I helgen ble Maud Alfstad Bjørgum valgt til ANSAs president for det kommende året. — Jeg er stolt og rørt og gleder meg til å ta fatt på den viktige oppgaven med å representere alle norske utenlandsstudenter, sier Bjørgum.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
ANSAs 69. ordinære generalforsamling foregikk under den innholdsrike ANSA-helgen. Her får du høydepunktene fra generalforsamlingen.
Oppsummering av ANSA-helgen
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Det ble som valgkomiteen ønsket seg. Maud Alfstad Bjørgum ble under ANSAs generalforsamling valgt til ny president i ANSA. Maud er fra Oslo og har de siste fire årene studert statsvitenskap i Berlin, med utvekslingsopphold i Budapest. Hun har vært lokallagsleder i ANSA Tyskland Øst/Berlin, økonomiansvarlig i ANSA Tyskland, og har det siste året sittet i ANSAs hovedstyre.
— Jeg er stolt og rørt og gleder meg til å ta fatt på den viktige oppgaven med å representere alle norske utenlandsstudenter. Jeg takker for tilliten og vil særlig jobbe for utenlandsstudentenes økonomiske vilkår og kjempe for en økning av studiestøtten opp til EUs fattigdomsgrense, sier den nyvalgte presidenten.
Maud tar over etter Øyvind Bryhn Pettersen i slutten av august. Hun skal lede hovedstyret det kommende året og være ANSAs talsperson og ansikt utad. Hun vil jobbe sammen med sekretariatet ved kontoret i Oslo.
Dette er det nye hovedstyret
Etter en spennende valgrunde med mange kandidater, er dette ANSAs nye hovedstyre som skal styre ANSA frem til generalforsamlingen 2026:
Oscar Aanerud
Elise Agdestein
Erik Bassermann
Mathilde Sjøhelle Eiksund
Even Grøterud
Simen Ringdahl
Helle Serina Svendsen
Petter Wilhelmsen
Vilde Dyngvold Hauge (vara)
Lena Dammen (ansattrepresentant)
Fra venstre: Vilde Dyngvold Hauge, Simen Ringstad, Helle Serina Svendsen, Maud Alfstad Bjørgum, Mathilde Sjøhelle Eiksund, Elise Agdestein, Erik Bassermann, Oscar Hansen Aanerud, Lena Dammen. Even Grøterud og Petter Wilhelmsen var ikke til stede. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
Det er snart valg av nye sentrale tillitsvalgte i ANSA! Valgkomiteens innstilling er klar, og her er kandidatene de anbefaler generalforsamlingen å stemme på.
| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
Tidligere i sommer ble det kunngjort alle kandidater som stiller til valg på generalforsamlingen 2025. Valgkomiteen (VK) har foretatt en grundig vurdering av alle kandidatene, og nå er innstillingen klar!
Nedenfor kan du se kandidatene VK anbefaler generalforsamlingen å stemme på til de ulike vervene. Vil du lese kandidatenes egen presentasjon, klikker du på bildet deres.
Slik fungerer innstillingen
Innstillingen er en anbefaling fra VK om hvem de mener er best egnet til å fylle vervene.
VK innstiller like mange kandidater som det er ledige verv. I hovedstyret er det for eksempel syv ledige plasser i år, så selv om det er 17 kandidater som stiller til hovedstyret, er det kun syv som blir innstilt.
Presidenten er både frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Hen har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad.
Hvert år velger generalforsamlingen en president. Det er mulig for en tidligere president å stille til gjenvalg.
Øyvind Bryhn Pettersen er avtroppende president.
Valgkomiteen har valgt å innstille Maud Alfstad Bjørgum som president for ANSA i perioden 2025-2026.
Maud er en erfaren og reflektert kandidat med et sterkt studentpolitisk engasjement og en dyp forståelse for ANSAs arbeid og organisasjon. Med bakgrunn fra studier i statsvitenskap og politikk, fire år i Berlin og et utvekslingsopphold i Budapest, samt erfaring fra ANSA Tyskland og hovedstyret det siste året, har hun utviklet solid innsikt i utenlandsstudenters behov.
Gjennom verv i landsstyret, hovedstyret og som økonomiansvarlig har Maud vist seg som en person som tar ansvar, jobber strategisk og har blikket rettet mot de tillitsvalgte og medlemmenes behov.
Det siste året har hun vært en sentral del av ANSAs hovedstyre og omstruktureringsutvalget, hvor hun har opparbeidet inngående kunnskap om organisasjonens struktur, politiske arbeid og beslutningsprosesser. Hun har god forståelse for hvordan små, men målrettede grep kan styrke gjennomføringsevne og påvirkningskraft – og er opptatt av å koble det politiske arbeidet tettere til medlemmenes reelle behov.
Maud er en politisk sterk kandidat med tydelige prioriteringer. Hun ønsker å jobbe for økt studiestøtte med mål om å nærme seg EUs fattigdomsgrense, bedre støtteordninger for skolepenger, tiltak for å bevare språkkompetanse (blant annet gjennom tilleggspoeng for fremmedspråk), samt forbedret psykisk helsehjelp for studenter i utlandet. Hun er tydelig på at ANSA må ha en politisk agenda som er konkret, gjennomførbar og forankret i studentenes hverdag – og ønsker å bruke studenthistorier strategisk i mediearbeid for å skape oppmerksomhet og politisk trykk.
Maud er opptatt av at ANSA skal være en inkluderende og tilgjengelig organisasjon – uavhengig av hvem man er, hvor man studerer eller hvor lenge man er ute. Hun løfter særlig frem utvekslingsstudentene som en gruppe ANSA må favne bedre, og vil videreutvikle medlemstilbudet slik at det treffer bredere.
Maud ser lokallagene som bærebjelker i organisasjonen og vil jobbe for å skape bedre støtte og oppfølging for tillitsvalgte. Hun ønsker å fremme en flatere og mer funksjonell organisasjonsstruktur, med lavterskel kontaktflater og tydelig kommunikasjon, slik at tillitsvalgte kjenner på tilhørighet og får nødvendig støtte. Som president vil Maud være en tilstedeværende og lyttende leder, med blikket rettet mot både medlemmer og tillitsvalgte, og med en klar visjon om å styrke fellesskapet i ANSA.
Valgkomiteen mener at Maud evner å kombinere politisk håndverk, organisatorisk innsikt og god dømmekraft med en samlende og inkluderende lederstil. Hun har en tydelig visjon for hvordan ANSA skal utvikles politisk og organisatorisk det neste året, og et brennende engasjement for norske studenter i utlandet. Med Maud som president får ANSA en leder som ser helheten, verdsetter fellesskapet og evner å levere resultater.
Valgkomiteen mener derfor at Maud vil være svært godt egnet til å lede ANSA det kommende året.
Innstilte kandidater til hovedstyret
Hovedstyret er ANSAs øverste organ og leder organisasjonen ut fra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. Hver generalforsamling velger et nytt hovedstyre.
Hovedstyret består av presidenten, fire nåværende utenlandsstudenter, fire åpne plasser, én vara og én ansatterepresentant fra sekretariatet. Alle medlemmene unntatt president og ansatterepresentant er kontakt- og talsperson for hvert sitt geografiske område.
I år skal det velges syv medlemmer (seks plasser og én vara).
Valgkomiteen innstiller på Oskar Orvik til vervet som toårig medlem i hovedstyret i ANSA for perioden 2025-2027.
Oskar studerer ingeniørfag i Toulouse og har vært aktiv i ANSA siden starten av sine utenlandsstudier, først gjennom lokallagsarbeid og deretter som medlem av landsstyret i ANSA Frankrike. Han har bred innsikt i organisasjonens virke og struktur, og et sterkt engasjement for å bidra til videreutvikling av ANSA. Han har en tydelig forståelse for rollen som hovedstyremedlem og ønsker å styrke organisasjonen på tvers av landegrenser og fagretninger.
Oskar er en engasjert og tydelig stemme i diskusjoner. Han brenner for en mer rettferdig studiehverdag for norske studenter i utlandet – særlig med vekt på studentøkonomi og sosial utjevning. Han mener det er avgjørende at ANSA i større grad når ut til ungdom i distriktene, og har høy prioritet på økt synlighet og informasjon rettet mot videregående elever i hele landet. Oskar er også opptatt av den kompetansen utenlandsstudenter kan tilføre norsk arbeidsliv, og ønsker å fremme verdien av internasjonal erfaring i møte med arbeidsgivere.
Han har annerledes og verdifull bakgrunn for et hovedstyremedlem: Med yrkesfaglig videregående utdanning er han særlig opptatt av hvordan studenter innen tekniske og yrkesrettede utdanninger ofte er underrepresentert i utenlandsstudier. Han ønsker å være en tydelig stemme for denne gruppen i ANSA. Valgkomiteen mener at Oskars unike perspektiv og erfaringer vil være svært verdifulle i hovedstyrets arbeid.
Oskar legger stor vekt på god og tydelig kommunikasjon. Han er initiativrik, målrettet og har god forståelse for samspill på tvers av organisasjonsledd. Gjennom sitt arbeid i ANSA Frankrike og dialog med hovedstyret har han vist evne til strukturert oppfølging og god rolleforståelse. Han tar ansvar og bidrar til fremdrift, også i krevende situasjoner.
Valgkomiteens samlede inntrykk er at Oskar er en ansvarlig, strukturert og initiativrik kandidat, med stor motivasjon for å bidra til ANSAs utvikling. Med sin enestående bakgrunn, engasjement for både politiske og organisatoriske saker, og evne til samarbeid og kommunikasjon, mener vi at han vil være et sterkt tilskudd til hovedstyret. Valgkomiteen har derfor stor tillit til at Oskar vil gjøre en svært god jobb som hovedstyremedlem.
Valgkomiteen innstiller på Jesper Hommefoss Johnsen som hovedstyremedlem i ANSA på plassen som nåværende utenlandsstudent, ett år.
Jesper har bodd og studert i utlandet i over syv år, og tar med seg verdifulle perspektiver fra et liv som både utenlandsstudent, studentpraktikant og journalist. Han har det siste året vært engasjert i ANSAs omstruktureringsutvalg, hvor han har fått dypere innsikt i organisasjonens struktur og utviklingsarbeid. Jesper beskriver dette som en lærerik erfaring, og ønsker å fortsette på dette viktige arbeidet i hovedstyret den kommende perioden.
Med sin journalistiske bakgrunn og bred internasjonal erfaring er Jesper opptatt av at ANSA skal være en synlig og tilgjengelig organisasjon for alle, ikke bare for studenter i de største byene eller med allerede etablerte nettverk. Han peker på hvor viktig det er at ungdom i hele Norge får god og tidlig informasjon om mulighetene ved å studere i utlandet, uavhengig av bosted og bakgrunn.
Jesper er tydelig på at hovedstyret må representere et mangfold av stemmer og erfaringer. Han brenner for å styrke synligheten til norske studenter i utlandet og for å sikre at den kompetansen man opparbeider seg gjennom utenlandsopphold blir verdsatt i Norge. Han peker særlig på språkkompetanse som en undervurdert ressurs og ønsker å bidra til at ANSA får dette høyere på den politiske agendaen.
Jesper er bevisst på balansen mellom engasjement og kapasitet. Han fremhever viktigheten av å støtte tillitsvalgte i ANSAs lokalforeninger slik at de kan gjennomføre arbeidet sitt innenfor tydelige og trygge rammer. Han har god erfaring med lokalt engasjement fra roller både i og utenfor ANSA, noe som tyder på en ansvarlig og reflektert tilnærming til vervet som hovedstyremedlem.
Valgkomiteens er sikker på at Jesper er en tydelig og trygg kandidat som vil bidra med både erfaring og nye perspektiver i hovedstyret. Han har vist engasjement for organisasjonsutvikling, har god rolleforståelse og har tydelige visjoner for hvordan ANSA kan bli en mer synlig og tilgjengelig organisasjon. Valgkomiteen har stor tillit til at Jesper vil være et godt tilskudd til hovedstyret og anbefaler ham på det sterkeste.
Valgkomiteen innstiller på Petter Wilhelmsen som hovedstyremedlem i ANSA, på plassen som nåværende utenlandsstudent, ett år.
Petter har studert to grader i USA og har lang og variert erfaring som norsk student i utlandet. Etter sterkt engasjement for å bygge opp landslaget i ANSA USA har han nå sterk motivasjon til å videreføre sitt engasjement i hovedstyret. Petter kan skilte med omfattende organisasjonserfaring fra både ANSA, politiske ungdomsorganisasjoner og Juvente, noe som gir ham et verdifullt perspektiv i hovedstyrets arbeid.
Petter har vært aktiv som nestleder i ANSA USA, hvor han har hatt tett og jevnlig kontakt med lokallagene og ANSA sentralt. Han har markert seg som en svært ansvarsfull ressursperson med sterk gjennomføringsevne, spesielt i situasjoner hvor han ser at det trengs bedre struktur, sterkere støtte og fremdrift. Han har en tydelig motivasjon for å gjøre det enklere for norske utenlandsstudenter å engasjere seg, også for de som er nye i organisasjonen eller ferske studenter.
I sitt engasjement viser Petter særlig interesse for organisasjonsutvikling. Han har gode refleksjoner rundt hovedstyrets overordnede rolle som styrende styre og ønsker å bidra til at hovedstyret videreutvikler og effektiviserer ANSAs helhetlige drift. Han ønsker å bidra til en videre profesjonalisering og effektivisering av ANSAs drift, og ser struktur og systemer som viktige verktøy for å skape engasjement og rolleforståelse. Dette vitner om innsikt i en overordnet del av hovedstyrets ansvar.
Politisk har Petter det siste året vært svært engasjert i saken om skolepenger i USA. Han har klare synspunkter på norske myndigheters håndtering, og mener ANSA har en avgjørende rolle i å representere studentenes interesser – særlig når offentlige instanser ikke tar nok ansvar. Petters evne og vilje til å møte krevende situasjoner, kombinert med tydelig engasjement og organisatorisk kompetanse, vil gjøre ham til en verdifull ressurs i hovedstyret.
Valgkomiteens vurdering er at Petter er en allsidig, grundig og handlekraftig kandidat med et helhetlig perspektiv og et sterkt engasjement for ANSAs verdier. Vi har stor tro på at han vil bidra positivt til hovedstyrets arbeid med organisasjonsutvikling og strategi, og vi anbefaler derfor ham som hovedstyremedlem for perioden 2025–2026.
Valgkomiteen innstiller på Simen Ringdahl som hovedstyremedlem i ANSA på åpen plass, to år.
Simen har solid erfaring fra studentfrivilligheten, og arbeider til daglig med data- og prosessteknologi innen karbonfangst. Han har bakgrunn fra studentpolitisk arbeid ved NTNU, hvor han utviklet et bevisst forhold til hva det vil si å sitte i et styre: å stille spørsmål, særlig kritiske, for å sikre best mulige rammer for medlemmene man har ansvar for. Han kombinerer denne refleksjonen med praktisk organisasjonserfaring der han har måttet hanskes med de mange ulike utfordringene man møter i frivilligheten. Erfaringene hans viser at Simen har forståelse for organisasjonsarbeid og rammene som trengs for dette, samt evnen til å skape motivasjon og eierskap blant tillitsvalgte og medlemmer.
Simen har vært medlem av ANSA USA og med sin erfaring fra utvekslingsopphold ved Stanford har han fått nær kjennskap til ANSAs virke og betydning – særlig under pandemien. Perspektivet som utvekslingsstudent vil være svært viktig i hovedstyrets arbeid med å nå ut til og skape nye muligheter for denne gruppen utenlandsstudenter.
Simen har et sterkt ønske om at ANSA skal være både en sterk faglig og politisk aktør, og et sosialt og inkluderende fellesskap for norske studenter i utlandet. Simen er opptatt av at ANSA må gi tydelig og samordnet veiledning til utenlandsstudenter i krevende situasjoner.
Videre er han opptatt av å styrke frivilligheten i ANSA. Han mener det er viktig at hovedstyret bidrar til å løfte lokallagene ved å støtte dem som står i sårbare posisjoner – for eksempel ved å utvikle tydelige planer, gode årshjul og lavterskel oppfølging. Han ønsker at flere skal oppleve verdien av studentengasjement og organisasjonserfaring og mener at et fokus på dette kan bidra til økt rekruttering og stabilitet i organisasjonen.
Valgkomiteen vurderer Simen som en velreflektert, erfaren og tydelig kandidat. Han kombinerer organisasjonserfaring med gode lederegenskaper og en sterk motivasjon for å gjøre en innsats i ANSAs hovedstyre. Hans utvekslingsperspektiv og eksterne erfaring gjør ham til en nyttig stemme i hovedstyret. Simen viser strategisk forståelse og tydelig verdiforankring, og vi mener han vil være et verdifullt tilskudd til ANSAs hovedstyre.
Valgkomiteen innstiller på Elise Agdestein som hovedstyremedlem i ANSA på åpen plass, ett år.
Elise er en reflektert kandidat som kombinerer internasjonal bakgrunn med solid kompetanse innen politikk og kommunikasjon.Hun har studert i Oslo med et utvekslingsopphold i USA og vært studentpraktikant i Latvia, der hun ble kjent med ANSA. Engasjementet hennes for ANSA begynte i lokallaget der og motiverte henne til å bidra til å utvikle og lede ANSA Paris mens hun studerte der.
Elise har erfart flere av utfordringene mange utenlandsstudenter møter: ensomhet, økonomisk uforutsigbarhet og manglende anerkjennelse i det norske arbeidsmarkedet. Blant de viktigste av ANSAs fokusområder løfter hun frem synliggjøring og styrking av internasjonal studentmobilitet, psykisk helse, økonomisk trygghet for utenlandsstudenter og økt anerkjennelse av utenlandsstudier i det norske arbeidslivet.
Som lokallagsleder i Paris har hun håndtert utfordringer med tydelighet, åpenhet og ansvar. Hun viser god forståelse for hvordan tillit og eierskap bygger engasjement i frivillige organisasjoner. Hun har også stort engasjement for rekruttering, noe hun jobbet aktivt med i ANSA Paris.
Gjennom sitt arbeid i PR- og kommunikasjonsbyrået First House har Elise opparbeidet seg kompetanse innen strategisk kommunikasjon og politisk påvirkning. Hun har innsikt i hvordan saker bygges opp, hvordan man når frem i mediebildet, og hvordan man jobber målrettet mot beslutningstakere. Denne erfaringen vil være nyttig for ANSA i et år med stortingsvalg og styrke sin synlighet.
Valgkomiteens samlede vurdering er at Elise er en reflektert, ansvarlig og målbevisst kandidat. Hun kombinerer praktisk erfaring med sterk motivasjon og relevant kompetanse innen politikk og kommunikasjon. Hennes evne til å balansere ansvar med trygghet og tillit i organisasjonen gjør henne godt egnet til hovedstyrevervet. Valgkomiteen har derfor stor tillit til at Elise vil være et verdifullt tilskudd til hovedstyret, og anbefaler henne til ettårig åpen plass.
Valgkomiteen innstiller på Helle Serina Svendsen som hovedstyremedlem i ANSA på åpen plass, ett år.
Helle har gjennom flere år vist et sterkt og vedvarende engasjement for ANSA. Hun har vært aktiv i lokallaget i Barcelona, regionstyret for Spania og Portugal. ANSA har vært et viktig fellesskap for henne personlig, og hun ønsker nå å gi tilbake ved å bidra i hovedstyret. Selv om studietiden i utlandet er avsluttet, ønsker hun å sikre at nye studenter får de samme mulighetene og opplevelsene som hun selv har hatt.
Helle har et helhetlig blikk på ANSA og god forståelse for utfordringene utenlandsstudenter møter. Hun er særlig opptatt av strukturelle barrierer for studentmobilitet og vil jobbe med ANSAs politiske arbeid opp mot Lånekassen for å bedre vilkårene for utenlandsstudier.
En viktig hjertesak for Helle er synliggjøringen av ANSA og utenlandsstudier i hele landet. Hun er opptatt av at ANSA i større grad må nå ut til ungdom i distriktene, og spesielt i Nord-Norge. Hun har selv tatt initiativ til skolebesøk på sin tidligere videregående skole og har konkrete ideer til hvordan ANSA kan nå ut til nye målgrupper.
Helle har også erfaring utenfor ANSA, blant annet som praktikant i European Institute of the Mediterranean, hvor hun har jobbet med internasjonalt samarbeid, informasjonsarbeid og deltakelse i politiske og faglige diskusjoner. Hun har også gjennomført førstegangstjenesten, hvor hun hadde lederansvar, og har vist at hun tar ansvar for samarbeid og oppfølging i grupper – både i studier og organisasjonsarbeid.
Hun vektlegger åpen og tydelig kommunikasjon som nøkkel til godt samarbeid, og beskriver seg som pragmatisk og samarbeidsvillig. Hun har god forståelse for organisatoriske prosesser og uttrykker stor interesse for å lære mer om arbeidet i hovedstyret. Helle fremstår som ryddig, lærevillig og er motivert for å ta på seg mer ansvar i ANSA.
Valgkomiteens samlede vurdering er at Helle er en reflektert, stabil og pragmatisk person med relevant erfaring og et sterkt engasjement for ANSAs formål. Hun representerer både kontinuitet og nye perspektiver, og vil være et positivt tilskudd til hovedstyret. Valgkomiteen anbefaler derfor Helle til en ettårig åpen plass i ANSAs hovedstyre.
Valgkomiteen har valgt å innstille på Vilde Dyngvold Hauge som varamedlem til hovedstyret i ANSA for perioden 2024–2025.
Vilde studerer kreative fag i Leeds og har vært aktiv i ANSA gjennom rollen som økonomiansvarlig i ANSA Leeds og som ANSA-ambassadør. Hun har bred organisasjonserfaring, blant annet fra Natur og Ungdom og linjeforeningen ved universitetet, og har vist evne til å håndtere både praktiske og mellommenneskelige utfordringer i ulike verv. Hun har gjennom sitt engasjement opparbeidet god innsikt i ANSA og uttrykker et sterkt ønske om å bidra videre som en pålitelig støttespiller i hovedstyret.
Vilde har en tydelig motivasjon for å gjøre ANSA mer inkluderende og representativ – særlig for studenter innen kreative fag og for dem som føler seg litt «utenfor boksen». Hun trekker frem at ANSA i dag oppleves som noe ensformig, og ønsker å bidra til at flere fagretninger og mangfoldige bakgrunner får større plass og synlighet i organisasjonen. Hun har erfart at mange norske studenter i kunst- og kulturfag ikke føler seg sett eller ivaretatt, og ønsker å jobbe for å bygge fellesskap og støtteordninger også for disse gruppene.
Vilde har god forståelse for utfordringene mange utenlandsstudenter møter, særlig knyttet til økonomi og psykososiale forhold. Hun har selv merket hvor krevende det kan være å få økonomien til å gå rundt med dagens studentøkonomi, og er opptatt av at ANSA må være en tydelig aktør i møte med disse problemene. Hun viser også et sterkt engasjement for hvordan ANSA kan bidra til å styrke følelsen av fellesskap og tilhørighet for studenter som sliter med å finne sin plass.
Som varamedlem vil Vilde være en trygg ressurs for hovedstyret, som vil kunne trå til ved behov. Hennes organisasjonserfaring og erfaring med å stille opp for andre i gruppearbeid i studie- og arbeidssituasjoner gjør henne godt rustet til denne rollen.
Valgkomiteens samlede vurdering er at Vilde vil være en pålitelig og tilpasningsdyktig vararepresentant, med god forståelse for organisasjonen, høy motivasjon og relevant erfaring. Hun er løsningsorientert, reflektert og engasjert, og vil kunne tre stødig inn i hovedstyret ved behov. Valgkomiteen anbefaler derfor Vilde som varamedlem til hovedstyret.
Innstilte kandidater til kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer som er valgt for to år av gangen. Komiteen har ansvar for at generalforsamlingens deltakere følger vedtektene og ikke kommer med altfor spenstige påfunn. Komiteen deltar på hovedstyremøtene for å kontrollere at vedtektene følges også der.
I år skal det velges ett medlem.
Oscar Andria
Toårig verv
Valgkomiteen innstiller på Oscar Andria til vervet som toårig medlem i kontrollkomiteen i ANSA for perioden 2025–2027.
Oscar studerer i Rotterdam, der han har vært aktiv i ANSA Benelux og skal til høsten fortsette som utenlandsstudent i London.
Oscar har god forståelse for organisasjonsarbeid og interesse for struktur og regelverk. Han har gjennom valgprosessen demonstrert god innsikt i kontrollkomiteens rolle som et organ for støtte, oppfølging og etterprøving. Oscar har stor interesse for ANSAs formål og virke, og viser sterk forståelse for interne prosesser i organisasjonen, samt samspillet mellom sentralt og lokalt nivå. Dette understreker hans helhetlige forståelse av ANSA som organisasjon.
Oscar har gjennom valgprosessen demonstrert at han er grundig, strukturert og har stor respekt for ansvaret som ligger i et tillitsverv. Hans detaljerte, løsningsorienterte og pragmatiske tilnærming vil være til stor nytte i kontrollkomiteens arbeid.
Valgkomiteens samlede vurdering er at Oscar vil være et pålitelig og klartenkt medlem av kontrollkomiteen. Hans erfaring, holdninger og refleksjonsevne gjør ham godt egnet for oppgaven.
Innstilte kandidater til valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som velges av generalforsamlingen. Valgkomiteen for perioden 2024–2025 har behandlet søknader fra medlemmer og eksterne kandidater, gjennomført intervjuer og vurdert kandidatene grundig før de har landet på en samlet innstilling.
Søndag 3. august 2025 skal ANSAs generalforsamling velge en ny president. Etter sommeren gjenopptar Øyvind Bryhn Pettersen ingeniøroppgavene samtidig som han begynner på nye studier. Slik opplever han året som har gått:
Menneskene, oppgavene og reisene
— Hva mener du er er det beste med å være ANSA-president?
— Det beste med vervet er absolutt kontakten med de tillitsvalgte og hovedstyret. Det gir masse hver gang. Som president har man mye innflytelse, og man er jo til syvende og sist alene i vervet. Men i de øyeblikkene føler jeg at jeg får uttelling for innsatsen, og at folk setter pris på alt arbeidet som gjøres. Gjennom hele perioden som president har jeg sett frem til å reise rundt og møte folk ute i landene, eller å møte hovedstyret her i Oslo.
— Er det noe som har overrasket deg med vervet og oppgavene?
— Den friheten jeg hadde til å forme vervet, overrasket meg. Det å få lov til å definere så mye for perioden og bestemme hva som skal prioriteres, selv om alt som skulle gjøres så klart skulle komme fra vedtakene på generalforsamlingen. Jeg har satt stor pris på den muligheten, men det krever jo mye initiativ og blikk for detaljer. Hovedstyret har vært gode på å holde kontroll og vært gode sparringspartnere.
I Brasil møtte Øyvind tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Løkensgard Hoel. Foto: ANSA
I New York med studentprest Jofrid og London-student Vilde. Foto: ANSA
— Hva synes du er det mest spennende du har fått oppleve som president?
— Jeg tenker på alle reisene jeg har tatt, til Brasil, New York og mange europeiske byer jeg nok aldri hadde fått reist til hvis jeg ikke hadde hatt vervet, sier han.
— Likevel er kanskje det mest spennende det som har skjedd i Oslo. Når vi er på vakt og er der til å reagere når noe skjer politisk. Vi skal jo representere utenlandsstudenten, så når det er hastemøter, brudd i regjering eller saker som gjør at det er masse mediearbeid utover kvelden og natta, det liker jeg. Det blir litt action, da.
Forberedelser til NRK-intervju. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA
Øyvind snakker om hvordan Harvard-saken påvirker norske utenlandsstudenter. Foto: NRK
— Har du opplevd noe rart som president?
— Som organisasjon er ANSA veldig kjent, i hvert fall i politikken, næringslivet og organisasjonslivet. Vi er en gammel organisasjon, vi har vært der lenge. Når jeg da møter folk og de hører at jeg er ANSA-president, synes alle det er så stas å prate med meg. Det er veldig rart for meg at jeg kan gå opp til hvem som helst, enten det er statsministeren eller Nicolai Tangen (leder av oljefondet, red. anm.), og at de synes det er relevant og hyggelig å prate med meg. Jeg er jo bare meg!
Øyvind med statsminister Jonas Gahr Støre, tidligere ANSA-mann. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA
— Er det noen personer som du synes det har vært spesielt interessant å møte, jobbe med eller diskutere med?
— Det vi jobber med i ANSA er ganske ukontroversielt, sånn egentlig. Det er svært få som ikke liker studenter og ikke vil jobbe for dem, så det politiske arbeidet går stort sett heller på hva som skal bli prioritert. Ett unntak er Senterpartiet, de har litt andre meninger enn de andre partiene når det gjelder det ANSA jobber for. Så det har vært spennende å være i møter med dem og diskutere og sparre, de er hyggelige folk som har tatt meg godt imot.
— Det er alltid veldig hyggelig å møte på statsminister Støre. Han greier jo ikke å ikke ta opp at han satt i hovedstyret til ANSA en gang på 80-tallet, smiler han.
— Det har også vært veldig interessant å jobbe med ANSAs generalsekretær, Hanne Refsdal. Som generalsekretær og president blir man en lederduo på et vis, med ulikt ansvar og folk vi skal lede, men vi har fått til å kommunisere godt og koordinere ansvar og hvordan vi tar diskusjonene. Hun er veldig flink, og jeg er blitt inspirert av hvordan hun jobber som generalsekretær.
Første pressefotoseanse etter valget. Generalsekretær Hanne tilfeldigvis i bakgrunnen. Foto: Ola Kosberg/ANSA
Det er veldig rart for meg at jeg kan gå opp til hvem som helst, enten det er statsministeren eller Nicolai Tangen, og at de synes det er relevant og hyggelig å prate med meg. Jeg er jo bare meg!
— Øyvind Bryhn Pettersen
Ny lærdom og kunnskap
— Hvilke situasjoner føler du at har du lært mest av?
— De gangene jeg har måttet gå i tenkeboksen og notere ting jeg skal lære, er når jeg har blitt utfordret av folk, enten det er medlemmer, hovedstyret, komiteene eller sekretariatet. Jeg har ikke nødvendigvis lært så mye av å være uenig med folk utenfra, men når vi er uenige innad i organisasjonen, har jeg tatt det med meg videre, og jeg opplever at jeg har vokst på de situasjonene. Enten om det handler om hvordan vi jobber med noe politisk og med representasjonen av studentene, eller hvordan jeg er som leder og forvalter av et ansvar.
— Du ble tidlig trygg foran kamera og trengte ikke kjempemye medietrening, men er det noen ferdigheter eller situasjoner hvor du merker du har blitt sterkere i løpet av tiden som president?
— Som president blir man som sagt tatt godt imot rundt omkring, så det er relativt lett å prate med folk, men jeg har fått en helt annen selvtillit av å ha vervet. Jeg finnes jo ikke konfliktsky lenger, for det er meningen man skal være i (politisk) konflikt i et helt år. Jeg står stødig i det å være meningsbærende. Selvtilliten var jo ikke akkurat dårlig før jeg begynte i vervet, men nå må jeg nesten jekke meg litt ned, ler han.
I stortingssalen i forbindelse med en høring. Foto: Aurora Ørstavik
Pust i bakken sammen med digital markedsfører Ola under Arendalsuka. Første oppdrag for presidenten, og en skikkelig politisk kickstart på vervet. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA
— Opplever du at vervet har formet deg profesjonelt eller personlig?
— Ja, jeg tror man tar med seg vervet resten av livet. Jeg ser det også på de tidligere presidentene. Det definerer hvordan man er i årene og tiårene etter. Jeg merker at jeg er blitt veldig mye mer politisk engasjert, for man blir jo eksponert for veldig mye mer av politikken.
— Jeg merker også at jeg har veldig ansvarsglede, og jeg er blitt enda tryggere på at jeg har lyst til å være en leder. Jeg visste det før også, men nå merker jeg at det er blitt sementert som et profesjonelt mål for meg.
Når presidentvervet er over, skal Øyvind jobbe som ingeniør igjen.
— Tilbake til gamlejobben med romfart og satellitter. Det blir flere spennende prosjekter de neste årene, forteller han.
— Jeg har også fått deltidsstudieplass ved teologisk fakultet på etterutdanning til dialogpilot, så da får jeg inn litt humaniora, også. Det gleder jeg meg til. Jeg skal lære om dialog og problemstillinger i krysningen mellom ulike religioner og livssyn, og får kunnskap om hvordan man tar de litt vanskelige samtalene om livssyn. Dialog om disse temaene er bedre enn å unngå dem.
— Hva tror du at du kommer til å savne mest med hverdagen i ANSA?
— Folka, selv om det er litt klisjé å si det. Jeg har vært her ett år og har blitt veldig glad i folka, alle de tillitsvalgte og hele apparatet. Jeg jobber jo ikke med folk til vanlig, som ingeniør er det ikke det jeg er utdannet til, så det kommer jeg til å savne. Det menneskelige preget.
Det hender det blir litt fjas, også, når Øyvind og hans politiske rådgiver Aurora er ute på oppdrag. Foto: Ola Kosberg/ANSA
— Nå skal jeg tilbake til skruer og bjelker mesteparten av hverdagen, så det blir nok en overgang. Jeg kommer til å savne den veldig dynamiske hverdagen, det at ikke to dager er like. Det er også litt klisjé å si, men som president vet man virkelig ikke hvordan dagen blir. Noen dager løper man over hele Oslo for å rekke møter her og der, andre dager er det interne saker med jobbing til sent på kvelden. Det er det som er meningen, man skal ikke nødvendigvis jobbe 8-16, men være fri til å hoppe på de mulighetene og situasjonene som dukker opp.
Selv om perioden som tillitsvalgt i ANSA er over, føler han seg ikke ferdig i organisasjonslivet.
Foto: Ola Kosberg/ANSA
— Jeg har medlemskap i andre organisasjoner og ønsker å bidra til felleskap andre steder. Studiene om dialog vil bidra til å støtte opp de aktivitetene, tror jeg.
— Det har vært et helt utrolig år som president. Jeg unner alle å få et sånt verv, det har virkelig satt ny kurs på livet, meg selv og mine ambisjoner og gleder i livet.
Hans oppfordring er klar:
— Finn deg en organisasjon, engasjer deg, det trenger ikke være ANSA (selv om det er hyggelig), men det å bidra til fellesskap og bygge noe som er større enn deg selv, gir så mye verdi i livet!
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
Vi er vitne til en global utvikling der akademisk frihet og studenters mulighet til å delta i samfunnsdebatten er under press. ANSA står i solidaritet med studenter over hele verden.
Studentbevegelsen har gjennom historien vært en viktig kraft i kampen mot krig, undertrykkelse og urett. Som internasjonal studentorganisasjon forplikter ANSA seg til å stå i solidaritet med studenter over hele verden, og til å forsvare deres rett til å ytre seg fritt, kritisere maktstrukturer og engasjere seg politisk — uavhengig av hvor de studerer.
Ytringsfrihet under press
Vi er vitne til en global utvikling der akademisk frihet og studenters mulighet til å delta i samfunnsdebatten er under press. I USA har studentprotester, særlig knyttet til internasjonal politikk og menneskerettighetsbrudd i Palestina, blitt møtt med kraftige reaksjoner fra myndigheter og universiteter, inkludert overvåkning, arrestasjoner og tap av studieplass. I Tyrkia ser vi hvordan studenter fengsles for å delta i demonstrasjoner eller uttrykke støtte til marginaliserte grupper. Dette er eksempler som viser til en større trend der høyere utdanning blir et stadig større mål for autoritære krefter.
Utdanning er ikke upolitisk
Utdanningsinstitusjoner er ikke nøytrale arenaer, de er sentrale steder for utveksling av ideer, kritisk refleksjon og sosial endring. Universiteter er — og må være — arenaer hvor ulike syn møtes, hvor argumenter brytes, og hvor man søker innsikt gjennom kritikk.
Når utdanning angripes, enten gjennom sensur, forbud mot visse temaer eller direkte represalier mot studenter og ansatte, rammes også samfunnets evne til å utvikle seg. Angrep på humanistiske fag, stigmatisering av akademikere og politiske inngrep i universitetsdrift er alvorlige trusler mot demokratiet. Slike tiltak forsøker å redusere universitetenes rolle som steder for fri tanke og meningsbrytning.
Vår politikk
ANSA mener:
Alle studenter skal ha rett til å studere uten frykt for diskriminering, trakassering eller sanksjoner basert på identitet eller politisk ståsted.
Studenter har rett til å delta i fredelige demonstrasjoner uten å frykte represalier fra myndigheter eller institusjoner. ANSA støtter sine medlemmer som velger å engasjere seg politisk, også gjennom deltakelse i demonstrasjoner og markeringer, og forventer at deres rett til ytring og organisering respekteres, både i Norge og i utlandet.
Norske universiteter og høyskoler bør være tydelige forsvarere av akademisk frihet, og fremme internasjonal solidaritet med studenter som undertrykkes.
Studenters rett til privatliv og frihet fra digital overvåkning må respekteres. Bruk av overvåkningsteknologi for å kartlegge eller straffe studenter for deres politiske engasjement er et alvorlig brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
Konklusjon
Alle studenter har rett til å stille spørsmål ved makten, utfordre etablerte sannheter og delta i den offentlige samtalen. Når dette undertrykkes, trues selve fundamentet for frie og demokratiske samfunn. ANSA står sammen med studenter over hele verden, og vil alltid forsvare retten til utdanning, ytringsfrihet og politisk engasjement.
Universiteter er — og må være — arenaer hvor ulike syn møtes, hvor argumenter brytes, og hvor man søker innsikt gjennom kritikk.
Snart er det tid for å velge nye sentrale tillitsvalgte i ANSA. Bli bedre kjent med kandidatene som stiller til valg på generalforsamlingen 2025!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Nå som vi går mot sommer, går de fleste tillitsvalgte med sentrale verv mot slutten av sin periode.
På generalforsamlingen under ANSA-helgen skal delegatene velge nye sentrale tillitsvalgte. Nedenfor ser du kandidatene som stiller til valg i 2025. Klikk deg inn på hver person for å lære mer om dem!
Presidentkandidater
Presidenten er både frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Hen har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad.
Hvert år velger generalforsamlingen en president. Det er mulig for en tidligere president å stille til gjenvalg.
Hovedstyret er ANSAs øverste organ og leder organisasjonen ut fra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. Hver generalforsamling velger et nytt hovedstyre.
Hovedstyret består av presidenten, fire nåværende utenlandsstudenter, fire åpne plasser, én vara og én ansatterepresentant fra sekretariatet. Alle medlemmene unntatt president og ansatterepresentant er kontaktperson for hvert sitt geografiske område.
I år skal det velges seks hovedstyremedlemmer. Mathilde Sjøhelle Eiksund og Maud Alfstad Bjørgum har toårsverv siden 2024 og fortsetter over i neste periode.
Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer som er valgt for to år av gangen. Komiteen har ansvar for at generalforsamlingens deltakere følger vedtektene og ikke kommer med altfor spenstige påfunn. Komiteen deltar på hovedstyremøtene for å kontrollere at vedtektene følges også der.
I år skal det velges ett medlem. Ingrid Laurén-Kristiansen og Anna Handal Hellesnes har toårsverv siden 2024 og fortsetter over i neste periode.
Vilde Dyngvold Hauge
Oscar Andria
Kandidater til valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som er valgt av foregående generalforsamling. Hovedstyret behandler søknadene fra medlemmer og andre som ønsker å stille til valg. Etter en grundig prosess med intervjuer lander hovedstyret på en innstilling til hvert verv.
ANSA ser med vantro på det som skjer med alle internasjonale studenter i USA i dag.
| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
Kronikk av Øyvind Bryhn Pettersen, president i ANSA
«The United States is proud to be host to many Norwegian students at our universities» skrev visepresident Hubert H. Humphrey i ANSAs medlemsblad Studiosis Vagantes i 1967. På det tidspunktet var det 813 norske studenter i USA.
Gjennom 200 år har USA og Norge delt et unikt kulturelt og historisk bånd, og studentmobilitet og akademisk samarbeid over «blåmyra» har vært helt essensielt for å ivareta våre felles verdier. USA er et svært attraktivt land for engasjerte unge studenter, og med et sterkt internasjonalt fokus er det et drøss av nasjonaliteter representert på campus over hele landet.
I høyere utdanning er internasjonalisering nærmest synonymt med kvalitet, og verdens skarpeste hoder har flokket til flere av de ledende amerikanske miljøene av nettopp denne grunnen.
I dag er det omkring 1500 norske studenter i USA. Rundt 20 av dem fikk forrige uke beskjed om at de ikke lenger er velkommen ved Harvard University — et av verdens aller fremste læresteder. Det er sjokkerende nyheter, og bærer med seg tunge og eksistensielle dilemmaer for de som nå får drømmene sine knust av et regelrett angrep på akademia.
Helt siden presidentvalget i høst har det vært urolig i amerikansk akademia. Først fikk studentene beskjed om å reise tidlig tilbake fra juleferie — før innsettelsen av den nye presidenten — i frykt for å møte stengte grenser og problemer med innreise.
Deretter begynner medstudentene å forsvinne. Det starter med de mest profilerte Palestina-demonstrantene, men etter hvert får studentene høre at flere og flere visum har blitt inndratt, og studenter blir sendt til interneringssenter på stadig tynnere grunnlag. Universitetene reagerer med å informere studentene om deres grunnleggende rettigheter, advarer dem mot å uttale seg til media eller dele politiske meninger i sosiale medier.
Studentene legger fra seg pensum og pugger heller hva man skal si når immigrasjonsmyndighetene kommer bankende på døra. Flere tør ikke ta ferien hjemme, i frykt for å ikke slippe inn igjen i landet etter sommeren. Universitetene, med Harvard i bresjen, tar opp kampen i en kaotisk og uoversiktlig strid der stadig nye trusler fra Trump-administrasjonen deles i sosiale medier.
Begrenset ytringsfrihet er ikke uvanlig andre steder i verden, men for kort tid siden var dette utenkelig at også skulle gjelde USA.
Universiteter er et sentralt sted for refleksjon og sosial endring. Det er arenaer for meningsutveksling, og der man søker innsikt gjennom kritisk tenkning. Sånt autoritære krefter er redd for. Og amerikanske myndigheter gjør det helt tydelig nå at studenter i USA ikke får nyte den samme ytringsfriheten og akademiske friheten de en gang var så kjent for.
ANSA ser med vantro på det som skjer med alle internasjonale studenter i USA i dag. Vi må ivareta de som er rammet, og være tydelig når vi sier at angrep på studenters ytringsfrihet ikke hører hjemme i 2025.
Innlegget ble først publiserti Khrono 27. mai 2025.
Skal du studere i USA til høsten? ANSA inviterer til avreiseseminar torsdag 12. juni 2025 kl. 13:00-14:30 for alle studenter med studieopphold i USA.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Mange har den siste tiden opplevd en økende uro og usikkerhet rundt situasjonen i USA. Dette seminaret er utformet for å gi deg et bredere blikk på det å være internasjonal student i en globalisert verden, og tar for seg både praktiske og kulturelle forhold ved oppholdet. Som student i USA møter du ikke bare et nytt utdanningssystem, du inngår også i en samfunnskontekst preget av sterke politiske strømninger og kulturelt mangfold.
Ledig engasjement: ANSA-ambassadør på avreiseseminarer
Er du den vi leter etter? ANSA søker nye ambassadører til å avholde digitale avreiseseminarer for kommende utenlandsstudenter. Søknadsfrist: 1. juni 2025.
Vi ønsker å nå ut til enda flere studenter ved flere studiesteder enn det vi klarer i dag. Derfor søker vi flere nåværende og tidligere utenlandsstudenter som vil være ANSA-ambassadører og holde digitale avreiseseminarer i samarbeid med universiteter og høyskoler i Norge.
Jobben er et engasjement hvor og varighet og omfang avtales individuelt for hver ambassadør. Arbeidet honoreres etter faste satser.
Et avreiseseminar er et informasjonsmøte for kommende utenlandsstudenter. Her får de vite om ting de bør tenke på før de reiser. Avreiseseminaret holdes av ANSA i samarbeid med universitet og høyskoler i Norge. Vi har i tillegg med ANSA Forsikring, Sjømannskirken og eventuelt andre aktører som vil være relevante for det aktuelle landet.
ANSA har som mål å avholde så mange avreiseseminarer som mulig. Det er viktig at kommende utenlandsstudenter vet at vi finnes, kjenner til medlemstilbudet vårt, skaffer seg studentforsikring og har litt forkunnskap om landet og kulturen de skal studere i.
Hva gjør en ANSA-ambassadør?
Som ANSA-ambassadør vil du være ANSAs ansikt utad. Du vil bidra med dine personlige erfaringer fra utlandet og formidle hvorfor det er lurt å være ANSA-medlem.
Dette ønsker vi at du snakker om:
Generell informasjon om ANSA og hva vi kan bidra med (sosiale arrangement, vårt velferdstilbud som psykologtjeneste og sosialveileder, beredskap med mer)
Kulturforståelse og kulturforskjeller
Regionspesifikk informasjon: Lokal informasjon og råd om alt fra skolesystemet, kulturen, maten og andre spesifikke ting knyttet til regionen studentene skal studere i (dette kan i noen tilfeller dekkes av andre inviterte gjester, f.eks. et ANSA-medlem som bor i det spesifikke studielandet)
Du vil få en presentasjon om ANSA og opplæring på forhånd. Vi gir deg også et kurs i presentasjonsteknikk dersom du ønsker det.
Et fleksibelt engasjement
Seminarene vil foregå gjennom hele året med oppstart høsten 2025. De aller fleste holdes i januar, juni, september og desember. Engasjementet er fleksibelt, men du bør kunne holde minimum to seminarer i året.
Fordeler med å være ANSA-ambassadør
Du får et honorar på kr 1000,- for hvert seminar du deltar på.
Som ANSA-ambassadør får du mulighet til å dele dine medlemserfaringer med andre studenter. Det er både inspirerende og til stor hjelp for dem som kommer etter deg!
Du kan jobbe fra hvor som helst i verden, det eneste du trenger er en PC og stabilt internett.
Ved å delta på avreiseseminarer får du utviklet formidlingsferdighetene dine. Det kan du dra nytte av i studier og jobb, uansett hva du studerer eller jobber med!
Vi tilbyr et presentasjonskurs før du begynner, som er nyttig å ha med seg videre i arbeidslivet.
Du kan føre opp engasjementet og presentasjonskurset på CV-en. Dette kan gi deg en fordel på arbeidsmarkedet, for arbeidsgivere verdsetter frivillighet, engasjement og lærevillighet høyt!
For å kunne bli ANSA-ambassadør må du:
Være eller ha vært utenlandsstudent og medlem i ANSA
Ha tid ved siden av studier eller jobb
Være tilgjengelig for minst to seminarer i løpet av ett kalenderår
Gjennomføre vår opplæring
Høres dette interessant ut og noe som kan passe for deg? Send inn din søknad!
Utforsk ANSAs karrieretilbud
Vil du styrke dine jobbmuligheter under og etter utenlandsstudiene? Utforsk ANSAs karrieretilbud for medlemmer!
Vil du være med og inspirere morgendagens internasjonale studenter? Vi søker deg som vil dra på skolebesøk og dele erfaringene dine fra utenlandsstudier med elever på videregående.
Har du studert i utlandet og vil dele erfaringene dine med andre? Da bør du bli ANSA-ambassadør! Som ANSA-ambassadør får du mulighet til å inspirere ungdom som er nysgjerrige på utdanning i utlandet. Vi trenger deg til å fortelle om dine opplevelser og hvordan de kan gjøre studiedrømmene sine til virkelighet.
Engasjementets varighet og omfang avtales individuelt for hver ambassadør. Arbeidet er honorert og du får dekket reisekostnader til og fra skolen.
Et VGS-besøk er et besøk hvor vi informerer videregåendeelever om studiemuligheter i utlandet. ANSAs informasjonsarbeid er en viktig del av jobben vi gjør som organisasjon for å fremme utenlandsstudier og ivareta interessene til dem som reiser ut.
I tillegg til at vi besøker studiemesser over hele landet, drar vi hvert år på besøk til flere videregående skoler på Østlandet. Vi møter mange unge mennesker som snart skal ta et stort og viktig valg for veien videre, men vi ønsker å nå ut til enda flere skoler og elever enn det vi klarer i dag. Derfor søker vi engasjerte utenlandsstudenter, både nåværende og tidligere, som vil hjelpe oss med vårt inspirasjonsarbeid.
For å kunne bli ANSA-ambassadør må du:
Være eller ha vært medlem i ANSA
Ha tid ved siden av studier eller jobb til å delta på minst ett skolebesøk, men helst flere
Er du engasjert for utenlandsstudier, vil vi gjerne høre fra deg! Vi ønsker oss også spesielt å høre fra deg som bor eller har base andre steder enn Østlandet. Her skulle vi gjerne hatt bedre fysisk tilstedeværelse!
Praktisk informasjon
Som ambassadør representerer du ANSA og holder presentasjoner om studiemuligheter i utlandet, både dine personlige erfaringer og generell info om ANSA. Du får opplæring, presentasjonsmateriell og full oppfølging fra oss, slik at du er godt forberedt.
Du trenger ikke inngående kunnskap om fag, studiesteder, frister og avreiseforeberedelser. Det tar vi andre oss av! Din jobb er å inspirere kommende studenter og formidle hvorfor utenlandsstuer er så bra.
Merk: Engasjementet må ikke forveksles med engasjementet som ANSA-ambassadør på avreiseseminar. Disse besøker studenter ved universiteter og høyskoler som planlegger utenlandsoppholdet sitt.
Fristen for å søke var 10. august 2025.
Du kan reise til din egen videregående skole og/eller andre skoler i nærheten.
Det er en stor fordel om du er tilgjengelig i én eller flere av disse periodene:
Rett før jul
Tidlig juni
Sent august/tidlig september
Du velger selv hvor mange presentasjoner du har mulighet til å holde gjennom året.
Vi har lagt opp til at du selv tar kontakt med skolen(e) og tilbyr skolebesøk, men det kan også hende vi kontakter deg med oppdrag på skoler i nærheten.
Inspirerende og fleksibelt engasjement
Du hjelper flere norske studenter med å ta steget ut i verden.
Du velger selv hvor mange skolebesøk du kan delta på.
Honorar og reisegodtgjørelse
Du får et honorar på kr 700 for hvert skolebesøk du deltar på.
Du får dekket reisekostnader til og fra skolen (f.eks buss eller tog).
Mulighet til å styrke din kompetanse og CV
Bli bedre på formidling og presentasjon. Det kan du dra nytte av i studier og jobb, uansett hva du studerer eller jobber med!
Du kan føre opp engasjementet på CV-en. Dette kan gi deg en fordel på arbeidsmarkedet, for arbeidsgivere verdsetter frivillighet, engasjement og lærevillighet høyt!
Fristen for å søke på dette engasjementet har gått ut, men du kan ta kontakt dersom du er interessert på studinfo@ansa.no.
Vil du bidra i ANSA?
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
I 2025 slår vi sammen to av de viktigste arrangementene i ANSA, generalforsamlingen og sommeropplæringen, til én fantastisk langhelg. Dette vil du ikke gå glipp av! Praktisk informasjon finner du her.
Dette blir en sosial, morsom og innholdsrik langhelg i idylliske omgivelser, full av inspirasjon, nyttig påfyll og viktige debatter og avgjørelser. Alle medlemmer er hjertelig velkommen!
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
President Øyvind forklarer hvorfor du bør bli med på ANSA-helgen!
Program
09:00
Oppmøte buss, Bjørvika, Oslo
09:15
Avreise buss, Bjørvika
10:30
Velkommen til ANSA-helgen 2025!
12:00
Lunsj
13:00
Workshop med LNU: Trygg organisasjon
13:45
Pause
14:00
Keynote ved Nobels Fredssenter: De som lytter, flytter verden
14:45
Pause
15:00
Om ANSA + 15 minutes of fame
16:00
Foredrag: Fra tillitsvalgt til arbeidslivet
16:30
Innsjekk på hotellet
18:00
Middag i restauranten
20:00
Rebusløp
21:00
Fritid
08:00
Frivillig morgenbad i Syverudtjernet
07:00-09:30
Frokostbuffet
10:00-12:30
Parallellsesjoner: Trygghet/TRIA-verv
10:00-12:30
Parallellsesjoner: Lederverv
10:00-12:30
Parallellsesjoner: Økonomiverv
10:00-12:30
Parallellsesjoner: Info-/SoMe-verv
12:30
Fritid
13:00
Lunsj
14:00
Sommeropplæring slutt, generalforsamling starter
14:00
Obligatorisk formøte for delegater
15:00
Møtestart med åpningstaler
16:00
Konstituering
16:10
Årsberetning sentralt
16:20
Årsberetning land, regioner og utvalg
16:35
Pausemed pausemat
16:45
Kontrollkomiteens årsberetning
16:55
Valgkomiteen presenterer sin innstilling
17:10
Årsregnskap
17:25
Revisors beretning
17:30
Pause og innsjekk på hotellet
18:30
Middagi restauranten
20:00
President- og kandidatdebatter
21:00
Sosialt med hovedstyret
07:00 – 08:30
Frokostbuffet
09:00
Åpen debatt
10:00
Debatt: Omstrukturering
10:40
Pause
11:00
Debatt: Omstrukturering (forts.)
11:40
Debatt: Valgreglement
12:10
Pause
12:30
Debatt: Vedtekter
13:30
Lunsj
14:30
Debatt: Handlingsplan
15:50
Pause med pausemat
16:10
Debatt: Politisk program
17:30
Revidert budsjett 2025
18:00
Møteslutt
19:30
Oppmøte bankett
20:00
Bankett
07:00 – 09:30
Frokostbuffet og utsjekk
10:00
Votering: Vedtekter
10:20
Votering: Valgreglement
10:40
Votering: Politisk program
11:10
Votering: Handlingsplan
11:40
Pause
11:50
Valg av president
12:15
Valg av hovedstyre – Valg av toårsverv, nåværende utenlandsstudent – Valg av toårsverv, åpen plass – Valg av ettårsverv, nåværende utenlandsstudenter – Valg av ettårsverv, åpen plass – Valg av vara til hovedstyret
13:10
Pause med pausemat
13:20
Valg av komiteer og revisor
13:40
Avslutning av generalforsamlingen
14:00
Møtet heves
14:30
Hjemreise
Praktisk informasjon
ANSA-helgen 2025 finner sted torsdag 31. juli — søndag 3. august på Sørmarka konferansehotell på Siggerud utenfor Oslo.
Det vil gå gratis buss fra Oslo til Sørmarka. Du kan også velge kollektiv transport via Ruter eller kjøre egen bil.
Torsdag
Oppmøte kl. 09:00 ved drosjeholdeplassen utenfor Flytogterminalen på sjøsiden av Oslo Sentralstasjon. Bussen kjører 09:15.
For deg som ikke sitter på med bussen er oppmøte på Sørmarka hotell kl 10:00.
Fredag
Oppmøte kl. 12:30 ved drosjeholdeplassen utenfor Flytogterminalen på sjøsiden av Oslo Sentralstasjon. Bussen kjører 12:45.
For deg som ikke sitter på med bussen er oppmøte på Sørmarka hotell kl. 13:30.
Retur søndag
Ankomst Oslo kl. 15:15.
Fra Sørmarka til Oslo S kl. 14:30.
Deltakere vil hovedsakelig fordeles på dobbelt- og trippeltrom.
Under ANSA-helgen får alle deltakere dekket kost og losji. Unntaket er gjester, altså medlemmer som deltar på GF uten å være delegat eller observatør.
Husk å pakke utstyr til PC og mobil, samt legitimasjon.
I løpet av helgen blir det et variert program. Sommeropplæringen består av ulike kurs, workshops, øvelser og morsomme aktiviteter. Generalforsamlingen består i større grad av stillesitting.
Vi anbefaler å pakke vanlige klær du synes er behagelige og som gir deg god bevegelighet.
I tillegg er det fint å pakke
badetøy (hotellet ligger rett ved idylliske Syverudtjern)
treningstøy (hvis du vil være med og løpe morgentur rundt tjernet)
et ekstra fint antrekk til bankettmiddagen på lørdag. Du velger selv hvor formelt du vil kle deg!
Hvorfor delta på ANSA-helgen?
På ANSA-helgen får du vært med på de viktigste sentrale arrangementene i ANSA i løpet av én enkelt helg. Her blir det muligheter for både personlig og profesjonell vekst, skikkelig mye moro og spennende debatter! Det blir god mat og hyggelig stemning i grønne og idylliske omgivelser.
Morsomt og sosialt
Ha det gøy med medlemmer fra hele verden
Inspirerende og lærerikt
Lær av andres erfaringer og få nyttig og inspirerende påfyll
Viktige avgjørelser
Bli med og bestem hva ANSA skal jobbe med det neste året
Del 1: Sommeropplæring
På sommeropplæringen får du være med på lærerike foredrag, workshops og sosiale aktiviteter som er designet for å styrke din kompetanse og nettverk i ANSA.
Du får påfyll som gir deg trygghet og inspirasjon til å jobbe med aktiviteter for medlemmene i ditt område, uansett om du er tillitsvalgt eller ikke. Dette er nyttig i andre sammenhenger når du skal jobbe eller skape noe sammen med andre.
Hovedtemaet for årets sommeropplæring er dialog. Du får spisset opplæring i ulike temaer som styrker samarbeid og dialog, og du får bli med på spennende foredrag, workshops og caser!
Målet vårt er at du går fra opplæringen med nye venner og bekjentskaper, inspirasjon og økt forståelse for ANSA, og at du har ervervet viktige ferdigheter for godt samarbeid.
På den årlige generalforsamlingen (GF) vedtas de største og viktigste sakene i ANSA. GF er et sosialt og spennende arrangement som samler engasjerte medlemmer til debatt og moro.
GF er ikke bare for tillitsvalgte. Alle medlemmer kan delta og fremme saker. Hvis du melder deg på som delegat for ditt land eller region får du også stemmerett!
På GF settes prioriteringene for det neste året. Det er viktige avgjørelser som skal tas, og delegatene velger også hvem som skal bli sentrale tillitsvalgte og styre ANSA frem til neste GF. Her kan du altså være med og direkte påvirke ANSAs fremtid!
ANSA-helgen er nyttig for alle ANSA-medlemmer, også deg som ikke har et verv.
På sommeropplæringen får du en unik blanding av lærerike foredrag, workshops og sosiale aktiviteter som er designet for å styrke din kompetanse og ditt nettverk i ANSA. Temaene vi tar opp her er nyttige i både organisasjonsarbeid, på et prosjekt, under studiene og i arbeidslivet!
På generalforsamlingen har alle medlemmer tale- og forslagsrett. Bli med som delegat og vær med og stem over årets saker!
Tillitsvalgt?
Er du tillitsvalgt, eller kunne du tenke deg å bli det en gang? Les om hvordan du kan engasjere deg og sjekk ut ANSA for tillitsvalgte!
Etter to runder med juryering er 50 deltakere blitt til to. Årets fagjury har nå bestemt seg for hvem som vinner Juvenarte 2025: Førsteprisen går til Agathe Leira Madsen og andreprisen til Mats Kastellet. Se deres bidrag og les om hvorfor disse ble juryens favoritter!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Aldri har vi hatt flere deltakere i Juvenarte enn i årets mønstring: 50 nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet sendte inn sine bidrag høsten 2024.
Medlemsjuryen, bestående av fire tidligere Juvenarte-vinnere, vurderte alle bidragene, og 15 deltakere gikk videre til å bli vurdert av fagjuryen.
Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Agathe Leira Madsen og andreprisen går til Mats Kastellet. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 20 000 og kr 10 000! Vi gratulerer så mye og takker alle som har deltatt i årets mønstring!
Agathe Leira Madsen tar en bachelor i Dance Artist ved ArtEZ i Arnhem, Nederland. Hun deltar i Juvenarte med en showreel med utdrag fra egen utforskning av dans i studio og forestillinger sammen med andre.
Alle delene av et arbeid
— Da det å kunne uttrykke seg og kommunisere med andre gjennom dans er et privilegium, ligger det også mye personlig arbeid og investering i selve utviklingsprosessen. For meg handler det ikke bare om visningene som en har fra tid til annen, men alt som leder opp til stundene en deler med et publikum, forteller Agathe.
Hun deltar i Juvenarte med en showreel bestående av forskjellige utdrag fra hennes arbeid.
— Dere får se personlige stunder i studio med utforskning, samt snutter fra stykker med andre. Dette er bare en begynnelse av hele reisen, men alt relevant for de verdiene jeg har som kunstner og hvordan de inngår i alle delene av arbeidet. Enten det er egenutvikling, eksperimentering og prøvelser med kollegaer, eller selve visningsstunden for et større publikum.
I de ulike stykkene jobber Agathe med mange ulike temaer: emosjonelt misbruk i nære relasjoner, hvordan tilfeldige møter eller krysninger med fremmede kan ha uventet innvirkning på en, samfunnsdynamikker som påvirker hvordan vi utvikles som gruppe, og den overvinnende kraften av å bry seg som medmenneske.
Se Agathes bidrag
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
— Jeg mener at hver gest uttrykker en intensjon, og at ekte forbindelser bygges på et dypere plan. Min erfaring med dans har lært meg å ikke bare utforske de fysiske aspektene av bevegelse, men også de emosjonelle og åndelige dybdene i oss selv, forteller Agathe.
— Jeg finner glede i å skape en atmosfære hvor sårbarhet og autentisitet kan blomstre, slik at vi kan dele vårt unike personlige uttrykk. Arbeidet mitt reflekterer en dyp interesse for hvordan dans kan bygge broer mellom mennesker, og fremme forståelse og empati. Gjennom dans ønsker jeg å knytte genuine bånd med andre, feire skjønnheten i vår felles menneskelighet, samt anerkjenne verdien av våre ulikheter og hvordan de bidrar til å bygge hverandre opp.
Dette sier fagjuryen om Agathes bidrag
— Agathe Leira Madsen imponerer med sin fysiske styrke og særegne og kraftfulle uttrykk. Hun utstråler en sterk formidlertrang og personlig fortellerevne, og illustrerer på praktfullt vis dansens potensial — hvordan dans i sin natur gir oss økt bevissthet om betydningen av bevegelser, og hvor viktig den er for utviklingen av samfunnet.
Mats Kastellet
Vinner av andreprisen på kr 10 000
Mats Kastellet har en bachelor i praktisk filmskaping fra MetFilm School i London. Han deltar i Juvenarte med kortfilmen Kvarg, en stop-motion-animasjonsfilm i egen regi.
Det rette formspråket
— Stop-motion-animasjon er en form for filmskaping som jeg alltid har vært fascinert av, forteller Mats.
Filmprosjektet Kvarg startet i 2020, og han jobbet med det i egen regi over en periode på to år.
— Hensikten var å utforske alle aspekter av stop-motion-prosessen og utvikle mine ferdigheter som ung filmskaper med historiefortelling, karakterutvikling, konstruksjon av kulisser og dukker, rigging, filming, redigering og lydeffekter.
I kortfilmen møter vi tittelfiguren Kvarg, som er det vi i Norge kaller en «fjøsnisse».
— Fjøsnisser er skapninger fra nordisk folketro som holder til i fjøs over hele Norge, og fungerer som hemmelige voktere for bøndene. Men de har kort lunte, gjør rampestreker og stjeler når de blir fornærmet, forteller Mats i beskrivelsen av sitt bidrag.
— Å fortelle historien om Kvarg i form av stop-motion føltes som en perfekt match. Tradisjonen med folketro og den håndlagde stilen med stop-motion passer godt sammen.
Kvarg plakat. Foto: Mats Kastellet
Se Mats’ bidrag
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Mats forteller at filmer alltid har appellert til ham, spesielt alt som skjer bak kulissene.
— Fra det øyeblikket jeg forsto at folk hadde som jobb å lage filmer, var det det jeg ønsket å gjøre.
I tillegg til selve kortfilmen Kvarg, sendte Mats også inn en bakomfilm om den møysommelige prosessen som ligger bak.
Se bakomfilmen
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
— Mats Kastellet har sendt et bidrag som vitner om stor dedikasjon og sans for detaljer. Innenfor et svært tidkrevende og møysommelig håndverk, makter han å utforme et særpreget, stemningsfullt og formsikkert univers. Detaljrikdommen er imponerende.
Årets juryer
Idunn Feyling
Førsteplass Juvenarte 2023
Idunn går nå en master i kles- og kostymedesign ved Kunsthøgskolen i Oslo. Her jobber hun med menneskehår som tekstil og utforsker hår i relasjon til skjønnhetsindustrien og historien til kvinnens femininitet og identitet. Hennes unike tilnærming kombinerer kunstnerisk visjon med miljøbevissthet.
I 2023 ble hun tildelt ANSA Juvenartes førstepris og fullførte samtidig en bachelor i produktdesign fra Kunstakademiet ArtEZ i Arnhem, Nederland.
Henrik Nordahl (f. 1992) er en visuell kunstner, oppvokst og bosatt i Oslo. Han jobber innen skulptur, installasjon og motiver. Arbeidet hans tar i all hovedsak utgangspunkt i gjenbruk av industrielle materialer han finner i containere og på gata. Han interesserer seg for materialer vi omgir oss med til det daglige, men som vi ikke nødvendigvis legger merke til eller gjør oss noen større tanker rundt.
Henrik har en bachelor i grafisk design og illustrasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo og en master i kunst fra Parsons i New York. Han har hatt separatutstilling i både Oslo og New York, samt deltatt i gruppeutstillinger i New York. Han er aktuell med en separatutstilling i Oslo våren 2025.
Hvordan ville livet på jorda oppleves om du spilte det som et level i et dataspill, eller hvis du med sikkerhet visste at dette er en utenomjordisk simulasjon? Komponist, scenekunstner og utøver Tobi Pfeil (de/dem) stiller kontinuerlig spørsmål ved vår kollektive virkelighetsoppfattelse i verk som spenner fra elektronisk musikkproduksjon, 3D-animasjon, virtual reality-verk, til multimedialt musikkteater og digital scenekunst.
Deres arbeid kombinerer narrative strategier fra bl. a. dataspill og anime med 3D-scannede objekter, KI og elektronisk musikk. Grensene mellom kunstighet og virkelighet viskes dermed ut i fascinerende hyperspaces og spekulativ, post-digital historiefortelling.
Pfeils verk har bl. a. blitt vist på Veneziabiennalen, Nordic Music Days Glasgow, Black Box Teater Oslo, Festival International De La Imagen Colombia, Jam Fes Tokyo og Ultimafestivalen Oslo. I 2025 har Tobi Pfeil ett års kunstnerresidens i samarbeid med Claudia Cox og Tani Dibasey på Scene 3 på Det Norske Teatret.
Håkon Anton Fagerås (f.1975) er billedhugger, bosatt i Oslo og Pietrasanta, Italia. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og Statens Kunstakademi i Oslo, og har gått i lære hos steinhugger Marco Giannoni i Italia.
Fagerås har utført mange utsmykinger, monumenter og minnesmerker. Han har hatt separatutstillinger ved blant annet Galleri Haaken, Nordnorsk Kunstmuseum og Vigelandmuseet.
Håkon Anton Fagerås er en av få kunstnere som arbeider i marmor, men selv om håndverket er tradisjonelt, er motivene hentet fra samtiden.
Mona Hoel
Filmregissør, manusforfatter og filmprodusent
Mona Hoel er en prisbelønt manusforfatter, regissør og filmprodusent. Hun er født og oppvokst i Askim og har en datter. Hun står blant annet bak filmene Stå opp mot vinden (2023), Natt (2023), Skal dere gå allerede? (2021), Et siste forsøk (2015), Salto, salmiakk og kaffe (2004), Når nettene blir lange (2000), Dogme nr. 19 (2000) og Noe beroligende (1995).
Hun har vært produsent for Sara Margrethe Oskals kortfilmer Nordlyset ser deg/ Guovssahas oaidná du (2015), Solas datter/Beaivvi Nieida (2018), Covid Side Effects/ Covida buriid ja bahas beivviid (2020) og Tundraens voktere/Eallogierdu (2023). Hun er også produsent for Marianne Ulrichsens Smerteterskel (2024). For tiden jobber Mona på Ulrichsens spillefilmdebut og regisserer sin sjette spillefilm.
Silje Sigurdsen
Kunsthistoriker og -kritiker og grunnlegger av KUNZT.no
Silje M. Engja Sigurdsen er utdannet kunsthistoriker og driver i dag strømmetjenesten Kunzt.no. Hun har tidligere arbeidet i galleri og rammeverksted, laget innhold til en rekke medier og kunstsamlinger i Norge og Norden og vært kunstanmelder for Bergens Tidende og Aftenposten. I 2017 vant hun Arne Hestenes Journalistpris.
Silje er styremedlem i Dextra Artes, som kjøper inn kunst i samråd med norske museer og visningssteder. Som frilanser jobber hun tett med Kunstsilo Kunstmuseum og Nicolai Tangens kunstsamling. Silje er også kjent som dommer i det populære NRK-programmet Portrettmesterskapet.
Kristine Tjøgersen
Komponist
Kristine Tjøgersen er komponist og liker å utforske samspillet mellom det visuelle og det auditive. Hun lager alt fra kammermusikk og orkestermusikk til videoverker og sceniske forestillinger.
I likhet med Juvenartes deltakere har hun tatt deler av sin utdanning i utlandet, og har en master i komposisjon ved Anton Bruckner Universität i Linz, Østerrike.
Lena Trydal
Kunstmaler
Lena Trydal arbeider med figurative oljemalerier hvor hun setter opp møter mellom kjente skikkelser, gjenstander og symboler fra vestlig populærkultur i noe som kan betegnes som malte collager.
Lena er tidligere utenlandsstudent og har utdanning fra Royal Academy of Art (KABK) i Haag i Nederland.
Da Senterpartiet gikk ut av Støre-regjeringen, kom en tidligere utenlandsstudent inn. Med Sigrun Aasland som ny utdanningsminister mener vi Arbeiderpartiet har en unik mulighet til å sette kurs mot mer internasjonalisering.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Kronikk av Øyvind Bryhn Pettersen
ANSA gratulerer Sigrun Aasland med jobben som utdanningsminister. Nå har Arbeiderpartiet mulighet til å rette opp kursen for høyere utdanning og internasjonalisering.
Norge må melde seg på løsningene
Ap er tydelig i eget partiprogram at de vil heve studiekvaliteten og tilgjengeliggjøre studier som er særlig viktige for arbeidslivet. Da er studier i utlandet, både utveksling og helgrad, riktig prioritering fremover. Utenlandsopphold er en styrke både statsministeren og Sigrun Aasland kjenner til.
I en verden med økte spenninger og stadig flere presserende utfordringer, er det viktig at Norge melder seg på løsningene. Det krever internasjonale nettverk, kulturforståelse og språkferdigheter.
Jobben består i å reversere det som Senterpartiet har valgt å systematisk nedprioritere over flere år.
— Øyvind Bryhn Pettersen
Gjennom sitt arbeid i ZERO kjenner Aasland også godt til hvordan internasjonalisering er helt grunnleggende for å sikre et konkurransefortrinn for norsk, grønn industri. Et av de billigste og mest effektive tiltakene for å garantere dette, er studentmobilitet. Da skaper man kulturell integrering, kontakt og vennskap med andre land.
Vis at dere forstår viktigheten av internasjonalisering
Med Senterpartiet i regjering har vi dessverre sett en konsekvent og jevn tilbakegang for internasjonaliseringen av høyere utdanning. Vi har opplevd kutt i stipendandelen av skolepengestøtten og dermed landet på rekordhøy studiegjeld. Vi får mindre stipend i reisestøtten, og listen over toppskoler som kvalifiserer til utvidet stipend er mer enn halvert. Og sist, men ikke minst: Internasjonalisering hos institusjonene her i Norge er nær punktert etter innføringen av skolepenger for studenter utenfra EØS.
Vår nye statsråd har dermed en flott smørbrødliste å jobbe ut ifra. Jobben består i å reversere det som Senterpartiet har valgt å systematisk nedprioritere over flere år. Arbeiderpartiet har nå en utmerket mulighet til å vise at de forstår viktigheten av internasjonalisering, og at de evner å prioritere utdanning av høy kvalitet som forbereder studentene på et mer og mer globalisert arbeidsmarked.
En unik mulighet
Som Støre selv ga uttrykk for på Kontaktkonferansen i januar: Økt spenning i verden betyr ikke at vi må tenke innover. Kunnskapsarbeid og internasjonale erfaringer blir bare stadig viktigere for vår egen beredskap og konkurranseevne. Nå har Aasland en unik mulighet til å vise at regjeringen kan sette handling ved ord.
ANSA ser frem til åpen dialog og godt samarbeid med Aasland. Vi forventer en statsråd som lytter til studentene og som tydelig prioriterer de rundt 20 000 som hvert år velger å studere utenlands. Det gleder oss å se at Sigrun Aasland selv har studert i utlandet, og vi håper hun kan ta med seg disse erfaringene inn i jobben som studentenes minister.
Innlegget ble først publisert i Khrono tirsdag 4. februar 2025.