Ledig engasjement: ANSA-ambassadør på avreiseseminarer
Er du den vi leter etter? ANSA søker nye ambassadører til å avholde digitale avreiseseminarer for kommende utenlandsstudenter. Søknadsfrist: 1. juni 2025.
Vi ønsker å nå ut til enda flere studenter ved flere studiesteder enn det vi klarer i dag. Derfor søker vi flere nåværende og tidligere utenlandsstudenter som vil være ANSA-ambassadører og holde digitale avreiseseminarer i samarbeid med universiteter og høyskoler i Norge.
Jobben er et engasjement hvor og varighet og omfang avtales individuelt for hver ambassadør. Arbeidet honoreres etter faste satser.
Et avreiseseminar er et informasjonsmøte for kommende utenlandsstudenter. Her får de vite om ting de bør tenke på før de reiser. Avreiseseminaret holdes av ANSA i samarbeid med universitet og høyskoler i Norge. Vi har i tillegg med ANSA Forsikring, Sjømannskirken og eventuelt andre aktører som vil være relevante for det aktuelle landet.
ANSA har som mål å avholde så mange avreiseseminarer som mulig. Det er viktig at kommende utenlandsstudenter vet at vi finnes, kjenner til medlemstilbudet vårt, skaffer seg studentforsikring og har litt forkunnskap om landet og kulturen de skal studere i.
Hva gjør en ANSA-ambassadør?
Som ANSA-ambassadør vil du være ANSAs ansikt utad. Du vil bidra med dine personlige erfaringer fra utlandet og formidle hvorfor det er lurt å være ANSA-medlem.
Dette ønsker vi at du snakker om:
Generell informasjon om ANSA og hva vi kan bidra med (sosiale arrangement, vårt velferdstilbud som psykologtjeneste og sosialveileder, beredskap med mer)
Kulturforståelse og kulturforskjeller
Regionspesifikk informasjon: Lokal informasjon og råd om alt fra skolesystemet, kulturen, maten og andre spesifikke ting knyttet til regionen studentene skal studere i (dette kan i noen tilfeller dekkes av andre inviterte gjester, f.eks. et ANSA-medlem som bor i det spesifikke studielandet)
Du vil få en presentasjon om ANSA og opplæring på forhånd. Vi gir deg også et kurs i presentasjonsteknikk dersom du ønsker det.
Et fleksibelt engasjement
Seminarene vil foregå gjennom hele året med oppstart høsten 2025. De aller fleste holdes i januar, juni, september og desember. Engasjementet er fleksibelt, men du bør kunne holde minimum to seminarer i året.
Fordeler med å være ANSA-ambassadør
Du får et honorar på kr 1000,- for hvert seminar du deltar på.
Som ANSA-ambassadør får du mulighet til å dele dine medlemserfaringer med andre studenter. Det er både inspirerende og til stor hjelp for dem som kommer etter deg!
Du kan jobbe fra hvor som helst i verden, det eneste du trenger er en PC og stabilt internett.
Ved å delta på avreiseseminarer får du utviklet formidlingsferdighetene dine. Det kan du dra nytte av i studier og jobb, uansett hva du studerer eller jobber med!
Vi tilbyr et presentasjonskurs før du begynner, som er nyttig å ha med seg videre i arbeidslivet.
Du kan føre opp engasjementet og presentasjonskurset på CV-en. Dette kan gi deg en fordel på arbeidsmarkedet, for arbeidsgivere verdsetter frivillighet, engasjement og lærevillighet høyt!
For å kunne bli ANSA-ambassadør må du:
Være eller ha vært utenlandsstudent og medlem i ANSA
Ha tid ved siden av studier eller jobb
Være tilgjengelig for minst to seminarer i løpet av ett kalenderår
Gjennomføre vår opplæring
Høres dette interessant ut og noe som kan passe for deg? Send inn din søknad!
Søk om å bli ANSA-ambassadør på avreiseseminar
"*" obligatorisk felt
Utforsk ANSAs karrieretilbud
Vil du styrke dine jobbmuligheter under og etter utenlandsstudiene? Utforsk ANSAs karrieretilbud for medlemmer!
Ledige engasjementer: ANSA-ambassadører til VGS-besøk
Vil du være med og inspirere morgendagens internasjonale studenter? Vi søker deg som vil dra på skolebesøk og dele erfaringene dine fra utenlandsstudier med elever på videregående. Søknadsfrist: snarest.
Har du studert i utlandet og vil dele erfaringene dine med andre? Da bør du bli ANSA-ambassadør! Som ANSA-ambassadør får du mulighet til å inspirere ungdom som er nysgjerrige på utdanning i utlandet. Vi trenger deg til å fortelle om dine opplevelser og hvordan de kan gjøre studiedrømmene sine til virkelighet.
Engasjementets varighet og omfang avtales individuelt for hver ambassadør. Arbeidet er honorert og du får dekket reisekostnader.
Et VGS-besøk er et besøk hvor vi informerer videregåendeelever om studiemuligheter i utlandet. ANSAs informasjonsarbeid er en viktig del av jobben vi gjør som organisasjon for å fremme utenlandsstudier og ivareta interessene til dem som reiser ut.
I tillegg til at vi besøker studiemesser over hele landet, drar vi hvert år på besøk til flere videregående skoler på Østlandet. Vi møter mange unge mennesker som snart skal ta et stort og viktig valg for veien videre, men vi ønsker å nå ut til enda flere skoler og elever enn det vi klarer i dag. Derfor søker vi engasjerte utenlandsstudenter, både nåværende og tidligere, som vil hjelpe oss med vårt inspirasjonsarbeid.
For å kunne bli ANSA-ambassadør må du:
Være eller ha vært medlem i ANSA
Ha tid ved siden av studier eller jobb til å delta på minst ett skolebesøk, men helst flere
Er du engasjert for utenlandsstudier, vil vi gjerne høre fra deg! Vi ønsker oss også spesielt å høre fra deg som bor eller har base andre steder enn Østlandet. Her skulle vi gjerne hatt bedre fysisk tilstedeværelse!
Praktisk informasjon
Som ambassadør representerer du ANSA og holder presentasjoner om studiemuligheter i utlandet, både dine personlige erfaringer og generell info om ANSA. Du får opplæring, presentasjonsmateriell og full oppfølging fra oss, slik at du er godt forberedt.
Du trenger ikke inngående kunnskap om fag, studiesteder, frister og avreiseforeberedelser. Det tar vi andre oss av! Din jobb er å inspirere kommende studenter og formidle hvorfor utenlandsstuer er så bra.
Merk: Engasjementet må ikke forveksles med engasjementet som ANSA-ambassadør på avreiseseminar. Disse besøker studenter ved universiteter og høyskoler som planlegger utenlandsoppholdet sitt.
Snarest.
Vi vurderer søknader fortløpende og stenger skjemaet når vi har rekruttert ønsket antall ambassadører.
Du kan reise til din egen videregående skole og/eller andre skoler i nærheten.
Det er en stor fordel om du er tilgjengelig i én eller flere av disse periodene:
Rett før jul
Tidlig juni
Sent august/tidlig september
Du velger selv hvor mange presentasjoner du har mulighet til å holde gjennom året.
Vi har lagt opp til at du selv tar kontakt med skolen(e) og tilbyr skolebesøk, men det kan også hende vi kontakter deg med oppdrag på skoler i nærheten.
Inspirerende og fleksibelt engasjement
Du hjelper flere norske studenter med å ta steget ut i verden.
Du velger selv hvor mange skolebesøk du kan delta på.
Honorar og reisegodtgjørelse
Du får et honorar på kr 700 for hvert skolebesøk du deltar på.
Du får dekket reisekostnader.
Mulighet til å styrke din kompetanse og CV
Bli bedre på formidling og presentasjon. Det kan du dra nytte av i studier og jobb, uansett hva du studerer eller jobber med!
Du kan føre opp engasjementet på CV-en. Dette kan gi deg en fordel på arbeidsmarkedet, for arbeidsgivere verdsetter frivillighet, engasjement og lærevillighet høyt!
Søk om å bli ANSA-ambassadør på VGS
"*" obligatorisk felt
Vil du bidra i ANSA?
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
ANSA trenger dyktige folk til å fylle sentrale verv. Synes du organisasjonsarbeid er spennende, og ønsker du å forsvare utenlandsstudentenes interesser samtidig som du får nyttig erfaring? Still til valg i ANSA! Søknadsfristen er 20. mai 2025.
Arbeidet ANSA gjør som interesseorganisasjonen for studenter i utlandet er svært viktig. Vi er tross alt bidragsytere til at norske studenter i utlandet får de rettighetene de skal ha! For at ANSA skal kunne å gjennomføre dette arbeidet trenger vi engasjerte og dyktige medlemmer som kan fylle flere sentrale verv. Noen verv er for ett år, andre for to år.
President
Hovedstyret
Kontrollkomiteen
Valgkomiteen
Som sentral tillitsvalgt får du påvirke ANSA høyt oppe i organisasjonen. Uansett hvilket verv du vil ta på deg, vil du få unike erfaringer innen organisasjonsarbeid og politikk som du vil kunne dra nytte av senere i din karriere. Og du kan sette vervet på CV-en!
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Du kan stille til flere sentrale verv, men kun velges til ett. Dersom du allerede har etlokalt verv, kan du gjerne kombinere det med et verv i hovedstyret eller valgkomiteen!
Nåværende eller tidligere utenlandsstudenter kan stille til valg for et sentralt verv. Enkelte kandidaturer er åpne og krever ikke utenlandserfaring. Du må ikke være ANSA-medlem for å stille, men hvis du blir valgt, må du være medlem mens du innehar vervet.
Er du den ANSA trenger?
Hvis du har erfaring du tror kan være nyttig for ANSA, håper vi du vil stille til valg på generalforsamlingen! Du må ikke oppfylle alle ønskede kvalifikasjoner for å stille. Det viktigste er heller ikke hvilken studiebakgrunn du har eller hvilket land du har studert i.
Det vi trenger er folk som virkelig brenner for organisasjonsarbeid og som er motivert og engasjert for å videreutvikle ANSA. Er du den vi ser etter?
Avtroppende president Anna Handal Hellesnes og påtroppende president Øyvind Bryhn Pettersen under ANSAs generalforsamling 2024.
De sentrale vervene
President
Presidenten er ANSAs politiske talsperson og styreleder for hovedstyret. Presidenten har ansvaret for å fremme ANSAs politikk i tråd med generalforsamlingens vedtak, og er ANSAs ansikt utad i møte med media, politikere, myndigheter og andre aktører. Presidentvervet er det eneste i ANSAs tillitsvalgtapparat som er honorert.
Som president vil du oppleve perioder med ulik mengde arbeid. Det er derfor viktig at du trives med et tidvis høyt tempo. Arbeidshverdagen består av en rekke ulike oppgaver, og det er viktig at du både trives med og evner å for eksempel delta på ministermøter, engasjere tillitsvalgte og diskutere økonomispørsmål med sekretariatet på én og samme dag.
Vervets varighet er ca. ett år, fra én generalforsamling til to uker etter den neste generalforsamlingen. Som nyvalgt president vil du de første to ukene overlappe med avtroppende president.
Vi gjør oppmerksom på at nyvalgt president tiltrer umiddelbart etter generalforsamlingen, og at overlapp med avtroppende president skjer fortløpende etter generalforsamlingen. Målet er å gjøre deg klar til å være med på Arendalsuka i uke 33.
Som president har du fast arbeidsplass hos sekretariatet ved ANSAs kontor i Oslo. Du jobber tett med og får støtte fra ANSAs politiske rådgiver, som bidrar med kompetanse og kontinuitet i arbeidet.
God politisk forståelse, særlig innen studentpolitikk
Evne til å lytte og involvere seg
Evne til å ta avgjørelser i pressede situasjoner
Gode kommunikasjonsferdigheter
Forståelse for og erfaring med styrearbeid
Økonomisk forståelse
Strukturert og evner å prioritere oppgaver
Høy arbeidskapasitet
Du håndterer ulike situasjoner på en diplomatisk måte og evner å stå opp for andre
CV
Motivasjonsbrev på maks én A4-side.
Kandidatpresentasjon skrevet i førsteperson, maks 250 ord. Presentasjonen vil publiseres på nettsidene.
Kandidatbilde. Bildet vil publiseres på nettsidene.
Hovedstyret velges av den årlige generalforsamlingen og leder ANSA mellom generalforsamlingene. Det skal arbeide i samsvar med ANSAs vedtekter og strategier, og følge opp generalforsamlingens vedtak.
Det er åtte hovedstyrekandidaturer i tillegg til vara.
Fire plasser er til nåværende utenlandsstudenter, og fire plasser er åpne.
Du må ikke være utenlandsstudent for å stille til åpen plass.
I tillegg er fire av kandidaturene ettårige verv, mens fire er toårige verv. Det gjør at det hvert år er seks plasser i hovedstyret som skal fylles: fire ettårsverv og to toårsverv.
Hovedstyret (HS) jobber først og fremst strategisk med å sikre at ANSA har en bærekraftig drift og fremtid. Dette gjøres hovedsakelig gjennom hovedstyremøtene (HS-møtene), som holdes ca. annenhver måned.
Som medlem av HS får du tilsendt sakspapirer i forkant av HS-møtene, og du forventes å sette deg inn i sakene som skal diskuteres.
HS-medlemmer bør ha god forståelse for rollene og samspillet mellom HS, president og sekretariatet. Sekretariatet utfører det operative arbeidet og sørger for den daglige driften og oppfølgingen av hovedstyrets vedtak. Det operative politiske arbeidet utføres primært av presidenten.
Som HS-medlem har du mulighet til å tilegne deg verdifull erfaring innen organisatorisk utvikling, økonomisk oppfølging og ledelse. Du får samarbeide tett med ANSAs tillitsvalgte, samtidig som du kan forme ANSAs strategi for å best mulig støtte studenter før, under og etter utenlandsstudiene. Vervet er frivillig og ikke honorert.
Dette er noen av de spennende oppgavene du får jobbe med som HS-medlem:
Sikre gjennomføring av generalforsamlingens vedtak
Forvalte organisasjonens midler på en forsvarlig måte og i henhold til vedtatte budsjetter
Følge opp våre medlemmers interesser
Fastsette retningslinjer for underordnede styrer, råd og utvalg
Ved forfall, foreta suppleringsvalg for resterende del av valgperioden til sentrale verv
Kjennskap til ANSAs strategi, mål og virke (både organisatorisk og politisk)
Grunnleggende økonomiforståelse
Strukturert tilnærming til arbeid
Gode samarbeidsevner
Løsningsorientert
Initiativrik
Kjennskap til og erfaring med styrearbeid vektlegges positivt
CV
Motivasjonsbrev på maks én A4-side.
Kandidatpresentasjon skrevet i førsteperson, maks 250 ord. Presentasjonen vil publiseres på nettsidene.
Kandidatbilde. Bildet vil publiseres på nettsidene.
Kontrollkomiteen velges av generalforsamlingen. Komiteens hovedoppgave er å passe på at ANSA driftes etter organisasjonens vedtekter, retningslinjer og styringsdokumenter. Ifølge vedtektene er det kontrollkomiteen som tolker organisasjonens vedtekter.
Kontrollkomiteen har et stort og viktig ansvar overfor hovedstyret og ANSAs medlemmer. Den etterser at organisasjonen følger sine egne kjøreregler og at det ikke forekommer mislighold. Komiteen skal rapportere på eget arbeid og eventuelle avvik til hovedstyret og generalforsamlingen.
Det forventes at kontrollkomiteens medlemmer setter seg inn i alle ANSAs styringsdokumenter. I tillegg til å levere rapport til alle hovedstyremøter forventes det at komiteen stiller med en representant (observatør med talerett) til hvert møte. Medlemmer i kontrollkomiteen må derfor regne med noe kvelds- og helgearbeid basert på hovedstyrets møtekalender. Kontrollkomiteen har også møteplikt på generalforsamlingen.
Medlemmer i kontrollkomiteen er tillitsvalgt på lik linje med andre, og skal følge gjeldende vedtekter og tillitsvalgtregler. Kontrollkomiteens medlemmer skal ikke fronte personlige meninger i tillitsvalgtsapparatet, men opptre nøytralt og representere kontrollkomiteens samlede oppfatning og tolkninger. Vervet er frivillig og ikke honorert.
Arbeidet passer for deg som er tilpasningsdyktig og fleksibel, men samtidig detaljorientert og med et godt overblikk over gjeldende retningslinjer i ANSA.
Kjennskap til ANSA som organisasjon
Evnen til å forholde seg objektiv og saksorientert
Detaljorientert og med et godt overblikk over gjeldende retningslinjer
Grunnleggende økonomisk forståelse
Erfaring fra kontrollkomité eller tilsvarende verv i annen organisasjon vektlegges
CV
Motivasjonsbrev på maks én A4-side.
Kandidatbilde. Bildet vil publiseres på nettsidene hvis du blir valgt.
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer, og har som oppgave å rekruttere og innstille (anbefale) kandidater til verv som president og medlemmer av hovedstyret, kontrollkomiteen på generalforsamlingen. Flertallet av valgkomiteens medlemmer skal ha sin bakgrunn fra ANSA.
Kjennskap til ANSAs strategi, mål og virke (både organisatorisk og politisk)
Strukturert tilnærming til oppgaver og gode evner i å planlegge frem i tid
Evne til å identifisere organisasjonens behov, rekruttere og sammenstille gode kandidater til gjeldende verv i organisasjonen
Kjennskap til og erfaring med rekruttering eller organisasjonsarbeid vektlegges positivt
CV
Motivasjonsbrev på maks én A4-side.
Kandidatbilde. Bildet vil publiseres på nettsidene hvis du blir valgt.
Prosessen med å finne kandidater skjer gjennom hele året og avsluttes på generalforsamlingen. Rekrutteringen av nye tillitsvalgte ledes av ANSAs valgkomité.
Rekrutteringsarbeidet innebærer å ta imot søknader og gjennomføre intervjuer av kandidatene. Etter grundig evaluering legger valgkomiteen frem sine innstillinger til den årlige generalforsamlingen. Der velger delegatene sine kandidater.
Etter to runder med juryering er 50 deltakere blitt til to. Årets fagjury har nå bestemt seg for hvem som vinner Juvenarte 2025: Førsteprisen går til Agathe Leira Madsen og andreprisen til Mats Kastellet. Se deres bidrag og les om hvorfor disse ble juryens favoritter!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Aldri har vi hatt flere deltakere i Juvenarte enn i årets mønstring: 50 nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet sendte inn sine bidrag høsten 2024.
Medlemsjuryen, bestående av fire tidligere Juvenarte-vinnere, vurderte alle bidragene, og 15 deltakere gikk videre til å bli vurdert av fagjuryen.
Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Agathe Leira Madsen og andreprisen går til Mats Kastellet. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 20 000 og kr 10 000! Vi gratulerer så mye og takker alle som har deltatt i årets mønstring!
Agathe Leira Madsen tar en bachelor i Dance Artist ved ArtEZ i Arnhem, Nederland. Hun deltar i Juvenarte med en showreel med utdrag fra egen utforskning av dans i studio og forestillinger sammen med andre.
Alle delene av et arbeid
— Da det å kunne uttrykke seg og kommunisere med andre gjennom dans er et privilegium, ligger det også mye personlig arbeid og investering i selve utviklingsprosessen. For meg handler det ikke bare om visningene som en har fra tid til annen, men alt som leder opp til stundene en deler med et publikum, forteller Agathe.
Hun deltar i Juvenarte med en showreel bestående av forskjellige utdrag fra hennes arbeid.
— Dere får se personlige stunder i studio med utforskning, samt snutter fra stykker med andre. Dette er bare en begynnelse av hele reisen, men alt relevant for de verdiene jeg har som kunstner og hvordan de inngår i alle delene av arbeidet. Enten det er egenutvikling, eksperimentering og prøvelser med kollegaer, eller selve visningsstunden for et større publikum.
I de ulike stykkene jobber Agathe med mange ulike temaer: emosjonelt misbruk i nære relasjoner, hvordan tilfeldige møter eller krysninger med fremmede kan ha uventet innvirkning på en, samfunnsdynamikker som påvirker hvordan vi utvikles som gruppe, og den overvinnende kraften av å bry seg som medmenneske.
Se Agathes bidrag
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
— Jeg mener at hver gest uttrykker en intensjon, og at ekte forbindelser bygges på et dypere plan. Min erfaring med dans har lært meg å ikke bare utforske de fysiske aspektene av bevegelse, men også de emosjonelle og åndelige dybdene i oss selv, forteller Agathe.
— Jeg finner glede i å skape en atmosfære hvor sårbarhet og autentisitet kan blomstre, slik at vi kan dele vårt unike personlige uttrykk. Arbeidet mitt reflekterer en dyp interesse for hvordan dans kan bygge broer mellom mennesker, og fremme forståelse og empati. Gjennom dans ønsker jeg å knytte genuine bånd med andre, feire skjønnheten i vår felles menneskelighet, samt anerkjenne verdien av våre ulikheter og hvordan de bidrar til å bygge hverandre opp.
Dette sier fagjuryen om Agathes bidrag
— Agathe Leira Madsen imponerer med sin fysiske styrke og særegne og kraftfulle uttrykk. Hun utstråler en sterk formidlertrang og personlig fortellerevne, og illustrerer på praktfullt vis dansens potensial — hvordan dans i sin natur gir oss økt bevissthet om betydningen av bevegelser, og hvor viktig den er for utviklingen av samfunnet.
Mats Kastellet
Vinner av andreprisen på kr 10 000
Mats Kastellet har en bachelor i praktisk filmskaping fra MetFilm School i London. Han deltar i Juvenarte med kortfilmen Kvarg, en stop-motion-animasjonsfilm i egen regi.
Det rette formspråket
— Stop-motion-animasjon er en form for filmskaping som jeg alltid har vært fascinert av, forteller Mats.
Filmprosjektet Kvarg startet i 2020, og han jobbet med det i egen regi over en periode på to år.
— Hensikten var å utforske alle aspekter av stop-motion-prosessen og utvikle mine ferdigheter som ung filmskaper med historiefortelling, karakterutvikling, konstruksjon av kulisser og dukker, rigging, filming, redigering og lydeffekter.
I kortfilmen møter vi tittelfiguren Kvarg, som er det vi i Norge kaller en «fjøsnisse».
— Fjøsnisser er skapninger fra nordisk folketro som holder til i fjøs over hele Norge, og fungerer som hemmelige voktere for bøndene. Men de har kort lunte, gjør rampestreker og stjeler når de blir fornærmet, forteller Mats i beskrivelsen av sitt bidrag.
— Å fortelle historien om Kvarg i form av stop-motion føltes som en perfekt match. Tradisjonen med folketro og den håndlagde stilen med stop-motion passer godt sammen.
Kvarg plakat. Foto: Mats Kastellet
Se Mats’ bidrag
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Mats forteller at filmer alltid har appellert til ham, spesielt alt som skjer bak kulissene.
— Fra det øyeblikket jeg forsto at folk hadde som jobb å lage filmer, var det det jeg ønsket å gjøre.
I tillegg til selve kortfilmen Kvarg, sendte Mats også inn en bakomfilm om den møysommelige prosessen som ligger bak.
Se bakomfilmen
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
— Mats Kastellet har sendt et bidrag som vitner om stor dedikasjon og sans for detaljer. Innenfor et svært tidkrevende og møysommelig håndverk, makter han å utforme et særpreget, stemningsfullt og formsikkert univers. Detaljrikdommen er imponerende.
Årets juryer
Idunn Feyling
Førsteplass Juvenarte 2023
Idunn går nå en master i kles- og kostymedesign ved Kunsthøgskolen i Oslo. Her jobber hun med menneskehår som tekstil og utforsker hår i relasjon til skjønnhetsindustrien og historien til kvinnens femininitet og identitet. Hennes unike tilnærming kombinerer kunstnerisk visjon med miljøbevissthet.
I 2023 ble hun tildelt ANSA Juvenartes førstepris og fullførte samtidig en bachelor i produktdesign fra Kunstakademiet ArtEZ i Arnhem, Nederland.
Henrik Nordahl (f. 1992) er en visuell kunstner, oppvokst og bosatt i Oslo. Han jobber innen skulptur, installasjon og motiver. Arbeidet hans tar i all hovedsak utgangspunkt i gjenbruk av industrielle materialer han finner i containere og på gata. Han interesserer seg for materialer vi omgir oss med til det daglige, men som vi ikke nødvendigvis legger merke til eller gjør oss noen større tanker rundt.
Henrik har en bachelor i grafisk design og illustrasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo og en master i kunst fra Parsons i New York. Han har hatt separatutstilling i både Oslo og New York, samt deltatt i gruppeutstillinger i New York. Han er aktuell med en separatutstilling i Oslo våren 2025.
Hvordan ville livet på jorda oppleves om du spilte det som et level i et dataspill, eller hvis du med sikkerhet visste at dette er en utenomjordisk simulasjon? Komponist, scenekunstner og utøver Tobi Pfeil (de/dem) stiller kontinuerlig spørsmål ved vår kollektive virkelighetsoppfattelse i verk som spenner fra elektronisk musikkproduksjon, 3D-animasjon, virtual reality-verk, til multimedialt musikkteater og digital scenekunst.
Deres arbeid kombinerer narrative strategier fra bl. a. dataspill og anime med 3D-scannede objekter, KI og elektronisk musikk. Grensene mellom kunstighet og virkelighet viskes dermed ut i fascinerende hyperspaces og spekulativ, post-digital historiefortelling.
Pfeils verk har bl. a. blitt vist på Veneziabiennalen, Nordic Music Days Glasgow, Black Box Teater Oslo, Festival International De La Imagen Colombia, Jam Fes Tokyo og Ultimafestivalen Oslo. I 2025 har Tobi Pfeil ett års kunstnerresidens i samarbeid med Claudia Cox og Tani Dibasey på Scene 3 på Det Norske Teatret.
Håkon Anton Fagerås (f.1975) er billedhugger, bosatt i Oslo og Pietrasanta, Italia. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og Statens Kunstakademi i Oslo, og har gått i lære hos steinhugger Marco Giannoni i Italia.
Fagerås har utført mange utsmykinger, monumenter og minnesmerker. Han har hatt separatutstillinger ved blant annet Galleri Haaken, Nordnorsk Kunstmuseum og Vigelandmuseet.
Håkon Anton Fagerås er en av få kunstnere som arbeider i marmor, men selv om håndverket er tradisjonelt, er motivene hentet fra samtiden.
Mona Hoel
Filmregissør, manusforfatter og filmprodusent
Mona Hoel er en prisbelønt manusforfatter, regissør og filmprodusent. Hun er født og oppvokst i Askim og har en datter. Hun står blant annet bak filmene Stå opp mot vinden (2023), Natt (2023), Skal dere gå allerede? (2021), Et siste forsøk (2015), Salto, salmiakk og kaffe (2004), Når nettene blir lange (2000), Dogme nr. 19 (2000) og Noe beroligende (1995).
Hun har vært produsent for Sara Margrethe Oskals kortfilmer Nordlyset ser deg/ Guovssahas oaidná du (2015), Solas datter/Beaivvi Nieida (2018), Covid Side Effects/ Covida buriid ja bahas beivviid (2020) og Tundraens voktere/Eallogierdu (2023). Hun er også produsent for Marianne Ulrichsens Smerteterskel (2024). For tiden jobber Mona på Ulrichsens spillefilmdebut og regisserer sin sjette spillefilm.
Silje Sigurdsen
Kunsthistoriker og -kritiker og grunnlegger av KUNZT.no
Silje M. Engja Sigurdsen er utdannet kunsthistoriker og driver i dag strømmetjenesten Kunzt.no. Hun har tidligere arbeidet i galleri og rammeverksted, laget innhold til en rekke medier og kunstsamlinger i Norge og Norden og vært kunstanmelder for Bergens Tidende og Aftenposten. I 2017 vant hun Arne Hestenes Journalistpris.
Silje er styremedlem i Dextra Artes, som kjøper inn kunst i samråd med norske museer og visningssteder. Som frilanser jobber hun tett med Kunstsilo Kunstmuseum og Nicolai Tangens kunstsamling. Silje er også kjent som dommer i det populære NRK-programmet Portrettmesterskapet.
Kristine Tjøgersen
Komponist
Kristine Tjøgersen er komponist og liker å utforske samspillet mellom det visuelle og det auditive. Hun lager alt fra kammermusikk og orkestermusikk til videoverker og sceniske forestillinger.
I likhet med Juvenartes deltakere har hun tatt deler av sin utdanning i utlandet, og har en master i komposisjon ved Anton Bruckner Universität i Linz, Østerrike.
Lena Trydal
Kunstmaler
Lena Trydal arbeider med figurative oljemalerier hvor hun setter opp møter mellom kjente skikkelser, gjenstander og symboler fra vestlig populærkultur i noe som kan betegnes som malte collager.
Lena er tidligere utenlandsstudent og har utdanning fra Royal Academy of Art (KABK) i Haag i Nederland.
Juvenarte 2025 sprenger rekorden! Vi har fått inn flere bidrag til ANSAs kulturmønstring enn noen gang tidligere. Bli kjent med årets deltakere og oppdag alle de fantastiske bidragene!
Vi er godt i gang med ANSA Juvenarte, vår årlige, digitale kulturmønstring og kunstpris for nåværende og tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå offentliggjør vi alle deltakerne til Juvenarte 2025.
Juvenarte 2024 fikk inn 26 bidrag, noe som da var ny rekord.
Det er en glede å endelig kunne offentliggjøre deltakerne til 2025-mønstringen, for denne gangen sprenger vi rekorden: Vi har fått inn hele 50 bidrag!Det er flere enn noen gang tidligere.
Vår nye medlemsjury skal vurdere alle bidragene, og 15 stykker vil bli med på en kortliste som deretter skal vurderes av fagjuryen. (Opprinnelig skulle 10 stykker gå videre til kortlisten, men på grunn av antallet deltakere så vi oss nødt til å øke grensen.)
Oppdag deltakerne og deres bidrag
I begynnelsen av januar 2025 offentliggjøres kortlisten. Mens medlemsjuryen jobber kan du bli bedre kjent med årets deltakere.
Klikk deg inn på profilene nedenfor og oppdag alle de fantastiske bidragene!
Anna Rogneby vant andreplassen i ANSA Juvenarte 2024. Hva ønsker hun å vise med kunsten sin, hvordan endte hun opp i Nederland og hva drømmer hun om videre?
Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2024 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.
Mer enn pene bilder
ANSA Juvenarte-vinner Anna Rogneby synes det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som gjorde henne interessert i foto. Foto har fulgt henne så lenge, en intuitiv interesse som har vokst med årene.
— Jeg klarte å kapre til meg et familiekamera da jeg var rundt ti år, og så endte det bare opp med at jeg gikk rundt og tok bilder av blomster og ting jeg synes var fine. Interessen ble bare større og større, og jeg synes det var så gøy å holde på med. Det var ikke noe ytre press på at jeg måtte gjøre det, jeg bare synes det var gøy.
Hun gikk på musikklinjen på videregående, men fant ut at det var foto hun hadde lyst til å gå videre med. Hun kom også inn på et program for unge fotografer ved Henie Onstad kunstsenter.
— Det var kanskje det som var avgjørende for at det var foto jeg gikk videre med. For da komme jeg se foto in en mer kunstnerisk setting. At det ikke måtte være bare pent hele tiden, at det kan være mye mer enn bare pene bilder og blomster og sånn, som jeg hadde startet med. Det er noe med å kunne skape noe, fange noe av det man ser og gjøre det evig.
Å fange virkeligheten. Eller?
— Hva synes du er spennende med foto som medium?
— Foto som medium er veldig spennende, fordi man fanger jo virkeligheten samtidig som man tweaker — eller, man gjør jo på en måte noe annet med virkeligheten. Når man tar et bilde, så… man tenker umiddelbart at dette er virkeligheten og sånn er det, men når du ser på et bilde, så ser du jo på virkeligheten på et flatt bilde, du ser jo på en måte på noe annet, egentlig, enn hva du ser på, eller tror du ser på.
Anna synes også at det er spennende med foto og språk.
— Vi bruker ord for å beskrive ting vi ser og for forstå verden rundt oss, og for å forstå en ting, må vi ha et ord for det. Og bilder fungerer jo på en måte på den samme måten. Man ser hva det er for noe. Og ved at man vet hvordan det ser ut eller vet hva det er, så vet man også hva det er for noe. Foto får fram en ekte ting, ofte nesten så ekte som det går an, samtidig som at det kan være ikke ekte i det hele tatt. Det varierer så veldig, akkurat det.
Hun synes også det er interessant med bildebruk i media sammenlignet med det som ses på som kunst.
— Så kan vi spørre oss, hvorfor er det det? For det er ikke alltid nødvendigvis klart, det heller.
Veien til Haag
— Hvordan endte du opp med å studere i Haag?
— Ja, jeg søkte på veldig mange skoler, egentlig. I hvert fall med tanke på at en søknadsprosess til et kunststudium er veldig komplisert. Så jeg brukte jo veldig, veldig mye tid på det. Jeg søkte på fem skoler i England, jeg søkte i Göteborg, og jeg søkte på to, nei tre skoler i Nederland, faktisk. Og valget falt på de skolene fordi jeg visste jeg ville studere ved et kunstakademi som hadde en fotolinje. Det kan man ikke gjøre i Norge.
Anna ville gjerne ta en grad på engelsk, men det var kun Storbritannia, Sverige og Nederland som hadde kunstakademier med fotolinje og fag på engelsk. I andre land ville studiene vært på landets eget språk, og hun hadde ikke kommet inn uten å ta et år med språkstudier først.
— Jeg kom inn på en skole i London og var ganske klar til å starte der. Jeg gledet meg til det og syntes det var stas, men så sjekket jeg litt sånn i siste liten hvor mye det egentlig ville koste. Og etter Brexit var jo det helt ekstremt mye. Det ble helt utelukket, og da var det egentlig Nederland jeg satt igjen med.
Hun hadde kommet inn på en skole i Rotterdam og sto på venteliste i Haag.
— To dager før jeg flyttet til Nederland for å begynne på skolen i Rotterdam, fikk jeg plass på skolen i Haag. Da takket jeg nei til Rotterdam og begynte i Haag i stedet.
Internasjonale Nederland
— Hva var det beste med å bo i Haag?
— Jeg tror det beste med å studere i Haag eller Nederland er at det er så internasjonalt. Man blir kjent med folk fra hele verden. Og det er et åpent folk, et nytenkende folk, og så koselige byer. Det er også veldig lett som nordmann å komme til Nederland. Jeg kan se for meg at kan være mye mer krevende å dra til andre land, både på grunn av språk, men også på grunn av kultur. Men kulturen i Nederland er relativt lik norsk kultur. Og også språket … jeg skammer meg jo over det, men jeg kan jo ikke ett ord nederlandsk. Jeg snakker jo bare engelsk, for det gjør alle. Alle kan engelsk, som gjør det til et veldig greit sted å studere. Fordi man kan faktisk få fokusert på studier og ikke bare på alt det eksterne.
— Det er også masse folk som er interessert i akkurat det samme. Man finner seg folk man kan skravle om alt mulig rart med, smiler hun.
— Hvordan var studentmiljøet i Haag?
— Jeg synes det er et fint sosialt miljø. Og masse, masse spennende mennesker som jeg aldri ville møtt om jeg ikke hadde vært der. Jeg hadde ikke hatt kjangs i havet til å møte så mange rare, hyggelige og spesielle folk. Flinke folk, ikke minst!
Anna forteller at noe av det som gjør det så gøy å studere i Haag, er at man kan la seg inspirere av hverandre, og at studiene ikke oppleves som noen konkurranse. Studentene støtter hverandre gir hverandre gode tilbakemeldinger på verkene.
Det hun har savnet litt, er studentforeninger.
— Man må ta initiativ til alle sånne ting selv. Men folk er superengasjerte og tar initiativ, så det blir satt opp masse gøye ting også.
— Kan du fortelle oss litt mer om fotoserien «The Corner of a Circle» som du vant ANSA Juvenartes andrepris med?
— Fotoserien «The Corner of a Circle» er en samling av masse bilder av ting som på en måte er litt ødelagt eller rart plassert, eller… ja, ting som egentlig ikke passer helt inn. Men samtidig synes jeg de passer inn likevel.
Ifølge henne selv er de bare en haug observasjoner hun har gjort når hun har gått rundt omkring i hverdagen. Hun har plukket dem opp, sier hun, litt som at hun har gått rundt og fisket etter ting.
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
— Det er egentlig på en måte et slags portrett av oss mennesker også, for det er bare ting som vi har etterlatt eller prøvd å reparere. På et eller annet vis er det også en medfølelse overfor elementene vi omgir oss med.
Navnet «The Corner of a Circle» viser til en umulig ting. Man finner aldri et hjørne i en sirkel.
— Og disse elementene passer ikke helt inn, men de passer samtidig litt inn, og så er det litt som at de søker etter å finne sin plass, og søker etter å være sånn de skal være. Disse hverdagslige tingene som det på en måte ikke er «verdt» at vi ser på. Eller, vi skal på en måte ikke legge så mye merke til dem eller gi dem så mye oppmerksomhet. Så det jeg synes er spennende, er å gi masse oppmerksomhet til ting som ikke er «verdt» oppmerksomheten vår.
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Den åpne veien
— Hva er planene dine fremover?
— Planene fremover er på en måte uklare, samtidig som at de er veldig klare. Det kommende året har jeg siste året mitt på bachelorgraden, så da skal jeg jobbe frem mot graduation, frem mot en utstilling som vi har på skolen. Og det er egentlig så langt planen går, ler hun.
— Det er det eneste jeg har rukket å tenke frem til. Og så er jeg egentlig bare spent på hva som skjer etter det, for jeg har ikke helt koll på hva det vil bli.
Anna har noen vage ideer og er åpen for ulike ting. Hun kunne tenke seg å prøve å jobbe litt, kanskje som frilanser, eller å ta på seg noen oppdrag og jobbe litt med egne prosjekter på siden.
— Men jeg kunne også tenke meg å ta et årsstudium i sosiologi eller filosofi, eller å studere grafisk design, ler hun. — Jeg har også en liten plan om å starte et foto- og videoproduksjonsselskap med en kompis. Så det er litt vagt hva jeg vil gjøre når jeg er ferdig med å studere.
Hun smiler.
— Men kanskje jeg har funnet ut av det om et år!
Se videointervjuet
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Henrik Nordahl vant førsteplassen i ANSA Juvenarte 2024. Les vinnerintervjuet hvor han forteller om hva som driver ham, hvordan han endte opp på kunstutdanning i New York og hvordan kunsten hans blir til.
Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2024 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.
En barndom med tegning
— Jeg vokste opp med en far som driver med grafisk design. Jeg har vært omringet av det siden jeg var bitteliten. Jeg vil vel si at faren min har vært den største påvirkningen mot å drive med kunst. Han har alltid vært utrolig sjenerøs, jeg har alltid fått veldig mye støtte hjemmefra, både fra moren og faren min. De har alltid pushet meg og det var alltid tegnesaker tilgjengelig hvis vi for eksempel var på restaurant, forteller Henrik Nordahl, vinneren av førsteplassen i ANSA Juvenarte 2024.
— Da stikker jeg!
Henrik tok en bachelor i grafisk design ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO). Han trivdes veldig godt, men merket etter hvert at han begynte å bevege seg mot mer kunstneriske prosjekter. Han bestemte seg for å søke på en mastergrad.
— Litt sånn på slump googlet jeg noe sånt som «world’s best art school», forteller han lattermildt.
— Da dukket både Royal College of Art i London opp, og Parsons i New York, så jeg søkte på de to. Da gikk det med noen måneder til å vente i spenning, og så fikk jeg svar fra Parsons. Da var det plutselig sånn: «Ja, da stikker jeg til New York!»
— Hvordan var det å studere i New York?
— Det var et massivt kultursjokk. Det er en veldig hektisk by, med veldig hektisk hverdag og hardt kjør. Men det var også veldig inspirerende å plutselig bli plassert der helt alene i dette kaoset av trafikk og mennesker og inntrykk og lukter og tempo.
Henrik visste at han bare skulle være der i to år, så han bestemte seg for å gjøre mest mulig ut av oppholdet og unngå distraksjoner. Derfor oppholdt han seg stort sett på skolen.
— Jeg våknet, dro på skolen, var der til sent på natta, dro hjem og sov, kom tilbake. De to årene var jeg mest bare i atelieret, egentlig, og sammen med medstudentene mine.
— Apropos medstudentene, hva slo deg mest ved studiemiljøet på Parsons?
— Jeg ble slått av hvor utrolig ambisiøse folk var. Jeg gikk jo i klasse med folk fra overalt i verden. Jeg kom dit, ganske naiv og blåøyd, og innså hvor heldig jeg har vært som har hatt så støttende foreldre og muligheter for å bruke atelieret. Mange av dem jeg gikk i klasse med hadde kanskje rømt fra familien sin som ikke støttet valget deres, og hadde ikke mye å rutte med, men var fortsatt bare så dedikert til kunst. Den dedikasjonen var veldig, veldig inspirerende.
Kunstscenen i USAs største by
— Kunstscenen i New York var kjempeinspirerende. Det var første gang jeg eksponerte meg så intenst for kunst. Det er så mange gallerier der at du ikke rekker å dra på alle før utstillingene er blitt byttet ut. Så torsdager, fredager og lørdager gikk med til at jeg og klassekameratene mine kjøpte en sixpack og gikk fra galleri til galleri og så på kunst. Det er jo noen vanvittige gallerier der som stiller ut veldig anerkjente kunstnere, som var så utrolig inspirerende.
Han trekker frem Dia Beacon, som ligger et par timer utenfor New York. Der finner man de virkelig store kunsternavnene.
— Var det noe ved New York som skuffet deg?
— Jeg vil ikke si at jeg var skuffet, men jeg var kanskje overrasket over at jeg ikke ble mer tatt av den mindre kunstscenen der. Det er jo avhengig av hvilket miljø du er i og hvor du beveger deg, men det var ikke så ofte jeg ble grepet av det som foregikk i de litt mindre galleriene. Det står i kontrast til å komme hjem til Norge nå.
Sammenlignet med den mindre kunstscenen i New York, synes Henrik det er mye mer spennende ting som skjer på kunstscenene i Skandinavia eller Europa.
— Det har sikkert noe med å gjøre hvilke støtteordninger som finnes her og sikkerhetsnettet som vi har på plass her til lands. Det gjør at du ikke nødvendigvis trenger å fokusere på å lage kunst som selger, men det fikk jeg inntrykk av at var viktig i New York. Det er liksom kapitalismens hovedsete, og folk må jobbe veldig hardt for å greie seg. Mange må ha flere jobber, og da skjønner jeg at det er mye fokus på å lage kunst som omsetter.
— Hvilke tanker gjør du deg om eget kunstnerskap og materialbruk?
— Jeg er veldig opptatt av materialer. Mitt hovedfokus er materialer som vi i forbrukersamfunnet kaster fra oss. Jeg samler på ting fra containere, ting jeg finner på gata og ting vi omgir oss med til daglig, men som vi ikke forholder oss så veldig til eller tenker så mye over. Som samfunn lever vi jo i et veldig hurtig tempo, og det er lett å overse det vi omringer oss med. Jeg har lyst til å senke det tempoet litt gjennom kunsten min.
— Hvordan var prosessen med å lage kunstverkene du vant ANSA Juvenartes førstepris med?
— Alt er egentlig litt tilfeldig. Jeg lar meg mest fascinere av tingene vi omgir oss med – infrastruktur, byggeplasser og hvilke materialer vi bruker. I New York kom jeg tilfeldigvis over en container utenfor en byggeplass som var full av papirruller som brukes til å skjøte sammen gipsvegger. Det er en veldig kraftig, allsidig type papir som tåler mye. Jeg syntes det var for fint til å bare bli kastet, så jeg tok med rullene inn i studioet mitt uten noen idé eller tanke om hva jeg skulle gjøre med dem. Men jeg liker å ta med materialene og bare ha dem i bakgrunnen.
Foto: Henrik Nordahl
Foto: Henrik Nordahl
Han forteller at han kan gå forbi funnene og titte på dem av og til. Noen ganger dukker det opp en idé, eller så kan det gå lang tid før han tenker på dem igjen. Men så, plutselig, kan han møte en person, kanskje en håndverker, som har jobbet med materialet og som kan fortelle om egenskapene, og så påvirker det prosessen videre.
En dag satt han lenge med papiret og tenkte på hva han skulle gjøre med det.
— Jeg prøvde mye forskjellig. Jeg prøvde å farge det på ulike måter. Men ut av ren kjedsomhet … det er morsomt, for ut av kjedsomhet dukker det opp så mye. Jeg bare satt der med den rullen, og så tok jeg tak i sentrum av den og dro den ut som et teleskop. Det endret utseendet på den fullstendig. Plutselig hadde dette utrolig intetsigende, «kjedelige» objektet, bare en hvit papirrull, plutselig blitt til noe tredimensjonalt som lignet på noe. Det lignet på et horn eller en konkylie. Assosiasjonen til et byggemateriale ble helt endret, og det ble noe mer organisk.
— Sommeren 2024 hadde du din første separatutstilling ved Trygve Lie galleri i New York. Hvordan inngikk verkene du stilte ut der i din eksperimentering med gjenbruksmaterialer?
— Det jeg stilte ut på Trygve Lie begynte egentlig helt i starten av oppholdet mitt i New York. Jeg hadde funnet disse rullene og eksperimenterte med ulike måter jeg kunne bruke dem på. Og på grunn av litt lite plass i studioet mitt på skolen, brukte jeg takterrassen der jeg bodde, for der var det bedre plass. Jeg var mye oppe der og jobbet, og eksperimenterte med å farge rullene.
Henrik la rullene i bøtter med fargepigmenter og lot dem ligge ute på taket i flere dager. Det regnet på dem, de tørket, og fargen trakk inn i rullene.
Foto: Henrik Nordahl
Foto: Henrik Nordahl
— Da jeg rullet dem ut, avslørte de hvordan fuktigheten hadde trukket inn i papiret og hvordan fargen smittet innover i lagene så det ble et rytmisk mønster, og det syntes jeg var fascinerende — det å kunne visualisere tiden og samspillet med omgivelsene våre, med vær og vind og fuktighet.
Foto: Henrik Nordahl
Av det fargede papiret lagde han minimalistiske motiver av en horisont. Himmel og hav dannet av remser av papir i ulike farger. I ettertid tror han verkets utvikling stammet fra en lengsel etter noe han ikke fikk i New York.
— Altså, i New York er du bare omringet av bygninger, du kan ikke se noen horisont. Du kan ikke se lenger enn til nabobygget. Og det å komme fra Norge hvor vi er så tett på naturen hele tiden, og havet, lengtet jeg etter det. Det å bare kunne se langt ut og la tankene vandre.
Foto: Henrik Nordahl
Foto: Henrik Nordahl
Tilbake i Norge
— Det er veldig deilig å være hjemme igjen, jeg må innrømme det. Igjen, USA er et tøft land å leve i. Det ikke like rigget for å kunne drive med kunst, og det er tøft å holde på med det der. Her hjemme har vi utrolig mange muligheter for å søke støtte og midler til å kunne drive med det du elsker. Så det kjenner jeg på her – det å komme hjem har vært en utrolig frigjørende følelse for å kunne jobbe med kunst.
Likevel sier Henrik at han savnet et nettverk i Norge. Et kunstmiljø.
— Jeg studerte ikke med dem som har studert her. Så det var litt arbeid, det å prøve å komme seg inn i det norske kunstmiljøet. Jeg var jo også kjemperedd for å komme hjem og ikke ha noen ting å gjøre. At det bare kom til å stagnere fullstendig. Men siden jeg kom hjem har jeg vært mer opptatt enn jeg noen gang har vært.
— Har du noen nye prosjekter på gang?
— Det har dukket opp noen spennende prosjekter som jeg ikke kan si for mye om, for de er ikke helt spikret ennå. Men det kan hende det blir en soloutstilling i Oslo i 2025, som hadde vært helt fantastisk.
— Det er en annen mulighet for at jeg og noen venner kan starte et kulturhus ute i Lørenskog. Vi har et intervju med dem som har utlyst dette stedet neste uke, faktisk, så det hadde vært så fantastisk om det lot seg gjøre. Da kan vi virkelig få realisert alle de prosjektene vi har drømt om, som musikkfestivaler og kulturfestivaler.
Siden vi snakket med Henrik sommeren 2024 har han fått bekreftet at det både blir separatutstilling i 2025 og kulturhus i Lørenskog.
I april 2025 stiller han ut hos Tad Galleri på Skøyen i Oslo. Der skal han stille ut en ny skulpturserie som videreutvikler arbeidet han gjorde under masteren i New York og som han deltok i ANSA Juvenarte med.
Kulturhuset i Lørenskog vil være på Hammer Prestegård. Henrik og 15 av hans venner, med jobber innenfor blant annet kunst, musikk, teater og film, har slått seg sammen om å forvandle stedet til et samlingssted for kulturutøvelse.
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Utenlandsstudenten Jonathan deltok i Accentures mentorprogram og får mulighet til å gå rett over i fast jobb etter mastergraden. Hvordan var veien fra studier til jobbtilbud, og hva var det som gjorde at mentorprogrammet funket så bra?
Jonathan Das Petersen tar for tiden en master i International Business Management ved Grenoble École de Management med utveksling til Shanghai. Han har en bachelor økonomi og ledelse fra OsloMet, har tidligere vært informasjonansvarlig i ANSA Paris og har nå vervet som nestleder i ANSA Kina.
Av en søkergruppe på 100 ANSA-medlemmer var Jonathan én av ti som ble valgt ut til å bli mentee i mentorprogrammet. Hans sterke motivasjonsbrev og gode karakterer imponerte Accenture.
Jonathan ble koblet sammen med mentor Paul, som var valgt ut til å passe hans bakgrunn.
— Jeg fikk en god innføring i konsulenthverdagen og forsto mer om hvilke egenskaper jeg kan videreutvikle for å nå mine karriereambisjoner. Mentoren min var alltid tilgjengelig for spørsmål og karrieretips, noe som var veldig nyttig. Det var også fint å bli koblet med noen som hadde utenlandserfaring, da jeg selv har studert i utlandet.
Mentor, mentee og mentorprogram
Det finnes mange mentorprogrammer i arbeidslivet, og de kan ha litt ulikt innhold. Felles for alle er at en mentor (en erfaren veileder) samarbeider med en mentee eller adept, (en som ønsker å lære og utvikle seg) for å hjelpe hen til personlig utvikling.
Det å ha en mentor kan gjøre deg tryggere som arbeidssøker og -taker og få deg til å prestere bedre, komme fortere fremover i karrieren og gi deg bedre tilfredshet i jobben.
En på innsiden
Fra utsiden kan konsulentbransjen virke komplisert og diffus. Det er svært mange ulike stillinger og arbeidsoppgaver. Dessuten kan mange stillinger og avdelinger virke like, med kun små nyanser som skiller dem. Da er det gull verdt å ha en mentor på innsiden som kan bidra med innsikt og åpne for riktigere stillinger enn det som utlyses i stillingsannonsene.
Caser og nettverksbygging
Som mentee fikk Jonathan delta i individuell caseløsning, noe han synes var veldig nyttig.
— Jeg lærte mye om caseløsningsteknikker og hvordan man kan resonnere seg frem til gode svar. CV-workshopen var også veldig nyttig, spesielt med tanke på design og hvordan man kan fremheve relevante erfaringer.
Mentorprogrammet la også vekt på sosiale aktiviteter mellom mentees.
— Jeg fikk mulighet til å delta i sommersamlinger og felles caseløsninger, noe som bidro til å bygge nettverk med andre studenter.
Fra mentee til praktikant
Jonathan var nysgjerrig på å bli praktikant i Accenture, og Paul hjalp ham med å spisse søknadsbrevet sitt og prestere så sterkt som mulig på intervjuene. Det gikk bra, og han ble en del av Accentures internship-program.
— Paul understreket at selv om han jobbet for Accenture, var ikke deres mål å pushe noen inn i konsulentyrket eller et spesielt selskap. «Vi er her sammen kun for å finne ut hva som er riktig vei for deg,» sa han, og det var veldig kjekt.
Viktig veihjelp
Jonathan ønsket å finne en vei videre som ville passe ham, og her ble Paul en viktig støttespiller. Han hjalp Jonatan med å kartlegge mulige karriereveier basert på hans bakgrunn og ønsker, noe som endte med at Jonatan etter hvert byttet avdeling.
— Konsulentlivet kan virke litt uklart bare ut fra tittelen, så det var fint å få høre om hvilke typer prosjekter man kan jobbe på, hvordan arbeidshverdagen ser ut, og hvilke utviklingsmuligheter som finnes for unge i arbeidslivet. Det unike med konsulentjobben i Accenture er at man har muligheten til å flytte seg til andre prosjekter etter at man har startet, forteller Jonathan.
Jonathan fikk gode opplevelser på innsiden av Accenture i løpet av tiden som praktikant.
— Før internshipet var mitt inntrykk av Accenture at det var et selskap med et sterkt arbeidsmiljø og gode utviklingsmuligheter. Dette stemmer godt overens med mine egne erfaringer under internshipet.
Accenture må ha fått et godt inntrykk av Jonathan, også. Han har fått tilbud om fast stilling på graduate-programmet fra neste høst, og kan jobbe ferdig med mastergraden vel vitende om at en jobb venter på ham i andre enden.
Teksten er skrevet i samarbeid med Accenture. (Foto: Accenture. T.v. Jonathan Das Petersen, t.h. mentor Paul)
Vil du også ha en mentor i Accenture?
Accenture er i gang med en ny runde med mentorprogrammet for 2024-2025! Søknadsfrist er 1. november 2024.
Det er snart valg av nye sentrale tillitsvalgte i ANSA! Valgkomiteens innstilling er klar, og her er kandidatene de anbefaler generalforsamlingen å stemme på.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
For litt siden la vi ut en presentasjonen av alle kandidater som stiller til valg på generalforsamlingen 2024. Valgkomiteen (VK) har foretatt en grundig vurdering av alle kandidatene, og nå er innstillingen klar!
Nedenfor kan du se kandidatene VK anbefaler generalforsamlingen å stemme på til de ulike vervene. Vil du lese kandidatenes egen presentasjon, klikker du på bildet deres.
Slik fungerer innstillingen
Innstillingen er en anbefaling fra VK om hvem de mener er best egnet til å fylle vervene.
VK innstiller like mange kandidater som det er ledige verv. I hovedstyret er det for eksempel åtte ledige plasser i år, så selv om det er 13 kandidater som stiller til hovedstyret, er det kun åtte som blir innstilt.
Det er hovedstyret (HS) som behandler kandidater til ny valgkomité.
Presidenten er både frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Hen har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad.
Hvert år velger generalforsamlingen en president. Det er mulig for en tidligere president å stille til gjenvalg.
Valgkomiteen har valgt å innstille på Øyvind Bryhn Pettersen som president for ANSA i perioden 2024-2025.
Øyvind er en erfaren og engasjert kandidat til presidentvervet i ANSA. Med fem års studier i Nederland har han opparbeidet seg en solid akademisk bakgrunn og mye erfaring fra organisatoriske roller. Øyvind har blant annet hatt flere verv i ANSA, herunder styreverv i ANSA Sør-Holland, hovedstyremedlem for perioden 2023-2024 og øvrige engasjement som for eksempel idrettsutvalget.
Det siste året har Øyvind vært en del av ANSAs hovedstyre og idrettsutvalg, hvor han har fått verdifull innsikt i organisasjonens struktur og arbeid. I hovedstyret har han vært en viktig bidragsyter og han har opplevd på nært hold hvordan ANSA arbeider politisk for å tilrettelegge for en god studiehverdag i utlandet. Denne erfaringen har inspirert ham og gitt ham en dyp respekt for presidentvervet og arbeidet ANSA gjør i det daglige.
Øyvind har et godt overblikk over det politiske studentlandskapet, og han viser forståelse for hvordan man håndterer både kort- og langsiktig strategiarbeid. Valgkomiteen mener at dette er avgjørende for å kunne navigere utfordringene ANSA står overfor. Videre har Øyvind vist at han har store visjoner for organisasjonen, samtidig som han har konkrete ideer om hvordan ANSA kan være en organisasjon på medlemmenes og de tillitsvalgtes premisser.
Som eksempel trekker Øyvind frem utfordringer knyttet til dagens finansieringsmodell av lands- og regionstyrene. Øyvind ønsker å jobbe sammen med sekretariatet og medlemmene for å finne en løsning hvor økonomiske begrensinger i mindre grad hindrer at tillitsvalgte enkelt skal kunne yte sitt beste for studentene.
Valgkomiteen sitter med et inntrykk av at Øyvinds refleksjoner om hva som kreves av en president eller styreleder er balansert, både på et organisatorisk og medmenneskelig nivå. Øyvind har også sterk økonomiforståelse, noe som er essensielt for å kunne lede ANSA på en ansvarlig og bærekraftig måte.
Øyvind snakker godt for seg og vil kunne møte media med trygghet og fatning, en egenskap valgkomiteen anser som svært viktig i vervet som president. Valgkomiteen sitter også med et inntrykk av at han er både egnet og forberedt på å takle ulike situasjoner. Han har et øye for å sikre at prosesser tilrettelegger for løsninger som gagner ANSA og våre medlemmer.
Øyvind har en utmerket evne til å se og lytte til andre, og han verdsetter samarbeid høyt. Han ønsker å finne løsninger sammen med medlemmene og styret, og tror på kraften i kollektiv innsats.
Valgkomiteens samlede inntrykk er at Øyvind er en svært godt egnet kandidat til presidentvervet og at han vil gjøre en god jobb for organisasjonen.
Innstilte kandidater til hovedstyret
Hovedstyret er ANSAs øverste organ og leder organisasjonen ut fra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. Hver generalforsamling velger et nytt hovedstyre.
Hovedstyret består av presidenten, fire nåværende utenlandsstudenter, fire åpne plasser, én vara og én ansatterepresentant fra sekretariatet. Alle medlemmene unntatt president og ansatterepresentant er kontakt- og talsperson for hvert sitt geografiske område.
I år skal det velges åtte medlemmer (syv plasser og én vara).
Valgkomiteen innstiller på Christian André Aavitsland til vervet som toårig medlem i hovedstyret i ANSA for perioden 2024-2026.
Christian har med sin helhetlige tilnærming og sterke gjennomføringsevne utmerket seg som en meget god kandidat, som valgkomiteen mener ville være en verdifull ressurs for ANSAs hovedstyre.
Christian er 26 år gammel og studerer for tiden på sitt andre år i internasjonale relasjoner ved Marbella International University Centre (MIUC) – University of West London. Christian er også nestleder i ANSA Spania & Portugal. Han har omfattende organisasjonserfaring fra ulike frivillige verv i Elevorganisasjonen, Operasjon Dagsverk og SAIH. Christian har også erfaring fra påvirkningsarbeid i Norge, der han bidro til opprettelsen av Lærlingrådet i Nordland fylkeskommune. Christian har vist seg som en handlekraftig kandidat med høy grad av gjennomføringsevne.
Gjennom valgprosessen har Christian også vist seg som en svært engasjert kandidat. Han har bidratt med konstruktive diskusjoner og gode refleksjoner, og hans evne til å lytte til andres synspunkter og integrere dem i en helhetlig strategi har fremhevet hans sterke kommunikasjons- og samarbeidsevner.
I hovedstyret ønsker Christian å arbeide for å styrke ANSAs politiske påvirkningskraft, for å sikre at organisasjonen er en tydelig stemme i utdanningspolitikken. Han er opptatt av å øke organisasjonens synlighet og rekruttering for å sikre at flere studenter blir kjent med ANSA tidlig i studieløpet.
Christian ønsker også å øke studentengasjementet ved å etablere flere arenaer som lar studentene engasjere seg ytterligere i ANSAs arbeid, og på den måten bidra til å forme organisasjonens fremtid.
Valgkomiteen mener at Christians sterke lederegenskaper og brede erfaring innen organisasjonsarbeid og politikkutforming gjør ham meget godt rustet for å bidra positivt i hovedstyrets arbeid. Valgkomiteen anbefaler derfor Christian på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Christina Alsterberg til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Christina er 23 år gammel og har en bachelor i Biomedicine, Cell and Developmental Biology fra University of Melbourne. Hun har lang og variert bakgrunn fra ulike deler av ANSA, slik som Tyskland og USA, i tillegg til Australia. Christinas engasjement kommer tydelig frem gjennom hennes visjon for ANSA den kommende perioden.
Christina har evnen til å bidra til gode samtaler og konstruktive diskusjoner. Egenskaper valgkomiteen mener vil være verdifullt bidrag inn i ANSA sitt hovedstyre. Christina er opptatt av at man skal legge til rette for sømløs dialog og involvering av tillitsvalgte og øvrige medlemmer av organisasjoner. Samtidig er hun ikke redd for å skulle stå i krevende situasjoner hvor det må tas beslutninger. Christina er opptatt av at sentrale tillitsvalgte skal være både synlige og tilgjengelige for alle organisasjoner — ikke bare på “ Workplace (intern kommunikasjonsplattform, red.anm.) og generalforsamlingen.
Christina viser også politisk forståelse, og er særlig engasjert i diskusjonen knyttet til overgangen fra student til arbeidstaker Christina synes det er viktig at ANSA jobber for å finne løsninger som gjør at “etter”-segmentet oppleves mest mulig sømløs, både når det gjelder nedbetaling av studielån og anerkjennelse av utenlandsk kompetanse hos norske arbeidsgivere.
Basert på Christinas sterke engasjement, erfaring og lederegenskaper, vil hun være et utmerket tilskudd til hovedstyret i ANSA. Christinas fokus på medlemmenes behov, samarbeid og kommunikasjon vil bidra til å styrke organisasjonen og dens evne til å støtte norske studenter i utlandet. Valgkomiteen anbefaler derfor Christina på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Even Grøterud til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Even er 23 år gammel og studerer for tiden sitt tredje år på medisinstudiet i Roma. Han har tidligere tatt årsstudium i spansk i Barcelona. Even har bred erfaring fra ANSA og har vært tillitsvalgt i både Italia og Spania. Nå ønsker han å ta steget videre i organisasjonen – både for å lære mer om organisasjonsdrift og ledelse, men også med et sterkt ønske om å representere medisinstudentene og utvekslingsstudentene i ANSA i hovedstyret.
Hans erfaring som landsleder i Italia, hvor han ledet et styre med kun to medlemmer, viser at han er løsningsorientert, og i stand til å håndtere utfordringer med begrensede ressurser. Even har også erfaring fra utveksling i USA og studieopphold i Irland, noe som gir ham en grundig forståelse for de ulike utfordringene utenlandsstudenter møter.
Even vil bidra til å øke hovedstyrets synlighet i organisasjonen, både for medlemmene og lokalforeningene. Han mener at man må forbedre kommunikasjonen og samarbeidet mellom hovedstyret og lokalforeningene for å komme dit. Hans innsikt i behovet for økt synlighet på sosiale medier og bedre informasjon om medlemsgoder viser at han har en klar forståelse av hva som kan styrke ANSA ytterligere.
Økonomi er en viktig faktor for Even, spesielt med tanke på den dårlige kronekursen og hvordan dette påvirker norske studenters mulighet til å studere i utlandet. Han ønsker også å øke bevisstheten om studiemuligheter i land som hans eget nåværende studieland Italia, hvor informasjon om utdanningsmuligheter kan være mangelfull.
Even har en realistisk forståelse av prioriteringer innen organisasjonen og er klar over ANSAs brede ansvar. Han er opptatt av å fremme ANSA gjennom økt synlighet, promotering av Goodwill og støtte med informasjon og råd til medlemmene.
Valgkomiteen er sikre på at Even vil tilføre verdifull erfaring og perspektiver til hovedstyret. Valgkomiteen anbefaler derfor Even på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Mathilde Sjøhelle Eiksund til vervet som toårig medlem i hovedstyret i ANSA for perioden 2024-2026. Mathilde utmerker seg som en engasjert og handlekraftig person, som vil være et solid bidrag i hovedstyrets arbeid.
Mathilde er 26 år gammel og har en master i Migration Studies fra Universitat Pompeu Fabra i Barcelona og en bachelor i statsvitenskap fra NTNU. Hun har også vært på utveksling i ved Berkeley i USA og i Frankrike på videregående. Mathilde jobber for tiden i UDI, men er fortsatt aktiv i studentorganisasjonsmiljøet i Norge.
Mathilde har bred erfaring innen organisasjonsarbeid, spesielt med styrearbeid, og strategi- og organisasjonsutvikling. Hun har blant annet sittet i styret til NTNU, med ansvar for ansettelser, budsjettarbeid og strategiarbeid. I tillegg har Mathilde politisk erfaring fra blant annet Norsk Studentorganisasjon – NSO, noe som vil være et svært godt bidrag inn i ANSAs hovedstyre.
Hun er godt kjent med ANSAs politikk og strategi, og er godt oppdatert på aktuelle problemstillinger for norske utenlandsstudenter og ANSAs medlemmer. Mathilde brenner for studentutveksling for fredsarbeid, noe hun ser på som avgjørende i dagens globale kontekst. Hun mener at utveksling og utenlandsstudier er en viktig bro- og relasjonsbygger på tvers av landegrenser — noe hun mener kan bidra til å styrke ANSAs relevans og understreke betydningen ANSAs medlemmer har for Norge og verden.
Mathilde er en person med gode samarbeidsevner og opptatt av fellesskap, men er ikke redd for å si ifra når ting ikke fungerer. Hun prioriterer inkluderende kommunikasjon, noe som er viktig i en organisasjon som ANSA med stor geografisk spredning. Mathilde er også opptatt av utfordringer på individnivå, som ensomhet blant utenlandsstudenter, og løfter behovet for lokale arrangementer for å sikre kontinuitet i organisasjonen. Hennes helhetlige tilnærming, kombinert med et sterkt fokus på kommunikasjon og samarbeid, gjør henne til en meget god kandidat og en ressurs for hovedstyret i ANSA.
Valgkomiteen anbefaler derfor Mathilde på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Amund Soland til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Amund er 25 år gammel og jobber for tiden i Norsk Hydro. Han har tidligere studert på NTNU med utveksling til Sør-Korea og utveksling til Frankrike på videregående. Amund har også erfaring fra ANSAs ordførerkollegium.
Amund har bred organisasjonserfaring og -kompetanse fra ulike frivillige og profesjonelle roller, som i TEKNA og Hydro Young Professionals. Han har blant annet erfaring med å bygge opp suksessfulle sosiale og faglige miljøer fra bunnen av. Dette er egenskaper og erfaringer valgkomiteen mener vil være viktige bidrag inn i hovedstyret. Hans tidligere erfaringer som ordstyrer for ANSAs hovedstyre og som styremedlem i Nabla ved NTNU har gitt ham en solid forståelse for studentorganisasjoner generelt og ANSA spesielt.
Amund er opptatt av å øke andelen utvekslingsstudenter, og særlig studenter fra de mindre universitetene og høyskolene. Han har mange tanker om ANSAs vekst i de mindre byene i Norge, og som mål at ANSA skal samarbeide med flere mindre studiesteder. Amund demonstrerer evnen til å sette seg raskt inn i nye problemstillinger og forståelse for samarbeid og strategi på tvers av fag og sektorer.
Amund har i valgprosessen bidratt til godt samarbeid og konstruktive diskusjoner. Han viser gode rolleforståelse, god prioritering av tid, og har svært gode skussmål. Valgkomiteen anbefaler derfor Amund på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Isidora Yli til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Isidora er 26 år gammel, har studert i både Italia og Oslo, og jobber for tiden i Kulturakademiet i Oslo. Valgkomiteen innstiller Isidora på en plass i hovedstyret på grunn av hennes engasjement for og innsikt i utdanningssektoren og studentmobilitet. Hun har erfaring med å tilrettelegge for norske studenter i utlandet, og samarbeider med ANSA i sin nåværende stilling. Isidora har tidligere vært lokallags- og landsleder i ANSA og viser god forståelse for hovedstyrets arbeid og mulighet for å påvirke organisasjonen administrativt og politisk. Som landsleder fikk hun god innsikt i økonomi- og budsjettarbeid. Hun har også erfaring fra andre organisasjoner som Amnesty og Røde Kors.
Isidora er vant til å samarbeide digitalt, og har gode refleksjoner om utfordringer som kan oppstå i et styre. Hun er opptatt av ANSAs fellesskap, og motiveres av å kunne lære av andre på tvers av organisasjonen.
I valgprosessen har hun hatt med seg verdifulle perspektiver og stort engasjement for ANSAs politikk og mål. Hun har god politisk forståelse, er spesielt opptatt av å ivareta studenters rettigheter og å tilrettelegge for språkopplæring. I tillegg har hun demonstrert gode samarbeids- og kommunikasjonsevner.
Valgkomiteen mener at Isidoras organisasjons- og arbeidserfaring, politiske forståelse og erfaring med ANSA vil være et godt tilskudd i ANSAs hovedstyre. Valgkomiteen anbefaler derfor Isidora på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Nora Høydahl til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Nora er 22 år gammel og fullfører for tiden sitt fjerde og siste år av en bachelorgrad i International Law and Globalisation ved University of Birmingham i England. De to siste årene har Nora vært tillitsvalgt i ANSA som TRIA-kontakt for utenlandsstudentene i UK og Irland. I denne rollen har Nora opparbeidet seg verdifull erfaring innen forebyggende arbeid relatert til psykisk helse og beredskap, og har bidratt til å gjøre ANSA til en trygg organisasjon. Hun har vist en god evne til å lytte til studentenes behov og finne konstruktive løsninger.
Nora har gjennom valgprosessen vist seg som en svært dedikert kandidat som har god oversikt over og gode refleksjoner rundt ANSAs organisasjonsstruktur og beslutningsprosesser. Hun har også inngående kunnskap om ANSAs politikk og strategi, og er godt informert om aktuelle utfordringer som norske studenter i utlandet og ANSAs medlemmer står overfor. Nora er særlig opptatt av å forbedre det psykiske helsetilbudet for utenlandsstudenter og fortsette arbeidet for økt studiestøtte for å tilgjengeliggjøre utenlandsstudier for alle. Dette er problemstillinger som hun ønsker å kunne arbeide med i hovedstyret.
Nora er en person med gode samarbeidsevner som trives med å jobbe i team, men som ikke er redd for å si ifra når ting ikke fungerer. Disse egenskapene vil være svært verdifulle å ha med i ANSAs hovedstyre. Noras engasjement for ANSA, kombinert med hennes verdifulle erfaring og evne til å ta fatt på komplekse problemstillinger, gjør Nora til en utmerket kandidat for hovedstyret. Valgkomiteen anbefaler derfor Nora på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Brage Økland til vervet som vara til hovedstyret i ANSA for perioden 2024-2025.
Brage er 21 år gammel og studerer for tiden International Business Administration ved Erasmus University Rotterdam i Nederland. Brage er en handlekraftig person og en dyktig tillitsvalgt som har gått gradene lokalt og regionalt i ANSA, og opparbeidet seg god forståelse for organisasjonen. Han har vært aktiv i idrettsutvalget og trives med å tolke vedtekter og å følge opp lokallag. Brage stiller opp der det trengs og ønsker å være disponibel til å steppe inn ved behov i Hovedstyret.
Brage er opptatt av norsk utdanningspolitikk, og ønsker å bruke sin erfaring fra politiske organisasjoner til å utgjøre en forskjell i ANSA. Han mener at økonomi er en av de største utfordringene for nåværende utenlandsstudenter, og en viktig faktor som bidrar til å gjøre utenlandsstudier utilgjengelig for mange. Brages fanesak er å sikre at alle skal ha tilgang til utdanning, uavhengig av bakgrunn.
Brages gode evner til å sette seg inn i ulike situasjoner, forstå ulike problemstillinger og til å stille opp når det trengs har overbevist valgkomiteen om at han er rett person til rette plass. Dersom Brage trenger å tre inn i hovedstyret som vara, er vi sikre på at han vil gjøre en plettfri jobb. Valgkomiteen anbefaler derfor Brage på det sterkeste til vervet som vara til hovedstyret i ANSA den kommende perioden.
Innstilte kandidater til kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer som er valgt for to år av gangen. Komiteen har ansvar for at generalforsamlingens deltakere følger vedtektene og ikke kommer med altfor spenstige påfunn. Komiteen deltar på hovedstyremøtene for å kontrollere at vedtektene følges også der.
I år skal det velges to medlemmer.
Anna Handal Hellesnes
Toårig verv
Valgkomiteen innstiller på Anna Handal Hellesnes til vervet som toårig medlem i kontrollkomiteen i ANSA for perioden 2024-2026.
Anna er 25 år og har de to siste årene vært president i ANSA. Før det hadde Anna flere verv i ANSA UK. Til høsten skal Anna begynne på en master i holocaust- og folkemordstudier ved universitetet i Uppsala.
Anna ønsker å fortsette å bidra til organisasjonen der hun mener hun kan gjøre mest nytte. Hun har omfattende erfaring med, og trives godt med arbeid knyttet til vedtekter. Hennes interesse for vedtektsarbeid og tolking av disse i et organisasjonsperspektiv startet i Elevorganisasjonen, hvor hun også var medlem av den nasjonale kontrollkomiteen. Nå ønsker hun å videreføre dette engasjementet i ANSA. Anna er dedikert til å være tilgjengelig og til å stille opp når det trengs.
Anna har imponerende innsikt i ANSAs struktur, funksjon og rolle – både overfor sine medlemmer og i samfunnet for øvrig. Hun har en klar forståelse av rollen og ansvaret til kontrollkomiteen som et rådgivende organ, og hun er balansert og bevisst i sin tilnærming. Anna beskriver kontrollkomiteen som et pragmatisk organ som sikrer effektivitet. Hun ønsker å sikre at komiteen er både tilgjengelig og objektiv, og at den kan bistå der det er behov for dens vurderinger.
Anna ser potensial for forbedring i kontrollkomiteens arbeid og tilgjengelighet for flere i organisasjonen. Hun er opptatt av at kontrollkomiteen ikke skal oppleves som “skummel”. For Anna er åpen dialog og veiledning essensielt i komiteens bidrag, både overfor hovedstyret, tillitsvalgte, medlemmer og sekretariatet. Hun ønsker å fremme en kultur hvor komiteens arbeid er transparent og tilgjengelig for alle medlemmer.
Med sin kompetanse, engasjement og klare forståelse for kontrollkomiteens rolle, vil Anna være en verdifull ressurs for ANSA.
Valgkomiteen er sikre på at Anna vil være et svært verdifullt medlem av kontrollkomiteen som vil komme hele organisasjonen til nytte, og vi anbefaler derfor Anna på det sterkeste til vervet som kontrollkomitemedlem i ANSA.
Ingrid Laurén-Kristiansen
Toårig verv
Valgkomiteen innstiller på Ingrid Laurén-Kristiansen til vervet som toårig medlem i kontrollkomiteen i ANSA for perioden 2024-2026.
Ingrid er 20 år gammel og skal begynne på master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo til høsten. Hun har nettopp fullført et årsstudium ved universitetet i Caen i Frankrike, i tillegg til å ha vært på utveksling på videregående.
Ingrid har tidligere sittet i styret i ANSA Normandie og fått god innsikt i lokal organisasjonsstruktur og -prosesser. Hun ønsker nå å ta steget videre og lære mer om ANSA sentralt og å bidra med sitt perspektiv og sine evner i kontrollkomiteens arbeid. Ingrid har erfaring fra blant annet Elevorganisasjonen i Oslo og driftsstyret på skolen og har dermed erfaring med styrearbeid og organisasjonsstrukturer fra før av.
Ingrid ønsker å bidra i ANSA med det hun liker best – tolkning av regelverk og arbeid med å etterfølge vedtektene. Ingrid har et godt hode for nettopp dette og stor interesse for å lære om de ulike funksjonene ANSAs styringsdokumenter har. Valgkomiteen er overbevist om at Ingrids engasjement vil gjøre henne til en ressurs i kontrollkomiteen de neste par årene og at hun, som ung og relativt ny i organisasjonen, vil kunne komme inn i ANSA sentralt med et friskt blikk på problemstillingene kontrollkomiteen møter.
Gjennom valgprosessen har Ingrid vist oss at hun er lærevillig og tilpasningsdyktig, samt at hun har et genuint engasjement for arbeidet kontrollkomiteen gjør og finurlighetene ved vedtekter og regelverk.
Valgkomiteen er overbevist om at Ingrid vil kunne være en solid ressurs for organisasjonen i årene som kommer, og vi anbefaler derfor Ingrid på det sterkeste til vervet som kontrollkomitemedlem i ANSA.
Innstilte kandidater til valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som er valgt av foregående generalforsamling. Hovedstyret behandler søknadene fra medlemmer og andre som ønsker å stille til valg. Etter en grundig prosess med intervjuer lander hovedstyret på en innstilling til hvert verv.
Snart er det tid for å velge nye sentrale tillitsvalgte i ANSA. Bli bedre kjent med alle kandidatene som stiller til valg på generalforsamlingen 2024!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Det nærmer seg sommer, og det betyr at de fleste tillitsvalgte med sentrale verv går mot slutten av sin periode.
På generalforsamlingen skal delegatene velge nye sentrale tillitsvalgte. Klikk deg inn på personene nedenfor for å lese mer om kandidatene som stiller til valg i 2024!
Presidentkandidater
Presidenten er både frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Hen har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad.
Hvert år velger generalforsamlingen en president. Det er mulig for en tidligere president å stille til gjenvalg.
Hovedstyret er ANSAs øverste organ og leder organisasjonen ut fra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. Hver generalforsamling velger et nytt hovedstyre.
Hovedstyret består av presidenten, fire nåværende utenlandsstudenter, fire åpne plasser, én vara og én ansatterepresentant fra sekretariatet. Alle medlemmene unntatt president og ansatterepresentant er kontakt- og talsperson for hvert sitt geografiske område.
Kandidater til hovedstyret som stilte etter fristen til valgkomitéen
Ellen Kittilsen
Solveig Hansine Torgersen
Kandidater til kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer som er valgt for to år av gangen. Komiteen har ansvar for at generalforsamlingens deltakere følger vedtektene og ikke kommer med altfor spenstige påfunn. Komiteen deltar på hovedstyremøtene for å kontrollere at vedtektene følges også der.
I år skal det velges to medlemmer.
Anna Handal Hellesnes
Ingrid Laurén-Kristiansen
Astrid Pantin-Skjold
Kandidater til valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som er valgt av foregående generalforsamling. Hovedstyret behandler søknadene fra medlemmer og andre som ønsker å stille til valg. Etter en grundig prosess med intervjuer lander hovedstyret på en innstilling til hvert verv.
Har du lyst til å bli studentambassadør og inspirere flere til å velge utenlandsstudier? Vi søker utenlandsstudenter som vil dele innhold fra studiehverdagen sin i ANSAs sosiale medier!
Har du interesse for reise og utenlandsstudier? Synes du det er givende å dele erfaringer i sosiale medier, og kanskje du ønsker å nå ut til flere med budskapet ditt? Da bør du ta en titt på vervet som studentambassadør!
Hva gjør en studentambassadør?
Som studentambassadør vil du representere ANSA og bidra til å inspirere unge nordmenn til å studere i utlandet. Du vil produsere innhold fra din studiehverdag (og fritid) i utlandet til bruk i ANSAs kanaler. Dette inkluderer:
Dele inspirerende og opplysende innhold om din egen studiehverdag og medlemstilbud i SoMe. Innholdet vil deles i ANSA sine sosiale medier. Kan også postes som samarbeidsposter med din egen SoMe-konto og ANSA.
Bidra med bilder og videoklipp til ANSAs mediebank. Materialet kan brukes på nettsiden og i annen markedsføring for ANSA.
Hva ser vi etter i en studentambassadør?
Vi ser etter deg som:
Er flink til å lage innhold på sosiale medier som engasjerer målgruppen.
Synes det er gøy å eksperimentere med innholdsproduksjon.
Har sunne verdier og kan være et godt forbilde og representere ANSA på en god måte.
Har interesse for reise og utenlandsstudier som du har lyst til å formidle til kommende utenlandsstudenter.
Hva får du som studentambassadør?
Mulighet til å profilere deg og vise frem deg og ditt innhold på flere flater. ANSA vil betale for å fremme postene for et bredere publikum.
Sertifikat og referanser som beskriver vervet og din innsats til bruk ut mot arbeidslivet.
Mulighet for støtte fra sekretariat til eventuelt utstyr (for eksempel mikrofon), ANSA-merch og utgifter i forbindelse med opptak.
Mulighet til å spre din egen interesse for utenlandsstudier.
Mulighet til å opparbeide deg arbeidserfaring ved jobbe tett med digital markedsfører og innholdsrådgiver i ANSA.
Har du allerede et verv i ANSA?
Det gjør ikke noe! Vervet som studentambassadør kan helt fint kombineres med andre verv!
Søknadsfristen er dessverre utløpt for denne gang. Følg med og søk gjerne ved neste periode!
Har du spørsmål?
Ikke nøl med å kontakte vår digitale markedsfører!
Vil du dele din opplevelse av å være utenlandsstudent? Fortell oss din studenthistorie og inspirer andre til å ta steget ut i verden, utfordre seg selv og få minner for livet, akkurat som du har gjort!
Årets fagjury har valgt to vinnere av Juvenarte 2024: Henrik Nordahl vinner førsteprisen og Anna Rogneby andreprisen. Se kunstverkene og les om hvorfor disse ble juryens favoritter!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Det var rekordhøy deltagelse i ANSA Juvenarte 2024. Vi fikk inn 26 bidrag fra nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet.
Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Henrik Nordahl og andreprisen går til Anna Rogneby. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 20 000 og kr 10 000!
Henrik Nordahl har en master i Fine Arts fra Parsons School of Design i New York. Han deltar med et skulpturprosjekt med papir som hovedmateriale.
Et tilfeldig funn
– Prosjektet jeg søker med har sitt utspring fra undersøkelser jeg jobbet med under masteren min i New York og tar utgangspunkt i en eske med papirruller jeg fant i en container, forklarer Nordahl i beskrivelsen av verket.
– Papirrullene brukes konvensjonelt i konstruksjon som skjøt for gipsvegger. Deres utseende er i utgangspunktet intetsigende – helt vanlige ruller med hvitt papir som enkeltvis ikke ville tiltrukket min oppmerksomhet, men slik jeg fant dem samlet i flertall inviterte de til forestillinger om sammenstilling og konstruksjon.
– Jeg eksperimenterte meg frem til en metode for å gi form til rullene ved å trekke ut midten som et teleskop. Jeg ble fascinert av hvordan dette fullstendig endret rullens utseende og lignet mer noe man ville funnet i naturen: et horn, en konkylie, et frø eller en spire av et slag. Formen var gjenkjennbar, men likevel tvetydig.
Samarbeid med materialet
– Teknikkene og behandlingsmetodene jeg har brukt til å utforme skulpturene er et resultat av hva jeg anser som et samarbeid med materialet. I håndteringen av papirrullene prøver jeg å ‘lytte’ til materialet og dens responsivitet til ulike forhold jeg utsetter det for.
– I starten eksperimenterte jeg med måter å farge papiret på med ulike fargepigmenter, men dette føltes påtvunget og “unaturlig”. Hvordan kunne jeg endre utseende på papiret basert på dens iboende egenskaper?
Nordahl brukte en vinkelsliper til å kutte i rullene mens de var sammenrullet for å se hva som ville skje når han trakk dem ut.
– Dette gav dem et helt nytt utseende, som et slangeskinn. Jeg lot samtidig merke til at der jeg hadde kuttet hadde papiret blitt svidd. Dette ledet meg til å bruke en gassbrenner til å ‘farge’ rullene. Jeg fortsatte å utvikle disse teknikkene til et formspråk som henter inspirasjon fra strukturer man finner i naturen: konseptet av å repetere én form i ulike konstellasjoner med avvik som generer en organisk arkitektur, på lik linje med de mest fundamentale byggesteinene i universet: atomer.
Natur mot sivilisasjon
Nordahl forklarer at skulpturene er et forsøk på å viske ut grensene mellom forhistoriske systemer og moderne form:
– Et visuelt tidsregister som samtidig er fortid, nåtid og fremtid, og tilbyr et skeivt blikk på vårt forhold til naturen. Min fascinasjon for materialer har ledet meg til å utforske konsepter rundt «livlighet» i materialer. Jeg undersøker de tingene som blir forkastet som resultat av vårt materielle forbruk, og stiller spørsmål ved om deres historier og “minner” er innebygd i selve deres materialitet. Jeg gjenbruker og rekontekstualiserer materialene med en tilnærming til filosofiske spørsmål om menneskets tilstand og vårt forhold til naturen. Hvilke historiske narrativer har spilt en rolle for å sette naturen/»det ville» opp mot sivilisasjon/»det sofistikerte»?
(Foto: Henrik Nordahl)
(Foto: Henrik Nordahl)
(Foto: Henrik Nordahl)
Dette sier juryen om Henriks bidrag
– Henrik Nordahl har imponert juryen med sine taktile skulpturer. Både utførelsen, presentasjonen og refleksjonene er gode, og viser både modenhet og profesjonalitet. Henrik legger vekt på den kreative prosessen bak det ferdige verket, og viser at et uedelt og skjørt materiale som papir kan transformeres til en elegant kunstgjenstand. Henriks skulpturer spiller på assosiasjoner til den organiske verdenen, og leker med kontraster mellom det tøyelige på den ene siden, og det motstandsdyktige på den andre.
Anna Rogneby
Vinner av andreprisen på kr 10 000
Anna Rogneby er en 22 år gammel fotograf fra Toten. Hun bor for tiden i Nederland hvor hun studerer fotografi ved Royal Academy of Art i Haag. Tidligere har hun studert kunstfotografi ved Norsk Fotofagskole, samt deltatt på mentorprogrammet «Unge Fotografer» ved Henie Onstad Kunstsenter. Hun deltar med fotografisamlingen The Corner of a Circle, en samling av (til nå) 40 fotografier.
Kunsten i det hverdagslige
– Gjennom mine fotografier ønsker jeg å gi oversette og såkalte uviktige elementer vi omgir oss med i hverdagen ekstra oppmerksomhet, forklarer Rogneby i sin beskrivelse.
– Jeg arbeider mye med observasjon, både av de fysiske omgivelsene jeg befinner meg i, men også av mennesker og deres væremåter, bevegelser og ikke-verbal kommunikasjon. Jeg ønsker at bildene mine skal være noe man kan hvile blikket på, men hvor man likevel kjenner litt motstand. Gjennom å koble det jeg observerer med mine egne erfaringer og følelsesliv svermer prosjektene mine rundt tematikker som relaterer til mentale stadier kombinert med samfunnsstruktur.
The Corner of a Circle
By looking at everyday objects, on the border within and beyond their expected appearance or context, I examine the boundaries between familiarity and displacement. We are always trying to understand our surroundings, searching for a way to make sense, and to find our place. Shaped by humans who are trying to sort things out are all these elements left behind. It is as if they, too, are searching to find their place, looking for a corner in a circle.
The project is rooted in the fundamental elements of photography: stopping time, depicting something for you to observe it more closely. To not only recognize but to see, to perceive these slightly out of place elements.
By using the camera as a tool for seeing, it serves as both a means to connect with the surroundings but also a device that distances, alienates, and transforms the world into a flat representation, once again taking it out of place. On the other hand, to represent something is a way we human order things to make sense of the world. It becomes a way of giving care, and is one way to give it a place.
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Dette sier juryen om Annas bidrag
– Anna overbeviser med sitt presise kunstneriske blikk. Hun har et øye for detaljer, ser poesien i det enkle, og bruker uperfekte og tilsynelatende banale hverdagslige gjenstander til å skape vakre komposisjoner.