Billig og gratis utdanning i utlandet

Hjem /

Billig og gratis utdanning i utlandet

Utenlandsstudier trenger ikke å være dyrt. Det finnes mange muligheter for gratis eller billig utdanning i utlandet! Se våre tips til land med attraktive og rimelige studietilbud og meld deg på webinar.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Lesesal med store vinduer, gamle pulter og grønne lamper

Mange tror det er dyrt å studere i utlandet. Det stemmer at det finnes studiesteder som tar mye i skolepenger, men det finnes faktisk ganske mange muligheter for gratis og billig utdanning i utlandet!

Det er lurt å bruke litt tid og undersøke mulighetene før du bestemmer deg for hvor du skal studere. Hvis du vil ha et billigst mulig studieopphold, bør du sjekke ut ulike alternativer og finne deg et studiested med lave eller ingen skolepenger i et land med gunstige levekostnader. Da kan studieoppholdet i utlandet faktisk ende opp med koste mindre enn studier i Norge.

Hva regnes som billig?

Når vi i ANSA snakker om billig utdanning i utlandet, mener vi studier som koster maks kr 50 000 i årlige skolepenger.

Webinar om gratis og billig utdanning

Gratis og billig utdanning i Europa

Hvis du ønsker å ta gratis eller billig utdanning i utlandet, trenger du ikke reise så langt. For nordmenn er det er Europa som har flest muligheter for gratis og billig utdanning. Her er det mange spennende studieland å oppdage! I tillegg er det generelt billigere med studentforsikring innenfor Europa enn utenfor.

Personer sitter med ryggen til på benker under blomstrende kirsebærtrær

Norden

I Norden finner du gratis studier ved utdanningsinstitusjoner av høy kvalitet. Hvis du tenker at det ikke er så eksotisk å studere så nære hjemme, bør virkelig du ta en nærmere titt på våre flotte naboer! København, Stockholm og Helsinki er vakre kystbyer med et hav av tilbud innen kultur og opplevelser som er spennende for en student fra Norge.

Byport med stor skulptur foran åpen plass

Tyskland

Studier ved offentlige universitet i Tyskland er gratis. Som i Norge er de fleste universitetene og høgskolene i Tyskland offentlig eid og derfor gratis for både tyske og internasjonale studenter. Du betaler bare en administrasjonsavgift tilsvarende semesteravgiften i Norge. I tillegg er det billigere å bo og leve som student i Tyskland enn i Norge.

Tyskland har noen av de beste og eldste universitetene i verden og er verdensledende innen mange felt.

Mange land har lavere levekostnader enn Norge

Det er en kjent sak at det å bo og leve i Norge er dyrt, og at Oslo er en av de dyreste byene. Slik er det i de fleste andre land. Det er gjerne dyrest å bo i hovedstaden og i de store byene, men ikke i alle land. Visste du for eksempel at Berlin er en av de rimeligste byene i Tyskland?

Det finnes fine verktøy på nettet for å finne ut hva det koster å bo å leve rundt om i verden. Vi bruker ofte denne kalkulatoren for å sammenligne priser på det å bo og leve rundt omkring i verden.

Handlegate med kirke i enden av gaten

Irland

Irland er et spennende studieland med kort reisevei. Dette er det billigste engelsktalende landet i Europa å studere i, og har spennende historie, kultur og natur. Hovedstaden Dublin er en drømmedestinasjon for mange, og her finner du blant annet det prestisjefylte universitetet Trinity College.

bygg i gammelby ved vannkanten i Flandern

Andre europeiske land

Reiser du litt lenger sør i Europa finner du billige studiemuligheter i Frankrike og Nederland. Disse landene har både rimelige studier og kanskje litt lengre somre og mer behagelig vær enn vi har her hjemme. 

Hvis du velger et offentlig lærested og studerer på landets eget språk, er det tilnærmet gratis å studere i Spania, Italia, Østerrike og Belgia.

Utenlandsstudier gir Norge nødvendig kompetanse

Norge trenger flere som snakker tysk og flere som har studert teknologiske fag i utlandet. Det finnes gode teknologiuniversiteter i Sverige, Nederland, og Tyskland, og i alle disse landene kan du studere gratis eller til en rimelig penge.

I Frankrike finnes det et eget stipend for å studere ved Institut national des sciences appliquées de Toulouse (INSA).

Koreansk hus ved vannet. Et fjell stikker opp bak trærne i bakgrunnen.

Billig utdanning i Afrika og Asia

Det finnes flere muligheter for billige studier utenfor i Afrika eller Asia. Du kan finne rimelige studier på engelsk i både Sør-Afrika, Sør-Korea, Japan og Kina.

Slik gjør du sluttsummen mindre

Få støtte til språkkurs 

For deg som ser etter gratis eller billig utdanning i utlandet, er det flere muligheter hvis du vil studere på landets eget språk. Om du for eksempel vil studere på tysk i Tyskland, på fransk i Frankrike eller lære deg et helt annet språk, kan du få lån og stipend fra Lånekassen til å ta språkkurs i inntil ett år før du begynner på studiene.

Søk på stipender

Lånekassen er norske studenters beste venn, men det finnes andre kilder til økonomisk støtte om du er tidlig ute og gjør deg flid med søknaden.

I noen land kan du søke stipender direkte fra lærestedene, som for eksempel i USA. Der kan du også være aktuell for idrettsstipend om du driver med idrett på høyt nivå. Andre land har statsstipender du kan søke på, som for eksempel Japan og Kina.

Her i Norge finnes det også mange lokale stipender og legater som du kan kvalifisere til som utenlandsstudent. Søker du og får mange nok innvilget, kan det bety en god slump med penger!

Ung mann med solbriller leser på en benk

Alt du trenger å vite

Drømmer du om å studere i utlandet, men er usikker på hvordan du går frem?

Vinn kunstnerstipend med ANSA Juvenarte

Hjem /

Vinn kunstnerstipend med ANSA Juvenarte

De unge kunstnerne Tobi Pfeil, Anna Berg og Idunn Feyling har alle studert kunstfag i utlandet og vunnet ANSA Juvenarte. Hvordan har det formet dem som kunstnere?

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Fra stykket Abrasjon II (2021). Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj.

ANSA Juvenarte er en årlig, digital kulturmønstring og kunstpris. Mønstringen er for nåværende eller tidligere norske kunstfagstudenter i utlandet. Juvenartes ambisjon er å skape et sosialt og profesjonelt fellesskap for norske utenlandsstudenter innen utøvende kunstfag.

En jury bestående av etablerte norske kunstnere plukker ut vinnere av en første- og andrepris. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 20.000 og 10.000 kroner.

Vil du bli Juvenartes neste vinner?

Påmeldingen til ANSA Juvenarte 2024 er åpen frem til 31. desember 2023!

Komponistene Tobi Pfeil og Anna Berg og produktdesigner Idunn Feyling er ANSA Juvenartes kunstprisvinnere og stipendiater for 2022 og 2023.

Unike sammensetninger av valg og tilfeldigheter førte de tre ANSA-stipendiatene på helt ulike veier. Tobi vant førsteprisen i 2022 og studerte ved tre ulike studiesteder i Danmark, Sveits og Tyskland.

Idunn, som vant førsteprisen i 2023, tok en bachelorgrad i Nederland etter et forberedelseskurs i produktdesign i London. Anna, som vant andreprisen i 2023, tok et utvekslingsår i Paris under mastergraden ved Musikkhøgskolen i Oslo.

Hvordan har utenlandsstudiene formet dem som kunstnere, og hva har deltagelsen i ANSA Juvenarte hatt å si for veien videre?

Nye impulser utenfor Norge

Tobi forteller at valget om å studere ved Rytmisk musikkonservatorium i København var ganske tilfeldig. Det skulle vise seg å lede ham ut på en kunstnerisk sti som han ikke hadde funnet i Norge.

– Når man spiller gitar, som meg, søker man gjerne på flere forskjellige studiesteder på grunn av tøff konkurranse om å komme inn. Jeg søkte meg inn på jazz i både Trondheim, Oslo, Bergen og København. Da jeg fikk vite at jeg hadde kommet inn ved to av stedene, Bergen og København, tenkte jeg at jeg var klar for litt eventyr. Det var egentlig ikke en så vanskelig avgjørelse å ta.

I København tilbragte Tobi så godt som alle våketimer på skolen.

– Det var veldig gode fasiliteter på skolen i København. Undervisningen var egentlig ikke det viktigste. Det morsomste og mest lærerike var å henge der og spille hele dagen, sier han.

Tobi Pfeil i blå jakke
Komponist Tobi Pfeil vant ANSA Juvenartes førstepris i 2022. (Foto: Claudia Cox)

Den unike stilen

Det var oppdagelsen av den unike stilen til den danske komponisten og professoren Simon Steen Andersen som peilet ham inn mot komponistyrket og mot komposisjonsstudier i Sveits.

– Da jeg så en oppsetning av musikkteaterstykket «Buenos Aires» i København, gikk det et lys opp for meg. Jeg visste ikke at man kunne komponere på den måten. Det var et veldig kreativt arbeid med vokalister som gjorde masse rare ting med stemmene sine og med maskiner. Det var et teaterstykke som hadde samtidsmusikken som utgangspunkt og som grovmateriale.

Etter ett år i Sveits hadde møtet med Simons kreative univers gitt Tobi lyst til å utforske enda mer de mulighetene som ligger i møtet mellom musikkteater og elektronisk musikk. Han søkte seg inn på en master i multimediakomposisjon ved Hochschule für Musik und Theater i Hamburg.

– Multimediakomposisjon eksisterer ikke som et begrep i Norge. I utgangspunktet er det snakk om en komposisjon som har sin forankring i den skrevne kunstmusikken. Men i motsetning til vanlige musikkomposisjoner, åpnet multimediakomposisjon for å inkorporere både video, tekst og performance i stykkene. Man tar i bruk verktøykassa til en komponist – for eksempel skriver man partiturer – men man arbeider med flere sanser enn bare det auditive.

Fra "Afterlife" av Tobi Pfeil
Tobi Pfeil arbeider innenfor det som heter Multimedia-komposisjon. Her fra hans operatiske stykke «Afterlife», som settes opp på Black Box teater i april 2024. (Foto: Hochschule für Musik und Theater Hamburg)

Å lære av en mester

I likhet med Tobi forteller Anna om en skjellsettende musikkopplevelse som skulle ha mye å si for veien videre. Etter flere års komposisjonsstudier ved Musikkhøgskolen i Oslo deltok hun på en master class med den italienske komponisten Stefano Gervasoni i regi av skolen.

– Jeg trivdes veldig godt ved komposisjonsstudiet på Musikkhøgskolen. Jeg tenkte aldri på at jeg skulle studere noe annet sted enn der. Men møtet med Gervasoni fikk meg til å endre mening. Det er den beste master class jeg har hatt noensinne, og jeg har hatt mange. Jeg opplevde at læringen og kommunikasjonen var i sentrum. Han stilte ikke spørsmål for å fremheve egen kunnskap. Fokuset var de refleksjonene vi gjorde oss sammen og hvordan de satte noen forutsetninger for læring. I gangen etter timen spurte jeg ham om han tok imot utvekslingsstudenter i Paris. Han sa «ja», og oppfordret meg til å søke.

Anna Berg foran Eiffeltårnet i Paris
Komponist Anna Berg tok et utvekslingsår ved prestisjeskolen Conservatoire national de musique et de danse i Paris.
(Foto: Christina Raytsiz)

Annas utvekslingsår ved Conservatoire national supérieur de musique et de danse de Paris, som er rangert som et av de beste konservatoriene i verden, var preget av livlige diskusjoner med medstudentene.

– Jeg opplevde at man turte å utfordre hverandre mer enn man gjør i Oslo. I Paris kunne man tørre å være mer konfronterende i stilen. I det konfronterende lå det samtidig et premiss om at man kunne gi hverandre feedback på hva man syntes fungerte bra i hverandres komposisjoner. Det var generelt viktig å ta stilling til det du holdt på med, å formidle det man var enig og uenig i. Det er en veldig mye mer verbal kultur hvor man tok hverandres kunst og forsøk på alvor.

Å hente inspirasjon utenfra

Idunn tok en bachelor i produktdesign ved kunstskolen ArtEZ i Nederland. Der tilbys studieretninger innen en rekke ulike kunstfelt, fra dans, komposisjon og teater til grafisk design og interiørarkitektur. Hun opplevde et allsidig miljø ved skolen, og terskelen var lav for å samarbeide på tvers av studieretninger.

– Vi så godt som bodde på skolen de første to årene. Fagene strakte seg fra filosofi og critical design thinking til innføring i søm og verksted. Vi ble blandet på tvers av studieretninger, og vi ble oppfordret til å hente inspirasjon utenfra, enten det var fra andre kunstfelt, fra naturen eller fra forskning.

Allsidigheten ved ArtEZ finner man igjen i Idunns innfallsvinkel til produktdesign. I verket hun vant ANSA Juvenartes førstepris med, «FIBRE», kobler hun sammen et svært bevisst forhold til materialbruk med etisk tenkning rundt bærekraft.

– Alle våre restmaterialer, som for eksempel menneskehår, kastes som søppel til tross for dets unike egenskaper, som styrke, elastisitet og adsorpsjon (kjemisk absorpsjon, red.anm.).

Med sitt bidrag ville Idunn vise hvordan dette materialet likevel har en estetisk og funksjonell verdi.

Idunn Feyling foran en bokhylle
Produktdesigner Idunn Feyling vant ANSA Juvenartes førstepremie 2023.
(Foto: Dina Dignæs Eikeland)
FIBRE av Idunn Feyling
Med prosjektet «FIBRE» ønsket Idunn Feyling å vise at menneskehår kan ha en estetisk og funksjonell verdi innenfor produktdesign. ANSA Juvenartes jury omtalte arbeidet som både originalt og modig. (Foto: Idunn Feyling)

Juvenartes effekt

Etter endt utenlandsopphold er Idunn og Tobi i dag etablert i Oslo, og Anna arbeider mellom Oslo og Paris. ANSA Juvenarte har betydd mye for de unge kunstnerne.

Idunn trekker frem økt synlighet og samhold med andre kunstnere som viktige faktorer etter en utenlandstilværelse som til tider har vært preget av tvil.

– Man kan ofte føle seg litt alene i det at man velger å reise utenlands for å studere, særlig innenfor kunst. I mitt nærmiljø hjemme i Norge var det flere som dro ut for å studere, men ingen kunststudenter. Det gjorde det litt ekstra skummelt. I tillegg gruet jeg meg alltid litt til å komme tilbake til Norge. Synliggjøringen og tilhørigheten som ANSA Juvenarte har gitt meg har vært utrolig viktig. Vi har fått et samlingspunkt vi kan navigere ut ifra.

Anna understreker at det er sjeldent at man kan konkurrere om en pris når man er uetablert komponist, og at Juvenartes sammenstilling av ulike kunstarter oppfordrer til refleksjon over egen kunstnerisk praksis.

– Det finnes få kunstpriser for unge komponister i Norge. En utmerkelse i form av en pris er en anerkjennelse av arbeidet mitt som gir ekstra motivasjon til å holde på videre. I tillegg er det spennende at ANSA Juvenarte er en pris hvor du kan delta på lik linje med alle andre kunstarter. Det gjør at jeg tenker på kunsten min på en annen måte, fordi jeg vet at den skal stå sammen med alle disse veldig forskjellige uttrykkene. Det tydeliggjør det kommende kunstfeltet vi befinner oss i og navigerer innenfor, samtidig som det tvinger oss til å reflektere over vårt eget bidrag.

Meld deg på ANSA Juvenarte 2024!

Påmeldingen er åpen frem til 31. desember 2023.

For å melde deg på må du ha kunstfag som ditt hovedstudieområde og være medlem av ANSA, eller ha vært medlem i løpet av de siste tre årene.

Kust og kreative fag i utlandet

Forsidefoto: Komponist Anna Berg vant ANSA Juvenartes andrepris med strykekvartetten Abrasjon II (2021). Her med Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj. (Foto: Oslo Quartet Series)

Hva betyr statsbudsjettet for studier i utlandet?

Hjem /

Hva betyr statsbudsjettet for studier i utlandet?

I starten av oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet 2024. Hva betyr forslagene for deg som enten drømmer om eller har begynt på studier i utlandet?

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Anna Handal Hellesnes under høring på Stortinget

Mer i stipend til Norges satsningsland

Det foreslåtte statsbudsjettet byr på en god nyhet for deg som studerer i, eller planlegger å studere i, Brasil, India, Kina, Japan, Sør-Korea eller Sør-Afrika. Dette er satsningsland for Norge, og fra neste skoleår kan studier her gi deg hele kr 4277,- i ekstra stipend hver måned. Det vil gjelde både hvis du er utvekslingsstudent og helgradstudent!

ANSA syns det er bra at stipendet utvides til å gjelde helgradstudenter også, og vil bidra til at flere kan velge studier i disse landene.

Vanskeligere å ta lengre språkkurs

Det som ikke er så stas, er at det foreslåtte statsbudsjettet blant annet vil gjøre det vanskeligere å ta lengre språkkurs i utlandet.

Hvis du tar opp basislån for å ta språkkurs i utlandet, men ikke fortsetter på en grad i det samme landet, vil du med det nye forslaget ikke få omgjort lånet til stipend etter at språkkurset er ferdig.

Dette mener vi i ANSA er en dårlig idé, da det strider imot myndighetenes mål om at halvparten av norske studenter skal ta en del av utdanningen sin i utlandet og fordi det ikke anerkjenner språkkompetanse som en verdi i seg selv.

Studiestøtten på stedet hvil

Før statsbudsjettet ble lansert ba ANSA om en økning i studiestøtten, økning i stipendandelen av skolepengestøtten og reisestøtten. I forslaget til statsbudsjettet er det kun en prisvekstjustering av studiestøtten, og stipendandelene står på stedet hvil. ANSA er bekymret for at dette fører til at færre har mulighet til å studere i utlandet.

ANSAs politiske arbeid

ANSA, med presidenten i spissen, arbeider politisk for at det skal bli enklere å studere i utlandet, og for at du som allerede er utenlandsstudent skal ha de beste økonomiske rammene.

Vil du lese mer om hva vi synes om budsjettforslaget og hvordan det påvirker utenlandstudier?

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?