Har du lyst til å reise på utveksling, men lurer på hvordan du skal gå frem for å oppfylle drømmen? ANSA hjelper deg på veien! Les våre ti steg for utveksling på VGS.
| Forfatter: ANSA
Et år på utveksling gir deg minner for livet, nye venner og lærerike og morsomme opplevelser! Sånn her går du frem for å oppfylle drømmen om utlandet på videregående:
1. Bestem deg for land
Hele verden ligger for dine føtter! Vi anbefaler å la interessene dine styre valget av land. Du skal tross alt bo der en stund!
Kanskje du vil bo i et land med en kultur som er helt ulik vår? Er det et språk du har lyst til å lære eller en livsstil du vil oppleve?
For inspirasjon anbefaler vi å følge oss på Instagram og Tiktok @ansastudent.
2. Sjekk ulike utvekslingsorganisasjoner
Noen skoler har egne utvekslingsavtaler med skoler i utlandet, men det er vanligst å reise på utveksling gjennom en organisasjon. Neste steg er å sjekke hvilke organisasjoner som har avtaler med landet du vil reise til.
Aktører for utveksling på videregående
Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har ansvaret for godkjenning av aktører som tilbyr utveksling på videregående. ANSA samarbeider med disse aktørene, og du kan trygt benytte deg av dem.
Utvekslingsorganisasjonene holder jevnlig informasjonsmøter for elever som er interessert i utveksling. Bli med for å lære mer om prosessen! Vi anbefaler at du tar med deg en foresatt.
4. Snakk med rådgiveren på skolen
For å kunne reise, må du søke skolen om et forhåndstilsagn om godkjenning av opplæringen i utlandet. Forhåndstilsagnet skal sendes til Lånekassen når du søker om stipend og eventuelt lån til utveksling.
5. Intervju hos utvekslingsorganisasjonen
Før du reiser gjennom en utvekslingsorganisasjon, vil de ha deg inn til et intervju. Slapp av, det er ikke farlig! De vil bare bli kjent med deg og se om du har satt deg litt inn i hva du går til. De vil passe på at de ikke sender noen som mest sannsynlig drar hjem før oppholdet er ferdig.
6. Begynn søknadsprosessen
Etter intervjuet kan du søke utveksling gjennom organisasjonen du har valgt. Det innebærer som regel å skrive et brev om deg selv, samt legge ved bilder av deg selv slik at din kommende vertsfamilie kan se hvem du er. Det er også lurt å ta med en anbefaling fra en lærer eller rådgiver.
Ikke la deg stoppe av arbeidet som er involvert på dette steget! Selv om det er litt saker og ting du skal få på plass ved siden av ditt vanlige skolearbeid, er det viktig å huske på at du lærer mye i denne prosessen. Det du lærer nå, kommer til nytte i både studier og jobb senere!
7. Øv deg på språket
Jo tryggere du er i språket på forhånd, desto lettere blir overgangen til den nye hverdagen. Det finnes mange bra apper du kan bruke, og vurder om du bør ta et språkkurs eller privattimer i forkant.
Smart tips
Som ANSA-medlem får du rabatt på språkkurs fra Gymglish!
Alle som har kommet inn på en skole i utlandet kan bli studentmedlem i ANSA! Medlemskapet er rimelig, og du får du en rekke fordeler som er gode å ha når du er langt hjemmefra.
Dette er kjempeviktig! Det er ikke nok med en reiseforsikring når du skal gå på skole i utlandet. NAV anbefaler at du tegner en studentforsikring for hele utvekslingsoppholdet.
ANSA studentforsikring er en skreddersydd forsikringspakke med dekningen som gir deg trygghet i utlandet. Den er kun tilgjengelig for ANSA-medlemmer.
ANSA samarbeider med Veterinærforeningens studentforening
ANSA inngår samarbeid med Den norske veterinærforenings studentforening. — Dette kommer til å sikre et enda bedre tilbud til norske veterinærstudenter i utlandet, sier president Anna Handal Hellesnes.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Den norske veterinærforenings studentforening (DNV-S) er foreningen for alle studentmedlemmer i Veterinærforeningen. Foreningen arrangerer blant annet temakvelder, internasjonalt fagseminar og sosiale arrangementer, og jobber for studentenes rettigheter i løpet av studietiden. De har flere lokale avdelinger i utlandet som tilbyr støtte og arrangementer for sine medlemmer.
Større nettverk og flere fordeler
Nå skal ANSA og DNV-S jobbe sammen om å bedre veterinærstudentenes utenlandsopphold. Studentene får tilgang til et større nettverk og flere medlemsfordeler mens de oppholder seg i utlandet og når de kommer tilbake til Norge. Målet er å gi alle veterinærstudenter em god studietid og styrkede karrieremuligheter.
Avtalen inkluderer gjensidige invitasjoner til relevante arrangementer, felles profilering og årlige møter for å sikre at samarbeidet gir best mulig verdi tilbake til medlemmene.
— Sammen står vi sterkere
Lederen for DNV-S, Victoria Kobbevik, uttrykker sin entusiasme for avtalen:
— Som utenlandsstudent vet jeg selv hvor viktig det er å ha noen i ryggen, noe både Veterinærforeningen og ANSA jobber kontinuerlig med. Jeg synes det er fantastisk at to studentorganisasjoner som har mange like mål og ambisjoner jobber sammen for studentenes interesser. Sammen står vi sterkere, både når det kommer til politiske saker som studiestøtten, men også mer personlige saker som psykisk helse. Jeg gleder meg til å se hvordan dette samarbeidet vil utvikle seg og bære frukter i form av medlemsfordeler, som våre medlemmer kan nyte godt av.
— Et mer mangfoldig tilbud
President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, er glad for at samarbeidet endelig er en realitet:
— På vegne av veterinærstudentene i ANSA gleder jeg meg over samarbeidet vi nå har inngått med DNV-S, og hvordan dette kommer til å sikre et enda bedre tilbud til norske veterinærstudenter i utlandet! Vi jobber for mange av de samme sakene og jeg håper samarbeidet vil bidra til å sikre en enda bedre studietid for våre medlemmer. Samarbeid som dette sikrer et mer mangfoldig tilbud til den enkelte student, og at vi kan stå samlet i politiske saker om for eksempel økning i studiestøtten og økning i stipendandelen av skolepengestøtten.
Alle ANSA-medlemmer som studerer veterinærmedisin i utlandet oppfordres til å også bli medlem i DNV-S.
Dette er en bearbeidet versjon av en tekst skrevet av Den norske veterinærforening.
ANSA studentforsikring får ny leverandør 1. mai 2024. Vi går over fra Tryg til Gouda, og det gir flere nye fordeler for deg som studerer i utlandet!
| Forfatter: ANSA
Med ny og forbedret studentforsikring kan ANSA tilby et av de beste studentproduktene på forsikringsmarkedet, med lik pris for alle studenter, uansett alder.
Vår nye leverandør Gouda er spesialist på reiseforsikring, noe som er et godt utgangspunkt for en forsikring for utenlandsstudenter. De legger vekt på skadeforebyggende arbeid, og de yter god service. I tillegg til den gode dekningen vi har fra før, kan vi nå tilby enda flere fordeler!
Noen av de viktigste forbedringene
Ny online legehjelp gjennom Eyr-appen. Enda mer praktisk enn tidligere!
Reiseforsikringen dekker reiser i hele verden i opptil 70 dager i stedet for 60.
Døgnåpen alarmsentral med Travel Assistance for rask og effektiv hjelp ved sykdom eller skade.
ID-sikring og Web Cleanup: Profesjonell hjelp hvis noen misbruker din personlige informasjon.
Dekning av egenandel på inntil 10 000,- ved skade på leiebil (kun ferie- og fritidsreiser).
Hvis du har kjøpt forsikring før 1. mai, har du forsikring i Tryg. Denne beholder du ut perioden du har betalt for, og du får forsikring i Gouda først når du skal fornye perioden din*
Dersom du kjøper forsikring fra og med 1. mai 2024, får du forsikring i Gouda.
Dersom du har kjøpt forsikring før 1. mai, men med startdato etter 1. mai, får du også forsikring i Gouda.
*Du kan bytte til Gouda allerede nå! Skroll ned for å finne ut hvordan.
Ønsker du å avbryte din aktive forsikringsperiode og flytte over til Gouda allerede nå?
Ta kontakt med forsikringskontoret vårt, så hjelper de deg! Nøl heller ikke med å kontakte vårt forsikringskontor om du har andre spørsmål om ANSA studentforsikring.
ANSA studentforsikring den eneste studentforsikringen på markedet som kan kjøpes også etter at du har flyttet til utlandet! Husk bare at det tar 10 dager fra du kjøper til den blir gyldig.
Med ANSA studentforsikring har du et sikkerhetsnett mens du studerer i utlandet. Forsikringen er skreddersydd for norske studenter, slik at du kan føle deg trygg gjennom hele studietiden. Den er kun for ANSA-medlemmer.
Som ANSA-medlem får du rabatt på språkkurs fra Gymglish. Vil du lære deg studielandets språk, friske opp språkkunnskapene dine eller lære deg et nytt språk for moro skyld? Da bør du prøve Gymglish-metoden!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Utforsk språk med ANSA og Gymglish
Å lære et språk er en fantastisk måte å utforske og fordype seg i en helt ny verden av kulturer og opplevelser på. Når du begir deg ut på nye eventyr som student i utlandet, blir fremmedspråk en stor del av hverdagen din. Vil du lære deg studielandets språk, friske opp språkkunnskapene dine eller lære deg et nytt språk bare for moro skyld? Sjekk ut Gymglish!
Eksklusivt tilbud til ANSA-medlemmer
ANSA og Gymglish samarbeider om et eksklusivt medlemstilbud på Gymglish’ nettbaserte språkkurs.
Du får én måned med gratis leksjoner og deretter 20 % rabatt hver måned. Tilbudet gjelder alle ANSA-medlemmer, både studenter og alumni!
Gymglish er en morsom og interaktiv måte å lære språk på. Språkkurset tilbyr korte og personlige leksjoner som er skreddersydd for deg i en travel hverdag og som kan tilpasses mange ulike situasjoner.
Kurset er ikke som den tradisjonelle språkundervisningen du hadde på skolen. I stedet for pugging og terping på grammatikk følger du en personlig læringsserie der du ser og lytter, bruker det du har sett og hørt aktivt, og ser resultater med én gang. Hver leksjon tar bare 10-15 minutter!
Velg mellom fem ulike språkkurs
Hvorfor funker Gymglish?
Takket være en original historie, finurlige karakterer og autentiske kulturelle referanser, øker Gymglish motivasjonen din og hjelper deg så du ikke stopper opp i språkopplæringen.
Du får én leksjon hver dag, enten i innboksen din eller i Gymglish-appen, slik at du kan ta med deg kurset uansett hvor du reiser. Appen er tilgjengelig for Android og iOS.
Leksjonene er enkle å følge, og med humor bakt inn i hver leksjon er det gøy å lære. Hvis du noen gang har vurdert å lære et nytt språk eller ønsker å fortsette på reisen mot å snakke flytende, har du sjansen nå! Med Gymglish og ANSA har det aldri vært et bedre tidspunkt å begynne på.
Slik benytter du deg av medlemstilbudet
Alt du trenger å gjøre for å komme i gang med Gymglish, er å melde deg på språkkurset. Klikk på knappen og skriv inn e-postadressen din, så er det gjort!
Som ANSA-medlem får du én måned med gratis leksjoner og deretter 20 % rabatt hver måned. Den gode nyheten er at du ikke forplikter deg til å kjøpe hele kurset. Du abonnerer så lenge du ønsker, og den eksklusive ANSA-rabatten blir automatisk lagt til i bestillingen!
Tekst: Gymglish og ANSA
Bli medlem i ANSA
Det er lurt å bli medlem i ANSA når du skal eller har studert i utlandet! Du får en rekke fordeler som gir deg en trygg og morsom studietid og en bedre overgang til arbeidslivet.
Har du blitt spurt av en elev om å skrive anbefalingsbrev til et studiested i utlandet? Her får du ti tips som kan hjelpe deg med å skrive en god anbefaling.
| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
1. Vær ærlig om din kapasitet
Dersom du blir spurt om å skrive et anbefalingsbrev, men opplever at du ikke har anledning på grunn av tidspress eller andre årsaker, bør du si ifra til eleven så raskt som mulig. Da har vedkommende mulighet til å spørre noen andre før det er for sent.
2. Få informasjon om innsending
Snakk med eleven og finn ut om det er noen spesielle krav til hvordan anbefalingsbrevet skal skrives. Finn også ut hvor det skal sendes inn og hva som er innsendingsfristen. Søker eleven på mer enn ett studiested, kan det være forskjellige instruksjoner for hvert studiested.
3. Husk formålet med brevet
Grunnen til at studiesteder ønsker anbefalingsbrev, er for å få vite noe mer om søkeren enn det som kan leses ut fra vitnemål og CV. Et anbefalingsbrev er dessuten mer enn en attest – det er viktig at du forteller om elevens potensial for å lykkes med studier i landet.
4. Skriv en god introduksjon
I første avsnitt setter du tonen for resten av anbefalingsbrevet. Du kan åpne brevet med ”To Whom it May Concern” eller ”Dear Admissions Officer.” Begynn så med å si hvem brevet er skrevet på vegne av – husk å ta med elevens fornavn og etternavn. Du bør fortelle hvordan du kjenner søkeren og hvor lenge du har kjent hen. Du kan også gi en kort introduksjon av deg selv og din bakgrunn.
5. Fortell om elevens potensial
Etter introduksjonen skal du beskrive eleven over ett til to avsnitt. Dette er selve hoveddelen av brevet, og skal fokusere på elevens prestasjoner og personlighet. Bruk eksempler!
6. Sammenlign eleven med andre i kullet
Når du skriver om akademiske resultater, bør du sammenligne eleven med andre i sitt kull. Amerikanske anbefalere, for eksempel, snakker ofte om at søkeren er blant de fem til ti beste prosentene i sitt kull. Du trenger ikke gå så matematisk til verks, men du kan si noe sånt som ”Ola leverte alltid inn oppgavene i tide, og i løpet av hele skoleåret var karakterene hans blant de beste i klassen.” Det sier noe om elevens prestasjoner utover selve karakteren.
7. Trekk frem verv
Utenlandske studiesteder, særlig amerikanske, ser alltid etter fremtidens ledere. Dersom du vet at eleven har engasjert seg i elevråd eller andre organisasjoner og tatt på seg andre verv som medfører lederansvar, bør du nevne dette.
8. Fortell om engasjement utover skolearbeid
Studiestedene ser også etter aktive bidragsytere. Dette er elever som er aktive i klasserommet og som er medlem i frivillige organisasjoner, eller driver med fritidsaktiviteter i gruppe, som for eksempel skolekorps og lignende.
Som student ved et universitet skal eleven kunne bo sammen med andre, jobbe i grupper, og komme overens med studenter fra mange forskjellige land og kulturer. Derfor er det lurt å si noen ord om hvordan eleven kommer overens med andre.
9. Forklar eventuelle avvik i karakterer
Noen elever oppnår eksepsjonelle resultater på tross av vanskelige omstendigheter. Andre ganger går det ikke så bra, men vet vi at eleven kunne gjort det bedre hvis det ikke hadde vært for sykdom eller andre utfordringer. Dersom du vet om slike detaljer som har påvirket skoleprestasjonene, er det fint å ta dem med. Det gjelder særlig hvis det kan forklare en plutselig lav karakter.
10. Skryt av eleven
Janteloven finnes ikke i utlandet, heller ikke på vegne av andre. Ikke vær redd for å skryte av elevene som skiller seg positivt ut!
Tipsene er skrevet av Tove Lain Knudsen, tidligere leder for stipendprogrammene, Norge-Amerika Foreningen.
Har du kommet inn på studier i utlandet? Ikke glem disse syv stegene før du reiser til ditt nye studieland!
| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
1. Bli medlem i ANSA
Når du skal studere i utlandet er det lurt å ha et medlemskap i ANSA! Det er rimelig og tar ingen plass i bagasjen, og du får en rekke fordeler som gir deg en trygg og morsom tid i utlandet. Vi anbefaler å bli medlem før du reiser.
Du må ha forsikring før du reiser for å studere i utlandet! Mange tror at det holder med reiseforsikring, men disse er ikke ment for studieopphold i utlandet. Dersom du ikke er godt nok forsikret kan kostnadene bli enorme dersom du for eksempel blir utsatt for en ulykke.
ANSA har en egen studentforsikring, og den er skreddersydd for deg som er norsk student i utlandet.
Som utenlandsstudent kan du søke om studielån og ulike tilleggslån, og det finnes flere stipender du kan søke på. Husk å søke studiestøtte fra Lånekassen i god tid før fristen går ut og sjekk fristene for aktuelle stipender.
Søknadsfrister for Lånekassen 2023/2024
Vårsemester: 15. mars
Høstsemester: 15. november
Sommerkurs: Søknaden din må ha kommet inn til Lånekassen før kurset er avsluttet.
Husk å alltid få en skriftlig kontrakt eller leieavtale og les alt godt før du skriver under.
Ikke lei bolig usett over nettet. Sørg for at du får sett boligen med egne øyne før du skriver under på en bindende avtale.
Sjekk alltid at du har en oppsigelsestid og ikke binder deg til for eksempel et helt år fremover. Plutselig kan det oppstå en nødsituasjon som gjør at du må avbryte studiene.
Sjekk at depositumet blir betalt inn til en sikret depositumskonto. Undersøk på forhånd hva regelverket sier om depositumskonto i ditt studieland.
Få hjelp med boligkontrakt i utlandet!
Dersom du har ANSA studentforsikring har du jurdisk bistand inkludert i forsikringen. Det betyr at du kan få hjelp til å se over blant annet husleiekontrakt.
Du er pliktig til å melde flytting fra Norge hvis du skal bosette deg som student i utlandet i mer enn 6 måneder. Vær oppmerksom på at det er ulike krav for melding av flytting i og utenfor Norden, så pass på at du setter deg inn i reglene som gjelder for deg.
Under punktet Yrke er det viktig at du opplyser at du er student og at du kun skal oppholde deg midlertidig i utlandet. I praksis betyr det som regel at du får avslag på flyttemeldingen, og du vil fortsatt være registrert på din norske adresse.
Har du spørsmål om å melde flytting utenfor Norden?
Kontakt Skatteetaten på telefon 800 80 000 (fra utlandet: +47 22 07 70 00) eller chat med dem.
Melde flytting innenfor Norden
Hvis du skal studere i et annet nordisk land i en periode lenger enn 6 måneder, er det som regel et krav at du må folkeregistrere deg i studielandet. Dette kreves i blant annet Sverige og Danmark, men sjekk alltid hva som gjelder i landet du skal studere i. Hvis du ikke folkeregistrerer deg, kan du blant annet miste retten til å gå opp til eksamen i studielandet.
Rettigheter gjennom studielandets folketrygd
Når du folkeregistrerer deg i studielandet blir du registrert som utflyttet fra Norge, men dette er kun midlertidig. Du kan registrere deg tilbake til Norge så fort du har avsluttet studieoppholdet. Du mister rettigheter i den norske folketrygden, men får til gjengjeld rettigheter i folketrygden i studielandet, på lik linje med landets borgere.
Viktig om folkeregistrering i Norden
På grunn av folkeregistreringen kan du risikere å bli meldt ut av det norske fastlegesystemet. Hvis du vil bli en del av fastlegeordningen når du kommer hjem igjen, bør du kontakte fastlegen din i forkant. Som norsk statsborger og bosatt i et annet nordisk land så skal du fortsatt ha helserettigheter når du er på besøk i Norge.
Ditt Europeiske Helsetrygdekort utstedt i Norge vil ikke være gyldig lenger. Bestill et tilsvarende i det landet hvor du folkeregistrerer deg i. Dette kan du bruke når du er på besøk i Norge eller reiser til andre, europeiske land utenfor studielandet ditt. I Danmark bestiller du EU-sygesikringskort fra borger.dk , og i Sverige bestiller du det europeiska sjukförsäkringskortet fra Försäkringskassan.
Hvis du mottar noen ytelser fra NAV som du ønsker å beholde etter flytting, er det viktig at du kontakter NAVs kontor for internasjonale saker og ordner dette før du reiser.
6. Søk om studentvisum
Før du reiser må du ikke glemme å sjekke om du trenger studentvisum for å reise inn i og bo i studielandet ditt. Visum er ikke nødvendig i alle land.
På våre landsider finner du informasjon om visumkrav i alle landene vi har skrevet om. Er du usikker på om visum er nødvendig der du skal studere, kan du ta kontakt med landets ambassade i Norge.
7. Finn ut om dine helserettigheter
Før du reiser bør du finne ut hvilke helserettigheter du har i studielandet. Selv om du fortsatt er folkeregistrert i Norge betyr ikke det at du automatisk fortsatt er medlem i den norske folketrygden. Hvis du mottar støtte fra Lånekassen og studerer utenfor Norden, beholder du vanligvis medlemskapet ditt i den norske folketrygden. Da kan du benytte deg av det offentlige helsetilbudet i studielandet på lik linje med de lokale innbyggerne. Dette betyr i praksis at det som er gratis for landets innbyggere også skal være gratis for deg. Hva som er gratis og hva som må betales for varierer fra land til land.
Det finnes imidlertid noen unntak. Vær spesielt obs på egne regler hvis du skal studere i Norden eller tar deg lønnet arbeid i studielandet.
Som dokumentasjon på retten til helsetjenester innenfor Europa, bør du ha med deg Europeisk Helsetrygdkort. Helsetrygdkortet utstedes av HELFO, og du kan bestille det på Helsenorge.
Norden
Hvis du skal studere i et annet nordisk land er det som regel et krav at du må folkeregistrere deg i studielandet. Hvis dette kreves, så må du gjøre dette. Du vil da få helse- og trygderettigheter i studielandet på lik linje med dets øvrige innbyggere. Du vil da ikke automatisk ha de samme rettighetene i Norge lenger, siden du kun kan være medlem i ett lands trygdesystem om gangen.
Husk å bestille et Europeisk helsetrygdekort fra det nordiske landet du studerer i, for bruk når du for eksempel reiser ut av landet på ferie.
Hvis du er avhengig av å benytte deg av din fastlege i Norge så går dette som regel greit, men ta med deg ditt Europeiske helsetrygdekort for sikkerhets skyld. Hvis du har spesielle ytelser fra NAV så anbefales det å ta kontakt med NAV før du reiser ut for å se om det kan være nødvendig å søke om medlemskap i den norske folketrygden for perioden du skal studere ute.
For studenter i USA gjelder en egen avtale rundt helsehjelp gjennom HELFOs samarbeidsavtale med amerikanske Optum.
Hvis du skal jobbe i studielandet
Får du jobb i utlandet mens du er student, kan dette påvirke medlemskapet ditt. Vær oppmerksom på at ditt medlemskap i folketrygden kan opphøre automatisk hvis du tar deg jobb i utlandet under studiene, eller dersom du av andre grunner blir omfattet av trygdeordningen i studielandet. Er du i et EØS-land eller Sveits, må du sjekke om du er medlem i trygdeordningen i studielandet.
Frivillig medlemskap i folketrygden
Du kan da søke om frivillig medlemskap i den norske folketrygden, og NAV avgjør om du kan få innvilget et medlemskap. Hvis du har inntekt må du også betale trygdeavgift hvis du blir medlem. I mange tilfeller er det kanskje ikke nødvendig med medlemskap i den norske folketrygden, siden du vil ha tilgang til helsehjelp i studielandet.
Student uten støtte fra Lånekassen
Hvis du planlegger å studere i mer enn 12 måneder, opphører medlemskapet i folketrygden den dagen du forlater Norge. Du kan søke om frivillig medlemskap.
Konsekvenser når du ikke er medlem i folketrygden
Er du ikke medlem i folketrygden, har du ikke rett til dekning av medisinske utgifter hvis du blir syk. Du har heller ikke rett til andre utbetalinger fra NAV. Mer informasjon om dekning av medisinske utgifter finner du hos HELFO. Du opparbeider deg heller ikke pensjonsrettigheter når du ikke er medlem.
Ytelser fra NAV
Hvis du skal oppholde deg i utlandet og mottar ytelser fra NAV, må du undersøke med dem om du kan ta med deg ytelsen.
Har du en kronisk sykdom er det viktig å passe på at du har tilgang til medisinene du trenger. Odin har diabetes og planla studieoppholdet i Ungarn godt.
| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Etter at Odin var ferdig med videregående, bestemte han seg for å studere medisin. Som diabetiker med et stort behov for medisinsk utstyr, ville det være praktisk å studere i Norge. Likevel ville Odin reise ut.
— Jeg ønsket ikke å bruke tid på å ta opp fag og gjøre om femmere til seksere. Derfor ble det naturlig å se mot utlandet. I tillegg har hele familien min studert i utlandet og tatt med seg erfaringer hjem til Norge, så det så jeg stor nytteverdi i.
— Å ha en kronisk sykdom som diabetes type 1 kan gi et handikap når det gjelder studier, reise og utenlandsopphold. Det er likevel viktig å huske på at sykdommen kan oppleves veldig forskjellig fra person til person.
God planlegging og hjelp fra familie
Odin mener det er absolutt mulig å planlegge og gjennomføre et utenlandsopphold.
— Det er flere måter å gjøre det på, men personlig var jeg heldig med støtte fra familie. Dessuten var måleapparatet fra Norge veldig brukervennlig, så det var enkelt å ta med seg.
Selve sykdommen kontrollerte Odin på samme måte i Ungarn som i Norge. Slik sett spilte det ikke noen rolle hvor i verden han var.
— Jeg styrte aktivitet, kosthold og insulin, men utfordringene lå heller i å få med seg nok medisinsk utstyr til studielandet. Dette løste jeg ved å ta med så mye utstyr som mulig da jeg dro ned første gang. Jeg holdt nøye oversikt over hva jeg hadde og hva jeg trengte mer av. Så fikk jeg påfyll da familien min kom på besøk og da jeg var hjemme på ferie.
— Du får tak i medisiner i studielandet
Man får tak i diabetesmedisiner og -utstyr i utlandet, akkurat som i Norge. Det er heller ikke vanskelig å få en resept fra legen. Odin valgte likevel å ta med seg alt fra Norge, fordi det ville koste mer å skaffe det i utlandet.
— Det ville også bli mer arbeid med forsikring, særlig når vi snakker om det volumet av medisiner vi diabetikere bruker, sier han.
— Det krever litt ekstra, men du venner deg til det
Odin vil absolutt anbefale andre studenter med behov for tilrettelegging å studere i utlandet.
— Målet for en med kronisk sykdom må være å ikke være redd, og kunne gjøre akkurat det samme som alle andre. Det krever litt ekstra, men du venner deg til det. Og det gir verdifull erfaring som man kan nyte godt av senere i livet!
Ingrid har dysleksi, og var spent på om diagnosen ville bli godkjent da hun skulle studere i Canada. Hun fikk mer tilrettelegging enn hun kunne håpe på.
| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Ingrid tok en bachelor i økonomi ved University of Windor i Canada.
Ingrid har dysleksi og ønsket å studere økonomi i utlandet. Da hun fikk tilbud om et stipend for å spille ishockey for University of Windor i Canada, ble det tydelig hvor hun skulle reise. Den største utfordringen med å ta en bachelor i utlandet var å få godkjent diagnosen slik at hun kunne få tilrettelegging under studiene.
— I Norge er det logopeder som diagnostiserer dysleksi, men i Canada er det psykologer. Siden jeg tok hele bachelorgraden i Canada var jeg nødt til å få en vurdering fra en canadisk psykolog. Dette er ikke nødvendig hvis du skal på utveksling.
Fikk mye tilrettelegging
Da vurderingen etter hvert var på plass fikk Ingrid mye mer tilrettelegging enn hun fikk i Norge.
— Jeg fikk ekstra tid på eksamen, bruk av data ved eksamen og mulighet for digital opplesning av oppgaver. Jeg fikk også digital synonymordbok og personlig notattaker.
Ingrid anbefaler utdanning i utlandet til alle som ønsker det, uansett om det er med eller uten nedsatt funksjonsevne.
—Det er en fantastisk mulighet for å kombinere reise og studier. Min erfaring er at det er gode muligheter for å få tilrettelegging.
Helene har bipolar lidelse, men med god tilrettelegging under studiene kunne hun fullføre sin bachelor i Storbritannia.
| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Helene ønsket å studere i en åpen og multikulturell atmosfære hvor hun kunne bli kjent med mennesker fra hele verden. Valget falt på en bachelor i internasjonale relasjoner ved University of Essex.
— I tillegg til et internasjonalt nettverk og et bredt mangfold av venner, ville jeg også sitte igjen med økt kulturforståelse og bedre språkferdigheter, sier hun.
Ny diagnose og tilbud om skoleplass
Sommeren før Helene skulle begynne på University of Essex, gikk hun gjennom en tung tid og fikk diagnosen bipolar lidelse. Samtidig som at hun takket ja til skoleplass og ordnet med det praktiske, var hun helt i startfasen av å akseptere en ny diagnose, finne riktig behandling og komme seg tilbake til hverdagen.
— Jeg var bekymret for om jeg var klar for å flytte til England og begynne på en bachelorgrad. Hvordan ville det ukjente påvirke psyken min? Reising og studier har alltid vært store lidenskaper for meg og en kilde til positiv energi. Derfor var det riktig for meg for å gjennomføre drømmen om utlandet, forteller hun.
Helene valgte å være åpen med universitetet om sin psykiske lidelse. De ordnet med et støtteapparat i England allerede før hun flyttet dit.
— Mine leger i Norge ga meg den nødvendige informasjonen for at universitetet skulle forstå mine behov. Jeg fikk tilrettelagt bolig og ble tildelt en veileder i et wellbeing team som jeg kunne snakke med når jeg ville. Jeg fikk mulighet til å utsette frister og få gyldig fravær om nødvendig. I tillegg til dette hadde jeg en akademisk veileder på samme måte som alle de andrestudentene. Det føltes som et sikkerhetsnett.
Helenes situasjon bedret seg betraktelig etter at hun begynte å studere, og etter hvert ble hun mindre avhengig av sikkerhetsnettet.
— Det var likevel svært godt å vite at jeg hadde det i ryggen og at det fungerte i de periodene jeg var dårlig, slik at jeg fikk rom til å bli bedre.
— Gjør det som føles riktig for deg
Det er veldig individuelt hvordan mennesker reagerer i møte med et nytt land og en ukjent hverdag, uavhengig om du har en psykisk lidelse eller ikke.
— Men om utenlandsstudier er noe som trigger deg og som føles riktig, så vil jeg anbefale det på sterkeste. Du vil lære deg selv å kjenne, sier Helene.
Hun anbefaler å være åpen om utfordringene man står i.
— Jeg syntes det var skummelt i starten og jeg var redd for å bli dømt, men hele veien ble jeg møtt med forståelse. De så meg som meg, og ikke psyke meg.
Med tilrettelegging kan du nyte studentlivet
— Velg et universitet som er positivt innstilt og som har erfaring med å tilrettelegge for studenter i lignende situasjoner som din. Det er viktig at du vet at du ikke er alene, og at du er trygg på at studiene ikke vil lide om du blir dårlig, men heller skreddersys rundt hva du klarer å gjøre. Det gjør at du kan fokusere på å nyte det nye studentlivet ditt til det fulle!
Helene er glad for at hun studerte i utlandet.
— Din psykiske lidelse definerer ikke hvem du er og hva du kan gjøre i livet. Dette er viktig. Du skal respektere dine begrensninger, men også dyrke dine styrker og tørre å utfordre deg selv litt. Ha troa på at du klarer det!
Har du nedsatt funksjonsevne?
Enten du bruker rullestol, har dysleksi, hørselshemning, migrene, eller på en eller annen måte trenger tilrettelegging under studiene, kan du studere i utlandet!
Bjarte har cerebral parese og er avhengig av rullestol. Han hadde aldri trodd han kunne studere i utlandet, men nå har han fullført en master i Storbritannia.
| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Da Bjarte skulle studere på masternivå, ønsket han seg en mastergrad som ga ham nok tyngde til å jobbe med kommunikasjon for bedrifter, og som samtidig hadde en praktisk tilnærming.
— Ideen om utlandet fikk jeg av å lese en diskusjon på nettet, hvor folk hadde endt opp med å ta en master i utlandet, forteller Bjarte.
Han fant masteren Corporate Communications, Marketing and PR ved Leeds University Business School.
— Jeg visste ingenting om det å studere i utlandet, så jeg måtte spørre om det aller meste. Studieagenten, Lånekassen og ANSA var til god hjelp.
Universitetet var flinke til å følge opp
Det var en del som måtte på plass, forteller Bjarte:
— Både søknadspapirer, språktester og den økonomiske biten. Når det gjelder funksjonshemningen min, så gikk de tingene overraskende greit. Universitetene er vant til å forholde seg til det, og er veldig flinke til å følge opp. For eksempel hjalp de meg å finne egnet studentbolig på campus. Jeg ansatte en annen student for å hjelpe meg med praktiske ting i hverdagen.
Å fortelle om sine behov
— Det viktigste rådet jeg kan gi, er å informere universitetet tidlig og fortelle om de behovene du har. De er veldig opptatt av å legge til rette for at alle studenter skal fungere best mulig i skolehverdagen, sier Bjarte.
— Vurder et studieopphold i utlandet
Bjarte hadde aldri trodd at han kom til å studere utenlands.
— Da jeg begynte å tenke på det, var jeg sikker på at det kom til å bli stress med all planleggingen og tilretteleggingen, men det har gått veldig greit. Hvis du ønsker å oppleve noe nytt, eller tror det faglige opplegget vil passe deg bedre enn det du finner i Norge, så oppfordrer jeg til å vurdere et studieopphold i utlandet. Det man tror er umulige hindringer kan vise seg å være lett gjennomførbart!
Har du nedsatt funksjonsevne?
Enten du bruker rullestol, har dysleksi, hørselshemning, migrene, eller på en eller annen måte trenger tilrettelegging under studiene, kan du studere i utlandet!
Sander har cerebral parese, men det stoppet ham ikke i å følge drømmen om å studere i Tyskland. — Med litt hjelp, veiledning og positivitet kan de praktiske tingene ordnes ganske lett.
| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
— Kompetansen fra utlandet er helt nødvendig
Sander studerte tysk ved Universitetet i Tromsø. Han har cerebral parese og trenger krykker for å gå, men på lengre avstander bruker han rullestol. Han fikk ordnet tilrettelegging slik at han kunne reise på utveksling til Universität Hamburg.
— Målet mitt har hele veien vært å jobbe som lærer i skolen, blant annet i tysk, og da er kompetansen fra utlandet helt nødvendig for å kunne formidle på en god måte. Jeg ville se og oppleve tysk kultur og oppleve tyske mennesker i hverdagslivet, forteller han.
Fikk hjelp av professor
Når man skal på utveksling er det mye som skal ordnes. Du skal blant annet finne bolig, passe på at fagene du velger blir godkjent i Norge, og sørge for at alt av nødvendige dokumenter er på plass.
— Jeg måtte ordne dette selv, sier Sander. — For min del var det en del ekstra, siden det er noen fysiske utfordringer å ta hensyn til. Jeg fikk hjelp av en professor til å skrive en søknad om bolig, og velorganiserte som tyskere er, fikk jeg tilbud om en tilrettelagt studentbolig kun én uke senere.
— De praktiske tingene kan ordnes ganske lett
Sander syntes det var betryggende at tilretteleggingen gikk så greit.
— Hvis man møter mye motgang knyttet til enkle praktiske ting som å få tak i en tilrettelagt studentbolig, tror jeg at mange vegrer seg for å reise ut. Med litt hjelp, veiledning og positivitet kan de praktiske tingene ordnes ganske lett.
Kom hjem med masse nyttig bagasje
Sander oppfordrer andre til å følge drømmen om å ta deler av studiet i utlandet.
— Å reise på utveksling gir deg så mye! Du lærer språk, en ny kultur, du får nye venner. Du utvider horisonten, du får sett alle ting i nytt perspektiv og kommer hjem med masse nyttig erfaring i bagasjen.
Har du nedsatt funksjonsevne?
Enten du bruker rullestol, har dysleksi, hørselshemning, migrene, eller på en eller annen måte trenger tilrettelegging under studiene, kan du studere i utlandet!
