— Vi kjenner på kroppen en verden med stadig økende spenninger. Det gjør meg desto mer stolt over det samholdet vi har som norske studenter i utlandet, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Kjære medlemmer av ANSA,
Velkommen til det nye året og tusen takk for året som gikk!
Vi legger bak oss et turbulent år for utenlandsstudentene. På toppen av høy inflasjon har vi opplevd en dramatisk svekkelse av kronen verden over. Vi kjenner på kroppen en verden med stadig økende spenninger. Det gjør meg desto mer stolt over det samholdet vi har som norske studenter i utlandet. Takk for at dere har deltatt, delt gleder og sorger, og at dere står sammen i solidaritet med våre medstudenter over hele kloden. Ta også med dere læringen dette året har gitt. Det er akkurat slike internasjonale erfaringer vi trenger i Norge.
En spesiell takk til våre tillitsvalgte. Den innsatsen og det engasjementet dere har vist de siste tolv månedene gjør meg utrolig stolt. Det er en sann glede å dele organisasjonen med dere, og det har blitt tydelig at uten dere er det ingen ANSA. Takk for alle arrangementene dere har avholdt, takk for den lokale tilhørigheten og ikke minst oppfølgingen av våre mange tusen medlemmer. Dere har besvart utallige henvendelser om bolig, stipender og hvordan i alle dager man skaffer seg en bussbillett. Dere har skapt trygge, lavterskel arenaer for å dempe hjemlengselen, og dere har vært tydelige i kravene opp mot oss sentralt.
Slikt engasjement bærer frukter. Vi har fra 2025 styrket både driftsstøtten til landene, for flere større og regionale arrangementer på tvers av byer og land, og vi har økt Goodwill-potten til én million kroner for flere og rikere arrangementer i studiebyene. Det håper jeg kommer godt med i året som kommer. ANSA kan også i år, som tidligere år, feire flere politiske gjennomslag som vil materialiseres i 2025. Størst av alt kan vi glede oss over 10% økning i studiestøtten fra høsten 2025. Det er også en glede å annonsere at vi jobber sammen med NAV for å ordne en løsning på medlemskap i folketrygden og arbeid i utlandet. Vi vil dele mer om dette utover våren, så følg med! Vi vil også se en styrking av velferdstilbudet til ANSA, der ambisjonen er TRIA-kontakter i alle ANSAs land og regioner.
Vi har mye fint å se tilbake på og vi har enda mer å se fram til. Glem friluftslivets år, 2025 skal herved bli kjent som utenlandsstudentenes år!
Godt nytt år, vi ses på ANSA-helgen 31. juli til 3. august!
I Pécs i Ungarn har mange studenter eksamen i romjulen eller rett etter nyttår. Hvordan får man nyttårsstemning når man ikke kan reise hjem til Norge? ANSA Pécs vet råd!
Mange studentmedlemmer i ANSA pleier å reise hjem når det er juleferie i Norge. I mange land overlapper feriene, slik at det passer bra å reise fra studielandet. Andre velger av ulike årsaker ikke å dra hjem selv om det passer med semesteret, eller de er midt i eksamenstid rundt nyttår slik at det passer dårlig å reise vekk.
For studentene i Pécs i Ungarn er det sistnevnte tilfelle. Der mange studenter reiser hjem når det er juleferie i Norge, holder mange av studentene i Pécs seg i byen til over nyttår og feirer nyttårsaften sammen. I år var de 68 stykker!
Eksamen når de fleste har fri
Det er blitt en tradisjon at ANSA Pécs arrangerer nyttårsfeiring for medlemmene sine, som nesten utelukkende er medisinstudenter.
— Vår eksamensperiode starter rundt den andre uken i desember og varer over jul og nyttår frem til slutten av januar, forklarer Audun Fladvad, lokallagsleder i ANSA Pécs.
— Vi velger selv eksamensdatoene våre, så man kan fint velge å ta seg juleferie og ikke ha noen eksamener i romjulen. Men mange velger å ta eksamen i romjulen slik at de kan reise hjem tidligere etter nyttår og få en lengre sammenhengende pause før det nye semesteret starter i februar.
En god del av studentene ender som regel altså opp med å feire både jul og nyttår i Pécs. På grunn av mange «røde dager» uten mulighet for eksamener, var det i år flere enn vanlig som valgte å reise hjem til jul. Likevel valgte mange å bli igjen i Pécs, og noen reiste også hjem til Norge for juleferie, men kom tilbake til byen for nyttår.
— I år valgte vi å legge ekstra innsats i å gjøre feiringen til en staselig og litt høytidelig en, sier Audun.
Foto: ANSA Pécs
Foto: ANSA Pécs
Goodwill var avgjørende
— Vi begynte planleggingen i oktober. Vi holdt arrangementet i en restaurant kalt Replay, og fikk hjelp til å sette sammen en fleksibel meny. Personalet var også veldig behjelpelig med oppsett og pynting, og vi kunne snakke med dem om hvordan vi best skulle gjøre det. Jeg tror alle vi i lokallaget setter stor pris på muligheten vi har for å forme hvordan det sosiale livet her i byen er for studentene.
Alle medlemmer som deltok betalte en egenandel på 250 kr, en pris som ifølge Audun ikke hadde vært mulig uten støtten fra Goodwill. For den prisen fikk gjestene treretters middag og en velkomstdrink.
Audun merker at nyttårsfeiringen i ANSA betyr mye for medlemmene i Pécs:
— Vi ønsker at folk skal kunne møtes, være sosiale og generelt få en fin avslutning på året og en god start på det neste sammen med gode venner. Dette merker vi er spesielt viktig for dem som flyttet til Ungarn i høst, siden dette er første nyttårsaften (og muligens jul) de feirer borte fra hjem, familie og venner.
I etterkant har styret fått veldig mange gode tilbakemeldinger fra studentene som deltok.
— Både om det at vi faktisk holder et arrangement, men også kvaliteten på arrangementet. En av studentene mente dette var den beste nyttårsfeiringen han noen gang hadde hatt. Det er dette som er motivasjonen vår til å holde slike arrangementer!
Foto: ANSA Pécs
Samle gjengen med Goodwill!
Ønsker du å finne på noe sammen med andre ANSA-medlemmer? Husk at du kan søke om støtte fra Goodwill-fondet til sosiale aktiviteter!
Alle medlemmer kan søke om penger, enten det er til et større arrangement for mange medlemmer, eller du for eksempel vil dra ut og spise, gå på kino eller besøke et museum med én eller to andre. Mulighetene er mange, og her finner du noen tips til hva dere kan finne på.
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
Juvenarte 2025 satte ny rekord med hele 50 bidrag fra norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå er medlemsjuryens kortliste klar. Se hvilke 15 deltakere som går videre til neste runde!
I høst fikk årets medlemsjury i ANSA Juvenarte en stor oppgave: Hele 50 flotte og varierte bidrag fra norske kunst- og designstudenter i utlandet skulle vurderes nøye, og kun 15 kunne gå videre til neste runde.
Nå er medlemsjuryens kortliste til ANSA Juvenarte 2025 klar! Nedenfor kan du se hvem som har gått videre.
Hva skjer i neste runde?
Kortlisten går videre til en fagjury bestående av etablerte norske kunstnere. De skal vurdere de 15 bidragene og kåre en første- og andreplass. Vinnerne mottar hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner!
Vinnerne offentliggjøres torsdag 20. februar 2025.
Medlemsjuryen har vurdert bidragene ut fra kreativitet og originalitet, deltakerens refleksjoner rundt eget verk og prosesser, modenhet, håndverk, samt helhetlig inntrykk.
Medlemsjuryen i ANSA Juvenarte 2025 består av fire tidligere vinnere av Juvenarte: Tobi Pfeil, Idunn Feyling, Henrik Nordahl og Anna Rogneby.
Som ANSA-medlem får du 15 % rabatt på sekker, vesker og andre produkter fra Db. Her finner du rabattlenken!
| Forfatter: ANSA
Db er en skandinavisk produsent av ryggsekker og vesker. De tilbyr et stort utvalg prisvinnende ryggsekker, kameravesker skibagger, kofferter, PC-vesker og mye mer.
Som ANSA-medlem får du 15 % rabatt på deres produkter!
I 2025 slår vi sammen to av de viktigste arrangementene i ANSA, generalforsamlingen og sommeropplæringen, til én fantastisk langhelg. Dette vil du ikke gå glipp av!
Dette blir en sosial, morsom og innholdsrik langhelg i idylliske omgivelser, full av inspirasjon, nyttig påfyll og viktige debatter og avgjørelser!
ANSA-helgen avholdes torsdag 31. juli til søndag 3. august 2025 på Sørmarka konferansehotell.
Fra generalforsamling 2024. Foto: ANSA
Fra sommeropplæring 2024. Foto: ANSA
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
President Øyvind forklarer hvorfor du bør bli med på ANSA-helgen!
Påmelding
Påmeldingen til ANSA-helgen åpner våren 2025. I mellomtiden oppfordrer vi til å holde av helgen 31. juli–3.august!
Påmelding åpner i 2025. Hold av datoene!
Hvorfor delta?
På ANSA-helgen får du vært med på de viktigste sentrale arrangementene i ANSA i løpet av én enkelt helg. Har du bare tid til ett ANSA-arrangement i sommer? Nå trenger du ikke å velge mellom sommeropplæring og generalforsamling!
Del 1: Sommeropplæring
På sommeropplæringen får du være med på lærerike foredrag, workshops og sosiale aktiviteter som er designet for å styrke din kompetanse og nettverk i ANSA.
Dette er påfyll som gir deg trygghet og inspirasjon til å jobbe med aktiviteter for medlemmene i ditt område, uansett om du er tillitsvalgt eller ikke. Her blir det muligheter for både personlig og profesjonell vekst, og ikke minst skikkelig mye moro!
Programmet for del 1 er under planlegging. For å få en pekepinn på hva du kan forvente, kan du klikke deg videre og se opplegget på forrige sommeropplæring. Det var en stor suksess!
På den årlige generalforsamlingen (GF) vedtas de største og viktigste sakene i ANSA. GF er et sosialt og spennende arrangement som samler engasjerte medlemmer til debatt og moro. Alle medlemmer kan delta og fremme saker, men hvis du melder deg på som delegat får du også stemmerett!
På GF settes prioriteringene for det neste året. Det er viktige avgjørelser som skal tas, og delegatene velger også hvem som skal bli sentrale tillitsvalgte og styre ANSA frem til neste GF. Her kan du altså være med og direkte påvirke ANSAs fremtid! Du trenger ikke være tillitsvalgt for å være delegat.
Vil du lære mer om generalforsamling? Klikk deg videre!
Alle ANSA-medlemmer er invitert til et digitalt allmøte om omstrukturering av ANSA. Her kan du komme med dine innspill om og erfaringer med organisasjonen.
| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
Hvorfor allmøte?
Under generalforsamlingen 2024 ble det blant annet vedtatt at ANSA skal gjennomgå hele organisasjonsstrukturen.
— ANSA har hatt samme organisasjonsstruktur siden oppstarten i 1956. Mye har endret seg siden den gang, og generalforsamlingen har derfor bedt om en gjennomgang av organisasjonen for å se om det er mulig å optimalisere driften av ANSA, forteller president Øyvind Bryhn Pettersen.
— Dette kan inkludere endringer i alt fra sentral drift til hvordan lands- og regionsstyrer og lokallag er organisert. Dermed ser vi etter innspill fra hele organisasjonen om hva det er vi liker og ikke liker med dagens struktur.
Hovedstyret skal sette rammene for gjennomgangen, og arbeidet skal lede til en rekke anbefalinger til generalforsamlingen 2026.
Fredag 3. januar kl. 17:00-19:00 CET inviterer hovedstyret til et digitalt allmøte om omstruktureringen i ANSA. Alle medlemmer er invitert til å delta!
Her kan du komme med dine innspill, enten du har erfaringer fra dagens organisasjonsstruktur som du vil dele, eller du har tanker om alternative måter å strukturere ANSA på.
Hovedstyret presenterer arbeidet så langt og langtidsplanen for omstruktureringen.
Deltakere deles opp i mindre grupper og diskuterer enkelte lavterskel spørsmål om dagens ordning og muligheter for fremtiden.
Innspill kan enten sendes digitalt eller i plenum etter hver gruppeøkt. Hensikten er å samle innspill til et grundig dokumentert forarbeid før en debatt på generalforsamlingen i 2025.
Påmelding til allmøtet skjer gjennom Checkin. Lenke til det digitale møtet vil sendes ut i dagene før møtestart.
Det er den årlige generalforsamlingen som vedtar ANSAs politikk. Generalforsamlingen er ANSAs øverste organ, og alle medlemmer kan melde seg på og påvirke organisasjonens arbeid!
Nysgjerrig på utdanning i utlandet eller hvilke muligheter som finnes der ute? I podcasten «ANSA-podden» intervjuer studentambassadør Maria norske utenlandsstudenter fra rundt om i verden. Lytt til deres fortellinger om livet som student, det store utland og ANSA-verden!
Desember er her og høytidene er nær(e)! I den anledning har vi laget en bonusepisode hvor vi diskuterer både det fine og det vanskelige i desember. Vi håper at denne episoden kan gi deg noen tips til ting du kan gjøre i ditt land før du skal eventuelt skal hjem. Masse lykke til med eksamen og den siste innspurten før ferien!
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Er du interessert i å bli TRIA-kontakt? Eller lurer du på hvordan Trygghet i ANSA funker? Da er denne episoden for deg. Fredrik forteller om hvordan han ble TRIA-kontakt og hva han gjør i vervet.
Finn din nærmeste TRIA-kontakt eller meld deg som kontakt her:
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
I denne episoden av ANSA-podden tar Jenny, Ronja og Pia med oss på sin reise til Sør-Korea. De forteller om ulike kulturelle opplevelser og hva de ikke kan reise fra Norge uten. Du får også noen mulige tips til din neste tur til Sør-Korea!
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Er du interessert i studier i utlandet, spesielt Frankrike? Eller hvordan det er å studere ingeniør studier i utlandet? Oskar tar oss gjennom sin hverdag i Toulouse. Her går han NorgINSA-programmet. Hvordan er det? Vi håper du liker denne episoden av podden!
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Er du interessert i studier i USA? I denne episoden av ANSA-podden forteller Ada om sin tid i USA, hvor hun blant andre traff Benny Blanco, og hvordan hun har reist videre etter USA med jobb i en tech startup.
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Etter ett år i Portugals hovedstad har Live kommet hjem igjen til studiene ved NTNU i Trondheim. Hun blir med inn i studio for å fortelle om sin hverdag i Lisboa, det beste ved utenlandsoppholdet og hva hun fikk med seg i kofferten på vei hjem.
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Medisinstudenten Alaia forteller om studiehverdagen i Kroatias store ferieby, Split. Vi snakker om forskjellene mellom medisinstudier i Norge og utlandet, veien til studiet i Split og miljøet hun har blitt en del av som utenlandsstudent.
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Sofie studerer i Wien og forteller om overgangen fra utdanning i Norge til Østerrike, forskjellene hun har merket seg og vanskeligheter hun har støtt på. Vi diskuterer også ensomhet, ny by og nytt språk!
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Juvenarte 2025 sprenger rekorden! Vi har fått inn flere bidrag til ANSAs kulturmønstring enn noen gang tidligere. Bli kjent med årets deltakere og oppdag alle de fantastiske bidragene!
Vi er godt i gang med ANSA Juvenarte, vår årlige, digitale kulturmønstring og kunstpris for nåværende og tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå offentliggjør vi alle deltakerne til Juvenarte 2025.
Juvenarte 2024 fikk inn 26 bidrag, noe som da var ny rekord.
Det er en glede å endelig kunne offentliggjøre deltakerne til 2025-mønstringen, for denne gangen sprenger vi rekorden: Vi har fått inn hele 50 bidrag!Det er flere enn noen gang tidligere.
Vår nye medlemsjury skal vurdere alle bidragene, og 15 stykker vil bli med på en kortliste som deretter skal vurderes av fagjuryen. (Opprinnelig skulle 10 stykker gå videre til kortlisten, men på grunn av antallet deltakere så vi oss nødt til å øke grensen.)
Oppdag deltakerne og deres bidrag
I begynnelsen av januar 2025 offentliggjøres kortlisten. Mens medlemsjuryen jobber kan du bli bedre kjent med årets deltakere.
Klikk deg inn på profilene nedenfor og oppdag alle de fantastiske bidragene!
Statsbudsjettet: 15 000 kroner mer til studentene!
Studiestøtten økes med 10 % fra neste skoleår! Det betyr at alle studentene får 15 000 kroner mer i året. — En gladnyhet for alle utenlandsstudenter, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
I starten av oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Nå har omsider regjeringspartiene blitt enige med SV om et budsjettforlik, og SV har fått gjennom en økning på 10 prosent i studiestøtten til alle studenter, både i Norge og i utlandet.
Det betyr at dagens basisstøtte på 151 690 kroner for heltidsstudenter øker med 10 prosent, så basisstøtten fra neste skoleår blir 166 859 kroner i året.
— Vi er glade for at SV har lyttet til oss og prioritert studentene i budsjettforhandlingene, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.
— Dette er en helt nødvendig økning i studiestøtten for norske utenlandsstudenter som virkelig har merket dyrtid, inflasjon og svak krone på kroppen.
Fortsatt en vei å gå
Samtidig understreker Bryhn Pettersen at ANSA lenge har vært tydelig på at studiestøtten skal økes til EUs fattigdomsgrense for at norske studenter skal ha en levedyktig støtteordning.
Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2022, hvor dette lå på 264 800 kroner årlig.
— Vi er samtidig skuffet over å se at forslaget om endringer i konverteringsordningen videreføres. Det betyr at 25 prosent av basislånet kan gjøres om til stipend basert på oppnådd grad, mens 15 prosent kan konverteres på grunnlag av gjennomførte studiepoeng.
ANSA mener at studielånet skal konverteres til stipend basert på oppnådde studiepoeng, ikke oppnådd grad. Dette er viktig for å senke gjeldsbyrden for norske studenter.
Anna Rogneby vant andreplassen i ANSA Juvenarte 2024. Hva ønsker hun å vise med kunsten sin, hvordan endte hun opp i Nederland og hva drømmer hun om videre?
Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2024 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.
Mer enn pene bilder
ANSA Juvenarte-vinner Anna Rogneby synes det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som gjorde henne interessert i foto. Foto har fulgt henne så lenge, en intuitiv interesse som har vokst med årene.
— Jeg klarte å kapre til meg et familiekamera da jeg var rundt ti år, og så endte det bare opp med at jeg gikk rundt og tok bilder av blomster og ting jeg synes var fine. Interessen ble bare større og større, og jeg synes det var så gøy å holde på med. Det var ikke noe ytre press på at jeg måtte gjøre det, jeg bare synes det var gøy.
Hun gikk på musikklinjen på videregående, men fant ut at det var foto hun hadde lyst til å gå videre med. Hun kom også inn på et program for unge fotografer ved Henie Onstad kunstsenter.
— Det var kanskje det som var avgjørende for at det var foto jeg gikk videre med. For da komme jeg se foto in en mer kunstnerisk setting. At det ikke måtte være bare pent hele tiden, at det kan være mye mer enn bare pene bilder og blomster og sånn, som jeg hadde startet med. Det er noe med å kunne skape noe, fange noe av det man ser og gjøre det evig.
Å fange virkeligheten. Eller?
— Hva synes du er spennende med foto som medium?
— Foto som medium er veldig spennende, fordi man fanger jo virkeligheten samtidig som man tweaker — eller, man gjør jo på en måte noe annet med virkeligheten. Når man tar et bilde, så… man tenker umiddelbart at dette er virkeligheten og sånn er det, men når du ser på et bilde, så ser du jo på virkeligheten på et flatt bilde, du ser jo på en måte på noe annet, egentlig, enn hva du ser på, eller tror du ser på.
Anna synes også at det er spennende med foto og språk.
— Vi bruker ord for å beskrive ting vi ser og for forstå verden rundt oss, og for å forstå en ting, må vi ha et ord for det. Og bilder fungerer jo på en måte på den samme måten. Man ser hva det er for noe. Og ved at man vet hvordan det ser ut eller vet hva det er, så vet man også hva det er for noe. Foto får fram en ekte ting, ofte nesten så ekte som det går an, samtidig som at det kan være ikke ekte i det hele tatt. Det varierer så veldig, akkurat det.
Hun synes også det er interessant med bildebruk i media sammenlignet med det som ses på som kunst.
— Så kan vi spørre oss, hvorfor er det det? For det er ikke alltid nødvendigvis klart, det heller.
Veien til Haag
— Hvordan endte du opp med å studere i Haag?
— Ja, jeg søkte på veldig mange skoler, egentlig. I hvert fall med tanke på at en søknadsprosess til et kunststudium er veldig komplisert. Så jeg brukte jo veldig, veldig mye tid på det. Jeg søkte på fem skoler i England, jeg søkte i Göteborg, og jeg søkte på to, nei tre skoler i Nederland, faktisk. Og valget falt på de skolene fordi jeg visste jeg ville studere ved et kunstakademi som hadde en fotolinje. Det kan man ikke gjøre i Norge.
Anna ville gjerne ta en grad på engelsk, men det var kun Storbritannia, Sverige og Nederland som hadde kunstakademier med fotolinje og fag på engelsk. I andre land ville studiene vært på landets eget språk, og hun hadde ikke kommet inn uten å ta et år med språkstudier først.
— Jeg kom inn på en skole i London og var ganske klar til å starte der. Jeg gledet meg til det og syntes det var stas, men så sjekket jeg litt sånn i siste liten hvor mye det egentlig ville koste. Og etter Brexit var jo det helt ekstremt mye. Det ble helt utelukket, og da var det egentlig Nederland jeg satt igjen med.
Hun hadde kommet inn på en skole i Rotterdam og sto på venteliste i Haag.
— To dager før jeg flyttet til Nederland for å begynne på skolen i Rotterdam, fikk jeg plass på skolen i Haag. Da takket jeg nei til Rotterdam og begynte i Haag i stedet.
Internasjonale Nederland
— Hva var det beste med å bo i Haag?
— Jeg tror det beste med å studere i Haag eller Nederland er at det er så internasjonalt. Man blir kjent med folk fra hele verden. Og det er et åpent folk, et nytenkende folk, og så koselige byer. Det er også veldig lett som nordmann å komme til Nederland. Jeg kan se for meg at kan være mye mer krevende å dra til andre land, både på grunn av språk, men også på grunn av kultur. Men kulturen i Nederland er relativt lik norsk kultur. Og også språket … jeg skammer meg jo over det, men jeg kan jo ikke ett ord nederlandsk. Jeg snakker jo bare engelsk, for det gjør alle. Alle kan engelsk, som gjør det til et veldig greit sted å studere. Fordi man kan faktisk få fokusert på studier og ikke bare på alt det eksterne.
— Det er også masse folk som er interessert i akkurat det samme. Man finner seg folk man kan skravle om alt mulig rart med, smiler hun.
— Hvordan var studentmiljøet i Haag?
— Jeg synes det er et fint sosialt miljø. Og masse, masse spennende mennesker som jeg aldri ville møtt om jeg ikke hadde vært der. Jeg hadde ikke hatt kjangs i havet til å møte så mange rare, hyggelige og spesielle folk. Flinke folk, ikke minst!
Anna forteller at noe av det som gjør det så gøy å studere i Haag, er at man kan la seg inspirere av hverandre, og at studiene ikke oppleves som noen konkurranse. Studentene støtter hverandre gir hverandre gode tilbakemeldinger på verkene.
Det hun har savnet litt, er studentforeninger.
— Man må ta initiativ til alle sånne ting selv. Men folk er superengasjerte og tar initiativ, så det blir satt opp masse gøye ting også.
— Kan du fortelle oss litt mer om fotoserien «The Corner of a Circle» som du vant ANSA Juvenartes andrepris med?
— Fotoserien «The Corner of a Circle» er en samling av masse bilder av ting som på en måte er litt ødelagt eller rart plassert, eller… ja, ting som egentlig ikke passer helt inn. Men samtidig synes jeg de passer inn likevel.
Ifølge henne selv er de bare en haug observasjoner hun har gjort når hun har gått rundt omkring i hverdagen. Hun har plukket dem opp, sier hun, litt som at hun har gått rundt og fisket etter ting.
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
— Det er egentlig på en måte et slags portrett av oss mennesker også, for det er bare ting som vi har etterlatt eller prøvd å reparere. På et eller annet vis er det også en medfølelse overfor elementene vi omgir oss med.
Navnet «The Corner of a Circle» viser til en umulig ting. Man finner aldri et hjørne i en sirkel.
— Og disse elementene passer ikke helt inn, men de passer samtidig litt inn, og så er det litt som at de søker etter å finne sin plass, og søker etter å være sånn de skal være. Disse hverdagslige tingene som det på en måte ikke er «verdt» at vi ser på. Eller, vi skal på en måte ikke legge så mye merke til dem eller gi dem så mye oppmerksomhet. Så det jeg synes er spennende, er å gi masse oppmerksomhet til ting som ikke er «verdt» oppmerksomheten vår.
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Den åpne veien
— Hva er planene dine fremover?
— Planene fremover er på en måte uklare, samtidig som at de er veldig klare. Det kommende året har jeg siste året mitt på bachelorgraden, så da skal jeg jobbe frem mot graduation, frem mot en utstilling som vi har på skolen. Og det er egentlig så langt planen går, ler hun.
— Det er det eneste jeg har rukket å tenke frem til. Og så er jeg egentlig bare spent på hva som skjer etter det, for jeg har ikke helt koll på hva det vil bli.
Anna har noen vage ideer og er åpen for ulike ting. Hun kunne tenke seg å prøve å jobbe litt, kanskje som frilanser, eller å ta på seg noen oppdrag og jobbe litt med egne prosjekter på siden.
— Men jeg kunne også tenke meg å ta et årsstudium i sosiologi eller filosofi, eller å studere grafisk design, ler hun. — Jeg har også en liten plan om å starte et foto- og videoproduksjonsselskap med en kompis. Så det er litt vagt hva jeg vil gjøre når jeg er ferdig med å studere.
Hun smiler.
— Men kanskje jeg har funnet ut av det om et år!
Se videointervjuet
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Å studere foto i utlandet åpner en verden av muligheter som strekker seg langt utover det tekniske. Det handler ikke bare om å lære å bruke et kamera, men om å se verden gjennom et nytt objektiv – både bokstavelig og metaforisk.
Vil du studere kunst eller design i utlandet? Rundt 400 norske studenter tar kunst og designutdanning i utlandet. Det er flest som studerer dette i Nederland, Italia, Australia og Storbritannia.
Drømmer du om å bli musiker eller musikkprodusent? Det finnes mange studieretninger innen musikk, både utøvende og teoretisk. Rundt 250 norske studenter studerer musikk i utlandet. De fleste er i Tyskland, Danmark og Storbritannia.
Henrik Nordahl vant førsteplassen i ANSA Juvenarte 2024. Les vinnerintervjuet hvor han forteller om hva som driver ham, hvordan han endte opp på kunstutdanning i New York og hvordan kunsten hans blir til.
Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2024 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.
En barndom med tegning
— Jeg vokste opp med en far som driver med grafisk design. Jeg har vært omringet av det siden jeg var bitteliten. Jeg vil vel si at faren min har vært den største påvirkningen mot å drive med kunst. Han har alltid vært utrolig sjenerøs, jeg har alltid fått veldig mye støtte hjemmefra, både fra moren og faren min. De har alltid pushet meg og det var alltid tegnesaker tilgjengelig hvis vi for eksempel var på restaurant, forteller Henrik Nordahl, vinneren av førsteplassen i ANSA Juvenarte 2024.
— Da stikker jeg!
Henrik tok en bachelor i grafisk design ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO). Han trivdes veldig godt, men merket etter hvert at han begynte å bevege seg mot mer kunstneriske prosjekter. Han bestemte seg for å søke på en mastergrad.
— Litt sånn på slump googlet jeg noe sånt som «world’s best art school», forteller han lattermildt.
— Da dukket både Royal College of Art i London opp, og Parsons i New York, så jeg søkte på de to. Da gikk det med noen måneder til å vente i spenning, og så fikk jeg svar fra Parsons. Da var det plutselig sånn: «Ja, da stikker jeg til New York!»
— Hvordan var det å studere i New York?
— Det var et massivt kultursjokk. Det er en veldig hektisk by, med veldig hektisk hverdag og hardt kjør. Men det var også veldig inspirerende å plutselig bli plassert der helt alene i dette kaoset av trafikk og mennesker og inntrykk og lukter og tempo.
Henrik visste at han bare skulle være der i to år, så han bestemte seg for å gjøre mest mulig ut av oppholdet og unngå distraksjoner. Derfor oppholdt han seg stort sett på skolen.
— Jeg våknet, dro på skolen, var der til sent på natta, dro hjem og sov, kom tilbake. De to årene var jeg mest bare i atelieret, egentlig, og sammen med medstudentene mine.
— Apropos medstudentene, hva slo deg mest ved studiemiljøet på Parsons?
— Jeg ble slått av hvor utrolig ambisiøse folk var. Jeg gikk jo i klasse med folk fra overalt i verden. Jeg kom dit, ganske naiv og blåøyd, og innså hvor heldig jeg har vært som har hatt så støttende foreldre og muligheter for å bruke atelieret. Mange av dem jeg gikk i klasse med hadde kanskje rømt fra familien sin som ikke støttet valget deres, og hadde ikke mye å rutte med, men var fortsatt bare så dedikert til kunst. Den dedikasjonen var veldig, veldig inspirerende.
Kunstscenen i USAs største by
— Kunstscenen i New York var kjempeinspirerende. Det var første gang jeg eksponerte meg så intenst for kunst. Det er så mange gallerier der at du ikke rekker å dra på alle før utstillingene er blitt byttet ut. Så torsdager, fredager og lørdager gikk med til at jeg og klassekameratene mine kjøpte en sixpack og gikk fra galleri til galleri og så på kunst. Det er jo noen vanvittige gallerier der som stiller ut veldig anerkjente kunstnere, som var så utrolig inspirerende.
Han trekker frem Dia Beacon, som ligger et par timer utenfor New York. Der finner man de virkelig store kunsternavnene.
— Var det noe ved New York som skuffet deg?
— Jeg vil ikke si at jeg var skuffet, men jeg var kanskje overrasket over at jeg ikke ble mer tatt av den mindre kunstscenen der. Det er jo avhengig av hvilket miljø du er i og hvor du beveger deg, men det var ikke så ofte jeg ble grepet av det som foregikk i de litt mindre galleriene. Det står i kontrast til å komme hjem til Norge nå.
Sammenlignet med den mindre kunstscenen i New York, synes Henrik det er mye mer spennende ting som skjer på kunstscenene i Skandinavia eller Europa.
— Det har sikkert noe med å gjøre hvilke støtteordninger som finnes her og sikkerhetsnettet som vi har på plass her til lands. Det gjør at du ikke nødvendigvis trenger å fokusere på å lage kunst som selger, men det fikk jeg inntrykk av at var viktig i New York. Det er liksom kapitalismens hovedsete, og folk må jobbe veldig hardt for å greie seg. Mange må ha flere jobber, og da skjønner jeg at det er mye fokus på å lage kunst som omsetter.
— Hvilke tanker gjør du deg om eget kunstnerskap og materialbruk?
— Jeg er veldig opptatt av materialer. Mitt hovedfokus er materialer som vi i forbrukersamfunnet kaster fra oss. Jeg samler på ting fra containere, ting jeg finner på gata og ting vi omgir oss med til daglig, men som vi ikke forholder oss så veldig til eller tenker så mye over. Som samfunn lever vi jo i et veldig hurtig tempo, og det er lett å overse det vi omringer oss med. Jeg har lyst til å senke det tempoet litt gjennom kunsten min.
— Hvordan var prosessen med å lage kunstverkene du vant ANSA Juvenartes førstepris med?
— Alt er egentlig litt tilfeldig. Jeg lar meg mest fascinere av tingene vi omgir oss med – infrastruktur, byggeplasser og hvilke materialer vi bruker. I New York kom jeg tilfeldigvis over en container utenfor en byggeplass som var full av papirruller som brukes til å skjøte sammen gipsvegger. Det er en veldig kraftig, allsidig type papir som tåler mye. Jeg syntes det var for fint til å bare bli kastet, så jeg tok med rullene inn i studioet mitt uten noen idé eller tanke om hva jeg skulle gjøre med dem. Men jeg liker å ta med materialene og bare ha dem i bakgrunnen.
Foto: Henrik Nordahl
Foto: Henrik Nordahl
Han forteller at han kan gå forbi funnene og titte på dem av og til. Noen ganger dukker det opp en idé, eller så kan det gå lang tid før han tenker på dem igjen. Men så, plutselig, kan han møte en person, kanskje en håndverker, som har jobbet med materialet og som kan fortelle om egenskapene, og så påvirker det prosessen videre.
En dag satt han lenge med papiret og tenkte på hva han skulle gjøre med det.
— Jeg prøvde mye forskjellig. Jeg prøvde å farge det på ulike måter. Men ut av ren kjedsomhet … det er morsomt, for ut av kjedsomhet dukker det opp så mye. Jeg bare satt der med den rullen, og så tok jeg tak i sentrum av den og dro den ut som et teleskop. Det endret utseendet på den fullstendig. Plutselig hadde dette utrolig intetsigende, «kjedelige» objektet, bare en hvit papirrull, plutselig blitt til noe tredimensjonalt som lignet på noe. Det lignet på et horn eller en konkylie. Assosiasjonen til et byggemateriale ble helt endret, og det ble noe mer organisk.
— Sommeren 2024 hadde du din første separatutstilling ved Trygve Lie galleri i New York. Hvordan inngikk verkene du stilte ut der i din eksperimentering med gjenbruksmaterialer?
— Det jeg stilte ut på Trygve Lie begynte egentlig helt i starten av oppholdet mitt i New York. Jeg hadde funnet disse rullene og eksperimenterte med ulike måter jeg kunne bruke dem på. Og på grunn av litt lite plass i studioet mitt på skolen, brukte jeg takterrassen der jeg bodde, for der var det bedre plass. Jeg var mye oppe der og jobbet, og eksperimenterte med å farge rullene.
Henrik la rullene i bøtter med fargepigmenter og lot dem ligge ute på taket i flere dager. Det regnet på dem, de tørket, og fargen trakk inn i rullene.
Foto: Henrik Nordahl
Foto: Henrik Nordahl
— Da jeg rullet dem ut, avslørte de hvordan fuktigheten hadde trukket inn i papiret og hvordan fargen smittet innover i lagene så det ble et rytmisk mønster, og det syntes jeg var fascinerende — det å kunne visualisere tiden og samspillet med omgivelsene våre, med vær og vind og fuktighet.
Foto: Henrik Nordahl
Av det fargede papiret lagde han minimalistiske motiver av en horisont. Himmel og hav dannet av remser av papir i ulike farger. I ettertid tror han verkets utvikling stammet fra en lengsel etter noe han ikke fikk i New York.
— Altså, i New York er du bare omringet av bygninger, du kan ikke se noen horisont. Du kan ikke se lenger enn til nabobygget. Og det å komme fra Norge hvor vi er så tett på naturen hele tiden, og havet, lengtet jeg etter det. Det å bare kunne se langt ut og la tankene vandre.
Foto: Henrik Nordahl
Foto: Henrik Nordahl
Tilbake i Norge
— Det er veldig deilig å være hjemme igjen, jeg må innrømme det. Igjen, USA er et tøft land å leve i. Det ikke like rigget for å kunne drive med kunst, og det er tøft å holde på med det der. Her hjemme har vi utrolig mange muligheter for å søke støtte og midler til å kunne drive med det du elsker. Så det kjenner jeg på her – det å komme hjem har vært en utrolig frigjørende følelse for å kunne jobbe med kunst.
Likevel sier Henrik at han savnet et nettverk i Norge. Et kunstmiljø.
— Jeg studerte ikke med dem som har studert her. Så det var litt arbeid, det å prøve å komme seg inn i det norske kunstmiljøet. Jeg var jo også kjemperedd for å komme hjem og ikke ha noen ting å gjøre. At det bare kom til å stagnere fullstendig. Men siden jeg kom hjem har jeg vært mer opptatt enn jeg noen gang har vært.
— Har du noen nye prosjekter på gang?
— Det har dukket opp noen spennende prosjekter som jeg ikke kan si for mye om, for de er ikke helt spikret ennå. Men det kan hende det blir en soloutstilling i Oslo i 2025, som hadde vært helt fantastisk.
— Det er en annen mulighet for at jeg og noen venner kan starte et kulturhus ute i Lørenskog. Vi har et intervju med dem som har utlyst dette stedet neste uke, faktisk, så det hadde vært så fantastisk om det lot seg gjøre. Da kan vi virkelig få realisert alle de prosjektene vi har drømt om, som musikkfestivaler og kulturfestivaler.
Siden vi snakket med Henrik sommeren 2024 har han fått bekreftet at det både blir separatutstilling i 2025 og kulturhus i Lørenskog.
I april 2025 stiller han ut hos Tad Galleri på Skøyen i Oslo. Der skal han stille ut en ny skulpturserie som videreutvikler arbeidet han gjorde under masteren i New York og som han deltok i ANSA Juvenarte med.
Kulturhuset i Lørenskog vil være på Hammer Prestegård. Henrik og 15 av hans venner, med jobber innenfor blant annet kunst, musikk, teater og film, har slått seg sammen om å forvandle stedet til et samlingssted for kulturutøvelse.
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Vil du studere kunst eller design i utlandet? Rundt 400 norske studenter tar kunst og designutdanning i utlandet. Det er flest som studerer dette i Nederland, Italia, Australia og Storbritannia.
Drømmer du om å bli musiker eller musikkprodusent? Det finnes mange studieretninger innen musikk, både utøvende og teoretisk. Rundt 250 norske studenter studerer musikk i utlandet. De fleste er i Tyskland, Danmark og Storbritannia.
Å studere foto i utlandet åpner en verden av muligheter som strekker seg langt utover det tekniske. Det handler ikke bare om å lære å bruke et kamera, men om å se verden gjennom et nytt objektiv – både bokstavelig og metaforisk.
Regjeringen la nylig frem forslaget til statsbudsjett for 2025. Hva vil forslaget innebære for deg som studerer i utlandet eller planlegger utenlandsstudier? Her får du en oppsummering!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Kun prisjustert studiestøtte
Før statsbudsjettet ble lansert, ba ANSA om en økning i studiestøtten til EUs fattigdomsgrense, samt en økning i stipendandelen av skolepengestøtten til 70% for alle. Regjeringen foreslår nå en prisjustering av studiestøtten på 2,9 %. Det betyr at studenter fra neste skoleår vil få 156 090 kroner i året i studiestøtte, mot 151 690 i år.
Mens det kun foretas en prisvekstjustering av studiestøtten, står stipendandelen av skolepengestøtten fremdeles fast på 40 % for utenlandsstudenter.
ANSA er bekymret for at studentenes hverdag blir vanskeligere og at færre vil ha mulighet til å velge å studere i utlandet.
ANSAs politiske arbeid
Nå blir det vår jobb å arbeide politisk for at det skal bli enklere å studere i utlandet, og for at du som allerede er utenlandsstudent skal ha de beste økonomiske rammene.
Merk at det regjeringen har lagt frem kun er forslag til statsbudsjett. Det endelige budsjettforliket er ventet i desember.
Merknad:
Den 1. desember ble regjeringen enig med SV om et budsjettforlik og en økning i studiestøtten på 10 %. Det betyr at fra skoleåret 2025/26 får alle norske studenter 15 000 kroner mer fra Lånekassen. Les mer her.