Regjeringen la nylig frem forslaget til statsbudsjett for 2025. Hva vil forslaget innebære for deg som studerer i utlandet eller planlegger utenlandsstudier? Her får du en oppsummering!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Kun prisjustert studiestøtte
Før statsbudsjettet ble lansert, ba ANSA om en økning i studiestøtten til EUs fattigdomsgrense, samt en økning i stipendandelen av skolepengestøtten til 70% for alle. Regjeringen foreslår nå en prisjustering av studiestøtten på 2,9 %. Det betyr at studenter fra neste skoleår vil få 156 090 kroner i året i studiestøtte, mot 151 690 i år.
Mens det kun foretas en prisvekstjustering av studiestøtten, står stipendandelen av skolepengestøtten fremdeles fast på 40 % for utenlandsstudenter.
ANSA er bekymret for at studentenes hverdag blir vanskeligere og at færre vil ha mulighet til å velge å studere i utlandet.
ANSAs politiske arbeid
Nå blir det vår jobb å arbeide politisk for at det skal bli enklere å studere i utlandet, og for at du som allerede er utenlandsstudent skal ha de beste økonomiske rammene.
Merk at det regjeringen har lagt frem kun er forslag til statsbudsjett. Det endelige budsjettforliket er ventet i desember.
Merknad:
Den 1. desember ble regjeringen enig med SV om et budsjettforlik og en økning i studiestøtten på 10 %. Det betyr at fra skoleåret 2025/26 får alle norske studenter 15 000 kroner mer fra Lånekassen. Les mer her.
I dag ble statsbudsjettet for 2025 lagt frem, og nok en gang er studentene forbigått. — Uten en reell økning i studiestøtten og med stipendene til utenlandsstudenter på stedet hvil, blir studentenes hverdag vanskeligere, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Pressemelding
— Dette er ikke tiden for å ignorere studentene. Dyrtiden rammer en allerede sårbar økonomi, og studenter i utlandet har opplevd at verdien av studiestøtten synker i takt med kronekursen. Det er tydeligere enn noen gang at studiestøtten er for lav, og at studier i utlandet ikke er en reell mulighet for alle, sier president i ANSA, Øyvind Bryhn Pettersen.
Studiestøtte til å leve av
Hele 56 % av norske studenter har svart at økt økonomisk belastning er et stort hinder for å reise til utlandet 1. ANSA mener at en studiestøtte på et levelig nivå i tråd med EUs fattigdomsgrense er helt nødvendig for at norske utenlandsstudenter skal klare seg gjennom en svingende kronekurs. Dagens statsbudsjett gjør studentenes hverdag vanskeligere, og på lang sikt vil Norge bli handlingslammet i møte med globale utfordringer.
— Gjennom mobilitetsmeldingen fra 2020 trekker regjeringen frem verdien av studier i utlandet, men følger ikke opp med midler. Studenter må bruke sparepenger eller få hjelp hjemmefra for å få hverdagen til å gå rundt, for ikke å snakke om den gjeldsbyrden det fremdeles er å studere i utlandet, sier Bryhn Pettersen.
Får konsekvenser for både unge og Norge
For utenlandsstudenter er det kun 40 % av de første 80 000 kr av skolepengene som blir omgjort til stipend. Dette innebærer at utenlandsstudenter i snitt sitter igjen med 700 000 kr i studiegjeld etter endt utdanning. Dette er en gjeldsbyrde som gir langsiktige konsekvenser for økonomisk frihet, og mange unge gir opp drømmen om utenlandsstudier når de må starte “voksenlivet” med en tung gjeldsbyrde.
— Vi ønsker at regjeringen sikrer at alle norske studenter kan ta del i den globale utdanningsarenaen. Om regjeringen ønsker å oppnå sine mål, må stipendandelen av skolepengestøtten økes til 70 % for alle.
Utenlandsstudenten Jonathan deltok i Accentures mentorprogram og får mulighet til å gå rett over i fast jobb etter mastergraden. Hvordan var veien fra studier til jobbtilbud, og hva var det som gjorde at mentorprogrammet funket så bra?
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Jonathan Das Petersen tar for tiden en master i International Business Management ved Grenoble École de Management med utveksling til Shanghai. Han har en bachelor økonomi og ledelse fra OsloMet, har tidligere vært informasjonansvarlig i ANSA Paris og har nå vervet som nestleder i ANSA Kina.
Av en søkergruppe på 100 ANSA-medlemmer var Jonathan én av ti som ble valgt ut til å bli mentee i mentorprogrammet. Hans sterke motivasjonsbrev og gode karakterer imponerte Accenture.
Jonathan ble koblet sammen med mentor Paul, som var valgt ut til å passe hans bakgrunn.
— Jeg fikk en god innføring i konsulenthverdagen og forsto mer om hvilke egenskaper jeg kan videreutvikle for å nå mine karriereambisjoner. Mentoren min var alltid tilgjengelig for spørsmål og karrieretips, noe som var veldig nyttig. Det var også fint å bli koblet med noen som hadde utenlandserfaring, da jeg selv har studert i utlandet.
Mentor, mentee og mentorprogram
Det finnes mange mentorprogrammer i arbeidslivet, og de kan ha litt ulikt innhold. Felles for alle er at en mentor (en erfaren veileder) samarbeider med en mentee eller adept, (en som ønsker å lære og utvikle seg) for å hjelpe hen til personlig utvikling.
Det å ha en mentor kan gjøre deg tryggere som arbeidssøker og -taker og få deg til å prestere bedre, komme fortere fremover i karrieren og gi deg bedre tilfredshet i jobben.
En på innsiden
Fra utsiden kan konsulentbransjen virke komplisert og diffus. Det er svært mange ulike stillinger og arbeidsoppgaver. Dessuten kan mange stillinger og avdelinger virke like, med kun små nyanser som skiller dem. Da er det gull verdt å ha en mentor på innsiden som kan bidra med innsikt og åpne for riktigere stillinger enn det som utlyses i stillingsannonsene.
Caser og nettverksbygging
Som mentee fikk Jonathan delta i individuell caseløsning, noe han synes var veldig nyttig.
— Jeg lærte mye om caseløsningsteknikker og hvordan man kan resonnere seg frem til gode svar. CV-workshopen var også veldig nyttig, spesielt med tanke på design og hvordan man kan fremheve relevante erfaringer.
Mentorprogrammet la også vekt på sosiale aktiviteter mellom mentees.
— Jeg fikk mulighet til å delta i sommersamlinger og felles caseløsninger, noe som bidro til å bygge nettverk med andre studenter.
Fra mentee til praktikant
Jonathan var nysgjerrig på å bli praktikant i Accenture, og Paul hjalp ham med å spisse søknadsbrevet sitt og prestere så sterkt som mulig på intervjuene. Det gikk bra, og han ble en del av Accentures internship-program.
— Paul understreket at selv om han jobbet for Accenture, var ikke deres mål å pushe noen inn i konsulentyrket eller et spesielt selskap. «Vi er her sammen kun for å finne ut hva som er riktig vei for deg,» sa han, og det var veldig kjekt.
Viktig veihjelp
Jonathan ønsket å finne en vei videre som ville passe ham, og her ble Paul en viktig støttespiller. Han hjalp Jonatan med å kartlegge mulige karriereveier basert på hans bakgrunn og ønsker, noe som endte med at Jonatan etter hvert byttet avdeling.
— Konsulentlivet kan virke litt uklart bare ut fra tittelen, så det var fint å få høre om hvilke typer prosjekter man kan jobbe på, hvordan arbeidshverdagen ser ut, og hvilke utviklingsmuligheter som finnes for unge i arbeidslivet. Det unike med konsulentjobben i Accenture er at man har muligheten til å flytte seg til andre prosjekter etter at man har startet, forteller Jonathan.
Jonathan fikk gode opplevelser på innsiden av Accenture i løpet av tiden som praktikant.
— Før internshipet var mitt inntrykk av Accenture at det var et selskap med et sterkt arbeidsmiljø og gode utviklingsmuligheter. Dette stemmer godt overens med mine egne erfaringer under internshipet.
Accenture må ha fått et godt inntrykk av Jonathan, også. Han har fått tilbud om fast stilling på graduate-programmet fra neste høst, og kan jobbe ferdig med mastergraden vel vitende om at en jobb venter på ham i andre enden.
Teksten er skrevet i samarbeid med Accenture. (Foto: Accenture. T.v. Jonathan Das Petersen, t.h. mentor Paul)
Vil du også ha en mentor i Accenture?
Accenture er i gang med en ny runde med mentorprogrammet for 2024-2025! Søknadsfrist er 1. november 2024.
Er du Erasmus-student? Nå blir det enklere å reise grønt og oppdage enda mer mens du er i utlandet. Dra på Interrail med Erasmus+!
| Forfatter: ANSA
Oppdag mer av utlandet
På utveksling foregår ikke læringen kun på lesesalen, i klasserommet og i forelesning. Reisen du er på, menneskene du møter og kulturene du oppdager er vel så viktig og verdifull bagasje å ha med seg hjem igjen.
Erasmus Student Network (ESN) har lansert et interrailpass for Erasmus+ som gir deg mulighet til å oppdage mer av utlandet!
Med et interrailpass får du flere og mer fleksible togreiser i løpet av utenlandsoppholdet. Hva med å bruke det til å reise grønt til og fra studielandet, utforske byene i nærheten av universitetet ditt, eller benytte anledningen til å besøke et land du aldri har vært i ? La nysgjerrigheten din bestemme!
Hvordan funker interrail?
Interrailpasset er spesielt utviklet med Erasmus-studenter i tankene og gir deg enten fire eller seks reisedager i løpet av seks måneder. Du kan ta så mange togreiser du vil i løpet av disse dagene, og kan også brukes på reisen til og fra Norge.
Med passet kan du reise i 33 europeiske land. Du kan enten reservere plass på høyhastighetstog og nattog eller være mer impulsiv og hoppe av og på så mange lokaltog du vil.
ANSA har inngått samarbeid med PayTech Labs, som står bak plattformen triibe. Snart blir det mye enklere for deg å holde styr på pengene dine mens du studerer i utlandet!
Triibe er laget spesielt for utenlandske studenter, og appen lanseres først i Norge, Storbritannia og Spania. Den blir svært nyttig for studenter som har bankkontoer i disse landene. ANSA-medlemmer som registrerer seg med e-posten sin før 30. september får gratis tilgang til triibe-appen for livet!
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Video: triibe
5000 banker i 45 land
— Triibe er designet for å gjøre økonomihåndtering enkelt, uansett hvor du er i verden, forteller Nicki Bull Bisgaard. Han er leder av PayTech Labs, som har utviklet plattformen.
Og er det noe mange utenlandsstudenter har behov for, er det kontroll på penger.
Triibe er tilkoblet flere enn 5000 banker i 45 land. Dermed kan du slippe å navigere i flere apper og systemer for å få oversikt over bankkontoer, kredittkort, forsikringer, lån og mer i Norge og i studielandet. I stedet kan du nyte en sømløs økonomisk hverdag.
Få triibe gratis resten av livet!
Som en del av samarbeidet vil ANSA-medlemmer som registrerer seg med e-post på triibes venteliste innen 31. oktober 2024 få livslang gratis tilgang til plattformen.
Registrerer du deg etter 31. oktober får du gratis tilgang så lenge du er ANSA-medlem. Etter medlemskapets slutt gjelder vanlige vilkår og priser.
— Vi er utrolig stolte over å kunne tilby triibe til våre medlemmer, sier karriere- og partneransvarlig i ANSA, Alexander Falck-Bilden. — Med denne løsningen kan utenlandsstudenter endelig få full kontroll over alle sine økonomiske forhold fra ett enkelt sted, noe som virkelig vil forenkle deres hverdag.
Bull Bisgaard er også begeistret:
— Vi ser frem til å jobbe sammen med ANSA for å støtte studentene med vår innovative plattform, som gir dem oversikt og kontroll på en helt ny måte!
Nicki Bull Bisgaard fra PayTech Labs og Alexander Falck-Bilden fra ANSA. (Foto: ANSA)
Hvorfor bruke triibe?
Som ANSA-medlem har du kanskje bankkontoer og kredittkort i Norge og i utlandet. Med triibe får du enkelt oversikt over alle kontoene dine på ett sted, uansett land og valuta.
Du får også hjelp til å holde oversikt over studielånet ditt.
Du får full kontroll over kommende regninger og abonnementer for både måneden og året, samlet fra alle kontoer.
triibe er et trygt sted å laste opp og lagre viktige dokumenter som ofte blir glemt, som for eksempel kvitteringer, garantier og kontrakter.
triibe bruker KI-teknologi til å automatisk hente informasjon fra dokumenter og koble dem opp mot riktige transaksjoner.
Forskjellige brukere kan opprette «triibes» for å dele utvalgte kontoer og transaksjoner med andre, for eksempel familie, samboere eller kollektiv.
Øyvind Bryhn Pettersen har tatt over som president etter Anna Handal Hellesnes. Han gleder seg til å tale utenlandsstudentenes sak og påvirke politikerne før neste års stortingsvalg. — Jeg er veldig ydmyk overfor oppgavene og den tilliten som er blitt vist meg.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Da jeg var i utlandet så jeg hvor enestående det er å ha en organisasjon som ANSA i ryggen. […] Det gjør at det er veldig inspirerende å være med på dette.
— Øyvind Bryhn Pettersen
Øyvind Bryhn Pettersen
Født 1998 og oppvokst i Øyer i Innlandet
Har en master i Aerospace Engineering fra Delft, Nederland («raketter og satellitter og sånt»)
Glad i å løpe, spiller trommer og «leser en god del bøker på si».
Ingen liten oppgave
— Man vokser så utrolig mye av å studere i utlandet. Jeg ble veldig selvstendig og lærte meg å omgås alle mulige typer mennesker, og jeg er heldig som har fått en tilknytning til Nederland og venner fra hele verden, sier Øyvind Bryhn Pettersen. Han ble nylig valgt til ANSAs nye president.
Utenlandsstudier har definitivt mange fordeler, og hvert år velger rundt 22 000 nordmenn å ta hele eller deler av utdanningen utenfor Norges grenser. ANSA skal sørge for at interessene deres ivaretas på best mulig måte.
Det er ingen liten oppgave å skulle representere alle de norske utenlandsstudentene, men nettopp dette er ANSA-presidentens fremste oppgave.
Øyvind har alt brettet opp ermene og er godt i gang med mange viktige oppgaver. Nå er det på tide å bli bedre kjent med ham.
Avtroppende og påtroppende president etter valget på årets generalforsamling. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
Kickstart i Arendal (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
Stafettpinnen skifter hender
Offisielt har han vært president kun en drøy måned, men Øyvind har allerede fått mye trening i å fronte organisasjonen. Han har blant annet opptrådt i flere mediesaker og fått besøk av Dagsrevyen på kontoret.
Nylig kom han tilbake fra Arendalsuka, som i ANSA regnes som en kickstart på presidentvervet. Etter en opplæringsperiode sammen med Anna, avtroppende president, og Aurora, politisk rådgiver, var det klart for siste etappe av overlappsperioden og overlevering av stafettpinnen.
Bekjentskap skulle stiftes, dynamikker forstås og terskelen for å kontakte folk i sektoren senkes. Nettverksbygging er avgjørende for en ANSA-president.
— Anna introduserte meg for alle sine kontakter. Det var gøy og spennende å kaste seg ut i det og snakke med politikere, ledere og representanter for ulike bedrifter og organisasjoner i mindre formelle omgivelser. Etter at jeg begynte i jobben ble jeg overrasket over hvor lite miljøet faktisk er, med studentbevegelsen, politikerne og organisasjonene. Det er fint, for da er det lav terskel for å sende meldinger og avtale møter, noe som bidrar til enklere dialog.
Ingeniørens verktøykasse
Øyvind er utdannet innen romfartsteknikk og jobbet som ingeniør hos Space Norway i nesten ett år før han begynte i presidentvervet. Ganske ulike arbeidsoppgaver, tenker du kanskje.
— Det er egentlig mye ved ingeniørjobben som er overførbart til presidentvervet. Vi skulle finne tekniske løsninger sammen og skape forståelse internt for valgene vi tok, så en god del av det var kommunikasjonsarbeid slik vi gjør i ANSA. ANSAs innpakning er kanskje mer «menneskearbeid», men det er i bunn og grunn samme verktøykasse som skal brukes.
Han trives godt med å jobbe med tall og dykke ned i statistikk. Det kan komme til nytte når han på vegne av ANSA skal løfte frem argumenter og presentere saker for beslutningstakere.
— Likevel kommer vi ingen vei med tall og statistikk hvis vi ikke kan formidle historiene som ligger bak. Vi må kunne kommunisere hva konsekvensene av ulike beslutninger har å si for den enkelte student og for Norge.
Som president og politisk rådgiver jobber Øyvind og Aurora tett sammen om å formidle ANSAs budskap overfor norske politikere og medier. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
— Romfart er jo dritkult, mener Øyvind. Her ved siden av en rakettmotor. (Foto: Øyvind Bryhn Pettersen/ANSA Sør-Holland)
Å tørre å sikte høyt
Det var på videregående Øyvind fant ut at han ville bli ingeniør, og han dro til Nederland for å studere romfartsteknikk ved Det tekniske universitetet i Delft.
— Jeg lette etter det fremste og vanskeligste man kunne jobbe med innen ingeniørfaget, og da fant jeg romfarten. I likhet med sikkert mange andre, syntes jeg jo romfart er dritkult, og Det tekniske universitetet i Delft er et av de beste studiestedene for dette fagfeltet.
Øyvind er ikke redd for å jobbe hardt og drømme stort, og forteller at foreldrene hans har spilt en viktig rolle hele veien gjennom både utdannelse og karriere. De lærte ham å være ambisiøs og tørre å sikte høyt.
— De har aldri stått i veien for mine drømmer, og de har bygd opp en selvtillit i meg og alltid fortalt meg at «dette får du til», selv når det åpenbart ikke stemte. Jeg ser også veldig opp til astronautene våre, spesielt Chris Hadfield og Samantha Cristoforetti. Det de har oppnådd er veldig inspirerende.
Inn i et annerledes ANSA
Som for mange andre utenlandsstudenter var det studentforsikringen som gjorde at han først ble medlem i ANSA, men Øyvind skjønte fort at det var et sosialt miljø i ANSA Sør-Holland som han burde ta del i.
I lokallaget fikk han gode venner som engasjerte seg i hverdagen til de norske studentene i området. Selv hadde han tidligere vært med i ulike elevråd og russerevy, men noen særlig organisasjonsperson opplevde han seg ikke som. Han ble likevel inspirert til å stille som tillitsvalgt, og fikk vervet som økonomiansvarlig. Oppgavene passet ingeniørstudenten godt.
— Dette var i 2020-2021, det tyngste pandemiåret i ANSA. Alt var stengt ned og vi hadde bare digitale arrangementer, utenom årsmøtet helt på slutten av skoleåret. Det var veldig spesielt å skulle prøve å skape samhold når vi ikke kunne treffes, for ingen hadde stått overfor akkurat den utfordringen før. Vi hadde helt blanke ark.
I den spesielle situasjonen kunne de ikke lene seg på erfaringene fra tidligere tillitsvalgte. Deres ANSA-hverdag var annerledes enn forgjengernes. Det krevde samarbeid, nytenking og kreativitet i lokallaget.
— Jeg synes vi var en god og motivert gruppe, og det var veldig kjærkomment å motta litt ekstra penger fra ANSA den våren. Vi fikk ordnet møter hvor alle bestilte mat hver for seg, og så spiste vi sammen over Zoom og chattet og spilte spill. Det funket ganske bra! Da årsmøtet endelig kunne holdes fysisk, var folk ekstra gira over å møtes ansikt til ansikt!
Zoom-treff i lokallaget. (Foto: ANSA Sør-Holland)
Øyvind overrekker blomster på vegne av ANSA til Oddmund Løkensgard Hoel og Jonas Gahr Støre. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
En spontan beslutning
Etter pandemien bidro Øyvind fra tid til annen i lokallaget, og det siste året på studiet ble han med i hovedstyret (HS). Han bodde i Nederland, men jobbet som praktikant ved Space Norway, hvor han også skrev masteroppgaven sin. Han var midt i en periode med mye reising mellom Delft og Oslo og var ikke like engasjert på lokalt nivå som tidligere. Likevel ønsket han fortsatt å bidra i ANSA.
— Jeg bestemte meg egentlig litt spontant for å være med på generalforsamlingen, og jeg hadde ikke meldt meg som kandidat til valget heller. Men da jeg var på GF bestemte jeg meg for å stille, og så kom jeg med i hovedstyret!
Etter masteren flyttet han til Oslo for å fortsette hos Space Norway og HS.
— Det var veldig givende å være i HS og se enda tydeligere hva ANSA gjør for medlemmene hver dag. Jeg fikk mer overblikk enn jeg hadde hatt på lokalt nivå, og fikk i større grad se effekten av beslutningene som ble tatt.
Som osloborger kom han dessuten tettere på presidentens hverdag. Han fikk se mer av hvordan Anna jobbet og prøve seg på noen presidentoppgaver når hun var utilgjengelig, blant annet overrekking av blomster til ny statsråd på Slottsplassen.
— I denne perioden fikk jeg veldig lyst til å prøve meg som president og bidra enda mer direkte overfor politikere.
Sitt livs mulighet
Den ferske presidenten forteller at han alltid har vært engasjert i politikk, men at han som ungdom aldri deltok aktivt i noe lag eller parti.
— Selv om det sikkert fantes steder å engasjere seg i politikk, opplevde jeg det ikke som en reell mulighet for meg oppe i Gudbrandsdalen. For en 14-åring som bare likte å krangle med mamma om politikk, var det litt høy terskel å skulle reise til for eksempel Lillehammer for å delta i noe mer organisert.
Hjemtraktene i all sin nasjonalromantiske prakt. For mange er Øyer kjent for Hunderfossen, Hafjell og OL-landemerket Fakkelmannen. Kanskje ikke like kjent for ungdomspolitikk (ennå). (Foto: Arvid Høidahl)
ANSA er en viktig møteplass for mange norske utenlandsstudenter. Her fra 17. mai 2022, første fysiske feiring etter to år med nedstengning. (Foto: ANSA Sør-Holland)
— Mot slutten av perioden i HS fant jeg ut at dette kanskje er den eneste muligheten i livet mitt til å bidra så direkte i politisk arbeid. Da måtte jeg bare stille til president — det å få sjansen til å bli med og påvirke beslutningstakerne var veldig motiverende.
Øyvinds opplevelse er at ANSA er noe helt spesielt i internasjonal sammenheng.
— Da jeg var i utlandet så jeg hvor enestående det er å ha en organisasjon som ANSA i ryggen. De andre utenlandsstudentene hadde jo ikke noe sånt fra sitt land. Det gjør at det er veldig inspirerende å være med på dette. Jeg er veldig ydmyk overfor oppgavene og den tilliten som er blitt vist meg. Jeg kan ikke tro at lille meg skal få lov til å jobbe med dette i ett år!
Inn i valgåret
Nå som Arendalsuka er tilbakelagt, ser han frem til å ta fatt på arbeidet med påvirkning av statsbudsjettet og neste års stortingsvalg. Han er ambisiøs på vegne av ANSA.
— Dette er en veldig spennende periode å være president, siden vi forbereder oss på et valgår og kan jobbe med å påvirke partiprogrammene før det. Jeg gleder meg også til å jobbe mer med organisasjonen nå som vi skal starte en omstrukturering. Der får jeg sjansen til å bidra i en stor og god endring for ANSA.
Han ser også frem til å jobbe med saken om utenlandsstudenters tap av medlemskap i folketrygden.
— Det kom mange ønsker fra delegatene på generalforsamlingen om at det skal bli lettere å jobbe i utlandet ved siden av studiene, uten at det skal gå på bekostning av studentenes forsikringsmuligheter og rettigheter hos NAV.
— Det å ha mulighet til å trygt kunne ha deltidsjobb ved siden av, slik studenter i Norge kan, er viktig for at utenlandsstudentene skal oppleve økonomisk stabilitet, skaffe seg relevant arbeidserfaring og fordype seg enda mer i den kulturen de har flyttet til.
— Dette er en veldig spennende periode å være ANSA-president i, sier Øyvind. Han gleder seg til å jobbe med sakene som ble vedtatt på generalforsamlingen. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
Øyvind Bryhn Pettersen ble i helgen valgt til ANSAs president for det kommende året. Vi har også fått et nytt hovedstyre og andre sentrale tillitsvalgte. Les oppsummeringen av årets generalforsamling!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
ANSAs 68. ordinære generalforsamling er vel overstått! Her får du høydepunktene fra helgen.
Øyvind Bryhn Pettersen blir ANSAs president
Øyvind har bakgrunn fra romfartsteknikk i Delft i Nederland og har det siste året jobbet som ingeniør i Space Norway. Han har vært tillitsvalgt i ANSAs lokallag i Nederland og har det siste året sittet i hovedstyret til ANSA. Øyvind er født og oppvokst i Øyer i Innlandet.
Øyvind vil jobbe for en økonomisk verdig studiehverdag for norske utenlandsstudenter, særlig når det kommer til tiltak for svingende kronekurs og høye studieavgifter. Samtidig er han opptatt av en god finansiering for landsstyrer og lokallag i organisasjonen.
Øyvind tar over etter Anna Handal Hellesnes i slutten av juli. Han skal lede hovedstyret det kommende året og være ANSAs talsperson og ansikt utad. Han vil jobbe sammen med sekretariatet ved kontoret i Oslo.
Dette er det nye hovedstyret
Det var en spennende valgrunde om hvem som skulle få de ledige plassene i hovedstyret. Disse ble valgt til å styre ANSA frem til generalforsamlingen 2025:
Maud Bjørgum
Christina Næss Alsterberg
Amund Soland
Christian André Aavitsland
Mathilde Sjøhelle Eiksund
Ellen Kittilsen
Brage Økland
Even Grøterud (vara)
Runill Nystad (ansattrepresentant)
Oda Marie Stey fortsetter i sitt toårsverv som hovedstyremedlem.
Fra venstre: Runill Nystad, Ellen Kittilsen, Christian André Aavitsland, Brage Økland, Øyvind Bryhn Pettersen, Maud Bjørgum, Christina Næss Alsterberg, Even Grøterud, Mathilde Sjøhelle Eiksund, Amund Soland. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
De viktigste sakene på GF
Generalforsamlingen vedtok også flere politiske standpunkt for organisasjonen. Blant annet ble utfordringen knyttet til folketrygd et gjentagende tema, da mange ikke kan jobbe ved siden av studiene når de er studenter i utlandet.
Godkjenning av utdanning fra utlandet ble også trukket fram av delegatene. Mange opplever manglende forutsigbarhet og langsomme godkjenningsprosesser, samtidig som man ikke får anerkjennelse i arbeidslivet. Det ble blant annet vedtatt i nytt politisk program at ANSA skal jobbe mot systematisk negativ forskjellsbehandling i jobbsøkerprosessen av personer med utenlandsstudier.
Det er snart valg av nye sentrale tillitsvalgte i ANSA! Valgkomiteens innstilling er klar, og her er kandidatene de anbefaler generalforsamlingen å stemme på.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
For litt siden la vi ut en presentasjonen av alle kandidater som stiller til valg på generalforsamlingen 2024. Valgkomiteen (VK) har foretatt en grundig vurdering av alle kandidatene, og nå er innstillingen klar!
Nedenfor kan du se kandidatene VK anbefaler generalforsamlingen å stemme på til de ulike vervene. Vil du lese kandidatenes egen presentasjon, klikker du på bildet deres.
Slik fungerer innstillingen
Innstillingen er en anbefaling fra VK om hvem de mener er best egnet til å fylle vervene.
VK innstiller like mange kandidater som det er ledige verv. I hovedstyret er det for eksempel åtte ledige plasser i år, så selv om det er 13 kandidater som stiller til hovedstyret, er det kun åtte som blir innstilt.
Det er hovedstyret (HS) som behandler kandidater til ny valgkomité.
Presidenten er både frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Hen har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad.
Hvert år velger generalforsamlingen en president. Det er mulig for en tidligere president å stille til gjenvalg.
Valgkomiteen har valgt å innstille på Øyvind Bryhn Pettersen som president for ANSA i perioden 2024-2025.
Øyvind er en erfaren og engasjert kandidat til presidentvervet i ANSA. Med fem års studier i Nederland har han opparbeidet seg en solid akademisk bakgrunn og mye erfaring fra organisatoriske roller. Øyvind har blant annet hatt flere verv i ANSA, herunder styreverv i ANSA Sør-Holland, hovedstyremedlem for perioden 2023-2024 og øvrige engasjement som for eksempel idrettsutvalget.
Det siste året har Øyvind vært en del av ANSAs hovedstyre og idrettsutvalg, hvor han har fått verdifull innsikt i organisasjonens struktur og arbeid. I hovedstyret har han vært en viktig bidragsyter og han har opplevd på nært hold hvordan ANSA arbeider politisk for å tilrettelegge for en god studiehverdag i utlandet. Denne erfaringen har inspirert ham og gitt ham en dyp respekt for presidentvervet og arbeidet ANSA gjør i det daglige.
Øyvind har et godt overblikk over det politiske studentlandskapet, og han viser forståelse for hvordan man håndterer både kort- og langsiktig strategiarbeid. Valgkomiteen mener at dette er avgjørende for å kunne navigere utfordringene ANSA står overfor. Videre har Øyvind vist at han har store visjoner for organisasjonen, samtidig som han har konkrete ideer om hvordan ANSA kan være en organisasjon på medlemmenes og de tillitsvalgtes premisser.
Som eksempel trekker Øyvind frem utfordringer knyttet til dagens finansieringsmodell av lands- og regionstyrene. Øyvind ønsker å jobbe sammen med sekretariatet og medlemmene for å finne en løsning hvor økonomiske begrensinger i mindre grad hindrer at tillitsvalgte enkelt skal kunne yte sitt beste for studentene.
Valgkomiteen sitter med et inntrykk av at Øyvinds refleksjoner om hva som kreves av en president eller styreleder er balansert, både på et organisatorisk og medmenneskelig nivå. Øyvind har også sterk økonomiforståelse, noe som er essensielt for å kunne lede ANSA på en ansvarlig og bærekraftig måte.
Øyvind snakker godt for seg og vil kunne møte media med trygghet og fatning, en egenskap valgkomiteen anser som svært viktig i vervet som president. Valgkomiteen sitter også med et inntrykk av at han er både egnet og forberedt på å takle ulike situasjoner. Han har et øye for å sikre at prosesser tilrettelegger for løsninger som gagner ANSA og våre medlemmer.
Øyvind har en utmerket evne til å se og lytte til andre, og han verdsetter samarbeid høyt. Han ønsker å finne løsninger sammen med medlemmene og styret, og tror på kraften i kollektiv innsats.
Valgkomiteens samlede inntrykk er at Øyvind er en svært godt egnet kandidat til presidentvervet og at han vil gjøre en god jobb for organisasjonen.
Innstilte kandidater til hovedstyret
Hovedstyret er ANSAs øverste organ og leder organisasjonen ut fra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. Hver generalforsamling velger et nytt hovedstyre.
Hovedstyret består av presidenten, fire nåværende utenlandsstudenter, fire åpne plasser, én vara og én ansatterepresentant fra sekretariatet. Alle medlemmene unntatt president og ansatterepresentant er kontakt- og talsperson for hvert sitt geografiske område.
I år skal det velges åtte medlemmer (syv plasser og én vara).
Valgkomiteen innstiller på Christian André Aavitsland til vervet som toårig medlem i hovedstyret i ANSA for perioden 2024-2026.
Christian har med sin helhetlige tilnærming og sterke gjennomføringsevne utmerket seg som en meget god kandidat, som valgkomiteen mener ville være en verdifull ressurs for ANSAs hovedstyre.
Christian er 26 år gammel og studerer for tiden på sitt andre år i internasjonale relasjoner ved Marbella International University Centre (MIUC) – University of West London. Christian er også nestleder i ANSA Spania & Portugal. Han har omfattende organisasjonserfaring fra ulike frivillige verv i Elevorganisasjonen, Operasjon Dagsverk og SAIH. Christian har også erfaring fra påvirkningsarbeid i Norge, der han bidro til opprettelsen av Lærlingrådet i Nordland fylkeskommune. Christian har vist seg som en handlekraftig kandidat med høy grad av gjennomføringsevne.
Gjennom valgprosessen har Christian også vist seg som en svært engasjert kandidat. Han har bidratt med konstruktive diskusjoner og gode refleksjoner, og hans evne til å lytte til andres synspunkter og integrere dem i en helhetlig strategi har fremhevet hans sterke kommunikasjons- og samarbeidsevner.
I hovedstyret ønsker Christian å arbeide for å styrke ANSAs politiske påvirkningskraft, for å sikre at organisasjonen er en tydelig stemme i utdanningspolitikken. Han er opptatt av å øke organisasjonens synlighet og rekruttering for å sikre at flere studenter blir kjent med ANSA tidlig i studieløpet.
Christian ønsker også å øke studentengasjementet ved å etablere flere arenaer som lar studentene engasjere seg ytterligere i ANSAs arbeid, og på den måten bidra til å forme organisasjonens fremtid.
Valgkomiteen mener at Christians sterke lederegenskaper og brede erfaring innen organisasjonsarbeid og politikkutforming gjør ham meget godt rustet for å bidra positivt i hovedstyrets arbeid. Valgkomiteen anbefaler derfor Christian på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Christina Alsterberg til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Christina er 23 år gammel og har en bachelor i Biomedicine, Cell and Developmental Biology fra University of Melbourne. Hun har lang og variert bakgrunn fra ulike deler av ANSA, slik som Tyskland og USA, i tillegg til Australia. Christinas engasjement kommer tydelig frem gjennom hennes visjon for ANSA den kommende perioden.
Christina har evnen til å bidra til gode samtaler og konstruktive diskusjoner. Egenskaper valgkomiteen mener vil være verdifullt bidrag inn i ANSA sitt hovedstyre. Christina er opptatt av at man skal legge til rette for sømløs dialog og involvering av tillitsvalgte og øvrige medlemmer av organisasjoner. Samtidig er hun ikke redd for å skulle stå i krevende situasjoner hvor det må tas beslutninger. Christina er opptatt av at sentrale tillitsvalgte skal være både synlige og tilgjengelige for alle organisasjoner — ikke bare på “ Workplace (intern kommunikasjonsplattform, red.anm.) og generalforsamlingen.
Christina viser også politisk forståelse, og er særlig engasjert i diskusjonen knyttet til overgangen fra student til arbeidstaker Christina synes det er viktig at ANSA jobber for å finne løsninger som gjør at “etter”-segmentet oppleves mest mulig sømløs, både når det gjelder nedbetaling av studielån og anerkjennelse av utenlandsk kompetanse hos norske arbeidsgivere.
Basert på Christinas sterke engasjement, erfaring og lederegenskaper, vil hun være et utmerket tilskudd til hovedstyret i ANSA. Christinas fokus på medlemmenes behov, samarbeid og kommunikasjon vil bidra til å styrke organisasjonen og dens evne til å støtte norske studenter i utlandet. Valgkomiteen anbefaler derfor Christina på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Even Grøterud til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Even er 23 år gammel og studerer for tiden sitt tredje år på medisinstudiet i Roma. Han har tidligere tatt årsstudium i spansk i Barcelona. Even har bred erfaring fra ANSA og har vært tillitsvalgt i både Italia og Spania. Nå ønsker han å ta steget videre i organisasjonen – både for å lære mer om organisasjonsdrift og ledelse, men også med et sterkt ønske om å representere medisinstudentene og utvekslingsstudentene i ANSA i hovedstyret.
Hans erfaring som landsleder i Italia, hvor han ledet et styre med kun to medlemmer, viser at han er løsningsorientert, og i stand til å håndtere utfordringer med begrensede ressurser. Even har også erfaring fra utveksling i USA og studieopphold i Irland, noe som gir ham en grundig forståelse for de ulike utfordringene utenlandsstudenter møter.
Even vil bidra til å øke hovedstyrets synlighet i organisasjonen, både for medlemmene og lokalforeningene. Han mener at man må forbedre kommunikasjonen og samarbeidet mellom hovedstyret og lokalforeningene for å komme dit. Hans innsikt i behovet for økt synlighet på sosiale medier og bedre informasjon om medlemsgoder viser at han har en klar forståelse av hva som kan styrke ANSA ytterligere.
Økonomi er en viktig faktor for Even, spesielt med tanke på den dårlige kronekursen og hvordan dette påvirker norske studenters mulighet til å studere i utlandet. Han ønsker også å øke bevisstheten om studiemuligheter i land som hans eget nåværende studieland Italia, hvor informasjon om utdanningsmuligheter kan være mangelfull.
Even har en realistisk forståelse av prioriteringer innen organisasjonen og er klar over ANSAs brede ansvar. Han er opptatt av å fremme ANSA gjennom økt synlighet, promotering av Goodwill og støtte med informasjon og råd til medlemmene.
Valgkomiteen er sikre på at Even vil tilføre verdifull erfaring og perspektiver til hovedstyret. Valgkomiteen anbefaler derfor Even på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Mathilde Sjøhelle Eiksund til vervet som toårig medlem i hovedstyret i ANSA for perioden 2024-2026. Mathilde utmerker seg som en engasjert og handlekraftig person, som vil være et solid bidrag i hovedstyrets arbeid.
Mathilde er 26 år gammel og har en master i Migration Studies fra Universitat Pompeu Fabra i Barcelona og en bachelor i statsvitenskap fra NTNU. Hun har også vært på utveksling i ved Berkeley i USA og i Frankrike på videregående. Mathilde jobber for tiden i UDI, men er fortsatt aktiv i studentorganisasjonsmiljøet i Norge.
Mathilde har bred erfaring innen organisasjonsarbeid, spesielt med styrearbeid, og strategi- og organisasjonsutvikling. Hun har blant annet sittet i styret til NTNU, med ansvar for ansettelser, budsjettarbeid og strategiarbeid. I tillegg har Mathilde politisk erfaring fra blant annet Norsk Studentorganisasjon – NSO, noe som vil være et svært godt bidrag inn i ANSAs hovedstyre.
Hun er godt kjent med ANSAs politikk og strategi, og er godt oppdatert på aktuelle problemstillinger for norske utenlandsstudenter og ANSAs medlemmer. Mathilde brenner for studentutveksling for fredsarbeid, noe hun ser på som avgjørende i dagens globale kontekst. Hun mener at utveksling og utenlandsstudier er en viktig bro- og relasjonsbygger på tvers av landegrenser — noe hun mener kan bidra til å styrke ANSAs relevans og understreke betydningen ANSAs medlemmer har for Norge og verden.
Mathilde er en person med gode samarbeidsevner og opptatt av fellesskap, men er ikke redd for å si ifra når ting ikke fungerer. Hun prioriterer inkluderende kommunikasjon, noe som er viktig i en organisasjon som ANSA med stor geografisk spredning. Mathilde er også opptatt av utfordringer på individnivå, som ensomhet blant utenlandsstudenter, og løfter behovet for lokale arrangementer for å sikre kontinuitet i organisasjonen. Hennes helhetlige tilnærming, kombinert med et sterkt fokus på kommunikasjon og samarbeid, gjør henne til en meget god kandidat og en ressurs for hovedstyret i ANSA.
Valgkomiteen anbefaler derfor Mathilde på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Amund Soland til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Amund er 25 år gammel og jobber for tiden i Norsk Hydro. Han har tidligere studert på NTNU med utveksling til Sør-Korea og utveksling til Frankrike på videregående. Amund har også erfaring fra ANSAs ordførerkollegium.
Amund har bred organisasjonserfaring og -kompetanse fra ulike frivillige og profesjonelle roller, som i TEKNA og Hydro Young Professionals. Han har blant annet erfaring med å bygge opp suksessfulle sosiale og faglige miljøer fra bunnen av. Dette er egenskaper og erfaringer valgkomiteen mener vil være viktige bidrag inn i hovedstyret. Hans tidligere erfaringer som ordstyrer for ANSAs hovedstyre og som styremedlem i Nabla ved NTNU har gitt ham en solid forståelse for studentorganisasjoner generelt og ANSA spesielt.
Amund er opptatt av å øke andelen utvekslingsstudenter, og særlig studenter fra de mindre universitetene og høyskolene. Han har mange tanker om ANSAs vekst i de mindre byene i Norge, og som mål at ANSA skal samarbeide med flere mindre studiesteder. Amund demonstrerer evnen til å sette seg raskt inn i nye problemstillinger og forståelse for samarbeid og strategi på tvers av fag og sektorer.
Amund har i valgprosessen bidratt til godt samarbeid og konstruktive diskusjoner. Han viser gode rolleforståelse, god prioritering av tid, og har svært gode skussmål. Valgkomiteen anbefaler derfor Amund på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Isidora Yli til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Isidora er 26 år gammel, har studert i både Italia og Oslo, og jobber for tiden i Kulturakademiet i Oslo. Valgkomiteen innstiller Isidora på en plass i hovedstyret på grunn av hennes engasjement for og innsikt i utdanningssektoren og studentmobilitet. Hun har erfaring med å tilrettelegge for norske studenter i utlandet, og samarbeider med ANSA i sin nåværende stilling. Isidora har tidligere vært lokallags- og landsleder i ANSA og viser god forståelse for hovedstyrets arbeid og mulighet for å påvirke organisasjonen administrativt og politisk. Som landsleder fikk hun god innsikt i økonomi- og budsjettarbeid. Hun har også erfaring fra andre organisasjoner som Amnesty og Røde Kors.
Isidora er vant til å samarbeide digitalt, og har gode refleksjoner om utfordringer som kan oppstå i et styre. Hun er opptatt av ANSAs fellesskap, og motiveres av å kunne lære av andre på tvers av organisasjonen.
I valgprosessen har hun hatt med seg verdifulle perspektiver og stort engasjement for ANSAs politikk og mål. Hun har god politisk forståelse, er spesielt opptatt av å ivareta studenters rettigheter og å tilrettelegge for språkopplæring. I tillegg har hun demonstrert gode samarbeids- og kommunikasjonsevner.
Valgkomiteen mener at Isidoras organisasjons- og arbeidserfaring, politiske forståelse og erfaring med ANSA vil være et godt tilskudd i ANSAs hovedstyre. Valgkomiteen anbefaler derfor Isidora på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Nora Høydahl til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Nora er 22 år gammel og fullfører for tiden sitt fjerde og siste år av en bachelorgrad i International Law and Globalisation ved University of Birmingham i England. De to siste årene har Nora vært tillitsvalgt i ANSA som TRIA-kontakt for utenlandsstudentene i UK og Irland. I denne rollen har Nora opparbeidet seg verdifull erfaring innen forebyggende arbeid relatert til psykisk helse og beredskap, og har bidratt til å gjøre ANSA til en trygg organisasjon. Hun har vist en god evne til å lytte til studentenes behov og finne konstruktive løsninger.
Nora har gjennom valgprosessen vist seg som en svært dedikert kandidat som har god oversikt over og gode refleksjoner rundt ANSAs organisasjonsstruktur og beslutningsprosesser. Hun har også inngående kunnskap om ANSAs politikk og strategi, og er godt informert om aktuelle utfordringer som norske studenter i utlandet og ANSAs medlemmer står overfor. Nora er særlig opptatt av å forbedre det psykiske helsetilbudet for utenlandsstudenter og fortsette arbeidet for økt studiestøtte for å tilgjengeliggjøre utenlandsstudier for alle. Dette er problemstillinger som hun ønsker å kunne arbeide med i hovedstyret.
Nora er en person med gode samarbeidsevner som trives med å jobbe i team, men som ikke er redd for å si ifra når ting ikke fungerer. Disse egenskapene vil være svært verdifulle å ha med i ANSAs hovedstyre. Noras engasjement for ANSA, kombinert med hennes verdifulle erfaring og evne til å ta fatt på komplekse problemstillinger, gjør Nora til en utmerket kandidat for hovedstyret. Valgkomiteen anbefaler derfor Nora på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Brage Økland til vervet som vara til hovedstyret i ANSA for perioden 2024-2025.
Brage er 21 år gammel og studerer for tiden International Business Administration ved Erasmus University Rotterdam i Nederland. Brage er en handlekraftig person og en dyktig tillitsvalgt som har gått gradene lokalt og regionalt i ANSA, og opparbeidet seg god forståelse for organisasjonen. Han har vært aktiv i idrettsutvalget og trives med å tolke vedtekter og å følge opp lokallag. Brage stiller opp der det trengs og ønsker å være disponibel til å steppe inn ved behov i Hovedstyret.
Brage er opptatt av norsk utdanningspolitikk, og ønsker å bruke sin erfaring fra politiske organisasjoner til å utgjøre en forskjell i ANSA. Han mener at økonomi er en av de største utfordringene for nåværende utenlandsstudenter, og en viktig faktor som bidrar til å gjøre utenlandsstudier utilgjengelig for mange. Brages fanesak er å sikre at alle skal ha tilgang til utdanning, uavhengig av bakgrunn.
Brages gode evner til å sette seg inn i ulike situasjoner, forstå ulike problemstillinger og til å stille opp når det trengs har overbevist valgkomiteen om at han er rett person til rette plass. Dersom Brage trenger å tre inn i hovedstyret som vara, er vi sikre på at han vil gjøre en plettfri jobb. Valgkomiteen anbefaler derfor Brage på det sterkeste til vervet som vara til hovedstyret i ANSA den kommende perioden.
Innstilte kandidater til kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer som er valgt for to år av gangen. Komiteen har ansvar for at generalforsamlingens deltakere følger vedtektene og ikke kommer med altfor spenstige påfunn. Komiteen deltar på hovedstyremøtene for å kontrollere at vedtektene følges også der.
I år skal det velges to medlemmer.
Anna Handal Hellesnes
Toårig verv
Valgkomiteen innstiller på Anna Handal Hellesnes til vervet som toårig medlem i kontrollkomiteen i ANSA for perioden 2024-2026.
Anna er 25 år og har de to siste årene vært president i ANSA. Før det hadde Anna flere verv i ANSA UK. Til høsten skal Anna begynne på en master i holocaust- og folkemordstudier ved universitetet i Uppsala.
Anna ønsker å fortsette å bidra til organisasjonen der hun mener hun kan gjøre mest nytte. Hun har omfattende erfaring med, og trives godt med arbeid knyttet til vedtekter. Hennes interesse for vedtektsarbeid og tolking av disse i et organisasjonsperspektiv startet i Elevorganisasjonen, hvor hun også var medlem av den nasjonale kontrollkomiteen. Nå ønsker hun å videreføre dette engasjementet i ANSA. Anna er dedikert til å være tilgjengelig og til å stille opp når det trengs.
Anna har imponerende innsikt i ANSAs struktur, funksjon og rolle – både overfor sine medlemmer og i samfunnet for øvrig. Hun har en klar forståelse av rollen og ansvaret til kontrollkomiteen som et rådgivende organ, og hun er balansert og bevisst i sin tilnærming. Anna beskriver kontrollkomiteen som et pragmatisk organ som sikrer effektivitet. Hun ønsker å sikre at komiteen er både tilgjengelig og objektiv, og at den kan bistå der det er behov for dens vurderinger.
Anna ser potensial for forbedring i kontrollkomiteens arbeid og tilgjengelighet for flere i organisasjonen. Hun er opptatt av at kontrollkomiteen ikke skal oppleves som “skummel”. For Anna er åpen dialog og veiledning essensielt i komiteens bidrag, både overfor hovedstyret, tillitsvalgte, medlemmer og sekretariatet. Hun ønsker å fremme en kultur hvor komiteens arbeid er transparent og tilgjengelig for alle medlemmer.
Med sin kompetanse, engasjement og klare forståelse for kontrollkomiteens rolle, vil Anna være en verdifull ressurs for ANSA.
Valgkomiteen er sikre på at Anna vil være et svært verdifullt medlem av kontrollkomiteen som vil komme hele organisasjonen til nytte, og vi anbefaler derfor Anna på det sterkeste til vervet som kontrollkomitemedlem i ANSA.
Ingrid Laurén-Kristiansen
Toårig verv
Valgkomiteen innstiller på Ingrid Laurén-Kristiansen til vervet som toårig medlem i kontrollkomiteen i ANSA for perioden 2024-2026.
Ingrid er 20 år gammel og skal begynne på master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo til høsten. Hun har nettopp fullført et årsstudium ved universitetet i Caen i Frankrike, i tillegg til å ha vært på utveksling på videregående.
Ingrid har tidligere sittet i styret i ANSA Normandie og fått god innsikt i lokal organisasjonsstruktur og -prosesser. Hun ønsker nå å ta steget videre og lære mer om ANSA sentralt og å bidra med sitt perspektiv og sine evner i kontrollkomiteens arbeid. Ingrid har erfaring fra blant annet Elevorganisasjonen i Oslo og driftsstyret på skolen og har dermed erfaring med styrearbeid og organisasjonsstrukturer fra før av.
Ingrid ønsker å bidra i ANSA med det hun liker best – tolkning av regelverk og arbeid med å etterfølge vedtektene. Ingrid har et godt hode for nettopp dette og stor interesse for å lære om de ulike funksjonene ANSAs styringsdokumenter har. Valgkomiteen er overbevist om at Ingrids engasjement vil gjøre henne til en ressurs i kontrollkomiteen de neste par årene og at hun, som ung og relativt ny i organisasjonen, vil kunne komme inn i ANSA sentralt med et friskt blikk på problemstillingene kontrollkomiteen møter.
Gjennom valgprosessen har Ingrid vist oss at hun er lærevillig og tilpasningsdyktig, samt at hun har et genuint engasjement for arbeidet kontrollkomiteen gjør og finurlighetene ved vedtekter og regelverk.
Valgkomiteen er overbevist om at Ingrid vil kunne være en solid ressurs for organisasjonen i årene som kommer, og vi anbefaler derfor Ingrid på det sterkeste til vervet som kontrollkomitemedlem i ANSA.
Innstilte kandidater til valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som er valgt av foregående generalforsamling. Hovedstyret behandler søknadene fra medlemmer og andre som ønsker å stille til valg. Etter en grundig prosess med intervjuer lander hovedstyret på en innstilling til hvert verv.
Anna Handal Hellesnes takker for seg etter to år som ANSAs president. Hva tenker hun om veien hit, perioden hun nå legger bak seg og planene videre? — Dette ble et ganske selvutleverende intervju!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Jeg har så inderlig tro på ANSAs prosjekt, og jeg har virkelig kunnet fordype meg i det. Det har vært veldig givende å jobbe med å få politikere til å lytte til ANSAs budskap.
— Anna Handal Hellesnes
Anna Handal Hellesnes
Født 1998 og oppvokst på Rykkinn i Bærum kommmune
Gikk IB-linja ved Nesbru videregående og tok andreåret på utveksling til New Zealand.
Startet sitt politiske arbeid i Elevorganisasjonen og var internasjonalt ansvarlig i sentralstyret 2017–2018 og senere medlem av kontrollkomiteen.
Har en bachelor i historie og politikk fra University of Edinburgh.
Har vært tillitsvalgt for ANSA UK og deretter president for ANSA i to perioder.
Politikknerd i førersetet
Som ANSAs president gjennom to år har Anna jobbet med å lede hovedstyret og fremme organisasjonens politikk, og hun har vært ANSAs talsperson og ansikt utad. Hun har vært på Stortinget mange ganger, møtt politikere fra både regjering og opposisjon, og fått mye medie- og beredskapstrening.
Hver ANSA-president har en del frihet til å forme vervet selv, og har ulike ting de ønsker å prioritere. Noen velger å bruke mye tid i utlandet hos de lokale tillitsvalgte, andre jobber mye med påvirkning i Norge, men de fleste lander et sted imellom.
Selv elsker Anna det høye tempoet og det politiske spillet, de uventede telefonene og usikkerheten rundt hva som befinner seg rundt neste sving. Politisk stoff fyller det meste av hverdagen, både dagens og fortidens politikk. I ANSA-kontorets ukentlige quizer får kollegene stadig innblikk i hennes egenskaper som vandrende politikkleksikon. For Anna er politikk en livsstil og hun er en selverklært politikknerd.
— Du må ta med at dét på ingen måte er en forutsetning for å bli en god president!
Notert. Men hvordan var veien hit, og hvilke planer har den avtroppende presidenten videre?
Å finne sitt talent
Da Anna gikk på barneskolen drømte de fleste barna om å bli kjendis. Klassekameratene trente på idrett, sang og dans og tenkte tilsynelatende mye på å bli gode nok til en gang å bli berømt. Selv tenkte ikke Anna at hun hadde noe åpenbart talent, i hvert fall ikke noe som en gang kunne gi kjendisstatus. Hun spilte håndball på fritiden, men for henne lå det ingen større ambisjoner i hobbyen.
Hun hadde mange tanker om hva hun skulle bli når hun vokste opp. Var det noe hun var god på? Noe hun kunne tenke seg å jobbe med? Anna tenkte i stor grad at det ikke var noe spesielt hun var særlig god på. Utenom å snakke — det kunne hun.
— Jeg får bli politiker, da! tenkte jeg.
Hekta på Brundtland
Hun kommer fra en politisk aktiv familie, med en bestemor som satt mange år i kommunestyret og en mor som ifølge datteren er «superfeminist». Det var mye som lå til rette for at Anna skulle bli interessert i politisk arbeid.
Selv om alle barna i familien ble eksponert for politikk hjemme, var hun den eneste av søskenbarna som selv ble politisk aktiv.
— Det var definitivt bestemor og mamma som fikk meg interessert i politikk. Jeg husker at jeg gikk på barneskolen og sov over hos bestemor. Jeg skulle finne en bok å lese på senga, og hyllene var fulle av alle mulige bøker om politikk. Biografier om Haakon Lie, Trygve Bratteli og andre menn i politikken. Jeg lette til jeg fant en bok om en kvinne, og det var tilfeldigvis biografien til Gro Harlem Brundtland. Det var den første boken jeg egentlig leste ordentlig, og siden da var jeg hekta.
— Det nytter å bidra
Som barn ville Anna heller sitte ved voksenbordet i selskaper enn ved barnebordet. Hun likte å høre på de voksne snakke, og var nysgjerrig på det som skjedde både i Norge og verden utenfor.
Hun ble aktiv i elevrådet på barneskolen, men da hun skulle begynne på ungdomskolen, visste hun ikke om hun ville fortsette med elevrådsarbeid. Hun skulle gå med nye elever og bli en del av et annet miljø, og hun fikk mulighet til å bruke tid på andre interesser.
Det var 2011 og hun var spent på å ta fatt på ungdomskolen etter sommerferien. Så slo tragedien ned den 22. juli, og hun fikk vite at en jente hun kjente gjennom både korps og elevrådsarbeid var en av de mange som hadde blitt drept på Utøya.
— Vi var mange som så veldig opp til Margrethe, og det var så vondt at hun gikk bort. Jeg ble veldig opptatt av å finne en måte å bidra i samfunnet på. I likhet med veldig mange i min generasjon var jeg litt for ung til å helt forstå det som hadde skjedd. Men jeg skjønte at noe fundamentalt hadde blitt angrepet den dagen. Jeg ville på en eller annen måte være med og styrke demokratiet vårt, så da bestemte jeg meg for å stille til elevrådet da jeg begynte på ungdomskolen likevel.
Senere engasjerte hun seg i Elevorganisasjonen (EO), og der møtte hun et perspektiv hun aldri glemmer: Selv om de sakene EO jobber med kan virke små i den store sammenhengen, er alt vi gjør en del av den viktige jobben i et levende demokrati.
— Det var en bekreftelse på at det faktisk nytter å bidra, også med de små tingene. Sånn er det med ANSA også — vi er en skole i demokrati. Ofte kan vedtekter og møteregler og alt det der virke som et mas mer enn noe annet, men det gir oss også en viktig forståelse for hvordan demokratiet fungerer. Ungdoms- og studentorganisasjoner er en av hjørnesteinene i demokratiet, og det må vi alltid hegne om. Derfor er jeg så takknemlig for å ha fått være en del av det!
Annas engasjement for ANSA er smittsomt. Genseren, den eneste i sitt slag, er designet og strikket av mamma og «superfeminist», Gro Handal. (Foto: ANSA)
Møtet med ANSA
Det var gjennom EO hun møtte ANSA ordentlig som politisk organisasjon. De to organisasjonene hadde samarbeidet om å utarbeide god politikk på utveksling på videregående.
— Jeg hadde ikke begynt i ANSA selv, engang, første gang jeg tenkte at det hadde vært kult å ha presidentvervet! sier hun lattermildt.
— Dette ble et ganske selvutleverende intervju!
Da hun begynte på videregående, var hun mer enn klar nok for å oppdage noe nytt og spennende. Hun dro så langt vekk som hun kunne, til New Zealand.
— Det at jeg reiste så langt vekk på videregående bidro til at jeg valgte Storbritannia da jeg skulle begynne å studere. Det var viktig for meg at det var lettere å komme hjem til Norge i løpet av semesteret.
At valget falt på en bachelor i historie og politikk i Edinburgh, takker hun ANSA for.
— Jeg deltok på en studiemesse den våren, og det eneste jeg husker derfra var at Ole Kristian Bratset, daværende president i ANSA, gikk opp på scenen og presenterte seg: Hei, jeg heter Ole Kristian og jeg har studert historie og politikk ved University of Edinburgh. Det var første gang jeg hørte om det studiet og i det hele tatt vurderte Skottland. Jeg kunne jo bare dra dit og gjøre det samme?
Mulighetene ute i verden
I Edinburgh skrev hun bacheloroppgave om folkemordet i Rwanda.
— Noe av det som var så fint i Edinburgh, og som viser hvilke muligheter som finnes i utlandet, var at da jeg endelig fant min nisje og det emnet jeg ville skrive om, viste det seg at foreleseren min var en av verdens fremste forskere på feltet! Jeg fikk til og med ha ham som veileder. Jeg har oppgaven her på kontoret et sted, bare vent litt.
Hun går for å finne oppgaven, men gir fort opp jakten. Skrivebordet og skapet, som til daglig vitner om en eier med mange baller i luften og en forkjærlighet for klenodier, er hakket mer rotete enn normalt nå som vervet er i sluttfasen.
Inn i ANSA-familien
I Edinburgh engasjerte hun seg i ANSA UK og ble etter hvert valgt som leder av landsstyret. Da bachelorgraden gikk mot slutten, kom endelig muligheten til å gjøre alvor av ideen om presidentvervet.
— Jeg hadde lyst til å jobbe med politikk og organisasjonsutvikling, og hadde vært tillitsvalgt i Storbritannia i nesten tre år. Det var så mye med ANSA som jeg ville jobbe med, så det å stille til fulltidsvervet var en ypperlig mulighet.
Foto: ANSA
Anna om presidentvervet
At ingen dag er lik. Det er så mye forskjellig man jobber med som president i ANSA, og det er nok alle disse mulighetene som er det beste med vervet. Det har også vært skikkelig stas å få oppleve hvor respektert og anerkjent ANSA er som organisasjon. Det er så gøy hver gang noen lyser opp når jeg sier at jeg kommer fra ANSA!
Hvor vant man blir til å kalle seg selv president. Det føles som en veldig pompøs tittel de første gangene man introduserer seg selv som det. Nå kommer jeg nok til å savne det når jeg ikke kan kalle meg selv det lenger.
Men spøk til side: Det er spennende hvor fritt man egentlig står til å forme sin egen hverdag og hva man jobber med. Generalforsamlingen setter jo rammene for hva man skal jobbe med, men det er du selv som president som bestemmer hvordan hverdagen ser ut. Det er mange rundt presidenten som gir gode råd, men det er egentlig ingen som forteller deg hva du skal gjøre.
Det var så mye mer jeg ville gjøre, og så mange prosjekter jeg ville jobbe videre på. Første perioden som president jobbet jeg tett med generalsekretær i utarbeidelsen av forslag til ny strategi for ANSA. Jeg hadde veldig lyst til å være med på å sette den nye, vedtatte strategien ut i livet. Jeg hadde også blitt kjent med så mange mennesker i og utenfor organisasjonen, og lært mye av dem. Dette ville jeg bruke videre som president.
Det var også flere pågående politiske prosjekter jeg ville jobbe mer med, særlig det å få følge en hel statsbudsjettkalender, og ikke minst få påbegynne arbeidet med å påvirke politikken inn mot stortingsvalget 2025 og neste stortingsperiode.
Å få være gjest i kronprinsparets 50-årsdag som ble feiret med en bakgårdsfest på Slottet. Det var veldig kult å gå inn på Slottet og tenke at ANSA faktisk er invitert til dette!
Jeg har også fått reist en del som president. Den mest spennende reisen var også den største og lengste, hvor jeg besøkte både ANSA USA og ANSA Australia og New Zealand over drøye to uker.
Den siste høsten har jeg brukt mye tid på å fremhevet velferdsarbeidet til ANSA overfor regjeringen og Stortinget. Det var et stort øyeblikk da dette resulterte i at en samlet utdanning- og forskningskomité på Stortinget merket seg viktigheten av og ansvaret ANSA har for velferden til norske studenter i utlandet, i merknadene til Statsbudsjettet for 2024. Dette gir mye motivasjon på vegne av organisasjonen, og viser at de kampene vi kjemper i dag, de skal vi vinne i fremtiden.
Det er nok det at det har vært hele tre forskning- og høyere utdanningsministre i løpet av de to årene. Nyheten om Ola Borten Moe sprakk i juli 2023, og det var en omstillingsprosess, dog spennende, å skulle bli kjent med en helt ny statsråd i august. Så ble det nesten en litt rar rutine da Sandra Borch gikk av i januar 2024. Jeg er glad jeg hadde erfaring med hvordan ting ville forløpe, for jeg satt i Nairobi da nyheten kom, og var nødt til å vente med jobb til jeg kom hjem.
En annen ting: Det tok mindre enn 12 timer fra jeg ble valgt til president, til jeg møtte kritikk i et kommentarfelt. Nettavisen Resett hadde plukket opp pressemeldingen vår, som blant annet handlet om ANSAs vedtak om at norske studenter i utlandet skulle sikres tilgangen på reproduktivt helsetilbud, som for eksempel abort. Jeg ble blant annet kalt kålhode, og da skjønte jeg at jeg måtte bli mer medievant det neste året! Heldigvis har jeg sluppet unna altfor mye harselering de siste årene, og ser heller at de fleste i kommentarfeltene er enige med oss i ANSA.
Da vi skulle ta stilling til foreslått statsbudsjett den første høsten, lærte jeg veldig mye om både politikk og meg selv. Det å plutselig stå i vandrehallen og selge inn ANSAs budskap til politikere og media var en bratt læringskurve. Men jeg hadde fått et godt råd i forkant, om at hvis du i løpet av en sånn dag har en litt klein samtale med noen, er det bra. Det betyr som regel at du har pushet deg ut av komfortsonen. Den dagen lærte jeg også noe viktig om presidentvervet: Det er en del ting som ikke blir gjort hvis jeg ikke gjør det. Det er et stort ansvar, men det er også et ansvar som er veldig spennende å ha!
Jeg tør i større grad å gjøre feil og prøve ut ting jeg ikke er helt sikker på. Da jeg begynte var det å gjøre feil helt krise, men jeg lærte at hvis man alltid er redd for å gjøre feil, ender man egentlig opp med å ikke gjøre noen ting.
Jeg føler jeg har vokst veldig mye, både personlig og profesjonelt. Jeg har en helt annen selvtillit nå etter to år som president, enn det jeg hadde da jeg begynte.
Jeg har satt veldig stor pris på diskusjonene jeg har hatt med de to administrerende direktørene i Lånekassen, Kjetil Moen og Morten Rosenkvist. Det har både vært faglig spennende diskusjoner, som jeg har lært mye av og som har bidratt til politikkutvikling i ANSA. De er også veldig hyggelige å diskutere med, og det er helt tydelig at de er genuint opptatt av tilbakemeldinger og innspill fra oss i studentorganisasjonene.
Det har også vært veldig interessant å arbeide med tre ulike forskning- og høyere utdanningsministere. Selv om politikken i stor grad er den samme, har det vært spennende å se hvordan de fyller rollene sine på ulike måter og hvilke ulike prioriteringer de har.
Det har og vært veldig spennende å få samarbeide og lede to veldig ulike hovedstyrer. Begge styrene har vært kompetente, samtidig som de har tatt med seg ulike perspektiver inn i arbeidet og hatt ulike forventninger til styrearbeidet. Diskusjonene fra styremøtene har over linja hatt god kvalitet, og samarbeidet med styret kommer jeg til å se tilbake på med stor glede.
Menneskene! Først og fremst alle de flotte tillitsvalgte i ANSA som jeg har fått møte de siste to årene. Og så er det alle de jeg har møtt når jeg representert ANSA — alt fra andre studentpolitikere til politikere på Stortinget, statsråder, byråkrater og studentprester. Alle disse menneskemøtene kommer jeg til å savne! Jeg kommer også til å savne kjøret og spenningen i presidenthverdagen.
Med kunnskaps- og høyere utdanningsminister Oddmund L. Hoel. (Foto: ANSA)
Med tidligere administrerende direktør i Lånekassen, Morten Rosenkvist. (Foto: ANSA)
Veien videre
Når Anna nå drar til utlandet igjen for å fortsette utdannelsen etter to perioder som president, er det faktisk ikke med en politikerjobb der fremme i siktet. I motsetning til karriereveien som den mye yngre Anna så for seg, finnes det mange andre jobber der ute for en som er glad i å snakke og kjempe for det man tror på.
Neste stopp er Sverige og en master i holocaust- og folkemordstudier ved universitetet i Uppsala, som regnes som et av verdens beste universiteter.
— Den ultimate drømmejobben ville være ved den internasjonale straffedomstolen i Haag. Nå har jo ikke jeg jusutdanning, så det går jo ikke helt, men å bli en del av hele FN-systemet hadde vært spennende! Det hadde vært veldig givende å på en eller annen måte få bidra til å hindre folkemord og straffe dem som begår dem. Og en annen idé som har dukket opp i det siste, er at det hadde vært gøy å jobbe i Kunnskapsdepartementet og bidra mer inn til norsk politikk og utdanning derfra.
En i kulissene
Bestemoren mener hun burde bli minister en gang, men Annas drøm ligger ikke i utøvende politikk. Selv om hun som ANSA-president har vært mye i media og foran kamera, er hun ikke så opptatt av å være kjent. Det er saken som er viktig.
— Jeg vil heller være en i kulissene, for eksempel en rådgiver. Jeg er altfor glad i å bruke tid på å sette meg inn i saker og forstå dem. Hvis jeg hadde vært politiker, hadde jeg blitt veldig ineffektiv i lengden, tror jeg. Politikere kan ikke sette seg altfor nøye inn i alle sakene de får presentert. De må lene seg mer på teamet rundt, som gjør en så viktig jobb med forarbeidet og rådgivningen. Jeg synes de oppgavene er mer interessante.
I så måte har jobben i ANSA passet perfekt.
— Jeg har så inderlig tro på ANSAs prosjekt, og jeg har virkelig kunnet fordype meg i det. Det har vært veldig givende å jobbe med å få politikere til å lytte til ANSAs budskap. Noen ganger har det gått, andre ganger ikke, men jeg håper det på sikt bidrar til å gjøre gjennomslagene våre enda bedre.
Anna sammen med Aurora Ørstavik (t.v.), politisk rådgiver i ANSA, sparringspartner og fast følge på alle oppdrag. (Foto: ANSA)
Å gi seg mens leken er god
Hun er glad i jobben som president, men føler det er passende å gi seg mens leken er god. Hun vil gå videre mens det fortsatt føles vemodig og motivasjonen er på topp.
— Jeg kommer til å savne det dagligdagse og det å ha en egen ANSA-pult. Jeg er en nostalgisk person som liker å ha mange ting og bilder rundt meg. Minnene sitter i liksom i dem, og det er så mange fra tiden i ANSA.
— Jeg vil si tusen takk til ANSA som har gitt meg muligheten til å ha drømmejobben i to år, og tusen takk til alle menneskene jeg har møtt langs veien. Takk for alle samtalene, latteren, lærdommen, de gode og de mindre gode rådene. Jeg er veldig glad for at jeg i dag kan kalle mange av dem gode venner.
Detaljbilde av skrivebordet. Tatt i smug. (Foto: ANSA)
Minner fra et innholdsrikt ANSA-liv. (Foto: ANSA)
Vi fant oppgaven til slutt. (Foto: ANSA)
Vil du bidra i ANSA?
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
Snart er det tid for å velge nye sentrale tillitsvalgte i ANSA. Bli bedre kjent med alle kandidatene som stiller til valg på generalforsamlingen 2024!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Det nærmer seg sommer, og det betyr at de fleste tillitsvalgte med sentrale verv går mot slutten av sin periode.
På generalforsamlingen skal delegatene velge nye sentrale tillitsvalgte. Klikk deg inn på personene nedenfor for å lese mer om kandidatene som stiller til valg i 2024!
Presidentkandidater
Presidenten er både frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Hen har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad.
Hvert år velger generalforsamlingen en president. Det er mulig for en tidligere president å stille til gjenvalg.
Hovedstyret er ANSAs øverste organ og leder organisasjonen ut fra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. Hver generalforsamling velger et nytt hovedstyre.
Hovedstyret består av presidenten, fire nåværende utenlandsstudenter, fire åpne plasser, én vara og én ansatterepresentant fra sekretariatet. Alle medlemmene unntatt president og ansatterepresentant er kontakt- og talsperson for hvert sitt geografiske område.
Kandidater til hovedstyret som stilte etter fristen til valgkomitéen
Ellen Kittilsen
Solveig Hansine Torgersen
Kandidater til kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer som er valgt for to år av gangen. Komiteen har ansvar for at generalforsamlingens deltakere følger vedtektene og ikke kommer med altfor spenstige påfunn. Komiteen deltar på hovedstyremøtene for å kontrollere at vedtektene følges også der.
I år skal det velges to medlemmer.
Anna Handal Hellesnes
Ingrid Laurén-Kristiansen
Astrid Pantin-Skjold
Kandidater til valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som er valgt av foregående generalforsamling. Hovedstyret behandler søknadene fra medlemmer og andre som ønsker å stille til valg. Etter en grundig prosess med intervjuer lander hovedstyret på en innstilling til hvert verv.
ANSA samarbeider med Veterinærforeningens studentforening
ANSA inngår samarbeid med Den norske veterinærforenings studentforening. — Dette kommer til å sikre et enda bedre tilbud til norske veterinærstudenter i utlandet, sier president Anna Handal Hellesnes.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Den norske veterinærforenings studentforening (DNV-S) er foreningen for alle studentmedlemmer i Veterinærforeningen. Foreningen arrangerer blant annet temakvelder, internasjonalt fagseminar og sosiale arrangementer, og jobber for studentenes rettigheter i løpet av studietiden. De har flere lokale avdelinger i utlandet som tilbyr støtte og arrangementer for sine medlemmer.
Større nettverk og flere fordeler
Nå skal ANSA og DNV-S jobbe sammen om å bedre veterinærstudentenes utenlandsopphold. Studentene får tilgang til et større nettverk og flere medlemsfordeler mens de oppholder seg i utlandet og når de kommer tilbake til Norge. Målet er å gi alle veterinærstudenter em god studietid og styrkede karrieremuligheter.
Avtalen inkluderer gjensidige invitasjoner til relevante arrangementer, felles profilering og årlige møter for å sikre at samarbeidet gir best mulig verdi tilbake til medlemmene.
— Sammen står vi sterkere
Lederen for DNV-S, Victoria Kobbevik, uttrykker sin entusiasme for avtalen:
— Som utenlandsstudent vet jeg selv hvor viktig det er å ha noen i ryggen, noe både Veterinærforeningen og ANSA jobber kontinuerlig med. Jeg synes det er fantastisk at to studentorganisasjoner som har mange like mål og ambisjoner jobber sammen for studentenes interesser. Sammen står vi sterkere, både når det kommer til politiske saker som studiestøtten, men også mer personlige saker som psykisk helse. Jeg gleder meg til å se hvordan dette samarbeidet vil utvikle seg og bære frukter i form av medlemsfordeler, som våre medlemmer kan nyte godt av.
— Et mer mangfoldig tilbud
President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, er glad for at samarbeidet endelig er en realitet:
— På vegne av veterinærstudentene i ANSA gleder jeg meg over samarbeidet vi nå har inngått med DNV-S, og hvordan dette kommer til å sikre et enda bedre tilbud til norske veterinærstudenter i utlandet! Vi jobber for mange av de samme sakene og jeg håper samarbeidet vil bidra til å sikre en enda bedre studietid for våre medlemmer. Samarbeid som dette sikrer et mer mangfoldig tilbud til den enkelte student, og at vi kan stå samlet i politiske saker om for eksempel økning i studiestøtten og økning i stipendandelen av skolepengestøtten.
Alle ANSA-medlemmer som studerer veterinærmedisin i utlandet oppfordres til å også bli medlem i DNV-S.
Dette er en bearbeidet versjon av en tekst skrevet av Den norske veterinærforening.
ANSA studentforsikring får ny leverandør 1. mai 2024. Vi går over fra Tryg til Gouda, og det gir flere nye fordeler for deg som studerer i utlandet!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Med ny og forbedret studentforsikring kan ANSA tilby et av de beste studentproduktene på forsikringsmarkedet, med lik pris for alle studenter, uansett alder.
Vår nye leverandør Gouda er spesialist på reiseforsikring, noe som er et godt utgangspunkt for en forsikring for utenlandsstudenter. De legger vekt på skadeforebyggende arbeid, og de yter god service. I tillegg til den gode dekningen vi har fra før, kan vi nå tilby enda flere fordeler!
Noen av de viktigste forbedringene
Ny online legehjelp gjennom Dr. Dropin-appen. Enda mer praktisk enn tidligere!
Reiseforsikringen dekker reiser i hele verden i opptil 70 dager i stedet for 60.
Døgnåpen alarmsentral med Travel Assistance for rask og effektiv hjelp ved sykdom eller skade.
ID-sikring og Web Cleanup: Profesjonell hjelp hvis noen misbruker din personlige informasjon.
Dekning av egenandel på inntil 10 000,- ved skade på leiebil (kun ferie- og fritidsreiser).
Hvis du har kjøpt forsikring før 1. mai, har du forsikring i Tryg. Denne beholder du ut perioden du har betalt for, og du får forsikring i Gouda først når du skal fornye perioden din*
Dersom du kjøper forsikring fra og med 1. mai 2024, får du forsikring i Gouda.
Dersom du har kjøpt forsikring før 1. mai, men med startdato etter 1. mai, får du også forsikring i Gouda.
*Du kan bytte til Gouda allerede nå! Skroll ned for å finne ut hvordan.
Ønsker du å avbryte din aktive forsikringsperiode og flytte over til Gouda allerede nå?
Ta kontakt med forsikringskontoret vårt, så hjelper de deg! Nøl heller ikke med å kontakte vårt forsikringskontor om du har andre spørsmål om ANSA studentforsikring.
ANSA studentforsikring den eneste studentforsikringen på markedet som kan kjøpes også etter at du har flyttet til utlandet! Husk bare at det tar 10 dager fra du kjøper til den blir gyldig.
Med ANSA studentforsikring har du et sikkerhetsnett mens du studerer i utlandet. Forsikringen er skreddersydd for norske studenter, slik at du kan føle deg trygg gjennom hele studietiden. Den er kun for ANSA-medlemmer.