Danmark er et populært studieland blant norske studenter, og mange velger å studere økonomi, medisin, fysioterapi eller arkitektur.

Utdanning i Danmark

Høyere utdanning i Danmark kalles for videregående uddannelse, og er delt opp i bachelor og master (kandidat).

Studier i Danmark er lagt opp ganske likt som i Norge. Du kan til og med stort sett skrive oppgaver og eksamener på norsk, selv om studiespråket er på dansk. Undervisningen foregår stort sett på dansk, men det finnes også utdanningstilbud på engelsk, typisk i fag innen økonomi og administrasjon. Helsefag og medisinstudier tilbys kun på dansk.

Høstsemesteret i Danmark varer fra august/september til desember og vårsemesteret fra januar til mai/juni. De fleste studier starter på høsten, men enkelte studier har også oppstart på våren. 

Finn studiesteder

På den danske søkemotoren www.ug.dk kan du finne hvilke universiteter og høyskoler som tilbyr de ulike fagene. Her kan du også chatte med en dansk studieveileder hvis det er noe du lurer på.

 

Du finner oversikt over folkehøyskoler i Danmark (dansk: højskoler) på https://www.hojskolerne.dk/

Søknadsfrist

Bachelorgrad eller lavere: 15. mars, klokken 12:00. Vårsemesteret: enkelte læresteder har egen informasjon på nettsidene sine. Det er ikke mulig å søke medisin, psykologi, odontologi eller CBS etter 15. mars. 

 

Mastergrad (kandidat): 1. mars (kan variere mellom læresteder). Vårsemesteret: 15. oktober (kun noen læresteder tilbyr dette). 

Bachelorgrad

Her finner du oversikt over hvor du kan sende underskriftssiden som er siste del av søknaden.

Du må søke med førstegangsvitnemål når du søker på studier til Danmark. Det er kun karakterpoengene som teller når det danske snittet regnes ut. Andre poeng (realfagspoeng, språkpoeng, alderspoeng osv.) teller ikke. 

Fagkrav

Dersom du mangler fagkrav, kan du ta disse fagene som privatist i Norge eller gjennom gymnasial sommersupplering i Danmark og legge dem ved førstegangsvitnemålet ditt når du søker. Det er mulig å ta opp fag i løpet av søknadsperioden; bare gjør oppmerksom på at du skal ettersende resultater i søknaden. Søknaden skal sendes inn til fristen 15. mars.

Annen bakgrunn enn studiespesialiserende

Har du tatt en annen utdanning enn studiespesialiserende VGS, kan egne regler gjelde for deg. Les mer i Eksamenshåndbogen.

Vitnemål fra yrkesfag med påbygg gir deg kun rett til å søke opptak i kvote 2, og du må også ha oppfylt fagkrav tilsvarende danske Engelsk B. Dette gjør du enten gjennom å ta en språktest, eller ved å ta internasjonal engelsk(VG2) som privatist.

Om du har IB-vitnemål, gjelder egne regler. Les mer i Eksamenshåndbogen.

Finn frem til opptakskrav

Du finner opptakskrav og fjorårets karaktersnitt ved hjelp av den danske søkemotoren UddannelsesGuiden. Danske fagkrav ligger under adgangskrav og siste års karaktersnitt ligger under adgangskvotienter. 

På lærestedenes nettsider finner du også informasjon om hvilke opptakskrav som gjelder i de ulike kvotene, og informasjon om antall studieplasser. 

Noen studier, for eksempel arkitektur, har opptaksprøve. Sjekk lærestedets nettsider for å finne ut hvordan du skal forholde deg til dette. 

Slik finner du ditt danske karaktersnitt og oversetter fagkrav

Merk at omgjøringstabellen for fagkrav kun er veiledende, og at ulike læresteder kan tolke fagkravene forskjellig. Har du flere spørsmål om oversettelse av fag? Ta en titt på Eksamenshåndboken.

Dansk A

Dersom du har fullført treårig norskundervisning på videregående skole, er du i de aller fleste tilfeller unntatt fra kravet om Dansk A. I noen svært begrensede tilfeller kan det være nødvendig å dokumentere ytterligere kunnskaper i dansk språk. Ta kontakt med lærestedet dersom du er i tvil. 

Engelsk B

Engelsk B er et opptakskrav til svært mange utdanninger i Danmark. Dette tilsvarer internasjonal engelsk (SPR3008) fra VG2 på studieforberedende vgs, eller at du kan dokumentere tilsvarende kunnskaper gjennom en engelsk språktest. Den nøyaktige poengsummen som kreves kan variere litt mellom universitetene. Søk på «engelskkrav» eller «sprogkrav» på lærestedenes nettsider for å finne ut mer. 

Kvote 1 og 2

Når du søker på en bachelorgrad i Danmark kan du få opptak til studiet gjennom to søkekvoter:

Kvote 1

I kvote 1 kommer du inn på bakgrunn av karaktersnittet ditt. Om du har høyt nok snitt, trenger du bare å søke i denne kvoten.

Du kan ikke søke i denne kvoten dersom du har 23/5-vitnemål eller har gått yrkesfaglig utdanning. Da du søke i kvote 2. 

Kvote 2

I kvote 2 kommer du inn på bakgrunn av en helhetsvurdering av deg som søker. Kriteriene varierer fra studie til studie, og du finner mer informasjon om hva som gjelder for deg på universitetenes hjemmesider. Det kan for eksempel være relevant arbeidserfaring, høyere utdanning, snitt på spesifikke fagkrav, opptakstest, motivasjonsbrev eller lignende. Det kan være flere fagkrav i denne kvoten.

Du hvis du er kvalifsert  til å søke i kvote 1, blir du automatisk vurdert både i kvote 1 og i kvote 2, når du søker i kvote 2.

Her finner du tips til hvordan du skriver et motivasjonsbrev.

Mangler du fag?

Hvis du mangler fag som kreves for å komme inn på studiet, kan du ta disse hos privatist i Norge og laste dem opp som bilag til søknaden. Det er også mulig å ta fag samtidig som du søker på studier i Danmark. Da skal det stå eller være markert i søknaden at du er i ferd med å ta opp et fagkrav, og at papirene på dette vil være i Danmark innen ettersendingsfrist 5. juli.

Husk at nye fag ikke skal integreres i vitnemålet; fagene du tar opp skal ligge på et separat kompetansebevis.

Mangler du kun ett fag, og ligger kun ett nivå under,  er det også mulig å melde seg opp til gymnasial sommersupplering i Danmark. Les mer på www.gsdanmark.dk.  Siste frist for å melde seg til sommersupplering er 5. juli, men plassene kan fylles opp før dette. Du kan kun supplere opp ett fag, ett nivå. Om du for eksempel har matematikk som tilsvarer "matematik B", kan du supplere opp til "matematik A". Har du kun matematik C, kan du maksimalt supplere opp til "matematik B".

Sjekk med lærestedet hvilke fag dette blir godtatt for; en del læresteder godtar f.eks. ikke sommersupplering i engelsk; til gjengjeld kan du ta en språktest i engelsk i stedet. Du kan både være oppmeldt til språktest og til sommersupplering samtidig. 

Vær oppmerksom på at enkelte læresteder kan ha krav om en minstekarakter i faget; sjekk lærestedets nettside for å finne ut om dette gjelder for deg.

Vinterstart:

Til noen læresteder er det mulig å søke om vinterstart. Det er likevel ikke sikkert at du får tilbud om vinterstart, selv om du søker på det - universitetet har mulighet til å overstyre ønsket ditt. Læresteder som tilbyr vinterstart anbefaler derfor at du har fullført fagsuppleringene dine innen 1. september, i tilfelle du får tilbud om studieplass i høstsemesteret. Sier du nei til et ordinært studieplasstilbud, får du ingen andre tilbud, selv om tilbudet ikke matcher ønsket ditt. 

Ettersending:

Du må søke innen fristen 15. mars, men kan ettersende informasjon som vitnemål, beståtte fagkrav og liknende frem til og med 5. juli klokken 12:00 dansk tid.  

Mastergrad

Veiledning til søknadsskjemaet til mastergrader kommer her. 

Utveksling

Du kan ta en del av din norske utdanning i Danmark gjennom en avtale ved ditt norske lærested. Ta kontakt med ansvarlig for studieprogrammet du går på eller med internasjonalt kontor ved lærestedet ditt for å finne ut hvilke utvekslingsavtaler som finnes. 

Det er også mulig å dra på utveksling selv om ditt norske lærested ikke har utvekslingsavtale dit du ønsker. Ta direkte kontakt med skolen du ønsker å søke deg til, og hør om de kan ta deg inn som "guest student" eller "free mover" for et semester eller et år.

For at fagene skal godkjennes i utdanningsplanen din må ditt norske lærested forhånds- og ettergodkjenne fagene.

Finansiering

Utdanning er gratis i Danmark. Som en hovedregel gir Lånekassen støtte til studier i Danmark som Statens uddannelsesstøtte (SU) har godkjent. 

Les mer om finansiering fra Lånekassen på ANSA.no.

Visum

Norske statsborgere trenger ikke å søke om studentvisum for å oppholde seg i Danmark. 

Praktisk informasjon

Her finner du oversikt over flere ofte stilte spørsmål om studier i utlandet: www.ansa.no/studier-i-utlandet/for/faq-studier-i-utlandet/

Foto: Martin Fisch