Eileen Fugelsnes tar over etter Sigrun Aasland som Forsknings- og høyere utdanningsminister. ANSA har tydelige forventninger til den nye statsråden om at internasjonalisering blir prioritert.
| Sist oppdatert: | Forfatter: Maud Bjørgum
Foto: Kunnskapsdepartementet
ANSA gratulerer Fugelsnes med ministerposten. Utdanning og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse dagens og fremtidens verdensutfordninger. Vi forventer at regjeringen følger opp.
– Jeg ser frem til å samarbeide tett med Fugelsnes fremover. ANSA forventer klare satsninger for at regjeringen skal nå sitt mål om at 50% av norske studenter skal ha et utenlandsopphold i løpet av sin studietid, sier Maud Alfstad Bjørgum, president i ANSA.
Støtter opp under brede politiske mål
Gjennom utveksling av kunnskap, ideer og kultur bidrar studentmobilitet til økt kvalitet i høyere utdanning. Økt studentmobilitet støtter opp under brede politiske mål innen norsk kunnskaps-, utenriks- og næringssektor. Det må prioriteres nye midler for at flere skal kunne studere i utlandet.
– Vi ser en trend der færre studerer i utlandet. Jeg er bekymret for at det er knyttet til studentenes økonomi. Gjeldsbyrden til den gjennomsnittlige utenlandsstudent er langt over snittet til studenter i Norge.
Tidligere statsråd Ola Borten Moe kuttet kraftig i støtten til utenlandsstudenter, nå forventer vi at Fugelsnes og Arbeiderparti-regjeringen rydder opp og reverserer kuttet.
Utenlandsstudentenes gjeldsbyrde er slående. Den må lettes for å sikre lik tilgang til studier i utlandet.
— Maud Alfstad Bjørgum, president ANSA
Vi gleder oss til å fortsette vårt gode samarbeid med den nye statsråden, og til å legge frem våre politiske prioriteringer.
Maud Alfstad Bjørgum er gjenvalgt som president i ANSA. «Jeg gleder meg veldig til å fortsette den viktige oppgaven med å representere alle norske utenlandsstudenter», sier Maud.
| Sist oppdatert: | Forfatter: Natalie Kosiander
I tråd med valgkomiteens ønske, gjenvalgte ANSAs syttiende generalforsamling Maud Alfstad Bjørgum til president av organisasjonen. Maud er fra Oslo, har studert statsvitenskap i Berlin med utvekslingsopphold i Budapest, og har det siste året sittet som president i ANSA. Tidligere har Maud hatt andre sentrale tillitsverv i organisasjonen
Jeg takker for tilliten og ser spesielt frem til å følge opp arbeidet i utdanningsstøtteutvalget og påse at regjeringen følger opp sine egne mål for studentmobilitet.
— Maud Alfstad Bjørgum
President i ANSA er frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Presidenten har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad. Presidenten har et åremål på ett år og velges av generalforsamlingen.
Det ble også valgt et nytt hovedstyre i ANSA. Hovedstyret er ANSAs øverste organ og styrer organisasjoner ut ifra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. ANSAs hovedstyre 2026-2027 består av:
Det er snart valg av nye sentrale tillitsvalgte i ANSA! Valgkomiteens innstilling er klar, og her er kandidatene de anbefaler generalforsamlingen å stemme på.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Tidligere i sommer ble det kunngjort alle kandidater som stiller til valg på generalforsamlingen 2026. Valgkomiteen (VK) har foretatt en grundig vurdering av alle kandidatene, og nå er innstillingen klar!
Nedenfor kan du se kandidatene VK anbefaler generalforsamlingen å stemme på til de ulike vervene. Vil du lese kandidatenes egen presentasjon, klikker du på bildet deres.
Slik fungerer innstillingen
Innstillingen er en anbefaling fra VK om hvem de mener er best egnet til å fylle vervene.
VK innstiller like mange kandidater som det er ledige verv. I hovedstyret er det for eksempel seks ledige plasser i år, så selv om det er 10 kandidater som stiller til hovedstyret, er det kun seks som blir innstilt.
Presidenten er både frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Presidenten har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad.
Hvert år velger generalforsamlingen en president. Det er mulig for en tidligere president å stille til gjenvalg.
Maud har sittet som president i perioden 2025-2026.
Valgkomiteen innstiller på Maud Alfstad Bjørgum til gjenvalg som president for ANSA i perioden 2026-2027.
Gjennom det siste året har hun vist inkluderende, tydelig og samlende lederskap, med stor evne til å lytte til organisasjonen og skape gode samarbeidsprosesser. Hun er opptatt av å se mennesker, bygge tillit og legge til rette for at både tillitsvalgte og sekretariatet kan lykkes i sine roller.
I løpet av presidentåret har Maud opparbeidet seg verdifull erfaring og vist god gjennomføringsevne i arbeidet med flere av organisasjonens viktigste prosesser. Hun har ledet arbeidet med omstruktureringen av ANSA på en grundig og involverende måte, samtidig som hun har håndtert krevende saker med ro, tydelighet og ansvarlighet. Valgkomiteen opplever også at hun har utviklet seg som leder gjennom perioden.
Valgkomiteen mener Maud har en god forståelse av både de strategiske utfordringene og mulighetene ANSA står overfor. Med hennes erfaring, engasjement og evne til å samle organisasjonen mener valgkomiteen hun er godt kvalifisert til å lede ANSA videre i den kommende perioden.
Innstilte kandidater til hovedstyret
Hovedstyret er ANSAs øverste organ og leder organisasjonen ut fra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. Hver generalforsamling velger et nytt hovedstyre.
Hovedstyret består av presidenten, fire nåværende utenlandsstudenter, fire åpne plasser, én vara og én ansatterepresentant fra sekretariatet. Alle medlemmene, unntatt president og ansatterepresentant, er kontakt- og talsperson for hvert sitt geografiske område.
Valgkomiteen innstiller på Brage Økland til åpen plass, ettårig verv i Hovedstyret.
Brage har bred erfaring fra ANSA, med dyp forankring i ANSA Benelux, hvor han blant annet har vært regionsleder. Han har også tidligere sittet i Hovedstyret i perioden 2024–2025, og har det vært en del av Omstruktureringsutvalget.
Til hovedstyret ser vi Brage som en sterk kandidat. Han kombinerer solid organisasjonserfaring med relevant faglig bakgrunn innen økonomi, noe han har aktivt tatt med inn i sine roller i ANSA og diskusjoner om ANSAs budsjett. Han vil av samme grunn være en sterk ressurs inn i budsjettprosessen og videreutviklingen av ANSAs økonomi.
Brage er opptatt av at det lokale engasjementet er selve stammen i ANSA, og ønsker å styrke rammene for lokalt arbeid, særlig økonomisk. Han har også et engasjert forhold til ANSAs politiske arbeid, med erfaring fra arbeidsgrupper for statsbudsjett og politisk program, og ønsker å bidra til at Hovedstyret i enda større grad kan støtte President i å skape gjennomslag for viktige studentsaker.
Brage har gjennom flere år holdt på sitt engasjement og har derav blitt en tydelig stemme i ANSA. Han har et tydelig ønske om å se Omstruktureringsprosessen landet på best mulig måte, samt å videreutvikle synergier på tvers av ledd i organisasjonen. Valgkomiteen mener derfor han bringer med seg verdifull kunnskap og erfaringer tilbake til hovedstyret.
På bakgrunn av hans omfattende organisatoriske erfaring, motivasjon og faglige bakgrunn innstiller valgkomiteen Brage til hovedstyret.
Valgkomiteen innstiller på Ane Viksås til åpen plass, toårig verv i Hovedstyret.
Ane har bred erfaring fra ANSA gjennom verv som arrangementsansvarlig i lokallaget ANSA Aberystwyth og som TRIA-kontakt. I tillegg har hun bidratt i Omstruktureringsutvalget. Rollen som TRIA-kontakt har gitt henne god innsikt i ANSAs arbeid, lokalt, nasjonalt og internasjonalt og hun har vist godt engasjement i å støtte de som trenger det og med problemløsning innen organisasjonen. Med hennes brede nettverk på tvers av ANSAs medlemsmasse rundt om i verden, tette kontakt med ANSAs sekretariat og fokus på beredskap og psykisk helsehjelp fremstår hun som en sterk ressurs inn i ANSAs hovedstyret.
Valgkomiteen mener Ane vil tilføre Hovedstyret et engasjement for organisasjonsutvikling, medlemstilbud og beredskap. Hun fremstår som reflektert, samarbeidsorientert og opptatt av å finne løsninger som styrker ANSA for både dagens og fremtidens medlemmer.
På bakgrunn av hennes gode samarbeidsevner, motivasjon og engasjement i ANSA innstiller valgkomiteen Ane til hovedstyret.
Valgkomiteen innstiller på Therese Jennie Hæhre til verv som toåring nåværende student i Hovedstyret.
Therese er medisinstudent ved Syddansk Universitet i Odense og er i dag nestleder i ANSA Danmark. Hun har deltatt som delegat på generalforsamlingen for tredje gang, noe som viser et tydelig og vedvarende engasjement for ANSA og god forståelse av organisasjonens struktur og prosesser.
Valgkomiteen mener Therese vil være et sterkt tilskudd til hovedstyret. Som medisinstudent representerer hun en stor og sentral medlemsgruppe i ANSA, og hun bringer med seg erfaring fra et av de største studielandene for norske studenter.
I intervjuprosessen utmerket Therese seg ved å være godt forberedt og reflektert, med god forståelse for organisasjonens arbeid og utfordringer. Hun evner å kombinere et analytisk blikk på strukturer og prosesser med en løsningsorientert og praktisk tilnærming. Valgkomiteen har særlig merket seg hennes evne til å trekke inn ulike perspektiver i diskusjoner og ha et tydelig blikk for medlemsbehov.
På bakgrunn av hennes omfattende ANSA-erfaring, gode organisasjonsforståelse og sterke motivasjon for å videreutvikle organisasjonen, innstiller valgkomiteen Therese til hovedstyret.
Valgkomiteen innstiller på Astri Marie Nissen-Lie til plass som nåværende student, ettårig verv i Hovedstyret.
Astri har erfaring fra ANSA både som økonomiansvarlig og landsleder i ANSA Irland, og har gjennom disse rollene opparbeidet seg god innsikt i organisasjonens arbeid på både lokalt og nasjonalt nivå. Hun har også deltatt på Generalforsamlingen tidligere, noe som har gitt henne et bredere perspektiv på ANSA som organisasjon og de ulike utfordringene og mulighetene som finnes på tvers av land og regioner.
Valgkomiteen opplever Astri som reflektert, engasjert og opptatt av hvordan ANSA kan styrke tilbudet til medlemmene gjennom å støtte de tillitsvalgte som utgjør organisasjonens lokale fundament. Hun trekker frem flere gode refleksjoner basert på erfaringene fra Irland, blant annet betydningen av å ivareta eksisterende medlemmer, sikre tilstrekkelige ressurser til lokallagene og arbeide for at også studenter utenfor de etablerte ANSA-miljøene inkluderes bedre i organisasjonen.
På bakgrunn av hennes innsikt, refleksjonsevne og engasjement i ANSA innstiller valgkomiteen Astri til hovedstyret.
Valgkomiteen innstiller på André Hovseter Wollvik til åpen plass, ettårig verv i Hovedstyret.
André har studert to år i Spania og tar nå en bachelor i økonomi og administrasjon med spesialisering i regnskap ved BI. I ANSA har han vært visepresident og økonomiansvarlig i ANSA Spania og Portugal. Parallelt er han Head of Academics and External Affairs ved BISO Stavanger, og han har bakgrunn fra Elevorganisasjonen, hvor han representerte elever på fylkesnivå.
Til hovedstyret ser vi André som en sterk kandidat. Han kombinerer solid organisatorisk erfaring med strategisk tenkning, er strukturert, målrettet og relasjonsorientert, og opptatt av at oppgaver gjøres ordentlig. Han legger særlig vekt på at et godt hovedstyre må fungere som et lag. Kjernesakene hans er at flere studiekostnader bør dekkes av staten, bedre støtte til studenter som risikerer dobbel studietid, og bedre overlapp mellom styrene. Valgkomiteen mener han vil tilføre verdifull organisatorisk bredde og gjennomføringsevne.
På bakgrunn av hans engasjement, arbeidskapasitet og analytiske evner innstiller valgkomiteen André til hovedstyret.
Valgkomiteen innstiller på Hedvig Knutsdatter Hazeland til plass som nåværende student, ettårig verv i Hovedstyret.
Hedvig studerer profesjonsstudiet i psykologi i Madrid og har engasjert seg i ANSA gjennom flere tillitsverv, blant annet som regionleder, digital studentambassadør og styremedlem i lokallag. Gjennom disse vervene har hun opparbeidet seg god kjennskap til ANSA og vist et tydelig engasjement for organisasjonens videre utvikling.
I intervjuprosessen utmerket Hedvig seg ved å være reflektert, trygg i diskusjoner og rask til å identifisere problemstillinger og mulige forbedringer. Hun er komfortabel med å stille spørsmål og trekke inn andres erfaringer når hun møter saker utenfor eget erfaringsgrunnlag, og valgkomiteen har særlig merket seg hennes evne til å se saker fra ulike perspektiver og ha et tydelig blikk for medlemmenes behov. Hedvig er opptatt av at ANSA skal være en organisasjon der alle opplever at de har en plass og kan bidra, uavhengig av erfaring og bakgrunn.
På bakgrunn av hennes engasjement, refleksjonsevne og inkluderende tilnærming innstiller valgkomiteen Hedvig til hovedstyret.
Innstilte kandidater til kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer som er valgt for to år av gangen. Komiteen har ansvar for at generalforsamlingens deltakere følger vedtektene og ikke kommer med altfor spenstige påfunn. Komiteen deltar på hovedstyremøtene for å kontrollere at vedtektene følges også der.
I år skal det velges to medlemmer.
Toårig verv
Julie Bonnerud
Valgkomiteen innstiller på Julie Bonnerud til kontrollkomiteen.
Julie kommer fra Kongsvinger og fullførte i fjor en bachelor i juss ved University of Sheffield. Hun tar nå en master i juss og teknologi ved Queen’s University Belfast, som hun er ferdig med i september. I ANSA har hun vært styremedlem i ANSA Sheffield og lokallagsleder året etter, og har i tillegg vært aktiv i ANSA UK og ANSA Irland. Hun kjenner dermed organisasjonen godt.
Til kontrollkomiteen ser vi Julie som en særlig sterk kandidat. Gjennom jussutdanningen, flere styreverv og jobben som sekretær har hun bred erfaring med å arbeide med retningslinjer og sikre at saker behandles i tråd med dem. Hun er detaljorientert, strukturert og løsningsorientert – egenskaper som er sentrale i dette vervet.
Julie er motivert, ansvarsfull og brenner for ANSA, og vi mener hun vil være en svært god ressurs i kontrollkomiteen. Valgkomiteen anbefaler henne på det varmeste.
Jakob Vevatne
Valgkomiteen innstiller på Jakob Vevatne til kontrollkomiteen.
Jakob kommer fra Asker og studerer lektor i historie og engelsk. Han har bred erfaring fra organisasjonsarbeid blant annet fra sin rolle som nestleder i norsk studentorganisasjon og to år som leder og nestleder ved Studentparlamentet ved Universitet i Stavanger. I tillegg har Jakob bidratt med sitt engasjement i studentidretten over flere år. Han ønsker å bidra til godt samarbeid og bistå med sin kunnskap inn i ANSA. Jakob er opptatt av gode rutiner, systemer og organisasjonsstruktur.
Jakob er profesjonell, handlekraftig og kunnskapsrik, samt at han er genuint opptatt av å gjøre organisasjonen bedre for personene som kommer etterpå. Valgkomiteen mener han vil være en sterk ressurs i kontrollkomiteen. Valgkomiteen anbefaler Jakob på det varmeste.
Innstilte kandidater til valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som velges av generalforsamlingen. Valgkomiteen for perioden 2025-2026 har behandlet søknader fra medlemmer og eksterne kandidater, gjennomført intervjuer og vurdert kandidatene grundig før de har landet på en samlet innstilling.
Det kan velges opp til 5 medlemmer av valgkomiteen.
Snart er det tid for å velge nye sentrale tillitsvalgte i ANSA. Bli bedre kjent med kandidatene som stiller til valg på generalforsamlingen 2026!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Nå som vi går mot sommer, går de fleste tillitsvalgte med sentrale verv mot slutten av sin periode.
På generalforsamlingen under ANSA-helgen skal delegatene velge nye sentrale tillitsvalgte. Nedenfor ser du kandidatene som stiller til valg i 2026. Klikk deg inn på hver person for å lære mer om dem!
Valgkomiteens innstilling
Valgkomiteens innstilling er klar, og her kan du lese om kandidatene komiteen anbefaler generalforsamlingen å stemme på.
Presidentkandidater
Presidenten er både frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Hen har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad.
Hvert år velger generalforsamlingen en president. Det er mulig for en tidligere president å stille til gjenvalg.
Hovedstyret er ANSAs øverste organ og leder organisasjonen ut fra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. Hver generalforsamling velger et nytt hovedstyre.
Hovedstyret består av presidenten, fire nåværende utenlandsstudenter, fire åpne plasser, én vara og én ansatterepresentant fra sekretariatet. Alle medlemmene unntatt president og ansatterepresentant er kontaktperson for hvert sitt geografiske område.
I år skal det velges seks hovedstyremedlemmer. Simen Ringdahl og Oscar Hansen Aanerud har toårsverv siden 2025 og fortsetter over i neste periode.
Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer som er valgt for to år av gangen. Komiteen har ansvar for at generalforsamlingens deltakere følger vedtektene og ikke kommer med altfor spenstige påfunn. Komiteen deltar på hovedstyremøtene for å kontrollere at vedtektene følges også der.
I år skal det velges to medlemmer. Oscar Andria har toårsverv siden 2025 og fortsetter over i neste periode.
Julie Bonnerud
Henriette Karlsen Brenna
Jakob Meyer Vevatne
Kandidater til valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som er valgt av foregående generalforsamling. Valgkomiteen behandler søknadene fra medlemmer og andre som ønsker å stille til valg. Etter en grundig prosess med intervjuer lander valgkomiteen på en innstilling til hvert verv.
David Sapto Adi Guttormsen
Kandidater som stiller til valgkomiteen etter valgkomiteens frist
ANSA jobber politisk for å ivareta interessene til norske studenter i utlandet. Med oss på laget har vi fått med Natalie Kosiander som politisk rådgiver og innsiktsansvarlig.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Natalie er 28 år og bor i Oslo. Hun har bakgrunn fra Amnesty International Norge og Caritas Norge, og tar med seg flere år med internasjonal erfaring fra internship i USA, studier i Paris og praktikantopphold på den norske ambassaden i Sri Lanka.
Hun har en mastergrad i statsvitenskap fra UiO og Sciences Po Paris, hvor hun skrev masteroppgave om unges ytringsfrihet og demokratiske deltakelse. Tidligere har Natalie studert utviklingsstudier på OsloMet, med fordypning i utvikling i Sør-Asia.
Internasjonalisering av utdanning bidrar til bedre samarbeid, sterkere samfunn og mer inkluderende demokrati.
— – Natalie Kosiander
Politisk bakgrunn og interesse
Natalie har alltid vært interessert i mennesker og samfunnet vi lever i. Da hun skulle studere var hun opptatt av å lære mer om hvordan verden henger sammen og hva som skaper endring.
– Politikk former hvordan makt utøves, og derfor synes jeg det både er givende og spennende å jobbe direkte med politisk påvirkning, sier Natalie.
Arbeidet for endring har i stor grad preget karrieren hennes så langt, blant annet gjennom flere år i verdens største menneskerettighetsorganisasjon Amnesty International.
– Parallellene mellom Amnesty og ANSA er nettopp at det er partipolitisk nøytrale organisasjoner som jobber for sakens beste. Nå vil jeg bruke min tidligere erfaring med å jobbe målrettet mot beslutningstakere til å styrke rettighetene for norske utenlandsstudenter.
Hva gjør man som politisk rådgiver?
– Det er kanskje klisjé å si, men hverdagen er jo veldig variert! Det gir meg ordentlig driv å jobbe tett med presidenten for å få gjennomslag for ANSAs politikk. Arbeidet innebærer alt fra oppfølging av politiske prosesser, analyser, råd og koordinering i saker som er viktige for norske studenter i utlandet.
Natalie gleder seg med til å jobbe med politisk påvirkning, og for at studier i utlandet i større grad skal være en reell mulighet for alle.
– Vi trenger perspektivene fra norske utenlandsstudenter i Norge. Til tross for at det er bred politisk enighet rundt dette er det fortsatt behov for å styrke regjeringen sin satsning på området. Det gleder jeg meg til å bidra med!
— Jeg stolt over alle dere som tar det store steget og velger å studere i utlandet. Det er en ære å få lov til å lede en organisasjon med så mange engasjerte og inkluderende medlemmer, sier ANSA-president Maud Alfstad Bjørgum.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Kjære alle sammen,
Godt nytt år og tusen takk for et helt fantastisk ANSA-år! Det har vært et begivenhetsrikt år. Mange har følt på usikkerhet og opplevd store endringer i hverdagen, men det har også vært et år med mye glede og nye erfaringer. Og til tross for mange utfordringer og en krevende studiehverdag er jeg stolt over alle dere som tar det store steget og velger å studere i utlandet.
En spesiell takk til alle tillitsvalgte, uten dere hadde ikke ANSA eksistert. Det er dere som er kjernen i organisasjonen. Takk for at dere stiller opp, fortsetter å arrangere morsomme ting, takk for at dere tar vare på alle, og for at dere skaper rom for tilhørighet og fellesskap.
Samtidig har vi det siste året jobbet mye med psykisk helse, og lagt et viktig grunnlag for at utenlandsstudentene ikke skal bli glemt. Det er et tema som vi vet berører mange studenter over hele verden. At det løftes høyere på agendaen er jeg stolt av, og dette skal vi prioritere også i tiden fremover.
Når vi fortsetter det viktige arbeidet med organisajsonsstrukturen skal vi heller ikke glemme å lytte til hverandre, se alle ANSA-land og regioner, lokallag, tillitsvalgte og medlemmer, og bevare det som gjør ANSA så spesielt, nemlig fellesskapet.
Det er en ære å få lov til å lede en organisasjon med så mange engasjerte og inkluderende medlemmer. Jeg blir rørt av å se alt det kule som skjer rundt om i verden, takk for at dere alle fortsetter og står på for å gjøre hverdagen som student i utlandet bedre.
Jeg ser tilbake på et fint år, og gleder meg til det neste sammen med alle dere!
I dag ble regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 lansert. Studiestøtten vil ikke øke mer enn 3 500 kroner fra neste skoleår. — Alvorlig at studenter er fullstendig nedprioritert, mener ANSA.
| Sist oppdatert: | Forfatter: Natalie Kosiander
Internasjonalisering viktigere enn noen gang
— I en urolig verden er det viktigere enn noen gang med internasjonalisering og studentmobilitet. Når studiestøtten blir stående på stedet hvil, er det en alvorlig nedprioritering av studenter, sier ANSA-president Maud Alfstad Bjørgum.
— Det er sårbare tider for norske studenter i utlandet. Dette er ikke riktig vei å gå, understreker hun.
— Studiestøtte er en investering
Over halvparten av norske studenter sier at økt økonomisk belastning er et stort hinder for å studere i utlandet. ANSA mener en levedyktig studiestøtte som er i tråd med EUs fattigdomsgrense, er helt nødvendig for at norske utenlandsstudenter skal klare seg gjennom høy inflasjon og en svingende kronekurs. Dagens statsbudsjett vanskeliggjør hverdagen for studenter og vil ikke bidra til å få flere norske studenter til utlandet.
— Arbeiderpartiet snakker selv så varmt om internasjonalisering og viktigheten av å forstå andre kulturer. Nå er det på tide at politikken følges opp i praksis. Norge trenger flere som forstår verden. Da må regjeringen forstå at studiestøtte ikke er en utgiftspost, men en investering i framtidas kompetanse, samarbeid og beredskap, sier ANSA-presidenten.
Studentbevegelsen skal være tro til sin historiske rolle som en kraft mot krig og undertrykkelse. ANSA kjemper for lik rett, mulighet og tilgang på utdanning for alle, også i Palestina.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Resolusjon vedtatt av hovedstyret 11. oktober 2025
Internasjonal studentsolidaritet er en naturlig forlengelse av ANSAs arbeid. Studentbevegelsen skal være tro til sin historiske rolle som en kraft mot krig og undertrykkelse. Utdanning er en grunnleggende rettighet og skal respekteres, beskyttes og oppfylles av alle stater. ANSA kjemper for lik rett, mulighet og tilgang på utdanning for alle, uansett hvor de er eller hvem de er. Siden den fullskala israelske militærinvasjonen og blokaden av Gaza i oktober 2023, har situasjonen utviklet seg til en humanitær krise. Mangelen på tilgang til utdanning er en alvorlig konsekvens av denne. Det foregår en systematisk ødeleggelse av palestinsk høyere utdanning. Skoler og universiteter på Gaza har blitt nedstengt og bombet til grunn, og situasjonen på Vestbredden forverres raskt.
ANSA fordømmer alle brudd på grunnleggende menneskerettigheter og brudd på folkeretten. Hamas’ terrorangrep 7. oktober var et grusomt angrep på israelsk sivilbefolkning, men rettferdiggjør ikke systematiske angrep på palestinsk sivilbefolkning. Det inkluderer angrep på infrastruktur som utdanningsinstitusjoner, sykehus, samt infrastruktur som tillater tilgang på livsviktig nødhjelp.
ANSA fordømmer alle brudd på grunnleggende menneskerettigheter og brudd på folkeretten.
— ANSA
ANSA tror på verdien av internasjonalt samhold. I solidaritet med befolkningen i Palestina krever vi handling fra det internasjonale samfunnet for å stanse den israelske okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen. Norske myndigheter skal arbeide for at alle stater respekterer menneskerettighetene og folkeretten og tar en aktiv rolle i oppbyggingen av nødvendig infrastruktur for å gjenopprette utdanningstilbudet i Palestina.
Vår politikk
ANSA mener at:
Alle parter i konflikten skal respektere retten til utdanning som en grunnleggende menneskerettighet.
Angrep på skoler, universiteter og andre utdanningsinstitusjoner må fordømmes.
Norge skal tilrettelegge for at palestinske flyktninger kan fullføre utdanningen sin ved norske utdanningsinstitusjoner.
Maud Alfstad Bjørgum er ANSAs nye president etter Øyvind Bryhn Pettersen. Hun gleder seg spesielt til å treffe medlemmer og tillitsvalgte, og til å jobbe med sin hjertesak: å bedre ANSAs psykiske helsetilbud.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Jeg synes det er så flott å se at man som tillitsvalgt utgjør en så tydelig forskjell for medlemmene. Det er det som har gjort at jeg har fortsatt å ønske å gjøre enda mer i ANSA.
— Maud Alfstad Bjørgum
Maud Alfstad Bjørgum
Født 2002 og oppvokst på Grefsen i Oslo
Dro på utveksling til Berlin på VG2 («veldig gøy!»)
Har studert statsvitenskap i Berlin med utveksling til Budapest
Liker å strikke og sy, gå skogsturer og svømme. Glad i musikk, har spilt tverrfløyte i korps og samler og hører på vinyl. Liker særlig livemusikk, «gjerne mindre kjente band på små barer».
Da Oslo føltes for liten
Med to foreldre som har studert i Tyskland, var det kanskje ikke så rart at Maud tidlig hadde en dragning mot studier i utlandet.
— Jeg har alltid vært veldig glad i språk, samfunn og kultur, og valgte tysk som fremmedspråk på ungdomsskolen og videregående. Da jeg gikk på videregående, var jeg fast bestemt på at jeg skulle ta andreåret på utveksling.
Hun opplevde Oslo som en litt for liten by, og i starten var det USA som var drømmemålet der fremme.
— Men så ble jeg oppmerksom på et utvekslingsprogram i Osloskolen, der 20-30 elever reiser til Berlin for å ta andreåret. Jeg gikk for det, og det var kjempegøy!
Maud ble glad i Berlin, og da tiden var kommet for å studere, ville hun dit igjen.
Mennesker over tall
Hun er i dag utdannet statsviter, men hun hoppet ikke rett på statsvitenskapen.
— For meg var det ikke sånn at jeg alltid skulle studere statsvitenskap. På ungdomsskolen skulle jeg bli veterinær, men jeg kan ikke helt sette fingeren på når jeg ombestemte meg. Jeg begynte i hvert fall å studere økonomi i Berlin, men jeg synes det ble litt tørt og for mye matte.
Maud merket at hun trengte et studium som hadde mer vekt på mennesker enn tall, og syntes statsvitenskap virket som et bedre valg.
— Det var tverrfaglig, med sosiologi, blant annet. Vi lærte om hvorfor vi mennesker gjør som de gjør og hvordan dette påvirker politikk, og hvordan politikk igjen påvirker oss. Jeg tror det har passet med fagretningen å studere i utlandet. Jeg opplever at det har vært lettere å forstå internasjonale forhold, hvorfor visse ting skjer og hvorfor mennesker gjør som de gjør.
Under graden dro hun på utveksling til Budapest og tok ett semester med jussfag, hvor hun lærte om menneskerettigheter, asylrett og EU.
Samfunnsvitenskapelig institutt ved Humboldt-Universität i Berlin. Foto: UnAuf.de.
Å gi slipp på det trygge
Maud forteller at moren og faren har vært en stor støtte gjennom oppveksten. De ønsket å være tilgjengelige for å hjelpe dersom hun trengte noe eller ønsket å oppnå noe. De oppfordret henne til å si sin mening og gå sin egen vei.
— Det var mange diskusjoner hjemme i oppveksten, uten at det gikk ut over hvor gode venner vi var. Jeg var (og er) opptatt av å forstå bakgrunnen for ting, og samfunnsengasjementet mitt sprang også ut fra det.
Da Maud fortalte foreldrene at hun skulle på utveksling, trodde de først ikke på henne.
— De tenkte at det bare var et innfall. Men de har jo selv studert ute, og vi har flere i familien som har reist mye og bodd forskjellige steder i verden. Det er mye stå-på-vilje rundt meg! Dessuten har vennene mine vært veldig inspirerende og hjulpet meg til å bli den jeg er i dag. Jeg er vel et produkt av alle jeg har møtt og interagert med.
Det å studere i utlandet har hatt mye å si for hvordan hun er i dag.
— Jeg er blitt mye mer trygg på meg selv. Modigere, mer åpen og nysgjerrig. Litt mer uredd, også. Jeg kaster meg lettere ut i ting og tenker at «det ordner seg sikkert». Jeg stoler mer på meg selv og mine evner.
Hun mener det var en fordel å komme seg vekk fra det som var kjent og trygt hjemme i Oslo.
— De siste par årene har jeg prøvd nye ting og møtt mange nye mennesker, og merker en markant forskjell. Jeg merker at jeg kjenner meg selv bedre enn jeg gjorde før. Det å få det formative miljøet hjemme litt på avstand har gjort at jeg har kunnet være meg selv på en annen måte. Som utenlandsstudent ble jeg ikke preget av andres forventninger på samme måte som hjemme.
Berlin er en veldig fri by, mener Maud. Ingen ser to ganger på deg om du gjør noe som er litt rart. Det å bo på et sånt sted har gitt henne en bedre forståelse av hvem hun er og hva hun liker.
— Man har kanskje lett for å ta med inn i voksenlivet det man har fra ungdommen, så jeg synes det var fint å kunne skape livet mitt mer for meg selv da jeg var i utlandet.
Fra «bare studentforsikring» til hovedstyremedlem
Mauds vei inn i ANSA gikk, slik den gjør for mange medlemmer, gjennom studentforsikringen.
— Begge foreldrene mine var ANSA-medlemmer da de studerte, så da jeg skulle på utveksling, sa pappa: «Fint, da melder vi deg inn i ANSA!» Vi var alle enige om at det var viktig med forsikringen, men jeg hadde ikke noe særlig forhold til ANSA som organisasjon i løpet det året. Det var pappa som betalte medlemsavgiften og forsikringen, ler hun.
Det var derimot annerledes da hun senere kom til Berlin for å studere.
— Jeg ble med på noen arrangementer i lokallaget, og høsten 2022 ble jeg med i lokallagsstyret som økonomiansvarlig. Jeg var ikke engang med på årsmøtet, men det var ingen andre som meldte seg. Det var litt skummelt å ta på seg ansvaret, for jeg trodde det skulle bli mye regnskapsføring, men det var ikke noe vanskelig å holde oversikt over det fikk inn og det som gikk ut.
Senere ble hun lokallagsleder. Det var verdifullt å bidra i ANSA Tyskland Øst/Berlin.
— Det var fint å ha et norsk miljø i byen. Ikke bare på grunn av språk, men også på grunn av nettverk. Når man studerer ute, er det ikke så stort nettverk i Norge å komme tilbake til. Men gjennom ANSA er vi mange som kjenner hverandre og som kan støtte hverandre også etter studiene.
Etter hvert engasjerte hun seg i ANSA Tyskland.
— Jeg bare ble med på årsmøtet deres, og heller ikke her var det noen som stilte til vervet som økonomiansvarlig. Så da meldte jeg meg!
ANSA Tyskland Øst/Berlin treffes i Thaipark. Foto: ANSA Tyskland Øst/Berlin
Hun syntes det var gøy å være med på større, landsdekkende arrangementer, og det endte med at hun stilte til enda ett år i landsstyret.
— Jeg var med på karriereforum i Berlin og daværende president Anna kom dit da jeg var på mitt andre år som økonomiansvarlig. Jeg synes det var skikkelig kult med presidentbesøk. Det betydde noe å se at hun var engasjert over det vi fikk til, og det var også fint å se litt av hva en ANSA-president gjør.
Våren 2024 ble hun kontaktet av ANSAs valgkomité. De lurte på om hun kunne tenke seg å stille til valg som hovedstyremedlem. Det ville hun, og på generalforsamlingen ble hun valgt inn.
— Jeg synes det var fint å kunne bidra til det jeg selv har hatt satt så stor pris på. Jeg synes også det er så flott å se at man som tillitsvalgt utgjør en så tydelig forskjell for medlemmene. Det er det som har gjort at jeg har fortsatt å ønske å gjøre enda mer i ANSA.
Presidentvervet
Maud tok over som ANSAs president etter Øyvind Bryhn Pettersen. Vervet i hovedstyret hadde gitt henne lyst til å bidra enda mer.
— Jeg hadde lyst til å fortsette arbeidet fra HS, som var sånne oppgaver som fikk meg inn engasjert i ANSA i utgangspunktet. Jeg ville bidra i organisasjonen til at alle føler seg velkommen og at vi passer på hverandre. Presidentvervet virket som en interessant jobb å ha, og det er også ganske relevant for det jeg har studert.
Hun synes det er både spennende og givende å få lov til å jobbe fulltid med at andre skal føle seg hørt og ha det bra, og stå opp for utenlandsstudentene som påvirkes av politikken som vedtas her hjemme.
Når dette skrives, har Maud vært president i nesten to måneder. Hun har deltatt på Arendalsuka, fått vervopplæring og begynt å knytte kontakter med politikere og organisasjonsfolk. Fortsatt er mye nytt, men hun gleder seg til de mange ulike presidentoppgavene.
ANSAs hovedstyre 2025-2026. Fra venstre: Vilde Dyngvold Hauge, Simen Ringstad, Helle Serina Svendsen, Maud Alfstad Bjørgum, Mathilde Sjøhelle Eiksund, Elise Agdestein, Erik Bassermann, Oscar Hansen Aanerud, Lena Dammen. Even Grøterud og Petter Wilhelmsen var ikke til stede. Foto: Ola Kosberg/ANSA
Hun ser spesielt frem til å møte medlemmer og tillitsvalgte. I slutten av september skal hun på sin første utenlandstur som president, til Sør-Afrika. Hun håper å få snakke med utenlandsstudenter om hvordan de opplever studietiden og ANSA.
— De tillitsvalgte gjør en så viktig jobb for så mange. Det var det som var mest givende ved å være i HS — det å se alt de gjør der ute som betyr så mye. Jeg er glad for å kunne fortsette med det. Apropos HS, gleder jeg meg også til å jobbe med årets hovedstyre. Det består av så mange dyktige folk, og jeg setter pris på å få jobbe med dem.
Hun tror det også blir spennende med det politiske arbeidet. Med statsbudsjettet og møter med politikere og byråkrater.
— Jeg er jo veldig enig i de sakene ANSA jobber for, så det blir gøy å snakke med dem om det.
Et tilbud som psykologtjenesten viser hvor mye ANSA kan ha å si for den enkelte student. Hvis det hjelper bare én person til å få det bedre, er det verdt all tid og penger.
— Maud Alfstad Bjørgum
Hjertesaken
Av enkeltsaker er det spesielt én som ligger hennes hjerte nært: ANSAs psykiske helsetilbud. Hun mener det er viktig at ANSA får tildelt mer penger for å kunne styrke dette tilbudet.
— Vi må bedre finansieringen slik at vi kan tilby enda mer enn vi gjør i dag. Dette var en viktig sak på agendaen da jeg var styremedlem i HS, også. Psykologtjenesten vår er og har vært veldig viktig for meg, og jeg tror den utgjør en stor forskjell for folk når de først trenger noe sånt.
Hun ønsker også å jobbe for at ANSA skal få flere TRIA-kontakter. De jobber for å skape trygghet ute i studielandene, og jobber blant annet forebyggende for at medlemmene skal ha det bra. Hun ser frem til å jobbe tett med ANSAs sosialveileder for å nå målet.
— Og så må vi jo få gjennomslag overfor Helse- og omsorgsdepartementet, men dette er et mindre hårete mål enn å øke studiestøtten til fattigdomsgrensen, selv om det absolutt er noe vi fortsatt skal jobbe for.
ANSAs psykiske helsetilbud har stort sett bred støtte blant politikere, og er blitt trukket frem av flere av dem som et viktig tiltak for helse og trivsel blant norske studenter.
For Maud er musikk en viktig del av livet. Foto: Ola Kosberg/ANSA
— Et tilbud som psykologtjenesten viser hvor mye ANSA kan ha å si for den enkelte student, sier Maud. — Hvis det hjelper bare én person til å få det bedre, er det verdt all tid og penger. Og hvis det kan favne enda flere, er det så bra! Jeg håper virkelig vi får gjennomslag i denne saken.
Hun ser også frem til å jobbe med omstruktureringssaken.
— Vi skal fortsette med å se på hvordan ANSA kan bli en enda bedre organisasjon enn den er i dag. Er det ting man kan endre her og der slik at det blir enklere å være tillitsvalgt og samle medlemmer? Jeg tror dette arbeidet kan gi noen ringvirkninger, og det er spennende og analytisk. Jeg liker å utforske muligheter og konsekvenser av ulike valg.
Forventninger og virkelighet
På spørsmål om hun har fått seg noen overraskelser i overgangen fra HS til presidentvervet, sier hun at hun har fått god opplæring og blitt godt forberedt på mye.
— Jeg vet ikke om jeg er blitt overrasket, akkurat, men det er vel kanskje heller det at man aldri kan vite nøyaktig hva vervet går ut på før man har det. Samtidig har jeg kanskje hatt lite forventinger og tenkt at alt kommer til å overraske meg uansett.
Når det er sagt, hadde hun ikke forventet hvor stort handlingsrommet er og hvor mange muligheter man har til å forme vervet selv.
— Jeg er blitt valgt til å representere generalforsamlingen og alle utenlandsstudentene, men ut over det kan jeg også fokusere på det jeg synes er viktig. Men det må så klart være knyttet til handlingsplanen og det politiske programmet. Jeg er takknemlig for tilliten og synes det var veldig hyggelig å bli valgt. Jeg gleder meg til det kommende året, og skal gjøre alt jeg kan for å være den beste presidenten jeg kan være.
Hun legger til:
— Jeg har stor tro på at hvis vi skal få gjennomslag for sakene våre, må alle føle at de kan bidra og delta. Jeg vil være en president som alle, og spesielt tillitsvalgte, føler at de kan kontakte, og at det er lav terskel for å sende melding og snakke sammen. Det gjelder både i beredskapssaker, men også andre ting. Presidenten er den øverste tillitsvalgte, og må være der for de tillitsvalgte. Jeg har lyst til å stille opp og ha god kontakt med alle ledd, sånn at vi kan jobbe med det som påvirker studentene der de er.
Maud jobber tett med Aurora, ANSAs politiske rådgiver. Når det er mye å sette seg inn i og ingen dager er like, er det fint å ha en å lære av, lene seg på og sparre med. Foto: Ola Kosberg/ANSA
Valget er over og Arbeiderpartiet fortsetter trolig med en mindretallsregjering. ANSA gratulerer til alle og har klare krav til Støre om at studenter og internasjonalisering må prioriteres!
| Sist oppdatert: | Forfatter: Natalie Kosiander
ANSA gratulerer de rødgrønne partiene med flertall på Stortinget. Nå håper vi Arbeiderpartiet fortsetter å sette internasjonalisering høyt på agendaen og skjønner at Norge må være koblet på verden.
Norge må melde seg på løsningene
Kunnskapen er global, studier i utlandet bidrar til å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning, og det bygger opp under bredere politiske mål, være seg utenrikspolitiske, næringspolitiske eller kunnskapspolitiske. Norge er avhengig av at norske studenter reiser til utlandet for at vi skal kunne møte dagens og morgendagens utfordringer
Arbeiderpartiet er tydelig i eget partiprogram at Norge skal være en drivkraft i internasjonal kunnskapsutvikling og ha verdensledende forskningsmiljøer. Det får vi ikke til alene. Da er det viktig å fokusere på internasjonalisering.
I en verden med økte spenninger og stadig flere presserende utfordringer, er det viktig at Norge melder seg på løsningene. Det krever internasjonale nettverk, kulturforståelse og språkferdigheter.
For å kunne være ledende innen utdanning er vi nødt til å fokusere på internasjonalisering og studentmobilitet.
— Maud Alfstad Bjørgum, president ANSA
Vis at dere forstår viktigheten av internasjonalisering
ANSA har tre grunnleggende prinsipper som bør være førende for regjeringens arbeid med studentmobilitet:
Studier i utlandet skal være tilgjengelig for alle
Staten må sikre gode velferdstilbud for alle studenter
Studier i utlandet skal anerkjennes i norsk arbeidsliv og akademia
I regjeringserklæringen for perioden 2025-2029 forventer ANSA å se klare satsninger på kunnskap og internasjonalisering. Her er noen av våre konkrete tiltak:
Studiestøtten skal økes til EUs fattigdomsgrense, uten at låneandelen økes.
Stipendandelen av skolepengestøtten skal økes til 70 % for alle, uavhengig av grad.
Finansieringen av velferdstilbudet for norske studenter i utlandet må styrkes.
Vi ønsker lykke til og ser fram til å fortsette samarbeidet med Jonas Gahr Støre sin regjering de neste fire årene.
Det nærmer seg stortingsvalg! Her får du all informasjon om hvordan du kan stemme. Merk at fristen for å stemme i utlandet er allerede den 29. august!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Flere stemmemuligheter
Forhåndsstemme i utlandet
Dersom du befinner deg ut utlandet, kan du forhåndsstemme til og med 29. august. Du kan stemme ved norske ambassader og andre utenriksstasjoner, eller hos andre oppnevnte stemmemottakere. Se hvor du kan stemme i utlandet.
Forhåndsstemme i Norge
Du kan forhåndsstemme hvor som helst i Norge til og med 5. september. Du finner adresser og åpningstider for valglokaler i hele landet på valglokaler.no.
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Selve valgdagen er mandag 8. september. For å stemme på valgdagen møter opp ved et av valglokalene i din folkeregistrerte kommune. Informasjon om valglokalene skal du ha fått tilsendt av Valgdirektoratet. Husk legitimasjon.
Valget er ditt, mitt og vårt
Visste du at aldersgruppen 20-24 år var den som hadde lavest valgdeltakelse ved stortingsvalget i 2021? I denne gruppen var det 65,4% som stemte, noe som betyr at omtrent hver tredje 20-24-åring (34,6%) ikke brukte stemmeretten sin.
I aldersgruppene 18-19 år og 25-44 år var det henholdsvis 28,3% og 28% som ikke stemte. Det er omtrent hver fjerde person.
Demokratiske prosesser skjer ikke av seg selv. Mange land i verden har ikke rettferdige valg, og i flere land er det krefter som prøver å svekke det eksisterende demokratiet.
Ikke ta stemmeretten din for gitt. Bruk den og delta i demokratiet, enten du er i Norge eller i utlandet! Dropper du å stemme, lar du noen andre bestemme for deg.
Er du innført i Sametingets valgmantall? Sametingsvalget har samme valgdag som stortingsvalget, mandag 8. september. Du kan stemme på dagen i din kommune, eller forhåndsstemme i Norge eller utlandet.
Norge: Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i Norge til og med 29. august.
Utlandet: Du kan forhåndsstemme ved en norsk utenriksstasjon til og med 29. august.
I helgen ble Maud Alfstad Bjørgum valgt til ANSAs president for det kommende året. — Jeg er stolt og rørt og gleder meg til å ta fatt på den viktige oppgaven med å representere alle norske utenlandsstudenter, sier Bjørgum.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
ANSAs 69. ordinære generalforsamling foregikk under den innholdsrike ANSA-helgen. Her får du høydepunktene fra generalforsamlingen.
Oppsummering av ANSA-helgen
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Det ble som valgkomiteen ønsket seg. Maud Alfstad Bjørgum ble under ANSAs generalforsamling valgt til ny president i ANSA. Maud er fra Oslo og har de siste fire årene studert statsvitenskap i Berlin, med utvekslingsopphold i Budapest. Hun har vært lokallagsleder i ANSA Tyskland Øst/Berlin, økonomiansvarlig i ANSA Tyskland, og har det siste året sittet i ANSAs hovedstyre.
— Jeg er stolt og rørt og gleder meg til å ta fatt på den viktige oppgaven med å representere alle norske utenlandsstudenter. Jeg takker for tilliten og vil særlig jobbe for utenlandsstudentenes økonomiske vilkår og kjempe for en økning av studiestøtten opp til EUs fattigdomsgrense, sier den nyvalgte presidenten.
Maud tar over etter Øyvind Bryhn Pettersen i slutten av august. Hun skal lede hovedstyret det kommende året og være ANSAs talsperson og ansikt utad. Hun vil jobbe sammen med sekretariatet ved kontoret i Oslo.
Dette er det nye hovedstyret
Etter en spennende valgrunde med mange kandidater, er dette ANSAs nye hovedstyre som skal styre ANSA frem til generalforsamlingen 2026:
Oscar Aanerud
Elise Agdestein
Erik Bassermann
Mathilde Sjøhelle Eiksund
Even Grøterud
Simen Ringdahl
Helle Serina Svendsen
Petter Wilhelmsen
Vilde Dyngvold Hauge (vara)
Lena Dammen (ansattrepresentant)
Fra venstre: Vilde Dyngvold Hauge, Simen Ringstad, Helle Serina Svendsen, Maud Alfstad Bjørgum, Mathilde Sjøhelle Eiksund, Elise Agdestein, Erik Bassermann, Oscar Hansen Aanerud, Lena Dammen. Even Grøterud og Petter Wilhelmsen var ikke til stede. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
