Juvenarte 2026: Fagjuryens kortliste

Hjem / Medlem /

Juvenarte 2026: Fagjuryens kortliste

Juvenarte 2026 mottok 39 bidrag fra norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå er fagjuryens kortliste klar. Se hvilke 10 deltakere som går videre til neste runde!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Juevnarte artikkelheader kortliste 10 stk

I høst fikk ANSA Juvenarte 2026 inn hele 39 flotte og varierte bidrag fra norske kunst- og designstudenter i utlandet. Fagjuryen vår, som består av etablerte norske kunstnere og kunstkritikere, skulle vurdere alle bidrag nøye, og kun 10 kunne gå videre til neste runde.

Nå er juryens kortliste til ANSA Juvenarte 2026 klar! Nedenfor kan du se hvem som har gått videre.

Hva skjer i neste runde?

De 10 kortlistebidragene skal på nytt vurderes av fagjuryen. Blant bidragene kåres en første- og andreplass. Vinnerne mottar hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis 25 000 og 15 000 kroner, samt et eksklusivt intervju som publiseres i ANSAs kanaler!

Vinnerne offentliggjøres torsdag 19. februar 2026.

Dette er fagjuryens kortliste

Hvordan har juryen jobbet?

Fagjuryen har vurdert bidragene ut fra kreativitet og originalitet, deltakerens refleksjoner rundt eget verk og prosesser, modenhet, håndverk, samt helhetlig inntrykk.

Fagjuryen i ANSA Juvenarte 2026 består av billedkunstner Anders Kjellesvik, kunsthistoriker og -kritiker Silje M. Engja Sigurdsen, filmregissør Elisabeth O. Sjaastad, komponist Øyvind Torvund og billedkunstner Lena Trydal.

Oppdag Juvenarte

Les også

Juvenarte 2026 alle deltakere

Oppdag årets deltakere

Klikk deg videre for å se alle de 39 deltakerne i Juvenarte 2026!

Juvenarte 2026: Møt årets deltakere

Hjem / Medlem /

Juvenarte 2026: Møt årets deltakere

Juvenarte 2026 er i gang! Bli kjent med årets deltakere og oppdag alle de fantastiske bidragene.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Juvenarte 2026 alle deltakere

Bli kjent med årets deltakere

Vi er godt i gang med ANSA Juvenarte, vår årlige, digitale kulturmønstring og kunstpris for nåværende og tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå offentliggjør vi alle deltakerne til Juvenarte 2026.

Det er en glede å endelig kunne offentliggjøre deltakerne til 2026-mønstringen. Denne gang har vi fått inn hele 39 bidrag!

Vår fagjury skal vurdere alle bidragene, og 10 deltakere vil bli med på en kortliste som deretter vurderes igjen av fagjuryen.

I februar 2026 skal en fagjury bestående av etablerte norske kunstnere kåre to vinnere. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 25 000 og 15 000 kroner.

Oppdag deltakerne og deres bidrag

I januar 2026 offentliggjøres kortlisten. Mens fagjuryen jobber kan du bli bedre kjent med årets deltakere.

Klikk deg inn på profilene nedenfor og oppdag alle de fantastiske bidragene!

Deltakere i ANSA Juvenarte 2026

Hermod Ringset Bentsen

Hermod Ringset Bentsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Edvard Blomstrøm

Edvard Blomstrøm

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Elisa Bosse

Elisa Bosse

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Christophe Kvalheim Boulmer

Christophe Kvalheim Boulmer

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Kasparas Brazovskis

Kasparas Brazovskis

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Julie Helgeland Davidsen

Julie Helgeland Davidsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Kelly Cecilie Foss

Kelly Cecilie Foss

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Lana Lisa Granerud

Lana Lisa Granerud

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Øyvind Tallhaug Gulbrandsen

Øyvind Tallhaug Gulbrandsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Agnes Guttormsgaard

Agnes Guttormsgaard

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Adele Hamsund

Adele Hamsund

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Cecilie Hoelsæter Hansen

Cecilie Hoelsæter Hansen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Matias Steen Hauge

Matias Steen Hauge

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Johanna Haugland

Johanna Haugland

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Aleksander Helland-Olsen

Aleksander Helland-Olsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Eline Hofsøy

Eline Hofsøy

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Amalie Holen

Amalie Holen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Eline Ruud Kristiansen

Eline Ruud Kristiansen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Karsten Krogh-Hansen

Karsten Krogh-Hansen

Tittel: Førsteplass Juvenarte 2026
Judit Elena Østern Lien

Judit Elena Østern Lien

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Maria Lande Lund

Maria Lande Lund

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Magnus Austad Løkken

Magnus Austad Løkken

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Sofie Desirée Maritvold

Sofie Desirée Maritvold

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Hanne Thunes Michelsen

Hanne Thunes Michelsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Henriette Mauritz Nordbeck

Henriette Mauritz Nordbeck

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Hans Christian Okstad

Hans Christian Okstad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Tuva Opdal

Tuva Opdal

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Marlene Rom Rysstad

Marlene Rom Rysstad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Emma Malee Skår

Emma Malee Skår

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Ane Rønningen Stautland

Ane Rønningen Stautland

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Birgitte Steen

Birgitte Brinchmann Steen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Benjamin Stensrud

Benjamin Stensrud

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Mina Stokke

Mina Stokke

Tittel: Andreplass Juvenarte 2026
Ola Ur Sæbø

Ola Ur Sæbø

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Linn Charlotte Sæther

Linn Charlotte Sæther

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Mario de la Ossa Sætre

Mario de la Ossa Sætre

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Sanna Sønstebø

Sanna Sønstebø

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Gustav Anderssen Thiis-Evensen

Gustav Anderssen Thiis-Evensen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026

Les også

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

ANSA-ambassadører til VGS-besøk

Hjem / Medlem /

ANSA-ambassadører til VGS-besøk

Vil du være med og inspirere morgendagens internasjonale studenter? Vi søker deg som vil dra på skolebesøk og dele erfaringene dine fra utenlandsstudier med elever på videregående.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA

Siste frist for søkere fra resten av landet vil være fredag 3. juli 2026.

Er du engasjert for utenlandsstudier? 

Har du studert i utlandet og vil dele erfaringene dine med andre? Da bør du bli ANSA-ambassadør! Som ANSA-ambassadør får du mulighet til å inspirere ungdom som er nysgjerrige på utdanning i utlandet. Vi trenger deg til å fortelle om dine opplevelser og hvordan de kan gjøre studiedrømmene sine til virkelighet.  

Engasjementets varighet og omfang avtales individuelt for hver ambassadør. Arbeidet er honorert og du får dekket reisekostnader til og fra skolen.

Hva er et VGS-besøk? 

Et VGS-besøk er et besøk hvor vi informerer videregåendeelever om studiemuligheter i utlandet. ANSAs informasjonsarbeid er en viktig del av jobben vi gjør som organisasjon for å fremme utenlandsstudier og ivareta interessene til dem som reiser ut.

I tillegg til at vi besøker studiemesser over hele landet, drar vi hvert år på besøk til flere videregående skoler. Vi møter mange unge mennesker som snart skal ta et stort og viktig valg for veien videre, men vi ønsker å nå ut til enda flere skoler og elever enn det vi klarer i dag. Derfor søker vi engasjerte utenlandsstudenter, både nåværende og tidligere, som vil hjelpe oss med vårt inspirasjonsarbeid.

For å kunne bli ANSA-ambassadør må du: 

  • Være eller ha vært medlem i ANSA (et pluss, men ikke obligatorisk)
  • Ha tid ved siden av studier eller jobb til å delta på minst ett skolebesøk, men helst flere 

Vi ønsker gjerne å høre fra deg som bor eller har base andre steder enn Østlandet. Her skulle vi gjerne hatt bedre fysisk tilstedeværelse! 

Er du engasjert for utenlandsstudier, vil vi gjerne høre fra deg!

Praktisk informasjon

Se også

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?

— Ikke riktig vei å gå

Hjem / Medlem /

— Ikke riktig vei å gå

I dag ble regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 lansert. Studiestøtten vil ikke øke mer enn 3 500 kroner fra neste skoleår. — Alvorlig at studenter er fullstendig nedprioritert, mener ANSA.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Natalie Kosiander
Maud Alfstad Bjørgum

Internasjonalisering viktigere enn noen gang

— I en urolig verden er det viktigere enn noen gang med internasjonalisering og studentmobilitet. Når studiestøtten blir stående på stedet hvil, er det en alvorlig nedprioritering av studenter, sier ANSA-president Maud Alfstad Bjørgum. 

— Det er sårbare tider for norske studenter i utlandet. Dette er ikke riktig vei å gå, understreker hun. 

— Studiestøtte er en investering

Over halvparten av norske studenter sier at økt økonomisk belastning er et stort hinder for å studere i utlandet. ANSA mener en levedyktig studiestøtte som er i tråd med EUs fattigdomsgrense, er helt nødvendig for at norske utenlandsstudenter skal klare seg gjennom høy inflasjon og en svingende kronekurs. Dagens statsbudsjett vanskeliggjør hverdagen for studenter og vil ikke bidra til å få flere norske studenter til utlandet.

— Arbeiderpartiet snakker selv så varmt om internasjonalisering og viktigheten av å forstå andre kulturer. Nå er det på tide at politikken følges opp i praksis. Norge trenger flere som forstår verden. Da må regjeringen forstå at studiestøtte ikke er en utgiftspost, men en investering i framtidas kompetanse, samarbeid og beredskap, sier ANSA-presidenten.

Pressekontakter

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Agathe Leira Madsen: Den ærlige dansen

Hjem / Medlem /

Agathe Leira Madsen: Den ærlige dansen

Danseren Agathe Leira Madsen imponerte i Juvenarte 2025 med sin fysiske styrke og særegne og kraftfulle uttrykk. Det vant hun førsteprisen for. Hvordan begynte hun med dans, hva har hun lært av utlandet og hvor går veien videre?

| Sist oppdatert: | Forfatter: Dina Dignæs Eikeland
Agathe Leira Madsen

Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2025 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.

Agathe Leira Madsen vant førsteprisen i Juvenarte 2025 med en showreel med forskjellige utdrag fra hennes arbeid, både forestillinger og øvinger i studio. Hun imponerte fagjuryen med sin fysiske styrke og særegne og kraftfulle uttrykk. De mente at hun blant annet utstråler en sterk formidlertrang og personlig fortellerevne, og «illustrerer på praktfullt vis dansens potensial — hvordan dans i sin natur gir oss økt bevissthet om betydningen av bevegelser, og hvor viktig den er for utviklingen av samfunnet.»

Førstepremien var et kunstnerstipend på 20 000 kroner.

23-åringen fra Ålesund har nå lagt bak seg tre år ved kunstskolen ArtEZ i Arnhem i Nederland og skal begynne på lærlingeåret. Hun skal danse med kompaniet tanzmainz ved Tysklands statsteater i Mainz, og gleder seg til å være med i en produksjon av den norske koreografen Alan Lucien Øyen. Kompaniet skal dra på turné til blant annet Oslo.

I sommer tok ANSA Juvenarte en prat med Agathe for å finne ut mer om hvordan hun endte opp med dans, hva hun har lært av å studere i utlandet og hva hun drømmer om videre.

Å satse på dansen

— Hvordan ble du danser?

— Det startet egentlig med storebroren min. Vi gikk på pardans, så fra jeg var veldig, veldig liten var jeg med på mange danseopptredener og konkurranser og sånt. Det startet med vanlig barnedans som senere gikk over i pardanskurs.

Senere begynte hun med konkurransedans og så ble hun interessert i klassisk ballett.

— Det var vel da jeg var rundt ni at jeg fikk begynne på ballett i tillegg, men så en gang på ungdomsskolen ble det veldig mye med skolearbeid og mer og mer ballett.

Hun vurderte frem og tilbake hva hun skulle gå videre med på videregående, men fant ut at hun ville satse på dans og gå fullt inn for det.

Til utlandet

Agathe syntes det hørtes spennende ut å få erfare det å studere i utlandet og oppleve en ny kultur. Hun ville flytte lenger hjemmefra og finne ut av ting på egen hånd.

— Det var et tøft valg i starten, for jeg var jo egentlig veldig innstilt på KHIO (Kunsthøgskolen i Oslo) og å gå jazzdans der. Ja, jeg var veldig opptatt av det gjennom videregående, for jeg hørte jo mye om den skolen.

— Hva var det med danselinja på ArtEZ som tiltrakk deg?

— Jeg ble egentlig veldig tiltrukket av den nettopp fordi det er en internasjonal danselinje. Så da møter man jo folk med utrolig mange ulike bakgrunner og ulike erfaringer, og jeg følte at der får man delt mye med hverandre på en helt annen måte. Alle kom med sine erfaringer og sitt dansemiljø, og så deler man med hverandre og finner ut av ting sammen.

For Agathe passet studiet veldig godt med det hun ønsket å lære mer om.

— Jeg ville fortsette å jobbe på teknikk og jobbe fysisk, men samtidig ha rom for mer konseptuelle temaer og måter å arbeide på. I dansemiljøet i Nederland har de en god blanding. Skolen fant jeg egentlig ut av litt mer tilfeldig da jeg begynte å søke rundt og lese om masse skoler i Nederland. Jeg spurte folk som gikk der fra før og tok kontakt med andre elever og hørte hvordan de opplevde det å gå der. Og det jeg satt igjen med var jo nettopp det som jeg lette etter: at jeg får jobbet mye fysisk og utvikle meg videre teknisk, men at det også er mye kreativt arbeid. Ja, det bare hørtes ut som at det kunne passe meg veldig bra, så tok jeg egentlig bare litt sjansen fordi det føltes riktig.

Les også

Livet på ArtEZ

— Hvordan har det vært å være der de siste tre årene?

— Det er så overveldende å snakke om, nesten, for det er så mye ulikt vi faktisk gjør på skolen. Det kombinerer både teknikktrening, og det kreative, i tillegg til at det skal være et godkjent studium, så det er jo mye ulikt som blir kombinert og vi har hatt mange ulike gjestelærere.

— Av og til klikker du kjempegodt med stilen som den læreren har å tilby og andre ganger er det mer sånn at man må tenke at man er der for å lære av det, men det er ikke nødvendigvis det som treffer en mest.

De ulike gjestelærerne og deres ulike stiler har gjort at hun har fått enda mer innblikk i hva som finnes og hva som funker for henne og ikke, og hvordan hun skal håndtere det å jobbe med noe som kanskje ikke er favorittstilen. Det er alltid noe å få ut av det likevel, mener hun.

— Timeplan er forskjellig fra uke til uke og dag til dag, og vi vet bare noen uker i forveien hvordan dagene ser ut. Vi har ikke faste tider for start og slutt og sånt, så det varierer veldig i løpet av året hvordan det ser ut. Men vi har ofte i fysiske timer, som ballett og samtidstimer, og så har vi kreativt arbeid, koreografi og utforskning av ulike konsepter. Og så har vi en del teori og fysisk arbeid, så det er alltid en god blanding, egentlig, med mer og mer fokus på det fysiske i løpet av året.

— Vil du fortelle litt om miljøet der?

— Det er jo kjempekult å ha venner fra så mange ulike steder, men sånn er det jo litt med dansing generelt: Man reiser gjerne mye rundt og får gode venner her og der. Så drar man fra dem, og det er jo det som er litt tøft med å ha søkt etter et såpass internasjonalt nettverk. Men igjen gjør det at jeg føler jeg har vokst veldig mye som person. Både fordi man har ulike måter å oppføre seg på og kanskje da gjerne ulike syn på ting. Det har jo blitt mange diskusjoner hvor vi har måttet tørre å være uenige i ting og snakke om ulike temaer. Og så er det jo noe i det å tørre å møte hverandre som mennesker og kanskje ha litt mer tålmodighet og åpenhet for å forstå at noe jeg for eksempel tok meg nær av ikke er vondt ment fra den andres side, men at de er vant til å si ting på en annen måte.

Lærere fra hele verden

— Hvilke gjestelærere har dere hatt på skolen?

— Vi har hatt veldig mange ulike gjestelærere, både fra Nederland, men også lærere fra andre land som er blitt invitert til å komme. Det er spesielt én, Miguel Altunaga, som opprinnelig er fra Cuba, men som nå har base i London, som har undervist oss litt og jobbet med improvisasjonsbasert arbeid. Han har gått tilbake til røttene sine og har funnet mer spirituelle sider ved dem og kombinert det med samtidsdansestil, i tillegg til at det er mye improvisasjonsbasert. Når vi jobber med ham føler jeg at jeg kommer inn i en helt egen verden, og stilen hans passer meg veldig bra.

— Når du sier spirituelt, hva ligger i det?

— Det er energien man kommer med, og en viss åpenhet man har i arbeidet. Og at det handler mye om hvert individs opplevelse og følelse heller enn hvordan ting skal se ut eller hva man skal oppnå i arbeidet. Og jeg føler at når det spirituelle blir tatt med inn i en mer generell undervisningssetting der kanskje ikke alle er spirituelle eller troende, så føler jeg man merker en endring.

Magien i studio og på scenen

— Hvorfor valgte du å vise både innslag fra trening i studio og fra forestillinger i ditt vinnerbidrag til ANSA Juvenarte?

— Jeg tror det er mest fordi jeg generelt liker å dele mer åpent og være så ærlig som mulig i det jeg gjør. I tillegg til at den dansen folk kanskje ser mest er jo når de drar på teater eller en forestilling og ser den på en scene. Men så skjer jo veldig mye av arbeidet i studio og det er en egen type intimitet når man jobber, enten man er alene i studio eller med noen få folk eller grupper. Det er en annen magi der, føler jeg, som ikke alltid kan tas med på samme måte opp på scenen.

Agathe Leira Madsen

— I dansen utforsker du komplekse temaer som emosjonelt misbruk i nære relasjoner. Hvordan jobber du med formidling av så tunge temaer?

— En ting som er viktig for meg er i hvert fall å jobbe med andre som jeg er trygg på, med mindre jeg jobber på soloprosjekter på egen hånd. Og det er viktig å kunne tørre å være åpen og diskutere og prate om ting, men også være komfortabel nok til å si fra om noe blir for mye. For min del ligger det jo også veldig mye i å jobbe med en tematikk og bruke det mer som inspirasjon i det jeg lager heller enn å få frem en spesifikk historie som jeg da putter på scenen og prøver å få inn hos dem som ser på. Så er det heller opp til publikum å ha nok åpenhet til at de kan se på og oppleve det som de selv trenger.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Se også: Agathes vinnerbidrag

Showreel av Agathe Leira Madsen

Lærling i Tyskland

Nå som tiden i Arnhem er over og lærlingeåret står for tur, skal Agathe av gårde til Tyskland og danse med kompaniet tanzmainz.

— Det er et av de samtidsdansekompaniene som jobber mer med nye creations heller enn repertoar, som ofte er veldig vanlig, særlig i de ulike statsteatrene i Tyskland. Jeg skal være med i fem ulike produksjoner med dem. Forrige sesong jobbet de faktisk med den norske koreografen Alan Lucien Øyen, som jeg synes er veldig kul og var særlig opptatt av i starten av graden. Så det blir veldig spennende å få være med i den produksjonen neste år, smiler hun.

Fremtidsdrømmene

Etter studiene har hun lyst til å fortsette med dans, men om det blir jobb som frilans eller i kompani, er hun ennå usikker på.

— Jeg tenker at jeg ser at hvordan det funker etter hvert og om jeg ønsker å etablere meg et sted. Hvis det blir frilans, reiser jeg jo mye rundt omkring, men hvis det blir et kompani er det enklere å tenke at jeg skal være der over lengre tid.

— Hvor ønsker du å se Agathe om ti år?

— Om ti år skulle jeg nok helst fortsatt reise rundt i verden og opptre ulike plasser, smiler hun. — Oppleve ulike kulturer og stiler innen dans. Det er et kompani i London, Hofesch Schechter kompani, som jeg har veldig, veldig lyst til å jobbe med. Og jeg skulle veldig gjerne ha jobbet med Eveline Jansen, en nederlandsk danser som har begynt å koreografere mer nå, og som jeg også liker veldig, veldig godt. Hun har også jobbet med Hofesch-kompaniet i London. Det er de store tingene som jeg håper veldig på.

— Til slutt: Hvilke råd ønsker du å gi til dem som vurderer å studere utenlands?

— Bare gå for det! Jeg føler at veldig mye usikkerhet og ting som man kanskje er nervøs eller redd for på forhånd, finner man alltids ut av. Og husk at det er så mye man kan oppleve utenfor selve studiet, også. Knytt kontakt med dem du studerer med, eller også folk utenfor campus som man møter rundt i det som skjer. Og hvis man har et kjært forhold til familie og venner hjemme, husk å holde kontakt og ringe og sende melding, det føler jeg var en veldig viktig del av studiet i utlandet.

Se intervjuet

Les også

Anna Rogneby

Oppdag flere kunstnere

Vil du lære mer om andre vinnere av Juvenarte?

Mauds hjertesak

Hjem / Medlem /

Mauds hjertesak

Maud Alfstad Bjørgum er ANSAs nye president etter Øyvind Bryhn Pettersen. Hun gleder seg spesielt til å treffe medlemmer og tillitsvalgte, og til å jobbe med sin hjertesak: å bedre ANSAs psykiske helsetilbud.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Maud Alfstad Bjørgum

Jeg synes det er så flott å se at man som tillitsvalgt utgjør en så tydelig forskjell for medlemmene. Det er det som har gjort at jeg har fortsatt å ønske å gjøre enda mer i ANSA.

— Maud Alfstad Bjørgum

Maud Alfstad Bjørgum

  • Født 2002 og oppvokst på Grefsen i Oslo
  • Dro på utveksling til Berlin på VG2 («veldig gøy!»)
  • Har studert statsvitenskap i Berlin med utveksling til Budapest
  • Har vært økonomiansvarlig, leder og nestleder i ANSA Tyskland Øst/Berlin, økonomiansvarlig i ANSA Tyskland og medlem av ANSAs hovedstyre (HS).
  • Ble valgt til ANSAs president på generalforsamlingen (GF) i august 2025.
  • Liker å strikke og sy, gå skogsturer og svømme. Glad i musikk, har spilt tverrfløyte i korps og samler og hører på vinyl. Liker særlig livemusikk, «gjerne mindre kjente band på små barer».

Da Oslo føltes for liten

Med to foreldre som har studert i Tyskland, var det kanskje ikke så rart at Maud tidlig hadde en dragning mot studier i utlandet. 

— Jeg har alltid vært veldig glad i språk, samfunn og kultur, og valgte tysk som fremmedspråk på ungdomsskolen og videregående. Da jeg gikk på videregående, var jeg fast bestemt på at jeg skulle ta andreåret på utveksling. 

Hun opplevde Oslo som en litt for liten by, og i starten var det USA som var drømmemålet der fremme. 

— Men så ble jeg oppmerksom på et utvekslingsprogram i Osloskolen, der 20-30 elever reiser til Berlin for å ta andreåret. Jeg gikk for det, og det var kjempegøy! 

Maud ble glad i Berlin, og da tiden var kommet for å studere, ville hun dit igjen. 

Mennesker over tall

Hun er i dag utdannet statsviter, men hun hoppet ikke rett på statsvitenskapen. 

— For meg var det ikke sånn at jeg alltid skulle studere statsvitenskap. På ungdomsskolen skulle jeg bli veterinær, men jeg kan ikke helt sette fingeren på når jeg ombestemte meg. Jeg begynte i hvert fall å studere økonomi i Berlin, men jeg synes det ble litt tørt og for mye matte.

Maud merket at hun trengte et studium som hadde mer vekt på mennesker enn tall, og syntes statsvitenskap virket som et bedre valg.

— Det var tverrfaglig, med sosiologi, blant annet. Vi lærte om hvorfor vi mennesker gjør som de gjør og hvordan dette påvirker politikk, og hvordan politikk igjen påvirker oss. Jeg tror det har passet med fagretningen å studere i utlandet. Jeg opplever at det har vært lettere å forstå internasjonale forhold, hvorfor visse ting skjer og hvorfor mennesker gjør som de gjør.

Under graden dro hun på utveksling til Budapest og tok ett semester med jussfag, hvor hun lærte om menneskerettigheter, asylrett og EU.

Samfunnsvitenskapelig institutt ved Humboldt-Universitetet i Berlin
Samfunnsvitenskapelig institutt ved Humboldt-Universität i Berlin. Foto: UnAuf.de.

Å gi slipp på det trygge

Maud forteller at moren og faren har vært en stor støtte gjennom oppveksten. De ønsket å være tilgjengelige for å hjelpe dersom hun trengte noe eller ønsket å oppnå noe. De oppfordret henne til å si sin mening og gå sin egen vei.

— Det var mange diskusjoner hjemme i oppveksten, uten at det gikk ut over hvor gode venner vi var. Jeg var (og er) opptatt av å forstå bakgrunnen for ting, og samfunnsengasjementet mitt sprang også ut fra det.

Da Maud fortalte foreldrene at hun skulle på utveksling, trodde de først ikke på henne.

— De tenkte at det bare var et innfall. Men de har jo selv studert ute, og vi har flere i familien som har reist mye og bodd forskjellige steder i verden. Det er mye stå-på-vilje rundt meg! Dessuten har vennene mine vært veldig inspirerende og hjulpet meg til å bli den jeg er i dag. Jeg er vel et produkt av alle jeg har møtt og interagert med.

Maud Alfstad Bjørgum

Det å studere i utlandet har hatt mye å si for hvordan hun er i dag.

— Jeg er blitt mye mer trygg på meg selv. Modigere, mer åpen og nysgjerrig. Litt mer uredd, også. Jeg kaster meg lettere ut i ting og tenker at «det ordner seg sikkert». Jeg stoler mer på meg selv og mine evner.

Hun mener det var en fordel å komme seg vekk fra det som var kjent og trygt hjemme i Oslo.

— De siste par årene har jeg prøvd nye ting og møtt mange nye mennesker, og merker en markant forskjell. Jeg merker at jeg kjenner meg selv bedre enn jeg gjorde før. Det å få det formative miljøet hjemme litt på avstand har gjort at jeg har kunnet være meg selv på en annen måte. Som utenlandsstudent ble jeg ikke preget av andres forventninger på samme måte som hjemme.

Berlin er en veldig fri by, mener Maud. Ingen ser to ganger på deg om du gjør noe som er litt rart. Det å bo på et sånt sted har gitt henne en bedre forståelse av hvem hun er og hva hun liker.

— Man har kanskje lett for å ta med inn i voksenlivet det man har fra ungdommen, så jeg synes det var fint å kunne skape livet mitt mer for meg selv da jeg var i utlandet.

Fra «bare studentforsikring» til hovedstyremedlem

Mauds vei inn i ANSA gikk, slik den gjør for mange medlemmer, gjennom studentforsikringen.

— Begge foreldrene mine var ANSA-medlemmer da de studerte, så da jeg skulle på utveksling, sa pappa: «Fint, da melder vi deg inn i ANSA!» Vi var alle enige om at det var viktig med forsikringen, men jeg hadde ikke noe særlig forhold til ANSA som organisasjon i løpet det året. Det var pappa som betalte medlemsavgiften og forsikringen, ler hun.

Det var derimot annerledes da hun senere kom til Berlin for å studere.

— Jeg ble med på noen arrangementer i lokallaget, og høsten 2022 ble jeg med i lokallagsstyret som økonomiansvarlig. Jeg var ikke engang med på årsmøtet, men det var ingen andre som meldte seg. Det var litt skummelt å ta på seg ansvaret, for jeg trodde det skulle bli mye regnskapsføring, men det var ikke noe vanskelig å holde oversikt over det fikk inn og det som gikk ut.

Senere ble hun lokallagsleder. Det var verdifullt å bidra i ANSA Tyskland Øst/Berlin.

— Det var fint å ha et norsk miljø i byen. Ikke bare på grunn av språk, men også på grunn av nettverk. Når man studerer ute, er det ikke så stort nettverk i Norge å komme tilbake til. Men gjennom ANSA er vi mange som kjenner hverandre og som kan støtte hverandre også etter studiene.

Etter hvert engasjerte hun seg i ANSA Tyskland.

— Jeg bare ble med på årsmøtet deres, og heller ikke her var det noen som stilte til vervet som økonomiansvarlig. Så da meldte jeg meg!

ANSA Tyskland Øst/Berlin treffes i parken
ANSA Tyskland Øst/Berlin treffes i Thaipark. Foto: ANSA Tyskland Øst/Berlin

Hun syntes det var gøy å være med på større, landsdekkende arrangementer, og det endte med at hun stilte til enda ett år i landsstyret.

— Jeg var med på karriereforum i Berlin og daværende president Anna kom dit da jeg var på mitt andre år som økonomiansvarlig. Jeg synes det var skikkelig kult med presidentbesøk. Det betydde noe å se at hun var engasjert over det vi fikk til, og det var også fint å se litt av hva en ANSA-president gjør. 

Våren 2024 ble hun kontaktet av ANSAs valgkomité. De lurte på om hun kunne tenke seg å stille til valg som hovedstyremedlem. Det ville hun, og på generalforsamlingen ble hun valgt inn.

— Jeg synes det var fint å kunne bidra til det jeg selv har hatt satt så stor pris på. Jeg synes også det er så flott å se at man som tillitsvalgt utgjør en så tydelig forskjell for medlemmene. Det er det som har gjort at jeg har fortsatt å ønske å gjøre enda mer i ANSA.

Presidentvervet

Maud tok over som ANSAs president etter Øyvind Bryhn Pettersen. Vervet i hovedstyret hadde gitt henne lyst til å bidra enda mer.

— Jeg hadde lyst til å fortsette arbeidet fra HS, som var sånne oppgaver som fikk meg inn engasjert i ANSA i utgangspunktet. Jeg ville bidra i organisasjonen til at alle føler seg velkommen og at vi passer på hverandre. Presidentvervet virket som en interessant jobb å ha, og det er også ganske relevant for det jeg har studert.

Hun synes det er både spennende og givende å få lov til å jobbe fulltid med at andre skal føle seg hørt og ha det bra, og stå opp for utenlandsstudentene som påvirkes av politikken som vedtas her hjemme.

Når dette skrives, har Maud vært president i nesten to måneder. Hun har deltatt på Arendalsuka, fått vervopplæring og begynt å knytte kontakter med politikere og organisasjonsfolk. Fortsatt er mye nytt, men hun gleder seg til de mange ulike presidentoppgavene.

ANSAs hovedstyre 2025-2026
ANSAs hovedstyre 2025-2026. Fra venstre: Vilde Dyngvold Hauge, Simen Ringstad, Helle Serina Svendsen, Maud Alfstad Bjørgum, Mathilde Sjøhelle Eiksund, Elise Agdestein, Erik Bassermann, Oscar Hansen Aanerud, Lena Dammen. Even Grøterud og Petter Wilhelmsen var ikke til stede. Foto: Ola Kosberg/ANSA

Hun ser spesielt frem til å møte medlemmer og tillitsvalgte. I slutten av september skal hun på sin første utenlandstur som president, til Sør-Afrika. Hun håper å få snakke med utenlandsstudenter om hvordan de opplever studietiden og ANSA. 

— De tillitsvalgte gjør en så viktig jobb for så mange. Det var det som var mest givende ved å være i HS — det å se alt de gjør der ute som betyr så mye. Jeg er glad for å kunne fortsette med det. Apropos HS, gleder jeg meg også til å jobbe med årets hovedstyre. Det består av så mange dyktige folk, og jeg setter pris på å få jobbe med dem.

Hun tror det også blir spennende med det politiske arbeidet. Med statsbudsjettet og møter med politikere og byråkrater.

— Jeg er jo veldig enig i de sakene ANSA jobber for, så det blir gøy å snakke med dem om det.

Et tilbud som psykologtjenesten viser hvor mye ANSA kan ha å si for den enkelte student. Hvis det hjelper bare én person til å få det bedre, er det verdt all tid og penger.

— Maud Alfstad Bjørgum

Hjertesaken

Av enkeltsaker er det spesielt én som ligger hennes hjerte nært: ANSAs psykiske helsetilbud. Hun mener det er viktig at ANSA får tildelt mer penger for å kunne styrke dette tilbudet.

— Vi må bedre finansieringen slik at vi kan tilby enda mer enn vi gjør i dag. Dette var en viktig sak på agendaen da jeg var styremedlem i HS, også. Psykologtjenesten vår er og har vært veldig viktig for meg, og jeg tror den utgjør en stor forskjell for folk når de først trenger noe sånt.

Hun ønsker også å jobbe for at ANSA skal få flere TRIA-kontakter. De jobber for å skape trygghet ute i studielandene, og jobber blant annet forebyggende for at medlemmene skal ha det bra. Hun ser frem til å jobbe tett med ANSAs sosialveileder for å nå målet.

— Og så må vi jo få gjennomslag overfor Helse- og omsorgsdepartementet, men dette er et mindre hårete mål enn å øke studiestøtten til fattigdomsgrensen, selv om det absolutt er noe vi fortsatt skal jobbe for.

ANSAs psykiske helsetilbud har stort sett bred støtte blant politikere, og er blitt trukket frem av flere av dem som et viktig tiltak for helse og trivsel blant norske studenter.

Maud Alfstad Bjørgum spiller piano utendørs
For Maud er musikk en viktig del av livet. Foto: Ola Kosberg/ANSA

— Et tilbud som psykologtjenesten viser hvor mye ANSA kan ha å si for den enkelte student, sier Maud. — Hvis det hjelper bare én person til å få det bedre, er det verdt all tid og penger. Og hvis det kan favne enda flere, er det så bra! Jeg håper virkelig vi får gjennomslag i denne saken.

Hun ser også frem til å jobbe med omstruktureringssaken.

— Vi skal fortsette med å se på hvordan ANSA kan bli en enda bedre organisasjon enn den er i dag. Er det ting man kan endre her og der slik at det blir enklere å være tillitsvalgt og samle medlemmer? Jeg tror dette arbeidet kan gi noen ringvirkninger, og det er spennende og analytisk. Jeg liker å utforske muligheter og konsekvenser av ulike valg.

Forventninger og virkelighet

På spørsmål om hun har fått seg noen overraskelser i overgangen fra HS til presidentvervet, sier hun at hun har fått god opplæring og blitt godt forberedt på mye.

— Jeg vet ikke om jeg er blitt overrasket, akkurat, men det er vel kanskje heller det at man aldri kan vite nøyaktig hva vervet går ut på før man har det. Samtidig har jeg kanskje hatt lite forventinger og tenkt at alt kommer til å overraske meg uansett.

Når det er sagt, hadde hun ikke forventet hvor stort handlingsrommet er og hvor mange muligheter man har til å forme vervet selv.

— Jeg er blitt valgt til å representere generalforsamlingen og alle utenlandsstudentene, men ut over det kan jeg også fokusere på det jeg synes er viktig. Men det må så klart være knyttet til handlingsplanen og det politiske programmet. Jeg er takknemlig for tilliten og synes det var veldig hyggelig å bli valgt. Jeg gleder meg til det kommende året, og skal gjøre alt jeg kan for å være den beste presidenten jeg kan være.

Hun legger til:

— Jeg har stor tro på at hvis vi skal få gjennomslag for sakene våre, må alle føle at de kan bidra og delta. Jeg vil være en president som alle, og spesielt tillitsvalgte, føler at de kan kontakte, og at det er lav terskel for å sende melding og snakke sammen. Det gjelder både i beredskapssaker, men også andre ting. Presidenten er den øverste tillitsvalgte, og må være der for de tillitsvalgte. Jeg har lyst til å stille opp og ha god kontakt med alle ledd, sånn at vi kan jobbe med det som påvirker studentene der de er.

Maud Alfstad Bjørgum og Aurora Ørstavik
Maud jobber tett med Aurora, ANSAs politiske rådgiver. Når det er mye å sette seg inn i og ingen dager er like, er det fint å ha en å lære av, lene seg på og sparre med. Foto: Ola Kosberg/ANSA

Les flere presidentportretter

Jardars guide til grøn og komfortabel reise

Hjem / Medlem /

Jardars guide til grøn og komfortabel reise

Skal du ut på reise i Europa? Då finst det måtar å gjere turen grønare på utan å fire på komfortkrava. Med nokre enkle førebuingar er det lett å droppe flyturen. Les Jardars reisetips her!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Jardar turbilder collage

Alternativ til fly

Det er mange moglege måtar å komme seg nedover Europa på. Dei fleste som skal lengre sør enn København er nok raske til å sjekke ulike flyselskap for å finna billettar. Men det finst andre gode alternativ for dei som vil prioritera miljøet og har litt ekstra tolmod. Og er du på utveksling kan du òg få grønt reisestipend frå Erasmus-ordninga — bare spar på kvitteringar og søk gjennom studiestaden din!

Jardars pakkeliste

Før me begynner — dette må du berre ha med deg for å få ei komfortabel reise:

  • Sovemaske
  • Øyreproppar
  • Nakkepute eller anna pute
  • Teppe, skjorte eller jakke til å ha over deg
  • Ulltrøye og varme sokkar mot AC
  • Ein genser til å ha i botnen av ryggen etter at stolsetet er tatt ned
  • Eventuelt ein bok
Reiseutstyr
Nokre av dei viktigaste tinga eg har med med på buss. Foto: Privat
Mann i en park
ANSA karrierehelg i Berlin, bussa fram og tilbake til Wien. Foto: Privat
Mann foran gammel bygning
I Brasov, Romania, på busstur til Chisinău, Moldova, for å sjå Moldova-Noreg. Endte med 5-0 til Noreg! Foto: Privat

Flixbuss og VY Buss

Dei færraste veit at det går direkte Flixbuss mellom Oslo og Berlin, Praha og Hamburg. Viss du vil begynna eller avslutta reisa komfortabelt og roleg, kan du òg starta med buss til frå Oslo til København med fult internett og komfortable seter hos VY Buss. Frå København finst det endå fleire direkteruter nedover Europa, til dømes til Paris, Brussel og München.

Pakk for komfort

Tilbake til pakkelista.

For å få ei komfortabel natt på ein lang busstur er det nokre ting som er lure å tenka på. Ha med ei form for pute, enten nakkepute eller ei anna pute. Ha med sovemaske og øyreproppar. Når du tar ned setet for å sove (ja, det er lov!) så kan det vera lurt å ha ein genser eller noko anna mjukt i botnen av ryggen for betre komfort. Ha eit teppe, ei skjorte eller ei jakke du kan ha over deg, og gjerne ei ulltrøye og ullsokkar for å halde varmen viss aircondition står på fullt.

Reiser du om dagen er òg ei god bok lurt å ha med seg!

Tenk òg over retninga du skal reise og kor sola står opp. Viss du har moglegheit er det ein stor fordel å sitte motsatt side enn der sola steikar inn, spesielt tidleg på morgonkvisten.

Viss du følgjer desse tipsa er ikkje ein lang busstur eller nattbuss så ukomfortabel som mange sikkert tenkjar. Ein fordel med å reise med nattbuss er at du slepp å betale ekstra for overnatting den natta og du kan ofte få heile dagar både der du drog frå og der ein skal. Perfekt for helgeturar!

Åpen bok
Påsketur til Thessaloniki, Hellas, for å besøke ei venninne. Lesepause med «Harry Potter og de vises stein» på tysk. Bussturen tok 32 timar kvar veg fra Wien til Thessaloniki. Foto: Privat
Thessaloniki i påsken. Foto: Privat
Mann foran buss
Bussbytte i Arad, Romania, på veg heim frå Thessaloniki. Foto: Privat

Dette går som ein leik

Eit par litt mindre seriøse tips, men som eg likevel har tru på:

Skikkeleg lang busstur

Ta ein skikkeleg lang direkte busstur ein gong. Min rekord er 58 timar på same buss, frå Fortaleza til São Paulo då eg var på utveksling i Brasil. Den lengste eg veit om i Europa er București til Barcelona på 45,5 timar (eg tok store deler av den turen sjølv på sommarferie).

Etter dette er det ein leik å reise frå Oslo til Wien, som er min noverande studiestad. Denne turen tar 30 timar med bussbytte i Berlin eller København.

Ikkje sjekk fly

Eit anna nyttig tips er å ganske enkelt ikkje sjekka flyalternativa. Gå rett på buss- eller togalternativa og finn di reiserute.

Togturar er spesielt gode for starten eller slutten av utanlandsopphaldet, då du kan ta med deg fleire kolli uten ekstra kostnad. To NTNU-studentar eg møtte på toget på veg til Innsbruck i fjor sommar hadde med seg fire kolli kvar med ski, klatreutstyr og alt anna!


Håpar desse tipsa er til god nytte.

God, grøn reise! 🌲🌿

Helsing Jardar

Les også

Stem ved stortingsvalget fra utlandet

Hjem / Medlem /

Stem ved stortingsvalget fra utlandet

Det nærmer seg stortingsvalg! Her får du all informasjon om hvordan du kan stemme. Merk at fristen for å stemme i utlandet er allerede den 29. august!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Sigrun Aasland og Maud Alfstad Bjørgum

Flere stemmemuligheter

Forhåndsstemme i utlandet

Dersom du befinner deg ut utlandet, kan du forhåndsstemme til og med 29. august. Du kan stemme ved norske ambassader og andre utenriksstasjoner, eller hos andre oppnevnte stemmemottakere. Se hvor du kan stemme i utlandet.

Forhåndsstemme i Norge

Du kan forhåndsstemme hvor som helst i Norge til og med 5. september. Du finner adresser og åpningstider for valglokaler i hele landet på valglokaler.no.

Stemme i Norge på valgdagen

Selve valgdagen er mandag 8. september. For å stemme på valgdagen møter opp ved et av valglokalene i din folkeregistrerte kommune. Informasjon om valglokalene skal du ha fått tilsendt av Valgdirektoratet. Husk legitimasjon.

Valget er ditt, mitt og vårt

Visste du at aldersgruppen 20-24 år var den som hadde lavest valgdeltakelse ved stortingsvalget i 2021? I denne gruppen var det 65,4% som stemte, noe som betyr at omtrent hver tredje 20-24-åring (34,6%) ikke brukte stemmeretten sin.

I aldersgruppene 18-19 år og 25-44 år var det henholdsvis 28,3% og 28% som ikke stemte. Det er omtrent hver fjerde person.

Demokratiske prosesser skjer ikke av seg selv. Mange land i verden har ikke rettferdige valg, og i flere land er det krefter som prøver å svekke det eksisterende demokratiet.

Ikke ta stemmeretten din for gitt. Bruk den og delta i demokratiet, enten du er i Norge eller i utlandet! Dropper du å stemme, lar du noen andre bestemme for deg.

Godt valg!

Lyst til å se mer valgstatistikk? Besøk SSB her!

Husk sametingsvalget

Er du innført i Sametingets valgmantall? Sametingsvalget har samme valgdag som stortingsvalget, mandag 8. september. Du kan stemme på dagen i din kommune, eller forhåndsstemme i Norge eller utlandet.

Norge: Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i Norge til og med 29. august.

Utlandet: Du kan forhåndsstemme ved en norsk utenriksstasjon til og med 29. august.

Les mer her om å stemme ved sametingsvalget

Les også

Maud er ANSAs nye president

Hjem / Medlem /

Maud er ANSAs nye president

I helgen ble Maud Alfstad Bjørgum valgt til ANSAs president for det kommende året. — Jeg er stolt og rørt og gleder meg til å ta fatt på den viktige oppgaven med å representere alle norske utenlandsstudenter, sier Bjørgum.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Det gamle og det nye hovedstyret på generalforsamlingen 2025

ANSAs 69. ordinære generalforsamling foregikk under den innholdsrike ANSA-helgen. Her får du høydepunktene fra generalforsamlingen.

Oppsummering av ANSA-helgen

Maud Alfstad Bjørgum er ANSAs nye president

Maud Alfstad Bjørgum er ANSAs president

Det ble som valgkomiteen ønsket seg. Maud Alfstad Bjørgum ble under ANSAs generalforsamling valgt til ny president i ANSA. Maud er fra Oslo og har de siste fire årene studert statsvitenskap i Berlin, med utvekslingsopphold i Budapest. Hun har vært lokallagsleder i ANSA Tyskland Øst/Berlin, økonomiansvarlig i ANSA Tyskland, og har det siste året sittet i ANSAs hovedstyre.

— Jeg er stolt og rørt og gleder meg til å ta fatt på den viktige oppgaven med å representere alle norske utenlandsstudenter. Jeg takker for tilliten og vil særlig jobbe for utenlandsstudentenes økonomiske vilkår og kjempe for en økning av studiestøtten opp til EUs fattigdomsgrense, sier den nyvalgte presidenten.

Maud tar over etter Øyvind Bryhn Pettersen i slutten av august. Hun skal lede hovedstyret det kommende året og være ANSAs talsperson og ansikt utad. Hun vil jobbe sammen med sekretariatet ved kontoret i Oslo.

Dette er det nye hovedstyret

Etter en spennende valgrunde med mange kandidater, er dette ANSAs nye hovedstyre som skal styre ANSA frem til generalforsamlingen 2026:

  • Oscar Aanerud
  • Elise Agdestein
  • Erik Bassermann
  • Mathilde Sjøhelle Eiksund
  • Even Grøterud
  • Simen Ringdahl
  • Helle Serina Svendsen
  • Petter Wilhelmsen
  • Vilde Dyngvold Hauge (vara)
  • Lena Dammen (ansattrepresentant)
Fra venstre: Vilde Dyngvold Hauge, Simen Ringstad, Helle Serina Svendsen, Maud Alfstad Bjørgum, Mathilde Sjøhelle Eiksund, Elise Agdestein, Erik Bassermann, Oscar Hansen Aanerud, Lena Dammen. Even Grøterud og Petter Wilhelmsen var ikke til stede. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)

Les også

Generalforsamling i ANSA

Hva er generalforsamlingen? På den årlige generalforsamlingen (GF) vedtas de største og viktigste sakene i ANSA. Alle medlemmer kan delta…

Valg 2025: Valgkomiteens innstilling

Hjem / Medlem /

Valg 2025: Valgkomiteens innstilling

Det er snart valg av nye sentrale tillitsvalgte i ANSA! Valgkomiteens innstilling er klar, og her er kandidatene de anbefaler generalforsamlingen å stemme på.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Innstilte valgkandidater 2025 ANSA

Tidligere i sommer ble det kunngjort alle kandidater som stiller til valg på generalforsamlingen 2025. Valgkomiteen (VK) har foretatt en grundig vurdering av alle kandidatene, og nå er innstillingen klar!

Nedenfor kan du se kandidatene VK anbefaler generalforsamlingen å stemme på til de ulike vervene. Vil du lese kandidatenes egen presentasjon, klikker du på bildet deres.

Slik fungerer innstillingen

Innstillingen er en anbefaling fra VK om hvem de mener er best egnet til å fylle vervene.

VK innstiller like mange kandidater som det er ledige verv. I hovedstyret er det for eksempel syv ledige plasser i år, så selv om det er 17 kandidater som stiller til hovedstyret, er det kun syv som blir innstilt.

Innstilt presidentkandidat

Maud Alfstad Bjørgum

Maud Alfstad Bjørgum

Tittel: Kandidat 2025

Innstilte kandidater til hovedstyret

Oskar Orvik

Oskar Orvik

Tittel: Kandidat 2025

Nåværende utenlandsstudent, toårig verv

Jesper Hommefoss Johnsen

Jesper Hommefoss Johnsen

Tittel: Kandidat 2025

Nåværende utenlandsstudent, ettårig verv

Petter Wilhelmsen

Petter Wilhelmsen

Tittel: Kandidat 2025

Nåværende utenlandsstudent, ettårig verv

Simen Ringdahl

Simen Ringdahl

Tittel: Kandidat 2025

Åpen plass, toårig verv

Elise Agdestein

Elise Agdestein

Tittel: Kandidat 2025

Åpen plass, ettårig verv

Helle Serina Svendsen

Helle Serina Svendsen

Tittel: Kandidat 2025

Åpen plass, ettårig verv

Vilde Dyngvold Hauge

Vilde Dyngvold Hauge

Tittel: Kandidat 2025

Vara, ettårig verv

Innstilte kandidater til kontrollkomiteen

Oscar Andria

Toårig verv

Innstilte kandidater til valgkomiteen

  • Christina Alsterberg
  • Karna Eline Birkeland
  • Viktoria Wiik Lenes
  • Michael Li Stene
  • Oda Marie Stey

Les også

Ung kvinne i bokhandel leser på mobilen

Skal du være delegat på generalforsamlingen?

I ressursbanken finner du det du trenger for å forberede deg!

Året med Øyvind

Hjem / Medlem /

Året med Øyvind

Øyvind Bryhn Pettersen trer snart av som ANSA-president. Han kommer til å savne folka og den actionfylte hverdagen. — Det har vært et helt utrolig år!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen

Søndag 3. august 2025 skal ANSAs generalforsamling velge en ny president. Etter sommeren gjenopptar Øyvind Bryhn Pettersen ingeniøroppgavene samtidig som han begynner på nye studier. Slik opplever han året som har gått:

Menneskene, oppgavene og reisene

— Hva mener du er er det beste med å være ANSA-president?

— Det beste med vervet er absolutt kontakten med de tillitsvalgte og hovedstyret. Det gir masse hver gang. Som president har man mye innflytelse, og man er jo til syvende og sist alene i vervet. Men i de øyeblikkene føler jeg at jeg får uttelling for innsatsen, og at folk setter pris på alt arbeidet som gjøres. Gjennom hele perioden som president har jeg sett frem til å reise rundt og møte folk ute i landene, eller å møte hovedstyret her i Oslo.

— Er det noe som har overrasket deg med vervet og oppgavene?

— Den friheten jeg hadde til å forme vervet, overrasket meg. Det å få lov til å definere så mye for perioden og bestemme hva som skal prioriteres, selv om alt som skulle gjøres så klart skulle komme fra vedtakene på generalforsamlingen. Jeg har satt stor pris på den muligheten, men det krever jo mye initiativ og blikk for detaljer. Hovedstyret har vært gode på å holde kontroll og vært gode sparringspartnere.

Øyvind Bryhn Pettersen og Oddmund Løkensgard Hoel
I Brasil møtte Øyvind tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Løkensgard Hoel. Foto: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen på subway i New York
I New York med studentprest Jofrid og London-student Vilde. Foto: ANSA

— Hva synes du er det mest spennende du har fått oppleve som president?

— Jeg tenker på alle reisene jeg har tatt, til Brasil, New York og mange europeiske byer jeg nok aldri hadde fått reist til hvis jeg ikke hadde hatt vervet, sier han.

— Likevel er kanskje det mest spennende det som har skjedd i Oslo. Når vi er på vakt og er der til å reagere når noe skjer politisk. Vi skal jo representere utenlandsstudenten, så når det er hastemøter, brudd i regjering eller saker som gjør at det er masse mediearbeid utover kvelden og natta, det liker jeg. Det blir litt action, da.

Øyvind Bryhn Pettersen hos NRK
Forberedelser til NRK-intervju. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen i intervju hos NRK
Øyvind snakker om hvordan Harvard-saken påvirker norske utenlandsstudenter. Foto: NRK

— Har du opplevd noe rart som president?

— Som organisasjon er ANSA veldig kjent, i hvert fall i politikken, næringslivet og organisasjonslivet. Vi er en gammel organisasjon, vi har vært der lenge. Når jeg da møter folk og de hører at jeg er ANSA-president, synes alle det er så stas å prate med meg. Det er veldig rart for meg at jeg kan gå opp til hvem som helst, enten det er statsministeren eller Nicolai Tangen (leder av oljefondet, red. anm.), og at de synes det er relevant og hyggelig å prate med meg. Jeg er jo bare meg!

Øyvind med statsminister Jonas Gahr Støre, tidligere ANSA-mann. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA

— Er det noen personer som du synes det har vært spesielt interessant å møte, jobbe med eller diskutere med?

— Det vi jobber med i ANSA er ganske ukontroversielt, sånn egentlig. Det er svært få som ikke liker studenter og ikke vil jobbe for dem, så det politiske arbeidet går stort sett heller på hva som skal bli prioritert. Ett unntak er Senterpartiet, de har litt andre meninger enn de andre partiene når det gjelder det ANSA jobber for. Så det har vært spennende å være i møter med dem og diskutere og sparre, de er hyggelige folk som har tatt meg godt imot.

— Det er alltid veldig hyggelig å møte på statsminister Støre. Han greier jo ikke å ikke ta opp at han satt i hovedstyret til ANSA en gang på 80-tallet, smiler han.

— Det har også vært veldig interessant å jobbe med ANSAs generalsekretær, Hanne Refsdal. Som generalsekretær og president blir man en lederduo på et vis, med ulikt ansvar og folk vi skal lede, men vi har fått til å kommunisere godt og koordinere ansvar og hvordan vi tar diskusjonene. Hun er veldig flink, og jeg er blitt inspirert av hvordan hun jobber som generalsekretær.

Øyvind Bryhn Pettersen
Første pressefotoseanse etter valget. Generalsekretær Hanne tilfeldigvis i bakgrunnen. Foto: Ola Kosberg/ANSA

Det er veldig rart for meg at jeg kan gå opp til hvem som helst, enten det er statsministeren eller Nicolai Tangen, og at de synes det er relevant og hyggelig å prate med meg. Jeg er jo bare meg!

— Øyvind Bryhn Pettersen

Ny lærdom og kunnskap

— Hvilke situasjoner føler du at har du lært mest av?

— De gangene jeg har måttet gå i tenkeboksen og notere ting jeg skal lære, er når jeg har blitt utfordret av folk, enten det er medlemmer, hovedstyret, komiteene eller sekretariatet. Jeg har ikke nødvendigvis lært så mye av å være uenig med folk utenfra, men når vi er uenige innad i organisasjonen, har jeg tatt det med meg videre, og jeg opplever at jeg har vokst på de situasjonene. Enten om det handler om hvordan vi jobber med noe politisk og med representasjonen av studentene, eller hvordan jeg er som leder og forvalter av et ansvar.

— Du ble tidlig trygg foran kamera og trengte ikke kjempemye medietrening, men er det noen ferdigheter eller situasjoner hvor du merker du har blitt sterkere i løpet av tiden som president?

— Som president blir man som sagt tatt godt imot rundt omkring, så det er relativt lett å prate med folk, men jeg har fått en helt annen selvtillit av å ha vervet. Jeg finnes jo ikke konfliktsky lenger, for det er meningen man skal være i (politisk) konflikt i et helt år. Jeg står stødig i det å være meningsbærende. Selvtilliten var jo ikke akkurat dårlig før jeg begynte i vervet, men nå må jeg nesten jekke meg litt ned, ler han.

Øyvind Bryhn Pettersen i stortingssalen
I stortingssalen i forbindelse med en høring. Foto: Aurora Ørstavik
Øyvind Bryhn Pettersen under Arendalsuka
Pust i bakken sammen med digital markedsfører Ola under Arendalsuka. Første oppdrag for presidenten, og en skikkelig politisk kickstart på vervet. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA

— Opplever du at vervet har formet deg profesjonelt eller personlig?

— Ja, jeg tror man tar med seg vervet resten av livet. Jeg ser det også på de tidligere presidentene. Det definerer hvordan man er i årene og tiårene etter. Jeg merker at jeg er blitt veldig mye mer politisk engasjert, for man blir jo eksponert for veldig mye mer av politikken.

— Jeg merker også at jeg har veldig ansvarsglede, og jeg er blitt enda tryggere på at jeg har lyst til å være en leder. Jeg visste det før også, men nå merker jeg at det er blitt sementert som et profesjonelt mål for meg.

Når presidentvervet er over, skal Øyvind jobbe som ingeniør igjen.

— Tilbake til gamlejobben med romfart og satellitter. Det blir flere spennende prosjekter de neste årene, forteller han.

— Jeg har også fått deltidsstudieplass ved teologisk fakultet på etterutdanning til dialogpilot, så da får jeg inn litt humaniora, også. Det gleder jeg meg til. Jeg skal lære om dialog og problemstillinger i krysningen mellom ulike religioner og livssyn, og får kunnskap om hvordan man tar de litt vanskelige samtalene om livssyn. Dialog om disse temaene er bedre enn å unngå dem.

— Hva tror du at du kommer til å savne mest med hverdagen i ANSA?

— Folka, selv om det er litt klisjé å si det. Jeg har vært her ett år og har blitt veldig glad i folka, alle de tillitsvalgte og hele apparatet. Jeg jobber jo ikke med folk til vanlig, som ingeniør er det ikke det jeg er utdannet til, så det kommer jeg til å savne. Det menneskelige preget.

Aurora Ørstavik og Øyvind Bryhn Pettersen
Det hender det blir litt fjas, også, når Øyvind og hans politiske rådgiver Aurora er ute på oppdrag. Foto: Ola Kosberg/ANSA

— Nå skal jeg tilbake til skruer og bjelker mesteparten av hverdagen, så det blir nok en overgang. Jeg kommer til å savne den veldig dynamiske hverdagen, det at ikke to dager er like. Det er også litt klisjé å si, men som president vet man virkelig ikke hvordan dagen blir. Noen dager løper man over hele Oslo for å rekke møter her og der, andre dager er det interne saker med jobbing til sent på kvelden. Det er det som er meningen, man skal ikke nødvendigvis jobbe 8-16, men være fri til å hoppe på de mulighetene og situasjonene som dukker opp.

Selv om perioden som tillitsvalgt i ANSA er over, føler han seg ikke ferdig i organisasjonslivet.

Øyvind Bryhn Pettersen
Foto: Ola Kosberg/ANSA

— Jeg har medlemskap i andre organisasjoner og ønsker å bidra til felleskap andre steder. Studiene om dialog vil bidra til å støtte opp de aktivitetene, tror jeg.

— Det har vært et helt utrolig år som president. Jeg unner alle å få et sånt verv, det har virkelig satt ny kurs på livet, meg selv og mine ambisjoner og gleder i livet.

Hans oppfordring er klar:

— Finn deg en organisasjon, engasjer deg, det trenger ikke være ANSA (selv om det er hyggelig), men det å bidra til fellesskap og bygge noe som er større enn deg selv, gir så mye verdi i livet!

Les også

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?

Få digital legehjelp raskt og enkelt gjennom forsikringen

Hjem / Medlem /

Få digital legehjelp raskt og enkelt gjennom forsikringen

Visste du at du har tilgang til gratis, digital legehjelp gjennom ANSA studentforsikring? Tjenesten er åpen hver dag, hele året. Få legehjelp på norsk uten ventetid!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Ung mann sitter på en mur og ser på mobilen

Som utenlandsstudent trenger du ikke nødvendigvis å dra til lege i studielandet for å få hjelpen du trenger. Ved tilstander som ikke krever fysisk undersøkelse kan du få hjelp over telefon eller video hvis du har ANSA studentforsikring. Bestill time og snakk med en lege der du er!

Har du ikke ANSA studentforsikring ennå?

Få resepter, veiledning og medisinske råd

Med ANSAs digitale legehjelp får du snakke med erfarne allmennleger som kan gi deg råd og veiledning eller svare på generelle medisinske spørsmål. Mange utenlandsstudenter setter pris på at legetimen foregår på norsk og både pasient og lege enkelt gjør seg forstått.

Du kan få resept på medisiner og hjelp videre om du skulle trenge det.

Legetjenesten leveres av Dr. Dropin. For å bruke tjenesten må du laste ned Dr. Dropin-appen til din telefon.

Merk!

Har du ANSA studentforsikring i Tryg med startdato før 1. mai 2024, leveres legetjenesten av Helsetelefonen.

Ta kontakt på (0047) 55 17 90 09. Du kan ringe samme telefonnummer fra utlandet.

Åpningstider

Legetjenesten er åpen alle dager, hele året mellom kl. 07:00 og 22:00. Utenfor åpningstid kan du bestille time til dagen etter i appen.

Hva kan jeg få hjelp med?

Eksempler på tilstander du kan få bistand ved:

  • Allergier
  • Feber, forkjølelse, influensa og sår hals
  • Insektbitt
  • Hoste
  • Omgangssyke
  • Øre- og øyeinfeksjoner
  • Stress, uro og mentale plager
  • Muskel- og skjelettplager
  • Hudplager og sår
  • Utslett og kviser
  • Vaksiner
  • Resepter (innenfor EU og EØS)*

* Det kan være noen apotek som ikke godkjenner resepter fra norsk lege. Vi kan derfor ikke garantere at du får hentet ut medisinen.

Lege behandler brukket hånd

Ikke glem forsikring i utlandet!

Du er ikke automatisk forsikret når du kjøper medlemskap i ANSA. En vanlig reiseforsikring er ikke nok når du skal studere utenlands, men ANSA studentforsikring er derimot skreddersydd for deg som skal studere utenfor Norge. Den er kun for medlemmer av ANSA.