Ledig engasjement: ANSA-ambassadør på avreiseseminarer
Er du den vi leter etter? ANSA søker nye ambassadører til å avholde digitale avreiseseminarer for kommende utenlandsstudenter. Søknadsfrist: 1. juni 2025.
Vi ønsker å nå ut til enda flere studenter ved flere studiesteder enn det vi klarer i dag. Derfor søker vi flere nåværende og tidligere utenlandsstudenter som vil være ANSA-ambassadører og holde digitale avreiseseminarer i samarbeid med universiteter og høyskoler i Norge.
Jobben er et engasjement hvor og varighet og omfang avtales individuelt for hver ambassadør. Arbeidet honoreres etter faste satser.
Et avreiseseminar er et informasjonsmøte for kommende utenlandsstudenter. Her får de vite om ting de bør tenke på før de reiser. Avreiseseminaret holdes av ANSA i samarbeid med universitet og høyskoler i Norge. Vi har i tillegg med ANSA Forsikring, Sjømannskirken og eventuelt andre aktører som vil være relevante for det aktuelle landet.
ANSA har som mål å avholde så mange avreiseseminarer som mulig. Det er viktig at kommende utenlandsstudenter vet at vi finnes, kjenner til medlemstilbudet vårt, skaffer seg studentforsikring og har litt forkunnskap om landet og kulturen de skal studere i.
Hva gjør en ANSA-ambassadør?
Som ANSA-ambassadør vil du være ANSAs ansikt utad. Du vil bidra med dine personlige erfaringer fra utlandet og formidle hvorfor det er lurt å være ANSA-medlem.
Dette ønsker vi at du snakker om:
Generell informasjon om ANSA og hva vi kan bidra med (sosiale arrangement, vårt velferdstilbud som psykologtjeneste og sosialveileder, beredskap med mer)
Kulturforståelse og kulturforskjeller
Regionspesifikk informasjon: Lokal informasjon og råd om alt fra skolesystemet, kulturen, maten og andre spesifikke ting knyttet til regionen studentene skal studere i (dette kan i noen tilfeller dekkes av andre inviterte gjester, f.eks. et ANSA-medlem som bor i det spesifikke studielandet)
Du vil få en presentasjon om ANSA og opplæring på forhånd. Vi gir deg også et kurs i presentasjonsteknikk dersom du ønsker det.
Et fleksibelt engasjement
Seminarene vil foregå gjennom hele året med oppstart høsten 2025. De aller fleste holdes i januar, juni, september og desember. Engasjementet er fleksibelt, men du bør kunne holde minimum to seminarer i året.
Fordeler med å være ANSA-ambassadør
Du får et honorar på kr 1000,- for hvert seminar du deltar på.
Som ANSA-ambassadør får du mulighet til å dele dine medlemserfaringer med andre studenter. Det er både inspirerende og til stor hjelp for dem som kommer etter deg!
Du kan jobbe fra hvor som helst i verden, det eneste du trenger er en PC og stabilt internett.
Ved å delta på avreiseseminarer får du utviklet formidlingsferdighetene dine. Det kan du dra nytte av i studier og jobb, uansett hva du studerer eller jobber med!
Vi tilbyr et presentasjonskurs før du begynner, som er nyttig å ha med seg videre i arbeidslivet.
Du kan føre opp engasjementet og presentasjonskurset på CV-en. Dette kan gi deg en fordel på arbeidsmarkedet, for arbeidsgivere verdsetter frivillighet, engasjement og lærevillighet høyt!
For å kunne bli ANSA-ambassadør må du:
Være eller ha vært utenlandsstudent og medlem i ANSA
Ha tid ved siden av studier eller jobb
Være tilgjengelig for minst to seminarer i løpet av ett kalenderår
Gjennomføre vår opplæring
Høres dette interessant ut og noe som kan passe for deg? Send inn din søknad!
Søk om å bli ANSA-ambassadør på avreiseseminar
"*" indicates required fields
Utforsk ANSAs karrieretilbud
Vil du styrke dine jobbmuligheter under og etter utenlandsstudiene? Utforsk ANSAs karrieretilbud for medlemmer!
Ledige engasjementer: ANSA-ambassadører til VGS-besøk
Vil du være med og inspirere morgendagens internasjonale studenter? Vi søker deg som vil dra på skolebesøk og dele erfaringene dine fra utenlandsstudier med elever på videregående. Søknadsfrist: snarest.
Har du studert i utlandet og vil dele erfaringene dine med andre? Da bør du bli ANSA-ambassadør! Som ANSA-ambassadør får du mulighet til å inspirere ungdom som er nysgjerrige på utdanning i utlandet. Vi trenger deg til å fortelle om dine opplevelser og hvordan de kan gjøre studiedrømmene sine til virkelighet.
Engasjementets varighet og omfang avtales individuelt for hver ambassadør. Arbeidet er honorert og du får dekket reisekostnader.
Et VGS-besøk er et besøk hvor vi informerer videregåendeelever om studiemuligheter i utlandet. ANSAs informasjonsarbeid er en viktig del av jobben vi gjør som organisasjon for å fremme utenlandsstudier og ivareta interessene til dem som reiser ut.
I tillegg til at vi besøker studiemesser over hele landet, drar vi hvert år på besøk til flere videregående skoler på Østlandet. Vi møter mange unge mennesker som snart skal ta et stort og viktig valg for veien videre, men vi ønsker å nå ut til enda flere skoler og elever enn det vi klarer i dag. Derfor søker vi engasjerte utenlandsstudenter, både nåværende og tidligere, som vil hjelpe oss med vårt inspirasjonsarbeid.
For å kunne bli ANSA-ambassadør må du:
Være eller ha vært medlem i ANSA
Ha tid ved siden av studier eller jobb til å delta på minst ett skolebesøk, men helst flere
Er du engasjert for utenlandsstudier, vil vi gjerne høre fra deg! Vi ønsker oss også spesielt å høre fra deg som bor eller har base andre steder enn Østlandet. Her skulle vi gjerne hatt bedre fysisk tilstedeværelse!
Praktisk informasjon
Som ambassadør representerer du ANSA og holder presentasjoner om studiemuligheter i utlandet, både dine personlige erfaringer og generell info om ANSA. Du får opplæring, presentasjonsmateriell og full oppfølging fra oss, slik at du er godt forberedt.
Du trenger ikke inngående kunnskap om fag, studiesteder, frister og avreiseforeberedelser. Det tar vi andre oss av! Din jobb er å inspirere kommende studenter og formidle hvorfor utenlandsstuer er så bra.
Merk: Engasjementet må ikke forveksles med engasjementet som ANSA-ambassadør på avreiseseminar. Disse besøker studenter ved universiteter og høyskoler som planlegger utenlandsoppholdet sitt.
Snarest.
Vi vurderer søknader fortløpende og stenger skjemaet når vi har rekruttert ønsket antall ambassadører.
Du kan reise til din egen videregående skole og/eller andre skoler i nærheten.
Det er en stor fordel om du er tilgjengelig i én eller flere av disse periodene:
Rett før jul
Tidlig juni
Sent august/tidlig september
Du velger selv hvor mange presentasjoner du har mulighet til å holde gjennom året.
Vi har lagt opp til at du selv tar kontakt med skolen(e) og tilbyr skolebesøk, men det kan også hende vi kontakter deg med oppdrag på skoler i nærheten.
Inspirerende og fleksibelt engasjement
Du hjelper flere norske studenter med å ta steget ut i verden.
Du velger selv hvor mange skolebesøk du kan delta på.
Honorar og reisegodtgjørelse
Du får et honorar på kr 700 for hvert skolebesøk du deltar på.
Du får dekket reisekostnader.
Mulighet til å styrke din kompetanse og CV
Bli bedre på formidling og presentasjon. Det kan du dra nytte av i studier og jobb, uansett hva du studerer eller jobber med!
Du kan føre opp engasjementet på CV-en. Dette kan gi deg en fordel på arbeidsmarkedet, for arbeidsgivere verdsetter frivillighet, engasjement og lærevillighet høyt!
Søk om å bli ANSA-ambassadør på VGS
"*" indicates required fields
Vil du bidra i ANSA?
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
I 2025 slår vi sammen to av de viktigste arrangementene i ANSA, generalforsamlingen og sommeropplæringen, til én fantastisk langhelg. Dette vil du ikke gå glipp av! Påmelding finner du her.
Dette blir en sosial, morsom og innholdsrik langhelg i idylliske omgivelser, full av inspirasjon, nyttig påfyll og viktige debatter og avgjørelser. Alle medlemmer er hjertelig velkommen!
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
På ANSA-helgen får du vært med på de viktigste sentrale arrangementene i ANSA i løpet av én enkelt helg. Har du bare tid til ett ANSA-arrangement i sommer? Nå trenger du ikke å velge mellom sommeropplæring og generalforsamling!
Morsomt og sosialt
Ha det gøy med medlemmer fra hele verden
Viktige avgjørelser
Bli med og bestem hva ANSA skal jobbe med det neste året
Inspirerende og lærerikt
Lær av andres erfaringer og få nyttig og inspirerende påfyll
Del 1: Sommeropplæring
På sommeropplæringen får du være med på lærerike foredrag, workshops og sosiale aktiviteter som er designet for å styrke din kompetanse og nettverk i ANSA.
Dette er påfyll som gir deg trygghet og inspirasjon til å jobbe med aktiviteter for medlemmene i ditt område, uansett om du er tillitsvalgt eller ikke. Dette er også nyttig i andre sammenhenger når du skal jobbe eller skape noe sammen med andre. Her blir det muligheter for både personlig og profesjonell vekst, og ikke minst skikkelig mye moro!
Programmet for del 1 er under planlegging. Vil du ha en pekepinn på hva du kan forvente? Klikk deg videre og se opplegget på forrige sommeropplæring på Sørmarka konferansehotell. Det var en stor suksess!
På den årlige generalforsamlingen (GF) vedtas de største og viktigste sakene i ANSA. GF er et sosialt og spennende arrangement som samler engasjerte medlemmer til debatt og moro.
GF er ikke bare for tillitsvalgte. Alle medlemmer kan delta og fremme saker. Hvis du melder deg på som delegat for ditt land eller region får du også stemmerett!
På GF settes prioriteringene for det neste året. Det er viktige avgjørelser som skal tas, og delegatene velger også hvem som skal bli sentrale tillitsvalgte og styre ANSA frem til neste GF. Her kan du altså være med og direkte påvirke ANSAs fremtid!
ANSA setter opp gratis buss som kjører fra Oslo sentrum. Mer info om avganger kommer.
Du kan også velge kollektiv transport via Ruter eller kjøre egen bil.
Deltakere vil hovedsakelig fordeles på dobbelt- og trippeltrom.
Under ANSA-helgen får alle deltakere dekket kost og losji. Unntaket er gjester, altså medlemmer som deltar på GF uten å være delegat eller observatør.
Husk å pakke utstyr til PC og mobil, samt legitimasjon.
I løpet av helgen blir det et variert program. Sommeropplæringen består av ulike kurs, workshops, øvelser og morsomme aktiviteter. Generalforsamlingen består i større grad av stillesitting.
Vi anbefaler å pakke vanlige klær du synes er behagelige og som gir deg god bevegelighet.
I tillegg er det fint å pakke
badetøy (hotellet ligger rett ved idylliske Syverudtjern)
treningstøy (hvis du vil være med og løpe morgentur rundt tjernet)
et ekstra fint antrekk til bankettmiddagen på lørdag. Du velger selv hvor formelt du vil kle deg!
Etter to runder med juryering er 50 deltakere blitt til to. Årets fagjury har nå bestemt seg for hvem som vinner Juvenarte 2025: Førsteprisen går til Agathe Leira Madsen og andreprisen til Mats Kastellet. Se deres bidrag og les om hvorfor disse ble juryens favoritter!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Aldri har vi hatt flere deltakere i Juvenarte enn i årets mønstring: 50 nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet sendte inn sine bidrag høsten 2024.
Medlemsjuryen, bestående av fire tidligere Juvenarte-vinnere, vurderte alle bidragene, og 15 deltakere gikk videre til å bli vurdert av fagjuryen.
Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Agathe Leira Madsen og andreprisen går til Mats Kastellet. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 20 000 og kr 10 000! Vi gratulerer så mye og takker alle som har deltatt i årets mønstring!
Agathe Leira Madsen tar en bachelor i Dance Artist ved ArtEZ i Arnhem, Nederland. Hun deltar i Juvenarte med en showreel med utdrag fra egen utforskning av dans i studio og forestillinger sammen med andre.
Alle delene av et arbeid
— Da det å kunne uttrykke seg og kommunisere med andre gjennom dans er et privilegium, ligger det også mye personlig arbeid og investering i selve utviklingsprosessen. For meg handler det ikke bare om visningene som en har fra tid til annen, men alt som leder opp til stundene en deler med et publikum, forteller Agathe.
Hun deltar i Juvenarte med en showreel bestående av forskjellige utdrag fra hennes arbeid.
— Dere får se personlige stunder i studio med utforskning, samt snutter fra stykker med andre. Dette er bare en begynnelse av hele reisen, men alt relevant for de verdiene jeg har som kunstner og hvordan de inngår i alle delene av arbeidet. Enten det er egenutvikling, eksperimentering og prøvelser med kollegaer, eller selve visningsstunden for et større publikum.
I de ulike stykkene jobber Agathe med mange ulike temaer: emosjonelt misbruk i nære relasjoner, hvordan tilfeldige møter eller krysninger med fremmede kan ha uventet innvirkning på en, samfunnsdynamikker som påvirker hvordan vi utvikles som gruppe, og den overvinnende kraften av å bry seg som medmenneske.
Se Agathes bidrag
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
— Jeg mener at hver gest uttrykker en intensjon, og at ekte forbindelser bygges på et dypere plan. Min erfaring med dans har lært meg å ikke bare utforske de fysiske aspektene av bevegelse, men også de emosjonelle og åndelige dybdene i oss selv, forteller Agathe.
— Jeg finner glede i å skape en atmosfære hvor sårbarhet og autentisitet kan blomstre, slik at vi kan dele vårt unike personlige uttrykk. Arbeidet mitt reflekterer en dyp interesse for hvordan dans kan bygge broer mellom mennesker, og fremme forståelse og empati. Gjennom dans ønsker jeg å knytte genuine bånd med andre, feire skjønnheten i vår felles menneskelighet, samt anerkjenne verdien av våre ulikheter og hvordan de bidrar til å bygge hverandre opp.
Dette sier fagjuryen om Agathes bidrag
— Agathe Leira Madsen imponerer med sin fysiske styrke og særegne og kraftfulle uttrykk. Hun utstråler en sterk formidlertrang og personlig fortellerevne, og illustrerer på praktfullt vis dansens potensial — hvordan dans i sin natur gir oss økt bevissthet om betydningen av bevegelser, og hvor viktig den er for utviklingen av samfunnet.
Mats Kastellet
Vinner av andreprisen på kr 10 000
Mats Kastellet har en bachelor i praktisk filmskaping fra MetFilm School i London. Han deltar i Juvenarte med kortfilmen Kvarg, en stop-motion-animasjonsfilm i egen regi.
Det rette formspråket
— Stop-motion-animasjon er en form for filmskaping som jeg alltid har vært fascinert av, forteller Mats.
Filmprosjektet Kvarg startet i 2020, og han jobbet med det i egen regi over en periode på to år.
— Hensikten var å utforske alle aspekter av stop-motion-prosessen og utvikle mine ferdigheter som ung filmskaper med historiefortelling, karakterutvikling, konstruksjon av kulisser og dukker, rigging, filming, redigering og lydeffekter.
I kortfilmen møter vi tittelfiguren Kvarg, som er det vi i Norge kaller en «fjøsnisse».
— Fjøsnisser er skapninger fra nordisk folketro som holder til i fjøs over hele Norge, og fungerer som hemmelige voktere for bøndene. Men de har kort lunte, gjør rampestreker og stjeler når de blir fornærmet, forteller Mats i beskrivelsen av sitt bidrag.
— Å fortelle historien om Kvarg i form av stop-motion føltes som en perfekt match. Tradisjonen med folketro og den håndlagde stilen med stop-motion passer godt sammen.
Kvarg plakat. Foto: Mats Kastellet
Se Mats’ bidrag
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Mats forteller at filmer alltid har appellert til ham, spesielt alt som skjer bak kulissene.
— Fra det øyeblikket jeg forsto at folk hadde som jobb å lage filmer, var det det jeg ønsket å gjøre.
I tillegg til selve kortfilmen Kvarg, sendte Mats også inn en bakomfilm om den møysommelige prosessen som ligger bak.
Se bakomfilmen
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
— Mats Kastellet har sendt et bidrag som vitner om stor dedikasjon og sans for detaljer. Innenfor et svært tidkrevende og møysommelig håndverk, makter han å utforme et særpreget, stemningsfullt og formsikkert univers. Detaljrikdommen er imponerende.
Årets juryer
Idunn Feyling
Førsteplass Juvenarte 2023
Idunn går nå en master i kles- og kostymedesign ved Kunsthøgskolen i Oslo. Her jobber hun med menneskehår som tekstil og utforsker hår i relasjon til skjønnhetsindustrien og historien til kvinnens femininitet og identitet. Hennes unike tilnærming kombinerer kunstnerisk visjon med miljøbevissthet.
I 2023 ble hun tildelt ANSA Juvenartes førstepris og fullførte samtidig en bachelor i produktdesign fra Kunstakademiet ArtEZ i Arnhem, Nederland.
Henrik Nordahl (f. 1992) er en visuell kunstner, oppvokst og bosatt i Oslo. Han jobber innen skulptur, installasjon og motiver. Arbeidet hans tar i all hovedsak utgangspunkt i gjenbruk av industrielle materialer han finner i containere og på gata. Han interesserer seg for materialer vi omgir oss med til det daglige, men som vi ikke nødvendigvis legger merke til eller gjør oss noen større tanker rundt.
Henrik har en bachelor i grafisk design og illustrasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo og en master i kunst fra Parsons i New York. Han har hatt separatutstilling i både Oslo og New York, samt deltatt i gruppeutstillinger i New York. Han er aktuell med en separatutstilling i Oslo våren 2025.
Hvordan ville livet på jorda oppleves om du spilte det som et level i et dataspill, eller hvis du med sikkerhet visste at dette er en utenomjordisk simulasjon? Komponist, scenekunstner og utøver Tobi Pfeil (de/dem) stiller kontinuerlig spørsmål ved vår kollektive virkelighetsoppfattelse i verk som spenner fra elektronisk musikkproduksjon, 3D-animasjon, virtual reality-verk, til multimedialt musikkteater og digital scenekunst.
Deres arbeid kombinerer narrative strategier fra bl. a. dataspill og anime med 3D-scannede objekter, KI og elektronisk musikk. Grensene mellom kunstighet og virkelighet viskes dermed ut i fascinerende hyperspaces og spekulativ, post-digital historiefortelling.
Pfeils verk har bl. a. blitt vist på Veneziabiennalen, Nordic Music Days Glasgow, Black Box Teater Oslo, Festival International De La Imagen Colombia, Jam Fes Tokyo og Ultimafestivalen Oslo. I 2025 har Tobi Pfeil ett års kunstnerresidens i samarbeid med Claudia Cox og Tani Dibasey på Scene 3 på Det Norske Teatret.
Håkon Anton Fagerås (f.1975) er billedhugger, bosatt i Oslo og Pietrasanta, Italia. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og Statens Kunstakademi i Oslo, og har gått i lære hos steinhugger Marco Giannoni i Italia.
Fagerås har utført mange utsmykinger, monumenter og minnesmerker. Han har hatt separatutstillinger ved blant annet Galleri Haaken, Nordnorsk Kunstmuseum og Vigelandmuseet.
Håkon Anton Fagerås er en av få kunstnere som arbeider i marmor, men selv om håndverket er tradisjonelt, er motivene hentet fra samtiden.
Mona Hoel
Filmregissør, manusforfatter og filmprodusent
Mona Hoel er en prisbelønt manusforfatter, regissør og filmprodusent. Hun er født og oppvokst i Askim og har en datter. Hun står blant annet bak filmene Stå opp mot vinden (2023), Natt (2023), Skal dere gå allerede? (2021), Et siste forsøk (2015), Salto, salmiakk og kaffe (2004), Når nettene blir lange (2000), Dogme nr. 19 (2000) og Noe beroligende (1995).
Hun har vært produsent for Sara Margrethe Oskals kortfilmer Nordlyset ser deg/ Guovssahas oaidná du (2015), Solas datter/Beaivvi Nieida (2018), Covid Side Effects/ Covida buriid ja bahas beivviid (2020) og Tundraens voktere/Eallogierdu (2023). Hun er også produsent for Marianne Ulrichsens Smerteterskel (2024). For tiden jobber Mona på Ulrichsens spillefilmdebut og regisserer sin sjette spillefilm.
Silje Sigurdsen
Kunsthistoriker og -kritiker og grunnlegger av KUNZT.no
Silje M. Engja Sigurdsen er utdannet kunsthistoriker og driver i dag strømmetjenesten Kunzt.no. Hun har tidligere arbeidet i galleri og rammeverksted, laget innhold til en rekke medier og kunstsamlinger i Norge og Norden og vært kunstanmelder for Bergens Tidende og Aftenposten. I 2017 vant hun Arne Hestenes Journalistpris.
Silje er styremedlem i Dextra Artes, som kjøper inn kunst i samråd med norske museer og visningssteder. Som frilanser jobber hun tett med Kunstsilo Kunstmuseum og Nicolai Tangens kunstsamling. Silje er også kjent som dommer i det populære NRK-programmet Portrettmesterskapet.
Kristine Tjøgersen
Komponist
Kristine Tjøgersen er komponist og liker å utforske samspillet mellom det visuelle og det auditive. Hun lager alt fra kammermusikk og orkestermusikk til videoverker og sceniske forestillinger.
I likhet med Juvenartes deltakere har hun tatt deler av sin utdanning i utlandet, og har en master i komposisjon ved Anton Bruckner Universität i Linz, Østerrike.
Lena Trydal
Kunstmaler
Lena Trydal arbeider med figurative oljemalerier hvor hun setter opp møter mellom kjente skikkelser, gjenstander og symboler fra vestlig populærkultur i noe som kan betegnes som malte collager.
Lena er tidligere utenlandsstudent og har utdanning fra Royal Academy of Art (KABK) i Haag i Nederland.
Da Senterpartiet gikk ut av Støre-regjeringen, kom en tidligere utenlandsstudent inn. Med Sigrun Aasland som ny utdanningsminister mener vi Arbeiderpartiet har en unik mulighet til å sette kurs mot mer internasjonalisering.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Kronikk av Øyvind Bryhn Pettersen
ANSA gratulerer Sigrun Aasland med jobben som utdanningsminister. Nå har Arbeiderpartiet mulighet til å rette opp kursen for høyere utdanning og internasjonalisering.
Norge må melde seg på løsningene
Ap er tydelig i eget partiprogram at de vil heve studiekvaliteten og tilgjengeliggjøre studier som er særlig viktige for arbeidslivet. Da er studier i utlandet, både utveksling og helgrad, riktig prioritering fremover. Utenlandsopphold er en styrke både statsministeren og Sigrun Aasland kjenner til.
I en verden med økte spenninger og stadig flere presserende utfordringer, er det viktig at Norge melder seg på løsningene. Det krever internasjonale nettverk, kulturforståelse og språkferdigheter.
Jobben består i å reversere det som Senterpartiet har valgt å systematisk nedprioritere over flere år.
— Øyvind Bryhn Pettersen
Gjennom sitt arbeid i ZERO kjenner Aasland også godt til hvordan internasjonalisering er helt grunnleggende for å sikre et konkurransefortrinn for norsk, grønn industri. Et av de billigste og mest effektive tiltakene for å garantere dette, er studentmobilitet. Da skaper man kulturell integrering, kontakt og vennskap med andre land.
Vis at dere forstår viktigheten av internasjonalisering
Med Senterpartiet i regjering har vi dessverre sett en konsekvent og jevn tilbakegang for internasjonaliseringen av høyere utdanning. Vi har opplevd kutt i stipendandelen av skolepengestøtten og dermed landet på rekordhøy studiegjeld. Vi får mindre stipend i reisestøtten, og listen over toppskoler som kvalifiserer til utvidet stipend er mer enn halvert. Og sist, men ikke minst: Internasjonalisering hos institusjonene her i Norge er nær punktert etter innføringen av skolepenger for studenter utenfra EØS.
Vår nye statsråd har dermed en flott smørbrødliste å jobbe ut ifra. Jobben består i å reversere det som Senterpartiet har valgt å systematisk nedprioritere over flere år. Arbeiderpartiet har nå en utmerket mulighet til å vise at de forstår viktigheten av internasjonalisering, og at de evner å prioritere utdanning av høy kvalitet som forbereder studentene på et mer og mer globalisert arbeidsmarked.
En unik mulighet
Som Støre selv ga uttrykk for på Kontaktkonferansen i januar: Økt spenning i verden betyr ikke at vi må tenke innover. Kunnskapsarbeid og internasjonale erfaringer blir bare stadig viktigere for vår egen beredskap og konkurranseevne. Nå har Aasland en unik mulighet til å vise at regjeringen kan sette handling ved ord.
ANSA ser frem til åpen dialog og godt samarbeid med Aasland. Vi forventer en statsråd som lytter til studentene og som tydelig prioriterer de rundt 20 000 som hvert år velger å studere utenlands. Det gleder oss å se at Sigrun Aasland selv har studert i utlandet, og vi håper hun kan ta med seg disse erfaringene inn i jobben som studentenes minister.
Innlegget ble først publisert i Khrono tirsdag 4. februar 2025.
Erna sier at taket er nådd for studenter. Send dem til utlandet, sier vi.
— Tidligere statsminister Erna Solberg tror taket er nådd for antall studenter i norsk akademia. Da er det både viktig og riktig at studenter i utlandet får et løft, for behovet for kompetanse blir ikke mindre, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.
| Forfatter: Aurora Ørstavik
Kronikk av Øyvind Bryhn Pettersen
Forrige uke kunne vi lese i Khrono at Erna Solberg mener taket for antall studenter er nådd. Mindre ungdomskull og flere i yrkesfaglig retning vil bety færre ved norske institusjoner, med tilhørende varsel om kutt i midler. Samtidig forteller NHO at 6 av 10 bedrifter etterspør mer kompetanse på bachelornivå. I Fornybar Norge trenger hele 97 prosent av bedriftene master-utdannede det neste året.
Det er åpenbart at færre studenter i høyere utdanning ikke er riktig vei å gå for et land på vei inn i en grønn omstilling.
Vi må tenke nytt
Søkertallene til høyere utdanning øker, og i fjor konkurrerte 140 000 tusen nordmenn om64 000 studieplasser. Med 2,2 søkere per studieplass er vi allerede i en situasjon der manglende kapasitet på høyere utdanning går utover kompetent arbeidskraft.
Vi utdanner ikke nok leger, ingeniører og økonomer i dag. Og det er egentlig helt forståelig at vi i det lille landet Norge ikke har mulighet til å dekke kompetansebehovet i alle sektorer. Å ønske at Norge kan utdanne alle vi trenger innenfor alle studieretninger er fullstendig urealistisk, og ikke minst vanvittig dyrt. Det er ingen tvil om at folket ønsker å studere, men vi må tenke nytt om hvordan vi utdanner arbeidskraften vi trenger.
Studenter i Norge koster mer
ANSA mener alle skal ha muligheten til å ta høyere utdanning. Behovet og interessen er der, så dersom denne muligheten ikke tilbys i Norge er det desto viktigere å løfte ordningene for at studier i utlandet blir et reelt alternativ for flere. Da svarer vi til næringens behov og til de unges interesse, og det er til og med en hel del penger å spare for den norske stat. Drømmeoppskrift!
For det koster med norske studenter. For ti år siden leverte NIFU og Deloitte rapporten «Hva koster en student?», hvor de kunne fortelle at en gjennomsnittlig norsk student kostet 186 000 kroner årlig. Dette tilsvarer over 250 000 kroner i 2024. Til sammenligning utbetalte Lånekassen i snitt 81 000 kroner i skolepengestøtte per utenlandsstudent i forrige studieår.
Det er et utvetydig faktum at norske studenter tilbringer mindre tid i utlandet enn vi gjorde for ti år siden.
— Øyvind Bryhn Pettersen
I løpet av de siste ti årene har det også vært en dramatisk nedgang i antall studenter på helgrad i utlandet. Siden toppåret 2014-2015, da vi var 17 500 helgradsstudenter, er vi nå 4000 færre. I samme tidsrom har antall utvekslingsstudenter økt med 1000, men det er et utvetydig faktum at norske studenter tilbringer mindre tid i utlandet enn vi gjorde for ti år siden.
Og nedgangen har gått i takt med en stadig økende gjeldsbyrde for utenlandsstudenter, som nå sitter igjen med over 750 000 kroner i studiegjeld etter endt studium i utlandet. Det er hele 320 000 kroner mer enn den gjennomsnittlige student i Norge, i all hovedsak på grunn av lav stipendandel så studentene må dekke brorparten av skolepengene som lån. Alt dette til tross for at regjeringen gjennom mobilitetsmeldingen har satt et mål om at halvparten av norske studenter skal ha et studieopphold i utlandet.
Solberg er også tydelig på at hun ønsker en retning der man ikke utdanner folk innenfor de billigste utdanningene, men de viktigste. Ikke bare er det billigere for den norske stat å utdanne morgendagens samfunnsvitere og teknologer i utlandet. Man må også tenke på merverdien denne investeringen gir. Verdien av at norske studenter er en del av internasjonale fagmiljøer, lærer seg et annet språk og en annen kultur. Det er ingen tvil om at det er verdifullt for det norske samfunnet, og helt nødvendig for å kunne delta i de globale løsningene på vår tids største utfordringer.
Send dem til utlandet og øk stipendandelen
For å komme dit trenger vi en internasjonal satsing og en ny strategi. Den skal ikke gå på bekostning av ungdommens mulighet til høyere utdanning, og den skal ikke skrape statsbudsjettet tomt. Men vi mener en satsing på å sende studenter til utlandet og en ordentlig økning av stipendandelen av skolepengestøtten til 70 prosent for alle, vil være et riktig første steg for å endre retningen på høyere utdanning akkurat dit Solberg vil.
Teksten ble opprinnelig publisert som debattinnlegg i Khrono onsdag 22. januar 2025.
I Pécs i Ungarn har mange studenter eksamen i romjulen eller rett etter nyttår. Hvordan får man nyttårsstemning når man ikke kan reise hjem til Norge? ANSA Pécs vet råd!
Mange studentmedlemmer i ANSA pleier å reise hjem når det er juleferie i Norge. I mange land overlapper feriene, slik at det passer bra å reise fra studielandet. Andre velger av ulike årsaker ikke å dra hjem selv om det passer med semesteret, eller de er midt i eksamenstid rundt nyttår slik at det passer dårlig å reise vekk.
For studentene i Pécs i Ungarn er det sistnevnte tilfelle. Der mange studenter reiser hjem når det er juleferie i Norge, holder mange av studentene i Pécs seg i byen til over nyttår og feirer nyttårsaften sammen. I år var de 68 stykker!
Eksamen når de fleste har fri
Det er blitt en tradisjon at ANSA Pécs arrangerer nyttårsfeiring for medlemmene sine, som nesten utelukkende er medisinstudenter.
— Vår eksamensperiode starter rundt den andre uken i desember og varer over jul og nyttår frem til slutten av januar, forklarer Audun Fladvad, lokallagsleder i ANSA Pécs.
— Vi velger selv eksamensdatoene våre, så man kan fint velge å ta seg juleferie og ikke ha noen eksamener i romjulen. Men mange velger å ta eksamen i romjulen slik at de kan reise hjem tidligere etter nyttår og få en lengre sammenhengende pause før det nye semesteret starter i februar.
En god del av studentene ender som regel altså opp med å feire både jul og nyttår i Pécs. På grunn av mange «røde dager» uten mulighet for eksamener, var det i år flere enn vanlig som valgte å reise hjem til jul. Likevel valgte mange å bli igjen i Pécs, og noen reiste også hjem til Norge for juleferie, men kom tilbake til byen for nyttår.
— I år valgte vi å legge ekstra innsats i å gjøre feiringen til en staselig og litt høytidelig en, sier Audun.
Foto: ANSA Pécs
Foto: ANSA Pécs
Goodwill var avgjørende
— Vi begynte planleggingen i oktober. Vi holdt arrangementet i en restaurant kalt Replay, og fikk hjelp til å sette sammen en fleksibel meny. Personalet var også veldig behjelpelig med oppsett og pynting, og vi kunne snakke med dem om hvordan vi best skulle gjøre det. Jeg tror alle vi i lokallaget setter stor pris på muligheten vi har for å forme hvordan det sosiale livet her i byen er for studentene.
Alle medlemmer som deltok betalte en egenandel på 250 kr, en pris som ifølge Audun ikke hadde vært mulig uten støtten fra Goodwill. For den prisen fikk gjestene treretters middag og en velkomstdrink.
Audun merker at nyttårsfeiringen i ANSA betyr mye for medlemmene i Pécs:
— Vi ønsker at folk skal kunne møtes, være sosiale og generelt få en fin avslutning på året og en god start på det neste sammen med gode venner. Dette merker vi er spesielt viktig for dem som flyttet til Ungarn i høst, siden dette er første nyttårsaften (og muligens jul) de feirer borte fra hjem, familie og venner.
I etterkant har styret fått veldig mange gode tilbakemeldinger fra studentene som deltok.
— Både om det at vi faktisk holder et arrangement, men også kvaliteten på arrangementet. En av studentene mente dette var den beste nyttårsfeiringen han noen gang hadde hatt. Det er dette som er motivasjonen vår til å holde slike arrangementer!
Foto: ANSA Pécs
Samle gjengen med Goodwill!
Ønsker du å finne på noe sammen med andre ANSA-medlemmer? Husk at du kan søke om støtte fra Goodwill-fondet til sosiale aktiviteter!
Alle medlemmer kan søke om penger, enten det er til et større arrangement for mange medlemmer, eller du for eksempel vil dra ut og spise, gå på kino eller besøke et museum med én eller to andre. Mulighetene er mange, og her finner du noen tips til hva dere kan finne på.
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
Juvenarte 2025 satte ny rekord med hele 50 bidrag fra norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå er medlemsjuryens kortliste klar. Se hvilke 15 deltakere som går videre til neste runde!
I høst fikk årets medlemsjury i ANSA Juvenarte en stor oppgave: Hele 50 flotte og varierte bidrag fra norske kunst- og designstudenter i utlandet skulle vurderes nøye, og kun 15 kunne gå videre til neste runde.
Nå er medlemsjuryens kortliste til ANSA Juvenarte 2025 klar! Nedenfor kan du se hvem som har gått videre.
Hva skjer i neste runde?
Kortlisten går videre til en fagjury bestående av etablerte norske kunstnere. De skal vurdere de 15 bidragene og kåre en første- og andreplass. Vinnerne mottar hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner!
Vinnerne offentliggjøres torsdag 20. februar 2025.
Medlemsjuryen har vurdert bidragene ut fra kreativitet og originalitet, deltakerens refleksjoner rundt eget verk og prosesser, modenhet, håndverk, samt helhetlig inntrykk.
Medlemsjuryen i ANSA Juvenarte 2025 består av fire tidligere vinnere av Juvenarte: Tobi Pfeil, Idunn Feyling, Henrik Nordahl og Anna Rogneby.
Som ANSA-medlem får du 15 % rabatt på sekker, vesker og andre produkter fra Db. Her finner du rabattlenken!
| Forfatter: ANSA
Db er en skandinavisk produsent av ryggsekker og vesker. De tilbyr et stort utvalg prisvinnende ryggsekker, kameravesker skibagger, kofferter, PC-vesker og mye mer.
Som ANSA-medlem får du 15 % rabatt på deres produkter!
Alle ANSA-medlemmer er invitert til et digitalt allmøte om omstrukturering av ANSA. Her kan du komme med dine innspill om og erfaringer med organisasjonen.
| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
Hvorfor allmøte?
Under generalforsamlingen 2024 ble det blant annet vedtatt at ANSA skal gjennomgå hele organisasjonsstrukturen.
— ANSA har hatt samme organisasjonsstruktur siden oppstarten i 1956. Mye har endret seg siden den gang, og generalforsamlingen har derfor bedt om en gjennomgang av organisasjonen for å se om det er mulig å optimalisere driften av ANSA, forteller president Øyvind Bryhn Pettersen.
— Dette kan inkludere endringer i alt fra sentral drift til hvordan lands- og regionsstyrer og lokallag er organisert. Dermed ser vi etter innspill fra hele organisasjonen om hva det er vi liker og ikke liker med dagens struktur.
Hovedstyret skal sette rammene for gjennomgangen, og arbeidet skal lede til en rekke anbefalinger til generalforsamlingen 2026.
Fredag 3. januar kl. 17:00-19:00 CET inviterer hovedstyret til et digitalt allmøte om omstruktureringen i ANSA. Alle medlemmer er invitert til å delta!
Her kan du komme med dine innspill, enten du har erfaringer fra dagens organisasjonsstruktur som du vil dele, eller du har tanker om alternative måter å strukturere ANSA på.
Hovedstyret presenterer arbeidet så langt og langtidsplanen for omstruktureringen.
Deltakere deles opp i mindre grupper og diskuterer enkelte lavterskel spørsmål om dagens ordning og muligheter for fremtiden.
Innspill kan enten sendes digitalt eller i plenum etter hver gruppeøkt. Hensikten er å samle innspill til et grundig dokumentert forarbeid før en debatt på generalforsamlingen i 2025.
Påmelding til allmøtet skjer gjennom Checkin. Lenke til det digitale møtet vil sendes ut i dagene før møtestart.
Det er den årlige generalforsamlingen som vedtar ANSAs politikk. Generalforsamlingen er ANSAs øverste organ, og alle medlemmer kan melde seg på og påvirke organisasjonens arbeid!
Juvenarte 2025 sprenger rekorden! Vi har fått inn flere bidrag til ANSAs kulturmønstring enn noen gang tidligere. Bli kjent med årets deltakere og oppdag alle de fantastiske bidragene!
Vi er godt i gang med ANSA Juvenarte, vår årlige, digitale kulturmønstring og kunstpris for nåværende og tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå offentliggjør vi alle deltakerne til Juvenarte 2025.
Juvenarte 2024 fikk inn 26 bidrag, noe som da var ny rekord.
Det er en glede å endelig kunne offentliggjøre deltakerne til 2025-mønstringen, for denne gangen sprenger vi rekorden: Vi har fått inn hele 50 bidrag!Det er flere enn noen gang tidligere.
Vår nye medlemsjury skal vurdere alle bidragene, og 15 stykker vil bli med på en kortliste som deretter skal vurderes av fagjuryen. (Opprinnelig skulle 10 stykker gå videre til kortlisten, men på grunn av antallet deltakere så vi oss nødt til å øke grensen.)
Oppdag deltakerne og deres bidrag
I begynnelsen av januar 2025 offentliggjøres kortlisten. Mens medlemsjuryen jobber kan du bli bedre kjent med årets deltakere.
Klikk deg inn på profilene nedenfor og oppdag alle de fantastiske bidragene!
Statsbudsjettet: 15 000 kroner mer til studentene!
Studiestøtten økes med 10 % fra neste skoleår! Det betyr at alle studentene får 15 000 kroner mer i året. — En gladnyhet for alle utenlandsstudenter, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
I starten av oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Nå har omsider regjeringspartiene blitt enige med SV om et budsjettforlik, og SV har fått gjennom en økning på 10 prosent i studiestøtten til alle studenter, både i Norge og i utlandet.
Det betyr at dagens basisstøtte på 151 690 kroner for heltidsstudenter øker med 10 prosent, så basisstøtten fra neste skoleår blir 166 859 kroner i året.
— Vi er glade for at SV har lyttet til oss og prioritert studentene i budsjettforhandlingene, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.
— Dette er en helt nødvendig økning i studiestøtten for norske utenlandsstudenter som virkelig har merket dyrtid, inflasjon og svak krone på kroppen.
Fortsatt en vei å gå
Samtidig understreker Bryhn Pettersen at ANSA lenge har vært tydelig på at studiestøtten skal økes til EUs fattigdomsgrense for at norske studenter skal ha en levedyktig støtteordning.
Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2022, hvor dette lå på 264 800 kroner årlig.
— Vi er samtidig skuffet over å se at forslaget om endringer i konverteringsordningen videreføres. Det betyr at 25 prosent av basislånet kan gjøres om til stipend basert på oppnådd grad, mens 15 prosent kan konverteres på grunnlag av gjennomførte studiepoeng.
ANSA mener at studielånet skal konverteres til stipend basert på oppnådde studiepoeng, ikke oppnådd grad. Dette er viktig for å senke gjeldsbyrden for norske studenter.
