Vinn kunstnerstipend med ANSA Juvenarte

Hjem / Inspirasjon /

Vinn kunstnerstipend med ANSA Juvenarte

De unge kunstnerne Tobi Pfeil, Anna Berg og Idunn Feyling har alle studert kunstfag i utlandet og vunnet ANSA Juvenarte. Hvordan har det formet dem som kunstnere?

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Fra stykket Abrasjon II (2021). Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj.

ANSA Juvenarte er en årlig, digital kulturmønstring og kunstpris. Mønstringen er for nåværende eller tidligere norske kunstfagstudenter i utlandet. Juvenartes ambisjon er å skape et sosialt og profesjonelt fellesskap for norske utenlandsstudenter innen utøvende kunstfag.

En jury bestående av etablerte norske kunstnere plukker ut vinnere av en første- og andrepris. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner.

Vil du bli Juvenartes neste vinner?

Påmeldingen til ANSA Juvenarte 2025 er åpen frem til 24. november 2024!

Komponistene Tobi Pfeil og Anna Berg og produktdesigner Idunn Feyling er ANSA Juvenartes kunstprisvinnere og stipendiater for 2022 og 2023.

Unike sammensetninger av valg og tilfeldigheter førte de tre ANSA-stipendiatene på helt ulike veier. Tobi vant førsteprisen i 2022 og studerte ved tre ulike studiesteder i Danmark, Sveits og Tyskland.

Idunn, som vant førsteprisen i 2023, tok en bachelorgrad i Nederland etter et forberedelseskurs i produktdesign i London. Anna, som vant andreprisen i 2023, tok et utvekslingsår i Paris under mastergraden ved Musikkhøgskolen i Oslo.

Hvordan har utenlandsstudiene formet dem som kunstnere, og hva har deltagelsen i ANSA Juvenarte hatt å si for veien videre?

Nye impulser utenfor Norge

Tobi forteller at valget om å studere ved Rytmisk musikkonservatorium i København var ganske tilfeldig. Det skulle vise seg å lede dem ut på en kunstnerisk sti som de ikke hadde funnet i Norge.

— Når man spiller gitar, som meg, søker man gjerne på flere forskjellige studiesteder på grunn av tøff konkurranse om å komme inn. Jeg søkte meg inn på jazz i både Trondheim, Oslo, Bergen og København. Da jeg fikk vite at jeg hadde kommet inn ved to av stedene, Bergen og København, tenkte jeg at jeg var klar for litt eventyr. Det var egentlig ikke en så vanskelig avgjørelse å ta.

I København tilbragte Tobi så godt som alle våketimer på skolen.

— Det var veldig gode fasiliteter på skolen i København. Undervisningen var egentlig ikke det viktigste. Det morsomste og mest lærerike var å henge der og spille hele dagen, sier de.

Tobi Pfeil i blå jakke
Komponist Tobi Pfeil vant ANSA Juvenartes førstepris i 2022. (Foto: Claudia Cox)

Den unike stilen

Det var oppdagelsen av den unike stilen til den danske komponisten og professoren Simon Steen Andersen som peilet dem inn mot komponistyrket og mot komposisjonsstudier i Sveits.

— Da jeg så en oppsetning av musikkteaterstykket «Buenos Aires» i København, gikk det et lys opp for meg. Jeg visste ikke at man kunne komponere på den måten. Det var et veldig kreativt arbeid med vokalister som gjorde masse rare ting med stemmene sine og med maskiner. Det var et teaterstykke som hadde samtidsmusikken som utgangspunkt og som grovmateriale.

Etter ett år i Sveits hadde møtet med Simons kreative univers gitt Tobi lyst til å utforske enda mer de mulighetene som ligger i møtet mellom musikkteater og elektronisk musikk. De søkte seg inn på en master i multimediakomposisjon ved Hochschule für Musik und Theater i Hamburg.

— Multimediakomposisjon eksisterer ikke som et begrep i Norge. I utgangspunktet er det snakk om en komposisjon som har sin forankring i den skrevne kunstmusikken. Men i motsetning til vanlige musikkomposisjoner, åpnet multimediakomposisjon for å inkorporere både video, tekst og performance i stykkene. Man tar i bruk verktøykassa til en komponist — for eksempel skriver man partiturer — men man arbeider med flere sanser enn bare det auditive.

Fra "Afterlife" av Tobi Pfeil
Tobi Pfeil arbeider innenfor multimediakomposisjon. Her fra deres operatiske stykke «Afterlife», som settes opp på Black Box teater i april 2024. (Foto: Hochschule für Musik und Theater Hamburg)

Å lære av en mester

I likhet med Tobi forteller Anna om en skjellsettende musikkopplevelse som skulle ha mye å si for veien videre. Etter flere års komposisjonsstudier ved Musikkhøgskolen i Oslo deltok hun på en master class med den italienske komponisten Stefano Gervasoni i regi av skolen.

— Jeg trivdes veldig godt ved komposisjonsstudiet på Musikkhøgskolen. Jeg tenkte aldri på at jeg skulle studere noe annet sted enn der. Men møtet med Gervasoni fikk meg til å endre mening. Det er den beste master class jeg har hatt noensinne, og jeg har hatt mange. Jeg opplevde at læringen og kommunikasjonen var i sentrum. Han stilte ikke spørsmål for å fremheve egen kunnskap. Fokuset var de refleksjonene vi gjorde oss sammen og hvordan de satte noen forutsetninger for læring. I gangen etter timen spurte jeg ham om han tok imot utvekslingsstudenter i Paris. Han sa «ja», og oppfordret meg til å søke.

Anna Berg foran Eiffeltårnet i Paris
Komponist Anna Berg tok et utvekslingsår ved prestisjeskolen Conservatoire national de musique et de danse i Paris.
(Foto: Christina Raytsiz)

Annas utvekslingsår ved Conservatoire national supérieur de musique et de danse de Paris, som er rangert som et av de beste konservatoriene i verden, var preget av livlige diskusjoner med medstudentene.

— Jeg opplevde at man turte å utfordre hverandre mer enn man gjør i Oslo. I Paris kunne man tørre å være mer konfronterende i stilen. I det konfronterende lå det samtidig et premiss om at man kunne gi hverandre feedback på hva man syntes fungerte bra i hverandres komposisjoner. Det var generelt viktig å ta stilling til det du holdt på med, å formidle det man var enig og uenig i. Det er en veldig mye mer verbal kultur hvor man tok hverandres kunst og forsøk på alvor.

Å hente inspirasjon utenfra

Idunn tok en bachelor i produktdesign ved kunstskolen ArtEZ i Nederland. Der tilbys studieretninger innen en rekke ulike kunstfelt, fra dans, komposisjon og teater til grafisk design og interiørarkitektur. Hun opplevde et allsidig miljø ved skolen, og terskelen var lav for å samarbeide på tvers av studieretninger.

— Vi så godt som bodde på skolen de første to årene. Fagene strakte seg fra filosofi og critical design thinking til innføring i søm og verksted. Vi ble blandet på tvers av studieretninger, og vi ble oppfordret til å hente inspirasjon utenfra, enten det var fra andre kunstfelt, fra naturen eller fra forskning.

Allsidigheten ved ArtEZ finner man igjen i Idunns innfallsvinkel til produktdesign. I verket hun vant ANSA Juvenartes førstepris med, «FIBRE», kobler hun sammen et svært bevisst forhold til materialbruk med etisk tenkning rundt bærekraft.

— Alle våre restmaterialer, som for eksempel menneskehår, kastes som søppel til tross for dets unike egenskaper, som styrke, elastisitet og adsorpsjon (kjemisk absorpsjon, red.anm.).

Med sitt bidrag ville Idunn vise hvordan dette materialet likevel har en estetisk og funksjonell verdi.

Idunn Feyling foran en bokhylle
Produktdesigner Idunn Feyling vant ANSA Juvenartes førstepremie 2023.
(Foto: Dina Dignæs Eikeland)
FIBRE av Idunn Feyling
Med prosjektet «FIBRE» ønsket Idunn Feyling å vise at menneskehår kan ha en estetisk og funksjonell verdi innenfor produktdesign. ANSA Juvenartes jury omtalte arbeidet som både originalt og modig. (Foto: Idunn Feyling)

Juvenartes effekt

Etter endt utenlandsopphold er Idunn og Tobi i dag etablert i Oslo, og Anna arbeider mellom Oslo og Paris. ANSA Juvenarte har betydd mye for de unge kunstnerne.

Idunn trekker frem økt synlighet og samhold med andre kunstnere som viktige faktorer etter en utenlandstilværelse som til tider har vært preget av tvil.

— Man kan ofte føle seg litt alene i det at man velger å reise utenlands for å studere, særlig innenfor kunst. I mitt nærmiljø hjemme i Norge var det flere som dro ut for å studere, men ingen kunststudenter. Det gjorde det litt ekstra skummelt. I tillegg gruet jeg meg alltid litt til å komme tilbake til Norge. Synliggjøringen og tilhørigheten som ANSA Juvenarte har gitt meg har vært utrolig viktig. Vi har fått et samlingspunkt vi kan navigere ut ifra.

Anna understreker at det er sjeldent at man kan konkurrere om en pris når man er uetablert komponist, og at Juvenartes sammenstilling av ulike kunstarter oppfordrer til refleksjon over egen kunstnerisk praksis.

— Det finnes få kunstpriser for unge komponister i Norge. En utmerkelse i form av en pris er en anerkjennelse av arbeidet mitt som gir ekstra motivasjon til å holde på videre. I tillegg er det spennende at ANSA Juvenarte er en pris hvor du kan delta på lik linje med alle andre kunstarter. Det gjør at jeg tenker på kunsten min på en annen måte, fordi jeg vet at den skal stå sammen med alle disse veldig forskjellige uttrykkene. Det tydeliggjør det kommende kunstfeltet vi befinner oss i og navigerer innenfor, samtidig som det tvinger oss til å reflektere over vårt eget bidrag.

Meld deg på ANSA Juvenarte 2025!

Påmeldingen er åpen frem til 24. november 2024.

For å melde deg på må du ha kunst- eller designfag som ditt hovedstudieområde og være medlem av ANSA, eller ha vært medlem i løpet av de siste tre årene.

Les også

Studer kreative fag i utlandet!

Forsidefoto: Komponist Anna Berg vant ANSA Juvenartes andrepris med strykekvartetten Abrasjon II (2021). Her med Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj. (Foto: Oslo Quartet Series)

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Anna Berg: Å berøre med musikk

Hjem / Inspirasjon /

Anna Berg: Å berøre med musikk

Komponist Anna Berg vant andreprisen i ANSA Juvenarte 2023. Hvordan blir musikken hennes til, hvor henter hun inspirasjon og hva har skjedd siden Juvenarte og studietiden i Oslo og Paris?

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Anna Berg. Foto: Christina Raytsiz

Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2023 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.

Følg mesteren

Anna hadde tatt en bachelor i komposisjon ved Norges musikkhøgskole og begynt på det første året av masteren før veien hennes plutselig endret seg.

— Hvordan endte du opp på konservatoriet i Paris?

— I løpet av det første året på masteren hadde vi en master class. Det hadde vært slike gjennom hele studiet, men vi hadde én spesiell master class med en lærer fra konservatoriet i Paris som heter Stefano Gervasoni.

Gervasoni har markert seg som en av de viktigste italienske komponistene i sin generasjon. Møtet med ham traff noe i Anna.

— Det var noe med måten han kommuniserte rundt musikken på, spørsmålene han stilte og hvem han var som person, som gjorde at jeg hadde lyst til å fortsette å studere sammen med ham i Paris. Fristen for å søke utveksling var kanskje bare en måned unna, men jeg hev alle andre avtaler vekk og skrev søknaden. Så kom jeg inn!

Conservatoire de Paris

— Hvordan vil du beskrive studiehverdagen i Paris?

— Du er ganske overlatt til deg selv. Du jobber hardt med fagene, og så jobber du vel så intensivt med de timene og den læreren du har. Men det er jo en kunstutdanning, så det handler om at du skal utvikle deg som kunster og som komponist, sånn som i Norge.

Anna jobbet også profesjonelt med bestillingsverk ved siden av studiene, og fikk veiledning på dem av lærerne i Paris.

— Jeg komponerte veldig mye. Jeg satt på biblioteket og hjemme og prøvde finne et bra arbeidssted, rett og slett, og bare komponere. Det er det jeg har fokusert mest på i løpet av studiene, både i Norge og i Paris også.

Anna Berg 2023
Anna Berg tok et utvekslingsår ved prestisjeskolen Conservatoire national de musique et de danse i Paris (Foto: Christina Raytsiz)

Studiemiljøet i Paris

— Hvordan er det faglige og sosiale miljøet?

— Jeg opplever at miljøet ved pariskonservatoriet er preget av høy konkurranse, men det er også en vennlighet som jeg synes er slående. Det kom som en liten overraskelse da jeg begynte i Paris. Det er en sånn åpenhet, nysgjerrighet og direkthet her, og de henvender seg ganske direkte til fremmede. Det gjør at du veldig lett kan bli kjent med andre.

Anna sier at det til tross for å være et høyprestasjonsmiljø hvor alle er veldig fokuserte og opptatt av sitt, likevel er ganske lav terskel for å bli kjent med andre mennesker. Hun har fått mange gode venner, både komponister og instrumentalister, som det har vært inspirerende å prate med og lære av.

Overflod av konserter

— Hvordan opplever du musikkscenen og musikkmiljøet i Paris?

— Det har vært helt vanvittig å få lov til å ta del i musikkscenen i Paris i løpet av tiden her. Det er bare et tett tilbud av utrolig attraktive konserter, så hvis jeg skal være helt ærlig, har det nesten vært litt intenst å skulle komponere samtidig! Det er så mange inntrykk, og jeg har lyst til å dra på nesten alle konsertene jeg ser. Da er det snakk om to om dagen, i hvert fall. Det er helt ekstremt intenst å prøve å navigere alt og å få en bit av alle delene av kulturen.

Anna mener det er noe helt spesielt med Paris. Måten folk er på, kulturen, språket.

— Folk er så direkte, de har en varme overfor fremmede, språket er så flott og nesten alt av kulturtilbud er så lavterske: Alt fra en utrolig kinokultur, til fantastiske biblioteker, utrolig litteratur, kunstutstillinger og alle disse konsertene. Paris lever på en veldig sterk måte og det er en by som jeg har et sterkt forhold til, og har hatt gjennom hele livet. Så det å bo der og være der, det kjennes veldig riktig ut for meg.

Vinnerbidraget: Abrasjon II

— Du vant Juvenartes andrepris med stykket Abrasjon II. Vil du fortelle litt om stykket?

— Abrasjon II er en strykekvartett hvor jeg tar utgangspunkt i et begrep fra geologien. Abrasjon handler om slitasje og friksjon over tid, hvordan ulike materialer møter hverandre og hvordan friksjonen mellom dem skaper et helt nytt materiale.

Stykket er blitt fremført av mange strykekvartetter allerede, og har fått sitt eget liv med ulike innspillinger og konserter.

— Så vidt jeg vet er neste fremførelse av stykket faktisk i Paris, i november, sier hun.

Se stykket

Abrasjon II, fremført av Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj. (Foto: Oslo Quartet Series)

Inspirasjon

— Vil du si at du ofte henter inspirasjon fra naturlige prosesser?

— Det varierer veldig hvor inspirasjonen til stykkene og ideene kommer fra. Det er ikke så ofte jeg tar utgangspunkt i geologi eller natur, selv om det hender. Det jo veldig inspirerende å være del av noe større. Opplevelsen av mennesket og naturen er helt klart en situasjon hvor vi får være del av noe større. Men ideene mine kan komme fra hvor som helst, egentlig.

— Jeg liker veldig godt å jobbe med ideer som tangerer noe som berører meg på et personlig plan, for da er det akkurat som at det får en egen dybde i de verkene jeg lager. Så jeg kan ta utgangspunkt i noe fra min andre kultur, altså fra vietnamesisk kultur og tradisjonsarv, eller jeg tar utgangspunkt i gamle religiøse minner eller opplevelser og gjør dem allment forstått gjennom musikken.

Anna ønsker at minnene, opplevelsene eller arven skal kunne treffe flere gjennom musikken.

— Jeg vil gjerne at det skal være noe som treffer meg sterkt, fordi jeg skal jobbe med disse stykkene så utrolig lenge og intenst. De skal leve side om side med meg i flere måneder, noen ganger et halvt år, og noen ganger lenger enn det også. Og at det da er en kjerne i det som virkelig berører noe i meg, det er veldig viktig.

I selskap med Sibelius og Beethoven

— Det skjer mye i ditt profesjonelle liv om dagen. I slutten av august skal Det norske kammerorkester urfremføre et av dine verker i Universitetets aula. På programmet står stykket ditt, et bestillingsverk, sammen med verk av Jean Sibelius og Beethoven. Hvordan føles det å være i slikt selskap?

— Altså, det å jobbe med Det norske kammerorkester er helt utrolig. De er et ensemble på så høyt nivå, kanskje et av de beste i Norge, og det at de i tillegg satser på å spille min musikk og gjør en stor innsats for å bestille nye verk av norske komponister, er helt vanvittig. Det å komme på programmet til en konsert med dem er så stort!

— Kan du fortelle litt om bestillingsverket?

— Stykket er det tredje i en serie, og tar utgangspunkt i et vietnamesisk buddhistisk begravelsesritual. Dette er et ritual hvor det benyttes ulike former for musikk for å hjelpe sjelen videre til reinkarnasjon. I dette stykket har musikken litt forskjellige bevegelser og ulike væremåter som jeg har komponert med. Det ene er en avventende, tvilende væremåte i musikken, det andre er en litt mer skimrende, ristende, søkende bevegelse. Ideen min har vært at dette er et stykke hvor vi følger sjelens vei til sin neste bolig. Derfor denne søkende, ristende skimrende materien sammen med en mye mer statisk og utholdende del.

Filmmusikk

Anna har skrevet musikken til Dag Johan Haugeruds spillefilm Drømmer, som kommer på kino høsten 2024.

— Hva synes du er mest utfordrende med å skrive musikk til film?

— Det å lage musikk til film sammenlignet med det å lage musikk til for eksempel et orkester eller et kor, er at det er mye mer gruppearbeid involvert. Du ikke alene om avgjørelsene lenger, det er egentlig noen andre som tar avgjørelsene. Du kan sitte mye for deg selv og jobbe, men til syvende og sist er det ikke hva du bestemmer deg for som blir resultatet.

Anna Berg. Foto: Yrjan Sundfør Rodrigues
Foto: Yrjan Sundfør Rodrigues

Hun beskriver det som en vanvittig opplevelse å få jobbe med Dag Johan Haugerud og teamet i produksjonsselskapet Motlys.

— Bare det å lytte til dem om hvordan de tenker rundt hele prosjektet, å få lese manus, se ulike klipp og jobbe tett på noen andres materie og kreative prosesser, det er utrolig berikende.

— Hvilke filmer synes du har lykkes med musikken sin?

— Det er spesielt én film jeg tenker på når jeg tenker på god bruk av musikk i film, og det er Joker (2019), hvor Hildur Guðnadóttir har laget musikken.

Hun forteller om en baderomsscene som er blitt ikonisk for henne i bruk av musikk i film.

— Du hører at hun bruker noen former for musikk som du vanligvis ikke hører i en slik setting, og som bare funker med én gang. Den setter en sånn tone i hele den scenen, du forstår at det skjer en transformasjon i hovedkarakteren, men det er også musikk som er veldig interessant å høre på. Det synes jeg er litt sjeldent når det kommer til musikk i film.

Om ti år

— Hvis alt går etter planen, hvor befinner du deg om 10 år?

— Det jeg håper på fremover og om ti år, det er at jeg har en litt sånn hybrideuroperisk tilværelse hvor jeg reiser litt mellom de europeiske byene og Norge. Hvis jeg får samme mengde oppdrag som komponist om ti år som jeg får i dag, er jeg veldig, veldig fornøyd! Det jeg kan ønske meg, er en litt større internasjonal eksponering og at jeg blir kjent med enda flere musikere rundt omkring i Europa, USA og Asia. Og at jeg kan få reist rundt med musikken, rett og slett.

For tiden planlegger hun tilværelsen i Paris.

— Sånn jeg planlegger Paris-tilværelsen handler det jo først og fremst om å finne bra steder å bo, ler hun. — Det å finne et trygt sted å bo hvor det også er godt å jobbe, det er det jeg ser etter nå.

Forsidefoto: Christina Raytsiz

Se vinnerintervjuet

Vinnerintervju 2023. (Intervju: Dina Dignæs Eikeland. Klipp: Mikkel Brændsrød Bjørneboe)

Les også

Studer kreative fag!

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Fikk tilrettelegging for dysleksi

Hjem / Inspirasjon /

Fikk tilrettelegging for dysleksi

Ingrid har dysleksi, og var spent på om diagnosen ville bli godkjent da hun skulle studere i Canada. Hun fikk mer tilrettelegging enn hun kunne håpe på.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Ung kvinne med lue og solbriller ser ut over en elv

Ingrid tok en bachelor i økonomi ved University of Windor i Canada.

Ingrid har dysleksi og ønsket å studere økonomi i utlandet. Da hun fikk tilbud om et stipend for å spille ishockey for University of Windor i Canada, ble det tydelig hvor hun skulle reise. Den største utfordringen med å ta en bachelor i utlandet var å få godkjent diagnosen slik at hun kunne få tilrettelegging under studiene.

— I Norge er det logopeder som diagnostiserer dysleksi, men i Canada er det psykologer. Siden jeg tok hele bachelorgraden i Canada var jeg nødt til å få en vurdering fra en canadisk psykolog. Dette er ikke nødvendig hvis du skal på utveksling.

Fikk mye tilrettelegging

Da vurderingen etter hvert var på plass fikk Ingrid mye mer tilrettelegging enn hun fikk i Norge.

— Jeg fikk ekstra tid på eksamen, bruk av data ved eksamen og mulighet for digital opplesning av oppgaver. Jeg fikk også digital synonymordbok og personlig notattaker.

Ingrid anbefaler utdanning i utlandet til alle som ønsker det, uansett om det er med eller uten nedsatt funksjonsevne.

—Det er en fantastisk mulighet for å kombinere reise og studier. Min erfaring er at det er gode muligheter for å få tilrettelegging.

– Lidelsen definerer ikke hva du kan gjøre!

Hjem / Inspirasjon /

– Lidelsen definerer ikke hva du kan gjøre!

Helene har bipolar lidelse, men med god tilrettelegging under studiene kunne hun fullføre sin bachelor i Storbritannia.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Ung kvinne går langs en vegg med garasjedører

Helene ønsket å studere i en åpen og multikulturell atmosfære hvor hun kunne bli kjent med mennesker fra hele verden. Valget falt på en bachelor i internasjonale relasjoner ved University of Essex.

— I tillegg til et internasjonalt nettverk og et bredt mangfold av venner, ville jeg også sitte igjen med økt kulturforståelse og bedre språkferdigheter, sier hun.

Ny diagnose og tilbud om skoleplass

Sommeren før Helene skulle begynne på University of Essex, gikk hun gjennom en tung tid og fikk diagnosen bipolar lidelse. Samtidig som at hun takket ja til skoleplass og ordnet med det praktiske, var hun helt i startfasen av å akseptere en ny diagnose, finne riktig behandling og komme seg tilbake til hverdagen.

— Jeg var bekymret for om jeg var klar for å flytte til England og begynne på en bachelorgrad. Hvordan ville det ukjente påvirke psyken min? Reising og studier har alltid vært store lidenskaper for meg og en kilde til positiv energi. Derfor var det riktig for meg for å gjennomføre drømmen om utlandet, forteller hun.

Grønt landskap med regnbue i bakgrunnen og et gammelt tårn

Studenthistorier

Verdenspolitikk i kontrastfylte Devon

Les mer

Fordelene med å være åpen

Helene valgte å være åpen med universitetet om sin psykiske lidelse. De ordnet med et støtteapparat i England allerede før hun flyttet dit.

— Mine leger i Norge ga meg den nødvendige informasjonen for at universitetet skulle forstå mine behov. Jeg fikk tilrettelagt bolig og ble tildelt en veileder i et wellbeing team som jeg kunne snakke med når jeg ville. Jeg fikk mulighet til å utsette frister og få gyldig fravær om nødvendig. I tillegg til dette hadde jeg en akademisk veileder på samme måte som alle de andrestudentene. Det føltes som et sikkerhetsnett.

Helenes situasjon bedret seg betraktelig etter at hun begynte å studere, og etter hvert ble hun mindre avhengig av sikkerhetsnettet.

— Det var likevel svært godt å vite at jeg hadde det i ryggen og at det fungerte i de periodene jeg var dårlig, slik at jeg fikk rom til å bli bedre.

— Gjør det som føles riktig for deg

Det er veldig individuelt hvordan mennesker reagerer i møte med et nytt land og en ukjent hverdag, uavhengig om du har en psykisk lidelse eller ikke.

—  Men om utenlandsstudier er noe som trigger deg og som føles riktig, så vil jeg anbefale det på sterkeste. Du vil lære deg selv å kjenne, sier Helene.

Hun anbefaler å være åpen om utfordringene man står i.

— Jeg syntes det var skummelt i starten og jeg var redd for å bli dømt, men hele veien ble jeg møtt med forståelse. De så meg som meg, og ikke psyke meg.

Med tilrettelegging kan du nyte studentlivet

— Velg et universitet som er positivt innstilt og som har erfaring med å tilrettelegge for studenter i lignende situasjoner som din. Det er viktig at du vet at du ikke er alene, og at du er trygg på at studiene ikke vil lide om du blir dårlig, men heller skreddersys rundt hva du klarer å gjøre. Det gjør at du kan fokusere på å nyte det nye studentlivet ditt til det fulle!

Helene er glad for at hun studerte i utlandet.

— Din psykiske lidelse definerer ikke hvem du er og hva du kan gjøre i livet. Dette er viktig. Du skal respektere dine begrensninger, men også dyrke dine styrker og tørre å utfordre deg selv litt. Ha troa på at du klarer det!

Brun hund med sele sitter ved et tre

Har du nedsatt funksjonsevne?

Enten du bruker rullestol, har dysleksi, hørselshemning, migrene, eller på en eller annen måte trenger tilrettelegging under studiene, kan du studere i utlandet!

Trodde ikke han kunne studere i utlandet

Hjem / Inspirasjon /

Trodde ikke han kunne studere i utlandet

Bjarte har cerebral parese og er avhengig av rullestol. Han hadde aldri trodd han kunne studere i utlandet, men nå har han fullført en master i Storbritannia.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Bybilde med moderne blokker og en gul båt på en kanal

Da Bjarte skulle studere på masternivå, ønsket han seg en mastergrad som ga ham nok tyngde til å jobbe med kommunikasjon for bedrifter, og som samtidig hadde en praktisk tilnærming.

— Ideen om utlandet fikk jeg av å lese en diskusjon på nettet, hvor folk hadde endt opp med å ta en master i utlandet, forteller Bjarte.

Han fant masteren Corporate Communications, Marketing and PR ved Leeds University Business School.

— Jeg visste ingenting om det å studere i utlandet, så jeg måtte spørre om det aller meste. Studieagenten, Lånekassen og ANSA var til god hjelp.

Smilende mann med briller og lys blå skjorte

Universitetet var flinke til å følge opp

Det var en del som måtte på plass, forteller Bjarte:

— Både søknadspapirer, språktester og den økonomiske biten. Når det gjelder funksjonshemningen min, så gikk de tingene overraskende greit. Universitetene er vant til å forholde seg til det, og er veldig flinke til å følge opp. For eksempel hjalp de meg å finne egnet studentbolig på campus. Jeg ansatte en annen student for å hjelpe meg med praktiske ting i hverdagen.

Å fortelle om sine behov

— Det viktigste rådet jeg kan gi, er å informere universitetet tidlig og fortelle om de behovene du har. De er veldig opptatt av å legge til rette for at alle studenter skal fungere best mulig i skolehverdagen, sier Bjarte.

— Vurder et studieopphold i utlandet

Bjarte hadde aldri trodd at han kom til å studere utenlands.

— Da jeg begynte å tenke på det, var jeg sikker på at det kom til å bli stress med all planleggingen og tilretteleggingen, men det har gått veldig greit. Hvis du ønsker å oppleve noe nytt, eller tror det faglige opplegget vil passe deg bedre enn det du finner i Norge, så oppfordrer jeg til å vurdere et studieopphold i utlandet. Det man tror er umulige hindringer kan vise seg å være lett gjennomførbart!

Brun hund med sele sitter ved et tre

Har du nedsatt funksjonsevne?

Enten du bruker rullestol, har dysleksi, hørselshemning, migrene, eller på en eller annen måte trenger tilrettelegging under studiene, kan du studere i utlandet!

Sander fikk tilrettelegging for rullestol

Hjem / Inspirasjon /

Sander fikk tilrettelegging for rullestol

Sander har cerebral parese, men det stoppet ham ikke i å følge drømmen om å studere i Tyskland. — Med litt hjelp, veiledning og positivitet kan de praktiske tingene ordnes ganske lett.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Utsikt over by med tårn og tog

— Kompetansen fra utlandet er helt nødvendig

Sander studerte tysk ved Universitetet i Tromsø. Han har cerebral parese og trenger krykker for å gå, men på lengre avstander bruker han rullestol. Han fikk ordnet tilrettelegging slik at han kunne reise på utveksling til Universität Hamburg.

— Målet mitt har hele veien vært å jobbe som lærer i skolen, blant annet i tysk, og da er kompetansen fra utlandet helt nødvendig for å kunne formidle på en god måte. Jeg ville se og oppleve tysk kultur og oppleve tyske mennesker i hverdagslivet, forteller han.

Ung mann sitter med en kaffekopp

Fikk hjelp av professor

Når man skal på utveksling er det mye som skal ordnes. Du skal blant annet finne bolig, passe på at fagene du velger blir godkjent i Norge, og sørge for at alt av nødvendige dokumenter er på plass.

— Jeg måtte ordne dette selv, sier Sander. — For min del var det en del ekstra, siden det er noen fysiske utfordringer å ta hensyn til. Jeg fikk hjelp av en professor til å skrive en søknad om bolig, og velorganiserte som tyskere er, fikk jeg tilbud om en tilrettelagt studentbolig kun én uke senere.

— De praktiske tingene kan ordnes ganske lett

Sander syntes det var betryggende at tilretteleggingen gikk så greit.

— Hvis man møter mye motgang knyttet til enkle praktiske ting som å få tak i en tilrettelagt studentbolig, tror jeg at mange vegrer seg for å reise ut. Med litt hjelp, veiledning og positivitet kan de praktiske tingene ordnes ganske lett.

Kom hjem med masse nyttig bagasje

Sander oppfordrer andre til å følge drømmen om å ta deler av studiet i utlandet.

— Å reise på utveksling gir deg så mye! Du lærer språk, en ny kultur, du får nye venner. Du utvider horisonten, du får sett alle ting i nytt perspektiv og kommer hjem med masse nyttig erfaring i bagasjen.

Brun hund med sele sitter ved et tre

Har du nedsatt funksjonsevne?

Enten du bruker rullestol, har dysleksi, hørselshemning, migrene, eller på en eller annen måte trenger tilrettelegging under studiene, kan du studere i utlandet!