Studier i Canada

Canada er delt opp i ti provinser og tre territorier. Dette kan være greit å være oppmerksom på fordi utdanning av og til er litt ulikt organisert i hver provins.

De fleste utdanninger er helt uproblematiske å ta i Canada, men siden landet ligger utenfor EU/EØS anbefales det ikke å studere helsefag, medisin eller psykologi da disse utdanningene er krevende å få godkjent i Norge i ettertid.

Skoleåret går vanligvis over åtte måneder (september-april) eller ni måneder (september-mai), og er inndelt i to eller tre terminer. De fleste læresteder har oppstart både høst og vår.

Visste du at du kan reise på utveksling til utlandet ett semester eller ett år mens du studerer ved et norsk studiested?

Et utvekslingsopphold er en fantastisk mulighet til å få utenlandserfaring i løpet av graden, lære deg et språk eller ta fag som ikke tilbys ved ditt studiested i Norge. Du kan reise med eller uten utvekslingsavtale.

Med utvekslingsavtale

En utvekslingsavtale er en avtale mellom ditt lærested i Norge og enn eller flere amerikanske læresteder. Ta kontakt med ansvarlig for studieprogrammet ditt eller med internasjonalt kontor ved lærestedet ditt for å finne ut hvilke utvekslingsavtaler som finnes.

Uten utvekslingsavtale

Du kan dra på utveksling selv om studiestedet ditt ikke har utvekslingsavtale dit du ønsker. Ta direkte kontakt med skolen du ønsker å søke deg til og hør om de kan ta deg inn som guest student eller free mover for ett semester eller år.

For at fagene skal godkjennes i utdanningsplanen din må ditt norske lærested forhånds- og ettergodkjenne fagene.

Lærestedene setter sine egne opptakskrav, og selv om man tilfredsstiller minimumskravet er det ingen garanti for å få plass. Minimumskrav for norske søkere er som regel generell studiekompetanse. Som i Norge er det imidlertid fastsatt spesielle opptakskrav for de enkelte studieretningene. Det er ulik praksis ved hvert universitet hvilke kriterier som gjelder, så husk å sjekke direkte med det aktuelle lærestedet hvilke opptakskrav som gjelder.

Når du søker deg til en bachelorgrad i Canada, må du som regel ta en kartleggingstest i engelsk.

Mange universiteter krever at du tar en opptakstest. Skal du søke bachelorgrad, kan du ofte velge om du ønsker å ta SAT eller ACT.

Med søknaden må du legge ved vitnemål og/eller karakterutskrift fra tidligere utdanning. Alt må oversettes til engelsk eller fransk, avhengig av undervisningsspråket på lærestedet. Noen læresteder krever at vitnemålet attesteres, andre at vitnemålet sendes i forseglet konvolutt fra ditt lærested.

Kanadiske læresteder krever dokumentasjon på at du kan finansiere utdanningen du planlegger. Du må derfor legge ved en økonomisk garanti når du sender søknad om opptak. Dersom utdanningen du planlegger er støtteberettiget i Lånekassen, kan du få en økonomisk garanti kalt foreløpig uttalelse om retten til støtte, hos Lånekassen.

Du må ha fullført en bachelorgrad for å kunne søke en mastergrad. Til de fleste mastergradsprogrammer er det ikke en forutsetning at du har tatt bachelorgrad innen samme fagretning, men det kan finnes krav til bestemte fag du må ha hatt i fagkretsen for å få opptak til studiet.

I tillegg til en bachelorgrad krever ofte universitetene motivasjonsbrev, anbefalingsbrev opptaktstesåter og økonomisk garanti.

For opptak på masternivå kreves det at man avlegger en språkprøve, som TOEFL eller IELTS. Det stilles høyere krav om resultat på engelsktesten for dem som søker seg til mastergrad enn til bachelorgrad.

For søkere til merkantile fag kan det i tillegg kreves Graduate Management Admission Test (GMAT), for andre fag kan det stilles krav om Graduate Record Examination (GRE). Les om hvordan du melder deg på linken under.

Mange programmer vil stille krav om at du har et visst karaktersnitt fra bachelorgraden din. Karaktersnitt, omtalt som GPA (grade point average), ligger på en skala hvor 4.0 tilsvarer karakteren A. Merk at mange universiteter i Canada også deler ut karakteren A+ og at en karakter A dermed ikke vil tilsvare høyeste oppnåelige karakter. Under finner du en tabell som beskriver det kanadiske karaktersystemet.

Vær likevel klar over at omregningen ikke bestandig er lik ved de ulike lærestedene.

Universiteter ønsker ofte å ta inn studenter som er motiverte for utdanningen de søker på, og krever derfor at du skriver et motivasjonsbrev.

Anbefalingsbrev er en akademisk referanse som en av dine lærere skriver for deg. Ved opptak til graduate-studier, blir du ofte bedt om å sende inn to eller tre anbefalingsbrev.

Skolene setter sin egen frist, men som regel er det søknadsfrist i februar/mars. De mest prestisjetunge skolene som University of Toronto, McGill og University of British Columbia (UBC) har søknadsfrister i januar. Sjekk alltid skolens nettside for å være på den sikre siden.

Bachelor

De fleste canadiske universiteter har søknader tilgjengelig på skolens nettside. Du må søke individuelt på hver og en skole; unntaket er Ontario, hvor det finnes et samordna opptak.  Skolene setter sin egen frist, men som regel er det søknadsfrist i februar/mars. Sjekk alltid skolens nettside for å være på den sikre siden.

Ontario har et samordna opptak som heter Ontario Universities Application Center (OUAC). Du kan følge søknaden din underveis ved å logge deg inn på nettsiden. 20 universiteter bruker OUAC, og du kan søke på så mange universiteter du ønsker, men kun 3 program per skole.

Det koster 156 CAN for å søke på tre skoler, og 50 CAN for hver ekstra skole utover de tre. I tillegg må internasjonale søkere betale 10 CAN. Det kan også være egne særavgifter til de enkelte universitetene; sjekk OUAC for mer informasjon.

På Lånekassens sider om utdanning i utlandet kan du se hva du kan få i stipend og lån.

Lånekassen gir kun støtte til studier som er offisielt godkjent. Når du har funnet en skole du vil studere ved, må du derfor sjekke om den er godkjent.

I tillegg til finansiering fra Lånekassen finnes det også ulike statsstipend og skolestipender det går an å søke på.

Det finnes 3 studiesteder i Canada som gir rett på utvidet stipend til betaling av skolepenger.