Studier i Canada

Canada er delt opp i ti provinser og tre territorier. Dette kan være greit å være oppmerksom på fordi utdanning av og til er litt ulikt organisert i hver provins.

De fleste utdanninger er helt uproblematiske å ta i Canada, men siden landet ligger utenfor EU/EØS anbefales det ikke å studere helsefag, medisin eller psykologi da disse utdanningene er krevende å få godkjent i Norge i ettertid.

Skoleåret går vanligvis over åtte måneder (september-april) eller ni måneder (september-mai), og er inndelt i to eller tre terminer. De fleste læresteder har oppstart både høst og vår.

Lærestedene setter sine egne opptakskrav, og selv om man tilfredsstiller minimumskravet er det ingen garanti for å få plass. Minimumskrav for norske søkere er som regel generell studiekompetanse. Som i Norge er det imidlertid fastsatt spesielle opptakskrav for de enkelte studieretningene. Det er ulik praksis ved hvert universitet hvilke kriterier som gjelder, så husk å sjekke direkte med det aktuelle lærestedet hvilke opptakskrav som gjelder.

Når du søker deg til en bachelorgrad i Canada, må du som regel ta en språktest som TOEFL eller IELTS. Universitetene har ofte minimumskrav til poengsum på disse testene, og kravene kan variere mellom programmer og nivåer (bachelor vs. master). Resultat for språktest er vanligvis gyldig i to år, så sørg for at dine resultater er innenfor denne perioden ved søknadstidspunktet.

De fleste norske søkere slipper å ta opptaksprøver for å studere i Canada. Men noen universiteter kan likevel be om tester som SAT eller ACT, avhengig av hva du søker på.

Når du søker, må du legge ved vitnemål og/eller karakterutskrift fra tidligere utdanning. Dokumentene må være oversatt til engelsk eller fransk – avhengig av hvilket språk undervisningen foregår på. Noen universiteter krever attesterte dokumenter, mens andre vil at vitnemålet sendes direkte fra skolen din i en lukket konvolutt.

Kanadiske læresteder krever dokumentasjon på at du kan finansiere utdanningen du planlegger. Du må derfor legge ved en økonomisk garanti når du sender søknad om opptak. Dersom utdanningen du planlegger er støtteberettiget av Lånekassen, kan du få en økonomisk garanti kalt foreløpig uttalelse om retten til støtte.

Du må ha fullført en bachelorgrad for å kunne søke en mastergrad. Til de fleste mastergradsprogrammer er det ikke en forutsetning at du har tatt bachelorgrad innen samme fagretning, men det kan finnes krav til bestemte fag du må ha hatt i fagkretsen for å få opptak til studiet.

I tillegg til en bachelorgrad krever ofte universitetene motivasjonsbrev, anbefalingsbrev opptaktstester og økonomisk garanti.

For opptak på masternivå kreves det at man avlegger en språkprøve, som TOEFL eller IELTS. Det stilles høyere krav om resultat på engelsktesten for dem som søker seg til mastergrad enn til bachelorgrad.

For søkere til merkantile fag kan det i tillegg kreves Graduate Management Admission Test (GMAT), for andre fag kan det stilles krav om Graduate Record Examination (GRE). Les om hvordan du melder deg på linken under.

Når du søker på master i Canada, ser universitetet ofte på snittkarakterene dine fra bachelorgraden – dette kalles GPA (Grade Point Average). Hvordan dette snittet regnes ut varierer litt fra sted til sted i Canada. I mange tilfeller er høyeste karakter A+ og den kan tilsvare en GPA på 4,3. Det betyr at A ikke alltid er best – A+ er enda bedre. Men ikke alle universiteter bruker A+, og noen bruker andre GPA-skalaer, for eksempel opp til 4,0 eller 4,33.

For å se hvordan karakterer vanligvis regnes om til kanadisk system, kan du sjekke denne oversikten fra University of Manitoba som sammenligner GPA-skalaer fra ulike universiteter over hele Canada.

Når du søker på master i Canada, må du ofte sende inn et motivasjonsbrev. I dette brevet forteller du hvorfor du søker på akkurat dette studiet, og hvorfor du passer godt til det.

Viktig: Mange universiteter i Canada gir deg konkrete spørsmål eller punkter du skal svare på i motivasjonsbrevet. Derfor må du alltid lese informasjonen nøye på nettsidene til det studiet du vil søke på.

Et motivasjonsbrev inneholder ofte:

• Hvorfor du vil studere akkurat dette faget
• Hva du har gjort før, som passer med studiet (utdanning, prosjekter, jobb)
• Hva du ønsker å gjøre etter utdanningen
• Hvorfor du søker på akkurat dette universitetet
• Hvilke faglige interesser du har

Noen ganger har universitetet også en maksgrense for hvor langt brevet kan være (for eksempel 500 ord).

Tips: Følg instruksjonene nøye. Det viser at du er motivert og tar søknaden på alvor.

Når du søker på master (graduate-studier) i Canada, blir du ofte bedt om å sende inn anbefalingsbrev. De fleste universiteter vil ha to eller tre slike brev.

Et anbefalingsbrev er en slags referanse, som vanligvis skrives av en lærer, foreleser eller veileder som kjenner deg faglig. De skal skrive om:

• Hvordan du jobbet med fagene deres
• Hva som gjør deg faglig sterk
• Hvorfor de mener du passer til videre studier

Viktig: Noen universiteter har egne skjema eller nettportaler der anbefalerne må laste opp brevet direkte. Det er derfor lurt å sjekke kravene nøye, og gi god beskjed til den som skal skrive for deg.

Skolene setter sin egen frist, men som regel er det søknadsfrist i februar/mars. De mest prestisjetunge skolene som University of Toronto, McGill og University of British Columbia (UBC) har søknadsfrister i januar. Sjekk alltid skolens nettside for å være på den sikre siden.

Både Ontario, British Columbia, Alberta har sentraliserte søknads-systemer for sine offentlige universiteter og høyskoler som som gjør det mulig å søke til flere offentlige universiteter og høyskoler gjennom én felles plattform. I de øvrige provinsene må du vanligvis søke direkte til hvert universitet via deres egne nettsider.

Når du søker på master, må du nesten alltid søke direkte til det universitetet du vil studere ved, uansett hvilken provins det ligger i. Hvert universitet har sitt eget søknadssystem og egne frister, så det er viktig å sjekke dette nøye på nettsiden deres.

Ifølge UniversityStudy.ca er det lurt å søke på fem ulike universiteter i Canada. Her er en smart måte å fordele valgene på:

1. Drømmeskolen – universitetet du drømmer om, selv om det kan være vanskelig å komme inn. Sikt høyt!
2. Sikker valg – et universitet du er ganske sikker på å komme inn på, basert på opptakskrav og karakterene dine.

3.–5. Tre realistiske valg – universiteter som du både kvalifiserer til og kunne tenke deg å takke ja til. Tenk gjerne over praktiske faktorer:

• Hvor i landet ligger skolen?
• Klima – kaldt eller varmt?
• Skolens størrelse – stort eller lite miljø?
• Urban eller mer landlig beliggenhet?

Tanken er å balansere ambisjon med realisme og trivsel. Dette gir deg fleksibilitet og større sjanser for at minst ett av tilbudene passer både hjerte og hode.

På Lånekassens sider om utdanning i utlandet kan du se hva du kan få i stipend og lån.

Lånekassen gir kun støtte til studier som er offisielt godkjent. Når du har funnet en skole du vil studere ved, må du derfor sjekke om den er godkjent.

I tillegg til finansiering fra Lånekassen finnes det også ulike statsstipend og skolestipender det går an å søke på.

Det finnes 3 studiesteder i Canada som gir rett på utvidet stipend til betaling av skolepenger.