Juvenarte 2026: Årets vinnere

Hjem /

Juvenarte 2026: Årets vinnere

Blant 39 deltakere har årets fagjury nå bestemt hvem som vinner Juvenarte 2026: Førsteprisen går til Karsten Krogh-Hansen og andreprisen til Mina Stokke. Se bidragene deres og les om hvorfor disse ble juryens favoritter!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Karsten Krogh-Hansen Mina Stokke

39 nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet sendte inn sine bidrag til årets Juvenarte høsten 2025.

Fagjuryen, bestående av fem erfarne kunstnere og kritikere, vurderte alle bidragene, og 10 deltakere gikk videre til neste runde.

Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Karsten Krogh-Hansen og andreprisen går til Mina Stokke. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 25 000 og kr 15 000! Vi gratulerer så mye og takker alle som har deltatt i årets mønstring!

Karsten Krogh-Hansen

Karsten Krogh-Hansen

Vinner av førsteprisen på kr 25 000

Karsten Krogh-Hansen har en master i Fine Arts fra Royal Academy of Fine Arts Antwerp i Antwerpen, Belgia. Han deltar i Juvenarte med utstillingen «Something Spinning» på De Boer gallery i Antwerpen.

I kunsten undersøker Karsten bildenes skiftende rolle i samtidskulturen, formet av media, populærkultur og nostalgi. Han omformer ofte ikonografiske elementer, gjenkjennelige for oss alle, til noe mer intimt. Denne prosessen har blitt en integrert del av hans praksis og former måten han nærmer seg maleriet på.

Utover selve bildet reflekterer arbeidet hans en vedvarende interesse for maleriets historie og materialitet, hvor dualiteten mellom olje på lerret og egenprodusert distempermaling på paneler danner et spenningsfelt mellom bilde og objekt.

Vår tids ustabile blikk

— I utstillingen undersøkes det ustabile forholdet mellom fremstilling, erindring og det absurde i vår samtid. Det veksles mellom større oljemalerier på lerret og mindre distempermalerier, laget med steinstøv, lim og pigmenter på trepaneler, innrammet i trykte tekstiler, forteller Karsten i sin bidragsbeskrivelse.

— Verkene balanserer på grensen mellom klarhet og oppløsning. Figurer og former trer frem og glir bort igjen: bøyde skygger under vage arkitekturer, anonyme gester som aldri helt lander. Ingenting får hvile, som at bildene er i en konstant bevegelse.

Bidrag Karsten Krogh-Hansen
Bidrag Karsten Krogh-Hansen

— De store oljemaleriene er ofte disige, med figurer som visner ut i lysende bakgrunner. Flere av figurene løfter armene, eller har dem i lommene, slik får utstilling et preg av «uskyldighet». Distempermalerienes flater minner om tresnitt eller fresker og henter næring fra arketypiske motiver. Teknikkene blir behandlet som «gjenstander og bilder», to separate måter å lage på, men i utstillingen oppstår et dialektisk spenn mellom dem.

Sammen i rommet skaper de et spenn som speiler vår tids ustabile blikk: overmett på inntrykk, maskinelle forvrengninger og fragmentariske minner.

Bidrag Karsten Krogh-Hansen
Bidrag Karsten Krogh-Hansen

Dette sier fagjuryen om Karstens bidrag

— Juryen tildeler førstepris til Karsten Krogh-Hansen for et kunstnerskap som fremstår både tidløst og presserende nødvendig. Gjennom et maleri preget av sterk integritet viser Krogh-Hansen en tydelig kunstnerisk bevissthet, og en konsekvent tro på det maleriske uttrykket, som oppleves særlig relevant i tiden vi lever i.

— Krogh-Hansen er nyutdannet. Likevel fremstår arbeidet som modent, både konseptuelt og teknisk, og presenteres med en høy grad av profesjonalitet. Verkene dirrer i et spenningsfelt mellom det poetiske og det ubehagelige, og evner å berøre betrakteren på flere nivåer.

— Juryen ønsker å fremheve Karsten Krogh-Hansens klare stemme og konsekvente formuttrykk, og ser et stort videre potensial i hans kunstnerskap.

Mina Stokke

Mina Stokke

Vinner av andreprisen på kr 15 000

Mina Stokke har en bachelor i Fri konst ved HDK-Valand i Gøteborg, og tar en master i Art et espace ved Haute Ecole des Arts du Rhin i Mulhouse, Frankrike.

Å problematisere det problematiske

— Å jobbe med kunst har gjort det mulig for meg å kombinere mitt samfunnsengasjement med min skapertrang. Jeg forsøker å billedliggjøre egne meninger og tanker rundt hverdagselementer som uroer meg. Hovedsakelig jobber jeg med figurativt maleri og skulptur, men jeg forsøker å kombinere de to mer og utforske rom og installasjon.

Hun forteller at for henne er en viktig del av å studere i utlandet det å forsøke å forstå sin egen posisjon og etiske rolle, og å finne ut hvordan hun kan lenke prosjektet til seg selv som norsk, og til norsk kultur.

— Hva er problematisk, og hvordan problematiserer jeg dette gjennom kunsten?

Cruiseindustriens bakside

— Da jeg var 15 år fikk jeg min første jobb. I en alder av 26 hadde jeg hatt 22 ulike jobber – de fleste i servicebransjen. Jeg har jobbet på Oslos vestkant og østkant, jeg har jobbet på fjellhotell i den norske fjellheimen, og jeg har jobbet i små og store byer i Frankrike. Årene med erfaringer som konflikter, trakassering, morgenskift, nattskift og minstelønn har blitt utgangspunkt for flere av mine kunstneriske prosjekter. Men i dette kunstprosjektet var jeg interessert i å se utover. Jeg ønsket å undersøke mer ekstreme tilfeller av ulikheter og klasseskiller mellom arbeider og kunde, og rettet blikket mot cruiseindustrien.

Bidrag Mina Stokke
Bidrag Mina Stokke

— Ved å registrere skipene i økonomisk marginaliserte land har cruisebransjen gjort utopiske feriereiser billigere og dermed mer tilgjengelig for flere. Arbeidere fra lavinntektsland jobber gjerne hardt på luksusskip når alternativet er å tjene en tiendedel i hjemlandet. Men der passasjerene har havutsikt og lekre suiter, deler cruiseskipsarbeiderne vindusløse lugarer som ligger så langt ned i skipet at noen får varige skader fra konstant bråk og vibrasjoner fra maskinrommet. Tolvtimers arbeidsdager er vanlig og arbeiderne jobber ofte hele sesongen uten fridager. Å arbeide i servicebransjen er ikke bare fysisk anstrengende. Som tidligere servicebransjearbeider kan jeg fortsatt kjenne den kvelende følelsen av å være «usynlig» for kunder.

Bidrag Mina Stokke
Bidrag Mina Stokke

— I utstillingsrommet laget jeg en malerisk installasjon. Jeg inviterte inn via en rød løper. På veggene hang kahytt-vinduer med ulike vanndybder. Jo lenger du gikk inn i rommet, jo dypere ned i “skipet” kom man. Selv opplever jeg det som vanskelig å forstå higen etter luksus, særlig når det går på bekostning av andre. Virkeligheten glir over i det surrealistiske. I det surrealistiske maleriet formes en sammensetning av drøm og virkelighet, bevissthet og ubevissthet. Med Ocean Dream bruker jeg surrealisme for å forsøke å visualisere min egen oppfatning av cruiseindustrien, der passasjerene og arbeiderne lever adskilt og ulike liv i en lukket boble.

Dette sier fagjuryen om Minas bidrag

— Juryen tildeler andrepris til Mina Stokke for et gjennomført og originalt prosjekt som kombinerer politisk bevissthet med en tydelig sans for humor. Kunstnerskapet etablerer en aktiv og undersøkende dialog med kunsthistoriske og filmiske referanser, som bearbeides, utfordres og settes i spill i møte med samtidens politiske og sosiale spørsmål. I en norsk kunstnerisk kontekst, der få arbeider innenfor denne sjangeren, fremstår Stokkes prosjekt som særegent og modig. 

— Juryen ønsker å fremheve Mina Stokkes evne til å holde flere referanser i spill samtidig, og til å skape verk som balanserer kritisk innhold med et konsekvent og selvstendig formspråk.

Årets jury

Anders Kjellesvik

Anders Kjellesvik

Billedkunstner

Anders Kjellesvik (f. 1980, Stord) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen, Det Kongelige Danske Kunstakademi i København og Kunstakademiet i Helsingfors. Han arbeider konseptuelt og materialbasert, med et bredt spekter av uttrykk og teknikker – fra skulptur, maleri, grafikk og installasjon – til performance og stedsspesifikke prosjekter.

Anders har vært juryleder for Den Nasjonale Jury/Høstutstillingen, styreleder i Norske Grafikere og er sittende styreleder i Landsforeningen Norske Malere. Ved siden av egen praksis er Kjellesvik del av kunstnerduoen aiPotu, sammen med Andreas Siqueland.

Silje Sigurdson ANSA Juvenarte fagjury 2025

Silje M. Engja Sigurdsen

Kunsthistoriker og -kritiker og grunnlegger av KUNZT.no

Silje M. Engja Sigurdsen er utdannet kunsthistoriker og driver i dag strømmetjenesten Kunzt.no. Hun har tidligere arbeidet i galleri og rammeverksted, laget innhold til en rekke medier og kunstsamlinger i Norge og Norden og vært kunstanmelder for Bergens Tidende og Aftenposten. I 2017 vant hun Arne Hestenes Journalistpris.

Silje er styremedlem i Dextra Artes, som kjøper inn kunst i samråd med norske museer og visningssteder. Som frilanser jobber hun tett med Kunstsilo Kunstmuseum og Nicolai Tangens kunstsamling. Silje er også kjent som dommer i det populære NRK-programmet Portrettmesterskapet.

Elisabeth O. Sjaastad
Foto: Gisle Bjørneby

Elisabeth O. Sjaastad

Filmregissør og forbundsleder i Norsk Filmforbund

Elisabeth O. Sjaastad har vært forbundsleder i Norsk filmforbund siden 2020, nestleder samme sted 2005-09. Hun er utdannet film- og teaterregissør fra Beijing Film Academy.

Elisabeth har tidligere vært daglig leder for FERA, Federation of European Screen Directors, i Brussel i 2009-14, og gründer av den uavhengige norske strømmetjenesten Nettkino i samarbeid med Kulturmeglerne 2015-20.

Øyvind Torvund

Øyvind Torvund

Komponist

Lena Trydal

Lena Trydal

Billedkunstner

Lena Trydal arbeider med figurative oljemalerier hvor hun setter opp møter mellom kjente skikkelser, gjenstander og symboler fra vestlig populærkultur i noe som kan betegnes som malte collager.

Lena er tidligere utenlandsstudent og har utdanning fra Royal Academy of Art (KABK) i Haag i Nederland.

Les mer om Juvenarte 2026

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Juvenarte 2026: Fagjuryens kortliste

Hjem /

Juvenarte 2026: Fagjuryens kortliste

Juvenarte 2026 mottok 39 bidrag fra norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå er fagjuryens kortliste klar. Se hvilke 10 deltakere som går videre til neste runde!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Juevnarte artikkelheader kortliste 10 stk

I høst fikk ANSA Juvenarte 2026 inn hele 39 flotte og varierte bidrag fra norske kunst- og designstudenter i utlandet. Fagjuryen vår, som består av etablerte norske kunstnere og kunstkritikere, skulle vurdere alle bidrag nøye, og kun 10 kunne gå videre til neste runde.

Nå er juryens kortliste til ANSA Juvenarte 2026 klar! Nedenfor kan du se hvem som har gått videre.

Hva skjer i neste runde?

De 10 kortlistebidragene skal på nytt vurderes av fagjuryen. Blant bidragene kåres en første- og andreplass. Vinnerne mottar hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis 25 000 og 15 000 kroner, samt et eksklusivt intervju som publiseres i ANSAs kanaler!

Vinnerne offentliggjøres torsdag 19. februar 2026.

Dette er fagjuryens kortliste

Hvordan har juryen jobbet?

Fagjuryen har vurdert bidragene ut fra kreativitet og originalitet, deltakerens refleksjoner rundt eget verk og prosesser, modenhet, håndverk, samt helhetlig inntrykk.

Fagjuryen i ANSA Juvenarte 2026 består av billedkunstner Anders Kjellesvik, kunsthistoriker og -kritiker Silje M. Engja Sigurdsen, filmregissør Elisabeth O. Sjaastad, komponist Øyvind Torvund og billedkunstner Lena Trydal.

Oppdag Juvenarte

Les også

Juvenarte 2026 alle deltakere

Oppdag årets deltakere

Klikk deg videre for å se alle de 39 deltakerne i Juvenarte 2026!

Juvenarte 2026: Møt årets deltakere

Hjem /

Juvenarte 2026: Møt årets deltakere

Juvenarte 2026 er i gang! Bli kjent med årets deltakere og oppdag alle de fantastiske bidragene.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Juvenarte 2026 alle deltakere

Bli kjent med årets deltakere

Vi er godt i gang med ANSA Juvenarte, vår årlige, digitale kulturmønstring og kunstpris for nåværende og tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå offentliggjør vi alle deltakerne til Juvenarte 2026.

Det er en glede å endelig kunne offentliggjøre deltakerne til 2026-mønstringen. Denne gang har vi fått inn hele 39 bidrag!

Vår fagjury skal vurdere alle bidragene, og 10 deltakere vil bli med på en kortliste som deretter vurderes igjen av fagjuryen.

I februar 2026 skal en fagjury bestående av etablerte norske kunstnere kåre to vinnere. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 25 000 og 15 000 kroner.

Oppdag deltakerne og deres bidrag

I januar 2026 offentliggjøres kortlisten. Mens fagjuryen jobber kan du bli bedre kjent med årets deltakere.

Klikk deg inn på profilene nedenfor og oppdag alle de fantastiske bidragene!

Deltakere i ANSA Juvenarte 2026

Hermod Ringset Bentsen

Hermod Ringset Bentsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Edvard Blomstrøm

Edvard Blomstrøm

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Elisa Bosse

Elisa Bosse

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Christophe Kvalheim Boulmer

Christophe Kvalheim Boulmer

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Kasparas Brazovskis

Kasparas Brazovskis

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Julie Helgeland Davidsen

Julie Helgeland Davidsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Kelly Cecilie Foss

Kelly Cecilie Foss

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Lana Lisa Granerud

Lana Lisa Granerud

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Øyvind Tallhaug Gulbrandsen

Øyvind Tallhaug Gulbrandsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Agnes Guttormsgaard

Agnes Guttormsgaard

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Adele Hamsund

Adele Hamsund

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Cecilie Hoelsæter Hansen

Cecilie Hoelsæter Hansen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Matias Steen Hauge

Matias Steen Hauge

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Johanna Haugland

Johanna Haugland

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Aleksander Helland-Olsen

Aleksander Helland-Olsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Eline Hofsøy

Eline Hofsøy

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Amalie Holen

Amalie Holen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Eline Ruud Kristiansen

Eline Ruud Kristiansen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Karsten Krogh-Hansen

Karsten Krogh-Hansen

Tittel: Førsteplass Juvenarte 2026
Judit Elena Østern Lien

Judit Elena Østern Lien

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Maria Lande Lund

Maria Lande Lund

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Magnus Austad Løkken

Magnus Austad Løkken

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Sofie Desirée Maritvold

Sofie Desirée Maritvold

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Hanne Thunes Michelsen

Hanne Thunes Michelsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Henriette Mauritz Nordbeck

Henriette Mauritz Nordbeck

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Hans Christian Okstad

Hans Christian Okstad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Tuva Opdal

Tuva Opdal

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Marlene Rom Rysstad

Marlene Rom Rysstad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Klara Sjaastad

Klara Sjaastad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Emma Malee Skår

Emma Malee Skår

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Ane Rønningen Stautland

Ane Rønningen Stautland

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Birgitte Steen

Birgitte Brinchmann Steen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Benjamin Stensrud

Benjamin Stensrud

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Mina Stokke

Mina Stokke

Tittel: Andreplass Juvenarte 2026
Ola Ur Sæbø

Ola Ur Sæbø

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Linn Charlotte Sæther

Linn Charlotte Sæther

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Mario de la Ossa Sætre

Mario de la Ossa Sætre

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Sanna Sønstebø

Sanna Sønstebø

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Gustav Anderssen Thiis-Evensen

Gustav Anderssen Thiis-Evensen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026

Les også

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Agathe Leira Madsen: Den ærlige dansen

Hjem /

Agathe Leira Madsen: Den ærlige dansen

Danseren Agathe Leira Madsen imponerte i Juvenarte 2025 med sin fysiske styrke og særegne og kraftfulle uttrykk. Det vant hun førsteprisen for. Hvordan begynte hun med dans, hva har hun lært av utlandet og hvor går veien videre?

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Agathe Leira Madsen

Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2025 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.

Agathe Leira Madsen vant førsteprisen i Juvenarte 2025 med en showreel med forskjellige utdrag fra hennes arbeid, både forestillinger og øvinger i studio. Hun imponerte fagjuryen med sin fysiske styrke og særegne og kraftfulle uttrykk. De mente at hun blant annet utstråler en sterk formidlertrang og personlig fortellerevne, og «illustrerer på praktfullt vis dansens potensial — hvordan dans i sin natur gir oss økt bevissthet om betydningen av bevegelser, og hvor viktig den er for utviklingen av samfunnet.»

Førstepremien var et kunstnerstipend på 20 000 kroner.

23-åringen fra Ålesund har nå lagt bak seg tre år ved kunstskolen ArtEZ i Arnhem i Nederland og skal begynne på lærlingeåret. Hun skal danse med kompaniet tanzmainz ved Tysklands statsteater i Mainz, og gleder seg til å være med i en produksjon av den norske koreografen Alan Lucien Øyen. Kompaniet skal dra på turné til blant annet Oslo.

I sommer tok ANSA Juvenarte en prat med Agathe for å finne ut mer om hvordan hun endte opp med dans, hva hun har lært av å studere i utlandet og hva hun drømmer om videre.

Å satse på dansen

— Hvordan ble du danser?

— Det startet egentlig med storebroren min. Vi gikk på pardans, så fra jeg var veldig, veldig liten var jeg med på mange danseopptredener og konkurranser og sånt. Det startet med vanlig barnedans som senere gikk over i pardanskurs.

Senere begynte hun med konkurransedans og så ble hun interessert i klassisk ballett.

— Det var vel da jeg var rundt ni at jeg fikk begynne på ballett i tillegg, men så en gang på ungdomsskolen ble det veldig mye med skolearbeid og mer og mer ballett.

Hun vurderte frem og tilbake hva hun skulle gå videre med på videregående, men fant ut at hun ville satse på dans og gå fullt inn for det.

Til utlandet

Agathe syntes det hørtes spennende ut å få erfare det å studere i utlandet og oppleve en ny kultur. Hun ville flytte lenger hjemmefra og finne ut av ting på egen hånd.

— Det var et tøft valg i starten, for jeg var jo egentlig veldig innstilt på KHIO (Kunsthøgskolen i Oslo) og å gå jazzdans der. Ja, jeg var veldig opptatt av det gjennom videregående, for jeg hørte jo mye om den skolen.

— Hva var det med danselinja på ArtEZ som tiltrakk deg?

— Jeg ble egentlig veldig tiltrukket av den nettopp fordi det er en internasjonal danselinje. Så da møter man jo folk med utrolig mange ulike bakgrunner og ulike erfaringer, og jeg følte at der får man delt mye med hverandre på en helt annen måte. Alle kom med sine erfaringer og sitt dansemiljø, og så deler man med hverandre og finner ut av ting sammen.

For Agathe passet studiet veldig godt med det hun ønsket å lære mer om.

— Jeg ville fortsette å jobbe på teknikk og jobbe fysisk, men samtidig ha rom for mer konseptuelle temaer og måter å arbeide på. I dansemiljøet i Nederland har de en god blanding. Skolen fant jeg egentlig ut av litt mer tilfeldig da jeg begynte å søke rundt og lese om masse skoler i Nederland. Jeg spurte folk som gikk der fra før og tok kontakt med andre elever og hørte hvordan de opplevde det å gå der. Og det jeg satt igjen med var jo nettopp det som jeg lette etter: at jeg får jobbet mye fysisk og utvikle meg videre teknisk, men at det også er mye kreativt arbeid. Ja, det bare hørtes ut som at det kunne passe meg veldig bra, så tok jeg egentlig bare litt sjansen fordi det føltes riktig.

Les også

Livet på ArtEZ

— Hvordan har det vært å være der de siste tre årene?

— Det er så overveldende å snakke om, nesten, for det er så mye ulikt vi faktisk gjør på skolen. Det kombinerer både teknikktrening, og det kreative, i tillegg til at det skal være et godkjent studium, så det er jo mye ulikt som blir kombinert og vi har hatt mange ulike gjestelærere.

— Av og til klikker du kjempegodt med stilen som den læreren har å tilby og andre ganger er det mer sånn at man må tenke at man er der for å lære av det, men det er ikke nødvendigvis det som treffer en mest.

De ulike gjestelærerne og deres ulike stiler har gjort at hun har fått enda mer innblikk i hva som finnes og hva som funker for henne og ikke, og hvordan hun skal håndtere det å jobbe med noe som kanskje ikke er favorittstilen. Det er alltid noe å få ut av det likevel, mener hun.

— Timeplan er forskjellig fra uke til uke og dag til dag, og vi vet bare noen uker i forveien hvordan dagene ser ut. Vi har ikke faste tider for start og slutt og sånt, så det varierer veldig i løpet av året hvordan det ser ut. Men vi har ofte i fysiske timer, som ballett og samtidstimer, og så har vi kreativt arbeid, koreografi og utforskning av ulike konsepter. Og så har vi en del teori og fysisk arbeid, så det er alltid en god blanding, egentlig, med mer og mer fokus på det fysiske i løpet av året.

— Vil du fortelle litt om miljøet der?

— Det er jo kjempekult å ha venner fra så mange ulike steder, men sånn er det jo litt med dansing generelt: Man reiser gjerne mye rundt og får gode venner her og der. Så drar man fra dem, og det er jo det som er litt tøft med å ha søkt etter et såpass internasjonalt nettverk. Men igjen gjør det at jeg føler jeg har vokst veldig mye som person. Både fordi man har ulike måter å oppføre seg på og kanskje da gjerne ulike syn på ting. Det har jo blitt mange diskusjoner hvor vi har måttet tørre å være uenige i ting og snakke om ulike temaer. Og så er det jo noe i det å tørre å møte hverandre som mennesker og kanskje ha litt mer tålmodighet og åpenhet for å forstå at noe jeg for eksempel tok meg nær av ikke er vondt ment fra den andres side, men at de er vant til å si ting på en annen måte.

Lærere fra hele verden

— Hvilke gjestelærere har dere hatt på skolen?

— Vi har hatt veldig mange ulike gjestelærere, både fra Nederland, men også lærere fra andre land som er blitt invitert til å komme. Det er spesielt én, Miguel Altunaga, som opprinnelig er fra Cuba, men som nå har base i London, som har undervist oss litt og jobbet med improvisasjonsbasert arbeid. Han har gått tilbake til røttene sine og har funnet mer spirituelle sider ved dem og kombinert det med samtidsdansestil, i tillegg til at det er mye improvisasjonsbasert. Når vi jobber med ham føler jeg at jeg kommer inn i en helt egen verden, og stilen hans passer meg veldig bra.

— Når du sier spirituelt, hva ligger i det?

— Det er energien man kommer med, og en viss åpenhet man har i arbeidet. Og at det handler mye om hvert individs opplevelse og følelse heller enn hvordan ting skal se ut eller hva man skal oppnå i arbeidet. Og jeg føler at når det spirituelle blir tatt med inn i en mer generell undervisningssetting der kanskje ikke alle er spirituelle eller troende, så føler jeg man merker en endring.

Magien i studio og på scenen

— Hvorfor valgte du å vise både innslag fra trening i studio og fra forestillinger i ditt vinnerbidrag til ANSA Juvenarte?

— Jeg tror det er mest fordi jeg generelt liker å dele mer åpent og være så ærlig som mulig i det jeg gjør. I tillegg til at den dansen folk kanskje ser mest er jo når de drar på teater eller en forestilling og ser den på en scene. Men så skjer jo veldig mye av arbeidet i studio og det er en egen type intimitet når man jobber, enten man er alene i studio eller med noen få folk eller grupper. Det er en annen magi der, føler jeg, som ikke alltid kan tas med på samme måte opp på scenen.

Agathe Leira Madsen

— I dansen utforsker du komplekse temaer som emosjonelt misbruk i nære relasjoner. Hvordan jobber du med formidling av så tunge temaer?

— En ting som er viktig for meg er i hvert fall å jobbe med andre som jeg er trygg på, med mindre jeg jobber på soloprosjekter på egen hånd. Og det er viktig å kunne tørre å være åpen og diskutere og prate om ting, men også være komfortabel nok til å si fra om noe blir for mye. For min del ligger det jo også veldig mye i å jobbe med en tematikk og bruke det mer som inspirasjon i det jeg lager heller enn å få frem en spesifikk historie som jeg da putter på scenen og prøver å få inn hos dem som ser på. Så er det heller opp til publikum å ha nok åpenhet til at de kan se på og oppleve det som de selv trenger.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Se også: Agathes vinnerbidrag

Showreel av Agathe Leira Madsen

Lærling i Tyskland

Nå som tiden i Arnhem er over og lærlingeåret står for tur, skal Agathe av gårde til Tyskland og danse med kompaniet tanzmainz.

— Det er et av de samtidsdansekompaniene som jobber mer med nye creations heller enn repertoar, som ofte er veldig vanlig, særlig i de ulike statsteatrene i Tyskland. Jeg skal være med i fem ulike produksjoner med dem. Forrige sesong jobbet de faktisk med den norske koreografen Alan Lucien Øyen, som jeg synes er veldig kul og var særlig opptatt av i starten av graden. Så det blir veldig spennende å få være med i den produksjonen neste år, smiler hun.

Fremtidsdrømmene

Etter studiene har hun lyst til å fortsette med dans, men om det blir jobb som frilans eller i kompani, er hun ennå usikker på.

— Jeg tenker at jeg ser at hvordan det funker etter hvert og om jeg ønsker å etablere meg et sted. Hvis det blir frilans, reiser jeg jo mye rundt omkring, men hvis det blir et kompani er det enklere å tenke at jeg skal være der over lengre tid.

— Hvor ønsker du å se Agathe om ti år?

— Om ti år skulle jeg nok helst fortsatt reise rundt i verden og opptre ulike plasser, smiler hun. — Oppleve ulike kulturer og stiler innen dans. Det er et kompani i London, Hofesch Schechter kompani, som jeg har veldig, veldig lyst til å jobbe med. Og jeg skulle veldig gjerne ha jobbet med Eveline Jansen, en nederlandsk danser som har begynt å koreografere mer nå, og som jeg også liker veldig, veldig godt. Hun har også jobbet med Hofesch-kompaniet i London. Det er de store tingene som jeg håper veldig på.

— Til slutt: Hvilke råd ønsker du å gi til dem som vurderer å studere utenlands?

— Bare gå for det! Jeg føler at veldig mye usikkerhet og ting som man kanskje er nervøs eller redd for på forhånd, finner man alltids ut av. Og husk at det er så mye man kan oppleve utenfor selve studiet, også. Knytt kontakt med dem du studerer med, eller også folk utenfor campus som man møter rundt i det som skjer. Og hvis man har et kjært forhold til familie og venner hjemme, husk å holde kontakt og ringe og sende melding, det føler jeg var en veldig viktig del av studiet i utlandet.

Se intervjuet

Les også

Anna Rogneby

Oppdag flere kunstnere

Vil du lære mer om andre vinnere av Juvenarte?

Juvenarte 2025: Årets vinnere

Hjem /

Juvenarte 2025: Årets vinnere

Etter to runder med juryering er 50 deltakere blitt til to. Årets fagjury har nå bestemt seg for hvem som vinner Juvenarte 2025: Førsteprisen går til Agathe Leira Madsen og andreprisen til Mats Kastellet. Se deres bidrag og les om hvorfor disse ble juryens favoritter!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Juvenarte 2025 vinnere Agathe Leira Madsen og Mats Kastellet

Aldri har vi hatt flere deltakere i Juvenarte enn i årets mønstring: 50 nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet sendte inn sine bidrag høsten 2024.

Medlemsjuryen, bestående av fire tidligere Juvenarte-vinnere, vurderte alle bidragene, og 15 deltakere gikk videre til å bli vurdert av fagjuryen.

Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Agathe Leira Madsen og andreprisen går til Mats Kastellet. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 20 000 og kr 10 000! Vi gratulerer så mye og takker alle som har deltatt i årets mønstring!

Agathe Leira Madsen

Agathe Leira Madsen

Vinner av førsteprisen på kr 20 000

Agathe Leira Madsen tar en bachelor i Dance Artist ved ArtEZ i Arnhem, Nederland. Hun deltar i Juvenarte med en showreel med utdrag fra egen utforskning av dans i studio og forestillinger sammen med andre.

Alle delene av et arbeid

— Da det å kunne uttrykke seg og kommunisere med andre gjennom dans er et privilegium, ligger det også mye personlig arbeid og investering i selve utviklingsprosessen. For meg handler det ikke bare om visningene som en har fra tid til annen, men alt som leder opp til stundene en deler med et publikum, forteller Agathe.

Hun deltar i Juvenarte med en showreel bestående av forskjellige utdrag fra hennes arbeid.

Agathe Leira Madsen

— Dere får se personlige stunder i studio med utforskning, samt snutter fra stykker med andre. Dette er bare en begynnelse av hele reisen, men alt relevant for de verdiene jeg har som kunstner og hvordan de inngår i alle delene av arbeidet. Enten det er egenutvikling, eksperimentering og prøvelser med kollegaer, eller selve visningsstunden for et større publikum.

I de ulike stykkene jobber Agathe med mange ulike temaer: emosjonelt misbruk i nære relasjoner, hvordan tilfeldige møter eller krysninger med fremmede kan ha uventet innvirkning på en, samfunnsdynamikker som påvirker hvordan vi utvikles som gruppe, og den overvinnende kraften av å bry seg som medmenneske.

Se Agathes bidrag

Showreel av Agathe Leira Madsen

Fysisk, åndelig og emosjonelt

— Jeg mener at hver gest uttrykker en intensjon, og at ekte forbindelser bygges på et dypere plan. Min erfaring med dans har lært meg å ikke bare utforske de fysiske aspektene av bevegelse, men også de emosjonelle og åndelige dybdene i oss selv, forteller Agathe.

— Jeg finner glede i å skape en atmosfære hvor sårbarhet og autentisitet kan blomstre, slik at vi kan dele vårt unike personlige uttrykk. Arbeidet mitt reflekterer en dyp interesse for hvordan dans kan bygge broer mellom mennesker, og fremme forståelse og empati. Gjennom dans ønsker jeg å knytte genuine bånd med andre, feire skjønnheten i vår felles menneskelighet, samt anerkjenne verdien av våre ulikheter og hvordan de bidrar til å bygge hverandre opp.

Dette sier fagjuryen om Agathes bidrag

— Agathe Leira Madsen imponerer med sin fysiske styrke og særegne og kraftfulle uttrykk. Hun utstråler en sterk formidlertrang og personlig fortellerevne, og illustrerer på praktfullt vis dansens potensial — hvordan dans i sin natur gir oss økt bevissthet om betydningen av bevegelser, og hvor viktig den er for utviklingen av samfunnet.

Mats Kastellet ved videokamera

Mats Kastellet

Vinner av andreprisen på kr 10 000

Mats Kastellet har en bachelor i praktisk filmskaping fra MetFilm School i London. Han deltar i Juvenarte med kortfilmen Kvarg, en stop-motion-animasjonsfilm i egen regi.

Det rette formspråket

— Stop-motion-animasjon er en form for filmskaping som jeg alltid har vært fascinert av, forteller Mats.

Filmprosjektet Kvarg startet i 2020, og han jobbet med det i egen regi over en periode på to år.

— Hensikten var å utforske alle aspekter av stop-motion-prosessen og utvikle mine ferdigheter som ung filmskaper med historiefortelling, karakterutvikling, konstruksjon av kulisser og dukker, rigging, filming, redigering og lydeffekter.

I kortfilmen møter vi tittelfiguren Kvarg, som er det vi i Norge kaller en «fjøsnisse».

— Fjøsnisser er skapninger fra nordisk folketro som holder til i fjøs over hele Norge, og fungerer som hemmelige voktere for bøndene. Men de har kort lunte, gjør rampestreker og stjeler når de blir fornærmet, forteller Mats i beskrivelsen av sitt bidrag.

— Å fortelle historien om Kvarg i form av stop-motion føltes som en perfekt match. Tradisjonen med folketro og den håndlagde stilen med stop-motion passer godt sammen. 

Kvarg plakat Mats Kastellet
Kvarg plakat. Foto: Mats Kastellet

Se Mats’ bidrag

Kvarg av Mats Kastellet

Prosessen med å lage film

Mats forteller at filmer alltid har appellert til ham, spesielt alt som skjer bak kulissene.

— Fra det øyeblikket jeg forsto at folk hadde som jobb å lage filmer, var det det jeg ønsket å gjøre.

I tillegg til selve kortfilmen Kvarg, sendte Mats også inn en bakomfilm om den møysommelige prosessen som ligger bak.

Fra Making of Kvarg av Mats Kastellet
Fra Making of Kvarg av Mats Kastellet
Fra Making of Kvarg av Mats Kastellet

Se bakomfilmen

The Making of Kvarg av Mats Kastellet

Dette sier fagjuryen om Mats’ bidrag

— Mats Kastellet har sendt et bidrag som vitner om stor dedikasjon og sans for detaljer. Innenfor et svært tidkrevende og møysommelig håndverk, makter han å utforme et særpreget, stemningsfullt og formsikkert univers. Detaljrikdommen er imponerende.

Årets juryer

Les mer om Juvenarte 2025

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Juvenarte 2025: Medlemsjuryens kortliste

Hjem /

Juvenarte 2025: Medlemsjuryens kortliste

Juvenarte 2025 satte ny rekord med hele 50 bidrag fra norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå er medlemsjuryens kortliste klar. Se hvilke 15 deltakere som går videre til neste runde!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Juvenarte 2025 kortliste artikkelheader

I høst fikk årets medlemsjury i ANSA Juvenarte en stor oppgave: Hele 50 flotte og varierte bidrag fra norske kunst- og designstudenter i utlandet skulle vurderes nøye, og kun 15 kunne gå videre til neste runde.

Nå er medlemsjuryens kortliste til ANSA Juvenarte 2025 klar! Nedenfor kan du se hvem som har gått videre.

Hva skjer i neste runde?

Kortlisten går videre til en fagjury bestående av etablerte norske kunstnere. De skal vurdere de 15 bidragene og kåre en første- og andreplass. Vinnerne mottar hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner!

Vinnerne offentliggjøres torsdag 20. februar 2025.

Dette er medlemsjuryens kortliste

Hvordan har juryen jobbet?

Medlemsjuryen har vurdert bidragene ut fra kreativitet og originalitet, deltakerens refleksjoner rundt eget verk og prosesser, modenhet, håndverk, samt helhetlig inntrykk.

Medlemsjuryen i ANSA Juvenarte 2025 består av fire tidligere vinnere av Juvenarte: Tobi Pfeil, Idunn Feyling, Henrik Nordahl og Anna Rogneby.

Oppdag Juvenarte

Les også

Alle deltakere Juvenarte 2025

Oppdag årets deltakere

Klikk deg videre for å se alle de 50 deltakerne i Juvenarte 2025!

Juvenarte 2025: Møt årets deltakere

Hjem /

Juvenarte 2025: Møt årets deltakere

Juvenarte 2025 sprenger rekorden! Vi har fått inn flere bidrag til ANSAs kulturmønstring enn noen gang tidligere. Bli kjent med årets deltakere og oppdag alle de fantastiske bidragene!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Alle deltakere Juvenarte 2025

Flere deltakere enn noen gang

Vi er godt i gang med ANSA Juvenarte, vår årlige, digitale kulturmønstring og kunstpris for nåværende og tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå offentliggjør vi alle deltakerne til Juvenarte 2025.

Juvenarte 2024 fikk inn 26 bidrag, noe som da var ny rekord.

Det er en glede å endelig kunne offentliggjøre deltakerne til 2025-mønstringen, for denne gangen sprenger vi rekorden: Vi har fått inn hele 50 bidrag! Det er flere enn noen gang tidligere.

Vår nye medlemsjury skal vurdere alle bidragene, og 15 stykker vil bli med på en kortliste som deretter skal vurderes av fagjuryen. (Opprinnelig skulle 10 stykker gå videre til kortlisten, men på grunn av antallet deltakere så vi oss nødt til å øke grensen.)

Oppdag deltakerne og deres bidrag

I begynnelsen av januar 2025 offentliggjøres kortlisten. Mens medlemsjuryen jobber kan du bli bedre kjent med årets deltakere.

Klikk deg inn på profilene nedenfor og oppdag alle de fantastiske bidragene!

Den 20. februar 2025 skal en fagjury bestående av etablerte norske kunstnere kåre to vinnere. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner.

Kortlisten er klar!

Deltakere i ANSA Juvenarte 2025

Ella Andreina G. Austdahl Juvenarte 2025

Ella Andreina G. Austdahl

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Hermod Ringset Bentsen Juvenarte 2025

Hermod Ringset Bentsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Kasparas Brazovskis Profilbilde Juvenarte 2025

Kasparas Brazovskis

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Sofia Brox Juvenarte 2025

Sofia Brox

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Andrea Torsdatter Davidsen Profilbilde Juvenarte 2025

Andrea Torsdatter Davidsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Adele Finsrud

Adele Finsrud

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Marcel André Grønvold

Marcel André Grønvold

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Caroline Olava Halvorsen Profilbilde Juvenarte 2025

Caroline Olava Halvorsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Kristine Midjås Heisholt Profilbilde Juvenarte 2025

Kristine Midjås Heisholt

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Eline Langmyr Iochev_Profilbilde Juvenarte 2025

Eline Langmyr Iochev

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Ferdinand Kalfoss Profilbilde Juvenarte 2025

Ferdinand Kalfoss

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Samuel Didrik Erdahl Kaspersen Profilbilde Juvenarte 2025

Samuel Didrik Erdahl Kaspersen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Mats Kastellet Juvenarte 2025

Mats Kastellet

Tittel: Andreplass Juvenarte 2025
Ingeborg Kolstad Profilbilde. Foto: Vibecke Dahle Dellapolla

Ingeborg Kolstad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Marthe Kristiansen Juvenarte 2025

Marthe Kristiansen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Karsten Krogh-Hansen

Karsten Krogh-Hansen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Erlend Peder Kvam Juvenarte 2025

Erlend Peder Kvam

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Boye Leborg Juvenarte 2025

Boye Leborg

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Eivind Presthus Lyngmo: Foto: Pip Roberts

Eivind Presthus Lyngmo

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Magnus Austad Løkken og Isak Ingvarsson. Juvenarte 2025. Foto Xavier Kim

Magnus Austad Løkken

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Katia Eriksen Machaca Profilbilde Juvenarte 2025

Katia Eriksen Machaca

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Agathe Leira Madsen Profilbilde Juvenarte 2025

Agathe Leira Madsen

Tittel: Førsteplass Juvenarte 2025
Anastacia Mala Juvenarte 2025

Anastacia Mala

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Leandro Jarl Yanez Munch_Profilbilde

Leandro Jarl Yanez Munch

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Regine Lockert Odden. Foto: Eskil Wie Furunes

Regine Lockert Odden

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Hans Christian Okstad Juvenarte 2025

Hans Christian Okstad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Marlene Rom

Marlene Rom

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Maria Malkenes Rustad Juvenarte 2025

Maria Malkenes Rustad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Jasper Siverts

Jasper Siverts

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Ingvill Statle Skjørten. Foto: Myrsini Kaitanidou

Ingvill Statle Skjørten

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Maria Lura Skrudland

Maria Lura Skrudland

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Petter Singstad Skurdal

Petter Singstad Skurdal

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Karen Mathea Ulvund Solstad Juvenarte 2025

Karen Mathea Ulvund Solstad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Sirin Sponga Profilbilde Juvenarte 2025

Sirin Sponga

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Ane Rønningen Stautland Juvenarte 2025

Ane Rønningen Stautland

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Mina Stokke Juvenarte 2025

Mina Stokke

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Nora Lovery Syvderud Juvenarte 2025

Nora Lovery Syvderud

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Ola Ur Sæbø

Ola Ur Sæbø

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Mario del la Ossa Sætre_Profilbilde_Foto-Kjell Korsmo

Mario de la Ossa Sætre

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Nora Tunsli

Nora Tunsli

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Lisa Gansmoe Tupini

Lisa Gansmoe Tupini

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Amund Bramness Vaage. Foto: Julia

Amund Bramness Vaage

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Sandra Vaagen Juvenarte 2025

Sandra Vaagen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Evelina Valentina Juvenarte 2025

Evelina Valentina

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Victoria Verdu

Victoria Verdu

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Thyra Wanvig Juvenarte 2025

Thyra Wanvig

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Fride Glømmi Woll Juvenarte 2025

Fride Glømmi Woll

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025
Jens Schøien Øvregård Juvenarte 2025

Jens Schøien Øvregård

Tittel: Deltaker Juvenarte 2025

Les også

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Anna Rogneby: Det som ikke passer inn

Hjem /

Anna Rogneby: Det som ikke passer inn

Anna Rogneby vant andreplassen i ANSA Juvenarte 2024. Hva ønsker hun å vise med kunsten sin, hvordan endte hun opp i Nederland og hva drømmer hun om videre?

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Anna Rogneby

Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2024 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.

Mer enn pene bilder

ANSA Juvenarte-vinner Anna Rogneby synes det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som gjorde henne interessert i foto. Foto har fulgt henne så lenge, en intuitiv interesse som har vokst med årene.

— Jeg klarte å kapre til meg et familiekamera da jeg var rundt ti år, og så endte det bare opp med at jeg gikk rundt og tok bilder av blomster og ting jeg synes var fine. Interessen ble bare større og større, og jeg synes det var så gøy å holde på med. Det var ikke noe ytre press på at jeg måtte gjøre det, jeg bare synes det var gøy.

Hun gikk på musikklinjen på videregående, men fant ut at det var foto hun hadde lyst til å gå videre med. Hun kom også inn på et program for unge fotografer ved Henie Onstad kunstsenter.

— Det var kanskje det som var avgjørende for at det var foto jeg gikk videre med. For da komme jeg se foto in en mer kunstnerisk setting. At det ikke måtte være bare pent hele tiden, at det kan være mye mer enn bare pene bilder og blomster og sånn, som jeg hadde startet med. Det er noe med å kunne skape noe, fange noe av det man ser og gjøre det evig.

Å fange virkeligheten. Eller?

— Hva synes du er spennende med foto som medium?

— Foto som medium er veldig spennende, fordi man fanger jo virkeligheten samtidig som man tweaker — eller, man gjør jo på en måte noe annet med virkeligheten. Når man tar et bilde, så… man tenker umiddelbart at dette er virkeligheten og sånn er det, men når du ser på et bilde, så ser du jo på virkeligheten på et flatt bilde, du ser jo på en måte på noe annet, egentlig, enn hva du ser på, eller tror du ser på.

Anna synes også at det er spennende med foto og språk.

— Vi bruker ord for å beskrive ting vi ser og for forstå verden rundt oss, og for å forstå en ting, må vi ha et ord for det. Og bilder fungerer jo på en måte på den samme måten. Man ser hva det er for noe. Og ved at man vet hvordan det ser ut eller vet hva det er, så vet man også hva det er for noe. Foto får fram en ekte ting, ofte nesten så ekte som det går an, samtidig som at det kan være ikke ekte i det hele tatt. Det varierer så veldig, akkurat det.

Anna Rogneby

Hun synes også det er interessant med bildebruk i media sammenlignet med det som ses på som kunst.

— Så kan vi spørre oss, hvorfor er det det? For det er ikke alltid nødvendigvis klart, det heller.

Veien til Haag

— Hvordan endte du opp med å studere i Haag?

— Ja, jeg søkte på veldig mange skoler, egentlig. I hvert fall med tanke på at en søknadsprosess til et kunststudium er veldig komplisert. Så jeg brukte jo veldig, veldig mye tid på det. Jeg søkte på fem skoler i England, jeg søkte i Göteborg, og jeg søkte på to, nei tre skoler i Nederland, faktisk. Og valget falt på de skolene fordi jeg visste jeg ville studere ved et kunstakademi som hadde en fotolinje. Det kan man ikke gjøre i Norge.

Anna ville gjerne ta en grad på engelsk, men det var kun Storbritannia, Sverige og Nederland som hadde kunstakademier med fotolinje og fag på engelsk. I andre land ville studiene vært på landets eget språk, og hun hadde ikke kommet inn uten å ta et år med språkstudier først.

— Jeg kom inn på en skole i London og var ganske klar til å starte der. Jeg gledet meg til det og syntes det var stas, men så sjekket jeg litt sånn i siste liten hvor mye det egentlig ville koste. Og etter Brexit var jo det helt ekstremt mye. Det ble helt utelukket, og da var det egentlig Nederland jeg satt igjen med.

Hun hadde kommet inn på en skole i Rotterdam og sto på venteliste i Haag.

— To dager før jeg flyttet til Nederland for å begynne på skolen i Rotterdam, fikk jeg plass på skolen i Haag. Da takket jeg nei til Rotterdam og begynte i Haag i stedet.

Internasjonale Nederland

— Hva var det beste med å bo i Haag?

— Jeg tror det beste med å studere i Haag eller Nederland er at det er så internasjonalt. Man blir kjent med folk fra hele verden. Og det er et åpent folk, et nytenkende folk, og så koselige byer. Det er også veldig lett som nordmann å komme til Nederland. Jeg kan se for meg at kan være mye mer krevende å dra til andre land, både på grunn av språk, men også på grunn av kultur. Men kulturen i Nederland er relativt lik norsk kultur. Og også språket … jeg skammer meg jo over det, men jeg kan jo ikke ett ord nederlandsk. Jeg snakker jo bare engelsk, for det gjør alle. Alle kan engelsk, som gjør det til et veldig greit sted å studere. Fordi man kan faktisk få fokusert på studier og ikke bare på alt det eksterne.

— Det er også masse folk som er interessert i akkurat det samme. Man finner seg folk man kan skravle om alt mulig rart med, smiler hun.

— Hvordan var studentmiljøet i Haag?

— Jeg synes det er et fint sosialt miljø. Og masse, masse spennende mennesker som jeg aldri ville møtt om jeg ikke hadde vært der. Jeg hadde ikke hatt kjangs i havet til å møte så mange rare, hyggelige og spesielle folk. Flinke folk, ikke minst!

Anna forteller at noe av det som gjør det så gøy å studere i Haag, er at man kan la seg inspirere av hverandre, og at studiene ikke oppleves som noen konkurranse. Studentene støtter hverandre gir hverandre gode tilbakemeldinger på verkene.

Det hun har savnet litt, er studentforeninger.

— Man må ta initiativ til alle sånne ting selv. Men folk er superengasjerte og tar initiativ, så det blir satt opp masse gøye ting også.

Les også

Oppmerksomhet til det hverdagslige

— Kan du fortelle oss litt mer om fotoserien «The Corner of a Circle» som du vant ANSA Juvenartes andrepris med?

— Fotoserien «The Corner of a Circle» er en samling av masse bilder av ting som på en måte er litt ødelagt eller rart plassert, eller… ja, ting som egentlig ikke passer helt inn. Men samtidig synes jeg de passer inn likevel.

Ifølge henne selv er de bare en haug observasjoner hun har gjort når hun har gått rundt omkring i hverdagen. Hun har plukket dem opp, sier hun, litt som at hun har gått rundt og fisket etter ting.

Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby

— Det er egentlig på en måte et slags portrett av oss mennesker også, for det er bare ting som vi har etterlatt eller prøvd å reparere. På et eller annet vis er det også en medfølelse overfor elementene vi omgir oss med.

Navnet «The Corner of a Circle» viser til en umulig ting. Man finner aldri et hjørne i en sirkel.

— Og disse elementene passer ikke helt inn, men de passer samtidig litt inn, og så er det litt som at de søker etter å finne sin plass, og søker etter å være sånn de skal være. Disse hverdagslige tingene som det på en måte ikke er «verdt» at vi ser på. Eller, vi skal på en måte ikke legge så mye merke til dem eller gi dem så mye oppmerksomhet. Så det jeg synes er spennende, er å gi masse oppmerksomhet til ting som ikke er «verdt» oppmerksomheten vår.

Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby

Den åpne veien

— Hva er planene dine fremover?

— Planene fremover er på en måte uklare, samtidig som at de er veldig klare. Det kommende året har jeg siste året mitt på bachelorgraden, så da skal jeg jobbe frem mot graduation, frem mot en utstilling som vi har på skolen. Og det er egentlig så langt planen går, ler hun.

— Det er det eneste jeg har rukket å tenke frem til. Og så er jeg egentlig bare spent på hva som skjer etter det, for jeg har ikke helt koll på hva det vil bli.

Anna har noen vage ideer og er åpen for ulike ting. Hun kunne tenke seg å prøve å jobbe litt, kanskje som frilanser, eller å ta på seg noen oppdrag og jobbe litt med egne prosjekter på siden.

— Men jeg kunne også tenke meg å ta et årsstudium i sosiologi eller filosofi, eller å studere grafisk design, ler hun. — Jeg har også en liten plan om å starte et foto- og videoproduksjonsselskap med en kompis. Så det er litt vagt hva jeg vil gjøre når jeg er ferdig med å studere.

Hun smiler.

— Men kanskje jeg har funnet ut av det om et år!

Se videointervjuet

Vinnerintervju sommeren 2024. (Intervju: Dina Dignæs Eikeland. Foto: Mikkel Brændsrød Bjørneboe)

Les også

Studer kreative fag!

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Henrik Nordahl: Fra kast til kunst

Hjem /

Henrik Nordahl: Fra kast til kunst

Henrik Nordahl vant førsteplassen i ANSA Juvenarte 2024. Les vinnerintervjuet hvor han forteller om hva som driver ham, hvordan han endte opp på kunstutdanning i New York og hvordan kunsten hans blir til.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Henrik Nordahl

Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2024 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.

En barndom med tegning

— Jeg vokste opp med en far som driver med grafisk design. Jeg har vært omringet av det siden jeg var bitteliten. Jeg vil vel si at faren min har vært den største påvirkningen mot å drive med kunst. Han har alltid vært utrolig sjenerøs, jeg har alltid fått veldig mye støtte hjemmefra, både fra moren og faren min. De har alltid pushet meg og det var alltid tegnesaker tilgjengelig hvis vi for eksempel var på restaurant, forteller Henrik Nordahl, vinneren av førsteplassen i ANSA Juvenarte 2024.

Henrik Nordahl

— Da stikker jeg!

Henrik tok en bachelor i grafisk design ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO). Han trivdes veldig godt, men merket etter hvert at han begynte å bevege seg mot mer kunstneriske prosjekter. Han bestemte seg for å søke på en mastergrad.

— Litt sånn på slump googlet jeg noe sånt som «world’s best art school», forteller han lattermildt.

— Da dukket både Royal College of Art i London opp, og Parsons i New York, så jeg søkte på de to. Da gikk det med noen måneder til å vente i spenning, og så fikk jeg svar fra Parsons. Da var det plutselig sånn: «Ja, da stikker jeg til New York!»

Hvordan var det å studere i New York?

— Det var et massivt kultursjokk. Det er en veldig hektisk by, med veldig hektisk hverdag og hardt kjør. Men det var også veldig inspirerende å plutselig bli plassert der helt alene i dette kaoset av trafikk og mennesker og inntrykk og lukter og tempo.

Henrik visste at han bare skulle være der i to år, så han bestemte seg for å gjøre mest mulig ut av oppholdet og unngå distraksjoner. Derfor oppholdt han seg stort sett på skolen.

— Jeg våknet, dro på skolen, var der til sent på natta, dro hjem og sov, kom tilbake. De to årene var jeg mest bare i atelieret, egentlig, og sammen med medstudentene mine.

Apropos medstudentene, hva slo deg mest ved studiemiljøet på Parsons?

— Jeg ble slått av hvor utrolig ambisiøse folk var. Jeg gikk jo i klasse med folk fra overalt i verden. Jeg kom dit, ganske naiv og blåøyd, og innså hvor heldig jeg har vært som har hatt så støttende foreldre og muligheter for å bruke atelieret. Mange av dem jeg gikk i klasse med hadde kanskje rømt fra familien sin som ikke støttet valget deres, og hadde ikke mye å rutte med, men var fortsatt bare så dedikert til kunst. Den dedikasjonen var veldig, veldig inspirerende.

Kunstscenen i USAs største by

— Kunstscenen i New York var kjempeinspirerende. Det var første gang jeg eksponerte meg intenst for kunst. Det er så mange gallerier der at du ikke rekker å dra på alle før utstillingene er blitt byttet ut. Så torsdager, fredager og lørdager gikk med til at jeg og klassekameratene mine kjøpte en sixpack og gikk fra galleri til galleri og så på kunst. Det er jo noen vanvittige gallerier der som stiller ut veldig anerkjente kunstnere, som var så utrolig inspirerende.

Han trekker frem Dia Beacon, som ligger et par timer utenfor New York. Der finner man de virkelig store kunsternavnene.

Var det noe ved New York som skuffet deg?

— Jeg vil ikke si at jeg var skuffet, men jeg var kanskje overrasket over at jeg ikke ble mer tatt av den mindre kunstscenen der. Det er jo avhengig av hvilket miljø du er i og hvor du beveger deg, men det var ikke så ofte jeg ble grepet av det som foregikk i de litt mindre galleriene. Det står i kontrast til å komme hjem til Norge nå.

Sammenlignet med den mindre kunstscenen i New York, synes Henrik det er mye mer spennende ting som skjer på kunstscenene i Skandinavia eller Europa.

— Det har sikkert noe med å gjøre hvilke støtteordninger som finnes her og sikkerhetsnettet som vi har på plass her til lands. Det gjør at du ikke nødvendigvis trenger å fokusere på å lage kunst som selger, men det fikk jeg inntrykk av at var viktig i New York. Det er liksom kapitalismens hovedsete, og folk må jobbe veldig hardt for å greie seg. Mange må ha flere jobber, og da skjønner jeg at det er mye fokus på å lage kunst som omsetter.

Les også

Å senke tempoet gjennom kunsten

Hvilke tanker gjør du deg om eget kunstnerskap og materialbruk?

— Jeg er veldig opptatt av materialer. Mitt hovedfokus er materialer som vi i forbrukersamfunnet kaster fra oss. Jeg samler på ting fra containere, ting jeg finner på gata og ting vi omgir oss med til daglig, men som vi ikke forholder oss så veldig til eller tenker så mye over. Som samfunn lever vi jo i et veldig hurtig tempo, og det er lett å overse det vi omringer oss med. Jeg har lyst til å senke det tempoet litt gjennom kunsten min.

Hvordan var prosessen med å lage kunstverkene du vant ANSA Juvenartes førstepris med?

— Alt er egentlig litt tilfeldig. Jeg lar meg mest fascinere av tingene vi omgir oss med – infrastruktur, byggeplasser og hvilke materialer vi bruker. I New York kom jeg tilfeldigvis over en container utenfor en byggeplass som var full av papirruller som brukes til å skjøte sammen gipsvegger. Det er en veldig kraftig, allsidig type papir som tåler mye. Jeg syntes det var for fint til å bare bli kastet, så jeg tok med rullene inn i studioet mitt uten noen idé eller tanke om hva jeg skulle gjøre med dem. Men jeg liker å ta med materialene og bare ha dem i bakgrunnen.

Henrik Nordahl jobber med kunstverk
Foto: Henrik Nordahl
Henrik Nordahl skriver i en bok
Foto: Henrik Nordahl

Han forteller at han kan gå forbi funnene og titte på dem av og til. Noen ganger dukker det opp en idé, eller så kan det gå lang tid før han tenker på dem igjen. Men så, plutselig, kan han møte en person, kanskje en håndverker, som har jobbet med materialet og som kan fortelle om egenskapene, og så påvirker det prosessen videre.

Henrik Nordahl foran verkene Gjallarhorn og Frequencies

En dag satt han lenge med papiret og tenkte på hva han skulle gjøre med det.

— Jeg prøvde mye forskjellig. Jeg prøvde å farge det på ulike måter. Men ut av ren kjedsomhet … det er morsomt, for ut av kjedsomhet dukker det opp så mye. Jeg bare satt der med den rullen, og så tok jeg tak i sentrum av den og dro den ut som et teleskop. Det endret utseendet på den fullstendig. Plutselig hadde dette utrolig intetsigende, «kjedelige» objektet, bare en hvit papirrull, plutselig blitt til noe tredimensjonalt som lignet på noe. Det lignet på et horn eller en konkylie. Assosiasjonen til et byggemateriale ble helt endret, og det ble noe mer organisk.

Sommeren 2024 hadde du din første separatutstilling ved Trygve Lie galleri i New York. Hvordan inngikk verkene du stilte ut der i din eksperimentering med gjenbruksmaterialer?

— Det jeg stilte ut på Trygve Lie begynte egentlig helt i starten av oppholdet mitt i New York. Jeg hadde funnet disse rullene og eksperimenterte med ulike måter jeg kunne bruke dem på. Og på grunn av litt lite plass i studioet mitt på skolen, brukte jeg takterrassen der jeg bodde, for der var det bedre plass. Jeg var mye oppe der og jobbet, og eksperimenterte med å farge rullene.

Henrik la rullene i bøtter med fargepigmenter og lot dem ligge ute på taket i flere dager. Det regnet på dem, de tørket, og fargen trakk inn i rullene.

Papirruller i maling
Foto: Henrik Nordahl
Papirrull i maling
Foto: Henrik Nordahl

— Da jeg rullet dem ut, avslørte de hvordan fuktigheten hadde trukket inn i papiret og hvordan fargen smittet innover i lagene så det ble et rytmisk mønster, og det syntes jeg var fascinerende — det å kunne visualisere tiden og samspillet med omgivelsene våre, med vær og vind og fuktighet.

Henrik Nordahl kunst i New York
Foto: Henrik Nordahl

Av det fargede papiret lagde han minimalistiske motiver av en horisont. Himmel og hav dannet av remser av papir i ulike farger. I ettertid tror han verkets utvikling stammet fra en lengsel etter noe han ikke fikk i New York.

— Altså, i New York er du bare omringet av bygninger, du kan ikke se noen horisont. Du kan ikke se lenger enn til nabobygget. Og det å komme fra Norge hvor vi er så tett på naturen hele tiden, og havet, lengtet jeg etter det. Det å bare kunne se langt ut og la tankene vandre.

When the Day is Done, Henrik Nordahl
Foto: Henrik Nordahl
When the Day is Done
Foto: Henrik Nordahl

Tilbake i Norge

— Det er veldig deilig å være hjemme igjen, jeg må innrømme det. Igjen, USA er et tøft land å leve i. Det ikke like rigget for å kunne drive med kunst, og det er tøft å holde på med det der. Her hjemme har vi utrolig mange muligheter for å søke støtte og midler til å kunne drive med det du elsker. Så det kjenner jeg på her – det å komme hjem har vært en utrolig frigjørende følelse for å kunne jobbe med kunst.

Likevel sier Henrik at han savnet et nettverk i Norge. Et kunstmiljø.

— Jeg studerte ikke med dem som har studert her. Så det var litt arbeid, det å prøve å komme seg inn i det norske kunstmiljøet. Jeg var jo også kjemperedd for å komme hjem og ikke ha noen ting å gjøre. At det bare kom til å stagnere fullstendig. Men siden jeg kom hjem har jeg vært mer opptatt enn jeg noen gang har vært.

Har du noen nye prosjekter på gang?

— Det har dukket opp noen spennende prosjekter som jeg ikke kan si for mye om, for de er ikke helt spikret ennå. Men det kan hende det blir en soloutstilling i Oslo i 2025, som hadde vært helt fantastisk.

— Det er en annen mulighet for at jeg og noen venner kan starte et kulturhus ute i Lørenskog. Vi har et intervju med dem som har utlyst dette stedet neste uke, faktisk, så det hadde vært så fantastisk om det lot seg gjøre. Da kan vi virkelig få realisert alle de prosjektene vi har drømt om, som musikkfestivaler og kulturfestivaler.

Siden vi snakket med Henrik sommeren 2024 har han fått bekreftet at det både blir separatutstilling i 2025 og kulturhus i Lørenskog.

I april 2025 stiller han ut hos Tad Galleri på Skøyen i Oslo. Der skal han stille ut en ny skulpturserie som videreutvikler arbeidet han gjorde under masteren i New York og som han deltok i ANSA Juvenarte med.

Kulturhuset i Lørenskog vil være på Hammer Prestegård. Henrik og 15 av hans venner, med jobber innenfor blant annet kunst, musikk, teater og film, har slått seg sammen om å forvandle stedet til et samlingssted for kulturutøvelse.

Følg Henrik på Instagram: @nordahl.works

Se videointervjuet

Vinnerintervju sommeren 2024. (Intervju: Dina Dignæs Eikeland. Foto: Mikkel Brændsrød Bjørneboe)

Les også

Studer kreative fag!

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Juvenarte 2024: Årets vinnere

Hjem /

Juvenarte 2024: Årets vinnere

Årets fagjury har valgt to vinnere av Juvenarte 2024: Henrik Nordahl vinner førsteprisen og Anna Rogneby andreprisen. Se kunstverkene og les om hvorfor disse ble juryens favoritter!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Henrik Nordahl og Anna Rogneby er vinnerne av ANSA Juvenarte 2024

Det var rekordhøy deltagelse i ANSA Juvenarte 2024. Vi fikk inn 26 bidrag fra nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet.

Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Henrik Nordahl og andreprisen går til Anna Rogneby. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 20 000 og kr 10 000!

Henrik Nordahl

Henrik Nordahl

Vinner av førsteprisen på kr 20 000

Henrik Nordahl har en master i Fine Arts fra Parsons School of Design i New York. Han deltar med et skulpturprosjekt med papir som hovedmateriale.

Et tilfeldig funn

– Prosjektet jeg søker med har sitt utspring fra undersøkelser jeg jobbet med under masteren min i New York og tar utgangspunkt i en eske med papirruller jeg fant i en container, forklarer Nordahl i beskrivelsen av verket.

– Papirrullene brukes konvensjonelt i konstruksjon som skjøt for gipsvegger. Deres utseende er i utgangspunktet intetsigende – helt vanlige ruller med hvitt papir som enkeltvis ikke ville tiltrukket min oppmerksomhet, men slik jeg fant dem samlet i flertall inviterte de til forestillinger om sammenstilling og konstruksjon.

Gjallarhorn Henrik Nordahl

– Jeg eksperimenterte meg frem til en metode for å gi form til rullene ved å trekke ut midten som et teleskop. Jeg ble fascinert av hvordan dette fullstendig endret rullens utseende og lignet mer noe man ville funnet i naturen: et horn, en konkylie, et frø eller en spire av et slag. Formen var gjenkjennbar, men likevel tvetydig.

Samarbeid med materialet

– Teknikkene og behandlingsmetodene jeg har brukt til å utforme skulpturene er et resultat av hva jeg anser som et samarbeid med materialet. I håndteringen av papirrullene prøver jeg å ‘lytte’ til materialet og dens responsivitet til ulike forhold jeg utsetter det for.

– I starten eksperimenterte jeg med måter å farge papiret på med ulike fargepigmenter, men dette føltes påtvunget og “unaturlig”. Hvordan kunne jeg endre utseende på papiret basert på dens iboende egenskaper?

Frequencies Henrik Nordahl

Nordahl brukte en vinkelsliper til å kutte i rullene mens de var sammenrullet for å se hva som ville skje når han trakk dem ut.

– Dette gav dem et helt nytt utseende, som et slangeskinn. Jeg lot samtidig merke til at der jeg hadde kuttet hadde papiret blitt svidd. Dette ledet meg til å bruke en gassbrenner til å ‘farge’ rullene. Jeg fortsatte å utvikle disse teknikkene til et formspråk som henter inspirasjon fra strukturer man finner i naturen: konseptet av å repetere én form i ulike konstellasjoner med avvik som generer en organisk arkitektur, på lik linje med de mest fundamentale byggesteinene i universet: atomer.

Natur mot sivilisasjon

Nordahl forklarer at skulpturene er et forsøk på å viske ut grensene mellom forhistoriske systemer og moderne form:

– Et visuelt tidsregister som samtidig er fortid, nåtid og fremtid, og tilbyr et skeivt blikk på vårt forhold til naturen. Min fascinasjon for materialer har ledet meg til å utforske konsepter rundt «livlighet» i materialer. Jeg undersøker de tingene som blir forkastet som resultat av vårt materielle forbruk, og stiller spørsmål ved om deres historier og “minner” er innebygd i selve deres materialitet. Jeg gjenbruker og rekontekstualiserer materialene med en tilnærming til filosofiske spørsmål om menneskets tilstand og vårt forhold til naturen. Hvilke historiske narrativer har spilt en rolle for å sette naturen/»det ville» opp mot sivilisasjon/»det sofistikerte»?

Frequencies Henrik Nordahl
(Foto: Henrik Nordahl)
Frequencies Henrik Nordahl
(Foto: Henrik Nordahl)
Vessel Henrik Nordahl
(Foto: Henrik Nordahl)

Dette sier juryen om Henriks bidrag

– Henrik Nordahl har imponert juryen med sine taktile skulpturer. Både utførelsen,
presentasjonen og refleksjonene er gode, og viser både modenhet og profesjonalitet. Henrik legger vekt på den kreative prosessen bak det ferdige verket, og viser at et uedelt og skjørt materiale som papir kan transformeres til en elegant kunstgjenstand. Henriks skulpturer spiller på assosiasjoner til den organiske verdenen, og leker med kontraster mellom det tøyelige på den ene siden, og det motstandsdyktige på den andre.

Anna Rogneby

Anna Rogneby

Vinner av andreprisen på kr 10 000

Anna Rogneby er en 22 år gammel fotograf fra Toten. Hun bor for tiden i Nederland hvor hun studerer fotografi ved Royal Academy of Art i Haag. Tidligere har hun studert kunstfotografi ved Norsk Fotofagskole, samt deltatt på mentorprogrammet «Unge Fotografer» ved Henie Onstad Kunstsenter. Hun deltar med fotografisamlingen The Corner of a Circle, en samling av (til nå) 40 fotografier.

Kunsten i det hverdagslige

– Gjennom mine fotografier ønsker jeg å gi oversette og såkalte uviktige elementer vi omgir oss med i hverdagen ekstra oppmerksomhet, forklarer Rogneby i sin beskrivelse.

– Jeg arbeider mye med observasjon, både av de fysiske omgivelsene jeg befinner meg i, men også av mennesker og deres væremåter, bevegelser og ikke-verbal kommunikasjon. Jeg ønsker at bildene mine skal være noe man kan hvile blikket på, men hvor man likevel kjenner litt motstand. Gjennom å koble det jeg observerer med mine egne erfaringer og følelsesliv svermer prosjektene mine rundt tematikker som relaterer til mentale stadier kombinert med samfunnsstruktur.

Anna Rogneby

The Corner of a Circle

By looking at everyday objects, on the border within and beyond their expected appearance or context, I examine the boundaries between familiarity and displacement. We are always trying to understand our surroundings, searching for a way to make sense, and to find our place. Shaped by humans who are trying to sort things out are all these elements left behind. It is as if they, too, are searching to find their place, looking for a corner in a circle.

Anna Rogneby

The project is rooted in the fundamental elements of photography: stopping time, depicting something for you to observe it more closely. To not only recognize but to see, to perceive these slightly out of place elements.

Anna Rogneby

By using the camera as a tool for seeing, it serves as both a means to connect with the surroundings but also a device that distances, alienates, and transforms the world into a flat representation, once again taking it out of place. On the other hand, to represent something is a way we human order things to make sense of the world. It becomes a way of giving care, and is one way to give it a place.

Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby

Dette sier juryen om Annas bidrag

– Anna overbeviser med sitt presise kunstneriske blikk. Hun har et øye for detaljer, ser poesien i det enkle, og bruker uperfekte og tilsynelatende banale hverdagslige gjenstander til å skape vakre komposisjoner.

Les mer om Juvenarte

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Juvenarte 2024: Møt årets deltakere

Hjem /

Juvenarte 2024: Møt årets deltakere

ANSA Juvenarte 2024 fikk inn rekordmange bidrag fra norske kunst- og designstudenter i utlandet. Bli kjent med årets deltakere og utforsk bidragene før vinnerne kåres!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Person ved et trommesett

ANSA Juvenarte er en årlig, digital kulturmønstring og kunstpris for nåværende eller tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Den 23. februar kårer en fagjury bestående av etablerte norske kunstnere vinnere av en første- og andrepris. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner!

Gjennom Juvenarte får nye, norske kunstnere og designere et sosialt og profesjonelt fellesskap og en digital utstillingsplattform for et norsk publikum. Vårt mål er at deltakelse i Juvenarte skal gi en skikkelig kickstart på kunstnerkarrieren!

Les også:

Ny rekord i årets Juvenarte

Juvenarte 2024 fikk inn hele 26 bidrag, noe som er ny rekord! Vi venter spent på juryens avgjørelse, men i mellomtiden kan du bli bedre kjent med årets deltakere og lese om alle de flotte bidragene. Klikk på et portrett for å lese om deltakeren hos ANSA Juvenarte!

Deltakere i ANSA Juvenarte 2024

Sigrid Sand Angelsen

Sigrid Sand Angelsen

Utøvende samtidsmusikk

Anne Marte Aure

Anne Marte Aure

Arkitektur

Hermod Ringset Bentsen

Hermod Ringset Bentsen

Komposisjon

Kasparas Brazovskis

Kasparas Brazovskis

Billedkunst

Ingrid Falk-Pedersen

Ingrid Falk-Pedersen

Installasjon

Adele Finsrud

Adele Finsrud

Motedesign

Agnes Enger Guttormsgaard

Agnes Enger Guttormsgaard

Tegneserie

Ollie Hermansson

Ollie Hermansson

Performance

Pia Høie Holgersen

Pia Høie Holgersen

Grafisk design

Katinka Adelen Holt

Katinka Adelen Holt

Kortfilm/animasjon

Cora Hovet

Cora Hovet

Dokumentar

Anisha Kahn

Anisha Khan

Grafisk design

Karsten Krogh-Hansen

Karsten Krogh-Hansen

Billedkunst

Erlend Peder Kvam

Erlend Peder Kvam

Tegneserie

Ingeborg Kolstad

Ingeborg Kolstad

Koreografi

Karsten Larsen

Karsten Larsen

Installasjon

Madelen Isa Lindgren

Madelen Isa Lindgren

Skulptur

Magnus Austad Løkken

Magnus Austad Løkken

Komposisjon

Henrik Nordahl

Henrik Nordahl

Skulptur

Anna Rogneby

Anna Rogneby

Fotografi

Hannah Røsholt Siger

Hannah Røsholt Siger

Komposisjon

Ingvill Statle Skjørten

Ingvill Statle Skjørten

Utøvende samtidsmusikk

Solveig Skogdal

Solveig Skogdahl

Utøvende klassisk musikk

Petter Skurdal

Petter Skurdal

Koreografi og utøvende dans

Maria Riise Vinje

Maria Riise Vinje

Fotografi

Sunniva Wyller

Synniva Wyller

Billedkunst

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Vinn kunstnerstipend med ANSA Juvenarte

Hjem /

Vinn kunstnerstipend med ANSA Juvenarte

De unge kunstnerne Tobi Pfeil, Anna Berg og Idunn Feyling har alle studert kunstfag i utlandet og vunnet ANSA Juvenarte. Hvordan har det formet dem som kunstnere?

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Fra stykket Abrasjon II (2021). Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj.

ANSA Juvenarte er en årlig, digital kulturmønstring og kunstpris. Mønstringen er for nåværende eller tidligere norske kunstfagstudenter i utlandet. Juvenartes ambisjon er å skape et sosialt og profesjonelt fellesskap for norske utenlandsstudenter innen utøvende kunstfag.

En jury bestående av etablerte norske kunstnere plukker ut vinnere av en første- og andrepris. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner.

Vil du bli Juvenartes neste vinner?

Påmeldingen til ANSA Juvenarte 2025 er åpen frem til 24. november 2024!

Komponistene Tobi Pfeil og Anna Berg og produktdesigner Idunn Feyling er ANSA Juvenartes kunstprisvinnere og stipendiater for 2022 og 2023.

Unike sammensetninger av valg og tilfeldigheter førte de tre ANSA-stipendiatene på helt ulike veier. Tobi vant førsteprisen i 2022 og studerte ved tre ulike studiesteder i Danmark, Sveits og Tyskland.

Idunn, som vant førsteprisen i 2023, tok en bachelorgrad i Nederland etter et forberedelseskurs i produktdesign i London. Anna, som vant andreprisen i 2023, tok et utvekslingsår i Paris under mastergraden ved Musikkhøgskolen i Oslo.

Hvordan har utenlandsstudiene formet dem som kunstnere, og hva har deltagelsen i ANSA Juvenarte hatt å si for veien videre?

Nye impulser utenfor Norge

Tobi forteller at valget om å studere ved Rytmisk musikkonservatorium i København var ganske tilfeldig. Det skulle vise seg å lede dem ut på en kunstnerisk sti som de ikke hadde funnet i Norge.

— Når man spiller gitar, som meg, søker man gjerne på flere forskjellige studiesteder på grunn av tøff konkurranse om å komme inn. Jeg søkte meg inn på jazz i både Trondheim, Oslo, Bergen og København. Da jeg fikk vite at jeg hadde kommet inn ved to av stedene, Bergen og København, tenkte jeg at jeg var klar for litt eventyr. Det var egentlig ikke en så vanskelig avgjørelse å ta.

I København tilbragte Tobi så godt som alle våketimer på skolen.

— Det var veldig gode fasiliteter på skolen i København. Undervisningen var egentlig ikke det viktigste. Det morsomste og mest lærerike var å henge der og spille hele dagen, sier de.

Tobi Pfeil i blå jakke
Komponist Tobi Pfeil vant ANSA Juvenartes førstepris i 2022. (Foto: Claudia Cox)

Den unike stilen

Det var oppdagelsen av den unike stilen til den danske komponisten og professoren Simon Steen Andersen som peilet dem inn mot komponistyrket og mot komposisjonsstudier i Sveits.

— Da jeg så en oppsetning av musikkteaterstykket «Buenos Aires» i København, gikk det et lys opp for meg. Jeg visste ikke at man kunne komponere på den måten. Det var et veldig kreativt arbeid med vokalister som gjorde masse rare ting med stemmene sine og med maskiner. Det var et teaterstykke som hadde samtidsmusikken som utgangspunkt og som grovmateriale.

Etter ett år i Sveits hadde møtet med Simons kreative univers gitt Tobi lyst til å utforske enda mer de mulighetene som ligger i møtet mellom musikkteater og elektronisk musikk. De søkte seg inn på en master i multimediakomposisjon ved Hochschule für Musik und Theater i Hamburg.

— Multimediakomposisjon eksisterer ikke som et begrep i Norge. I utgangspunktet er det snakk om en komposisjon som har sin forankring i den skrevne kunstmusikken. Men i motsetning til vanlige musikkomposisjoner, åpnet multimediakomposisjon for å inkorporere både video, tekst og performance i stykkene. Man tar i bruk verktøykassa til en komponist — for eksempel skriver man partiturer — men man arbeider med flere sanser enn bare det auditive.

Fra "Afterlife" av Tobi Pfeil
Tobi Pfeil arbeider innenfor multimediakomposisjon. Her fra deres operatiske stykke «Afterlife», som settes opp på Black Box teater i april 2024. (Foto: Hochschule für Musik und Theater Hamburg)

Å lære av en mester

I likhet med Tobi forteller Anna om en skjellsettende musikkopplevelse som skulle ha mye å si for veien videre. Etter flere års komposisjonsstudier ved Musikkhøgskolen i Oslo deltok hun på en master class med den italienske komponisten Stefano Gervasoni i regi av skolen.

— Jeg trivdes veldig godt ved komposisjonsstudiet på Musikkhøgskolen. Jeg tenkte aldri på at jeg skulle studere noe annet sted enn der. Men møtet med Gervasoni fikk meg til å endre mening. Det er den beste master class jeg har hatt noensinne, og jeg har hatt mange. Jeg opplevde at læringen og kommunikasjonen var i sentrum. Han stilte ikke spørsmål for å fremheve egen kunnskap. Fokuset var de refleksjonene vi gjorde oss sammen og hvordan de satte noen forutsetninger for læring. I gangen etter timen spurte jeg ham om han tok imot utvekslingsstudenter i Paris. Han sa «ja», og oppfordret meg til å søke.

Anna Berg foran Eiffeltårnet i Paris
Komponist Anna Berg tok et utvekslingsår ved prestisjeskolen Conservatoire national de musique et de danse i Paris.
(Foto: Christina Raytsiz)

Annas utvekslingsår ved Conservatoire national supérieur de musique et de danse de Paris, som er rangert som et av de beste konservatoriene i verden, var preget av livlige diskusjoner med medstudentene.

— Jeg opplevde at man turte å utfordre hverandre mer enn man gjør i Oslo. I Paris kunne man tørre å være mer konfronterende i stilen. I det konfronterende lå det samtidig et premiss om at man kunne gi hverandre feedback på hva man syntes fungerte bra i hverandres komposisjoner. Det var generelt viktig å ta stilling til det du holdt på med, å formidle det man var enig og uenig i. Det er en veldig mye mer verbal kultur hvor man tok hverandres kunst og forsøk på alvor.

Å hente inspirasjon utenfra

Idunn tok en bachelor i produktdesign ved kunstskolen ArtEZ i Nederland. Der tilbys studieretninger innen en rekke ulike kunstfelt, fra dans, komposisjon og teater til grafisk design og interiørarkitektur. Hun opplevde et allsidig miljø ved skolen, og terskelen var lav for å samarbeide på tvers av studieretninger.

— Vi så godt som bodde på skolen de første to årene. Fagene strakte seg fra filosofi og critical design thinking til innføring i søm og verksted. Vi ble blandet på tvers av studieretninger, og vi ble oppfordret til å hente inspirasjon utenfra, enten det var fra andre kunstfelt, fra naturen eller fra forskning.

Allsidigheten ved ArtEZ finner man igjen i Idunns innfallsvinkel til produktdesign. I verket hun vant ANSA Juvenartes førstepris med, «FIBRE», kobler hun sammen et svært bevisst forhold til materialbruk med etisk tenkning rundt bærekraft.

— Alle våre restmaterialer, som for eksempel menneskehår, kastes som søppel til tross for dets unike egenskaper, som styrke, elastisitet og adsorpsjon (kjemisk absorpsjon, red.anm.).

Med sitt bidrag ville Idunn vise hvordan dette materialet likevel har en estetisk og funksjonell verdi.

Idunn Feyling foran en bokhylle
Produktdesigner Idunn Feyling vant ANSA Juvenartes førstepremie 2023.
(Foto: Dina Dignæs Eikeland)
FIBRE av Idunn Feyling
Med prosjektet «FIBRE» ønsket Idunn Feyling å vise at menneskehår kan ha en estetisk og funksjonell verdi innenfor produktdesign. ANSA Juvenartes jury omtalte arbeidet som både originalt og modig. (Foto: Idunn Feyling)

Juvenartes effekt

Etter endt utenlandsopphold er Idunn og Tobi i dag etablert i Oslo, og Anna arbeider mellom Oslo og Paris. ANSA Juvenarte har betydd mye for de unge kunstnerne.

Idunn trekker frem økt synlighet og samhold med andre kunstnere som viktige faktorer etter en utenlandstilværelse som til tider har vært preget av tvil.

— Man kan ofte føle seg litt alene i det at man velger å reise utenlands for å studere, særlig innenfor kunst. I mitt nærmiljø hjemme i Norge var det flere som dro ut for å studere, men ingen kunststudenter. Det gjorde det litt ekstra skummelt. I tillegg gruet jeg meg alltid litt til å komme tilbake til Norge. Synliggjøringen og tilhørigheten som ANSA Juvenarte har gitt meg har vært utrolig viktig. Vi har fått et samlingspunkt vi kan navigere ut ifra.

Anna understreker at det er sjeldent at man kan konkurrere om en pris når man er uetablert komponist, og at Juvenartes sammenstilling av ulike kunstarter oppfordrer til refleksjon over egen kunstnerisk praksis.

— Det finnes få kunstpriser for unge komponister i Norge. En utmerkelse i form av en pris er en anerkjennelse av arbeidet mitt som gir ekstra motivasjon til å holde på videre. I tillegg er det spennende at ANSA Juvenarte er en pris hvor du kan delta på lik linje med alle andre kunstarter. Det gjør at jeg tenker på kunsten min på en annen måte, fordi jeg vet at den skal stå sammen med alle disse veldig forskjellige uttrykkene. Det tydeliggjør det kommende kunstfeltet vi befinner oss i og navigerer innenfor, samtidig som det tvinger oss til å reflektere over vårt eget bidrag.

Meld deg på ANSA Juvenarte 2025!

Påmeldingen er åpen frem til 24. november 2024.

For å melde deg på må du ha kunst- eller designfag som ditt hovedstudieområde og være medlem av ANSA, eller ha vært medlem i løpet av de siste tre årene.

Les også

Studer kreative fag i utlandet!

Forsidefoto: Komponist Anna Berg vant ANSA Juvenartes andrepris med strykekvartetten Abrasjon II (2021). Her med Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj. (Foto: Oslo Quartet Series)

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!