Hva kan jeg studere?
Hvor kan jeg studere?
Hvordan finner jeg frem til skolene?
Hvor godt må jeg kunne språket?
Hvor finnes det engelspråklige studier?
Kan jeg studere på norsk i utlandet?
Hvor mye kan jeg få i stipend og lån?
Er det for sent å søke?
Teller realfags-/tilleggspoeng i utlandet?
Blir studiet mitt godkjent?
Hvordan finner jeg et sted å bo?
Hvor kan jeg studere medisin?
Hvor kan jeg studere psykologi?
Hvordan får jeg oversatt karakterene mine?
Hva kan ANSA hjelpe meg med?
Hvor er de beste skolene?
Hva koster det å bli medlem av ANSA?
Hva må til for at jeg kan tegne ANSAforsikring?
Hva koster forsikringen?
Hva dekker forsikringen?
Hva kan jeg studere?
Det er et hav av muligheter når det gjelder fag du kan studere utenlands. Det finnes mange flere fagretninger i utlandet enn i Norge. Ønsker du for eksempel å studere organisasjonspsykologi, mediefag, kunstfag eller andre fag hvor det er begrensede muligheter i Norge, er det et ekstra godt argument å ta utdanningen utenlands. Enkelte utdanninger finnes ikke i Norge, for eksempel kiropraktor.
Husk at utdanning innen make-up, som frisør eller andre typiske fagskoleutdanninger som regel ikke finnes på høyere utdanningsnivå og derfor ikke støttes av Lånekassen. Velg en utdanning som fører deg til en type jobb som du vil trives med.
Til toppen
Hvor kan jeg studere?
Det er mulig å ta høyere utdanning så å si over hele verden, og mange arbeidstakere i Norge i dag har utdannet seg i utlandet. Det finnes utallige studiesteder og fag, og derfor finnes det ingen egne lister over hvor og hva du kan studere i utlandet. Du vil kunne få økonomisk støtte fra Lånekassen så lenge utdanningen gir studiepoeng i Norge og lærestedet er offisielt godkjent i studielandet. På Lånekassens nettsider, www.lanekassen.no, vil du under “Utdanning i utlandet” finne en oversikt over hvilke utdanninger Lånekassen har gitt støtte til. Finner du ikke den skolen og den studieretningen du er interessert i her, betyr ikke nødvendigvis det at du ikke får støtte; det betyr i utgangspunktet bare at ditt ønske ikke er blitt vurdert i løpet av de tre siste årene. Sjekk og så NOKUT sin database over godkjente læresteder www.nokut.no/sw1296.asp
Undervisningen vil som regel foregå på det språket de snakker i det landet du er i. Valg av studiested er derfor avhengig av hvilke språk du behersker eller ønsker å lære deg. De fleste nordmenn som reiser utenlands studerer på engelsk. Storbritannia og USA er blant de mest populære landene blant norske studenter. Blant ikke-engelskspråklige land har Danmark, Sverige Frankrike og Tyskland utdannet mange nordmenn. I de siste årene har imidlertid flere og flere norske studenter tatt helsefaglig utdanning i Sentral-Europa. Det er i dag også gode muligheter for å ta høyere utdanning på mer utradisjonelle studiesteder i Asia og Latin-Amerika.
Ønsker du å studere utenfor Europa, er det viktig å undersøke om utdanningen i det aktuelle landet vil lede til det yrket du ønsker deg. Du kan for eksempel få problemer med å få autorisasjon som psykolog eller advokatbevilgning hvis du tar utdanning utenfor EU/EØS. I tillegg er det lurt å tenke over om studiestedet er hensiktsmessig i forhold til hva du skal studere. Det vil kanskje være mer hensiktsmessig å studere marinbiologi eller turisme på Hawaii enn i North-Dakota.
Til toppen
Hvordan finner jeg frem til skolene?
Det finnes søkemotorer knyttet til hvert enkelt studieland som gir oversikt over studiemuligheter og studiesteder i det aktuelle studielandet. Disse søkemotorene er som regel lagt til som lenke på ANSAs hovedsider om utdanning i over 30 studieland. På www.ansa.no/sok kan du skrive inn studielandet du er interessert i og søke opp hovedsiden for utdanning i dette landet. Når du har brukt søkemotoren for å finne fag og lærested, er det viktig at du oppsøker lærestedets nettsider. Der vil du finne all nødvendig informasjon om faget, opptakskrav og søknadsprosessen.
Til toppen
Hvor godt må jeg kunne språket?
For å kunne studere på et fremmed språk bør du være ganske flytende i språket. Du må kunne lese pensum og forstå det, og du må kunne uttrykke dine egne meninger om et faglig tema. Hvis du vil studere på et annet språk enn engelsk, dansk og svensk kan du få støtte til språkkurs i forkant av studiene fra Lånekassen.
Til toppen
Hvor finnes det engelskspråklige studier?
Du må regne med å studere på det språket de snakker i det landet du er i, men det finnes noen engelskspråklige studier i ikke-engelskspråklige land også. Helsefag i Sentral-Europa er et godt eksempel på dette. I tillegg finnes det en del andre engelskspråklige utdanninger i ikke-engelskspråklige land. Disse er ofte på masternivå, og gjerne innenfor økonomi- og administrasjonsfag. Du kan også finne engelskspråklige studier innenfor for eksempel teknologi, men disse er også som regel på masternivå.
Til toppen
Kan jeg studere på norsk i utlandet?
Du kan studere på norsk i utlandet gjennom norske studiesentre som Gateway College, Go Study, Kulturakademiet og Study Away. Gjennom de norske studiesentrene i utlandet kan du ta exphil og exfac, men du kan også ta deler av en bachelorgrad. Aktuelle fag å studere er språkfag, kultur- og religionsstudier og idrettsfag.
Til toppen
Hvor mye kan jeg få i stipend og lån?
Hvis utdanningen din er støtteberettiget kan du få støtte til bo- og levekostnader og til skolepenger.
Du får 87 600 kroner i året til å bo og leve for. Pengene blir gitt som lån, men 40% blir gjort om til stipend når du består eksamen. Det vil si at du ender opp med et årlig bo- og levelån på 52 560 kroner.
I tillegg får du støtte til skolepenger i land utenfor Norden. Du får inntil 109 950 kroner til å dekke skolepengeavgiften. På bachelornivå er 28 110 kroner av skolepengestøtten stipend, resten lån, mens 39 354 kroner er stipend på masternivå.
Du får også støtte til to tur/returreiser fra studiestedet til folkeregistrert adresse i Norge i året.
I Norden kan du få inntil 53 730 kroner i lån i året for å dekke skolepenger.
Til toppen
Er det for sent å søke?
Det avhenger av hvilket land du skal søke deg til. Her er søknadsfristene til de vanligste studielandene. Finner du ikke landet du ønsker å studere i her, gå direkte til skolens websider og sjekk fristen.
| Australia: |
|
4-5 mnd før studiestart både i februar og juli. |
| Canada: |
|
Canada: 4-5 mnd før studiestart, men begynn forberedelsene et år i forveien. |
| Danmark: |
|
15. mars klokka 12 (universitetet/høyskolen skal ha mottatt søknaden) |
| Estland: |
|
Varierer, som regel i slutten av juni |
| Finland: |
|
Varierer, mellom januar og mai for opptak til lavere grad |
| Frankrike: |
|
Varierer, men som oftest på vårparten |
| Irland: |
|
1. februar |
| Island: |
|
1. februar |
| Italia: |
|
Mai-juli |
| Japan: |
|
Minst 4 mnd før studiestart i april. Studiestart for engelskspråklige studier er i september/oktober. Egne frister for utvekslingsprogrammene. |
| Kina: |
|
6 mnd før studiestart i september. Egne frister for utvekslingsprogrammene. |
| Latin-Amerika: |
|
Avhenger av universitetet |
| Latvia: |
|
Våren (egne frister hos norske representanter av helsefaglig utdanning) |
| Litauen: |
|
Våren (egne frister hos norske representanter av helsefaglig utdanning) |
| Malta: |
|
15. mai |
| Nederland: |
|
15. mai på lukkede studier, fram til 1. august på åpne studier. |
| Norge: |
|
15. april |
| New Zealand: |
|
4-5 mnd før studiestart både i februar og juli. |
| Polen: |
|
15. juni. (egne frister hos norske representanter av helsefaglig utdanning) |
| Portugal: |
|
15. juli |
| Singapore: |
|
Mars/april før studieåret starter i juli. Egne frister for utvekslingsprogrammene. |
| Slovakia: |
|
Våren (egne frister hos norske representanter av helsefaglig utdanning) |
| Spania: |
|
Søkeperiode mai-august (varierer fra skole til skole) |
| Storbritannia |
|
Medisin, veterinær og tannlege 15. oktober, 30. juni for internasjonalestudenter, men det lønner seg å søke tidlig på våren da det ofte er rullerende opptak, og fristen for briter og EU-borgere er 15.januar (bachelorgrader). |
| Sveits: |
|
30. april til høstsemesteret og 30. november til vårsemesteret |
| Sverige: |
|
15. april til høstsemesteret og 15. oktober til vårsemesteret |
| Sør-Afrika: |
|
September/oktober |
| Tsjekkia: |
|
Våren (egne frister hos norske representanter av helsefaglig utdanning) |
| Tyskland: |
|
15. juli for vintersemesteret og 15. januar for sommersemesteret. For lukkede studier som medisin, tannlege og veterinær er søknadsfristen til sommersemesteret 30. november og for vintersemesteret er søknadsfristen 31. mai. |
| Ungarn: |
|
Våren (egne frister hos norske representanter av helsefaglig utdanning) |
| USA: |
|
Fire-fem måneder før studiestart, men du burde begynne forberedelsene et år i forveien. |
| Østerrike: |
|
1. september for vintersemesteret og 1. februar for sommersemesteret |
Det er egne søknadsfrister til engelskspråklige helsefaglige utdanninger i Tsjekkia, Slovakia, Polen, Ungarn og Latvia. Fristene er som regel i april/mai, men ta
kontakt med ANSA for mer informasjon.
Til toppen
Teller realfags-/tilleggspoeng i utlandet?
Nei, tilleggs-, alders- eller fordypningspoeng teller ikke utenfor Norge.
Til toppen
Blir studiet mitt godkjent?
Som regel trenger du ikke å tenke på om en utenlandsk bachelor eller master blir godkjent som det tilsvarende i Norge.
Faglig godkjenning er kun aktuelt hvis du velger en utdanning som fører frem til et yrke hvor det kreves autorisasjon for å kunne jobbe (dette gjelder først og fremst helsefaglige utdanninger).
Hvis du ønsker en generell akademisk godkjenning, dvs. uttelling i form av studiepoeng, kan dette gjøres av NOKUT som godkjenner utenlandsk utdanning. Slik godkjenning er ikke strengt tatt nødvendig hvis du ikke tar profesjonsutdanning i utlandet.
På NOKUT og ANSAs landdatabase www.nokut.no/landdatbasen finner du informasjon om generell godkjenning av utdanning fra ulike land.
Til toppen
Hvordan finner jeg et sted å bo?
Det varierer fra land til land om lærestedene selv stiller bolig til disposisjon. I Storbritannia, USA og Tyskland er det for eksempel vanlig å tilby internasjonale studenter studentboliger (såkalte halls of residence) i området rundt lærestedet (campus). Men i de fleste land må man ordne bolig selv. De fleste læresteder rundt om i verden har dog et eget kontor som kan hjelpe til med å skaffe et sted å bo. Du finner også ofte gode tips og råd på ANSAlandenes egne hjemmesider, for eksempel www.ansa.no/danmark og www.ansa.no/tyskland
Til toppen
Hvor kan jeg studere medisin?
Lånekassen gir bare støtte til medisinutdanning i Europa, Australia og Nord-Amerika. Ønsker du å studere utenfor disse områdene vil du måtte betale for utdanningen selv, uten støtte til verken skolepenger eller levekostnader. Du må også regne med at du vil møte vanskeligheter i godkjenningsprosessen når du kommer tilbake til Norge etter endt utdanning. Ta kontakt med Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, www.safh.no, for mer informasjon om godkjenning av medisinutdanning fra land utenfor Europa, Australia og Nord-Amerika. Går du inn på www.ansa.no/sok og skriver inn medisn under ønsket fag får du en oversikt over land du kan studere medisin.
Til toppen
Hvor kan jeg studere psykologi?
Du kan studere psykologi i de aller fleste land, men vær klar over at dersom du vil praktisere som psykolog i Norge etter ende utdanning trenger du en autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, SAFH. Norge har gjennom en egen nordisk overenskomst inngått avtale om gjensidig godkjenning av autorisasjon av psykologer gitt i andre nordiske land. Det utenlandske autorisasjonsdokumentet gjelder allikevel ikke automatisk som autorisasjon eller lisens i Norge. Den som vil praktisere yrket i Norge, må søke norsk autorisasjon eller lisens, og vil da få en forenklet behandling.
Har du graden din fra et annet EØS-land blir søknaden om autorisasjon behandlet noe annerledes. Det gis ingen rett til automatisk anerkjennelse av din utdannelse, men SAFH jobber etter et bestemt EØS-direktiv som gir regler for hvordan vurderingen av om autorisasjon skal gjøres. Hovedregelen er at utdanningen ikke må avvike vesentlig fra de krav til kompetanse som følger av norske regler.
Har du studert psykologi utenfor EØS er vilkåret at den utenlandske eksamen anerkjennes som faglig jevngod med en norsk eksamen. Denne vurderingen skjer ved at søkerens dokumentasjon av egen utdanning ved fagplaner, arbeidspraksis og lignende sammenholdes med ramme- og fagplaner for norsk utdanning. I noen tilfeller vil ekstern rådgiver bistå autorisasjonskontoret i vurderingen. Rådgiveren avgjør ikke saken, men gir et faglig råd som Autorisasjonskontoret tar med i sin saksbehandling. Først når den utenlandske eksamen er vurdert, vil søknad om autorisasjon bli behandlet ferdig. Se www.safh.no for mer informasjon.
Til toppen
Hvordan får jeg oversatt karakterene mine?
Det kan være lurt å spørre skolen du har gått på om du kan få vitnemålet ditt på andre språk. De aller fleste skoler har en engelsk oversettelse. Dette er vanligvis den billigste løsningen, men du kan også få dokumenter oversatt av en oversetter mot betaling. Vanlig pris er inntil 1000 kr pr. side. Velg da en statsautorisert oversetter, www.statsaut-translator.no Stempel med rett kopi kan du vanligvis også få på skolen din i Norge. Slikt stempel kan du få på offentlige kontorer.
Til toppen
Hva kan ANSA hjelpe deg med?
Hos ANSA kan du få veiledning om utdanningsmuligheter, finansiering og godkjenning og hvordan du finner og vurderer kvaliteten på ulike tilbud. Når du har kommet inn på et utenlandsstudium kan du bli medlem av ANSA og bruke våre medlemsgoder som forsikring, bankløsning, deltakelse på arrangementer i innland og utland. ANSA har også en beredskapsplan som settes i verk når mindre eller større kriser oppstår. Dersom du skulle få problemer i utlandet, kan du søke hjelp hos våre to rådgivere. Når du er ferdig med utenlandsstudiene kan du være medlem av ANSA alumni - et viktig nettverk for jobbsøking og karriereutvikling.
Til toppen
Hvor er de beste skolene?
Å vurdere kvalitet er ingen enkel oppgave. Det kommer i stor grad an på hvilke kriterier du legger til grunn og hva du selv anser som god kvalitet. Her følger noen tips til hvordan du kan vurdere kvalitet; Er skolen og graden du skal ta offisielt godkjent av utdanningsmyndighetene i studielandet? Hva er viktig for deg når det gjelder geografisk plassering - trives du i stor by eller på et mindre sted? Hvilke fasiliteter forventer du at skolen skal ha? Er forskningsnivå viktig? Har du sjekket rangeringslister? Dra og besøk universiteter hvis du kan. Snakk med studenter som allerede går der. Les mer på www.ansa.no/sjekkliste.
Til toppen
Hva koster det å bli medlem av ANSA?
- Halvårsmedlemskap (vår/høst) koster 250,-.
- Skoleårsmedlemskap (dvs. fra 1. juli til og med 31. juli året etter) og kalenderårsmedlemskap (dvs. fra og med 1. januar til og med 31. januar året etter) koster 375,-.
- Tegner du medlemskap for flere år av gangen er prisen:
2 år: kr. 645,-
3 år: kr. 865,-
4 år: kr. 975,-
5 år: kr. 1125,-
6 år. kr. 1275,-
Til toppen
Hva må til for at jeg kan tegne ANSA forsikring?
For å kunne tegne ANSA studentforsikring må du være medlem av ANSA, samt være medlem av norsk folketrygd, eller ha rett til utvidet stønad til helsetjenester fra Folketrygdskontoret for Utenlandssaker (tidligere FFU, nå NAV Utland).
Til toppen
Hva koster forsikringen?
ANSA studentforsikring er delt inn i en Nordengrunnpakke, Europagrunnpakke og en Verdensgrunnpakke. I tillegg kan man tegne en valgfri sykeforsikring i tillegg til Europa- eller Verdensgrunnpakken. Forsikringen kan tegnes for enten 4, 6 eller 12. måneder. Prisinformasjon finner du på www.ansa.no/forsikring
Til toppen
Hva dekker forsikringen?
ANSAs studentforsikring er spesialdesignet for utenlandsstudenter og består blant annet av innbo-, ulykke- og studieavbruddsforsikring, samt forsikring som dekker hjemkallelse og reisegods. I tillegg kan man tegne valgfri sykeforsikring. Forsikringen tegnes for 4, 6 eller 12 måneder og den er delt inn i en Norden-, Europa- og en Verdenspakke. ANSAs studentforsikring er meget konkurransedyktig, både på innhold og pris! Mer informasjon finner du på www.ansa.no/forsikring
Til toppen