ANSA skuffet på vegne av norske medisinstudenter i Danmark
Det er legemangel i Norge, men norske leger utdannet i Danmark må gjennomføre praksis to ganger. Regjeringen har ennå ikke kommet frem til en løsning for å godkjenne dansk praksistjeneste. ANSA-president Anna Handal Hellesnes er skuffet på vegne av norske medisinstudenter.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
I dag lanserte helse- og omsorgsministeren Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Her var det ventet en utredning av spesialistforskriften §18 første ledd, for å åpne opp for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU/EØS-land, etter søknad og konkret vurdering av læringsmål kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som LIS1-tjeneste. Denne utredningen skulle i utgangpunktet ha kommet tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022.
— Sløsing med tid
Nå er ANSA frustrert over at helse- og omsorgsdepartementet ennå ikke har kommet frem til en løsning, særlig for norske medisinstudenter fra Danmark.
— På vegne av norske medisinstudenter i utlandet er jeg skuffet over at det ennå ikke er løst. Dette er sløsing med samfunnets og enkeltindividets tid, sier ANSA-president Anna Handal Hellesnes.
— Rapport på rapport har understreket legemangel og behov for helsepersonell i Norge. Her er det godt kvalifiserte kandidater som er klare til å bidra fullt ut i det norske helsevesenet. I stedet må de gjenta praksis de allerede har gjennomført, og ta opp sårt trengte plasser på LIS1.
To år på overtid
I planen står at det at regjeringen skal gjennomgå spesialistforskriften for å legge opp til større fleksibilitet i LIS1-ordningen, og med det godkjenning av allerede gjennomført praktisk tjeneste.
— Selv om det kan tolkes som positive signaler i meldingen, kommer dette to år på overtid og det ligger ingen løsning på bordet for kandidatene som står i dette nå, sier en oppgitt Hellesnes.
ANSA understreker at norske studenter skal ha valgfrihet til å bestemme hvor man ønsker å utdanne seg og eventuelt hvor man vil starte på spesialistutdanning. Nordmenn som studerer medisin i utlandet, bidrar med viktig arbeidskapasitet i det norske helsevesenet, samtidig som de tar med seg verdifull internasjonal erfaring hjem til Norge.
— Det er uholdbart at norske studenter utdannet i utlandet igjen ser seg nødt til å ta veien til retten for å få godkjent sin kompetanse, sier Hellesnes, og viser til det pågående søksmålet hvor 180 norske leger sammen med Legeforeningen har stevnet staten.
ANSA gratulerer Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) som studentenes minister. Vi forventer en statsråd med reelle ambisjoner for internasjonalisering.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Senterpartiets eget partiprogram legger til grunn at alle studier bør ha utveksling eller utenlandsopphold integrert i studieløpene. De peker også på at vi må tilrettelegge for at flere studenter tar hele eller deler av graden sin i utlandet. Likevel har det vært minimalt med konkrete tiltak for å fremme internasjonalisering av høyere utdanning de siste årene. Målene er klare, vedtatt av Stortinget gjennom mobilitetsmeldingen og gjenspeilet i Senterpartiets eget partiprogram. Nå ber vi om at Hoel er statsråden som setter arbeidet i gang.
Norge går glipp av viktig kompetanse
Hvert år tar rundt 20 000 norske studenter en hel grad eller deler av utdanningen sin i utlandet. Disse studentene bidrar med nye perspektiver, kunnskap og kompetanse som er helt essensielt for Norge. Likevel møter de barrierer og et byråkrati som ikke alltid anerkjenner den kompetansen de har med seg i bagasjen. Vi forventer at statsråden vil prioritere en forbedring av godkjenningsordningene og sikre at overgangen fra studier i utlandet til norsk arbeidsliv er så sømløs som mulig.
Studiestøtten må opp til et bærekraftig nivå
Norge trenger utenlandsstudenter, men da må studier i utlandet være tilgjengelig for alle. Tilgang på studier og hvor man kan studere bestemmes i dag av hvilken økonomisk bakgrunn man har. Stipendandelen av skolepengestøtten må økes til 70% for alle, så alle har et reelt valg om å velge studier i utlandet.
På vegne av norske studenter i utlandet ber vi den nye ministeren om å følge opp de to siste økningene i studiestøtten, og løfte studiestøtten til et bærekraftig nivå som gjør at alle studenter kan leve under verdige forhold, uten å være avhengig av støtte hjemmefra. ANSA ber Hoel øke studiestøtten til fattigdomsgrensen, slik den er definert av EU.
ANSA har hatt god dialog med Hoel i hans gamle rolle som statssekretær. Foto: Kunnskapsdepartementet.
God studentvelferd gir bedre studiekvalitet
Det kommer Norge til gode å investere i studenter. En viktig del av dette innebærer å investere i studenters ve og vel. En student som har det bra, er en god student. Et godt faglig og sosialt nettverk, rådgivningstjenester og beredskap under studiene er avgjørende for å håndtere utenomfaglige forstyrrelser.
Uforutsigbar finansiering av velferdstilbud
For norske studenter i utlandet er ANSA den sikreste leverandøren av velferdstjenester. ANSA sørger for at norske studenter i utlandet har tilgang til sosialveileder, psykologtimer og egne trygghetskontakter. Selv om viktigheten av arbeidet vi gjør bekreftes gang på gang, er finansieringen uforutsigbar. Hoel har nå ansvar for å sikre stabil og forutsigbar finansiering av norske utenlandsstudenters velferdstilbud.
Avslutningsvis ser vi frem til fortsatt god dialog og godt samarbeid med Hoel, en mann som kjenner sektoren godt både fra sin tid som statssekretær og fra eget arbeidsliv. Vi forventer at Hoel ser studenter som den investeringen vi er og prioriterer politikken deretter.
ANSAs politiske arbeid
Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?
SV og regjeringen er blitt enige om statsbudsjett. Studenter i utlandet kan glede seg over at studiestøtten øker med over 1200 kroner i måneden, fra 1. august 2024.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Omsider ble regjeringspartiene sammen med SV enige om neste års statsbudsjett. SV har fått gjennom en økning på 10 prosent i studiestøtten til norske studenter.
Dette innebærer at basisstøtten for heltidsstudenter vil øke med 1250 kroner i måneden, slik at den havner på kr 151 698 kroner i året.
— Dette er sårt trengt for norske utenlandsstudenter, sier president i ANSA, Anna Handal Hellesnes.
— Vi er glade for at SV har prioritert studentene i forhandlingene, og for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lyttet.
Ønsker seg EUs fattigdomsgrense
ANSA har lenge vært tydelige på et ønske om at studiestøtten fra Lånekassen økes til fattigdomsgrensen slik den defineres av EU, uten at låneandelen økes.
Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2021, hvor dette lå på 251 600 kroner årlig.
— Denne økningen er et viktig steg på veien til en bærekraftig og levedyktig studiestøtte. Studiestøtten legger premissene for studietiden, og er styrende for hvem som har mulighet til å velge studier i utlandet.
— Vi er likevel ikke helt i mål. Mye av økningen i studiestøtten er allerede spist opp i svak kronekurs, inflasjon og dyrtid, sier presidenten.
I starten av oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet 2024. Hva betyr forslagene for deg som enten drømmer om eller har begynt på studier i utlandet?
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Mer i stipend til Norges satsningsland
Det foreslåtte statsbudsjettet byr på en god nyhet for deg som studerer i, eller planlegger å studere i, Brasil, India, Kina, Japan, Sør-Korea eller Sør-Afrika. Dette er satsningsland for Norge, og fra neste skoleår kan studier her gi deg hele kr 4277,- i ekstra stipend hver måned. Det vil gjelde både hvis du er utvekslingsstudent og helgradstudent!
ANSA syns det er bra at stipendet utvides til å gjelde helgradstudenter også, og vil bidra til at flere kan velge studier i disse landene.
Vanskeligere å ta lengre språkkurs
Det som ikke er så stas, er at det foreslåtte statsbudsjettet blant annet vil gjøre det vanskeligere å ta lengre språkkurs i utlandet.
Hvis du tar opp basislån for å ta språkkurs i utlandet, men ikke fortsetter på en grad i det samme landet, vil du med det nye forslaget ikke få omgjort lånet til stipend etter at språkkurset er ferdig.
Dette mener vi i ANSA er en dårlig idé, da det strider imot myndighetenes mål om at halvparten av norske studenter skal ta en del av utdanningen sin i utlandet og fordi det ikke anerkjenner språkkompetanse som en verdi i seg selv.
Studiestøtten på stedet hvil
Før statsbudsjettet ble lansert ba ANSA om en økning i studiestøtten, økning i stipendandelen av skolepengestøtten og reisestøtten. I forslaget til statsbudsjettet er det kun en prisvekstjustering av studiestøtten, og stipendandelene står på stedet hvil. ANSA er bekymret for at dette fører til at færre har mulighet til å studere i utlandet.
ANSA, med presidenten i spissen, arbeider politisk for at det skal bli enklere å studere i utlandet, og for at du som allerede er utenlandsstudent skal ha de beste økonomiske rammene.
Vil du lese mer om hva vi synes om budsjettforslaget og hvordan det påvirker utenlandstudier?
ANSA trenger dyktige folk til å fylle sentrale verv. Synes du organisasjonsarbeid er spennende, og ønsker du å forsvare utenlandsstudentenes interesser samtidig som du får nyttig erfaring? Still til valg i ANSA!
Arbeidet ANSA gjør som interesseorganisasjonen for studenter i utlandet er svært viktig. Vi er tross alt bidragsytere til at norske studenter i utlandet får de rettighetene de skal ha! For at ANSA skal kunne å gjennomføre dette arbeidet trenger vi engasjerte og dyktige medlemmer som kan fylle flere sentrale verv. Noen verv er for ett år, andre for to år.
President
Hovedstyret
Kontrollkomiteen
Valgkomiteen
Som sentral tillitsvalgt får du påvirke ANSA høyt oppe i organisasjonen. Uansett hvilket verv du vil ta på deg, vil du få unike erfaringer innen organisasjonsarbeid og politikk som du vil kunne dra nytte av senere i din karriere. Og du kan sette vervet på CV-en!
Prosessen med å finne kandidater skjer gjennom hele året og avsluttes på generalforsamlingen. Rekrutteringen av nye tillitsvalgte ledes av ANSAs valgkomité, utenom rekruttering av kandidater til ny valgkomité, som ledes av hovedstyret.
Rekrutteringsarbeidet innebærer å ta imot søknader og gjennomføre intervjuer av kandidatene. Etter grundig evaluering legger valgkomiteen og hovedstyret frem sine innstillinger til den årlige generalforsamlingen. Der velger delegatene sine kandidater.
Hvem kan stille til valg?
Nåværende eller tidligere utenlandsstudenter kan stille til valg for et sentralt verv. Enkelte kandidaturer er åpne og krever ikke utenlandserfaring. Du må ikke være ANSA-medlem for å stille, men hvis du blir valgt, må du være medlem mens du innehar vervet.
Er du den ANSA trenger?
Hvis du har erfaring du tror kan være nyttig for ANSA, håper vi du vil stille til valg på generalforsamlingen! Du må ikke oppfylle alle ønskede kvalifikasjoner for å stille. Det viktigste er heller ikke hvilken studiebakgrunn du har eller hvilket land du har studert i.
Det vi trenger er folk som virkelig brenner for organisasjonsarbeid og som er motivert og engasjert for å videreutvikle ANSA. Er du den vi ser etter?
Still til valg for ett eller flere sentrale verv
President
Presidenten er ANSAs politiske talsperson og styreleder for hovedstyret. Presidenten har ansvaret for å fremme ANSAs politikk i tråd med generalforsamlingens vedtak, og er ANSAs ansikt utad i møte med media, politikere, myndigheter og andre aktører.
Som president vil du oppleve perioder med ulik mengde arbeid. Det er derfor viktig at du trives med tidvis er et høyt tempo i arbeidshverdagen. Arbeidshverdagen består også av en rekke ulike oppgaver og det er viktig at du både trives i og evner å gå fra ministermøter til å skulle engasjere tillitsvalgte og diskutere økonomispørsmål med sekretariatet på en og samme dag.
Som president har du fast arbeidsplass sammen med sekretariatet ved ANSAs kontor i Oslo. Presidenten får støtte fra ANSAs politiske rådgiver, som bidrar med kompetanse og kontinuitet i arbeidet.
Vervets varighet er ca. ett år, fra én generalforsamling til to uker etter den neste generalforsamlingen. Presidentvervet er det eneste i ANSAs tillitsvalgtsapparat som er honorert. Som nyvalgt president vil du de første to ukene overlappe med avtroppende president.
God politisk forståelse, særlig innen studentpolitikk
Evne til å lytte og involvere seg
Evne til å ta avgjørelser i pressede situasjoner
Gode kommunikasjonsferdigheter
Forståelse for og erfaring med styrearbeid
Økonomisk forståelse
Strukturert og evner å prioritere oppgaver
Høy arbeidskapasitet
Du håndterer ulike situasjoner på en diplomatisk måte og evner å stå opp for andre
Send inn CV og motivasjonsbrev (maks én A4-side) til valg@ansa.no.
Vennligst spesifiser at du stiller som president.
Legg også ved en kandidatpresentasjon på maks 250 ord som vil publiseres på nettsidene.
Hovedstyret
Hovedstyret velges av den årlige generalforsamlingen og leder ANSA mellom generalforsamlingene. Det skal arbeide i samsvar med ANSAs vedtekter og strategier, og følge opp generalforsamlingens vedtak.
Det er åtte hovedstyrekandidaturer i tillegg til vara. Fire plasser er til nåværende utenlandsstudenter, og fire plasser er åpne. Du må ikke være utenlandsstudent for å stille til åpen plass. tillegg er fire av kandidaturene ettårige verv, mens fire er toårige verv. Det gjør at det hvert år er seks plasser i hovedstyret som skal fylles. Fire ettårige verv og to toårsverv.
Hovedstyret (HS) jobber først og fremst strategisk med å sikre at ANSA har en bærekraftig drift og fremtid. Dette gjøres hovedsakelig gjennom hovedstyremøtene (HS-møtene), som holdes ca. annenhver måned.
HS-medlemmer får tilsendt sakspapirer i forkant av HS-møtene og forventes å sette seg inn i sakene som skal diskuteres.
Det forventes at HS-medlemmer har god forståelse rollene og samspillet mellom HS, president og sekretariatet. Sekretariatet utfører det operative arbeidet og sørger for den daglige driften og oppfølgingen av hovedstyrets vedtak. Det operative politiske arbeidet utføres primært av presidenten.
Som HS-medlem har du mulighet til å tilegne deg verdifull erfaring innen organisatorisk utvikling, økonomisk oppfølging og ledelse. Du får samarbeide tett med ANSAs tillitsvalgte, samtidig som du på HS-møtene kan forme ANSAs strategi for å best mulig støtte studenter før, under og etter utenlandsstudiene. Vervet er frivillig og ikke honorert.
Dette er noen av de spennende oppgavene du får jobbe med som HS-medlem:
Sikre gjennomføring av generalforsamlingens vedtak
Forvalte organisasjonens midler på en forsvarlig måte og i henhold til vedtatte budsjetter
Følge opp våre medlemmers interesser
Fastsette retningslinjer for underordnede styrer, råd og utvalg
Ved forfall, foreta suppleringsvalg for resterende del av valgperioden til sentrale verv
Kjennskap til ANSAs strategi, mål og virke (både organisatorisk og politisk)
Grunnleggende økonomiforståelse
Strukturert tilnærming til arbeid
Gode samarbeidsevner
Løsningsorientert
Initiativrik
Kjennskap til og erfaring med styrearbeid vektlegges positivt
Send inn CV og motivasjonsbrev (maks én A4-side) til valg@ansa.no.
Vennligst spesifiser at du stiller til hovedstyret.
Legg også ved en kandidatpresentasjon på maks 250 ord som vil publiseres på nettsidene.
Kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen velges av generalforsamlingen. Komiteens hovedoppgave er å passe på at ANSA driftes etter organisasjonens vedtekter, retningslinjer og styringsdokumenter. Ifølge vedtektene er det kontrollkomiteen som tolker organisasjonens vedtekter.
Kontrollkomiteen har et stort og viktig ansvar overfor hovedstyret og ANSAs medlemmer i å etterse at organisasjonen følger sine egne kjøreregler og at det ikke forekommer mislighold. Komiteen skal rapportere på eget arbeid og eventuelle avvik til hovedstyret og generalforsamlingen.
Det forventes at kontrollkomiteens medlemmer setter seg inn i alle ANSAs styringsdokumenter. I tillegg til å levere rapport til alle hovedstyremøter forventes det at komiteen stiller med en representant (observatør med talerett) til hvert møte. Medlemmer i kontrollkomiteen må derfor regne med noe kvelds- og helgearbeid basert på hovedstyrets møtekalender. Kontrollkomiteen har også møteplikt på generalforsamlingen.
Medlemmer i kontrollkomiteen er tillitsvalgt på lik linje med andre, og skal følge gjeldende vedtekter og tillitsvalgtregler. Kontrollkomiteens medlemmer skal ikke fronte personlige meninger i tillitsvalgtsapparatet, men opptre nøytralt og representere kontrollkomiteens samlede oppfatning og tolkninger. Vervet er frivillig og ikke honorert.
Arbeidet passer derfor deg som er tilpasningsdyktig og fleksibel, men samtidig detaljorientert og med et godt overblikk over gjeldende retningslinjer i ANSA.
Kjennskap til ANSA som organisasjon
Evnen til å forholde seg objektiv og saksorientert
Detaljorientert og med et godt overblikk over gjeldende retningslinjer
Grunnleggende økonomisk forståelse
Erfaring fra kontrollkomité eller tilsvarende verv i annen organisasjon vektlegges
Send inn CV og motivasjonsbrev (maks én A4-side) til valg@ansa.no.
Vennligst spesifiser at du stiller til kontrollkomiteen.
Valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer, og har som oppgave å rekruttere og innstille (anbefale) kandidater til verv som president og medlemmer av hovedstyret, kontrollkomiteen på generalforsamlingen. Flertallet av valgkomiteens medlemmer skal ha sin bakgrunn fra ANSA.
Kjennskap til ANSAs strategi, mål og virke (både organisatorisk og politisk)
Strukturert tilnærming til oppgaver og gode evner i å planlegge frem i tid
Evne til å identifisere organisasjonens behov, rekruttere og sammenstille gode kandidater til gjeldende verv i organisasjonen
Kjennskap til og erfaring med rekruttering eller organisasjonsarbeid vektlegges positivt
Send inn CV og motivasjonsbrev (maks én A4-side) til president@ansa.no.
Lurer du på noe om GF?
Har du spørsmål om tilrettelegging under GF, å stille til valg, eller annet?
