Året med Øyvind

Hjem /

Året med Øyvind

Øyvind Bryhn Pettersen trer snart av som ANSA-president. Han kommer til å savne folka og den actionfylte hverdagen. — Det har vært et helt utrolig år!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Øyvind Bryhn Pettersen

Søndag 3. august 2025 skal ANSAs generalforsamling velge en ny president. Etter sommeren gjenopptar Øyvind Bryhn Pettersen ingeniøroppgavene samtidig som han begynner på nye studier. Slik opplever han året som har gått:

Menneskene, oppgavene og reisene

— Hva mener du er er det beste med å være ANSA-president?

— Det beste med vervet er absolutt kontakten med de tillitsvalgte og hovedstyret. Det gir masse hver gang. Som president har man mye innflytelse, og man er jo til syvende og sist alene i vervet. Men i de øyeblikkene føler jeg at jeg får uttelling for innsatsen, og at folk setter pris på alt arbeidet som gjøres. Gjennom hele perioden som president har jeg sett frem til å reise rundt og møte folk ute i landene, eller å møte hovedstyret her i Oslo.

— Er det noe som har overrasket deg med vervet og oppgavene?

— Den friheten jeg hadde til å forme vervet, overrasket meg. Det å få lov til å definere så mye for perioden og bestemme hva som skal prioriteres, selv om alt som skulle gjøres så klart skulle komme fra vedtakene på generalforsamlingen. Jeg har satt stor pris på den muligheten, men det krever jo mye initiativ og blikk for detaljer. Hovedstyret har vært gode på å holde kontroll og vært gode sparringspartnere.

Øyvind Bryhn Pettersen og Oddmund Løkensgard Hoel
I Brasil møtte Øyvind tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Løkensgard Hoel. Foto: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen på subway i New York
I New York med studentprest Jofrid og London-student Vilde. Foto: ANSA

— Hva synes du er det mest spennende du har fått oppleve som president?

— Jeg tenker på alle reisene jeg har tatt, til Brasil, New York og mange europeiske byer jeg nok aldri hadde fått reist til hvis jeg ikke hadde hatt vervet, sier han.

— Likevel er kanskje det mest spennende det som har skjedd i Oslo. Når vi er på vakt og er der til å reagere når noe skjer politisk. Vi skal jo representere utenlandsstudenten, så når det er hastemøter, brudd i regjering eller saker som gjør at det er masse mediearbeid utover kvelden og natta, det liker jeg. Det blir litt action, da.

Øyvind Bryhn Pettersen hos NRK
Forberedelser til NRK-intervju. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen i intervju hos NRK
Øyvind snakker om hvordan Harvard-saken påvirker norske utenlandsstudenter. Foto: NRK

— Har du opplevd noe rart som president?

— Som organisasjon er ANSA veldig kjent, i hvert fall i politikken, næringslivet og organisasjonslivet. Vi er en gammel organisasjon, vi har vært der lenge. Når jeg da møter folk og de hører at jeg er ANSA-president, synes alle det er så stas å prate med meg. Det er veldig rart for meg at jeg kan gå opp til hvem som helst, enten det er statsministeren eller Nicolai Tangen (leder av oljefondet, red. anm.), og at de synes det er relevant og hyggelig å prate med meg. Jeg er jo bare meg!

Øyvind med statsminister Jonas Gahr Støre, tidligere ANSA-mann. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA

— Er det noen personer som du synes det har vært spesielt interessant å møte, jobbe med eller diskutere med?

— Det vi jobber med i ANSA er ganske ukontroversielt, sånn egentlig. Det er svært få som ikke liker studenter og ikke vil jobbe for dem, så det politiske arbeidet går stort sett heller på hva som skal bli prioritert. Ett unntak er Senterpartiet, de har litt andre meninger enn de andre partiene når det gjelder det ANSA jobber for. Så det har vært spennende å være i møter med dem og diskutere og sparre, de er hyggelige folk som har tatt meg godt imot.

— Det er alltid veldig hyggelig å møte på statsminister Støre. Han greier jo ikke å ikke ta opp at han satt i hovedstyret til ANSA en gang på 80-tallet, smiler han.

— Det har også vært veldig interessant å jobbe med ANSAs generalsekretær, Hanne Refsdal. Som generalsekretær og president blir man en lederduo på et vis, med ulikt ansvar og folk vi skal lede, men vi har fått til å kommunisere godt og koordinere ansvar og hvordan vi tar diskusjonene. Hun er veldig flink, og jeg er blitt inspirert av hvordan hun jobber som generalsekretær.

Øyvind Bryhn Pettersen
Første pressefotoseanse etter valget. Generalsekretær Hanne tilfeldigvis i bakgrunnen. Foto: Ola Kosberg/ANSA

Det er veldig rart for meg at jeg kan gå opp til hvem som helst, enten det er statsministeren eller Nicolai Tangen, og at de synes det er relevant og hyggelig å prate med meg. Jeg er jo bare meg!

— Øyvind Bryhn Pettersen

Ny lærdom og kunnskap

— Hvilke situasjoner føler du at har du lært mest av?

— De gangene jeg har måttet gå i tenkeboksen og notere ting jeg skal lære, er når jeg har blitt utfordret av folk, enten det er medlemmer, hovedstyret, komiteene eller sekretariatet. Jeg har ikke nødvendigvis lært så mye av å være uenig med folk utenfra, men når vi er uenige innad i organisasjonen, har jeg tatt det med meg videre, og jeg opplever at jeg har vokst på de situasjonene. Enten om det handler om hvordan vi jobber med noe politisk og med representasjonen av studentene, eller hvordan jeg er som leder og forvalter av et ansvar.

— Du ble tidlig trygg foran kamera og trengte ikke kjempemye medietrening, men er det noen ferdigheter eller situasjoner hvor du merker du har blitt sterkere i løpet av tiden som president?

— Som president blir man som sagt tatt godt imot rundt omkring, så det er relativt lett å prate med folk, men jeg har fått en helt annen selvtillit av å ha vervet. Jeg finnes jo ikke konfliktsky lenger, for det er meningen man skal være i (politisk) konflikt i et helt år. Jeg står stødig i det å være meningsbærende. Selvtilliten var jo ikke akkurat dårlig før jeg begynte i vervet, men nå må jeg nesten jekke meg litt ned, ler han.

Øyvind Bryhn Pettersen i stortingssalen
I stortingssalen i forbindelse med en høring. Foto: Aurora Ørstavik
Øyvind Bryhn Pettersen under Arendalsuka
Pust i bakken sammen med digital markedsfører Ola under Arendalsuka. Første oppdrag for presidenten, og en skikkelig politisk kickstart på vervet. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA

— Opplever du at vervet har formet deg profesjonelt eller personlig?

— Ja, jeg tror man tar med seg vervet resten av livet. Jeg ser det også på de tidligere presidentene. Det definerer hvordan man er i årene og tiårene etter. Jeg merker at jeg er blitt veldig mye mer politisk engasjert, for man blir jo eksponert for veldig mye mer av politikken.

— Jeg merker også at jeg har veldig ansvarsglede, og jeg er blitt enda tryggere på at jeg har lyst til å være en leder. Jeg visste det før også, men nå merker jeg at det er blitt sementert som et profesjonelt mål for meg.

Når presidentvervet er over, skal Øyvind jobbe som ingeniør igjen.

— Tilbake til gamlejobben med romfart og satellitter. Det blir flere spennende prosjekter de neste årene, forteller han.

— Jeg har også fått deltidsstudieplass ved teologisk fakultet på etterutdanning til dialogpilot, så da får jeg inn litt humaniora, også. Det gleder jeg meg til. Jeg skal lære om dialog og problemstillinger i krysningen mellom ulike religioner og livssyn, og får kunnskap om hvordan man tar de litt vanskelige samtalene om livssyn. Dialog om disse temaene er bedre enn å unngå dem.

— Hva tror du at du kommer til å savne mest med hverdagen i ANSA?

— Folka, selv om det er litt klisjé å si det. Jeg har vært her ett år og har blitt veldig glad i folka, alle de tillitsvalgte og hele apparatet. Jeg jobber jo ikke med folk til vanlig, som ingeniør er det ikke det jeg er utdannet til, så det kommer jeg til å savne. Det menneskelige preget.

Aurora Ørstavik og Øyvind Bryhn Pettersen
Det hender det blir litt fjas, også, når Øyvind og hans politiske rådgiver Aurora er ute på oppdrag. Foto: Ola Kosberg/ANSA

— Nå skal jeg tilbake til skruer og bjelker mesteparten av hverdagen, så det blir nok en overgang. Jeg kommer til å savne den veldig dynamiske hverdagen, det at ikke to dager er like. Det er også litt klisjé å si, men som president vet man virkelig ikke hvordan dagen blir. Noen dager løper man over hele Oslo for å rekke møter her og der, andre dager er det interne saker med jobbing til sent på kvelden. Det er det som er meningen, man skal ikke nødvendigvis jobbe 8-16, men være fri til å hoppe på de mulighetene og situasjonene som dukker opp.

Selv om perioden som tillitsvalgt i ANSA er over, føler han seg ikke ferdig i organisasjonslivet.

Øyvind Bryhn Pettersen
Foto: Ola Kosberg/ANSA

— Jeg har medlemskap i andre organisasjoner og ønsker å bidra til felleskap andre steder. Studiene om dialog vil bidra til å støtte opp de aktivitetene, tror jeg.

— Det har vært et helt utrolig år som president. Jeg unner alle å få et sånt verv, det har virkelig satt ny kurs på livet, meg selv og mine ambisjoner og gleder i livet.

Hans oppfordring er klar:

— Finn deg en organisasjon, engasjer deg, det trenger ikke være ANSA (selv om det er hyggelig), men det å bidra til fellesskap og bygge noe som er større enn deg selv, gir så mye verdi i livet!

Les også

Vennegjeng sitter på en stein med utsikt over fjell, sjø og by

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?

Fri til å mene, rett til å påvirke. Overalt.

Hjem /

Fri til å mene, rett til å påvirke. Overalt.

Vi er vitne til en global utvikling der akademisk frihet og studenters mulighet til å delta i samfunnsdebatten er under press. ANSA står i solidaritet med studenter over hele verden.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Personer går over en bro under en demonstrasjon

Resolusjon vedtatt av hovedstyret 8. juni 2025.

Studentbevegelsen har gjennom historien vært en viktig kraft i kampen mot krig, undertrykkelse og urett. Som internasjonal studentorganisasjon forplikter ANSA seg til å stå i solidaritet med studenter over hele verden, og til å forsvare deres rett til å ytre seg fritt, kritisere maktstrukturer og engasjere seg politisk — uavhengig av hvor de studerer.

Ytringsfrihet under press

Vi er vitne til en global utvikling der akademisk frihet og studenters mulighet til å delta i samfunnsdebatten er under press. I USA har studentprotester, særlig knyttet til internasjonal politikk og menneskerettighetsbrudd i Palestina, blitt møtt med kraftige reaksjoner fra myndigheter og universiteter, inkludert overvåkning, arrestasjoner og tap av studieplass. I Tyrkia ser vi hvordan studenter fengsles for å delta i demonstrasjoner eller uttrykke støtte til marginaliserte grupper. Dette er eksempler som viser til en større trend der høyere utdanning blir et stadig større mål for autoritære krefter. 

Utdanning er ikke upolitisk 

Utdanningsinstitusjoner er ikke nøytrale arenaer, de er sentrale steder for utveksling av ideer, kritisk refleksjon og sosial endring. Universiteter er — og må være — arenaer hvor ulike syn møtes, hvor argumenter brytes, og hvor man søker innsikt gjennom kritikk.

Når utdanning angripes, enten gjennom sensur, forbud mot visse temaer eller direkte represalier mot studenter og ansatte, rammes også samfunnets evne til å utvikle seg. Angrep på humanistiske fag, stigmatisering av akademikere og politiske inngrep i universitetsdrift er alvorlige trusler mot demokratiet. Slike tiltak forsøker å redusere universitetenes rolle som steder for fri tanke og meningsbrytning. 

Vår politikk 

ANSA mener: 

  • Alle studenter skal ha rett til å studere uten frykt for diskriminering, trakassering eller sanksjoner basert på identitet eller politisk ståsted. 
  • Studenter har rett til å delta i fredelige demonstrasjoner uten å frykte represalier fra myndigheter eller institusjoner. ANSA støtter sine medlemmer som velger å engasjere seg politisk, også gjennom deltakelse i demonstrasjoner og markeringer, og forventer at deres rett til ytring og organisering respekteres, både i Norge og i utlandet. 
  • Norske universiteter og høyskoler bør være tydelige forsvarere av akademisk frihet, og fremme internasjonal solidaritet med studenter som undertrykkes. 
  • Studenters rett til privatliv og frihet fra digital overvåkning må respekteres. Bruk av overvåkningsteknologi for å kartlegge eller straffe studenter for deres politiske engasjement er et alvorlig brudd på grunnleggende menneskerettigheter. 

Konklusjon 

Alle studenter har rett til å stille spørsmål ved makten, utfordre etablerte sannheter og delta i den offentlige samtalen. Når dette undertrykkes, trues selve fundamentet for frie og demokratiske samfunn. ANSA står sammen med studenter over hele verden, og vil alltid forsvare retten til utdanning, ytringsfrihet og politisk engasjement. 

Universiteter er — og må være — arenaer hvor ulike syn møtes, hvor argumenter brytes, og hvor man søker innsikt gjennom kritikk.

— ANSA

Pressekontakter

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Valgkandidater 2025

Hjem /

Valgkandidater 2025

Snart er det tid for å velge nye sentrale tillitsvalgte i ANSA. Bli bedre kjent med kandidatene som stiller til valg på generalforsamlingen 2025!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Valgkandidater 2025 ANSA

Nå som vi går mot sommer, går de fleste tillitsvalgte med sentrale verv mot slutten av sin periode.

generalforsamlingen under ANSA-helgen skal delegatene velge nye sentrale tillitsvalgte. Nedenfor ser du kandidatene som stiller til valg i 2025. Klikk deg inn på hver person for å lære mer om dem!

Presidentkandidater

Kandidater til hovedstyret

Kandidater til kontrollkomiteen

  • Vilde Dyngvold Hauge

Kandidater til valgkomiteen

  • Christina Alsterberg
  • Viktoria Wiik Lenes
  • Nikolai Marø Myrvoll
  • Oda Marie Stey

Les også

Ung kvinne i bokhandel leser på mobilen

Skal du være delegat på generalforsamlingen?

I ressursbanken finner du det du trenger for å forberede deg!

Trump angriper våre studenters ytringsfrihet

Hjem /

Trump angriper våre studenters ytringsfrihet

ANSA ser med vantro på det som skjer med alle internasjonale studenter i USA i dag.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
Harvard Law

Kronikk av Øyvind Bryhn Pettersen, president i ANSA

«The United States is proud to be host to many Norwegian students at our universities» skrev visepresident Hubert H. Humphrey i ANSAs medlemsblad Studiosis Vagantes i 1967. På det tidspunktet var det 813 norske studenter i USA.

Gjennom 200 år har USA og Norge delt et unikt kulturelt og historisk bånd, og studentmobilitet og akademisk samarbeid over «blåmyra» har vært helt essensielt for å ivareta våre felles verdier. USA er et svært attraktivt land for engasjerte unge studenter, og med et sterkt internasjonalt fokus er det et drøss av nasjonaliteter representert på campus over hele landet. 

I høyere utdanning er internasjonalisering nærmest synonymt med kvalitet, og verdens skarpeste hoder har flokket til flere av de ledende amerikanske miljøene av nettopp denne grunnen.

I dag er det omkring 1500 norske studenter i USA. Rundt 20 av dem fikk forrige uke beskjed om at de ikke lenger er velkommen ved Harvard University — et av verdens aller fremste læresteder. Det er sjokkerende nyheter, og bærer med seg tunge og eksistensielle dilemmaer for de som nå får drømmene sine knust av et regelrett angrep på akademia.

Helt siden presidentvalget i høst har det vært urolig i amerikansk akademia. Først fikk studentene beskjed om å reise tidlig tilbake fra juleferie — før innsettelsen av den nye presidenten — i frykt for å møte stengte grenser og problemer med innreise. 

Deretter begynner medstudentene å forsvinne. Det starter med de mest profilerte Palestina-demonstrantene, men etter hvert får studentene høre at flere og flere visum har blitt inndratt, og studenter blir sendt til interneringssenter på stadig tynnere grunnlag. Universitetene reagerer med å informere studentene om deres grunnleggende rettigheter, advarer dem mot å uttale seg til media eller dele politiske meninger i sosiale medier. 

Studentene legger fra seg pensum og pugger heller hva man skal si når immigrasjonsmyndighetene kommer bankende på døra. Flere tør ikke ta ferien hjemme, i frykt for å ikke slippe inn igjen i landet etter sommeren. Universitetene, med Harvard i bresjen, tar opp kampen i en kaotisk og uoversiktlig strid der stadig nye trusler fra Trump-administrasjonen deles i sosiale medier.

Begrenset ytringsfrihet er ikke uvanlig andre steder i verden, men for kort tid siden var dette utenkelig at også skulle gjelde USA. 

Universiteter er et sentralt sted for refleksjon og sosial endring. Det er arenaer for meningsutveksling, og der man søker innsikt gjennom kritisk tenkning. Sånt autoritære krefter er redd for. Og amerikanske myndigheter gjør det helt tydelig nå at studenter i USA ikke får nyte den samme ytringsfriheten og akademiske friheten de en gang var så kjent for.

ANSA ser med vantro på det som skjer med alle internasjonale studenter i USA i dag. Vi må ivareta de som er rammet, og være tydelig når vi sier at angrep på studenters ytringsfrihet ikke hører hjemme i 2025.

Innlegget ble først publisert i Khrono 27. mai 2025.

ANSA arrangerer avreiseseminar om USA

Hjem /

ANSA arrangerer avreiseseminar om USA

Skal du studere i USA til høsten? ANSA inviterer til avreiseseminar torsdag 12. juni 2025 kl. 13:00-14:30 for alle studenter med studieopphold i USA. 

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Jente i New York

Mange har den siste tiden opplevd en økende uro og usikkerhet rundt situasjonen i USA. Dette seminaret er utformet for å gi deg et bredere blikk på det å være internasjonal student i en globalisert verden, og tar for seg både praktiske og kulturelle forhold ved oppholdet. Som student i USA møter du ikke bare et nytt utdanningssystem, du inngår også i en samfunnskontekst preget av sterke politiske strømninger og kulturelt mangfold.

Seminaret er gratis og åpent for alle. 

Torsdag 12. juni kl. 13:00-14:30

Vi vil blant annet snakke om:

  • Kulturforståelse og forventninger
    • Hva kan du forvente, og hvilken research bør du gjøre før du drar? 
  • Visum og rettigheter
    • En kort gjennomgang av visum og oppholdsregler. 
  • Forsikring og trygghet
    • Hva dekker ANSAs studentforsikring, og hvordan håndterer du helsetjenester og nødsituasjoner i USA?

Påmelding

Unge menn i en skatepark

Jeg har kommet inn på en skole i USA — hva nå?

Gratulerer! Nå bør du forberede deg på avreisen og oppholdet.

Ledig engasjement: ANSA-ambassadør på avreiseseminarer

Hjem /

Ledig engasjement: ANSA-ambassadør på avreiseseminarer

Er du den vi leter etter? ANSA søker nye ambassadører til å avholde digitale avreiseseminarer for kommende utenlandsstudenter. Søknadsfrist: 1. juni 2025.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Tre personer sykler langs en brygge

Vil du hjelpe oss med formidling?

Vi ønsker å nå ut til enda flere studenter ved flere studiesteder enn det vi klarer i dag. Derfor søker vi flere nåværende og tidligere utenlandsstudenter som vil være ANSA-ambassadører og holde digitale avreiseseminarer i samarbeid med universiteter og høyskoler i Norge.

Jobben er et engasjement hvor og varighet og omfang avtales individuelt for hver ambassadør. Arbeidet honoreres etter faste satser.

Søknadsfrist: 1. juni 2025

Flere måter å engasjere seg på!

Tre unge personer går over en plass

Hva er et avreiseseminar?

Et avreiseseminar er et informasjonsmøte for kommende utenlandsstudenter. Her får de vite om ting de bør tenke på før de reiser. Avreiseseminaret holdes av ANSA i samarbeid med universitet og høyskoler i Norge. Vi har i tillegg med ANSA Forsikring, Sjømannskirken og eventuelt andre aktører som vil være relevante for det aktuelle landet.

ANSA har som mål å avholde så mange avreiseseminarer som mulig. Det er viktig at kommende utenlandsstudenter vet at vi finnes, kjenner til medlemstilbudet vårt, skaffer seg studentforsikring og har litt forkunnskap om landet og kulturen de skal studere i.

Hva gjør en ANSA-ambassadør?

Som ANSA-ambassadør vil du være ANSAs ansikt utad. Du vil bidra med dine personlige erfaringer fra utlandet og formidle hvorfor det er lurt å være ANSA-medlem.

Dette ønsker vi at du snakker om:

  • Generell informasjon om ANSA og hva vi kan bidra med (sosiale arrangement, vårt velferdstilbud som psykologtjeneste og sosialveileder, beredskap med mer)  
  • Kulturforståelse og kulturforskjeller  
  • Regionspesifikk informasjon: Lokal informasjon og råd om alt fra skolesystemet, kulturen, maten og andre spesifikke ting knyttet til regionen studentene skal studere i (dette kan i noen tilfeller dekkes av andre inviterte gjester, f.eks. et ANSA-medlem som bor i det spesifikke studielandet) 

Du vil få en presentasjon om ANSA og opplæring på forhånd. Vi gir deg også et kurs i presentasjonsteknikk dersom du ønsker det. 

Et fleksibelt engasjement

Seminarene vil foregå gjennom hele året med oppstart høsten 2025. De aller fleste holdes i januar, juni, september og desember. Engasjementet er fleksibelt, men du bør kunne holde minimum to seminarer i året.

Fordeler med å være ANSA-ambassadør

For å kunne bli ANSA-ambassadør må du:

  • Være eller ha vært utenlandsstudent og medlem i ANSA
  • Ha tid ved siden av studier eller jobb
  • Være tilgjengelig for minst to seminarer i løpet av ett kalenderår
  • Gjennomføre vår opplæring

Høres dette interessant ut og noe som kan passe for deg? Send inn din søknad!

Kvinne med rødt hår og blå bluse smiler

Utforsk ANSAs karrieretilbud

Vil du styrke dine jobbmuligheter under og etter utenlandsstudiene? Utforsk ANSAs karrieretilbud for medlemmer!

Ledige engasjementer: ANSA-ambassadører til VGS-besøk

Hjem /

Ledige engasjementer: ANSA-ambassadører til VGS-besøk

Vil du være med og inspirere morgendagens internasjonale studenter? Vi søker deg som vil dra på skolebesøk og dele erfaringene dine fra utenlandsstudier med elever på videregående. Søknadsfrist: snarest.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA

Er du engasjert for utenlandsstudier? 

Har du studert i utlandet og vil dele erfaringene dine med andre? Da bør du bli ANSA-ambassadør! Som ANSA-ambassadør får du mulighet til å inspirere ungdom som er nysgjerrige på utdanning i utlandet. Vi trenger deg til å fortelle om dine opplevelser og hvordan de kan gjøre studiedrømmene sine til virkelighet.  

Engasjementets varighet og omfang avtales individuelt for hver ambassadør. Arbeidet er honorert og du får dekket reisekostnader til og fra skolen.

Se også

Hva er et VGS-besøk? 

Et VGS-besøk er et besøk hvor vi informerer videregåendeelever om studiemuligheter i utlandet. ANSAs informasjonsarbeid er en viktig del av jobben vi gjør som organisasjon for å fremme utenlandsstudier og ivareta interessene til dem som reiser ut.

I tillegg til at vi besøker studiemesser over hele landet, drar vi hvert år på besøk til flere videregående skoler på Østlandet. Vi møter mange unge mennesker som snart skal ta et stort og viktig valg for veien videre, men vi ønsker å nå ut til enda flere skoler og elever enn det vi klarer i dag. Derfor søker vi engasjerte utenlandsstudenter, både nåværende og tidligere, som vil hjelpe oss med vårt inspirasjonsarbeid.

For å kunne bli ANSA-ambassadør må du: 

  • Være eller ha vært medlem i ANSA 
  • Ha tid ved siden av studier eller jobb til å delta på minst ett skolebesøk, men helst flere 

Er du engasjert for utenlandsstudier, vil vi gjerne høre fra deg! Vi ønsker oss også spesielt å høre fra deg som bor eller har base andre steder enn Østlandet. Her skulle vi gjerne hatt bedre fysisk tilstedeværelse! 

Praktisk informasjon

Vennegjeng sitter på en stein med utsikt over fjell, sjø og by

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?

ANSA-helgen 2025: Årets begivenhet!

Hjem /

ANSA-helgen 2025: Årets begivenhet!

I 2025 slår vi sammen to av de viktigste arrangementene i ANSA, generalforsamlingen og sommeropplæringen, til én fantastisk langhelg. Dette vil du ikke gå glipp av! Praktisk informasjon finner du her.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
ANSA-helgen banner artikkel

Hva er ANSA-helgen?

ANSA-helgen er en sammenslåing av to av de største arrangementene i ANSA: generalforsamlingen og sommeropplæringen.

Dette blir en sosial, morsom og innholdsrik langhelg i idylliske omgivelser, full av inspirasjon, nyttig påfyll og viktige debatter og avgjørelser. Alle medlemmer er hjertelig velkommen!

ANSA-helgen avholdes torsdag 31. juli til søndag 3. august 2025 på Sørmarka konferansehotell.

President Øyvind forklarer hvorfor du bør bli med på ANSA-helgen!

Program

Praktisk informasjon

Hvorfor delta på ANSA-helgen?

På ANSA-helgen får du vært med på de viktigste sentrale arrangementene i ANSA i løpet av én enkelt helg. Her blir det muligheter for både personlig og profesjonell vekst, skikkelig mye moro og spennende debatter! Det blir god mat og hyggelig stemning i grønne og idylliske omgivelser.

Morsomt og sosialt

Ha det gøy med medlemmer fra hele verden

Inspirerende og lærerikt

Lær av andres erfaringer og få nyttig og inspirerende påfyll

Viktige avgjørelser

Bli med og bestem hva ANSA skal jobbe med det neste året

Collage med bilder fra ANSAs sommeropplæring 2024

Del 1: Sommeropplæring

På sommeropplæringen får du være med på lærerike foredrag, workshops og sosiale aktiviteter som er designet for å styrke din kompetanse og nettverk i ANSA.

Du får påfyll som gir deg trygghet og inspirasjon til å jobbe med aktiviteter for medlemmene i ditt område, uansett om du er tillitsvalgt eller ikke. Dette er nyttig i andre sammenhenger når du skal jobbe eller skape noe sammen med andre.

Hovedtemaet for årets sommeropplæring er dialog. Du får spisset opplæring i ulike temaer som styrker samarbeid og dialog, og du får bli med på spennende foredrag, workshops og caser!

Målet vårt er at du går fra opplæringen med nye venner og bekjentskaper, inspirasjon og økt forståelse for ANSA, og at du har ervervet viktige ferdigheter for godt samarbeid.

Collage med bilder fra ANSAs generalforsamling 2024

Del 2: Generalforsamling

På den årlige generalforsamlingen (GF) vedtas de største og viktigste sakene i ANSA. GF er et sosialt og spennende arrangement som samler engasjerte medlemmer til debatt og moro.

GF er ikke bare for tillitsvalgte. Alle medlemmer kan delta og fremme saker. Hvis du melder deg på som delegat for ditt land eller region får du også stemmerett!

På GF settes prioriteringene for det neste året. Det er viktige avgjørelser som skal tas, og delegatene velger også hvem som skal bli sentrale tillitsvalgte og styre ANSA frem til neste GF. Her kan du altså være med og direkte påvirke ANSAs fremtid!

Hva om jeg ikke er tillitsvalgt?

ANSA-helgen er nyttig for alle ANSA-medlemmer, også deg som ikke har et verv.

sommeropplæringen får du en unik blanding av lærerike foredrag, workshops og sosiale aktiviteter som er designet for å styrke din kompetanse og ditt nettverk i ANSA. Temaene vi tar opp her er nyttige i både organisasjonsarbeid, på et prosjekt, under studiene og i arbeidslivet!

generalforsamlingen har alle medlemmer tale- og forslagsrett. Bli med som delegat og vær med og stem over årets saker!

Vennegjeng sitter på en stein med utsikt over fjell, sjø og by

Tillitsvalgt?

Er du tillitsvalgt, eller kunne du tenke deg å bli det en gang? Les om hvordan du kan engasjere deg og sjekk ut ANSA for tillitsvalgte!

Juvenarte 2025: Årets vinnere

Hjem /

Juvenarte 2025: Årets vinnere

Etter to runder med juryering er 50 deltakere blitt til to. Årets fagjury har nå bestemt seg for hvem som vinner Juvenarte 2025: Førsteprisen går til Agathe Leira Madsen og andreprisen til Mats Kastellet. Se deres bidrag og les om hvorfor disse ble juryens favoritter!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Juvenarte 2025 vinnere Agathe Leira Madsen og Mats Kastellet

Aldri har vi hatt flere deltakere i Juvenarte enn i årets mønstring: 50 nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet sendte inn sine bidrag høsten 2024.

Medlemsjuryen, bestående av fire tidligere Juvenarte-vinnere, vurderte alle bidragene, og 15 deltakere gikk videre til å bli vurdert av fagjuryen.

Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Agathe Leira Madsen og andreprisen går til Mats Kastellet. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 20 000 og kr 10 000! Vi gratulerer så mye og takker alle som har deltatt i årets mønstring!

Agathe Leira Madsen

Agathe Leira Madsen

Vinner av førsteprisen på kr 20 000

Agathe Leira Madsen tar en bachelor i Dance Artist ved ArtEZ i Arnhem, Nederland. Hun deltar i Juvenarte med en showreel med utdrag fra egen utforskning av dans i studio og forestillinger sammen med andre.

Alle delene av et arbeid

— Da det å kunne uttrykke seg og kommunisere med andre gjennom dans er et privilegium, ligger det også mye personlig arbeid og investering i selve utviklingsprosessen. For meg handler det ikke bare om visningene som en har fra tid til annen, men alt som leder opp til stundene en deler med et publikum, forteller Agathe.

Hun deltar i Juvenarte med en showreel bestående av forskjellige utdrag fra hennes arbeid.

Agathe Leira Madsen

— Dere får se personlige stunder i studio med utforskning, samt snutter fra stykker med andre. Dette er bare en begynnelse av hele reisen, men alt relevant for de verdiene jeg har som kunstner og hvordan de inngår i alle delene av arbeidet. Enten det er egenutvikling, eksperimentering og prøvelser med kollegaer, eller selve visningsstunden for et større publikum.

I de ulike stykkene jobber Agathe med mange ulike temaer: emosjonelt misbruk i nære relasjoner, hvordan tilfeldige møter eller krysninger med fremmede kan ha uventet innvirkning på en, samfunnsdynamikker som påvirker hvordan vi utvikles som gruppe, og den overvinnende kraften av å bry seg som medmenneske.

Se Agathes bidrag

Showreel av Agathe Leira Madsen

Fysisk, åndelig og emosjonelt

— Jeg mener at hver gest uttrykker en intensjon, og at ekte forbindelser bygges på et dypere plan. Min erfaring med dans har lært meg å ikke bare utforske de fysiske aspektene av bevegelse, men også de emosjonelle og åndelige dybdene i oss selv, forteller Agathe.

— Jeg finner glede i å skape en atmosfære hvor sårbarhet og autentisitet kan blomstre, slik at vi kan dele vårt unike personlige uttrykk. Arbeidet mitt reflekterer en dyp interesse for hvordan dans kan bygge broer mellom mennesker, og fremme forståelse og empati. Gjennom dans ønsker jeg å knytte genuine bånd med andre, feire skjønnheten i vår felles menneskelighet, samt anerkjenne verdien av våre ulikheter og hvordan de bidrar til å bygge hverandre opp.

Dette sier fagjuryen om Agathes bidrag

— Agathe Leira Madsen imponerer med sin fysiske styrke og særegne og kraftfulle uttrykk. Hun utstråler en sterk formidlertrang og personlig fortellerevne, og illustrerer på praktfullt vis dansens potensial — hvordan dans i sin natur gir oss økt bevissthet om betydningen av bevegelser, og hvor viktig den er for utviklingen av samfunnet.

Mats Kastellet ved videokamera

Mats Kastellet

Vinner av andreprisen på kr 10 000

Mats Kastellet har en bachelor i praktisk filmskaping fra MetFilm School i London. Han deltar i Juvenarte med kortfilmen Kvarg, en stop-motion-animasjonsfilm i egen regi.

Det rette formspråket

— Stop-motion-animasjon er en form for filmskaping som jeg alltid har vært fascinert av, forteller Mats.

Filmprosjektet Kvarg startet i 2020, og han jobbet med det i egen regi over en periode på to år.

— Hensikten var å utforske alle aspekter av stop-motion-prosessen og utvikle mine ferdigheter som ung filmskaper med historiefortelling, karakterutvikling, konstruksjon av kulisser og dukker, rigging, filming, redigering og lydeffekter.

I kortfilmen møter vi tittelfiguren Kvarg, som er det vi i Norge kaller en «fjøsnisse».

— Fjøsnisser er skapninger fra nordisk folketro som holder til i fjøs over hele Norge, og fungerer som hemmelige voktere for bøndene. Men de har kort lunte, gjør rampestreker og stjeler når de blir fornærmet, forteller Mats i beskrivelsen av sitt bidrag.

— Å fortelle historien om Kvarg i form av stop-motion føltes som en perfekt match. Tradisjonen med folketro og den håndlagde stilen med stop-motion passer godt sammen. 

Kvarg plakat Mats Kastellet
Kvarg plakat. Foto: Mats Kastellet

Se Mats’ bidrag

Kvarg av Mats Kastellet

Prosessen med å lage film

Mats forteller at filmer alltid har appellert til ham, spesielt alt som skjer bak kulissene.

— Fra det øyeblikket jeg forsto at folk hadde som jobb å lage filmer, var det det jeg ønsket å gjøre.

I tillegg til selve kortfilmen Kvarg, sendte Mats også inn en bakomfilm om den møysommelige prosessen som ligger bak.

Fra Making of Kvarg av Mats Kastellet
Fra Making of Kvarg av Mats Kastellet
Fra Making of Kvarg av Mats Kastellet

Se bakomfilmen

The Making of Kvarg av Mats Kastellet

Dette sier fagjuryen om Mats’ bidrag

— Mats Kastellet har sendt et bidrag som vitner om stor dedikasjon og sans for detaljer. Innenfor et svært tidkrevende og møysommelig håndverk, makter han å utforme et særpreget, stemningsfullt og formsikkert univers. Detaljrikdommen er imponerende.

Årets juryer

Les mer om Juvenarte 2025

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Senterpartiet ut, en utenlandsstudent inn

Hjem /

Senterpartiet ut, en utenlandsstudent inn

Da Senterpartiet gikk ut av Støre-regjeringen, kom en tidligere utenlandsstudent inn. Med Sigrun Aasland som ny utdanningsminister mener vi Arbeiderpartiet har en unik mulighet til å sette kurs mot mer internasjonalisering.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen

Kronikk av Øyvind Bryhn Pettersen

ANSA gratulerer Sigrun Aasland med jobben som utdanningsminister. Nå har Arbeiderpartiet mulighet til å rette opp kursen for høyere utdanning og internasjonalisering.

Norge må melde seg på løsningene

Ap er tydelig i eget partiprogram at de vil heve studiekvaliteten og tilgjengeliggjøre studier som er særlig viktige for arbeidslivet. Da er studier i utlandet, både utveksling og helgrad, riktig prioritering fremover. Utenlandsopphold er en styrke både statsministeren og Sigrun Aasland kjenner til.

I en verden med økte spenninger og stadig flere presserende utfordringer, er det viktig at Norge melder seg på løsningene. Det krever internasjonale nettverk, kulturforståelse og språkferdigheter.

Jobben består i å reversere det som Senterpartiet har valgt å systematisk nedprioritere over flere år.

— Øyvind Bryhn Pettersen

Gjennom sitt arbeid i ZERO kjenner Aasland også godt til hvordan internasjonalisering er helt grunnleggende for å sikre et konkurransefortrinn for norsk, grønn industri. Et av de billigste og mest effektive tiltakene for å garantere dette, er studentmobilitet. Da skaper man kulturell integrering, kontakt og vennskap med andre land.

Vis at dere forstår viktigheten av internasjonalisering

Med Senterpartiet i regjering har vi dessverre sett en konsekvent og jevn tilbakegang for internasjonaliseringen av høyere utdanning. Vi har opplevd kutt i stipendandelen av skolepengestøtten og dermed landet på rekordhøy studiegjeld. Vi får mindre stipend i reisestøtten, og listen over toppskoler som kvalifiserer til utvidet stipend er mer enn halvert. Og sist, men ikke minst: Internasjonalisering hos institusjonene her i Norge er nær punktert etter innføringen av skolepenger for studenter utenfra EØS.

Vår nye statsråd har dermed en flott smørbrødliste å jobbe ut ifra. Jobben består i å reversere det som Senterpartiet har valgt å systematisk nedprioritere over flere år. Arbeiderpartiet har nå en utmerket mulighet til å vise at de forstår viktigheten av internasjonalisering, og at de evner å prioritere utdanning av høy kvalitet som forbereder studentene på et mer og mer globalisert arbeidsmarked.

En unik mulighet

Som Støre selv ga uttrykk for på Kontaktkonferansen i januar: Økt spenning i verden betyr ikke at vi må tenke innover. Kunnskapsarbeid og internasjonale erfaringer blir bare stadig viktigere for vår egen beredskap og konkurranseevne. Nå har Aasland en unik mulighet til å vise at regjeringen kan sette handling ved ord. 

ANSA ser frem til åpen dialog og godt samarbeid med Aasland. Vi forventer en statsråd som lytter til studentene og som tydelig prioriterer de rundt 20 000 som hvert år velger å studere utenlands. Det gleder oss å se at Sigrun Aasland selv har studert i utlandet, og vi håper hun kan ta med seg disse erfaringene inn i jobben som studentenes minister.

Innlegget ble først publisert i Khrono tirsdag 4. februar 2025.

Pressekontakter

Øyvind Bryhn Pettersen

Øyvind Bryhn Pettersen

Tittel: President
Aurora Ørstavik

Aurora Ørstavik

Tittel: Politisk rådgiver

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Erna sier at taket er nådd for studenter. Send dem til utlandet, sier vi.

Hjem /

Erna sier at taket er nådd for studenter. Send dem til utlandet, sier vi.

— Tidligere statsminister Erna Solberg tror taket er nådd for antall studenter i norsk akademia. Da er det både viktig og riktig at studenter i utlandet får et løft, for behovet for kompetanse blir ikke mindre, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.

| Forfatter: Aurora Ørstavik
ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen foran Stortinget

Kronikk av Øyvind Bryhn Pettersen

Forrige uke kunne vi lese i Khrono at Erna Solberg mener taket for antall studenter er nådd. Mindre ungdomskull og flere i yrkesfaglig retning vil bety færre ved norske institusjoner, med tilhørende varsel om kutt i midler. Samtidig forteller NHO at 6 av 10 bedrifter etterspør mer kompetanse på bachelornivå. I Fornybar Norge trenger hele 97 prosent av bedriftene master-utdannede det neste året. 

Det er åpenbart at færre studenter i høyere utdanning ikke er riktig vei å gå for et land på vei inn i en grønn omstilling.

Vi må tenke nytt

Søkertallene til høyere utdanning øker, og i fjor konkurrerte 140 000 tusen nordmenn om 64 000 studieplasser. Med 2,2 søkere per studieplass er vi allerede i en situasjon der manglende kapasitet på høyere utdanning går utover kompetent arbeidskraft.

Vi utdanner ikke nok leger, ingeniører og økonomer i dag. Og det er egentlig helt forståelig at vi i det lille landet Norge ikke har mulighet til å dekke kompetansebehovet i alle sektorer. Å ønske at Norge kan utdanne alle vi trenger innenfor alle studieretninger er fullstendig urealistisk, og ikke minst vanvittig dyrt. Det er ingen tvil om at folket ønsker å studere, men vi må tenke nytt om hvordan vi utdanner arbeidskraften vi trenger.

Studenter i Norge koster mer

ANSA mener alle skal ha muligheten til å ta høyere utdanning. Behovet og interessen er der, så dersom denne muligheten ikke tilbys i Norge er det desto viktigere å løfte ordningene for at studier i utlandet blir et reelt alternativ for flere. Da svarer vi til næringens behov og til de unges interesse, og det er til og med en hel del penger å spare for den norske stat. Drømmeoppskrift!

For det koster med norske studenter. For ti år siden leverte NIFU og Deloitte rapporten «Hva koster en student?», hvor de kunne fortelle at en gjennomsnittlig norsk student kostet 186 000 kroner årlig. Dette tilsvarer over 250 000 kroner i 2024. Til sammenligning utbetalte Lånekassen i snitt 81 000 kroner i skolepengestøtte per utenlandsstudent i forrige studieår.

Det er et utvetydig faktum at norske studenter tilbringer mindre tid i utlandet enn vi gjorde for ti år siden.

— Øyvind Bryhn Pettersen

I løpet av de siste ti årene har det også vært en dramatisk nedgang i antall studenter på helgrad i utlandet. Siden toppåret 2014-2015, da vi var 17 500 helgradsstudenter, er vi nå 4000 færre. I samme tidsrom har antall utvekslingsstudenter økt med 1000, men det er et utvetydig faktum at norske studenter tilbringer mindre tid i utlandet enn vi gjorde for ti år siden. 

Og nedgangen har gått i takt med en stadig økende gjeldsbyrde for utenlandsstudenter, som nå sitter igjen med over 750 000 kroner i studiegjeld etter endt studium i utlandet. Det er hele 320 000 kroner mer enn den gjennomsnittlige student i Norge, i all hovedsak på grunn av lav stipendandel så studentene må dekke brorparten av skolepengene som lån. Alt dette til tross for at regjeringen gjennom mobilitetsmeldingen har satt et mål om at halvparten av norske studenter skal ha et studieopphold i utlandet.

Lesesal med store vinduer, gamle pulter og grønne lamper

Solberg er også tydelig på at hun ønsker en retning der man ikke utdanner folk innenfor de billigste utdanningene, men de viktigste. Ikke bare er det billigere for den norske stat å utdanne morgendagens samfunnsvitere og teknologer i utlandet. Man må også tenke på merverdien denne investeringen gir. Verdien av at norske studenter er en del av internasjonale fagmiljøer, lærer seg et annet språk og en annen kultur. Det er ingen tvil om at det er verdifullt for det norske samfunnet, og helt nødvendig for å kunne delta i de globale løsningene på vår tids største utfordringer.

Send dem til utlandet og øk stipendandelen

For å komme dit trenger vi en internasjonal satsing og en ny strategi. Den skal ikke gå på bekostning av ungdommens mulighet til høyere utdanning, og den skal ikke skrape statsbudsjettet tomt. Men vi mener en satsing på å sende studenter til utlandet og en ordentlig økning av stipendandelen av skolepengestøtten til 70 prosent for alle, vil være et riktig første steg for å endre retningen på høyere utdanning akkurat dit Solberg vil.

Teksten ble opprinnelig publisert som debattinnlegg i Khrono onsdag 22. januar 2025.

Pressekontakter

Øyvind Bryhn Pettersen

Øyvind Bryhn Pettersen

Tittel: President
Aurora Ørstavik

Aurora Ørstavik

Tittel: Politisk rådgiver

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Nyttårsfeiring i eksamenstiden

Hjem /

Nyttårsfeiring i eksamenstiden

I Pécs i Ungarn har mange studenter eksamen i romjulen eller rett etter nyttår. Hvordan får man nyttårsstemning når man ikke kan reise hjem til Norge? ANSA Pécs vet råd!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
ANSA Pécs nyttår artikkelheader collage

Mange studentmedlemmer i ANSA pleier å reise hjem når det er juleferie i Norge. I mange land overlapper feriene, slik at det passer bra å reise fra studielandet. Andre velger av ulike årsaker ikke å dra hjem selv om det passer med semesteret, eller de er midt i eksamenstid rundt nyttår slik at det passer dårlig å reise vekk.

For studentene i Pécs i Ungarn er det sistnevnte tilfelle. Der mange studenter reiser hjem når det er juleferie i Norge, holder mange av studentene i Pécs seg i byen til over nyttår og feirer nyttårsaften sammen. I år var de 68 stykker!

Eksamen når de fleste har fri

Det er blitt en tradisjon at ANSA Pécs arrangerer nyttårsfeiring for medlemmene sine, som nesten utelukkende er medisinstudenter.

— Vår eksamensperiode starter rundt den andre uken i desember og varer over jul og nyttår frem til slutten av januar, forklarer Audun Fladvad, lokallagsleder i ANSA Pécs.

— Vi velger selv eksamensdatoene våre, så man kan fint velge å ta seg juleferie og ikke ha noen eksamener i romjulen. Men mange velger å ta eksamen i romjulen slik at de kan reise hjem tidligere etter nyttår og få en lengre sammenhengende pause før det nye semesteret starter i februar.

En god del av studentene ender som regel altså opp med å feire både jul og nyttår i Pécs. På grunn av mange «røde dager» uten mulighet for eksamener, var det i år flere enn vanlig som valgte å reise hjem til jul. Likevel valgte mange å bli igjen i Pécs, og noen reiste også hjem til Norge for juleferie, men kom tilbake til byen for nyttår.

— I år valgte vi å legge ekstra innsats i å gjøre feiringen til en staselig og litt høytidelig en, sier Audun.

Nyttårsfeiring i en restaurant i Pécs
Foto: ANSA Pécs
Nyttårsfeiring i en restaurant i Pécs
Foto: ANSA Pécs

Goodwill var avgjørende

— Vi begynte planleggingen i oktober. Vi holdt arrangementet i en restaurant kalt Replay, og fikk hjelp til å sette sammen en fleksibel meny. Personalet var også veldig behjelpelig med oppsett og pynting, og vi kunne snakke med dem om hvordan vi best skulle gjøre det. Jeg tror alle vi i lokallaget setter stor pris på muligheten vi har for å forme hvordan det sosiale livet her i byen er for studentene.

Alle medlemmer som deltok betalte en egenandel på 250 kr, en pris som ifølge Audun ikke hadde vært mulig uten støtten fra Goodwill. For den prisen fikk gjestene treretters middag og en velkomstdrink.

Audun merker at nyttårsfeiringen i ANSA betyr mye for medlemmene i Pécs:

— Vi ønsker at folk skal kunne møtes, være sosiale og generelt få en fin avslutning på året og en god start på det neste sammen med gode venner. Dette merker vi er spesielt viktig for dem som flyttet til Ungarn i høst, siden dette er første nyttårsaften (og muligens jul) de feirer borte fra hjem, familie og venner.

I etterkant har styret fått veldig mange gode tilbakemeldinger fra studentene som deltok.

— Både om det at vi faktisk holder et arrangement, men også kvaliteten på arrangementet. En av studentene mente dette var den beste nyttårsfeiringen han noen gang hadde hatt. Det er dette som er motivasjonen vår til å holde slike arrangementer!

Nyttårsfeiring studente ri Pécs
Foto: ANSA Pécs

Samle gjengen med Goodwill!

Ønsker du å finne på noe sammen med andre ANSA-medlemmer? Husk at du kan søke om støtte fra Goodwill-fondet til sosiale aktiviteter!

Alle medlemmer kan søke om penger, enten det er til et større arrangement for mange medlemmer, eller du for eksempel vil dra ut og spise, gå på kino eller besøke et museum med én eller to andre. Mulighetene er mange, og her finner du noen tips til hva dere kan finne på.

Husk å sende inn søknad senest én måned før!

Les også

Vennegjeng sitter på en stein med utsikt over fjell, sjø og by

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?