Vil du studere medisin i utlandet? Du må like å hjelpe mennesker, og din hovedoppgave vil være å finne riktig diagnose og å behandle pasienter.

Hva innebærer utdanningen?

Studiet er krevende og varer i 6 - 8 år + eventuell turnus. Du må være svært motivert. Fagene du har er blant annet anatomi, biokjemi, ernæring, fysiologi, genetikk, klinisk biokjemi og patologi. Du behandler daglig etiske problemstillinger og blir øvet i å takle ulike situasjoner. Det varierer hvor mye praksis som er integrert i studiet. 

Hvor kan du studere?

EU/EØS

Studieland i Europa med skolepenger

Flest nordmenn studerer medisin i land som Polen,Ungarn,Tsjekkia og Slovakia. I Sentral-Europa er det opprettet egne studieplasser på engelsk som et tilbud for internasjonale studenter. Dermed er det lavere opptakskrav her enn i Norge, og dette er attraktive tilbud for mange nordmenn.

Studieland i Europa hvor det er gratis, eller billigere

Dersom du har svært gode karrakterer og de riktige realfagene kan Irland, Sverige, Tyskland eller Danmark være gode alternativer siden studieplassene her er gratis eller billigere enn andre land (Irland). Utfordringer er at i disse landene konkurrerer du med landenes egne søkere om studieplassene, det blir dermed langt færre plasser å søke på, og færre kommer inn. I Tyskland går studiet på tysk, du vil forøvrig kunne få støtte fra Lånekassen til språkkurs. I Danmark konkurrerer man innad i den norske kvoten.

I EU/EØS er det vanlig at medisinstudiet er lagt opp med 2- eller 3-år med preklinisk utdanning med mye teori. Etter preklinisk følger klinisk del som i de fleste tilfeller er 3-årig. Under klinisk del har du mye praksis.

Opptakskrav til medisinstudier

Opptakskravene til medisinstudier varierer mellom ulike land og læresteder, både i og utenfor EU/EØS. Kunnskaper i realfag kommer man ikke utenom. Til noen læresteder vil man også måtte ta en opptaksprøve. For nøyaktig informasjon om opptakskrav og søknadsprosess, se våre fagsider i det aktuelle studielandet.

 

  • Medisin i utvalgte land

Utenfor EU/EØS

Få nordmenn studerer medisin utenfor EU/EØS. Dette skyldes i all hovedsak et studieløp som er veldig annerledes enn det europeiske, høye skoleavgifter og problemer med å få autorisasjon i Norge etter fullført grad. 

Australia, Canada og USA

Selv om du kan få støtte fra Lånekassen til å studere i disse landene er det få nordmenn som faktisk gjør det. Det er flere grunner til dette; en viktig grunn er at utdanningen er svært dyr. I tillegg er utdanningen annerledes bygget opp enn den norske. Først tar man en 3- eller 4-årig bachelor i realfag, deretter starter medisinutdanningen, som er normert til 4 år. Kun de beste studentene går videre fra bachelornivå til selve medisinutdanningen. Det kan i tillegg være vanskelig å få utdanningen godkjent i Norge; se avsnitt om godkjenning av medisinutdanning fra utenfor EU/EØS.

 

Godkjenning 

Regelverket kan endre seg mens du studerer

For å kunne jobbe som lege i Norge, trenger du autorisasjon fra Helsedirektoratet. Autorisasjon gis av Helsedirektoratet på bakgrunn av de til enhver tid gjeldende regler. Det betyr at dersom regelverket endrer seg mens du studerer er det regelverket når du er ferdig og søker om autorisasjon som gjelder, ikke regelverket da du startet. Du er selv ansvarlig for å følge med på endringer i regelverket og for å sørge for at du oppfyller kravene i det regelverket som gjelder når du søker om autorisasjon.

Godkjenning fra EU/EØS er sidestilt med norsk

Utdanning fra EU/EØS regnes etter EUs sektordirektiv for leger som sidestilt med norsk medisinutdanning. Hovedregelen er at du må oppnå autorisasjon i landet hvor du utdanner deg før du søker om autorisasjon i Norge. Utdanner du deg til lege i Danmark, må du oppnå autorisasjon i Danmark, osv. 

Land med praksis innebakt i utdanningen

I Norge er praksis innebakt i den seksårige utdanningen og du vil få autorisasjon som lege den dagen du er ferdig med studiene. Det samme systemet har de også i de fleste studieland hvor det befinner seg norske studenter i utlandet. Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia er eksempler på dette.

Land med praksis i etterkant av utdanningen

I 10 EU/EØS-land krever det lokale helsevesenet at man gjennomfører obligatorisk praktisk tjeneste i landet etter medisinstudiet før man blir autorisert. Det betyr at du må arbeide som lege i en periode før du får autorisasjon. 

Per februar 2022 gjelder dette følgende land:

  • Danmark 
  • Irland 
  • Island 
  • Italia 
  • Lichtenstein 
  • Luxemburg 
  • Malta 
  • Portugal 
  • Storbritannia 
  • Sverige (har innebakt praksis fra og med høsten 2021)

(Helsedirektoratet)

Godkjenning fra utenfor EU/EØS

Din utdanning må være faglig jevngod med den norske medisinutdanningen, før du kan søke om autorisasjon. 

Les mer om autorisasjon på Helsedirektoratets hjemmesider.

LIS1/Turnusordningen for leger

Alle leger som ønsker å spesialisere seg i Norge må begynne i LIS1. Det stilles nå krav om at du har autorisasjon som lege for å kunne søke LIS1 ("turnus"). Stillingene må man søke på som på en vanlig jobb og disse legges ut i Helsedirektoratets stillingsportal to ganger i året.

LIS-utdanningen er tredelt, og består av LIS1, LIS2 og LIS3. Enkelte spesialiseringer består av kun LIS1 og LIS3. 

NB!

Medisinutdanningen i de 10 EØS-landene nevnt i lista ovenfor gir, som nevnt, ikke autorisasjon direkte etter cand.med.  Dersom du har studert i et av disse landene må du gjennomføre praktisk tjeneste/turnustjeneste i studielandet samt få autorisasjon der før du kommer tilbake til Norge og søker om autorisasjon som lege.  

For de landene hvor innbyggerne ikke har engelsk som førstespråk må du dermed regne med å måtte lære deg språket for å kunne ta turnus der.

 

 

Foto: shutterstock/CandyBox Imagess