Statsbudsjettet 2025: Regjeringen svikter utenlandsstudenter 

Hjem /

Statsbudsjettet 2025: Regjeringen svikter utenlandsstudenter 

I dag ble statsbudsjettet for 2025 lagt frem, og nok en gang er studentene forbigått. — Uten en reell økning i studiestøtten og med stipendene til utenlandsstudenter på stedet hvil, blir studentenes hverdag vanskeligere, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen pressebilde Stortinget

Pressemelding

— Dette er ikke tiden for å ignorere studentene. Dyrtiden rammer en allerede sårbar økonomi, og studenter i utlandet har opplevd at verdien av studiestøtten synker i takt med kronekursen. Det er tydeligere enn noen gang at studiestøtten er for lav, og at studier i utlandet ikke er en reell mulighet for alle, sier president i ANSA, Øyvind Bryhn Pettersen.

Studiestøtte til å leve av

Hele 56 % av norske studenter har svart at økt økonomisk belastning er et stort hinder for å reise til utlandet 1. ANSA mener at en studiestøtte på et levelig nivå i tråd med EUs fattigdomsgrense er helt nødvendig for at norske utenlandsstudenter skal klare seg gjennom en svingende kronekurs. Dagens statsbudsjett gjør studentenes hverdag vanskeligere, og på lang sikt vil Norge bli handlingslammet i møte med globale utfordringer.

— Gjennom mobilitetsmeldingen fra 2020 trekker regjeringen frem verdien av studier i utlandet, men følger ikke opp med midler. Studenter må bruke sparepenger eller få hjelp hjemmefra for å få hverdagen til å gå rundt, for ikke å snakke om den gjeldsbyrden det fremdeles er å studere i utlandet, sier Bryhn Pettersen.

Får konsekvenser for både unge og Norge

For utenlandsstudenter er det kun 40 % av de første 80 000 kr av skolepengene som blir omgjort til stipend. Dette innebærer at utenlandsstudenter i snitt sitter igjen med 700 000 kr i studiegjeld etter endt utdanning. Dette er en gjeldsbyrde som gir langsiktige konsekvenser for økonomisk frihet, og mange unge gir opp drømmen om utenlandsstudier når de må starte “voksenlivet” med en tung gjeldsbyrde.

— Vi ønsker at regjeringen sikrer at alle norske studenter kan ta del i den globale utdanningsarenaen. Om regjeringen ønsker å oppnå sine mål, må stipendandelen av skolepengestøtten økes til 70 % for alle.

Referanser

  1. Anna-Lena Keute: Hindringer for studenters utvekslingsopphold (2024) ↩︎

Pressekontakter

Øyvind Bryhn Pettersen

Øyvind Bryhn Pettersen

Aurora Ørstavik

Aurora Ørstavik

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Mentorprogrammet: Fra studier til jobbtilbud

Hjem /

Mentorprogrammet: Fra studier til jobbtilbud

Utenlandsstudenten Jonathan deltok i Accentures mentorprogram og får mulighet til å gå rett over i fast jobb etter mastergraden. Hvordan var veien fra studier til jobbtilbud, og hva var det som gjorde at mentorprogrammet funket så bra?

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Jonathan Das Petersen og mentor Paul fra Accenture

Jonathan Das Petersen tar for tiden en master i International Business Management ved Grenoble École de Management med utveksling til Shanghai. Han har en bachelor økonomi og ledelse fra OsloMet, har tidligere vært informasjonansvarlig i ANSA Paris og har nå vervet som nestleder i ANSA Kina.

I 2023 søkte han plass på Accentures mentorprogram for ANSA-medlemmer i håp om å få vite mer om konsulentbransjen og utforske ulike karriereveier.

Fra student til mentee

Av en søkergruppe på 100 ANSA-medlemmer var Jonathan én av ti som ble valgt ut til å bli mentee i mentorprogrammet. Hans sterke motivasjonsbrev og gode karakterer imponerte Accenture.

Jonathan ble koblet sammen med mentor Paul, som var valgt ut til å passe hans bakgrunn.

— Jeg fikk en god innføring i konsulenthverdagen og forsto mer om hvilke egenskaper jeg kan videreutvikle for å nå mine karriereambisjoner. Mentoren min var alltid tilgjengelig for spørsmål og karrieretips, noe som var veldig nyttig. Det var også fint å bli koblet med noen som hadde utenlandserfaring, da jeg selv har studert i utlandet.

Mentor, mentee og mentorprogram

Det finnes mange mentorprogrammer i arbeidslivet, og de kan ha litt ulikt innhold. Felles for alle er at en mentor (en erfaren veileder) samarbeider med en mentee eller adept, (en som ønsker å lære og utvikle seg) for å hjelpe hen til personlig utvikling.

Det å ha en mentor kan gjøre deg tryggere som arbeidssøker og -taker og få deg til å prestere bedre, komme fortere fremover i karrieren og gi deg bedre tilfredshet i jobben.

En på innsiden

Fra utsiden kan konsulentbransjen virke komplisert og diffus. Det er svært mange ulike stillinger og arbeidsoppgaver. Dessuten kan mange stillinger og avdelinger virke like, med kun små nyanser som skiller dem. Da er det gull verdt å ha en mentor på innsiden som kan bidra med innsikt og åpne for riktigere stillinger enn det som utlyses i stillingsannonsene.

Caser og nettverksbygging

Som mentee fikk Jonathan delta i individuell caseløsning, noe han synes var veldig nyttig.

— Jeg lærte mye om caseløsningsteknikker og hvordan man kan resonnere seg frem til gode svar. CV-workshopen var også veldig nyttig, spesielt med tanke på design og hvordan man kan fremheve relevante erfaringer.

Mentorprogrammet la også vekt på sosiale aktiviteter mellom mentees.

— Jeg fikk mulighet til å delta i sommersamlinger og felles caseløsninger, noe som bidro til å bygge nettverk med andre studenter.

Fra mentee til praktikant

Jonathan var nysgjerrig på å bli praktikant i Accenture, og Paul hjalp ham med å spisse søknadsbrevet sitt og prestere så sterkt som mulig på intervjuene. Det gikk bra, og han ble en del av Accentures internship-program.

— Paul understreket at selv om han jobbet for Accenture, var ikke deres mål å pushe noen inn i konsulentyrket eller et spesielt selskap. «Vi er her sammen kun for å finne ut hva som er riktig vei for deg,» sa han, og det var veldig kjekt.

Viktig veihjelp

Jonathan ønsket å finne en vei videre som ville passe ham, og her ble Paul en viktig støttespiller. Han hjalp Jonatan med å kartlegge mulige karriereveier basert på hans bakgrunn og ønsker, noe som endte med at Jonatan etter hvert byttet avdeling.

— Konsulentlivet kan virke litt uklart bare ut fra tittelen, så det var fint å få høre om hvilke typer prosjekter man kan jobbe på, hvordan arbeidshverdagen ser ut, og hvilke utviklingsmuligheter som finnes for unge i arbeidslivet. Det unike med konsulentjobben i Accenture er at man har muligheten til å flytte seg til andre prosjekter etter at man har startet, forteller Jonathan.

Jonathan fikk gode opplevelser på innsiden av Accenture i løpet av tiden som praktikant.

— Før internshipet var mitt inntrykk av Accenture at det var et selskap med et sterkt arbeidsmiljø og gode utviklingsmuligheter. Dette stemmer godt overens med mine egne erfaringer under internshipet.

Accenture må ha fått et godt inntrykk av Jonathan, også. Han har fått tilbud om fast stilling på graduate-programmet fra neste høst, og kan jobbe ferdig med mastergraden vel vitende om at en jobb venter på ham i andre enden.

Teksten er skrevet i samarbeid med Accenture. (Foto: Accenture. T.v. Jonathan Das Petersen, t.h. mentor Paul)

Jente jobber

Vil du også ha en mentor i Accenture?

Accenture er i gang med en ny runde med mentorprogrammet for 2024-2025! Søknadsfrist er 1. november 2024.

Oppdag utlandet med tog

Hjem /

Oppdag utlandet med tog

Er du Erasmus-student? Nå blir det enklere å reise grønt og oppdage enda mer mens du er i utlandet. Dra på Interrail med Erasmus+!

| Forfatter: ANSA
Regionstog Frankrike

Oppdag mer av utlandet

På utveksling foregår ikke læringen kun på lesesalen, i klasserommet og i forelesning. Reisen du er på, menneskene du møter og kulturene du oppdager er vel så viktig og verdifull bagasje å ha med seg hjem igjen.

Erasmus Student Network (ESN) har lansert et interrailpass for Erasmus+ som gir deg mulighet til å oppdage mer av utlandet!

Skal du på utveksling?

Les om det viktigste du trenger å vite!

Hvorfor interrail?

Med et interrailpass får du flere og mer fleksible togreiser i løpet av utenlandsoppholdet. Hva med å bruke det til å reise grønt til og fra studielandet, utforske byene i nærheten av universitetet ditt, eller benytte anledningen til å besøke et land du aldri har vært i ? La nysgjerrigheten din bestemme!

Tog på en bro i tyskland
togrute i Italia

Hvordan funker interrail?

Interrailpasset er spesielt utviklet med Erasmus-studenter i tankene og gir deg enten fire eller seks reisedager i løpet av seks måneder. Du kan ta så mange togreiser du vil i løpet av disse dagene, og kan også brukes på reisen til og fra Norge.

Med passet kan du reise i 33 europeiske land. Du kan enten reservere plass på høyhastighetstog og nattog eller være mer impulsiv og hoppe av og på så mange lokaltog du vil.

Person med en mobil i hånda

Teksten er hentet og bearbeidet fra Interrail. (Alle foto: Interrail)

Få kontroll over pengene med triibe-appen

Hjem /

Få kontroll over pengene med triibe-appen

ANSA har inngått samarbeid med PayTech Labs, som står bak plattformen triibe. Snart blir det mye enklere for deg å holde styr på pengene dine mens du studerer i utlandet!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
PayTech Labs og ANSA inngår samarbeid om triibe. Nicki Bull Bisgaard og Alexander Falck-Bilden

Hva er triibe?

Triibe er laget spesielt for utenlandske studenter, og appen lanseres først i Norge, Storbritannia og Spania. Den blir svært nyttig for studenter som har bankkontoer i disse landene. ANSA-medlemmer som registrerer seg med e-posten sin før 30. september får gratis tilgang til triibe-appen for livet!

Video: triibe

5000 banker i 45 land

— Triibe er designet for å gjøre økonomihåndtering enkelt, uansett hvor du er i verden, forteller Nicki Bull Bisgaard. Han er leder av PayTech Labs, som har utviklet plattformen.

Og er det noe mange utenlandsstudenter har behov for, er det kontroll på penger.

Triibe er tilkoblet flere enn 5000 banker i 45 land. Dermed kan du slippe å navigere i flere apper og systemer for å få oversikt over bankkontoer, kredittkort, forsikringer, lån og mer i Norge og i studielandet. I stedet kan du nyte en sømløs økonomisk hverdag.

Få triibe gratis resten av livet!

Som en del av samarbeidet vil ANSA-medlemmer som registrerer seg med e-post på triibes venteliste innen 31. oktober 2024 få livslang gratis tilgang til plattformen.

Registrerer du deg etter 31. oktober får du gratis tilgang så lenge du er ANSA-medlem. Etter medlemskapets slutt gjelder vanlige vilkår og priser.

En forenklet hverdag

— Vi er utrolig stolte over å kunne tilby triibe til våre medlemmer, sier karriere- og partneransvarlig i ANSA, Alexander Falck-Bilden. — Med denne løsningen kan utenlandsstudenter endelig få full kontroll over alle sine økonomiske forhold fra ett enkelt sted, noe som virkelig vil forenkle deres hverdag.

Bull Bisgaard er også begeistret:

— Vi ser frem til å jobbe sammen med ANSA for å støtte studentene med vår innovative plattform, som gir dem oversikt og kontroll på en helt ny måte!

Triibe lanseres rett over nyttår.

PayTech Labs og ANSA inngår samarbeid. Nicki Bull Bisgaard og Alexander Falck-Bilden
Nicki Bull Bisgaard fra PayTech Labs og Alexander Falck-Bilden fra ANSA. (Foto: ANSA)

Hvorfor bruke triibe?

  • Som ANSA-medlem har du kanskje bankkontoer og kredittkort i Norge og i utlandet. Med triibe får du enkelt oversikt over alle kontoene dine på ett sted, uansett land og valuta.
  • Du får også hjelp til å holde oversikt over studielånet ditt.
  • Du får full kontroll over kommende regninger og abonnementer for både måneden og året, samlet fra alle kontoer.
  • triibe er et trygt sted å laste opp og lagre viktige dokumenter som ofte blir glemt, som for eksempel kvitteringer, garantier og kontrakter.
  • triibe bruker KI-teknologi til å automatisk hente informasjon fra dokumenter og koble dem opp mot riktige transaksjoner.
  • Forskjellige brukere kan opprette «triibes» for å dele utvalgte kontoer og transaksjoner med andre, for eksempel familie, samboere eller kollektiv.

Teksten er skrevet i samarbeid med PayTech Labs.

Les også

Øyvinds ambisjoner

Hjem /

Øyvinds ambisjoner

Øyvind Bryhn Pettersen har tatt over som president etter Anna Handal Hellesnes. Han gleder seg til å tale utenlandsstudentenes sak og påvirke politikerne før neste års stortingsvalg. — Jeg er veldig ydmyk overfor oppgavene og den tilliten som er blitt vist meg.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Øyvind Bryhn Pettersen sitter i en trapp

Da jeg var i utlandet så jeg hvor enestående det er å ha en organisasjon som ANSA i ryggen. […] Det gjør at det er veldig inspirerende å være med på dette.

— Øyvind Bryhn Pettersen

Øyvind Bryhn Pettersen

  • Født 1998 og oppvokst i Øyer i Innlandet
  • Har en master i Aerospace Engineering fra Delft, Nederland («raketter og satellitter og sånt»)
  • Har vært tillitsvalgt i ANSA Sør-Holland og ANSAs hovedstyre (HS).
  • Ble valgt til ANSAs president på generalforsamlingen (GF) i juli 2024.
  • Glad i å løpe, spiller trommer og «leser en god del bøker på si».

Ingen liten oppgave

— Man vokser så utrolig mye av å studere i utlandet. Jeg ble veldig selvstendig og lærte meg å omgås alle mulige typer mennesker, og jeg er heldig som har fått en tilknytning til Nederland og venner fra hele verden, sier Øyvind Bryhn Pettersen. Han ble nylig valgt til ANSAs nye president. 

Utenlandsstudier har definitivt mange fordeler, og hvert år velger rundt 22 000 nordmenn å ta hele eller deler av utdanningen utenfor Norges grenser. ANSA skal sørge for at interessene deres ivaretas på best mulig måte.

Det er ingen liten oppgave å skulle representere alle de norske utenlandsstudentene, men nettopp dette er ANSA-presidentens fremste oppgave.

Øyvind har alt brettet opp ermene og er godt i gang med mange viktige oppgaver. Nå er det på tide å bli bedre kjent med ham.

Anna Handal Hellesnes og Øyvind Bryhn Pettersen
Avtroppende og påtroppende president etter valget på årets generalforsamling. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
Øyvind Bryhn Pettersen på Arendalsuka
Kickstart i Arendal (Foto: Ola Kosberg/ANSA)

Stafettpinnen skifter hender

Offisielt har han vært president kun en drøy måned, men Øyvind har allerede fått mye trening i å fronte organisasjonen. Han har blant annet opptrådt i flere mediesaker og fått besøk av Dagsrevyen på kontoret.

Nylig kom han tilbake fra Arendalsuka, som i ANSA regnes som en kickstart på presidentvervet. Etter en opplæringsperiode sammen med Anna, avtroppende president, og Aurora, politisk rådgiver, var det klart for siste etappe av overlappsperioden og overlevering av stafettpinnen.

Bekjentskap skulle stiftes, dynamikker forstås og terskelen for å kontakte folk i sektoren senkes. Nettverksbygging er avgjørende for en ANSA-president. 

— Anna introduserte meg for alle sine kontakter. Det var gøy og spennende å kaste seg ut i det og snakke med politikere, ledere og representanter for ulike bedrifter og organisasjoner i mindre formelle omgivelser. Etter at jeg begynte i jobben ble jeg overrasket over hvor lite miljøet faktisk er, med studentbevegelsen, politikerne og organisasjonene. Det er fint, for da er det lav terskel for å sende meldinger og avtale møter, noe som bidrar til enklere dialog. 

Ingeniørens verktøykasse

Øyvind er utdannet innen romfartsteknikk og jobbet som ingeniør hos Space Norway i nesten ett år før han begynte i presidentvervet. Ganske ulike arbeidsoppgaver, tenker du kanskje. 

—  Det er egentlig mye ved ingeniørjobben som er overførbart til presidentvervet. Vi skulle finne tekniske løsninger sammen og skape forståelse internt for valgene vi tok, så en god del av det var kommunikasjonsarbeid slik vi gjør i ANSA. ANSAs innpakning er kanskje mer «menneskearbeid», men det er i bunn og grunn samme verktøykasse som skal brukes.

Han trives godt med å jobbe med tall og dykke ned i statistikk. Det kan komme til nytte når han på vegne av ANSA skal løfte frem argumenter og presentere saker for beslutningstakere. 

—  Likevel kommer vi ingen vei med tall og statistikk hvis vi ikke kan formidle historiene som ligger bak. Vi må kunne kommunisere hva konsekvensene av ulike beslutninger har å si for den enkelte student og for Norge.

Øyvind Bryhn Pettersen og Aurora Ørstavik på en benk foran Stortinget.
Som president og politisk rådgiver jobber Øyvind og Aurora tett sammen om å formidle ANSAs budskap overfor norske politikere og medier. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
Øyvind Bryhn Pettersen
— Romfart er jo dritkult, mener Øyvind. Her ved siden av en rakettmotor. (Foto: Øyvind Bryhn Pettersen/ANSA Sør-Holland)

Å tørre å sikte høyt

Det var på videregående Øyvind fant ut at han ville bli ingeniør, og han dro til Nederland for å studere romfartsteknikk ved Det tekniske universitetet i Delft.

— Jeg lette etter det fremste og vanskeligste man kunne jobbe med innen ingeniørfaget, og da fant jeg romfarten. I likhet med sikkert mange andre, syntes jeg jo romfart er dritkult, og Det tekniske universitetet i Delft er et av de beste studiestedene for dette fagfeltet. 

Øyvind er ikke redd for å jobbe hardt og drømme stort, og forteller at foreldrene hans har spilt en viktig rolle hele veien gjennom både utdannelse og karriere. De lærte ham å være ambisiøs og tørre å sikte høyt. 

—  De har aldri stått i veien for mine drømmer, og de har bygd opp en selvtillit i meg og alltid fortalt meg at «dette får du til», selv når det åpenbart ikke stemte. Jeg ser også veldig opp til astronautene våre, spesielt Chris Hadfield og Samantha Cristoforetti. Det de har oppnådd er veldig inspirerende.

Inn i et annerledes ANSA

Som for mange andre utenlandsstudenter var det studentforsikringen som gjorde at han først ble medlem i ANSA, men Øyvind skjønte fort at det var et sosialt miljø i ANSA Sør-Holland som han burde ta del i. 

I lokallaget fikk han gode venner som engasjerte seg i hverdagen til de norske studentene i området. Selv hadde han tidligere vært med i ulike elevråd og russerevy, men noen særlig organisasjonsperson opplevde han seg ikke som. Han ble likevel inspirert til å stille som tillitsvalgt, og fikk vervet som økonomiansvarlig. Oppgavene passet ingeniørstudenten godt. 

— Dette var i 2020-2021, det tyngste pandemiåret i ANSA. Alt var stengt ned og vi hadde bare digitale arrangementer, utenom årsmøtet helt på slutten av skoleåret. Det var veldig spesielt å skulle prøve å skape samhold når vi ikke kunne treffes, for ingen hadde stått overfor akkurat den utfordringen før. Vi hadde helt blanke ark. 

I den spesielle situasjonen kunne de ikke lene seg på erfaringene fra tidligere tillitsvalgte. Deres ANSA-hverdag var annerledes enn forgjengernes. Det krevde samarbeid, nytenking og kreativitet i lokallaget. 

— Jeg synes vi var en god og motivert gruppe, og det var veldig kjærkomment å motta litt ekstra penger fra ANSA den våren. Vi fikk ordnet møter hvor alle bestilte mat hver for seg, og så spiste vi sammen over Zoom og chattet og spilte spill. Det funket ganske bra! Da årsmøtet endelig kunne holdes fysisk, var folk ekstra gira over å møtes ansikt til ansikt!

Zoom-møte ANSA Sør-Holland
Zoom-treff i lokallaget. (Foto: ANSA Sør-Holland)
Øyvind Bryhn Pettersen overrekker blomster til Oddmund Løkensgard Hoel og Jonas Gahr Støre på vegne av ANSA
Øyvind overrekker blomster på vegne av ANSA til Oddmund Løkensgard Hoel og Jonas Gahr Støre. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)

En spontan beslutning

Etter pandemien bidro Øyvind fra tid til annen i lokallaget, og det siste året på studiet ble han med i hovedstyret (HS). Han bodde i Nederland, men jobbet som praktikant ved Space Norway, hvor han også skrev masteroppgaven sin. Han var midt i en periode med mye reising mellom Delft og Oslo og var ikke like engasjert på lokalt nivå som tidligere. Likevel ønsket han fortsatt å bidra i ANSA. 

— Jeg bestemte meg egentlig litt spontant for å være med på generalforsamlingen, og jeg hadde ikke meldt meg som kandidat til valget heller. Men da jeg var på GF bestemte jeg meg for å stille, og så kom jeg med i hovedstyret! 

Etter masteren flyttet han til Oslo for å fortsette hos Space Norway og HS.

— Det var veldig givende å være i HS og se enda tydeligere hva ANSA gjør for medlemmene hver dag. Jeg fikk mer overblikk enn jeg hadde hatt på lokalt nivå, og fikk i større grad se effekten av beslutningene som ble tatt.

Som osloborger kom han dessuten tettere på presidentens hverdag. Han fikk se mer av hvordan Anna jobbet og prøve seg på noen presidentoppgaver når hun var utilgjengelig, blant annet overrekking av blomster til ny statsråd på Slottsplassen.

— I denne perioden fikk jeg veldig lyst til å prøve meg som president og bidra enda mer direkte overfor politikere.

Sitt livs mulighet

Den ferske presidenten forteller at han alltid har vært engasjert i politikk, men at han som ungdom aldri deltok aktivt i noe lag eller parti. 

— Selv om det sikkert fantes steder å engasjere seg i politikk, opplevde jeg det ikke som en reell mulighet for meg oppe i Gudbrandsdalen. For en 14-åring som bare likte å krangle med mamma om politikk, var det litt høy terskel å skulle reise til for eksempel Lillehammer for å delta i noe mer organisert.

Hytter i Hafjell, Øyer kommune
Hjemtraktene i all sin nasjonalromantiske prakt. For mange er Øyer kjent for Hunderfossen, Hafjell og OL-landemerket Fakkelmannen. Kanskje ikke like kjent for ungdomspolitikk (ennå). (Foto: Arvid Høidahl)
Medlemmer i ANSA Sør-Holland feirer 17. mai i en park
ANSA er en viktig møteplass for mange norske utenlandsstudenter. Her fra 17. mai 2022, første fysiske feiring etter to år med nedstengning. (Foto: ANSA Sør-Holland)

— Mot slutten av perioden i HS fant jeg ut at dette kanskje er den eneste muligheten i livet mitt til å bidra så direkte i politisk arbeid. Da måtte jeg bare stille til president — det å få sjansen til å bli med og påvirke beslutningstakerne var veldig motiverende. 

Øyvinds opplevelse er at ANSA er noe helt spesielt i internasjonal sammenheng. 

— Da jeg var i utlandet så jeg hvor enestående det er å ha en organisasjon som ANSA i ryggen. De andre utenlandsstudentene hadde jo ikke noe sånt fra sitt land. Det gjør at det er veldig inspirerende å være med på dette. Jeg er veldig ydmyk overfor oppgavene og den tilliten som er blitt vist meg. Jeg kan ikke tro at lille meg skal få lov til å jobbe med dette i ett år! 

Inn i valgåret

Nå som Arendalsuka er tilbakelagt, ser han frem til å ta fatt på arbeidet med påvirkning av statsbudsjettet og neste års stortingsvalg. Han er ambisiøs på vegne av ANSA.

— Dette er en veldig spennende periode å være president, siden vi forbereder oss på et valgår og kan jobbe med å påvirke partiprogrammene før det. Jeg gleder meg også til å jobbe mer med organisasjonen nå som vi skal starte en omstrukturering. Der får jeg sjansen til å bidra i en stor og god endring for ANSA. 

Han ser også frem til å jobbe med saken om utenlandsstudenters tap av medlemskap i folketrygden. 

—  Det kom mange ønsker fra delegatene på generalforsamlingen om at det skal bli lettere å jobbe i utlandet ved siden av studiene, uten at det skal gå på bekostning av studentenes forsikringsmuligheter og rettigheter hos NAV.

—  Det å ha mulighet til å trygt kunne ha deltidsjobb ved siden av, slik studenter i Norge kan, er viktig for at utenlandsstudentene skal oppleve økonomisk stabilitet, skaffe seg relevant arbeidserfaring og fordype seg enda mer i den kulturen de har flyttet til. 

Øyvind Bryhn Pettersen i hvit T-skjorte
— Dette er en veldig spennende periode å være ANSA-president i, sier Øyvind. Han gleder seg til å jobbe med sakene som ble vedtatt på generalforsamlingen. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)

Les også

Vennegjeng sitter på en stein med utsikt over fjell, sjø og by

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?

Øyvind er ny ANSA-president!

Hjem /

Øyvind er ny ANSA-president!

Øyvind Bryhn Pettersen ble i helgen valgt til ANSAs president for det kommende året. Vi har også fått et nytt hovedstyre og andre sentrale tillitsvalgte. Les oppsummeringen av årets generalforsamling!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen

ANSAs 68. ordinære generalforsamling er vel overstått! Her får du høydepunktene fra helgen.

Øyvind Bryhn Pettersen blir ANSAs president

Øyvind har bakgrunn fra romfartsteknikk i Delft i Nederland og har det siste året jobbet som ingeniør i Space Norway. Han har vært tillitsvalgt i ANSAs lokallag i Nederland og har det siste året sittet i hovedstyret til ANSA. Øyvind er født og oppvokst i Øyer i Innlandet.

Øyvind vil jobbe for en økonomisk verdig studiehverdag for norske utenlandsstudenter, særlig når det kommer til tiltak for svingende kronekurs og høye studieavgifter. Samtidig er han opptatt av en god finansiering for landsstyrer og lokallag i organisasjonen.

Øyvind tar over etter Anna Handal Hellesnes i slutten av juli. Han skal lede hovedstyret det kommende året og være ANSAs talsperson og ansikt utad. Han vil jobbe sammen med sekretariatet ved kontoret i Oslo.

Dette er det nye hovedstyret

Det var en spennende valgrunde om hvem som skulle få de ledige plassene i hovedstyret. Disse ble valgt til å styre ANSA frem til generalforsamlingen 2025:

  • Maud Bjørgum
  • Christina Næss Alsterberg
  • Amund Soland
  • Christian André Aavitsland
  • Mathilde Sjøhelle Eiksund
  • Ellen Kittilsen
  • Brage Økland
  • Even Grøterud (vara)
  • Runill Nystad (ansattrepresentant)

Oda Marie Stey fortsetter i sitt toårsverv som hovedstyremedlem.

Fra venstre: Runill Nystad, Ellen Kittilsen, Christian André Aavitsland, Brage Økland, Øyvind Bryhn Pettersen, Maud Bjørgum, Christina Næss Alsterberg, Even Grøterud, Mathilde Sjøhelle Eiksund, Amund Soland. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)

De viktigste sakene på GF

Generalforsamlingen vedtok også flere politiske standpunkt for organisasjonen. Blant annet ble utfordringen knyttet til folketrygd et gjentagende tema, da mange ikke kan jobbe ved siden av studiene når de er studenter i utlandet.

Godkjenning av utdanning fra utlandet ble også trukket fram av delegatene. Mange opplever manglende forutsigbarhet og langsomme godkjenningsprosesser, samtidig som man ikke får anerkjennelse i arbeidslivet. Det ble blant annet vedtatt i nytt politisk program at ANSA skal jobbe mot systematisk negativ forskjellsbehandling i jobbsøkerprosessen av personer med utenlandsstudier.

Les også

Valg 2024: Valgkomiteens innstilling

Hjem /

Valg 2024: Valgkomiteens innstilling

Det er snart valg av nye sentrale tillitsvalgte i ANSA! Valgkomiteens innstilling er klar, og her er kandidatene de anbefaler generalforsamlingen å stemme på.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Artikkelbanner innstilte valgkandidater 2024

For litt siden la vi ut en presentasjonen av alle kandidater som stiller til valg på generalforsamlingen 2024. Valgkomiteen (VK) har foretatt en grundig vurdering av alle kandidatene, og nå er innstillingen klar!

Nedenfor kan du se kandidatene VK anbefaler generalforsamlingen å stemme på til de ulike vervene. Vil du lese kandidatenes egen presentasjon, klikker du på bildet deres.

Slik fungerer innstillingen

Innstillingen er en anbefaling fra VK om hvem de mener er best egnet til å fylle vervene.

VK innstiller like mange kandidater som det er ledige verv. I hovedstyret er det for eksempel åtte ledige plasser i år, så selv om det er 13 kandidater som stiller til hovedstyret, er det kun åtte som blir innstilt.

Det er hovedstyret (HS) som behandler kandidater til ny valgkomité.

Innstilt presidentkandidat

Øyvind Pettersen

Øyvind Bryhn Pettersen

Innstilte kandidater til hovedstyret

Christian André Aavitsland

Christian André Aavitsland

Nåværende utenlandsstudent, toårig verv

Christina Næss Alsterberg

Christina Næss Alsterberg

Nåværende utenlandsstudent, ettårig verv

Even Grøterud

Even Grøterud

Nåværende utenlandsstudent, ettårig verv

Mathilde Sjøhelle Eiksund

Mathilde Sjøhelle Eiksund

Åpen plass, toårig verv

Amund Soland

Amund Soland

Åpen plass, ettårig verv

Isidora Yli

Isidora Yli

Åpen plass, ettårig verv

Nora Høydahl

Nora Høydahl

Åpen plass, ettårig verv

Brage Økland

Brage Økland

Vara, ettårig verv

Innstilte kandidater til kontrollkomiteen

Anna Handal Hellesnes

Toårig verv

Ingrid Laurén-Kristiansen

Toårig verv

Innstilte kandidater til valgkomiteen

  • Frida Thomas
  • Sandra Butoyi
  • Erlend Nordseth
  • Cornelia Hedløy
  • Philip Gaustad Vogsted

Les også

Ung kvinne i bokhandel leser på mobilen

Skal du være delegat på generalforsamlingen?

I ressursbanken finner du det du trenger for å forberede deg!

Anna ser tilbake

Hjem /

Anna ser tilbake

Anna Handal Hellesnes takker for seg etter to år som ANSAs president. Hva tenker hun om veien hit, perioden hun nå legger bak seg og planene videre? — Dette ble et ganske selvutleverende intervju!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Anna Handal Hellesnes med ANSA-genser foran blå vegg

Jeg har så inderlig tro på ANSAs prosjekt, og jeg har virkelig kunnet fordype meg i det. Det har vært veldig givende å jobbe med å få politikere til å lytte til ANSAs budskap.

— Anna Handal Hellesnes

Anna Handal Hellesnes

  • Født 1998 og oppvokst på Rykkinn i Bærum kommmune
  • Gikk IB-linja ved Nesbru videregående og tok andreåret på utveksling til New Zealand.
  • Startet sitt politiske arbeid i Elevorganisasjonen og var internasjonalt ansvarlig i sentralstyret 2017–2018 og senere medlem av kontrollkomiteen.
  • Har en bachelor i historie og politikk fra University of Edinburgh.
  • Har vært tillitsvalgt for ANSA UK og deretter president for ANSA i to perioder.
Anna Handal Hellesnes foran Stortinget

Politikknerd i førersetet

Som ANSAs president gjennom to år har Anna jobbet med å lede hovedstyret og fremme organisasjonens politikk, og hun har vært ANSAs talsperson og ansikt utad. Hun har vært på Stortinget mange ganger, møtt politikere fra både regjering og opposisjon, og fått mye medie- og beredskapstrening.

Hver ANSA-president har en del frihet til å forme vervet selv, og har ulike ting de ønsker å prioritere. Noen velger å bruke mye tid i utlandet hos de lokale tillitsvalgte, andre jobber mye med påvirkning i Norge, men de fleste lander et sted imellom.

Selv elsker Anna det høye tempoet og det politiske spillet, de uventede telefonene og usikkerheten rundt hva som befinner seg rundt neste sving. Politisk stoff fyller det meste av hverdagen, både dagens og fortidens politikk. I ANSA-kontorets ukentlige quizer får kollegene stadig innblikk i hennes egenskaper som vandrende politikkleksikon. For Anna er politikk en livsstil og hun er en selverklært politikknerd.

— Du må ta med at dét på ingen måte er en forutsetning for å bli en god president!

Notert. Men hvordan var veien hit, og hvilke planer har den avtroppende presidenten videre?

Å finne sitt talent

Da Anna gikk på barneskolen drømte de fleste barna om å bli kjendis. Klassekameratene trente på idrett, sang og dans og tenkte tilsynelatende mye på å bli gode nok til en gang å bli berømt. Selv tenkte ikke Anna at hun hadde noe åpenbart talent, i hvert fall ikke noe som en gang kunne gi kjendisstatus. Hun spilte håndball på fritiden, men for henne lå det ingen større ambisjoner i hobbyen.

Hun hadde mange tanker om hva hun skulle bli når hun vokste opp. Var det noe hun var god på? Noe hun kunne tenke seg å jobbe med?  Anna tenkte i stor grad at det ikke var noe spesielt hun var særlig god på. Utenom å snakke — det kunne hun.

— Jeg får bli politiker, da! tenkte jeg.

Hekta på Brundtlandt

Hun kommer fra en politisk aktiv familie, med en bestemor som satt mange år i kommunestyret og en mor som ifølge datteren er «superfeminist». Det var mye som lå til rette for at Anna skulle bli interessert i politisk arbeid.

Selv om alle barna i familien ble eksponert for politikk hjemme, var hun den eneste av søskenbarna som selv ble politisk aktiv.

— Det var definitivt bestemor og mamma som fikk meg interessert i politikk. Jeg husker at jeg gikk på barneskolen og sov over hos bestemor. Jeg skulle finne en bok å lese på senga, og hyllene var fulle av alle mulige bøker om politikk. Biografier om Haakon Lie, Trygve Bratteli og andre menn i politikken. Jeg lette til jeg fant en bok om en kvinne, og det var tilfeldigvis biografien til Gro Harlem Brundtland. Det var den første boken jeg egentlig leste ordentlig, og siden da var jeg hekta.

— Det nytter å bidra

Som barn ville Anna heller sitte ved voksenbordet i selskaper enn ved barnebordet. Hun likte å høre på de voksne snakke, og var nysgjerrig på det som skjedde både i Norge og verden utenfor.

Hun ble aktiv i elevrådet på barneskolen, men da hun skulle begynne på ungdomskolen, visste hun ikke om hun ville fortsette med elevrådsarbeid. Hun skulle gå med nye elever og bli en del av et annet miljø, og hun fikk mulighet til å bruke tid på andre interesser.

Anna Handal Hellesnes hvit genser

Det var 2011 og hun var spent på å ta fatt på ungdomskolen etter sommerferien. Så slo tragedien ned den 22. juli, og hun fikk vite at en jente hun kjente gjennom både korps og elevrådsarbeid var en av de mange som hadde blitt drept på Utøya.

— Vi var mange som så veldig opp til Margrethe, og det var så vondt at hun gikk bort. Jeg ble veldig opptatt av å finne en måte å bidra i samfunnet på. I likhet med veldig mange i min generasjon var jeg litt for ung til å helt forstå det som hadde skjedd. Men jeg skjønte at noe fundamentalt hadde blitt angrepet den dagen. Jeg ville på en eller annen måte være med og styrke demokratiet vårt, så da bestemte jeg meg for å stille til elevrådet da jeg begynte på ungdomskolen likevel.

Senere engasjerte hun seg i Elevorganisasjonen (EO), og der møtte hun et perspektiv hun aldri glemmer: Selv om de sakene EO jobber med kan virke små i den store sammenhengen, er alt vi gjør en del av den viktige jobben i et levende demokrati.

— Det var en bekreftelse på at det faktisk nytter å bidra, også med de små tingene. Sånn er det med ANSA også — vi er en skole i demokrati. Ofte kan vedtekter og møteregler og alt det der virke som et mas mer enn noe annet, men det gir oss også en viktig forståelse for hvordan demokratiet fungerer. Ungdoms- og studentorganisasjoner er en av hjørnesteinene i demokratiet, og det må vi alltid hegne om. Derfor er jeg så takknemlig for å ha fått være en del av det!

Anna Handal Hellesnes smiler med ANSA-genser
Annas engasjement for ANSA er smittsomt. Genseren, den eneste i sitt slag, er designet og strikket av mamma og «superfeminist», Gro Handal. (Foto: ANSA)

Møtet med ANSA

Det var gjennom EO hun møtte ANSA ordentlig som politisk organisasjon. De to organisasjonene hadde samarbeidet om å utarbeide god politikk på utveksling på videregående.

— Jeg hadde ikke begynt i ANSA selv, engang, første gang jeg tenkte at det hadde vært kult å ha presidentvervet! sier hun lattermildt.

— Dette ble et ganske selvutleverende intervju!

Da hun begynte på videregående, var hun mer enn klar nok for å oppdage noe nytt og spennende. Hun dro så langt vekk som hun kunne, til New Zealand.

— Det at jeg reiste så langt vekk på videregående bidro til at jeg valgte Storbritannia da jeg skulle begynne å studere. Det var viktig for meg at det var lettere å komme hjem til Norge i løpet av semesteret.

At valget falt på en bachelor i historie og politikk i Edinburgh, takker hun ANSA for.

— Jeg deltok på en studiemesse den våren, og det eneste jeg husker derfra var at Ole Kristian Bratset, daværende president i ANSA, gikk opp på scenen og presenterte seg: Hei, jeg heter Ole Kristian og jeg har studert historie og politikk ved University of Edinburgh. Det var første gang jeg hørte om det studiet og i det hele tatt vurderte Skottland. Jeg kunne jo bare dra dit og gjøre det samme?

Mulighetene ute i verden

I Edinburgh skrev hun bacheloroppgave om folkemordet i Rwanda.

— Noe av det som var så fint i Edinburgh, og som viser hvilke muligheter som finnes i utlandet, var at da jeg endelig fant min nisje og det emnet jeg ville skrive om, viste det seg at foreleseren min var en av verdens fremste forskere på feltet! Jeg fikk til og med ha ham som veileder. Jeg har oppgaven her på kontoret et sted, bare vent litt.

Hun går for å finne oppgaven, men gir fort opp jakten. Skrivebordet og skapet, som til daglig vitner om en eier med mange baller i luften og en forkjærlighet for klenodier, er hakket mer rotete enn normalt nå som vervet er i sluttfasen.

Inn i ANSA-familien

I Edinburgh engasjerte hun seg i ANSA UK og ble etter hvert valgt som leder av landsstyret. Da bachelorgraden gikk mot slutten, kom endelig muligheten til å gjøre alvor av ideen om presidentvervet.

— Jeg hadde lyst til å jobbe med politikk og organisasjonsutvikling, og hadde vært tillitsvalgt i Storbritannia i nesten tre år. Det var så mye med ANSA som jeg ville jobbe med, så det å stille til fulltidsvervet var en ypperlig mulighet.

Detaljbilde skrivebord med flagg
Foto: ANSA

Anna om presidentvervet

Forsksnings- og høyere utdanningsminister Oddmund Løkensgard Hoel og Anna Handal Hellesnes
Med kunnskaps- og høyere utdanningsminister Oddmund L. Hoel. (Foto: ANSA)
Med tidligere administrerende direktør i Lånekassen, Morten Rosenkvist. (Foto: ANSA)

Veien videre

Når Anna nå drar til utlandet igjen for å fortsette utdannelsen etter to perioder som president, er det faktisk ikke med en politikerjobb der fremme i siktet. I motsetning til karriereveien som den mye yngre Anna så for seg, finnes det mange andre jobber der ute for en som er glad i å snakke og kjempe for det man tror på.

Neste stopp er Sverige og en master i holocaust- og folkemordstudier ved universitetet i Uppsala, som regnes som et av verdens beste universiteter.

— Den ultimate drømmejobben ville være ved den internasjonale straffedomstolen i Haag. Nå har jo ikke jeg jusutdanning, så det går jo ikke helt, men å bli en del av hele FN-systemet hadde vært spennende! Det hadde vært veldig givende å på en eller annen måte få bidra til å hindre folkemord og straffe dem som begår dem. Og en annen idé som har dukket opp i det siste, er at det hadde vært gøy å jobbe i Kunnskapsdepartementet og bidra mer inn til norsk politikk og utdanning derfra.

En i kulissene

Bestemoren mener hun burde bli minister en gang, men Annas drøm ligger ikke i utøvende politikk. Selv om hun som ANSA-president har vært mye i media og foran kamera, er hun ikke så opptatt av å være kjent. Det er saken som er viktig.

— Jeg vil heller være en i kulissene, for eksempel en rådgiver. Jeg er altfor glad i å bruke tid på å sette meg inn i saker og forstå dem. Hvis jeg hadde vært politiker, hadde jeg blitt veldig ineffektiv i lengden, tror jeg. Politikere kan ikke sette seg altfor nøye inn i alle sakene de får presentert. De må lene seg mer på teamet rundt, som gjør en så viktig jobb med forarbeidet og rådgivningen. Jeg synes de oppgavene er mer interessante.

I så måte har jobben i ANSA passet perfekt.

— Jeg har så inderlig tro på ANSAs prosjekt, og jeg har virkelig kunnet fordype meg i det. Det har vært veldig givende å jobbe med å få politikere til å lytte til ANSAs budskap. Noen ganger har det gått, andre ganger ikke, men jeg håper det på sikt bidrar til å gjøre gjennomslagene våre enda bedre.

Aurora Ørstavik og Anna Handal Hellesnes
Anna sammen med Aurora Ørstavik (t.v.), politisk rådgiver i ANSA, sparringspartner og fast følge på alle oppdrag. (Foto: ANSA)

Å gi seg mens leken er god

Hun er glad i jobben som president, men føler det er passende å gi seg mens leken er god. Hun vil gå videre mens det fortsatt føles vemodig og motivasjonen er på topp.  

— Jeg kommer til å savne det dagligdagse og det å ha en egen ANSA-pult. Jeg er en nostalgisk person som liker å ha mange ting og bilder rundt meg. Minnene sitter i liksom i dem, og det er så mange fra tiden i ANSA.

— Jeg vil si tusen takk til ANSA som har gitt meg muligheten til å ha drømmejobben i to år, og tusen takk til alle menneskene jeg har møtt langs veien. Takk for alle samtalene, latteren, lærdommen, de gode og de mindre gode rådene. Jeg er veldig glad for at jeg i dag kan kalle mange av dem gode venner.

Tastatur og kaffekopp
Detaljbilde av skrivebordet. Tatt i smug. (Foto: ANSA)
Grå vegg med bilder og kort
Minner fra et innholdsrikt ANSA-liv. (Foto: ANSA)
Dokument
Vi fant oppgaven til slutt. (Foto: ANSA)
Vennegjeng sitter på en stein med utsikt over fjell, sjø og by

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?

Det beste fra studiebyen din

Hjem /

Det beste fra studiebyen din

Hva synes du er det beste med studiebyen din? Hvilke bøker, filmer og sanger synes du best formidler atmosfæren og menneskene i landet du studerer i? Send oss dine beste kultur- og opplevelsestips!

| Forfatter: ANSA
Ung kvinne ser ut over by

Som utenlandsstudent får du mulighet til å oppdage andre sider ved byer og land enn du gjør som student. Plutselig finner du en liten kafé med fantastisk kaffe, et stille hjørne av en park eller en helt spesiell butikk som du stadig går tilbake til.

Kanskje du også har oppdaget et litterært verk, en sang, en film eller annen kunstform som fanger folkesjelen eller atmosfæren, bidrar til innsikt i kulturen eller bare får deg til å tenke på studielandet eller -byen din.

Vis oss din by

Er det steder i studiebyen din du elsker og som du unner andre å besøke? Er det kunstverker du har opplevd som gjør at man kommer tettere på landet eller byen?

Send oss dine beste kultur- og opplevelsestips og la andre oppleve byen og landet gjennom dine øyne! Svarene dine vil bli brukt til å lage spennende opplevelsesguider fra studielandet.

Bilder? Ja, takk!

Vi trenger et profilbilde av deg til opplevelsesguiden. Har du også bilder eller videoer fra byen og landet ditt som du vil dele, er det supert!

Har du praktiske tips om å bo og leve i ditt studieland?

Vi tar alltid imot praktiske tips til hverdagen i utlandet. Hvis du har innsideinformasjon utover kultur og opplevelser som du selv skulle ønske du hadde da du var ny i landet, tar vi det imot med åpne armer!

Det kan for eksempel handle om kollektivtilbudet, de viktigste appene, ting å tenke på når man skal finne bolig, uskrevne regler i lokalbefolkningen eller andre praktiske tips!

Ung kvinne med solbriller sitter med utstrakte armer i en trebåt

Har du mer på hjertet?

Del din studenthistorie med oss og fortell om din reise til utlandet!

Valgkandidater 2024

Hjem /

Valgkandidater 2024

Snart er det tid for å velge nye sentrale tillitsvalgte i ANSA. Bli bedre kjent med alle kandidatene som stiller til valg på generalforsamlingen 2024!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA

Det nærmer seg sommer, og det betyr at de fleste tillitsvalgte med sentrale verv går mot slutten av sin periode.

generalforsamlingen skal delegatene velge nye sentrale tillitsvalgte. Klikk deg inn på personene nedenfor for å lese mer om kandidatene som stiller til valg i 2024!

Presidentkandidater

Kandidater til hovedstyret

Kandidater til hovedstyret som stilte etter fristen til valgkomitéen

  • Ellen Kittilsen
  • Solveig Hansine Torgersen

Kandidater til kontrollkomiteen

  • Anna Handal Hellesnes
  • Ingrid Laurén-Kristiansen
  • Astrid Pantin-Skjold

Kandidater til valgkomiteen

  • Sandra Butoyi
  • Hannah Elise Mortensen
  • Erlend Nordseth
  • Frida Thomas
  • Philip Gaustad Vogsted
  • Cornelia Hedløy

Les også

Ung kvinne i bokhandel leser på mobilen

Skal du være delegat på generalforsamlingen?

I ressursbanken finner du det du trenger for å forberede deg!

ANSA samarbeider med Veterinærforeningens studentforening

Hjem /

ANSA samarbeider med Veterinærforeningens studentforening

ANSA inngår samarbeid med Den norske veterinærforenings studentforening. — Dette kommer til å sikre et enda bedre tilbud til norske veterinærstudenter i utlandet, sier president Anna Handal Hellesnes.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Mannlig veterinær klapper en hund på en undersøkelsesbenk

Den norske veterinærforenings studentforening (DNV-S) er foreningen for alle studentmedlemmer i Veterinærforeningen. Foreningen arrangerer blant annet temakvelder, internasjonalt fagseminar og sosiale arrangementer, og jobber for studentenes rettigheter i løpet av studietiden. De har flere lokale avdelinger i utlandet som tilbyr støtte og arrangementer for sine medlemmer.

Større nettverk og flere fordeler

Nå skal ANSA og DNV-S jobbe sammen om å bedre veterinærstudentenes utenlandsopphold. Studentene får tilgang til et større nettverk og flere medlemsfordeler mens de oppholder seg i utlandet og når de kommer tilbake til Norge. Målet er å gi alle veterinærstudenter em god studietid og styrkede karrieremuligheter.  

Avtalen inkluderer gjensidige invitasjoner til relevante arrangementer, felles profilering og årlige møter for å sikre at samarbeidet gir best mulig verdi tilbake til medlemmene.  

Kvinne sitter i sand med ape i fanget

— Sammen står vi sterkere

Lederen for DNV-S, Victoria Kobbevik, uttrykker sin entusiasme for avtalen: 

— Som utenlandsstudent vet jeg selv hvor viktig det er å ha noen i ryggen, noe både Veterinærforeningen og ANSA jobber kontinuerlig med. Jeg synes det er fantastisk at to studentorganisasjoner som har mange like mål og ambisjoner jobber sammen for studentenes interesser. Sammen står vi sterkere, både når det kommer til politiske saker som studiestøtten, men også mer personlige saker som psykisk helse. Jeg gleder meg til å se hvordan dette samarbeidet vil utvikle seg og bære frukter i form av medlemsfordeler, som våre medlemmer kan nyte godt av. 

Anna Handal Hellesnes med blått skjerf smiler

— Et mer mangfoldig tilbud

President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, er glad for at samarbeidet endelig er en realitet: 

— På vegne av veterinærstudentene i ANSA gleder jeg meg over samarbeidet vi nå har inngått med DNV-S, og hvordan dette kommer til å sikre et enda bedre tilbud til norske veterinærstudenter i utlandet! Vi jobber for mange av de samme sakene og jeg håper samarbeidet vil bidra til å sikre en enda bedre studietid for våre medlemmer. Samarbeid som dette sikrer et mer mangfoldig tilbud til den enkelte student, og at vi kan stå samlet i politiske saker om for eksempel økning i studiestøtten og økning i stipendandelen av skolepengestøtten. 

Alle ANSA-medlemmer som studerer veterinærmedisin i utlandet oppfordres til å også bli medlem i DNV-S.

Dette er en bearbeidet versjon av en tekst skrevet av Den norske veterinærforening.

(Foto Victoria Kobbevik: DNV-S)

ANSA studentforsikring blir enda bedre!

Hjem /

ANSA studentforsikring blir enda bedre!

ANSA studentforsikring får ny leverandør 1. mai 2024. Vi går over fra Tryg til Gouda, og det gir flere nye fordeler for deg som studerer i utlandet!

| Forfatter: ANSA
Ung kvinne med hatt foran Eiffeltårnet

Med ny og forbedret studentforsikring kan ANSA tilby et av de beste studentproduktene på forsikringsmarkedet, med lik pris for alle studenter, uansett alder. 

Vår nye leverandør Gouda er spesialist på reiseforsikring, noe som er et godt utgangspunkt for en forsikring for utenlandsstudenter. De legger vekt på skadeforebyggende arbeid, og de yter god service. I tillegg til den gode dekningen vi har fra før, kan vi nå tilby enda flere fordeler! 

Noen av de viktigste forbedringene 

  • Ny online legehjelp gjennom Eyr-appen. Enda mer praktisk enn tidligere! 
  • Reiseforsikringen dekker reiser i hele verden i opptil 70 dager i stedet for 60. 
  • Døgnåpen alarmsentral med Travel Assistance for rask og effektiv hjelp ved sykdom eller skade. 
  • ID-sikring og Web Cleanup: Profesjonell hjelp hvis noen misbruker din personlige informasjon. 
  • Dekning av egenandel på inntil 10 000,- ved skade på leiebil (kun ferie- og fritidsreiser). 

Slik foregår overgangen

  • Hvis du har kjøpt forsikring før 1. mai, har du forsikring i Tryg. Denne beholder du ut perioden du har betalt for, og du får forsikring i Gouda først når du skal fornye perioden din* 
  • Dersom du kjøper forsikring fra og med 1. mai 2024, får du forsikring i Gouda. 
  • Dersom du har kjøpt forsikring før 1. mai, men med startdato etter 1. mai, får du også forsikring i Gouda. 

*Du kan bytte til Gouda allerede nå! Skroll ned for å finne ut hvordan.

Ønsker du å avbryte din aktive forsikringsperiode og flytte over til Gouda allerede nå? 

Ta kontakt med forsikringskontoret vårt, så hjelper de deg!  Nøl heller ikke med å kontakte vårt forsikringskontor om du har andre spørsmål om ANSA studentforsikring. 

Les også

Studerer du i utlandet uten forsikring? 

Du tar en stor risiko, og vi anbefaler at du skaffer deg en studentforsikring. 

ANSA studentforsikring den eneste studentforsikringen på markedet som kan kjøpes også etter at du har flyttet til utlandet! Husk bare at det tar 10 dager fra du kjøper til den blir gyldig. 

Ung kvinne smiler med lukkede øyne mens det snør

Ikke reis uten forsikring!

Med ANSA studentforsikring har du et sikkerhetsnett mens du studerer i utlandet. Forsikringen er skreddersydd for norske studenter, slik at du kan føle deg trygg gjennom hele studietiden. Den er kun for ANSA-medlemmer.