor noen venter på dem. Her får de en ny oppgave som leder dem til et nytt sted, og slik fortsetter det helt til ett av lagene kommer til målet dere har valgt.
9. Lær-å-strikke-kveld
Vil du lære deg å strikke, eller har du lyst til å lære det bort til andre? Ikke bare er strikking morsomt og en fin avkobling, men det kan også gi skikkelig mestringsfølelse å lage egne klær og ting bare ved hjelp av garn og noen pinner. Det er gøy å strikke sammen med andre, uansett hvilket nivå dere er på. Hvis ingen av dere kan strikke, kan dere fint møtes likevel og se på instruksjonsvideoer sammen, så kan dere i fellesskap øve dere på teknikkene! Og dere kan så klart bytte ut strikking med hekling eller annet håndarbeid.
10. Escape room
Escape room kan være et morsomt avbrekk fra studiehverdagen. Dere blir låst inne i et rom og må løse oppgaver som skal hjelpe dere med å komme dere ut. Ofte tas dere med inn i en fortelling fylt av gåter og en klokke som teller ned til en dramatisk avslutning. Klarer dere å finne ut av det før tiden er ute? Med escape rooms får dere øvd dere på blant annet kommunikasjon, logikk og problemløsing.
11. Besøk et museum eller galleri
Museer og gallerier er attraksjoner som fort kan bli nedprioritert når studier og eksamen fyller hverdagen. Sett av tid til å besøke et museum eller galleri sammen med andre, så er det lettere at det blir noe av! Det kan være fint å se på kunst sammen med andre og snakke om det man ser og føler. Opplevelsen blir gjerne større av å dele den!
12. Bokklubb
Synes du det er vanskelig å prioritere andre bøker enn pensum? Tenker du ofte at du skal lese mer på fritiden, men så glemmer du deg bort og bruker opp tiden på skrolling? Da er det fint å møtes i en bokklubb! Dere velger dere ut en roman, novellesamling eller lyrikksamling som alle leser hver for seg, og så møtes dere ved jevne mellomrom og snakker om det dere har lest. Da kan det dukke opp mange spennende refleksjoner og tolkninger, akkurat som når dere besøker museer eller gallerier! Hvor langt dere skal lese hver gang er opp til dere, men det trenger ikke være mer enn ett kapittel, én novelle eller noen dikt av gangen.
13. Kino- eller filmklubb
Som med bokklubb kan det være gøy å møtes fast og dra på kino eller se film sammen hjemme, og så sette av litt tid til å snakke om filmen etterpå. Kanskje dere velger dere et tema for filmene, eller vil prøve mange forskjellige?
14. Kollokviegrupper
Det kan være fint å lese sammen med andre, både hvis dere studerer det samme eller forskjellige ting. Hvis dere studerer det samme, kan dere diskutere fag sammen, og hvis dere studerer ulike ting kan det være fint å øve seg på å presentere stoffet til noen som ikke studerer det. Når du øver deg på formidling setter stoffet seg gjerne bedre!
Planlegg gjerne inn en felles belønning på slutten i form av en middag, kinobesøk eller et annet avbrekk.
15. Fagkvelder eller foredrag
Har du lært om et tema som var skikkelig spennende, og som du vil at andre skal vite mer om? Hva med å invitere til foredrag om det, etterfulgt av middag? Hvis du for eksempel har skrevet en oppgave, kan du snakke om bakgrunnen for oppgaven, noen aktuelle problemstillinger og hva du fant ut. Hvis publikumet ditt studerer helt andre ting, kan det være greit å justere språket litt.
16. Isbading og badstue
Hvis du bor et sted hvor det er kaldt, er isbading og badstue verdt en opplevelse! Når du isbader produserer kroppen dopamin og adrenalin, som kan gi deg en skikkelig lykkerus. Når du har blitt veldig kald setter du ekstra pris på varmen i badstuen, og badstuen kan by på virkelig fine samtaler. Vil dere helst unngå kaldt vann? Det går også an å bare være ute i kulden en stund før dere går inn og finner varmen i badstuen. For skikkelig effekt er det lurt å repetere de to stegene et par ganger og avslutte med badstuen.
Vil du bidra i ANSA?
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
Utenlandsstudier trenger ikke å være dyrt. Det finnes mange muligheter for gratis eller billig utdanning i utlandet! Se våre tips til hvordan du får rimeligst utdanning i utlandet.
Mange tror det er dyrt å studere i utlandet. Det stemmer at det finnes studiesteder som tar mye i skolepenger, men det finnes faktisk ganske mange muligheter for gratis og billig utdanning i utlandet!
Det er lurt å bruke litt tid og undersøke mulighetene før du bestemmer deg for hvor du skal studere. Hvis du vil ha et billigst mulig studieopphold, bør du sjekke ut ulike alternativer og finne deg et studiested med lave eller ingen skolepenger i et land med gunstige levekostnader. Da kan studieoppholdet i utlandet faktisk ende opp med koste mindre enn studier i Norge.
Hva regnes som billig?
Når vi i ANSA snakker om billig utdanning, mener vi studier som koster maks kr 50 000 i årlige skolepenger. Lånekassen vil kunne omgjøre en stor del av dette til stipend.
Hvis du ønsker å ta gratis eller billig utdanning i utlandet, trenger du ikke reise så langt. For nordmenn er det nemlig Europa som har flest muligheter for gratis og billig utdanning. Her er det mange spennende studieland å oppdage! I tillegg er det generelt billigere med studentforsikring innenfor Europa enn utenfor.
Norden
I Norden finner du gratis studier ved utdanningsinstitusjoner av høy kvalitet. Hvis du tenker at det ikke er så eksotisk å studere så nære hjemme, bør du virkelig ta en nærmere titt på våre flotte naboer!
København, Stockholm og Helsinki er vakre kystbyer med et hav av tilbud innen kultur og opplevelser som er verdt å få med seg. Danmark er faktisk et av de mest populære studielandene for nordmenn. På Island får du en unik mulighet til å kombinere utdanning med fantastiske og mektige naturopplevelser.
Studier ved offentlige universitet i Tyskland er gratis. Som i Norge er de fleste universitetene og høgskolene i Tyskland offentlig eid og derfor gratis for både tyske og internasjonale studenter. Du betaler bare en administrasjonsavgift tilsvarende semesteravgiften i Norge. I tillegg er det billigere å bo og leve som student i Tyskland enn i Norge.
Tyskland har noen av de beste og eldste universitetene i verden og er verdensledende innen mange felt.
I Nederland finnes det flere Liberal Arts Colleges som tilbyr rimelige studiemuligheter med undervisning på engelsk. Disse studiestedene gir en bred, tverrfaglig utdanning som gjør det mulig å skreddersy studieprogrammet etter dine interesser. Studiene er kjent for sitt fokus på kritisk tenkning og internasjonale perspektiver, og kostnadene er ofte lavere enn tilsvarende utdanninger i andre engelsktalende land.
Norge trenger flere som har studert teknologiske fag i utlandet, og spesielt folk med tyskkompetanse i tillegg. Det finnes gode teknologiuniversiteter i Tyskland som er ledende i verdenssammenheng. Du kan få støtte fra Lånekassen til å ta språkkurs før du begynner på studier.
Irland er et spennende studieland med kort reisevei. Dette er det billigste engelsktalende landet i Europa å studere i, og har spennende historie, kultur og natur. Hovedstaden Dublin er en drømmedestinasjon for mange, og her finner du blant annet det prestisjefylte universitetet Trinity College.
Reiser du litt lenger sør i Europa finner du billige land som har både rimelige studier og kanskje litt lengre somre og mer behagelig vær enn vi har her hjemme.
Hvis du velger et offentlig lærested og studerer på landets eget språk, er det tilnærmet gratis å studere i Frankrike, Spania, Italia, Østerrike, Belgia og Malta.
Det er en kjent sak at det å bo og leve i Norge er dyrt, og at Oslo er en av de dyreste byene. Slik er det også i de fleste andre land. Det er gjerne dyrest å bo i hovedstaden og i de store byene, men ikke i alle land. Visste du for eksempel at Berlin er en av de rimeligste byene i Tyskland?
Det finnes fine verktøy på nettet for å finne ut hva det koster å bo å leve rundt om i verden. Vi bruker ofte denne kalkulatoren for å sammenligne priser på det å bo og leve rundt omkring i verden.
Det finnes flere muligheter for billige studier også utenfor Europa. Du kan finne rimelige studier på engelsk i både Sør-Afrika, Sør-Korea, India, Japan, Kina og Brasil.
Disse landene er dessuten satsningsland som Norge vil at flere studenter skal reise til, og du vil derfor kvalifisere til ekstra stipend fra Lånekassen hvis du studerer der.
Å starte på et community college i USA kan være en smart måte å redusere kostnadene ved en bachelorutdanning på. Community colleges tilbyr toårige utdanninger til en betydelig lavere pris enn universiteter, og etter fullført program kan du søke om overføring til et universitet for å fullføre bachelorgraden din.
En annen måte å gjøre studiene i USA rimeligere på, er å søke på idrettsstipend.
For deg som ser etter gratis eller billig utdanning i utlandet, er det flere muligheter hvis du vil studere på landets eget språk. Om du for eksempel vil studere på tysk i Tyskland, på fransk i Frankrike eller lære deg et helt annet språk, kan du få lån og stipend fra Lånekassen til å ta språkkurs i inntil ett år før du begynner på studiene.
Med Erasmus+ kan du dra på utveksling fra studiestedet ditt i Norge til et annet studiested enten i eller utenfor Europa. Som Erasmusstudent får du ekstra stipend. Hvor du kan reise med Erasmus+, avhenger av hvilke avtaler studiestedet ditt har.
Lånekassen er norske studenters beste venn, men det finnes andre kilder til økonomisk støtte om du er tidlig ute og gjør deg flid med søknaden.
I noen land kan du søke stipender direkte fra lærestedene, som for eksempel i USA. Der kan du også være aktuell for idrettsstipend om du driver med idrett på høyt nivå. Andre land har statsstipender du kan søke på, som for eksempel Japan og Kina.
Her i Norge finnes det også mange lokale stipender og legater som du kan kvalifisere til som utenlandsstudent. Søker du og får mange nok innvilget, kan det bety en god slump med penger!
De unge kunstnerne Tobi Pfeil, Anna Berg og Idunn Feyling har alle studert kunstfag i utlandet og vunnet ANSA Juvenarte. Hvordan har det formet dem som kunstnere?
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
ANSA Juvenarte er en årlig, digital kulturmønstring og kunstpris. Mønstringen er for nåværende eller tidligere norske kunstfagstudenter i utlandet. Juvenartes ambisjon er å skape et sosialt og profesjonelt fellesskap for norske utenlandsstudenter innen utøvende kunstfag.
En jury bestående av etablerte norske kunstnere plukker ut vinnere av en første- og andrepris. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner.
Vil du bli Juvenartes neste vinner?
Påmeldingen til ANSA Juvenarte 2025 er åpen frem til 24. november 2024!
Komponistene Tobi Pfeil og Anna Berg og produktdesigner Idunn Feyling er ANSA Juvenartes kunstprisvinnere og stipendiater for 2022 og 2023.
Unike sammensetninger av valg og tilfeldigheter førte de tre ANSA-stipendiatene på helt ulike veier. Tobi vant førsteprisen i 2022 og studerte ved tre ulike studiesteder i Danmark, Sveits og Tyskland.
Idunn, som vant førsteprisen i 2023, tok en bachelorgrad i Nederland etter et forberedelseskurs i produktdesign i London. Anna, som vant andreprisen i 2023, tok et utvekslingsår i Paris under mastergraden ved Musikkhøgskolen i Oslo.
Hvordan har utenlandsstudiene formet dem som kunstnere, og hva har deltagelsen i ANSA Juvenarte hatt å si for veien videre?
Nye impulser utenfor Norge
Tobi forteller at valget om å studere ved Rytmisk musikkonservatorium i København var ganske tilfeldig. Det skulle vise seg å lede dem ut på en kunstnerisk sti som de ikke hadde funnet i Norge.
— Når man spiller gitar, som meg, søker man gjerne på flere forskjellige studiesteder på grunn av tøff konkurranse om å komme inn. Jeg søkte meg inn på jazz i både Trondheim, Oslo, Bergen og København. Da jeg fikk vite at jeg hadde kommet inn ved to av stedene, Bergen og København, tenkte jeg at jeg var klar for litt eventyr. Det var egentlig ikke en så vanskelig avgjørelse å ta.
I København tilbragte Tobi så godt som alle våketimer på skolen.
— Det var veldig gode fasiliteter på skolen i København. Undervisningen var egentlig ikke det viktigste. Det morsomste og mest lærerike var å henge der og spille hele dagen, sier de.
Komponist Tobi Pfeil vant ANSA Juvenartes førstepris i 2022. (Foto: Claudia Cox)
Den unike stilen
Det var oppdagelsen av den unike stilen til den danske komponisten og professoren Simon Steen Andersen som peilet dem inn mot komponistyrket og mot komposisjonsstudier i Sveits.
— Da jeg så en oppsetning av musikkteaterstykket «Buenos Aires» i København, gikk det et lys opp for meg. Jeg visste ikke at man kunne komponere på den måten. Det var et veldig kreativt arbeid med vokalister som gjorde masse rare ting med stemmene sine og med maskiner. Det var et teaterstykke som hadde samtidsmusikken som utgangspunkt og som grovmateriale.
Etter ett år i Sveits hadde møtet med Simons kreative univers gitt Tobi lyst til å utforske enda mer de mulighetene som ligger i møtet mellom musikkteater og elektronisk musikk. De søkte seg inn på en master i multimediakomposisjon ved Hochschule für Musik und Theater i Hamburg.
— Multimediakomposisjon eksisterer ikke som et begrep i Norge. I utgangspunktet er det snakk om en komposisjon som har sin forankring i den skrevne kunstmusikken. Men i motsetning til vanlige musikkomposisjoner, åpnet multimediakomposisjon for å inkorporere både video, tekst og performance i stykkene. Man tar i bruk verktøykassa til en komponist — for eksempel skriver man partiturer — men man arbeider med flere sanser enn bare det auditive.
Tobi Pfeil arbeider innenfor multimediakomposisjon. Her fra deres operatiske stykke «Afterlife», som settes opp på Black Box teater i april 2024. (Foto: Hochschule für Musik und Theater Hamburg)
Å lære av en mester
I likhet med Tobi forteller Anna om en skjellsettende musikkopplevelse som skulle ha mye å si for veien videre. Etter flere års komposisjonsstudier ved Musikkhøgskolen i Oslo deltok hun på en master class med den italienske komponisten Stefano Gervasoni i regi av skolen.
— Jeg trivdes veldig godt ved komposisjonsstudiet på Musikkhøgskolen. Jeg tenkte aldri på at jeg skulle studere noe annet sted enn der. Men møtet med Gervasoni fikk meg til å endre mening. Det er den beste master class jeg har hatt noensinne, og jeg har hatt mange. Jeg opplevde at læringen og kommunikasjonen var i sentrum. Han stilte ikke spørsmål for å fremheve egen kunnskap. Fokuset var de refleksjonene vi gjorde oss sammen og hvordan de satte noen forutsetninger for læring. I gangen etter timen spurte jeg ham om han tok imot utvekslingsstudenter i Paris. Han sa «ja», og oppfordret meg til å søke.
Komponist Anna Berg tok et utvekslingsår ved prestisjeskolen Conservatoire national de musique et de danse i Paris. (Foto: Christina Raytsiz)
Annas utvekslingsår ved Conservatoire national supérieur de musique et de danse de Paris, som er rangert som et av de beste konservatoriene i verden, var preget av livlige diskusjoner med medstudentene.
— Jeg opplevde at man turte å utfordre hverandre mer enn man gjør i Oslo. I Paris kunne man tørre å være mer konfronterende i stilen. I det konfronterende lå det samtidig et premiss om at man kunne gi hverandre feedback på hva man syntes fungerte bra i hverandres komposisjoner. Det var generelt viktig å ta stilling til det du holdt på med, å formidle det man var enig og uenig i. Det er en veldig mye mer verbal kultur hvor man tok hverandres kunst og forsøk på alvor.
Å hente inspirasjon utenfra
Idunn tok en bachelor i produktdesign ved kunstskolen ArtEZ i Nederland. Der tilbys studieretninger innen en rekke ulike kunstfelt, fra dans, komposisjon og teater til grafisk design og interiørarkitektur. Hun opplevde et allsidig miljø ved skolen, og terskelen var lav for å samarbeide på tvers av studieretninger.
— Vi så godt som bodde på skolen de første to årene. Fagene strakte seg fra filosofi og critical design thinking til innføring i søm og verksted. Vi ble blandet på tvers av studieretninger, og vi ble oppfordret til å hente inspirasjon utenfra, enten det var fra andre kunstfelt, fra naturen eller fra forskning.
Allsidigheten ved ArtEZ finner man igjen i Idunns innfallsvinkel til produktdesign. I verket hun vant ANSA Juvenartes førstepris med, «FIBRE», kobler hun sammen et svært bevisst forhold til materialbruk med etisk tenkning rundt bærekraft.
— Alle våre restmaterialer, som for eksempel menneskehår, kastes som søppel til tross for dets unike egenskaper, som styrke, elastisitet og adsorpsjon (kjemisk absorpsjon, red.anm.).
Med sitt bidrag ville Idunn vise hvordan dette materialet likevel har en estetisk og funksjonell verdi.
Produktdesigner Idunn Feyling vant ANSA Juvenartes førstepremie 2023. (Foto: Dina Dignæs Eikeland)
Med prosjektet «FIBRE» ønsket Idunn Feyling å vise at menneskehår kan ha en estetisk og funksjonell verdi innenfor produktdesign. ANSA Juvenartes jury omtalte arbeidet som både originalt og modig. (Foto: Idunn Feyling)
Juvenartes effekt
Etter endt utenlandsopphold er Idunn og Tobi i dag etablert i Oslo, og Anna arbeider mellom Oslo og Paris. ANSA Juvenarte har betydd mye for de unge kunstnerne.
Idunn trekker frem økt synlighet og samhold med andre kunstnere som viktige faktorer etter en utenlandstilværelse som til tider har vært preget av tvil.
— Man kan ofte føle seg litt alene i det at man velger å reise utenlands for å studere, særlig innenfor kunst. I mitt nærmiljø hjemme i Norge var det flere som dro ut for å studere, men ingen kunststudenter. Det gjorde det litt ekstra skummelt. I tillegg gruet jeg meg alltid litt til å komme tilbake til Norge. Synliggjøringen og tilhørigheten som ANSA Juvenarte har gitt meg har vært utrolig viktig. Vi har fått et samlingspunkt vi kan navigere ut ifra.
Anna understreker at det er sjeldent at man kan konkurrere om en pris når man er uetablert komponist, og at Juvenartes sammenstilling av ulike kunstarter oppfordrer til refleksjon over egen kunstnerisk praksis.
— Det finnes få kunstpriser for unge komponister i Norge. En utmerkelse i form av en pris er en anerkjennelse av arbeidet mitt som gir ekstra motivasjon til å holde på videre. I tillegg er det spennende at ANSA Juvenarte er en pris hvor du kan delta på lik linje med alle andre kunstarter. Det gjør at jeg tenker på kunsten min på en annen måte, fordi jeg vet at den skal stå sammen med alle disse veldig forskjellige uttrykkene. Det tydeliggjør det kommende kunstfeltet vi befinner oss i og navigerer innenfor, samtidig som det tvinger oss til å reflektere over vårt eget bidrag.
Meld deg på ANSA Juvenarte 2025!
Påmeldingen er åpen frem til 24. november 2024.
For å melde deg på må du ha kunst- eller designfag som ditt hovedstudieområde og være medlem av ANSA, eller ha vært medlem i løpet av de siste tre årene.
Drømmer du om å bli musiker eller musikkprodusent? Det finnes mange studieretninger innen musikk, både utøvende og teoretisk. Rundt 250 norske studenter studerer musikk i utlandet. De fleste er i Tyskland, Danmark og Storbritannia.
Vil du studere kunst eller design i utlandet? Rundt 400 norske studenter tar kunst og designutdanning i utlandet. Det er flest som studerer dette i Nederland, Italia, Australia og Storbritannia.
Vil du studere arkitekt i utlandet? Rundt 320 norske studenter tar arkitektutdanning i Europa. Det er flest som studerer i Danmark, Storbritannia og Spania.
Å studere foto i utlandet åpner en verden av muligheter som strekker seg langt utover det tekniske. Det handler ikke bare om å lære å bruke et kamera, men om å se verden gjennom et nytt objektiv – både bokstavelig og metaforisk.
Å studere dans i utlandet åpner en verden av muligheter. Du får utforske nye stilarter, møte inspirerende kunstnere, og utvikle ditt talent i et internasjonalt miljø. Rundt 30 norske studenter studerer dans i utlandet. De fleste er i Storbritannia og Nederland.
Forsidefoto: Komponist Anna Berg vant ANSA Juvenartes andrepris med strykekvartetten Abrasjon II (2021). Her med Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj. (Foto: Oslo Quartet Series)
Vil du lese mer om Juvenarte?
Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!
Komponist Anna Berg vant andreprisen i ANSA Juvenarte 2023. Hvordan blir musikken hennes til, hvor henter hun inspirasjon og hva har skjedd siden Juvenarte og studietiden i Oslo og Paris?
Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2023 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.
Følg mesteren
Anna hadde tatt en bachelor i komposisjon ved Norges musikkhøgskole og begynt på det første året av masteren før veien hennes plutselig endret seg.
— Hvordan endte du opp på konservatoriet i Paris?
— I løpet av det første året på masteren hadde vi en master class. Det hadde vært slike gjennom hele studiet, men vi hadde én spesiell master class med en lærer fra konservatoriet i Paris som heter Stefano Gervasoni.
Gervasoni har markert seg som en av de viktigste italienske komponistene i sin generasjon. Møtet med ham traff noe i Anna.
— Det var noe med måten han kommuniserte rundt musikken på, spørsmålene han stilte og hvem han var som person, som gjorde at jeg hadde lyst til å fortsette å studere sammen med ham i Paris. Fristen for å søke utveksling var kanskje bare en måned unna, men jeg hev alle andre avtaler vekk og skrev søknaden. Så kom jeg inn!
Conservatoire de Paris
— Hvordan vil du beskrive studiehverdagen i Paris?
— Du er ganske overlatt til deg selv. Du jobber hardt med fagene, og så jobber du vel så intensivt med de timene og den læreren du har. Men det er jo en kunstutdanning, så det handler om at du skal utvikle deg som kunster og som komponist, sånn som i Norge.
Anna jobbet også profesjonelt med bestillingsverk ved siden av studiene, og fikk veiledning på dem av lærerne i Paris.
— Jeg komponerte veldig mye. Jeg satt på biblioteket og hjemme og prøvde finne et bra arbeidssted, rett og slett, og bare komponere. Det er det jeg har fokusert mest på i løpet av studiene, både i Norge og i Paris også.
Anna Berg tok et utvekslingsår ved prestisjeskolen Conservatoire national de musique et de danse i Paris (Foto: Christina Raytsiz)
Studiemiljøet i Paris
— Hvordan er det faglige og sosiale miljøet?
— Jeg opplever at miljøet ved pariskonservatoriet er preget av høy konkurranse, men det er også en vennlighet som jeg synes er slående. Det kom som en liten overraskelse da jeg begynte i Paris. Det er en sånn åpenhet, nysgjerrighet og direkthet her, og de henvender seg ganske direkte til fremmede. Det gjør at du veldig lett kan bli kjent med andre.
Anna sier at det til tross for å være et høyprestasjonsmiljø hvor alle er veldig fokuserte og opptatt av sitt, likevel er ganske lav terskel for å bli kjent med andre mennesker. Hun har fått mange gode venner, både komponister og instrumentalister, som det har vært inspirerende å prate med og lære av.
Overflod av konserter
— Hvordan opplever du musikkscenen og musikkmiljøet i Paris?
— Det har vært helt vanvittig å få lov til å ta del i musikkscenen i Paris i løpet av tiden her. Det er bare et så tett tilbud av utrolig attraktive konserter, så hvis jeg skal være helt ærlig, har det nesten vært litt intenst å skulle komponere samtidig! Det er så mange inntrykk, og jeg har lyst til å dra på nesten alle konsertene jeg ser. Da er det snakk om to om dagen, i hvert fall. Det er helt ekstremt intenst å prøve å navigere alt og å få en bit av alle delene av kulturen.
Anna mener det er noe helt spesielt med Paris. Måten folk er på, kulturen, språket.
— Folk er så direkte, de har en varme overfor fremmede, språket er så flott og nesten alt av kulturtilbud er så lavterske: Alt fra en utrolig kinokultur, til fantastiske biblioteker, utrolig litteratur, kunstutstillinger og alle disse konsertene. Paris lever på en veldig sterk måte og det er en by som jeg har et sterkt forhold til, og har hatt gjennom hele livet. Så det å bo der og være der, det kjennes veldig riktig ut for meg.
Vinnerbidraget: Abrasjon II
— Du vant Juvenartes andrepris med stykket Abrasjon II. Vil du fortelle litt om stykket?
— Abrasjon II er en strykekvartett hvor jeg tar utgangspunkt i et begrep fra geologien. Abrasjon handler om slitasje og friksjon over tid, hvordan ulike materialer møter hverandre og hvordan friksjonen mellom dem skaper et helt nytt materiale.
Stykket er blitt fremført av mange strykekvartetter allerede, og har fått sitt eget liv med ulike innspillinger og konserter.
— Så vidt jeg vet er neste fremførelse av stykket faktisk i Paris, i november, sier hun.
Se stykket
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Abrasjon II, fremført av Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj. (Foto: Oslo Quartet Series)
Inspirasjon
— Vil du si at du ofte henter inspirasjon fra naturlige prosesser?
— Det varierer veldig hvor inspirasjonen til stykkene og ideene kommer fra. Det er ikke så ofte jeg tar utgangspunkt i geologi eller natur, selv om det hender. Det jo veldig inspirerende å være del av noe større. Opplevelsen av mennesket og naturen er helt klart en situasjon hvor vi får være del av noe større. Men ideene mine kan komme fra hvor som helst, egentlig.
— Jeg liker veldig godt å jobbe med ideer som tangerer noe som berører meg på et personlig plan, for da er det akkurat som at det får en egen dybde i de verkene jeg lager. Så jeg kan ta utgangspunkt i noe fra min andre kultur, altså fra vietnamesisk kultur og tradisjonsarv, eller jeg tar utgangspunkt i gamle religiøse minner eller opplevelser og gjør dem allment forstått gjennom musikken.
Anna ønsker at minnene, opplevelsene eller arven skal kunne treffe flere gjennom musikken.
— Jeg vil gjerne at det skal være noe som treffer meg sterkt, fordi jeg skal jobbe med disse stykkene så utrolig lenge og intenst. De skal leve side om side med meg i flere måneder, noen ganger et halvt år, og noen ganger lenger enn det også. Og at det da er en kjerne i det som virkelig berører noe i meg, det er veldig viktig.
I selskap med Sibelius og Beethoven
— Det skjer mye i ditt profesjonelle liv om dagen. I slutten av august skal Det norske kammerorkester urfremføre et av dine verker i Universitetets aula. På programmet står stykket ditt, et bestillingsverk, sammen med verk av Jean Sibelius og Beethoven. Hvordan føles det å være i slikt selskap?
— Altså, det å jobbe med Det norske kammerorkester er helt utrolig. De er et ensemble på så høyt nivå, kanskje et av de beste i Norge, og det at de i tillegg satser på å spille min musikk og gjør en stor innsats for å bestille nye verk av norske komponister, er helt vanvittig. Det å komme på programmet til en konsert med dem er så stort!
— Kan du fortelle litt om bestillingsverket?
— Stykket er det tredje i en serie, og tar utgangspunkt i et vietnamesisk buddhistisk begravelsesritual. Dette er et ritual hvor det benyttes ulike former for musikk for å hjelpe sjelen videre til reinkarnasjon. I dette stykket har musikken litt forskjellige bevegelser og ulike væremåter som jeg har komponert med. Det ene er en avventende, tvilende væremåte i musikken, det andre er en litt mer skimrende, ristende, søkende bevegelse. Ideen min har vært at dette er et stykke hvor vi følger sjelens vei til sin neste bolig. Derfor denne søkende, ristende skimrende materien sammen med en mye mer statisk og utholdende del.
Filmmusikk
Anna har skrevet musikken til Dag Johan Haugeruds spillefilm Drømmer, som kommer på kino høsten 2024.
— Hva synes du er mest utfordrende med å skrive musikk til film?
— Det å lage musikk til film sammenlignet med det å lage musikk til for eksempel et orkester eller et kor, er at det er mye mer gruppearbeid involvert. Du ikke alene om avgjørelsene lenger, det er egentlig noen andre som tar avgjørelsene. Du kan sitte mye for deg selv og jobbe, men til syvende og sist er det ikke hva du bestemmer deg for som blir resultatet.
Foto: Yrjan Sundfør Rodrigues
Hun beskriver det som en vanvittig opplevelse å få jobbe med Dag Johan Haugerud og teamet i produksjonsselskapet Motlys.
— Bare det å lytte til dem om hvordan de tenker rundt hele prosjektet, å få lese manus, se ulike klipp og jobbe tett på noen andres materie og kreative prosesser, det er utrolig berikende.
— Hvilke filmer synes du har lykkes med musikken sin?
— Det er spesielt én film jeg tenker på når jeg tenker på god bruk av musikk i film, og det er Joker (2019), hvor Hildur Guðnadóttir har laget musikken.
Hun forteller om en baderomsscene som er blitt ikonisk for henne i bruk av musikk i film.
— Du hører at hun bruker noen former for musikk som du vanligvis ikke hører i en slik setting, og som bare funker med én gang. Den setter en sånn tone i hele den scenen, du forstår at det skjer en transformasjon i hovedkarakteren, men det er også musikk som er veldig interessant å høre på. Det synes jeg er litt sjeldent når det kommer til musikk i film.
Om ti år
— Hvis alt går etter planen, hvor befinner du deg om 10 år?
— Det jeg håper på fremover og om ti år, det er at jeg har en litt sånn hybrideuroperisk tilværelse hvor jeg reiser litt mellom de europeiske byene og Norge. Hvis jeg får samme mengde oppdrag som komponist om ti år som jeg får i dag, er jeg veldig, veldig fornøyd! Det jeg kan ønske meg, er en litt større internasjonal eksponering og at jeg blir kjent med enda flere musikere rundt omkring i Europa, USA og Asia. Og at jeg kan få reist rundt med musikken, rett og slett.
For tiden planlegger hun tilværelsen i Paris.
— Sånn jeg planlegger Paris-tilværelsen handler det jo først og fremst om å finne bra steder å bo, ler hun. — Det å finne et trygt sted å bo hvor det også er godt å jobbe, det er det jeg ser etter nå.
Forsidefoto: Christina Raytsiz
Se vinnerintervjuet
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Drømmer du om å bli musiker eller musikkprodusent? Det finnes mange studieretninger innen musikk, både utøvende og teoretisk. Rundt 250 norske studenter studerer musikk i utlandet. De fleste er i Tyskland, Danmark og Storbritannia.
Vil du studere kunst eller design i utlandet? Rundt 400 norske studenter tar kunst og designutdanning i utlandet. Det er flest som studerer dette i Nederland, Italia, Australia og Storbritannia.
Å studere dans i utlandet åpner en verden av muligheter. Du får utforske nye stilarter, møte inspirerende kunstnere, og utvikle ditt talent i et internasjonalt miljø. Rundt 30 norske studenter studerer dans i utlandet. De fleste er i Storbritannia og Nederland.
Ingrid har dysleksi, og var spent på om diagnosen ville bli godkjent da hun skulle studere i Canada. Hun fikk mer tilrettelegging enn hun kunne håpe på.
Ingrid tok en bachelor i økonomi ved University of Windor i Canada.
Ingrid har dysleksi og ønsket å studere økonomi i utlandet. Da hun fikk tilbud om et stipend for å spille ishockey for University of Windor i Canada, ble det tydelig hvor hun skulle reise. Den største utfordringen med å ta en bachelor i utlandet var å få godkjent diagnosen slik at hun kunne få tilrettelegging under studiene.
— I Norge er det logopeder som diagnostiserer dysleksi, men i Canada er det psykologer. Siden jeg tok hele bachelorgraden i Canada var jeg nødt til å få en vurdering fra en canadisk psykolog. Dette er ikke nødvendig hvis du skal på utveksling.
Fikk mye tilrettelegging
Da vurderingen etter hvert var på plass fikk Ingrid mye mer tilrettelegging enn hun fikk i Norge.
— Jeg fikk ekstra tid på eksamen, bruk av data ved eksamen og mulighet for digital opplesning av oppgaver. Jeg fikk også digital synonymordbok og personlig notattaker.
Ingrid anbefaler utdanning i utlandet til alle som ønsker det, uansett om det er med eller uten nedsatt funksjonsevne.
—Det er en fantastisk mulighet for å kombinere reise og studier. Min erfaring er at det er gode muligheter for å få tilrettelegging.
Helene ønsket å studere i en åpen og multikulturell atmosfære hvor hun kunne bli kjent med mennesker fra hele verden. Valget falt på en bachelor i internasjonale relasjoner ved University of Essex.
— I tillegg til et internasjonalt nettverk og et bredt mangfold av venner, ville jeg også sitte igjen med økt kulturforståelse og bedre språkferdigheter, sier hun.
Ny diagnose og tilbud om skoleplass
Sommeren før Helene skulle begynne på University of Essex, gikk hun gjennom en tung tid og fikk diagnosen bipolar lidelse. Samtidig som at hun takket ja til skoleplass og ordnet med det praktiske, var hun helt i startfasen av å akseptere en ny diagnose, finne riktig behandling og komme seg tilbake til hverdagen.
— Jeg var bekymret for om jeg var klar for å flytte til England og begynne på en bachelorgrad. Hvordan ville det ukjente påvirke psyken min? Reising og studier har alltid vært store lidenskaper for meg og en kilde til positiv energi. Derfor var det riktig for meg for å gjennomføre drømmen om utlandet, forteller hun.
Helene valgte å være åpen med universitetet om sin psykiske lidelse. De ordnet med et støtteapparat i England allerede før hun flyttet dit.
— Mine leger i Norge ga meg den nødvendige informasjonen for at universitetet skulle forstå mine behov. Jeg fikk tilrettelagt bolig og ble tildelt en veileder i et wellbeing team som jeg kunne snakke med når jeg ville. Jeg fikk mulighet til å utsette frister og få gyldig fravær om nødvendig. I tillegg til dette hadde jeg en akademisk veileder på samme måte som alle de andrestudentene. Det føltes som et sikkerhetsnett.
Helenes situasjon bedret seg betraktelig etter at hun begynte å studere, og etter hvert ble hun mindre avhengig av sikkerhetsnettet.
— Det var likevel svært godt å vite at jeg hadde det i ryggen og at det fungerte i de periodene jeg var dårlig, slik at jeg fikk rom til å bli bedre.
— Gjør det som føles riktig for deg
Det er veldig individuelt hvordan mennesker reagerer i møte med et nytt land og en ukjent hverdag, uavhengig om du har en psykisk lidelse eller ikke.
— Men om utenlandsstudier er noe som trigger deg og som føles riktig, så vil jeg anbefale det på sterkeste. Du vil lære deg selv å kjenne, sier Helene.
Hun anbefaler å være åpen om utfordringene man står i.
— Jeg syntes det var skummelt i starten og jeg var redd for å bli dømt, men hele veien ble jeg møtt med forståelse. De så meg som meg, og ikke psyke meg.
Med tilrettelegging kan du nyte studentlivet
— Velg et universitet som er positivt innstilt og som har erfaring med å tilrettelegge for studenter i lignende situasjoner som din. Det er viktig at du vet at du ikke er alene, og at du er trygg på at studiene ikke vil lide om du blir dårlig, men heller skreddersys rundt hva du klarer å gjøre. Det gjør at du kan fokusere på å nyte det nye studentlivet ditt til det fulle!
Helene er glad for at hun studerte i utlandet.
— Din psykiske lidelse definerer ikke hvem du er og hva du kan gjøre i livet. Dette er viktig. Du skal respektere dine begrensninger, men også dyrke dine styrker og tørre å utfordre deg selv litt. Ha troa på at du klarer det!
Har du nedsatt funksjonsevne?
Enten du bruker rullestol, har dysleksi, hørselshemning, migrene, eller på en eller annen måte trenger tilrettelegging under studiene, kan du studere i utlandet!
Bjarte har cerebral parese og er avhengig av rullestol. Han hadde aldri trodd han kunne studere i utlandet, men nå har han fullført en master i Storbritannia.
Da Bjarte skulle studere på masternivå, ønsket han seg en mastergrad som ga ham nok tyngde til å jobbe med kommunikasjon for bedrifter, og som samtidig hadde en praktisk tilnærming.
— Ideen om utlandet fikk jeg av å lese en diskusjon på nettet, hvor folk hadde endt opp med å ta en master i utlandet, forteller Bjarte.
Han fant masteren Corporate Communications, Marketing and PR ved Leeds University Business School.
— Jeg visste ingenting om det å studere i utlandet, så jeg måtte spørre om det aller meste. Studieagenten, Lånekassen og ANSA var til god hjelp.
Universitetet var flinke til å følge opp
Det var en del som måtte på plass, forteller Bjarte:
— Både søknadspapirer, språktester og den økonomiske biten. Når det gjelder funksjonshemningen min, så gikk de tingene overraskende greit. Universitetene er vant til å forholde seg til det, og er veldig flinke til å følge opp. For eksempel hjalp de meg å finne egnet studentbolig på campus. Jeg ansatte en annen student for å hjelpe meg med praktiske ting i hverdagen.
Å fortelle om sine behov
— Det viktigste rådet jeg kan gi, er å informere universitetet tidlig og fortelle om de behovene du har. De er veldig opptatt av å legge til rette for at alle studenter skal fungere best mulig i skolehverdagen, sier Bjarte.
— Vurder et studieopphold i utlandet
Bjarte hadde aldri trodd at han kom til å studere utenlands.
— Da jeg begynte å tenke på det, var jeg sikker på at det kom til å bli stress med all planleggingen og tilretteleggingen, men det har gått veldig greit. Hvis du ønsker å oppleve noe nytt, eller tror det faglige opplegget vil passe deg bedre enn det du finner i Norge, så oppfordrer jeg til å vurdere et studieopphold i utlandet. Det man tror er umulige hindringer kan vise seg å være lett gjennomførbart!
Har du nedsatt funksjonsevne?
Enten du bruker rullestol, har dysleksi, hørselshemning, migrene, eller på en eller annen måte trenger tilrettelegging under studiene, kan du studere i utlandet!
