Omstrukturering av ANSA: Allmøte 3. januar 2025

Hjem /

Omstrukturering av ANSA: Allmøte 3. januar 2025

Alle ANSA-medlemmer er invitert til et digitalt allmøte om omstrukturering av ANSA. Her kan du komme med dine innspill om og erfaringer med organisasjonen.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
ANSAs hovedstyre 2024-2025 på generalforsamlingen 2024

Hvorfor allmøte?

Under årets generalforsamling ble det blant annet vedtatt at ANSA skal gjennomgå hele organisasjonsstrukturen. Målet er å finne måter å optimalisere organisasjonen på.

Hovedstyret skal sette rammene for gjennomgangen, og arbeidet skal lede til en rekke anbefalinger til generalforsamlingen 2026.

Velkommen til allmøte 3. januar!

Fredag 3. januar kl. 17:00-19:00 CET inviterer hovedstyret til et digitalt allmøte om omstruktureringen i ANSA. Alle medlemmer er invitert til å delta!

Her kan du komme med dine innspill, enten du har erfaringer fra dagens organisasjonsstruktur som du vil dele, eller du har tanker om alternative måter å strukturere ANSA på.

Hva skjer på møtet?

  • Hovedstyret presenterer arbeidet så langt og langtidsplanen for omstruktureringen.
  • Deltakere deles opp i mindre grupper og diskuterer enkelte lavterskel spørsmål om dagens ordning og muligheter for fremtiden.

Innspill kan enten sendes digitalt eller i plenum etter hver gruppeøkt. Hensikten er å samle innspill til et grundig dokumentert forarbeid før en debatt på generalforsamlingen i 2025.

Påmelding til allmøtet skjer gjennom Checkin. Lenke til det digitale møtet vil sendes ut i dagene før møtestart. 

Meld deg på allmøtet

Banner ANSA allmøte 3. januar 2025

Les også

Kvinne med flettet hår sett bakfra foran et publikum

Bli med på generalforsamling!

Det er den årlige generalforsamlingen som vedtar ANSAs politikk. Generalforsamlingen er ANSAs øverste organ, og alle medlemmer kan melde seg på og påvirke organisasjonens arbeid!

Juvenarte 2025: Møt årets deltakere

Hjem /

Juvenarte 2025: Møt årets deltakere

Juvenarte 2025 sprenger rekorden! Vi har fått inn flere bidrag til ANSAs kulturmønstring enn noen gang tidligere. Bli kjent med årets deltakere og oppdag alle de fantastiske bidragene!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Alle deltakere Juvenarte 2025

Flere deltakere enn noen gang

Vi er godt i gang med ANSA Juvenarte, vår årlige, digitale kulturmønstring og kunstpris for nåværende og tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå offentliggjør vi alle deltakerne til Juvenarte 2025.

Juvenarte 2024 fikk inn 26 bidrag, noe som da var ny rekord.

Det er en glede å endelig kunne offentliggjøre deltakerne til 2025-mønstringen, for denne gangen sprenger vi rekorden: Vi har fått inn hele 50 bidrag! Det er flere enn noen gang tidligere.

Vår nye medlemsjury skal vurdere alle bidragene, og 15 stykker vil bli med på en kortliste som deretter skal vurderes av fagjuryen. (Opprinnelig skulle 10 stykker gå videre til kortlisten, men på grunn av antallet deltakere så vi oss nødt til å øke grensen.)

Oppdag deltakerne og deres bidrag

Vi venter spent på å se hvem som kommer med på kortlisten, som offentliggjøres i begynnelsen av januar 2025. Mens medlemsjuryen jobber kan du bli bedre kjent med årets deltakere.

Klikk deg inn på profilene nedenfor og oppdag alle de fantastiske bidragene!

Den 20. februar 2025 skal en fagjury bestående av etablerte norske kunstnere kåre to vinnere. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner.

Deltakere i ANSA Juvenarte 2025

Ella Andreina G. Austdahl Juvenarte 2025

Ella Andreina G. Austdahl

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Hermod Ringset Bentsen Juvenarte 2025

Hermod Ringset Bentsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Kasparas Brazovskis Profilbilde Juvenarte 2025

Kasparas Brazovskis

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Sofia Brox Juvenarte 2025

Sofia Brox

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Andrea Torsdatter Davidsen Profilbilde Juvenarte 2025

Andrea Torsdatter Davidsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Adele Finsrud

Adele Finsrud

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Julia Orieta Greni Juvenarte 2025

Julia Orieta Greni

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Marcel André Grønvold

Marcel André Grønvold

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Caroline Olava Halvorsen Profilbilde Juvenarte 2025

Caroline Olava Halvorsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Kristine Midjås Heisholt Profilbilde Juvenarte 2025

Kristine Midjås Heisholt

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Eline Langmyr Iochev_Profilbilde Juvenarte 2025

Eline Langmyr Iochev

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Ferdinand Kalfoss Profilbilde Juvenarte 2025

Ferdinand Kalfoss

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Samuel Didrik Erdahl Kaspersen Profilbilde Juvenarte 2025

Samuel Didrik Erdahl Kaspersen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Mats Kastellet Juvenarte 2025

Mats Kastellet

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Ingeborg Kolstad Profilbilde. Foto: Vibecke Dahle Dellapolla

Ingeborg Kolstad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Albert Kozikowski

Albert Kozikowski

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Marthe Kristiansen Juvenarte 2025

Marthe Kristiansen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Karsten Krogh-Hansen

Karsten Krogh-Hansen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Erlend Peder Kvam Juvenarte 2025

Erlend Peder Kvam

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Boye Leborg Juvenarte 2025

Boye Leborg

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Eivind Presthus Lyngmo: Foto: Pip Roberts

Eivind Presthus Lyngmo

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Magnus Austad Løkken og Isak Ingvarsson. Juvenarte 2025. Foto Xavier Kim

Magnus Austad Løkken

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Katia Eriksen Machaca Profilbilde Juvenarte 2025

Katia Eriksen Machaca

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Agathe Leira Madsen Profilbilde Juvenarte 2025

Agathe Leira Madsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Anastacia Mala Juvenarte 2025

Anastacia Mala

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Leandro Jarl Yanez Munch_Profilbilde

Leandro Jarl Yanez Munch

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Regine Lockert Odden. Foto: Eskil Wie Furunes

Regine Lockert Odden

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Hans Christian Okstad Juvenarte 2025

Hans Christian Okstad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Marlene Rom

Marlene Rom

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Maria Malkenes Rustad Juvenarte 2025

Maria Malkenes Rustad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Jasper Siverts

Jasper Siverts

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Ingvill Statle Skjørten. Foto: Myrsini Kaitanidou

Ingvill Statle Skjørten

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Maria Lura Skrudland

Maria Lura Skrudland

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Petter Singstad Skurdal

Petter Singstad Skurdal

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Karen Mathea Ulvund Solstad Juvenarte 2025

Karen Mathea Ulvund Solstad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Sirin Sponga Profilbilde Juvenarte 2025

Sirin Sponga

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Ane Rønningen Stautland Juvenarte 2025

Ane Rønningen Stautland

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Mina Stokke Juvenarte 2025

Mina Stokke

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Nora Lovery Syvderud Juvenarte 2025

Nora Lovery Syvderud

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Ola Ur Sæbø

Ola Ur Sæbø

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Mario del la Ossa Sætre_Profilbilde_Foto-Kjell Korsmo

Mario de la Ossa Sætre

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Nora Tunsli

Nora Tunsli

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Lisa Gansmoe Tupini

Lisa Gansmoe Tupini

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Amund Bramness Vaage. Foto: Julia

Amund Bramness Vaage

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Sandra Vaagen Juvenarte 2025

Sandra Vaagen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Evelina Valentina Juvenarte 2025

Evelina Valentina

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Victoria Verdu

Victoria Verdu

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Thyra Wanvig Juvenarte 2025

Thyra Wanvig

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Fride Glømmi Woll Juvenarte 2025

Fride Glømmi Woll

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Jens Schøien Øvregård Juvenarte 2025

Jens Schøien Øvregård

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025

Les også

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Statsbudsjettet: 15 000 kroner mer til studentene!

Hjem /

Statsbudsjettet: 15 000 kroner mer til studentene!

Studiestøtten økes med 10 % fra neste skoleår! Det betyr at alle studentene får 15 000 kroner mer i året. — En gladnyhet for alle utenlandsstudenter, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen foran Østbanehallen

I starten av oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Nå har omsider regjeringspartiene blitt enige med SV om et budsjettforlik, og SV har fått gjennom en økning på 10 prosent i studiestøtten til alle studenter, både i Norge og i utlandet. 

Det betyr at dagens basisstøtte på 151 690 kroner for heltidsstudenter øker med 10 prosent, så basisstøtten fra neste skoleår blir 166 859 kroner i året. 

— Vi er glade for at SV har lyttet til oss og prioritert studentene i budsjettforhandlingene, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.

— Dette er en helt nødvendig økning i studiestøtten for norske utenlandsstudenter som virkelig har merket dyrtid, inflasjon og svak krone på kroppen.  

Fortsatt en vei å gå 

Samtidig understreker Bryhn Pettersen at ANSA lenge har vært tydelig på at studiestøtten skal økes til EUs fattigdomsgrense for at norske studenter skal ha en levedyktig støtteordning.  

Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2022, hvor dette lå på 264 800 kroner årlig. 

— Vi er samtidig skuffet over å se at forslaget om endringer i konverteringsordningen videreføres. Det betyr at 25 prosent av basislånet kan gjøres om til stipend basert på oppnådd grad, mens 15 prosent kan konverteres på grunnlag av gjennomførte studiepoeng.  

ANSA mener at studielånet skal konverteres til stipend basert på oppnådde studiepoeng, ikke oppnådd grad. Dette er viktig for å senke gjeldsbyrden for norske studenter. 

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Anna Rogneby: Det som ikke passer inn

Hjem /

Anna Rogneby: Det som ikke passer inn

Anna Rogneby vant andreplassen i ANSA Juvenarte 2024. Hva ønsker hun å vise med kunsten sin, hvordan endte hun opp i Nederland og hva drømmer hun om videre?

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Anna Rogneby

Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2024 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.

Mer enn pene bilder

ANSA Juvenarte-vinner Anna Rogneby synes det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som gjorde henne interessert i foto. Foto har fulgt henne så lenge, en intuitiv interesse som har vokst med årene.

— Jeg klarte å kapre til meg et familiekamera da jeg var rundt ti år, og så endte det bare opp med at jeg gikk rundt og tok bilder av blomster og ting jeg synes var fine. Interessen ble bare større og større, og jeg synes det var så gøy å holde på med. Det var ikke noe ytre press på at jeg måtte gjøre det, jeg bare synes det var gøy.

Hun gikk på musikklinjen på videregående, men fant ut at det var foto hun hadde lyst til å gå videre med. Hun kom også inn på et program for unge fotografer ved Henie Onstad kunstsenter.

— Det var kanskje det som var avgjørende for at det var foto jeg gikk videre med. For da komme jeg se foto in en mer kunstnerisk setting. At det ikke måtte være bare pent hele tiden, at det kan være mye mer enn bare pene bilder og blomster og sånn, som jeg hadde startet med. Det er noe med å kunne skape noe, fange noe av det man ser og gjøre det evig.

Å fange virkeligheten. Eller?

— Hva synes du er spennende med foto som medium?

— Foto som medium er veldig spennende, fordi man fanger jo virkeligheten samtidig som man tweaker — eller, man gjør jo på en måte noe annet med virkeligheten. Når man tar et bilde, så… man tenker umiddelbart at dette er virkeligheten og sånn er det, men når du ser på et bilde, så ser du jo på virkeligheten på et flatt bilde, du ser jo på en måte på noe annet, egentlig, enn hva du ser på, eller tror du ser på.

Anna synes også at det er spennende med foto og språk.

— Vi bruker ord for å beskrive ting vi ser og for forstå verden rundt oss, og for å forstå en ting, må vi ha et ord for det. Og bilder fungerer jo på en måte på den samme måten. Man ser hva det er for noe. Og ved at man vet hvordan det ser ut eller vet hva det er, så vet man også hva det er for noe. Foto får fram en ekte ting, ofte nesten så ekte som det går an, samtidig som at det kan være ikke ekte i det hele tatt. Det varierer så veldig, akkurat det.

Anna Rogneby

Hun synes også det er interessant med bildebruk i media sammenlignet med det som ses på som kunst.

— Så kan vi spørre oss, hvorfor er det det? For det er ikke alltid nødvendigvis klart, det heller.

Veien til Haag

— Hvordan endte du opp med å studere i Haag?

— Ja, jeg søkte på veldig mange skoler, egentlig. I hvert fall med tanke på at en søknadsprosess til et kunststudium er veldig komplisert. Så jeg brukte jo veldig, veldig mye tid på det. Jeg søkte på fem skoler i England, jeg søkte i Göteborg, og jeg søkte på to, nei tre skoler i Nederland, faktisk. Og valget falt på de skolene fordi jeg visste jeg ville studere ved et kunstakademi som hadde en fotolinje. Det kan man ikke gjøre i Norge.

Anna ville gjerne ta en grad på engelsk, men det var kun Storbritannia, Sverige og Nederland som hadde kunstakademier med fotolinje og fag på engelsk. I andre land ville studiene vært på landets eget språk, og hun hadde ikke kommet inn uten å ta et år med språkstudier først.

— Jeg kom inn på en skole i London og var ganske klar til å starte der. Jeg gledet meg til det og syntes det var stas, men så sjekket jeg litt sånn i siste liten hvor mye det egentlig ville koste. Og etter Brexit var jo det helt ekstremt mye. Det ble helt utelukket, og da var det egentlig Nederland jeg satt igjen med.

Hun hadde kommet inn på en skole i Rotterdam og sto på venteliste i Haag.

— To dager før jeg flyttet til Nederland for å begynne på skolen i Rotterdam, fikk jeg plass på skolen i Haag. Da takket jeg nei til Rotterdam og begynte i Haag i stedet.

Internasjonale Nederland

— Hva var det beste med å bo i Haag?

— Jeg tror det beste med å studere i Haag eller Nederland er at det er så internasjonalt. Man blir kjent med folk fra hele verden. Og det er et åpent folk, et nytenkende folk, og så koselige byer. Det er også veldig lett som nordmann å komme til Nederland. Jeg kan se for meg at kan være mye mer krevende å dra til andre land, både på grunn av språk, men også på grunn av kultur. Men kulturen i Nederland er relativt lik norsk kultur. Og også språket … jeg skammer meg jo over det, men jeg kan jo ikke ett ord nederlandsk. Jeg snakker jo bare engelsk, for det gjør alle. Alle kan engelsk, som gjør det til et veldig greit sted å studere. Fordi man kan faktisk få fokusert på studier og ikke bare på alt det eksterne.

— Det er også masse folk som er interessert i akkurat det samme. Man finner seg folk man kan skravle om alt mulig rart med, smiler hun.

— Hvordan var studentmiljøet i Haag?

— Jeg synes det er et fint sosialt miljø. Og masse, masse spennende mennesker som jeg aldri ville møtt om jeg ikke hadde vært der. Jeg hadde ikke hatt kjangs i havet til å møte så mange rare, hyggelige og spesielle folk. Flinke folk, ikke minst!

Anna forteller at noe av det som gjør det så gøy å studere i Haag, er at man kan la seg inspirere av hverandre, og at studiene ikke oppleves som noen konkurranse. Studentene støtter hverandre gir hverandre gode tilbakemeldinger på verkene.

Det hun har savnet litt, er studentforeninger.

— Man må ta initiativ til alle sånne ting selv. Men folk er superengasjerte og tar initiativ, så det blir satt opp masse gøye ting også.

Les også

Oppmerksomhet til det hverdagslige

— Kan du fortelle oss litt mer om fotoserien «The Corner of a Circle» som du vant ANSA Juvenartes andrepris med?

— Fotoserien «The Corner of a Circle» er en samling av masse bilder av ting som på en måte er litt ødelagt eller rart plassert, eller… ja, ting som egentlig ikke passer helt inn. Men samtidig synes jeg de passer inn likevel.

Ifølge henne selv er de bare en haug observasjoner hun har gjort når hun har gått rundt omkring i hverdagen. Hun har plukket dem opp, sier hun, litt som at hun har gått rundt og fisket etter ting.

Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby

— Det er egentlig på en måte et slags portrett av oss mennesker også, for det er bare ting som vi har etterlatt eller prøvd å reparere. På et eller annet vis er det også en medfølelse overfor elementene vi omgir oss med.

Navnet «The Corner of a Circle» viser til en umulig ting. Man finner aldri et hjørne i en sirkel.

— Og disse elementene passer ikke helt inn, men de passer samtidig litt inn, og så er det litt som at de søker etter å finne sin plass, og søker etter å være sånn de skal være. Disse hverdagslige tingene som det på en måte ikke er «verdt» at vi ser på. Eller, vi skal på en måte ikke legge så mye merke til dem eller gi dem så mye oppmerksomhet. Så det jeg synes er spennende, er å gi masse oppmerksomhet til ting som ikke er «verdt» oppmerksomheten vår.

Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby

Den åpne veien

— Hva er planene dine fremover?

— Planene fremover er på en måte uklare, samtidig som at de er veldig klare. Det kommende året har jeg siste året mitt på bachelorgraden, så da skal jeg jobbe frem mot graduation, frem mot en utstilling som vi har på skolen. Og det er egentlig så langt planen går, ler hun.

— Det er det eneste jeg har rukket å tenke frem til. Og så er jeg egentlig bare spent på hva som skjer etter det, for jeg har ikke helt koll på hva det vil bli.

Anna har noen vage ideer og er åpen for ulike ting. Hun kunne tenke seg å prøve å jobbe litt, kanskje som frilanser, eller å ta på seg noen oppdrag og jobbe litt med egne prosjekter på siden.

— Men jeg kunne også tenke meg å ta et årsstudium i sosiologi eller filosofi, eller å studere grafisk design, ler hun. — Jeg har også en liten plan om å starte et foto- og videoproduksjonsselskap med en kompis. Så det er litt vagt hva jeg vil gjøre når jeg er ferdig med å studere.

Hun smiler.

— Men kanskje jeg har funnet ut av det om et år!

Se videointervjuet

Vinnerintervju sommeren 2024. (Intervju: Dina Dignæs Eikeland. Foto: Mikkel Brændsrød Bjørneboe)

Les også

Studer kreative fag!

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Henrik Nordahl: Fra kast til kunst

Hjem /

Henrik Nordahl: Fra kast til kunst

Henrik Nordahl vant førsteplassen i ANSA Juvenarte 2024. Les vinnerintervjuet hvor han forteller om hva som driver ham, hvordan han endte opp på kunstutdanning i New York og hvordan kunsten hans blir til.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Henrik Nordahl

Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2024 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.

En barndom med tegning

— Jeg vokste opp med en far som driver med grafisk design. Jeg har vært omringet av det siden jeg var bitteliten. Jeg vil vel si at faren min har vært den største påvirkningen mot å drive med kunst. Han har alltid vært utrolig sjenerøs, jeg har alltid fått veldig mye støtte hjemmefra, både fra moren og faren min. De har alltid pushet meg og det var alltid tegnesaker tilgjengelig hvis vi for eksempel var på restaurant, forteller Henrik Nordahl, vinneren av førsteplassen i ANSA Juvenarte 2024.

Henrik Nordahl

— Da stikker jeg!

Henrik tok en bachelor i grafisk design ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO). Han trivdes veldig godt, men merket etter hvert at han begynte å bevege seg mot mer kunstneriske prosjekter. Han bestemte seg for å søke på en mastergrad.

— Litt sånn på slump googlet jeg noe sånt som «world’s best art school», forteller han lattermildt.

— Da dukket både Royal College of Art i London opp, og Parsons i New York, så jeg søkte på de to. Da gikk det med noen måneder til å vente i spenning, og så fikk jeg svar fra Parsons. Da var det plutselig sånn: «Ja, da stikker jeg til New York!»

Hvordan var det å studere i New York?

— Det var et massivt kultursjokk. Det er en veldig hektisk by, med veldig hektisk hverdag og hardt kjør. Men det var også veldig inspirerende å plutselig bli plassert der helt alene i dette kaoset av trafikk og mennesker og inntrykk og lukter og tempo.

Henrik visste at han bare skulle være der i to år, så han bestemte seg for å gjøre mest mulig ut av oppholdet og unngå distraksjoner. Derfor oppholdt han seg stort sett på skolen.

— Jeg våknet, dro på skolen, var der til sent på natta, dro hjem og sov, kom tilbake. De to årene var jeg mest bare i atelieret, egentlig, og sammen med medstudentene mine.

Apropos medstudentene, hva slo deg mest ved studiemiljøet på Parsons?

— Jeg ble slått av hvor utrolig ambisiøse folk var. Jeg gikk jo i klasse med folk fra overalt i verden. Jeg kom dit, ganske naiv og blåøyd, og innså hvor heldig jeg har vært som har hatt så støttende foreldre og muligheter for å bruke atelieret. Mange av dem jeg gikk i klasse med hadde kanskje rømt fra familien sin som ikke støttet valget deres, og hadde ikke mye å rutte med, men var fortsatt bare så dedikert til kunst. Den dedikasjonen var veldig, veldig inspirerende.

Kunstscenen i USAs største by

— Kunstscenen i New York var kjempeinspirerende. Det var første gang jeg eksponerte meg intenst for kunst. Det er så mange gallerier der at du ikke rekker å dra på alle før utstillingene er blitt byttet ut. Så torsdager, fredager og lørdager gikk med til at jeg og klassekameratene mine kjøpte en sixpack og gikk fra galleri til galleri og så på kunst. Det er jo noen vanvittige gallerier der som stiller ut veldig anerkjente kunstnere, som var så utrolig inspirerende.

Han trekker frem Dia Beacon, som ligger et par timer utenfor New York. Der finner man de virkelig store kunsternavnene.

Var det noe ved New York som skuffet deg?

— Jeg vil ikke si at jeg var skuffet, men jeg var kanskje overrasket over at jeg ikke ble mer tatt av den mindre kunstscenen der. Det er jo avhengig av hvilket miljø du er i og hvor du beveger deg, men det var ikke så ofte jeg ble grepet av det som foregikk i de litt mindre galleriene. Det står i kontrast til å komme hjem til Norge nå.

Sammenlignet med den mindre kunstscenen i New York, synes Henrik det er mye mer spennende ting som skjer på kunstscenene i Skandinavia eller Europa.

— Det har sikkert noe med å gjøre hvilke støtteordninger som finnes her og sikkerhetsnettet som vi har på plass her til lands. Det gjør at du ikke nødvendigvis trenger å fokusere på å lage kunst som selger, men det fikk jeg inntrykk av at var viktig i New York. Det er liksom kapitalismens hovedsete, og folk må jobbe veldig hardt for å greie seg. Mange må ha flere jobber, og da skjønner jeg at det er mye fokus på å lage kunst som omsetter.

Les også

Å senke tempoet gjennom kunsten

Hvilke tanker gjør du deg om eget kunstnerskap og materialbruk?

— Jeg er veldig opptatt av materialer. Mitt hovedfokus er materialer som vi i forbrukersamfunnet kaster fra oss. Jeg samler på ting fra containere, ting jeg finner på gata og ting vi omgir oss med til daglig, men som vi ikke forholder oss så veldig til eller tenker så mye over. Som samfunn lever vi jo i et veldig hurtig tempo, og det er lett å overse det vi omringer oss med. Jeg har lyst til å senke det tempoet litt gjennom kunsten min.

Hvordan var prosessen med å lage kunstverkene du vant ANSA Juvenartes førstepris med?

— Alt er egentlig litt tilfeldig. Jeg lar meg mest fascinere av tingene vi omgir oss med – infrastruktur, byggeplasser og hvilke materialer vi bruker. I New York kom jeg tilfeldigvis over en container utenfor en byggeplass som var full av papirruller som brukes til å skjøte sammen gipsvegger. Det er en veldig kraftig, allsidig type papir som tåler mye. Jeg syntes det var for fint til å bare bli kastet, så jeg tok med rullene inn i studioet mitt uten noen idé eller tanke om hva jeg skulle gjøre med dem. Men jeg liker å ta med materialene og bare ha dem i bakgrunnen.

Henrik Nordahl jobber med kunstverk
Foto: Henrik Nordahl
Henrik Nordahl skriver i en bok
Foto: Henrik Nordahl

Han forteller at han kan gå forbi funnene og titte på dem av og til. Noen ganger dukker det opp en idé, eller så kan det gå lang tid før han tenker på dem igjen. Men så, plutselig, kan han møte en person, kanskje en håndverker, som har jobbet med materialet og som kan fortelle om egenskapene, og så påvirker det prosessen videre.

Henrik Nordahl foran verkene Gjallarhorn og Frequencies

En dag satt han lenge med papiret og tenkte på hva han skulle gjøre med det.

— Jeg prøvde mye forskjellig. Jeg prøvde å farge det på ulike måter. Men ut av ren kjedsomhet … det er morsomt, for ut av kjedsomhet dukker det opp så mye. Jeg bare satt der med den rullen, og så tok jeg tak i sentrum av den og dro den ut som et teleskop. Det endret utseendet på den fullstendig. Plutselig hadde dette utrolig intetsigende, «kjedelige» objektet, bare en hvit papirrull, plutselig blitt til noe tredimensjonalt som lignet på noe. Det lignet på et horn eller en konkylie. Assosiasjonen til et byggemateriale ble helt endret, og det ble noe mer organisk.

Sommeren 2024 hadde du din første separatutstilling ved Trygve Lie galleri i New York. Hvordan inngikk verkene du stilte ut der i din eksperimentering med gjenbruksmaterialer?

— Det jeg stilte ut på Trygve Lie begynte egentlig helt i starten av oppholdet mitt i New York. Jeg hadde funnet disse rullene og eksperimenterte med ulike måter jeg kunne bruke dem på. Og på grunn av litt lite plass i studioet mitt på skolen, brukte jeg takterrassen der jeg bodde, for der var det bedre plass. Jeg var mye oppe der og jobbet, og eksperimenterte med å farge rullene.

Henrik la rullene i bøtter med fargepigmenter og lot dem ligge ute på taket i flere dager. Det regnet på dem, de tørket, og fargen trakk inn i rullene.

Papirruller i maling
Foto: Henrik Nordahl
Papirrull i maling
Foto: Henrik Nordahl

— Da jeg rullet dem ut, avslørte de hvordan fuktigheten hadde trukket inn i papiret og hvordan fargen smittet innover i lagene så det ble et rytmisk mønster, og det syntes jeg var fascinerende — det å kunne visualisere tiden og samspillet med omgivelsene våre, med vær og vind og fuktighet.

Henrik Nordahl kunst i New York
Foto: Henrik Nordahl

Av det fargede papiret lagde han minimalistiske motiver av en horisont. Himmel og hav dannet av remser av papir i ulike farger. I ettertid tror han verkets utvikling stammet fra en lengsel etter noe han ikke fikk i New York.

— Altså, i New York er du bare omringet av bygninger, du kan ikke se noen horisont. Du kan ikke se lenger enn til nabobygget. Og det å komme fra Norge hvor vi er så tett på naturen hele tiden, og havet, lengtet jeg etter det. Det å bare kunne se langt ut og la tankene vandre.

When the Day is Done, Henrik Nordahl
Foto: Henrik Nordahl
When the Day is Done
Foto: Henrik Nordahl

Tilbake i Norge

— Det er veldig deilig å være hjemme igjen, jeg må innrømme det. Igjen, USA er et tøft land å leve i. Det ikke like rigget for å kunne drive med kunst, og det er tøft å holde på med det der. Her hjemme har vi utrolig mange muligheter for å søke støtte og midler til å kunne drive med det du elsker. Så det kjenner jeg på her – det å komme hjem har vært en utrolig frigjørende følelse for å kunne jobbe med kunst.

Likevel sier Henrik at han savnet et nettverk i Norge. Et kunstmiljø.

— Jeg studerte ikke med dem som har studert her. Så det var litt arbeid, det å prøve å komme seg inn i det norske kunstmiljøet. Jeg var jo også kjemperedd for å komme hjem og ikke ha noen ting å gjøre. At det bare kom til å stagnere fullstendig. Men siden jeg kom hjem har jeg vært mer opptatt enn jeg noen gang har vært.

Har du noen nye prosjekter på gang?

— Det har dukket opp noen spennende prosjekter som jeg ikke kan si for mye om, for de er ikke helt spikret ennå. Men det kan hende det blir en soloutstilling i Oslo i 2025, som hadde vært helt fantastisk.

— Det er en annen mulighet for at jeg og noen venner kan starte et kulturhus ute i Lørenskog. Vi har et intervju med dem som har utlyst dette stedet neste uke, faktisk, så det hadde vært så fantastisk om det lot seg gjøre. Da kan vi virkelig få realisert alle de prosjektene vi har drømt om, som musikkfestivaler og kulturfestivaler.

Siden vi snakket med Henrik sommeren 2024 har han fått bekreftet at det både blir separatutstilling i 2025 og kulturhus i Lørenskog.

I april 2025 stiller han ut hos Tad Galleri på Skøyen i Oslo. Der skal han stille ut en ny skulpturserie som videreutvikler arbeidet han gjorde under masteren i New York og som han deltok i ANSA Juvenarte med.

Kulturhuset i Lørenskog vil være på Hammer Prestegård. Henrik og 15 av hans venner, med jobber innenfor blant annet kunst, musikk, teater og film, har slått seg sammen om å forvandle stedet til et samlingssted for kulturutøvelse.

Følg Henrik på Instagram: @nordahl.works

Se videointervjuet

Vinnerintervju sommeren 2024. (Intervju: Dina Dignæs Eikeland. Foto: Mikkel Brændsrød Bjørneboe)

Les også

Studer kreative fag!

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Hva innebærer statsbudsjettet for deg?

Hjem /

Hva innebærer statsbudsjettet for deg?

Regjeringen la nylig frem forslaget til statsbudsjett for 2025. Hva vil forslaget innebære for deg som studerer i utlandet eller planlegger utenlandsstudier? Her får du en oppsummering!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen snakker med noen på en benk

Kun prisjustert studiestøtte 

Før statsbudsjettet ble lansert, ba ANSA om en økning i studiestøtten til EUs fattigdomsgrense, samt en økning i stipendandelen av skolepengestøtten til 70% for alle. Regjeringen foreslår nå en prisjustering av studiestøtten på 2,9 %. Det betyr at studenter fra neste skoleår vil få 156 090 kroner i året i studiestøtte, mot 151 690 i år. 

Mens det kun foretas en prisvekstjustering av studiestøtten, står stipendandelen av skolepengestøtten fremdeles fast på 40 % for utenlandsstudenter.

ANSA er bekymret for at studentenes hverdag blir vanskeligere og at færre vil ha mulighet til å velge å studere i utlandet. 

Øyvind Bryhn Pettersen med armer i kors foran Oslo sentralstasjon

ANSAs politiske arbeid 

Nå blir det vår jobb å arbeide politisk for at det skal bli enklere å studere i utlandet, og for at du som allerede er utenlandsstudent skal ha de beste økonomiske rammene. 

Merk at det regjeringen har lagt frem kun er forslag til statsbudsjett. Det endelige budsjettforliket er ventet i desember. 

Merknad:

Den 1. desember ble regjeringen enig med SV om et budsjettforlik og en økning i studiestøtten på 10 %. Det betyr at fra skoleåret 2025/26 får alle norske studenter 15 000 kroner mer fra Lånekassen. Les mer her.

Les mer her

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Statsbudsjettet 2025: Regjeringen svikter utenlandsstudenter 

Hjem /

Statsbudsjettet 2025: Regjeringen svikter utenlandsstudenter 

I dag ble statsbudsjettet for 2025 lagt frem, og nok en gang er studentene forbigått. — Uten en reell økning i studiestøtten og med stipendene til utenlandsstudenter på stedet hvil, blir studentenes hverdag vanskeligere, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen pressebilde Stortinget

Pressemelding

— Dette er ikke tiden for å ignorere studentene. Dyrtiden rammer en allerede sårbar økonomi, og studenter i utlandet har opplevd at verdien av studiestøtten synker i takt med kronekursen. Det er tydeligere enn noen gang at studiestøtten er for lav, og at studier i utlandet ikke er en reell mulighet for alle, sier president i ANSA, Øyvind Bryhn Pettersen.

Studiestøtte til å leve av

Hele 56 % av norske studenter har svart at økt økonomisk belastning er et stort hinder for å reise til utlandet 1. ANSA mener at en studiestøtte på et levelig nivå i tråd med EUs fattigdomsgrense er helt nødvendig for at norske utenlandsstudenter skal klare seg gjennom en svingende kronekurs. Dagens statsbudsjett gjør studentenes hverdag vanskeligere, og på lang sikt vil Norge bli handlingslammet i møte med globale utfordringer.

— Gjennom mobilitetsmeldingen fra 2020 trekker regjeringen frem verdien av studier i utlandet, men følger ikke opp med midler. Studenter må bruke sparepenger eller få hjelp hjemmefra for å få hverdagen til å gå rundt, for ikke å snakke om den gjeldsbyrden det fremdeles er å studere i utlandet, sier Bryhn Pettersen.

Får konsekvenser for både unge og Norge

For utenlandsstudenter er det kun 40 % av de første 80 000 kr av skolepengene som blir omgjort til stipend. Dette innebærer at utenlandsstudenter i snitt sitter igjen med 700 000 kr i studiegjeld etter endt utdanning. Dette er en gjeldsbyrde som gir langsiktige konsekvenser for økonomisk frihet, og mange unge gir opp drømmen om utenlandsstudier når de må starte “voksenlivet” med en tung gjeldsbyrde.

— Vi ønsker at regjeringen sikrer at alle norske studenter kan ta del i den globale utdanningsarenaen. Om regjeringen ønsker å oppnå sine mål, må stipendandelen av skolepengestøtten økes til 70 % for alle.

Referanser

  1. Anna-Lena Keute: Hindringer for studenters utvekslingsopphold (2024) ↩︎

Pressekontakter

Øyvind Bryhn Pettersen

Øyvind Bryhn Pettersen

Tittel: President
Aurora Ørstavik

Aurora Ørstavik

Tittel: Politisk rådgiver

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Mentorprogrammet: Fra studier til jobbtilbud

Hjem /

Mentorprogrammet: Fra studier til jobbtilbud

Utenlandsstudenten Jonathan deltok i Accentures mentorprogram og får mulighet til å gå rett over i fast jobb etter mastergraden. Hvordan var veien fra studier til jobbtilbud, og hva var det som gjorde at mentorprogrammet funket så bra?

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Jonathan Das Petersen og mentor Paul fra Accenture

Jonathan Das Petersen tar for tiden en master i International Business Management ved Grenoble École de Management med utveksling til Shanghai. Han har en bachelor økonomi og ledelse fra OsloMet, har tidligere vært informasjonansvarlig i ANSA Paris og har nå vervet som nestleder i ANSA Kina.

I 2023 søkte han plass på Accentures mentorprogram for ANSA-medlemmer i håp om å få vite mer om konsulentbransjen og utforske ulike karriereveier.

Fra student til mentee

Av en søkergruppe på 100 ANSA-medlemmer var Jonathan én av ti som ble valgt ut til å bli mentee i mentorprogrammet. Hans sterke motivasjonsbrev og gode karakterer imponerte Accenture.

Jonathan ble koblet sammen med mentor Paul, som var valgt ut til å passe hans bakgrunn.

— Jeg fikk en god innføring i konsulenthverdagen og forsto mer om hvilke egenskaper jeg kan videreutvikle for å nå mine karriereambisjoner. Mentoren min var alltid tilgjengelig for spørsmål og karrieretips, noe som var veldig nyttig. Det var også fint å bli koblet med noen som hadde utenlandserfaring, da jeg selv har studert i utlandet.

Mentor, mentee og mentorprogram

Det finnes mange mentorprogrammer i arbeidslivet, og de kan ha litt ulikt innhold. Felles for alle er at en mentor (en erfaren veileder) samarbeider med en mentee eller adept, (en som ønsker å lære og utvikle seg) for å hjelpe hen til personlig utvikling.

Det å ha en mentor kan gjøre deg tryggere som arbeidssøker og -taker og få deg til å prestere bedre, komme fortere fremover i karrieren og gi deg bedre tilfredshet i jobben.

En på innsiden

Fra utsiden kan konsulentbransjen virke komplisert og diffus. Det er svært mange ulike stillinger og arbeidsoppgaver. Dessuten kan mange stillinger og avdelinger virke like, med kun små nyanser som skiller dem. Da er det gull verdt å ha en mentor på innsiden som kan bidra med innsikt og åpne for riktigere stillinger enn det som utlyses i stillingsannonsene.

Caser og nettverksbygging

Som mentee fikk Jonathan delta i individuell caseløsning, noe han synes var veldig nyttig.

— Jeg lærte mye om caseløsningsteknikker og hvordan man kan resonnere seg frem til gode svar. CV-workshopen var også veldig nyttig, spesielt med tanke på design og hvordan man kan fremheve relevante erfaringer.

Mentorprogrammet la også vekt på sosiale aktiviteter mellom mentees.

— Jeg fikk mulighet til å delta i sommersamlinger og felles caseløsninger, noe som bidro til å bygge nettverk med andre studenter.

Fra mentee til praktikant

Jonathan var nysgjerrig på å bli praktikant i Accenture, og Paul hjalp ham med å spisse søknadsbrevet sitt og prestere så sterkt som mulig på intervjuene. Det gikk bra, og han ble en del av Accentures internship-program.

— Paul understreket at selv om han jobbet for Accenture, var ikke deres mål å pushe noen inn i konsulentyrket eller et spesielt selskap. «Vi er her sammen kun for å finne ut hva som er riktig vei for deg,» sa han, og det var veldig kjekt.

Viktig veihjelp

Jonathan ønsket å finne en vei videre som ville passe ham, og her ble Paul en viktig støttespiller. Han hjalp Jonatan med å kartlegge mulige karriereveier basert på hans bakgrunn og ønsker, noe som endte med at Jonatan etter hvert byttet avdeling.

— Konsulentlivet kan virke litt uklart bare ut fra tittelen, så det var fint å få høre om hvilke typer prosjekter man kan jobbe på, hvordan arbeidshverdagen ser ut, og hvilke utviklingsmuligheter som finnes for unge i arbeidslivet. Det unike med konsulentjobben i Accenture er at man har muligheten til å flytte seg til andre prosjekter etter at man har startet, forteller Jonathan.

Jonathan fikk gode opplevelser på innsiden av Accenture i løpet av tiden som praktikant.

— Før internshipet var mitt inntrykk av Accenture at det var et selskap med et sterkt arbeidsmiljø og gode utviklingsmuligheter. Dette stemmer godt overens med mine egne erfaringer under internshipet.

Accenture må ha fått et godt inntrykk av Jonathan, også. Han har fått tilbud om fast stilling på graduate-programmet fra neste høst, og kan jobbe ferdig med mastergraden vel vitende om at en jobb venter på ham i andre enden.

Teksten er skrevet i samarbeid med Accenture. (Foto: Accenture. T.v. Jonathan Das Petersen, t.h. mentor Paul)

Jente jobber

Vil du også ha en mentor i Accenture?

Accenture er i gang med en ny runde med mentorprogrammet for 2024-2025! Søknadsfrist er 1. november 2024.

Oppdag utlandet med tog

Hjem /

Oppdag utlandet med tog

Er du Erasmus-student? Nå blir det enklere å reise grønt og oppdage enda mer mens du er i utlandet. Dra på Interrail med Erasmus+!

| Forfatter: ANSA
Regionstog Frankrike

Oppdag mer av utlandet

På utveksling foregår ikke læringen kun på lesesalen, i klasserommet og i forelesning. Reisen du er på, menneskene du møter og kulturene du oppdager er vel så viktig og verdifull bagasje å ha med seg hjem igjen.

Erasmus Student Network (ESN) har lansert et interrailpass for Erasmus+ som gir deg mulighet til å oppdage mer av utlandet!

Skal du på utveksling?

Les om det viktigste du trenger å vite!

Hvorfor interrail?

Med et interrailpass får du flere og mer fleksible togreiser i løpet av utenlandsoppholdet. Hva med å bruke det til å reise grønt til og fra studielandet, utforske byene i nærheten av universitetet ditt, eller benytte anledningen til å besøke et land du aldri har vært i ? La nysgjerrigheten din bestemme!

Tog på en bro i tyskland
togrute i Italia

Hvordan funker interrail?

Interrailpasset er spesielt utviklet med Erasmus-studenter i tankene og gir deg enten fire eller seks reisedager i løpet av seks måneder. Du kan ta så mange togreiser du vil i løpet av disse dagene, og kan også brukes på reisen til og fra Norge.

Med passet kan du reise i 33 europeiske land. Du kan enten reservere plass på høyhastighetstog og nattog eller være mer impulsiv og hoppe av og på så mange lokaltog du vil.

Person med en mobil i hånda

Teksten er hentet og bearbeidet fra Interrail. (Alle foto: Interrail)

Få kontroll over pengene med triibe-appen

Hjem /

Få kontroll over pengene med triibe-appen

ANSA har inngått samarbeid med PayTech Labs, som står bak plattformen triibe. Snart blir det mye enklere for deg å holde styr på pengene dine mens du studerer i utlandet!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
PayTech Labs og ANSA inngår samarbeid om triibe. Nicki Bull Bisgaard og Alexander Falck-Bilden

Hva er triibe?

Triibe er laget spesielt for utenlandske studenter, og appen lanseres først i Norge, Storbritannia og Spania. Den blir svært nyttig for studenter som har bankkontoer i disse landene. ANSA-medlemmer som registrerer seg med e-posten sin før 30. september får gratis tilgang til triibe-appen for livet!

Video: triibe

5000 banker i 45 land

— Triibe er designet for å gjøre økonomihåndtering enkelt, uansett hvor du er i verden, forteller Nicki Bull Bisgaard. Han er leder av PayTech Labs, som har utviklet plattformen.

Og er det noe mange utenlandsstudenter har behov for, er det kontroll på penger.

Triibe er tilkoblet flere enn 5000 banker i 45 land. Dermed kan du slippe å navigere i flere apper og systemer for å få oversikt over bankkontoer, kredittkort, forsikringer, lån og mer i Norge og i studielandet. I stedet kan du nyte en sømløs økonomisk hverdag.

Få triibe gratis resten av livet!

Som en del av samarbeidet vil ANSA-medlemmer som registrerer seg med e-post på triibes venteliste innen 31. oktober 2024 få livslang gratis tilgang til plattformen.

Registrerer du deg etter 31. oktober får du gratis tilgang så lenge du er ANSA-medlem. Etter medlemskapets slutt gjelder vanlige vilkår og priser.

En forenklet hverdag

— Vi er utrolig stolte over å kunne tilby triibe til våre medlemmer, sier karriere- og partneransvarlig i ANSA, Alexander Falck-Bilden. — Med denne løsningen kan utenlandsstudenter endelig få full kontroll over alle sine økonomiske forhold fra ett enkelt sted, noe som virkelig vil forenkle deres hverdag.

Bull Bisgaard er også begeistret:

— Vi ser frem til å jobbe sammen med ANSA for å støtte studentene med vår innovative plattform, som gir dem oversikt og kontroll på en helt ny måte!

Triibe lanseres rett over nyttår.

PayTech Labs og ANSA inngår samarbeid. Nicki Bull Bisgaard og Alexander Falck-Bilden
Nicki Bull Bisgaard fra PayTech Labs og Alexander Falck-Bilden fra ANSA. (Foto: ANSA)

Hvorfor bruke triibe?

  • Som ANSA-medlem har du kanskje bankkontoer og kredittkort i Norge og i utlandet. Med triibe får du enkelt oversikt over alle kontoene dine på ett sted, uansett land og valuta.
  • Du får også hjelp til å holde oversikt over studielånet ditt.
  • Du får full kontroll over kommende regninger og abonnementer for både måneden og året, samlet fra alle kontoer.
  • triibe er et trygt sted å laste opp og lagre viktige dokumenter som ofte blir glemt, som for eksempel kvitteringer, garantier og kontrakter.
  • triibe bruker KI-teknologi til å automatisk hente informasjon fra dokumenter og koble dem opp mot riktige transaksjoner.
  • Forskjellige brukere kan opprette «triibes» for å dele utvalgte kontoer og transaksjoner med andre, for eksempel familie, samboere eller kollektiv.

Teksten er skrevet i samarbeid med PayTech Labs.

Les også

Øyvinds ambisjoner

Hjem /

Øyvinds ambisjoner

Øyvind Bryhn Pettersen har tatt over som president etter Anna Handal Hellesnes. Han gleder seg til å tale utenlandsstudentenes sak og påvirke politikerne før neste års stortingsvalg. — Jeg er veldig ydmyk overfor oppgavene og den tilliten som er blitt vist meg.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Øyvind Bryhn Pettersen sitter i en trapp

Da jeg var i utlandet så jeg hvor enestående det er å ha en organisasjon som ANSA i ryggen. […] Det gjør at det er veldig inspirerende å være med på dette.

— Øyvind Bryhn Pettersen

Øyvind Bryhn Pettersen

  • Født 1998 og oppvokst i Øyer i Innlandet
  • Har en master i Aerospace Engineering fra Delft, Nederland («raketter og satellitter og sånt»)
  • Har vært tillitsvalgt i ANSA Sør-Holland og ANSAs hovedstyre (HS).
  • Ble valgt til ANSAs president på generalforsamlingen (GF) i juli 2024.
  • Glad i å løpe, spiller trommer og «leser en god del bøker på si».

Ingen liten oppgave

— Man vokser så utrolig mye av å studere i utlandet. Jeg ble veldig selvstendig og lærte meg å omgås alle mulige typer mennesker, og jeg er heldig som har fått en tilknytning til Nederland og venner fra hele verden, sier Øyvind Bryhn Pettersen. Han ble nylig valgt til ANSAs nye president. 

Utenlandsstudier har definitivt mange fordeler, og hvert år velger rundt 22 000 nordmenn å ta hele eller deler av utdanningen utenfor Norges grenser. ANSA skal sørge for at interessene deres ivaretas på best mulig måte.

Det er ingen liten oppgave å skulle representere alle de norske utenlandsstudentene, men nettopp dette er ANSA-presidentens fremste oppgave.

Øyvind har alt brettet opp ermene og er godt i gang med mange viktige oppgaver. Nå er det på tide å bli bedre kjent med ham.

Anna Handal Hellesnes og Øyvind Bryhn Pettersen
Avtroppende og påtroppende president etter valget på årets generalforsamling. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
Øyvind Bryhn Pettersen på Arendalsuka
Kickstart i Arendal (Foto: Ola Kosberg/ANSA)

Stafettpinnen skifter hender

Offisielt har han vært president kun en drøy måned, men Øyvind har allerede fått mye trening i å fronte organisasjonen. Han har blant annet opptrådt i flere mediesaker og fått besøk av Dagsrevyen på kontoret.

Nylig kom han tilbake fra Arendalsuka, som i ANSA regnes som en kickstart på presidentvervet. Etter en opplæringsperiode sammen med Anna, avtroppende president, og Aurora, politisk rådgiver, var det klart for siste etappe av overlappsperioden og overlevering av stafettpinnen.

Bekjentskap skulle stiftes, dynamikker forstås og terskelen for å kontakte folk i sektoren senkes. Nettverksbygging er avgjørende for en ANSA-president. 

— Anna introduserte meg for alle sine kontakter. Det var gøy og spennende å kaste seg ut i det og snakke med politikere, ledere og representanter for ulike bedrifter og organisasjoner i mindre formelle omgivelser. Etter at jeg begynte i jobben ble jeg overrasket over hvor lite miljøet faktisk er, med studentbevegelsen, politikerne og organisasjonene. Det er fint, for da er det lav terskel for å sende meldinger og avtale møter, noe som bidrar til enklere dialog. 

Ingeniørens verktøykasse

Øyvind er utdannet innen romfartsteknikk og jobbet som ingeniør hos Space Norway i nesten ett år før han begynte i presidentvervet. Ganske ulike arbeidsoppgaver, tenker du kanskje. 

—  Det er egentlig mye ved ingeniørjobben som er overførbart til presidentvervet. Vi skulle finne tekniske løsninger sammen og skape forståelse internt for valgene vi tok, så en god del av det var kommunikasjonsarbeid slik vi gjør i ANSA. ANSAs innpakning er kanskje mer «menneskearbeid», men det er i bunn og grunn samme verktøykasse som skal brukes.

Han trives godt med å jobbe med tall og dykke ned i statistikk. Det kan komme til nytte når han på vegne av ANSA skal løfte frem argumenter og presentere saker for beslutningstakere. 

—  Likevel kommer vi ingen vei med tall og statistikk hvis vi ikke kan formidle historiene som ligger bak. Vi må kunne kommunisere hva konsekvensene av ulike beslutninger har å si for den enkelte student og for Norge.

Øyvind Bryhn Pettersen og Aurora Ørstavik på en benk foran Stortinget.
Som president og politisk rådgiver jobber Øyvind og Aurora tett sammen om å formidle ANSAs budskap overfor norske politikere og medier. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
Øyvind Bryhn Pettersen
— Romfart er jo dritkult, mener Øyvind. Her ved siden av en rakettmotor. (Foto: Øyvind Bryhn Pettersen/ANSA Sør-Holland)

Å tørre å sikte høyt

Det var på videregående Øyvind fant ut at han ville bli ingeniør, og han dro til Nederland for å studere romfartsteknikk ved Det tekniske universitetet i Delft.

— Jeg lette etter det fremste og vanskeligste man kunne jobbe med innen ingeniørfaget, og da fant jeg romfarten. I likhet med sikkert mange andre, syntes jeg jo romfart er dritkult, og Det tekniske universitetet i Delft er et av de beste studiestedene for dette fagfeltet. 

Øyvind er ikke redd for å jobbe hardt og drømme stort, og forteller at foreldrene hans har spilt en viktig rolle hele veien gjennom både utdannelse og karriere. De lærte ham å være ambisiøs og tørre å sikte høyt. 

—  De har aldri stått i veien for mine drømmer, og de har bygd opp en selvtillit i meg og alltid fortalt meg at «dette får du til», selv når det åpenbart ikke stemte. Jeg ser også veldig opp til astronautene våre, spesielt Chris Hadfield og Samantha Cristoforetti. Det de har oppnådd er veldig inspirerende.

Inn i et annerledes ANSA

Som for mange andre utenlandsstudenter var det studentforsikringen som gjorde at han først ble medlem i ANSA, men Øyvind skjønte fort at det var et sosialt miljø i ANSA Sør-Holland som han burde ta del i. 

I lokallaget fikk han gode venner som engasjerte seg i hverdagen til de norske studentene i området. Selv hadde han tidligere vært med i ulike elevråd og russerevy, men noen særlig organisasjonsperson opplevde han seg ikke som. Han ble likevel inspirert til å stille som tillitsvalgt, og fikk vervet som økonomiansvarlig. Oppgavene passet ingeniørstudenten godt. 

— Dette var i 2020-2021, det tyngste pandemiåret i ANSA. Alt var stengt ned og vi hadde bare digitale arrangementer, utenom årsmøtet helt på slutten av skoleåret. Det var veldig spesielt å skulle prøve å skape samhold når vi ikke kunne treffes, for ingen hadde stått overfor akkurat den utfordringen før. Vi hadde helt blanke ark. 

I den spesielle situasjonen kunne de ikke lene seg på erfaringene fra tidligere tillitsvalgte. Deres ANSA-hverdag var annerledes enn forgjengernes. Det krevde samarbeid, nytenking og kreativitet i lokallaget. 

— Jeg synes vi var en god og motivert gruppe, og det var veldig kjærkomment å motta litt ekstra penger fra ANSA den våren. Vi fikk ordnet møter hvor alle bestilte mat hver for seg, og så spiste vi sammen over Zoom og chattet og spilte spill. Det funket ganske bra! Da årsmøtet endelig kunne holdes fysisk, var folk ekstra gira over å møtes ansikt til ansikt!

Zoom-møte ANSA Sør-Holland
Zoom-treff i lokallaget. (Foto: ANSA Sør-Holland)
Øyvind Bryhn Pettersen overrekker blomster til Oddmund Løkensgard Hoel og Jonas Gahr Støre på vegne av ANSA
Øyvind overrekker blomster på vegne av ANSA til Oddmund Løkensgard Hoel og Jonas Gahr Støre. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)

En spontan beslutning

Etter pandemien bidro Øyvind fra tid til annen i lokallaget, og det siste året på studiet ble han med i hovedstyret (HS). Han bodde i Nederland, men jobbet som praktikant ved Space Norway, hvor han også skrev masteroppgaven sin. Han var midt i en periode med mye reising mellom Delft og Oslo og var ikke like engasjert på lokalt nivå som tidligere. Likevel ønsket han fortsatt å bidra i ANSA. 

— Jeg bestemte meg egentlig litt spontant for å være med på generalforsamlingen, og jeg hadde ikke meldt meg som kandidat til valget heller. Men da jeg var på GF bestemte jeg meg for å stille, og så kom jeg med i hovedstyret! 

Etter masteren flyttet han til Oslo for å fortsette hos Space Norway og HS.

— Det var veldig givende å være i HS og se enda tydeligere hva ANSA gjør for medlemmene hver dag. Jeg fikk mer overblikk enn jeg hadde hatt på lokalt nivå, og fikk i større grad se effekten av beslutningene som ble tatt.

Som osloborger kom han dessuten tettere på presidentens hverdag. Han fikk se mer av hvordan Anna jobbet og prøve seg på noen presidentoppgaver når hun var utilgjengelig, blant annet overrekking av blomster til ny statsråd på Slottsplassen.

— I denne perioden fikk jeg veldig lyst til å prøve meg som president og bidra enda mer direkte overfor politikere.

Sitt livs mulighet

Den ferske presidenten forteller at han alltid har vært engasjert i politikk, men at han som ungdom aldri deltok aktivt i noe lag eller parti. 

— Selv om det sikkert fantes steder å engasjere seg i politikk, opplevde jeg det ikke som en reell mulighet for meg oppe i Gudbrandsdalen. For en 14-åring som bare likte å krangle med mamma om politikk, var det litt høy terskel å skulle reise til for eksempel Lillehammer for å delta i noe mer organisert.

Hytter i Hafjell, Øyer kommune
Hjemtraktene i all sin nasjonalromantiske prakt. For mange er Øyer kjent for Hunderfossen, Hafjell og OL-landemerket Fakkelmannen. Kanskje ikke like kjent for ungdomspolitikk (ennå). (Foto: Arvid Høidahl)
Medlemmer i ANSA Sør-Holland feirer 17. mai i en park
ANSA er en viktig møteplass for mange norske utenlandsstudenter. Her fra 17. mai 2022, første fysiske feiring etter to år med nedstengning. (Foto: ANSA Sør-Holland)

— Mot slutten av perioden i HS fant jeg ut at dette kanskje er den eneste muligheten i livet mitt til å bidra så direkte i politisk arbeid. Da måtte jeg bare stille til president — det å få sjansen til å bli med og påvirke beslutningstakerne var veldig motiverende. 

Øyvinds opplevelse er at ANSA er noe helt spesielt i internasjonal sammenheng. 

— Da jeg var i utlandet så jeg hvor enestående det er å ha en organisasjon som ANSA i ryggen. De andre utenlandsstudentene hadde jo ikke noe sånt fra sitt land. Det gjør at det er veldig inspirerende å være med på dette. Jeg er veldig ydmyk overfor oppgavene og den tilliten som er blitt vist meg. Jeg kan ikke tro at lille meg skal få lov til å jobbe med dette i ett år! 

Inn i valgåret

Nå som Arendalsuka er tilbakelagt, ser han frem til å ta fatt på arbeidet med påvirkning av statsbudsjettet og neste års stortingsvalg. Han er ambisiøs på vegne av ANSA.

— Dette er en veldig spennende periode å være president, siden vi forbereder oss på et valgår og kan jobbe med å påvirke partiprogrammene før det. Jeg gleder meg også til å jobbe mer med organisasjonen nå som vi skal starte en omstrukturering. Der får jeg sjansen til å bidra i en stor og god endring for ANSA. 

Han ser også frem til å jobbe med saken om utenlandsstudenters tap av medlemskap i folketrygden. 

—  Det kom mange ønsker fra delegatene på generalforsamlingen om at det skal bli lettere å jobbe i utlandet ved siden av studiene, uten at det skal gå på bekostning av studentenes forsikringsmuligheter og rettigheter hos NAV.

—  Det å ha mulighet til å trygt kunne ha deltidsjobb ved siden av, slik studenter i Norge kan, er viktig for at utenlandsstudentene skal oppleve økonomisk stabilitet, skaffe seg relevant arbeidserfaring og fordype seg enda mer i den kulturen de har flyttet til. 

Øyvind Bryhn Pettersen i hvit T-skjorte
— Dette er en veldig spennende periode å være ANSA-president i, sier Øyvind. Han gleder seg til å jobbe med sakene som ble vedtatt på generalforsamlingen. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)

Les også

Vennegjeng sitter på en stein med utsikt over fjell, sjø og by

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?

Øyvind er ny ANSA-president!

Hjem /

Øyvind er ny ANSA-president!

Øyvind Bryhn Pettersen ble i helgen valgt til ANSAs president for det kommende året. Vi har også fått et nytt hovedstyre og andre sentrale tillitsvalgte. Les oppsummeringen av årets generalforsamling!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen

ANSAs 68. ordinære generalforsamling er vel overstått! Her får du høydepunktene fra helgen.

Øyvind Bryhn Pettersen blir ANSAs president

Øyvind har bakgrunn fra romfartsteknikk i Delft i Nederland og har det siste året jobbet som ingeniør i Space Norway. Han har vært tillitsvalgt i ANSAs lokallag i Nederland og har det siste året sittet i hovedstyret til ANSA. Øyvind er født og oppvokst i Øyer i Innlandet.

Øyvind vil jobbe for en økonomisk verdig studiehverdag for norske utenlandsstudenter, særlig når det kommer til tiltak for svingende kronekurs og høye studieavgifter. Samtidig er han opptatt av en god finansiering for landsstyrer og lokallag i organisasjonen.

Øyvind tar over etter Anna Handal Hellesnes i slutten av juli. Han skal lede hovedstyret det kommende året og være ANSAs talsperson og ansikt utad. Han vil jobbe sammen med sekretariatet ved kontoret i Oslo.

Dette er det nye hovedstyret

Det var en spennende valgrunde om hvem som skulle få de ledige plassene i hovedstyret. Disse ble valgt til å styre ANSA frem til generalforsamlingen 2025:

  • Maud Bjørgum
  • Christina Næss Alsterberg
  • Amund Soland
  • Christian André Aavitsland
  • Mathilde Sjøhelle Eiksund
  • Ellen Kittilsen
  • Brage Økland
  • Even Grøterud (vara)
  • Runill Nystad (ansattrepresentant)

Oda Marie Stey fortsetter i sitt toårsverv som hovedstyremedlem.

Fra venstre: Runill Nystad, Ellen Kittilsen, Christian André Aavitsland, Brage Økland, Øyvind Bryhn Pettersen, Maud Bjørgum, Christina Næss Alsterberg, Even Grøterud, Mathilde Sjøhelle Eiksund, Amund Soland. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)

De viktigste sakene på GF

Generalforsamlingen vedtok også flere politiske standpunkt for organisasjonen. Blant annet ble utfordringen knyttet til folketrygd et gjentagende tema, da mange ikke kan jobbe ved siden av studiene når de er studenter i utlandet.

Godkjenning av utdanning fra utlandet ble også trukket fram av delegatene. Mange opplever manglende forutsigbarhet og langsomme godkjenningsprosesser, samtidig som man ikke får anerkjennelse i arbeidslivet. Det ble blant annet vedtatt i nytt politisk program at ANSA skal jobbe mot systematisk negativ forskjellsbehandling i jobbsøkerprosessen av personer med utenlandsstudier.

Les også