I Canada kan du studere på enten fransk eller engelsk. Det finnes over 90 universiteter å velge mellom.

Utdanning i Canada

De fleste utdanninger er helt uproblematiske å ta i Canada, men siden landet ligger utenfor EU/EØS anbefales det ikke å studere helsefag, medisin eller psykologi da disse utdanningene er krevende å få godkjent i Norge i ettertid.

Varigheten på bachelorgraden (undergraduate degree) varierer mellom de ulike provinsene i landet, men normert tid for en bachelorgrad i Canada er som regel fire år. På bachelorgraden konsentrerer man seg om en fagretning (major), i tillegg til at man må ta en del andre fag ved siden av.

Mastergraden (graduate degree) varer vanligvis i 2 år. 

Canada er delt opp i ti provinser og tre territorier. Dette kan være greit å være oppmerksom på fordi utdanning av og til er litt ulikt organisert i hver provins.

Skoleåret

Skoleåret går vanligvis over åtte måneder (september-april) eller ni måneder (september-mai), og er inndelt i to eller tre terminer. De fleste læresteder har oppstart både høst og vår.

 

 

 

 

Finn studiesteder

Finn frem til aktuelle skoler og bachelorgrader ved å bruke søkemotoren AUCC.  

Generell informasjon om studier i Canada kan du også finne her.

Søknadsfrist

Skolene setter sin egen frist, men som regel er det søknadsfrist i februar/mars. De mest prestisjetunge skolene som University of Toronto, McGill og University of British Columbia (UBC) har søknadsfrister i januar. 

Du kan finne en oversikt over søknadsfrister for 2023 ved engelsktalende universiteter her.

NB! bruk som veileder, sjekk alltid skolens nettside for å være på den sikre siden.

 

Bachelorgrad

De fleste canadiske universiteter har søknader tilgjengelig på skolens nettside. Du må søke individuelt på hver og en skole; unntaket er Ontario, hvor det finnes et samordna opptak.  Skolene setter sin egen frist, men som regel er det søknadsfrist i februar/mars. Sjekk alltid skolens nettside for å være på den sikre siden.

Bachelorgrad med Honours

I provinser som tilbyr treårige bachelorgrader er det mulig å ta ett ekstra år for å oppnå en bachelorgrad med honours. Det kreves gode karakterer for å komme inn på et honours-program. Betegnelsen honours betyr at utdanningen er på et høyere akademisk nivå enn en vanlig bachelorgrad. En honours degree er derfor en mer prestisjefylt grad. 

Cooperative Education

Et spesielt trekk ved det kanadiske utdanningssystemet er at mange programmer tilbyr noe som kalles cooperative education (co-op). Det betyr at du har mulighet til å veksle mellom studier og relevant, betalt arbeid, og slik få verdifull arbeidserfaring før man skal ut i yrkeslivet.

Lånekassen kan vurdere støtte til co-op-programmer i Canada, dersom praksis inngår som en formell del av den samlede graden. Merk at denne praksisperioden er begrenset til maksimalt ett år.

Vær oppmerksom på at om du velger et co-op-program må du i tillegg til studievisum også søke om arbeidstillatelse. 

 

Opptakskrav

Bachelor

Når du søker deg til en bachelorgrad i Canada må du som regel ta en engelsk-test. Les mer om språktester her.

Med søknaden må du legge ved vitnemål og/eller karakterutskrift fra tidligere utdanning. Alt må oversettes til engelsk eller fransk, avhengig av undervisningsspråket på lærestedet. Noen læresteder krever at vitnemålet attesteres, andre at vitnemålet sendes i forseglet konvolutt fra ditt lærested.

Lærestedene setter sine egne opptakskrav, og selv om man tilfredsstiller minimumskravet er det ingen garanti for å få plass. Minimumskrav for norske søkere er som regel generell studiekompetanse. Som i Norge er det imidlertid fastsatt spesielle opptakskrav for de enkelte studieretningene. Det er ulik praksis ved hvert universitet hvilke kriterier som gjelder, så husk å sjekke direkte med det aktuelle lærestedet hvilke opptakskrav som gjelder.

Master

I tillegg til en bachelorgrad krever ofte universitetene motivasjonsbrev, anbefalingsbrev, karakterkrav, opptakstester og økonomisk garanti.

Motivasjonsbrev

Universiteter ønsker ofte å ta inn studenter som er motiverte for utdanningen de søker på og krever derfor at du skriver et motivasjonsbrev.

Anbefalingsbrev

Anbefalingsbrev er en akademisk referanse som en av dine lærere skriver for deg. Ved opptak til graduate-studier, blir du ofte bedt om å sende inn to eller tre anbefalingsbrev. ANSA har samlet noen tips for dem som blir bedt om å skrive anbefalingsbrev her.

Karakterkrav

Mange programmer vil stille krav om at du har et visst karaktersnitt fra bachelorgraden din. Karaktersnitt, omtalt som GPA (grade point average), ligger på en skala hvor 4.0 tilsvarer karakteren A. Merk at mange universiteter i Canada også deler ut karakteren A+ og at en karakter A dermed ikke vil tilsvare høyeste oppnåelige karakter. Under finner du en tabell som beskriver det kanadiske karaktersystemet.

Letter grade

In percentage

Description

Grade Points

A+

90%-100%

Excellent

4 or 4,3

A

85%-89%

Excellent

4

A-

80%-84%

Excellent

3,7

B+

77%-79%

Excellent

3,3

B

73%-76%

Good

3

B-

70%-72%

Good

2,7

C

60%-69%

Adequate

1,7-2,3

D

50%-59%

Marginal

0,7-1,3

F

0%-49%

Failure

0

 

Vær likevel klar over at omregningen ikke bestandig er lik ved de ulike lærestedene. Samtidig er ikke karakterer «alt» når man søker på opptak ved et kanadisk universitet. Ta gjerne kontakt med opptakskontoret ved universitetet du er interessert i om du trenger mer informasjon enn du finner på nettsidene.

Opptakstester

For opptak på masternivå kreves det at man avlegger en språkprøve, som TOEFL eller IELTS. Det stilles høyere krav om resultat på engelsktesten for dem som søker seg til mastergrad enn til bachelorgrad.

For søkere til merkantile fag kan det i tillegg kreves Graduate Management Admission Test (GMAT), for andre fag kan det stilles krav om Graduate Record Examination (GRE). Les om hvordan du melder deg opp til disse testene på våre sider om opptakstester.

 

Søke på universiteter i Ontario

Ontario har et samordna opptak som heter Ontario Universities Application Center (OUAC). Du kan følge søknaden din underveis ved å logge deg inn på nettsiden. 20 universiteter bruker OUAC, og du kan søke på så mange universiteter du ønsker, men kun 3 program per skole.

Det koster 156 CAN for å søke på tre skoler, og 50 CAN for hver ekstra skole utover de tre. I tillegg må internasjonale søkere betale 10 CAN. Det kan også være egne særavgifter til de enkelte universitetene; sjekk OUAC for mer informasjon.

Mastergrad

I tillegg til en bachelorgrad krever ofte universitetene motivasjonsbrev, anbefalingsbrev, karakterkrav, opptakstester og økonomisk garanti.

Motivasjonsbrev

Universiteter ønsker ofte å ta inn studenter som er motiverte for utdanningen de søker på og krever derfor at du skriver et motivasjonsbrev.

Anbefalingsbrev

Anbefalingsbrev er en akademisk referanse som en av dine lærere skriver for deg. Ved opptak til graduate-studier, blir du ofte bedt om å sende inn to eller tre anbefalingsbrev. ANSA har samlet noen tips for dem som blir bedt om å skrive anbefalingsbrev her.

Utveksling

Du kan ta en del av din norske utdanning i Canada gjennom en avtale ved ditt norske lærested. Ta kontakt med ansvarlig for studieprogrammet du går på eller med internasjonalt kontor ved lærestedet ditt for å finne ut hvilke utvekslingsavtaler som finnes. 

Det er også mulig å dra på utveksling selv om ditt norske lærested ikke har utvekslingsavtale dit du ønsker. Ta direkte kontakt med skolen du ønsker å søke deg til, og hør om de kan ta deg inn som "guest student" eller "free mover" for et semester eller et år.

For at fagene skal godkjennes i utdanningsplanen din må ditt norske lærested forhånds- og ettergodkjenne fagene.

Finansiering

Du må betale for å studere ved universitetene i Canada. Prisene varierer mellom universiteter og provinser. Utdanninger som jus, medisin og MBA er generelt dyrere utdanninger. En bachelorgrad kan koste fra ca. CAN$ 8 500 til 35 000 per år. Les mer om skolepenger på Canada's Higher Education and Career guide, og på nettsidene til de ulike universitetene under tuition

Lånekassen gir støtte til bachelorutdanning ved lærestedene som er medlem av Association of Universities and Colleges of Canada (AUCC).

I tillegg til finansiering fra Lånekassen finnes deg også ulike statsstipend og skolestipender det går an å søke på.

Økonomisk garanti

Canadiske læresteder krever dokumentasjon på at du kan finansierer utdanningen du planlegger. Du må derfor legge ved en økonomisk garanti når du sender søknad om opptak. Dersom utdanningen du planlegger er støtteberettiget i Lånekassen, kan du få en økonomisk garanti, kalt foreløpig uttalelse om retten til støtte, hos Lånekassen.

Visum

Trenger jeg studentvisum?

Opphold under 6 måneder

Om du reiser til Canada for studier som varer under 6 måneder, vil du ikke trenge studentvisum. Alle som reiser til Canada må likevel søke om Electronic Travel Authorization (etA). for å kunne reise inn i Canada.

Opphold over 6 måneder
Skal du studere i Canada i mer enn seks måneder, må du søke studentvisum. Søknaden er digital og finnes på Government of Canada sine sider. Som en del av søknadsprosessen må du også gi biometrisk informasjon. Du vil etter å ha sendt inn søknad motta informasjon om at du må levere biometrisk informasjon på et av Canadas godkjente innsamlingspunkter. Du trenger ikke søke eTA når du søker studentvisum.

Obs! Er lærestedet i Québec, må du også søke Certificat d'acceptation du Québec (QAC) på nett i forkant av visumsøknaden din. Behandlingstid er ca. 20 arbeidsdager og når søknaden er godkjent vil du få en elektronisk bekreftelse på epost fra immigrasjonskontoret i Québec (MIFI). Selve sertifikatet (QAC) vil du få i posten, men du kan bruke den elektroniske bekreftelsen fra MIFI i søknaden om studentvisum.

Du kan finne informasjon om studentvisum på Canada.ca under Immmigration and Citizenship.

Her finner du steg-for-steg guide om hvordan du fyller ut visumsøknaden.

Hvem behandler søknaden? 

Søknaden behandles av High Commission of Canada i London. 

Det er Canadas ambassade i Storbritannia som tar seg av visumsøknaden din (kalt High Commission blant land innen det britiske samveldet).  Hvis du har spørsmål angående visumsøknaden din, kan du ta kontakt med visumkontoret direkte eller kontakte Canadas ambassade i Oslo.  

Dokumentene du trenger 

Søknaden sendes inn elektronisk på Government of Canada sine sider. Husk å forberede skannede kopier av:

  • Opptaksbrev fra lærested
  • Fargekopi av gyldig pass
  • Dokumentasjon på finansiering (Lånekassens garanti er nok)
  • Passbilde

Om du skal studere i Québec legger du også til:

  • QAC eller bekreftelse fra MIFI på godkjent QAC søknad

 

Du må betale en søknadsavgift (150 CAD) og en avgift for biometri (85 CAD) for å fullføre søknaden. Om du har gitt biometri til Canada tidligere kan du sjekke på Government of Canadas sider om den fortsatt er gyldig.   

Biometrisk informasjon 

Canada krever innsamling av biometrisk informasjon (fingeravtrykk og foto) for  studentvisum. Det er ikke mulig å gi biometrisk informasjon i Norge da Canada ikke har visumkontor i Norge.

Innsamlingspunkter nærmest Norge

På Canada sin liste over innsamlingspunkter kan du (blant andre) levere biometri ved disse lokasjonene: 

Stockholm, Sverige  

Helsingfors, Finland 

Reykjavík, Island 

  • Den Canadiske ambassade (bestilling per epost til ambassaden

London, Storbritannia 

 

Beregn god tid

Det anbefales at du søker så snart du har fått opptaksbrev fra lærestedet.

Den elektroniske søknaden har mange steg, så det er viktig å beregne god tid til å fylle den ut. Du må blant annet legge inn informasjon om deg selv, tidligere utdanning og reiser. Du kan også bli bedt om å fylle inn helseinformasjon og svare på sikkerhetsspørsmål.

Behandlingstid 

Det kan ta opptil 9 uker før søknaden er ferdigbehandlet. ANSA tar forbehold om at behandlingstiden kan endre seg fra hva som står på våre sider. Du kan sjekke gjeldende status på immigrasjonssidene til Government of Canada.   

Praktisk informasjon

Her finner du oversikt over flere ofte stilte spørsmål om studier i utlandet: www.ansa.no/studier-i-utlandet/for/faq-studier-i-utlandet/

Nyttige lenker

Les om studier i Canada hos Utdanning i verden.

 

Foto: Monoc' Paul