Økning i studiestøtten

Hjem / Politikk /

Økning i studiestøtten

SV og regjeringen er blitt enige om statsbudsjett. Studenter i utlandet kan glede seg over at studiestøtten øker med over 1200 kroner i måneden, fra 1. august 2024.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Anna Handal Hellesnes i strikket genser med ANSA på

Omsider ble regjeringspartiene sammen med SV enige om neste års statsbudsjett. SV har fått gjennom en økning på 10 prosent i studiestøtten til norske studenter.

Dette innebærer at basisstøtten for heltidsstudenter vil øke med 1250 kroner i måneden, slik at den havner på kr 151 698 kroner i året.

— Dette er sårt trengt for norske utenlandsstudenter, sier president i ANSA, Anna Handal Hellesnes.

— Vi er glade for at SV har prioritert studentene i forhandlingene, og for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lyttet.

Ønsker seg EUs fattigdomsgrense

ANSA har lenge vært tydelige på et ønske om at studiestøtten fra Lånekassen økes til fattigdomsgrensen slik den defineres av EU, uten at låneandelen økes.

Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2021, hvor dette lå på 251 600 kroner årlig.

— Denne økningen er et viktig steg på veien til en bærekraftig og levedyktig studiestøtte. Studiestøtten legger premissene for studietiden, og er styrende for hvem som har mulighet til å velge studier i utlandet.

— Vi er likevel ikke helt i mål. Mye av økningen i studiestøtten er allerede spist opp i svak kronekurs, inflasjon og dyrtid, sier presidenten.

Les også

Anna Handal Hellesnes under høring på Stortinget

Hva betyr statsbudsjettet for studier i utlandet?

I starten av oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet 2024. Hva betyr forslagene for deg som enten drømmer…

Les mer

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Politisk arbeid

Hva betyr statsbudsjettet for studier i utlandet?

Hjem / Politikk /

Hva betyr statsbudsjettet for studier i utlandet?

I starten av oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet 2024. Hva betyr forslagene for deg som enten drømmer om eller har begynt på studier i utlandet?

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Anna Handal Hellesnes under høring på Stortinget

Mer i stipend til Norges satsningsland

Det foreslåtte statsbudsjettet byr på en god nyhet for deg som studerer i, eller planlegger å studere i, Brasil, India, Kina, Japan, Sør-Korea eller Sør-Afrika. Dette er satsningsland for Norge, og fra neste skoleår kan studier her gi deg hele kr 4277,- i ekstra stipend hver måned. Det vil gjelde både hvis du er utvekslingsstudent og helgradstudent!

ANSA syns det er bra at stipendet utvides til å gjelde helgradstudenter også, og vil bidra til at flere kan velge studier i disse landene.

Vanskeligere å ta lengre språkkurs

Det som ikke er så stas, er at det foreslåtte statsbudsjettet blant annet vil gjøre det vanskeligere å ta lengre språkkurs i utlandet.

Hvis du tar opp basislån for å ta språkkurs i utlandet, men ikke fortsetter på en grad i det samme landet, vil du med det nye forslaget ikke få omgjort lånet til stipend etter at språkkurset er ferdig.

Dette mener vi i ANSA er en dårlig idé, da det strider imot myndighetenes mål om at halvparten av norske studenter skal ta en del av utdanningen sin i utlandet og fordi det ikke anerkjenner språkkompetanse som en verdi i seg selv.

Studiestøtten på stedet hvil

Før statsbudsjettet ble lansert ba ANSA om en økning i studiestøtten, økning i stipendandelen av skolepengestøtten og reisestøtten. I forslaget til statsbudsjettet er det kun en prisvekstjustering av studiestøtten, og stipendandelene står på stedet hvil. ANSA er bekymret for at dette fører til at færre har mulighet til å studere i utlandet.

Les ANSAs innspill til Stortinget om årets statsbudsjett

ANSAs politiske arbeid

ANSA, med presidenten i spissen, arbeider politisk for at det skal bli enklere å studere i utlandet, og for at du som allerede er utenlandsstudent skal ha de beste økonomiske rammene.

Vil du lese mer om hva vi synes om budsjettforslaget og hvordan det påvirker utenlandstudier?

Kvinne foran gress

Utenlandsstudentene blir straffet når regjeringen sover i timen
Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Politisk arbeid

Utenlandsstudentene blir straffet når regjeringen sover i timen

Hjem / Politikk /

Utenlandsstudentene blir straffet når regjeringen sover i timen

Regjeringens statsbudsjett for 2024 ble i dag lagt frem, og det er ikke tatt nødvendige grep for norske studenter. President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, er skuffet over at regjeringen overser studentene.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Anna Handal Hellesnes i svart jakke står med armene i kors

Pressemelding

Regjeringens statsbudsjett for 2024 ble i dag lagt frem, og det er ikke tatt nødvendige grep for norske studenter. Det er ingen reell økning i studiestøtten, og stipendene til utenlandsstudenter står på stedet hvil. President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, er skuffet over at regjeringen overser studentene.

— 2023 er preget av dyrtid, høy inflasjon og svak kronekurs. Studenter er i en særlig sårbar økonomisk situasjon, og vi er skuffet over at regjeringen igjen velger å nedprioritere en bærekraftig og levedyktig studiestøtte, sier president i ANSA, Anna Handal Hellesnes.

Studenter blir sterkt oppfordret til å reise til utlandet gjennom Mobilitetsmeldingen, en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet, som inkluderer måltall på at 50% av norske studenter skal ta en del av utdanningen sin i utlandet. Regjeringen ser med dette verdien av utdanning i utlandet, men går imot egne mål i fravær av nødvendige grep. Ikke går dette bare utover studentene, men vil på lang sikt gjøre Norge handlingslammet i møte med globale utfordringer.

— Det er ingenting feil med å ha høye og langsiktige ambisjoner, men da bør oppfølgingen reflektere ambisjonene. I tillegg forventes det at studenter selv skal stå igjen med regningen for statens vedtatte politikk. Dette er konsekvensene av manglende økning av studiestøtten, slik at den faktisk matcher de økte utgiftene studentene nå står med, sier Hellesnes.

ANSA etterlyser konkrete tiltak for studenter som skal på studieopphold i utlandet. I forrige statsbudsjett ble stipendandelen studentene mottar redusert fra 70% til 40%. Studentorganisasjonen har påpekt at stipendandelen må økes tilbake 70%, da denne reduksjonen bidrar til at færre norske studenter har en reell mulighet til å velge studier i utlandet.

— Vi ser etter en regjering som kommer til å prioritere studentene og behandle det som den investeringen det faktisk er. Samfunnets største utfordringer er globale, og krever innvestering i internasjonal kompetanse, sier Hellesnes.

ANSA krever bedre vilkår for norske studenter i utlandet

Hjem / Politikk /

ANSA krever bedre vilkår for norske studenter i utlandet

Generalforsamlingen 2023 er overstått, og Anna Handal Hellesnes er gjenvalgt til president. — Studiestøtten må opp på et bærekraftig nivå, og en Stortingsmelding om studentvelferd er på overtid!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Anna Handal Hellesnes smiler i svart antrekk ved mønstrete tapet

Pressemelding

— Det har vært en utrolig fin helg, for oss er det ekstra stas å kunne samles når vi til vanlig er spredd over hele verden! Jeg takker ydmykt for fortsatt tillitt, jeg er klar for et år med enda mer fokus på norske studenter i utlandet, sier Anna Handal Hellesnes

Generalforsamlingen vedtok også flere politiske standpunkt for organisasjonen. Det er åpenbart viktig for studentene med bedre økonomiske kår, samtidig som det er mye fokus på studentvelferd og godkjenning av utdanninger.

— Studiestøtten må opp på et bærekraftig nivå, og en Stortingsmelding om studentvelferd er på overtid! Jeg ser frem til å jobbe videre med disse utfordringene i året som kommer, sier Anna Handal Hellesnes

Godkjenninger av utdanninger fra utlandet ble flere ganger tema da norske studenter i utlandet har opplevd flere unødvendige hindre når de prøver å komme tilbake til Norge. Medisinutdanningene fra Danmark ble trukket frem som et stort uromoment.

— Dobbelturnus for medisinstudentene er dessverre et altfor godt eksempel på det som møter flere av våre medlemmer når de forsøker å komme inn i norsk arbeidsliv. Det er godt kvalifiserte kandidater som blir stoppet av unødvendig byråkrati, og det til yrker vi trenger flere kandidater. Det er på tide at Regjeringen tar grep og finner løsninger nå, sier Anna Handal Hellesnes.