Øyvind Bryhn Pettersen ble i helgen valgt til ANSAs president for det kommende året. Vi har også fått et nytt hovedstyre og andre sentrale tillitsvalgte. Les oppsummeringen av årets generalforsamling!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
ANSAs 68. ordinære generalforsamling er vel overstått! Her får du høydepunktene fra helgen.
Øyvind Bryhn Pettersen blir ANSAs president
Øyvind har bakgrunn fra romfartsteknikk i Delft i Nederland og har det siste året jobbet som ingeniør i Space Norway. Han har vært tillitsvalgt i ANSAs lokallag i Nederland og har det siste året sittet i hovedstyret til ANSA. Øyvind er født og oppvokst i Øyer i Innlandet.
Øyvind vil jobbe for en økonomisk verdig studiehverdag for norske utenlandsstudenter, særlig når det kommer til tiltak for svingende kronekurs og høye studieavgifter. Samtidig er han opptatt av en god finansiering for landsstyrer og lokallag i organisasjonen.
Øyvind tar over etter Anna Handal Hellesnes i slutten av juli. Han skal lede hovedstyret det kommende året og være ANSAs talsperson og ansikt utad. Han vil jobbe sammen med sekretariatet ved kontoret i Oslo.
Dette er det nye hovedstyret
Det var en spennende valgrunde om hvem som skulle få de ledige plassene i hovedstyret. Disse ble valgt til å styre ANSA frem til generalforsamlingen 2025:
Maud Bjørgum
Christina Næss Alsterberg
Amund Soland
Christian André Aavitsland
Mathilde Sjøhelle Eiksund
Ellen Kittilsen
Brage Økland
Even Grøterud (vara)
Runill Nystad (ansattrepresentant)
Oda Marie Stey fortsetter i sitt toårsverv som hovedstyremedlem.
Fra venstre: Runill Nystad, Ellen Kittilsen, Christian André Aavitsland, Brage Økland, Øyvind Bryhn Pettersen, Maud Bjørgum, Christina Næss Alsterberg, Even Grøterud, Mathilde Sjøhelle Eiksund, Amund Soland. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
De viktigste sakene på GF
Generalforsamlingen vedtok også flere politiske standpunkt for organisasjonen. Blant annet ble utfordringen knyttet til folketrygd et gjentagende tema, da mange ikke kan jobbe ved siden av studiene når de er studenter i utlandet.
Godkjenning av utdanning fra utlandet ble også trukket fram av delegatene. Mange opplever manglende forutsigbarhet og langsomme godkjenningsprosesser, samtidig som man ikke får anerkjennelse i arbeidslivet. Det ble blant annet vedtatt i nytt politisk program at ANSA skal jobbe mot systematisk negativ forskjellsbehandling i jobbsøkerprosessen av personer med utenlandsstudier.
Anna Handal Hellesnes takker for seg etter to år som ANSAs president. Hva tenker hun om veien hit, perioden hun nå legger bak seg og planene videre? — Dette ble et ganske selvutleverende intervju!
Jeg har så inderlig tro på ANSAs prosjekt, og jeg har virkelig kunnet fordype meg i det. Det har vært veldig givende å jobbe med å få politikere til å lytte til ANSAs budskap.
— Anna Handal Hellesnes
Anna Handal Hellesnes
Født 1998 og oppvokst på Rykkinn i Bærum kommmune
Gikk IB-linja ved Nesbru videregående og tok andreåret på utveksling til New Zealand.
Startet sitt politiske arbeid i Elevorganisasjonen og var internasjonalt ansvarlig i sentralstyret 2017–2018 og senere medlem av kontrollkomiteen.
Har en bachelor i historie og politikk fra University of Edinburgh.
Har vært tillitsvalgt for ANSA UK og deretter president for ANSA i to perioder.
Politikknerd i førersetet
Som ANSAs president gjennom to år har Anna jobbet med å lede hovedstyret og fremme organisasjonens politikk, og hun har vært ANSAs talsperson og ansikt utad. Hun har vært på Stortinget mange ganger, møtt politikere fra både regjering og opposisjon, og fått mye medie- og beredskapstrening.
Hver ANSA-president har en del frihet til å forme vervet selv, og har ulike ting de ønsker å prioritere. Noen velger å bruke mye tid i utlandet hos de lokale tillitsvalgte, andre jobber mye med påvirkning i Norge, men de fleste lander et sted imellom.
Selv elsker Anna det høye tempoet og det politiske spillet, de uventede telefonene og usikkerheten rundt hva som befinner seg rundt neste sving. Politisk stoff fyller det meste av hverdagen, både dagens og fortidens politikk. I ANSA-kontorets ukentlige quizer får kollegene stadig innblikk i hennes egenskaper som vandrende politikkleksikon. For Anna er politikk en livsstil og hun er en selverklært politikknerd.
— Du må ta med at dét på ingen måte er en forutsetning for å bli en god president!
Notert. Men hvordan var veien hit, og hvilke planer har den avtroppende presidenten videre?
Å finne sitt talent
Da Anna gikk på barneskolen drømte de fleste barna om å bli kjendis. Klassekameratene trente på idrett, sang og dans og tenkte tilsynelatende mye på å bli gode nok til en gang å bli berømt. Selv tenkte ikke Anna at hun hadde noe åpenbart talent, i hvert fall ikke noe som en gang kunne gi kjendisstatus. Hun spilte håndball på fritiden, men for henne lå det ingen større ambisjoner i hobbyen.
Hun hadde mange tanker om hva hun skulle bli når hun vokste opp. Var det noe hun var god på? Noe hun kunne tenke seg å jobbe med? Anna tenkte i stor grad at det ikke var noe spesielt hun var særlig god på. Utenom å snakke — det kunne hun.
— Jeg får bli politiker, da! tenkte jeg.
Hekta på Brundtlandt
Hun kommer fra en politisk aktiv familie, med en bestemor som satt mange år i kommunestyret og en mor som ifølge datteren er «superfeminist». Det var mye som lå til rette for at Anna skulle bli interessert i politisk arbeid.
Selv om alle barna i familien ble eksponert for politikk hjemme, var hun den eneste av søskenbarna som selv ble politisk aktiv.
— Det var definitivt bestemor og mamma som fikk meg interessert i politikk. Jeg husker at jeg gikk på barneskolen og sov over hos bestemor. Jeg skulle finne en bok å lese på senga, og hyllene var fulle av alle mulige bøker om politikk. Biografier om Haakon Lie, Trygve Bratteli og andre menn i politikken. Jeg lette til jeg fant en bok om en kvinne, og det var tilfeldigvis biografien til Gro Harlem Brundtland. Det var den første boken jeg egentlig leste ordentlig, og siden da var jeg hekta.
— Det nytter å bidra
Som barn ville Anna heller sitte ved voksenbordet i selskaper enn ved barnebordet. Hun likte å høre på de voksne snakke, og var nysgjerrig på det som skjedde både i Norge og verden utenfor.
Hun ble aktiv i elevrådet på barneskolen, men da hun skulle begynne på ungdomskolen, visste hun ikke om hun ville fortsette med elevrådsarbeid. Hun skulle gå med nye elever og bli en del av et annet miljø, og hun fikk mulighet til å bruke tid på andre interesser.
Det var 2011 og hun var spent på å ta fatt på ungdomskolen etter sommerferien. Så slo tragedien ned den 22. juli, og hun fikk vite at en jente hun kjente gjennom både korps og elevrådsarbeid var en av de mange som hadde blitt drept på Utøya.
— Vi var mange som så veldig opp til Margrethe, og det var så vondt at hun gikk bort. Jeg ble veldig opptatt av å finne en måte å bidra i samfunnet på. I likhet med veldig mange i min generasjon var jeg litt for ung til å helt forstå det som hadde skjedd. Men jeg skjønte at noe fundamentalt hadde blitt angrepet den dagen. Jeg ville på en eller annen måte være med og styrke demokratiet vårt, så da bestemte jeg meg for å stille til elevrådet da jeg begynte på ungdomskolen likevel.
Senere engasjerte hun seg i Elevorganisasjonen (EO), og der møtte hun et perspektiv hun aldri glemmer: Selv om de sakene EO jobber med kan virke små i den store sammenhengen, er alt vi gjør en del av den viktige jobben i et levende demokrati.
— Det var en bekreftelse på at det faktisk nytter å bidra, også med de små tingene. Sånn er det med ANSA også — vi er en skole i demokrati. Ofte kan vedtekter og møteregler og alt det der virke som et mas mer enn noe annet, men det gir oss også en viktig forståelse for hvordan demokratiet fungerer. Ungdoms- og studentorganisasjoner er en av hjørnesteinene i demokratiet, og det må vi alltid hegne om. Derfor er jeg så takknemlig for å ha fått være en del av det!
Annas engasjement for ANSA er smittsomt. Genseren, den eneste i sitt slag, er designet og strikket av mamma og «superfeminist», Gro Handal. (Foto: ANSA)
Møtet med ANSA
Det var gjennom EO hun møtte ANSA ordentlig som politisk organisasjon. De to organisasjonene hadde samarbeidet om å utarbeide god politikk på utveksling på videregående.
— Jeg hadde ikke begynt i ANSA selv, engang, første gang jeg tenkte at det hadde vært kult å ha presidentvervet! sier hun lattermildt.
— Dette ble et ganske selvutleverende intervju!
Da hun begynte på videregående, var hun mer enn klar nok for å oppdage noe nytt og spennende. Hun dro så langt vekk som hun kunne, til New Zealand.
— Det at jeg reiste så langt vekk på videregående bidro til at jeg valgte Storbritannia da jeg skulle begynne å studere. Det var viktig for meg at det var lettere å komme hjem til Norge i løpet av semesteret.
At valget falt på en bachelor i historie og politikk i Edinburgh, takker hun ANSA for.
— Jeg deltok på en studiemesse den våren, og det eneste jeg husker derfra var at Ole Kristian Bratset, daværende president i ANSA, gikk opp på scenen og presenterte seg: Hei, jeg heter Ole Kristian og jeg har studert historie og politikk ved University of Edinburgh. Det var første gang jeg hørte om det studiet og i det hele tatt vurderte Skottland. Jeg kunne jo bare dra dit og gjøre det samme?
Mulighetene ute i verden
I Edinburgh skrev hun bacheloroppgave om folkemordet i Rwanda.
— Noe av det som var så fint i Edinburgh, og som viser hvilke muligheter som finnes i utlandet, var at da jeg endelig fant min nisje og det emnet jeg ville skrive om, viste det seg at foreleseren min var en av verdens fremste forskere på feltet! Jeg fikk til og med ha ham som veileder. Jeg har oppgaven her på kontoret et sted, bare vent litt.
Hun går for å finne oppgaven, men gir fort opp jakten. Skrivebordet og skapet, som til daglig vitner om en eier med mange baller i luften og en forkjærlighet for klenodier, er hakket mer rotete enn normalt nå som vervet er i sluttfasen.
Inn i ANSA-familien
I Edinburgh engasjerte hun seg i ANSA UK og ble etter hvert valgt som leder av landsstyret. Da bachelorgraden gikk mot slutten, kom endelig muligheten til å gjøre alvor av ideen om presidentvervet.
— Jeg hadde lyst til å jobbe med politikk og organisasjonsutvikling, og hadde vært tillitsvalgt i Storbritannia i nesten tre år. Det var så mye med ANSA som jeg ville jobbe med, så det å stille til fulltidsvervet var en ypperlig mulighet.
Foto: ANSA
Anna om presidentvervet
At ingen dag er lik. Det er så mye forskjellig man jobber med som president i ANSA, og det er nok alle disse mulighetene som er det beste med vervet. Det har også vært skikkelig stas å få oppleve hvor respektert og anerkjent ANSA er som organisasjon. Det er så gøy hver gang noen lyser opp når jeg sier at jeg kommer fra ANSA!
Hvor vant man blir til å kalle seg selv president. Det føles som en veldig pompøs tittel de første gangene man introduserer seg selv som det. Nå kommer jeg nok til å savne det når jeg ikke kan kalle meg selv det lenger.
Men spøk til side: Det er spennende hvor fritt man egentlig står til å forme sin egen hverdag og hva man jobber med. Generalforsamlingen setter jo rammene for hva man skal jobbe med, men det er du selv som president som bestemmer hvordan hverdagen ser ut. Det er mange rundt presidenten som gir gode råd, men det er egentlig ingen som forteller deg hva du skal gjøre.
Det var så mye mer jeg ville gjøre, og så mange prosjekter jeg ville jobbe videre på. Første perioden som president jobbet jeg tett med generalsekretær i utarbeidelsen av forslag til ny strategi for ANSA. Jeg hadde veldig lyst til å være med på å sette den nye, vedtatte strategien ut i livet. Jeg hadde også blitt kjent med så mange mennesker i og utenfor organisasjonen, og lært mye av dem. Dette ville jeg bruke videre som president.
Det var også flere pågående politiske prosjekter jeg ville jobbe mer med, særlig det å få følge en hel statsbudsjettkalender, og ikke minst få påbegynne arbeidet med å påvirke politikken inn mot stortingsvalget 2025 og neste stortingsperiode.
Å få være gjest i kronprinsparets 50-årsdag som ble feiret med en bakgårdsfest på Slottet. Det var veldig kult å gå inn på Slottet og tenke at ANSA faktisk er invitert til dette!
Jeg har også fått reist en del som president. Den mest spennende reisen var også den største og lengste, hvor jeg besøkte både ANSA USA og ANSA Australia og New Zealand over drøye to uker.
Den siste høsten har jeg brukt mye tid på å fremhevet velferdsarbeidet til ANSA overfor regjeringen og Stortinget. Det var et stort øyeblikk da dette resulterte i at en samlet utdanning- og forskningskomité på Stortinget merket seg viktigheten av og ansvaret ANSA har for velferden til norske studenter i utlandet, i merknadene til Statsbudsjettet for 2024. Dette gir mye motivasjon på vegne av organisasjonen, og viser at de kampene vi kjemper i dag, de skal vi vinne i fremtiden.
Det er nok det at det har vært hele tre forskning- og høyere utdanningsministre i løpet av de to årene. Nyheten om Ola Borten Moe sprakk i juli 2023, og det var en omstillingsprosess, dog spennende, å skulle bli kjent med en helt ny statsråd i august. Så ble det nesten en litt rar rutine da Sandra Borch gikk av i januar 2024. Jeg er glad jeg hadde erfaring med hvordan ting ville forløpe, for jeg satt i Nairobi da nyheten kom, og var nødt til å vente med jobb til jeg kom hjem.
En annen ting: Det tok mindre enn 12 timer fra jeg ble valgt til president, til jeg møtte kritikk i et kommentarfelt. Nettavisen Resett hadde plukket opp pressemeldingen vår, som blant annet handlet om ANSAs vedtak om at norske studenter i utlandet skulle sikres tilgangen på reproduktivt helsetilbud, som for eksempel abort. Jeg ble blant annet kalt kålhode, og da skjønte jeg at jeg måtte bli mer medievant det neste året! Heldigvis har jeg sluppet unna altfor mye harselering de siste årene, og ser heller at de fleste i kommentarfeltene er enige med oss i ANSA.
Da vi skulle ta stilling til foreslått statsbudsjett den første høsten, lærte jeg veldig mye om både politikk og meg selv. Det å plutselig stå i vandrehallen og selge inn ANSAs budskap til politikere og media var en bratt læringskurve. Men jeg hadde fått et godt råd i forkant, om at hvis du i løpet av en sånn dag har en litt klein samtale med noen, er det bra. Det betyr som regel at du har pushet deg ut av komfortsonen. Den dagen lærte jeg også noe viktig om presidentvervet: Det er en del ting som ikke blir gjort hvis jeg ikke gjør det. Det er et stort ansvar, men det er også et ansvar som er veldig spennende å ha!
Jeg tør i større grad å gjøre feil og prøve ut ting jeg ikke er helt sikker på. Da jeg begynte var det å gjøre feil helt krise, men jeg lærte at hvis man alltid er redd for å gjøre feil, ender man egentlig opp med å ikke gjøre noen ting.
Jeg føler jeg har vokst veldig mye, både personlig og profesjonelt. Jeg har en helt annen selvtillit nå etter to år som president, enn det jeg hadde da jeg begynte.
Jeg har satt veldig stor pris på diskusjonene jeg har hatt med de to administrerende direktørene i Lånekassen, Kjetil Moen og Morten Rosenkvist. Det har både vært faglig spennende diskusjoner, som jeg har lært mye av og som har bidratt til politikkutvikling i ANSA. De er også veldig hyggelige å diskutere med, og det er helt tydelig at de er genuint opptatt av tilbakemeldinger og innspill fra oss i studentorganisasjonene.
Det har også vært veldig interessant å arbeide med tre ulike forskning- og høyere utdanningsministere. Selv om politikken i stor grad er den samme, har det vært spennende å se hvordan de fyller rollene sine på ulike måter og hvilke ulike prioriteringer de har.
Det har og vært veldig spennende å få samarbeide og lede to veldig ulike hovedstyrer. Begge styrene har vært kompetente, samtidig som de har tatt med seg ulike perspektiver inn i arbeidet og hatt ulike forventninger til styrearbeidet. Diskusjonene fra styremøtene har over linja hatt god kvalitet, og samarbeidet med styret kommer jeg til å se tilbake på med stor glede.
Menneskene! Først og fremst alle de flotte tillitsvalgte i ANSA som jeg har fått møte de siste to årene. Og så er det alle de jeg har møtt når jeg representert ANSA — alt fra andre studentpolitikere til politikere på Stortinget, statsråder, byråkrater og studentprester. Alle disse menneskemøtene kommer jeg til å savne! Jeg kommer også til å savne kjøret og spenningen i presidenthverdagen.
Med kunnskaps- og høyere utdanningsminister Oddmund L. Hoel. (Foto: ANSA)
Med tidligere administrerende direktør i Lånekassen, Morten Rosenkvist. (Foto: ANSA)
Veien videre
Når Anna nå drar til utlandet igjen for å fortsette utdannelsen etter to perioder som president, er det faktisk ikke med en politikerjobb der fremme i siktet. I motsetning til karriereveien som den mye yngre Anna så for seg, finnes det mange andre jobber der ute for en som er glad i å snakke og kjempe for det man tror på.
Neste stopp er Sverige og en master i holocaust- og folkemordstudier ved universitetet i Uppsala, som regnes som et av verdens beste universiteter.
— Den ultimate drømmejobben ville være ved den internasjonale straffedomstolen i Haag. Nå har jo ikke jeg jusutdanning, så det går jo ikke helt, men å bli en del av hele FN-systemet hadde vært spennende! Det hadde vært veldig givende å på en eller annen måte få bidra til å hindre folkemord og straffe dem som begår dem. Og en annen idé som har dukket opp i det siste, er at det hadde vært gøy å jobbe i Kunnskapsdepartementet og bidra mer inn til norsk politikk og utdanning derfra.
En i kulissene
Bestemoren mener hun burde bli minister en gang, men Annas drøm ligger ikke i utøvende politikk. Selv om hun som ANSA-president har vært mye i media og foran kamera, er hun ikke så opptatt av å være kjent. Det er saken som er viktig.
— Jeg vil heller være en i kulissene, for eksempel en rådgiver. Jeg er altfor glad i å bruke tid på å sette meg inn i saker og forstå dem. Hvis jeg hadde vært politiker, hadde jeg blitt veldig ineffektiv i lengden, tror jeg. Politikere kan ikke sette seg altfor nøye inn i alle sakene de får presentert. De må lene seg mer på teamet rundt, som gjør en så viktig jobb med forarbeidet og rådgivningen. Jeg synes de oppgavene er mer interessante.
I så måte har jobben i ANSA passet perfekt.
— Jeg har så inderlig tro på ANSAs prosjekt, og jeg har virkelig kunnet fordype meg i det. Det har vært veldig givende å jobbe med å få politikere til å lytte til ANSAs budskap. Noen ganger har det gått, andre ganger ikke, men jeg håper det på sikt bidrar til å gjøre gjennomslagene våre enda bedre.
Anna sammen med Aurora Ørstavik (t.v.), politisk rådgiver i ANSA, sparringspartner og fast følge på alle oppdrag. (Foto: ANSA)
Å gi seg mens leken er god
Hun er glad i jobben som president, men føler det er passende å gi seg mens leken er god. Hun vil gå videre mens det fortsatt føles vemodig og motivasjonen er på topp.
— Jeg kommer til å savne det dagligdagse og det å ha en egen ANSA-pult. Jeg er en nostalgisk person som liker å ha mange ting og bilder rundt meg. Minnene sitter i liksom i dem, og det er så mange fra tiden i ANSA.
— Jeg vil si tusen takk til ANSA som har gitt meg muligheten til å ha drømmejobben i to år, og tusen takk til alle menneskene jeg har møtt langs veien. Takk for alle samtalene, latteren, lærdommen, de gode og de mindre gode rådene. Jeg er veldig glad for at jeg i dag kan kalle mange av dem gode venner.
Detaljbilde av skrivebordet. Tatt i smug. (Foto: ANSA)
Minner fra et innholdsrikt ANSA-liv. (Foto: ANSA)
Vi fant oppgaven til slutt. (Foto: ANSA)
Vil du bidra i ANSA?
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
ANSA skuffet på vegne av norske medisinstudenter i Danmark
Det er legemangel i Norge, men norske leger utdannet i Danmark må gjennomføre praksis to ganger. Regjeringen har ennå ikke kommet frem til en løsning for å godkjenne dansk praksistjeneste. ANSA-president Anna Handal Hellesnes er skuffet på vegne av norske medisinstudenter.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
I dag lanserte helse- og omsorgsministeren Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Her var det ventet en utredning av spesialistforskriften §18 første ledd, for å åpne opp for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU/EØS-land, etter søknad og konkret vurdering av læringsmål kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som LIS1-tjeneste. Denne utredningen skulle i utgangpunktet ha kommet tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022.
— Sløsing med tid
Nå er ANSA frustrert over at helse- og omsorgsdepartementet ennå ikke har kommet frem til en løsning, særlig for norske medisinstudenter fra Danmark.
— På vegne av norske medisinstudenter i utlandet er jeg skuffet over at det ennå ikke er løst. Dette er sløsing med samfunnets og enkeltindividets tid, sier ANSA-president Anna Handal Hellesnes.
— Rapport på rapport har understreket legemangel og behov for helsepersonell i Norge. Her er det godt kvalifiserte kandidater som er klare til å bidra fullt ut i det norske helsevesenet. I stedet må de gjenta praksis de allerede har gjennomført, og ta opp sårt trengte plasser på LIS1.
To år på overtid
I planen står at det at regjeringen skal gjennomgå spesialistforskriften for å legge opp til større fleksibilitet i LIS1-ordningen, og med det godkjenning av allerede gjennomført praktisk tjeneste.
— Selv om det kan tolkes som positive signaler i meldingen, kommer dette to år på overtid og det ligger ingen løsning på bordet for kandidatene som står i dette nå, sier en oppgitt Hellesnes.
ANSA understreker at norske studenter skal ha valgfrihet til å bestemme hvor man ønsker å utdanne seg og eventuelt hvor man vil starte på spesialistutdanning. Nordmenn som studerer medisin i utlandet, bidrar med viktig arbeidskapasitet i det norske helsevesenet, samtidig som de tar med seg verdifull internasjonal erfaring hjem til Norge.
— Det er uholdbart at norske studenter utdannet i utlandet igjen ser seg nødt til å ta veien til retten for å få godkjent sin kompetanse, sier Hellesnes, og viser til det pågående søksmålet hvor 180 norske leger sammen med Legeforeningen har stevnet staten.
ANSA gratulerer Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) som studentenes minister. Vi forventer en statsråd med reelle ambisjoner for internasjonalisering.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Senterpartiets eget partiprogram legger til grunn at alle studier bør ha utveksling eller utenlandsopphold integrert i studieløpene. De peker også på at vi må tilrettelegge for at flere studenter tar hele eller deler av graden sin i utlandet. Likevel har det vært minimalt med konkrete tiltak for å fremme internasjonalisering av høyere utdanning de siste årene. Målene er klare, vedtatt av Stortinget gjennom mobilitetsmeldingen og gjenspeilet i Senterpartiets eget partiprogram. Nå ber vi om at Hoel er statsråden som setter arbeidet i gang.
Norge går glipp av viktig kompetanse
Hvert år tar rundt 20 000 norske studenter en hel grad eller deler av utdanningen sin i utlandet. Disse studentene bidrar med nye perspektiver, kunnskap og kompetanse som er helt essensielt for Norge. Likevel møter de barrierer og et byråkrati som ikke alltid anerkjenner den kompetansen de har med seg i bagasjen. Vi forventer at statsråden vil prioritere en forbedring av godkjenningsordningene og sikre at overgangen fra studier i utlandet til norsk arbeidsliv er så sømløs som mulig.
Studiestøtten må opp til et bærekraftig nivå
Norge trenger utenlandsstudenter, men da må studier i utlandet være tilgjengelig for alle. Tilgang på studier og hvor man kan studere bestemmes i dag av hvilken økonomisk bakgrunn man har. Stipendandelen av skolepengestøtten må økes til 70% for alle, så alle har et reelt valg om å velge studier i utlandet.
På vegne av norske studenter i utlandet ber vi den nye ministeren om å følge opp de to siste økningene i studiestøtten, og løfte studiestøtten til et bærekraftig nivå som gjør at alle studenter kan leve under verdige forhold, uten å være avhengig av støtte hjemmefra. ANSA ber Hoel øke studiestøtten til fattigdomsgrensen, slik den er definert av EU.
ANSA har hatt god dialog med Hoel i hans gamle rolle som statssekretær. Foto: Kunnskapsdepartementet.
God studentvelferd gir bedre studiekvalitet
Det kommer Norge til gode å investere i studenter. En viktig del av dette innebærer å investere i studenters ve og vel. En student som har det bra, er en god student. Et godt faglig og sosialt nettverk, rådgivningstjenester og beredskap under studiene er avgjørende for å håndtere utenomfaglige forstyrrelser.
Uforutsigbar finansiering av velferdstilbud
For norske studenter i utlandet er ANSA den sikreste leverandøren av velferdstjenester. ANSA sørger for at norske studenter i utlandet har tilgang til sosialveileder, psykologtimer og egne trygghetskontakter. Selv om viktigheten av arbeidet vi gjør bekreftes gang på gang, er finansieringen uforutsigbar. Hoel har nå ansvar for å sikre stabil og forutsigbar finansiering av norske utenlandsstudenters velferdstilbud.
Avslutningsvis ser vi frem til fortsatt god dialog og godt samarbeid med Hoel, en mann som kjenner sektoren godt både fra sin tid som statssekretær og fra eget arbeidsliv. Vi forventer at Hoel ser studenter som den investeringen vi er og prioriterer politikken deretter.
ANSAs politiske arbeid
Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?
SV og regjeringen er blitt enige om statsbudsjett. Studenter i utlandet kan glede seg over at studiestøtten øker med over 1200 kroner i måneden, fra 1. august 2024.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Omsider ble regjeringspartiene sammen med SV enige om neste års statsbudsjett. SV har fått gjennom en økning på 10 prosent i studiestøtten til norske studenter.
Dette innebærer at basisstøtten for heltidsstudenter vil øke med 1250 kroner i måneden, slik at den havner på kr 151 698 kroner i året.
— Dette er sårt trengt for norske utenlandsstudenter, sier president i ANSA, Anna Handal Hellesnes.
— Vi er glade for at SV har prioritert studentene i forhandlingene, og for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lyttet.
Ønsker seg EUs fattigdomsgrense
ANSA har lenge vært tydelige på et ønske om at studiestøtten fra Lånekassen økes til fattigdomsgrensen slik den defineres av EU, uten at låneandelen økes.
Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2021, hvor dette lå på 251 600 kroner årlig.
— Denne økningen er et viktig steg på veien til en bærekraftig og levedyktig studiestøtte. Studiestøtten legger premissene for studietiden, og er styrende for hvem som har mulighet til å velge studier i utlandet.
— Vi er likevel ikke helt i mål. Mye av økningen i studiestøtten er allerede spist opp i svak kronekurs, inflasjon og dyrtid, sier presidenten.
I starten av oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet 2024. Hva betyr forslagene for deg som enten drømmer om eller har begynt på studier i utlandet?
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Mer i stipend til Norges satsningsland
Det foreslåtte statsbudsjettet byr på en god nyhet for deg som studerer i, eller planlegger å studere i, Brasil, India, Kina, Japan, Sør-Korea eller Sør-Afrika. Dette er satsningsland for Norge, og fra neste skoleår kan studier her gi deg hele kr 4277,- i ekstra stipend hver måned. Det vil gjelde både hvis du er utvekslingsstudent og helgradstudent!
ANSA syns det er bra at stipendet utvides til å gjelde helgradstudenter også, og vil bidra til at flere kan velge studier i disse landene.
Vanskeligere å ta lengre språkkurs
Det som ikke er så stas, er at det foreslåtte statsbudsjettet blant annet vil gjøre det vanskeligere å ta lengre språkkurs i utlandet.
Hvis du tar opp basislån for å ta språkkurs i utlandet, men ikke fortsetter på en grad i det samme landet, vil du med det nye forslaget ikke få omgjort lånet til stipend etter at språkkurset er ferdig.
Dette mener vi i ANSA er en dårlig idé, da det strider imot myndighetenes mål om at halvparten av norske studenter skal ta en del av utdanningen sin i utlandet og fordi det ikke anerkjenner språkkompetanse som en verdi i seg selv.
Studiestøtten på stedet hvil
Før statsbudsjettet ble lansert ba ANSA om en økning i studiestøtten, økning i stipendandelen av skolepengestøtten og reisestøtten. I forslaget til statsbudsjettet er det kun en prisvekstjustering av studiestøtten, og stipendandelene står på stedet hvil. ANSA er bekymret for at dette fører til at færre har mulighet til å studere i utlandet.
ANSA, med presidenten i spissen, arbeider politisk for at det skal bli enklere å studere i utlandet, og for at du som allerede er utenlandsstudent skal ha de beste økonomiske rammene.
Vil du lese mer om hva vi synes om budsjettforslaget og hvordan det påvirker utenlandstudier?
Utenlandsstudentene blir straffet når regjeringen sover i timen
Regjeringens statsbudsjett for 2024 ble i dag lagt frem, og det er ikke tatt nødvendige grep for norske studenter. President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, er skuffet over at regjeringen overser studentene.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Pressemelding
Regjeringens statsbudsjett for 2024 ble i dag lagt frem, og det er ikke tatt nødvendige grep for norske studenter. Det er ingen reell økning i studiestøtten, og stipendene til utenlandsstudenter står på stedet hvil. President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, er skuffet over at regjeringen overser studentene.
— 2023 er preget av dyrtid, høy inflasjon og svak kronekurs. Studenter er i en særlig sårbar økonomisk situasjon, og vi er skuffet over at regjeringen igjen velger å nedprioritere en bærekraftig og levedyktig studiestøtte, sier president i ANSA, Anna Handal Hellesnes.
Studenter blir sterkt oppfordret til å reise til utlandet gjennom Mobilitetsmeldingen, en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet, som inkluderer måltall på at 50% av norske studenter skal ta en del av utdanningen sin i utlandet. Regjeringen ser med dette verdien av utdanning i utlandet, men går imot egne mål i fravær av nødvendige grep. Ikke går dette bare utover studentene, men vil på lang sikt gjøre Norge handlingslammet i møte med globale utfordringer.
— Det er ingenting feil med å ha høye og langsiktige ambisjoner, men da bør oppfølgingen reflektere ambisjonene. I tillegg forventes det at studenter selv skal stå igjen med regningen for statens vedtatte politikk. Dette er konsekvensene av manglende økning av studiestøtten, slik at den faktisk matcher de økte utgiftene studentene nå står med, sier Hellesnes.
ANSA etterlyser konkrete tiltak for studenter som skal på studieopphold i utlandet. I forrige statsbudsjett ble stipendandelen studentene mottar redusert fra 70% til 40%. Studentorganisasjonen har påpekt at stipendandelen må økes tilbake 70%, da denne reduksjonen bidrar til at færre norske studenter har en reell mulighet til å velge studier i utlandet.
— Vi ser etter en regjering som kommer til å prioritere studentene og behandle det som den investeringen det faktisk er. Samfunnets største utfordringer er globale, og krever innvestering i internasjonal kompetanse, sier Hellesnes.
ANSA krever bedre vilkår for norske studenter i utlandet
Generalforsamlingen 2023 er overstått, og Anna Handal Hellesnes er gjenvalgt til president. — Studiestøtten må opp på et bærekraftig nivå, og en Stortingsmelding om studentvelferd er på overtid!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Pressemelding
— Det har vært en utrolig fin helg, for oss er det ekstra stas å kunne samles når vi til vanlig er spredd over hele verden! Jeg takker ydmykt for fortsatt tillitt, jeg er klar for et år med enda mer fokus på norske studenter i utlandet, sier Anna Handal Hellesnes
Generalforsamlingen vedtok også flere politiske standpunkt for organisasjonen. Det er åpenbart viktig for studentene med bedre økonomiske kår, samtidig som det er mye fokus på studentvelferd og godkjenning av utdanninger.
— Studiestøtten må opp på et bærekraftig nivå, og en Stortingsmelding om studentvelferd er på overtid! Jeg ser frem til å jobbe videre med disse utfordringene i året som kommer, sier Anna Handal Hellesnes
Godkjenninger av utdanninger fra utlandet ble flere ganger tema da norske studenter i utlandet har opplevd flere unødvendige hindre når de prøver å komme tilbake til Norge. Medisinutdanningene fra Danmark ble trukket frem som et stort uromoment.
— Dobbelturnus for medisinstudentene er dessverre et altfor godt eksempel på det som møter flere av våre medlemmer når de forsøker å komme inn i norsk arbeidsliv. Det er godt kvalifiserte kandidater som blir stoppet av unødvendig byråkrati, og det til yrker vi trenger flere kandidater. Det er på tide at Regjeringen tar grep og finner løsninger nå, sier Anna Handal Hellesnes.