Tips til aktiviteter med ANSA-medlemmer

Hjem /

Tips til aktiviteter med ANSA-medlemmer

Rundt omkring i verden møtes ANSA-medlemmer til sosiale aktiviteter. Har du lyst til å arrangere noe, men trenger inspirasjon til hva dere kan gjøre? Her finner du noen tips til aktiviteter du kan finne på med andre ANSA-medlemmer!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Kvinne ser på kunst i et rødt rom

Noen steder er ANSA godt etablert med aktive styrer og lokallag, og har mange medlemmer som ofte deltar på arrangementer. Andre steder finnes det ikke noe styre eller lokallag som arrangerer ting, så enkeltmedlemmer treffes heller på eget initiativ. Uansett hvordan det er der du studerer, håper vi du finner på noe med andre medlemmer hvis du synes det er givende!

16 tips til medlemsaktiviteter

Har du lyst til å arrangere noe, men trenger inspirasjon til hva dere kan gjøre? Her finner du 16 tips til aktiviteter du kan finne på med andre ANSA-medlemmer.

Få støtte til ANSA-aktiviteter

Visste du at du kan søke om penger til arrangementer som ikke skal skje i regi av et styre eller lokallag? Pengene kommer fra Goodwill-fondet og er et medlemsgode for alle medlemmer.

1. Byttekveld

Inviter folk hjem til deg og be gjestene ta med seg klær, bøker, kjøkkenutstyr eller annet de ikke trenger lenger. I løpet av kvelden kan gjestene bytte ting fritt, og alle får mulighet til å skaffe seg noe nytt helt gratis! Tingene som ikke får en ny eier kan dere for eksempel donere til veldedige organisasjoner og bruktbutikker av typen Fretex, Oxfam, Emmaus eller Caritas.

Personer spiller basketball

2. Felles trening

Fysisk aktivitet bidrar til bedre trivsel og gir kroppen masse bra påfyll som er bra under studiene. For mange er det enklere å prioritere trening når det skjer sammen med andre, og dessuten er det sosialt, noe som også er bra for helsa! Dere kan for eksempel møtes inne eller ute til styrketrening, ballsport, yoga, klatring eller buldring, eller hva med en sykkeltur, fjelltur eller kanotur?

3. Minigolf

Dette er en populær aktivitet som samler folk på tvers av ferdighetsnivå, og mange steder finnes det innendørs minigolf som passer bra på regnværsdager eller om kvelden.

Lun kafé med turkis disk

4. Kafé-til-kafé-tur

En aktivitet som er inspirert av hytte-til-hytte-tur og pubcrawl, bortsett fra at man går fra kafé til kafé. En ypperlig måte å bli kjent med byen på og finne deres favorittkafé! Kanskje dere får et nytt stamsted?

Hvis dere vil spare penger og ikke er altfor mange personer, slår vi også et slag for den kanskje litt mer ukjente varianten hybel-til-hybel. Ta en tur innom hjemmene til noen i gruppa, med en ny aktivitet, spill, måltid eller kaffe hos hver person!

5. Eurovision-selskap

Uansett hva slags musikk du vanligvis liker, blir det som regel god stemning av Eurovision! Lag gjerne et stemmeskjema eller last ned et ferdiglaget.

Kvinne tar bilde av ruin

6. Byvandring

Som ny i studiebyen blir du gjerne inspirert og ser masse du har lyst til å oppdage nærmere. Så kommer studiehverdagen, og mange planer blir ikke noe av. Da kan det være fint å invitere noen til en byvandring, slik at dere sammen tar dere tid til å oppdage det som ligger utenfor det vanlige ruten til campus. I mange byer tilbys det historiske byvandringer eller vandringer med spesifikke temaer, og disse kan virkelig gi en ny forståelse av studiebyen din og kulturen der.

7. Amazing race

Del opp gruppen i lag eller duoer, og gi alle et felles mål i byen. Det er om å gjøre for lagene å komme først til målet, og de kan bruke den ruten og fremkomstmiddelet de selv vil. Hvis du vil øke vanskelighetsgraden kan du for eksempel legge til oppgaver de må utføre underveis, eller sjekkpunkter de må innom.

8. Rebusløp

Lag oppgaver og gåter av det dere ser rundt dere i byen og inviter til rebusløp! Gruppen deles opp i lag som får utdelt samme oppgave, og svaret leder dem til et annet sted i byen, for eksempel hjem til en av dere eller til en kafé hvor noen venter på dem. Her får de en ny oppgave som leder dem til et nytt sted, og slik fortsetter det helt til ett av lagene kommer til målet dere har valgt.

9. Lær-å-strikke-kveld

Vil du lære deg å strikke, eller har du lyst til å lære det bort til andre? Ikke bare er strikking morsomt og en fin avkobling, men det kan også gi skikkelig mestringsfølelse å lage egne klær og ting bare ved hjelp av garn og noen pinner. Det er gøy å strikke sammen med andre, uansett hvilket nivå dere er på. Hvis ingen av dere kan strikke, kan dere fint møtes likevel og se på instruksjonsvideoer sammen, så kan dere i fellesskap øve dere på teknikkene! Og dere kan så klart bytte ut strikking med hekling eller annet håndarbeid.

10. Escape room

Escape room kan være et morsomt avbrekk fra studiehverdagen. Dere blir låst inne i et rom og må løse oppgaver som skal hjelpe dere med å komme dere ut. Ofte tas dere med inn i en fortelling fylt av gåter og en klokke som teller ned til en dramatisk avslutning. Klarer dere å finne ut av det før tiden er ute? Med escape rooms får dere øvd dere på blant annet kommunikasjon, logikk og problemløsing.

Kvinne ser på kunst i et rødt rom

11. Besøk et museum eller galleri

Museer og gallerier er attraksjoner som fort kan bli nedprioritert når studier og eksamen fyller hverdagen. Sett av tid til å besøke et museum eller galleri sammen med andre, så er det lettere at det blir noe av! Det kan være fint å se på kunst sammen med andre og snakke om det man ser og føler. Opplevelsen blir gjerne større av å dele den!

12. Bokklubb

Synes du det er vanskelig å prioritere andre bøker enn pensum? Tenker du ofte at du skal lese mer på fritiden, men så glemmer du deg bort og bruker opp tiden på skrolling? Da er det fint å møtes i en bokklubb! Dere velger dere ut en roman, novellesamling eller lyrikksamling som alle leser hver for seg, og så møtes dere ved jevne mellomrom og snakker om det dere har lest. Da kan det dukke opp mange spennende refleksjoner og tolkninger, akkurat som når dere besøker museer eller gallerier! Hvor langt dere skal lese hver gang er opp til dere, men det trenger ikke være mer enn ett kapittel, én novelle eller noen dikt av gangen.

13. Kino- eller filmklubb

Som med bokklubb kan det være gøy å møtes fast og dra på kino eller se film sammen hjemme, og så sette av litt tid til å snakke om filmen etterpå. Kanskje dere velger dere et tema for filmene, eller vil prøve mange forskjellige?

Tre personer sitter rundt et bord og leser

14. Kollokviegrupper

Det kan være fint å lese sammen med andre, både hvis dere studerer det samme eller forskjellige ting. Hvis dere studerer det samme, kan dere diskutere fag sammen, og hvis dere studerer ulike ting kan det være fint å øve seg på å presentere stoffet til noen som ikke studerer det. Når du øver deg på formidling setter stoffet seg gjerne bedre!

Planlegg gjerne inn en felles belønning på slutten i form av en middag, kinobesøk eller et annet avbrekk.

15. Fagkvelder eller foredrag

Har du lært om et tema som var skikkelig spennende, og som du vil at andre skal vite mer om? Hva med å invitere til foredrag om det, etterfulgt av middag? Hvis du for eksempel har skrevet en oppgave, kan du snakke om bakgrunnen for oppgaven, noen aktuelle problemstillinger og hva du fant ut. Hvis publikumet ditt studerer helt andre ting, kan det være greit å justere språket litt.

Kvinne isbader

16. Isbading og badstue

Hvis du bor et sted hvor det er kaldt, er isbading og badstue verdt en opplevelse! Når du isbader produserer kroppen dopamin og adrenalin, som kan gi deg en skikkelig lykkerus. Når du har blitt veldig kald setter du ekstra pris på varmen i badstuen, og badstuen kan by på virkelig fine samtaler. Vil dere helst unngå kaldt vann? Det går også an å bare være ute i kulden en stund før dere går inn og finner varmen i badstuen. For skikkelig effekt er det lurt å repetere de to stegene et par ganger og avslutte med badstuen.

Vennegjeng sitter på en stein med utsikt over fjell, sjø og by

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?

Slik takler du eksamensangst

Hjem /

Slik takler du eksamensangst

Eksamensperioder kan være vanskelig å stå i, og noen opplever så mye stress at det påvirker helse og prestasjoner negativt. Les våre tips for å takle eksamensangst og eksamensstress bedre.

| Forfatter: ANSA
Mann i hvit T-skjorte bruker en Mac

Som utenlandsstudent ligger det alltid en eksamen eller oppgaveinnlevering i horisonten. Det kan være utfordrende å skulle prestere sitt beste over tid, og mange studenter sliter med å hente seg inn og finne roen når semesteret nærmer seg slutten. For noen blir stresset så høyt at de opplever eksamensangst.

Hvor vanlig er eksamensangst?

Studentenes Helse – og trivelundersøkelse 2022  svarte så mye som 48% av studentene at de plages svært mye eller en del av eksamensangst.

5% svarte at de har brukt legemidler i løpet av studietiden, enten for å øke konsentrasjonsevnen, oppnå våkenhet og heve energinivået, eller for å roe seg ned før en eksamen. Dette tallet har heldigvis gått noe ned siden forrige undersøkelse i 2018, men vi ønsker at ingen skal føle behov for å ta legemidler for å presse seg selv lenger eller overkomme stress og angst i forbindelse med studier og eksamen.

Selv om det ikke finnes noen mirakelkur for eksamensstress og eksamensangst, har vi noen tips som kan gjøre eksamensperioden litt enklere å stå i. Men la oss først ta en nærmere titt på stress.

Hva er egentlig stress?

Det er viktig å huske på at stress er en naturlig og nødvendig respons på eksponering for trusler. Det er en fysiologisk respons som vi mennesker har hatt så lenge vi har levd på jorden og som har sikret vår overlevelse som art.

Ulv flekker tenner

Eksamen eller farlig dyr?

Problemet med stressresponsen er at kroppen vår ikke klarer å skille mellom reelle farer (som for eksempel at et dyr vil spise oss) og psykologiske trusler (som for eksempel en eksamen). Når vi opplever en psykologisk trussel går vi inn i det samme reaksjonsmønstret som ved en reell fare, og de samme responsmekanismene utløses som hvis vi skulle løpe fra et farlig dyr.

Dette er grunnen til at vi kan få hjertebank, svette, høy puls, spente muskler og pustevansker når vi gruer oss til noe. Dette skjer blant annet fordi kroppen vår utskiller stresshormonene adrenalin og kortisol, og dette kan for mange føre til mye ubehag, angst og frykt.

Ulike typer stress

Det finnes ulike typer stressresponser, og noen av dem er faktisk bare bra for deg i kortere perioder. Stress gjør deg skjerpet til å yte mer, og i kortere perioder gjør det at du kan prestere bedre. Dette kalles gjerne positivt stress.

Det som ikke er så bra, er å å stå i en stressreaksjon over for lang tid. Langvarig stress tar mye av kapasiteten din og tærer på kroppen og psyken. Dette kalles derfor for negativt stress.

Kvinne ligger lent mot en parkbenk med bok over ansiktet

Fra negativt til positivt stress

Forskere har undersøkt hvordan vi kan omgjøre det negative stresset til et mer positivt stress. For å få til en slik omgjøring må vi endre måten vi oppfatter trusselen på.

Hvis du klarer å betrakte det ubehagelige, altså eksamen, som en utfordring i stedet for noe skremmende, er det lettere å beholde kontrollen og prestere bedre.

Endre tankemønstrene dine

Å endre tankemønstrene dine kan være første steg mot å ha det bedre før eksamen og prestere bedre. I stedet for å tenke «dette klarer jeg ikke”, bør du heller si til deg selv: ”Eksamen er en utfordring for meg, men jeg er godt forberedt og skal gjøre mitt beste.” 

Fem tips for å takle eksamensstress og eksamensangst bedre

Det krever en liten innsats å jobbe med endring av tankemønstre, men premien er vel verdt det. Hvis det er kort tid til eksamensdagen eller innleveringsfristen, finnes det alltid ting du kan gjøre for å prøve å senke stressnivået og roe angsten før siste innspurt. Her får du fem tips:

1. Lag deg gode rutiner for søvn 

Dette bør du starte med i god tid før eksamen, men det er likevel aldri for sent. God søvn er viktig uansett hvor mange dager det er til eksamen.

Stå opp og legg deg til faste tider, også i helgene. Unngå hard trening rett før leggetid og gjør heller avslapningsøvelser for god innsovning. 

2. Forbered deg ekstra godt

Det finnes flere ting du kan gjøre for å forberede deg til eksamen. Øv deg godt på det faglige stoffet, og øv foran venner eller familie (dette er spesielt viktig ved muntlige eksamener). Du kan også lage deg en prøveeksamen, gå opp ruta til eksamenslokalet og besøke lokalet hvis det er mulig. Da kan du kjenne på hordan det oppleves å være der, og angsten kan bli mindre på selve dagen.

Kvinne sitter på gulvet med lukkede øyne og bena i kors

3. Lær deg å slappe av

Yoga og meditasjon er aktiviteter som kan lære deg å slappe av og å møte stress på en bedre måte. Mindfulness er en øvelse som brukes av mange, ikke bare før større prestasjoner, men også i hverdagen.

Husk også å ta pauser i løpet av dagen hvor du puster godt.

4. Følg gode ernæringsråd

Sørg for å spise både godt og sunt både før og på eksamensdagen. Du bør ikke drikke alkohol dagen før, eller altfor mye kaffe på selve eksamensdagen — dette gjør det motsatte av å roe ned nervene. 

5. Endre ditt tankemønster

Språk er makt, og den talen du holder for deg selv dag etter dag former hverdagen, selvtilliten og selvfølelsen.

Vi tror på ordene vi forteller oss selv, så i stedet for å tenke på alt som kan gå feil, bør du derfor forsøke å tenke positive tanker. Det kan for eksempel være «jeg kan dette» og «jeg er godt forberedt.» Forsøk også å plassere deg selv i et positivt scenario hvor du lykkes med eksamen.

Du kan skrive positive setninger på Post-it-lapper og feste dem rundt omkring hjemme, slik at du jevnlig blir minnet på dem. Si dem også høyt til deg selv. I starten kan det føles rart og uvant å tvinge seg til si positive ting man ikke egentlig føler, men etter hvert vil ordene bli en mer naturlig del av deg, og vil forme måten du tenker på.

Lykke til med eksamensinnspurten!

Kvinne med svart hår ligger i sengen med PC og hund

Trenger du noen å snakke med?

Som ANSA-medlem har du tilgang til gratis samtale med sosialveileder og psykolog. Les mer og bestill time her:

Har du vurdert å si opp forsikringen?

Hjem /

Har du vurdert å si opp forsikringen?

Mange utenlandsstudenter har vanskeligheter med å få pengene til å strekke til, og ser seg om etter måter å spare på. Det er lurt! Men hvis du har vurdert å si opp forsikringen, bør du la det være.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Mann på skateboard er i ferd med å falle

I en periode med prisstigning og svak kronekurs opplever mange studenter at lommeboken krymper raskere enn tidligere. Pengene rekker ikke like langt, og for utenlandsstudenter er det heller ikke bare-bare å jobbe i studielandet. Mange ser seg om etter nye måter å kutte månedlige og årlige kostnader på.

Ønsket om en romsligere økonomisk hverdag gjør at studenter generelt ofte nedprioriterer viktige ting som lege- og tannlegebesøk. Flere utenlandsstudenter har også begynt å si opp forsikringsavtalene sine selv om de fortsatt bor og studerer i utlandet. Det er lett å tenke at risikoen for å bli utsatt for en ulykke, tyveri, eller andre uhell i utlandet er såpass liten at det er verdt å spare pengene. Men er det det?

Ikke si opp forsikringen!

Er ANSA studentforsikring en av de kostnadene du har vurdert å kutte? Dette er noen grunner til at det er en dårlig idé:

Ung kvinne ligger i en sykehusseng

1. Skyhøye kostnader ved sykdom og skader

Å bli syk eller skadet i utlandet er svært kostbart, og det er begrenset hva som dekkes av Helfo og norske myndigheter. Det hender dessverre at noen blir sittende igjen med enorm gjeld etter ulykker i utlandet, og det er ikke uvanlig at det økonomiske tapet også går ut over familie og venner som ser seg nødt til å hjelpe.

Med en forsikring trenger du derimot ikke å bekymre deg for kostnader som påløper når du er syk eller om du blir skadet. I en situasjon der det viktigste du bruker energi på, er å bli bra igjen, er dette en trygghet du ikke skal undervurdere. Forsikringen er viktig, ikke bare for deg, men også for dine nærmeste.

2. Du må vente lenger på legetime

I ANSA studentforsikring er det inkludert online, norsktalende lege som er åpen hver dag, hele året, og som er tilgjengelig uansett hvor du befinner deg i verden. Tjenesten er superenkel og trygg å bruke! Du slipper å vente på ordinær legetime og du slipper å være redd for å bli misforstått på det lokale språket.

3. Du må selv dekke tap av mobil og PC

En stjålet mobiltelefon eller PC er dyrt å erstatte. Dersom du skulle være uheldig og bli utsatt for tyveri mens du er utenlandsstudent, vil dette være dekket av ANSA studentforsikring.

4. Du får ingen utbetaling ved skadet eller tapt innbo

Du eier mer enn du tror. Har du råd til selv å erstatte verdiene dine om det for eksempel skulle skje et innbrudd, en brann eller vannlekkasje i boligen din? Sett gjerne opp en omtrentlig oversikt over hva tingene dine er verdt. Da får du et mer realistisk bilde over hva det egentlig innebærer å erstatte dem. Det kan hende du får deg en liten overraskelse!

Les forsikringsavtalen din nøye

Pass på at du leser forsikringsavtalen din nøye for å se hva forsikringen dekker og ikke. Enkelte situasjoner kan gi rett på dekning av enkelte ting, mens andre situasjoner ikke gir det.

Forsikring gir en tryggere studiehverdag

ANSA studentforsikring er en investering i en tryggere studiehverdag i utlandet. Dette er særlig viktig i en tid som av flere grunner kan være vanskelig økonomisk. Når lommeboken krymper er det ikke rom for mange uforutsette utgifter, men forsikringen sørger for at du får forutsigbarhet og trygghet. Ikke kvitt deg med den!

Lege behandler brukket hånd

Ikke glem forsikring i utlandet!

Du er ikke automatisk forsikret når du kjøper medlemskap i ANSA. En vanlig reiseforsikring er ikke nok når du skal studere utenlands, men ANSA studentforsikring er derimot skreddersydd for deg som skal studere utenfor Norge. Den er kun for medlemmer av ANSA.

Trygghet med ANSA og Sjømannskirken

Hjem /

Trygghet med ANSA og Sjømannskirken

ANSA har et tett, livssynsåpent samarbeid med Sjømannskirken. Samarbeidet kan gi deg trygghet når du studerer i utlandet, både i hverdagen og hvis du står i en krise.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Prest fra Sjømannskirken snakker med studenter

Hvordan samarbeider ANSA og Sjømannskirken? 

ANSAs samarbeid med Sjømannskirken dekker både sosiale arrangementer, samtaletilbud og beredskap ved kriser. Dette kommer i tillegg til ANSAs sosiale arrangementer og velferdstilbud.

Samarbeidet gir deg som ANSA-medlem flere arenaer hvor du kan treffe medstudenter og unge nordmenn i utlandet, eller prate med noen om både fine og vanskelige ting.

Sjømannskirken er der for ANSAs medlemmer

Sjømannskirken har fem representanter som jobber for og med studenter og unge nordmenn i utlandet. Disse representantene – fire studentprester og én diakon – reiser rundt i hvert sitt område av verden. De har også flere omreisende (ambulerende) kollegaer som møter studenter i områder de selv ikke dekker.

Sjømannskirken samarbeider tett med ANSAs lokallag og lands- og regionsstyrer. De deltar gjerne på våre arrangementer og inviterer ANSA-medlemmer med på ulike ting som skjer hos dem. De er opptatt av at alle studenter og unge skal ha et så godt og trygt utenlandsopphold som mulig.

Ung kvinne med briller og langt, rødt hår

Hva om jeg ikke er kristen? 

ANSA er en livssynsnøytral organisasjon. Selv om Sjømannskirken er en kirke, går samarbeidet vårt ut på å tilby omsorg, støtte og sosiale arrangementer til alle norske studenter i utlandet, uansett livssyn. 

I de tilfellene de inviterer til et arrangement av kirkelig karakter, er de helt tydelige på det. Og husk: Tilbudet er uansett for alle!  

Få hjelp i krisesituasjoner 

Sjømannskirken er en av ANSAs viktigste samarbeidspartnere når det kommer til beredskap og krisehåndtering ved større og mindre ulykker som involverer norske elever og studenter i utlandet. De driver også oppfølgende omsorgsarbeid etter slike kriser. 

Opplever du en krise i utlandet? 

Ring Sjømannskirkens beredskapstelefon

Snakk med en diakon eller studentprest 

Sliter du litt i det daglige og kunne trenge å prate med en person med taushetsplikt? Ta gjerne kontakt med Sjømannskirkens diakon eller studentprester, enten det oppleves smått eller stort! Det er alltid du som student som legger føringer for samtalen.  

Sjømannskirkens representanter kan kontakte alle ANSAs tillitsvalgte, men de tar ikke ellers direkte kontakt med ANSA-medlemmer. Hvis du ønsker besøk på studiestedet ditt, er du hjertelig velkommen til å kontakte dem, også om du ikke er tillitsvalgt! De reiser gjerne til deg, uansett om ANSA har lokallag der eller ikke.

Forsidefoto: Sjømannskirken

Ung kvinne lener seg på skulderen til en ung mann

Trygghet i ANSA

De aller fleste har veldig gode opplevelser som utenlandsstudent, men av og til kan det hende du trenger hjelp til å takle små eller store ting som skjer i hverdagen. Heldigvis har ANSA et solid velferdstilbud.

Hvordan få med nok medisiner til utlandet?

Hjem /

Hvordan få med nok medisiner til utlandet?

Har du en kronisk sykdom er det viktig å passe på at du har tilgang til medisinene du trenger. Odin har diabetes og planla studieoppholdet i Ungarn godt.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Hender holder et blodsukkerapparat

Etter at Odin var ferdig med videregående, bestemte han seg for å studere medisin. Som diabetiker med et stort behov for medisinsk utstyr, ville det være praktisk å studere i Norge. Likevel ville Odin reise ut.

— Jeg ønsket ikke å bruke tid på å ta opp fag og gjøre om femmere til seksere. Derfor ble det naturlig å se mot utlandet. I tillegg har hele familien min studert i utlandet og tatt med seg erfaringer hjem til Norge, så det så jeg stor nytteverdi i.

Odin valgte medisinstudier i Pécs i Ungarn.

Sykdommen kan oppleves forskjellig

— Å ha en kronisk sykdom som diabetes type 1 kan gi et handikap når det gjelder studier, reise og utenlandsopphold. Det er likevel viktig å huske på at sykdommen kan oppleves veldig forskjellig fra person til person.

God planlegging og hjelp fra familie

Odin mener det er absolutt mulig å planlegge og gjennomføre et utenlandsopphold.

— Det er flere måter å gjøre det på, men personlig var jeg heldig med støtte fra familie. Dessuten var måleapparatet fra Norge veldig brukervennlig, så det var enkelt å ta med seg.

Selve sykdommen kontrollerte Odin på samme måte i Ungarn som i Norge. Slik sett spilte det ikke noen rolle hvor i verden han var.

— Jeg styrte aktivitet, kosthold og insulin, men utfordringene lå heller i å få med seg nok medisinsk utstyr til studielandet. Dette løste jeg ved å ta med så mye utstyr som mulig da jeg dro ned første gang. Jeg holdt nøye oversikt over hva jeg hadde og hva jeg trengte mer av. Så fikk jeg påfyll da familien min kom på besøk og da jeg var hjemme på ferie.

— Du får tak i medisiner i studielandet

Man får tak i diabetesmedisiner og -utstyr i utlandet, akkurat som i Norge. Det er heller ikke vanskelig å få en resept fra legen. Odin valgte likevel å ta med seg alt fra Norge, fordi det ville koste mer å skaffe det i utlandet.

— Det ville også bli mer arbeid med forsikring, særlig når vi snakker om det volumet av medisiner vi diabetikere bruker, sier han.

— Det krever litt ekstra, men du venner deg til det

Odin vil absolutt anbefale andre studenter med behov for tilrettelegging å studere i utlandet.

— Målet for en med kronisk sykdom må være å ikke være redd, og kunne gjøre akkurat det samme som alle andre. Det krever litt ekstra, men du venner deg til det. Og det gir verdifull erfaring som man kan nyte godt av senere i livet!

Fikk tilrettelegging for dysleksi

Hjem /

Fikk tilrettelegging for dysleksi

Ingrid har dysleksi, og var spent på om diagnosen ville bli godkjent da hun skulle studere i Canada. Hun fikk mer tilrettelegging enn hun kunne håpe på.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Ung kvinne med lue og solbriller ser ut over en elv

Ingrid tok en bachelor i økonomi ved University of Windor i Canada.

Ingrid har dysleksi og ønsket å studere økonomi i utlandet. Da hun fikk tilbud om et stipend for å spille ishockey for University of Windor i Canada, ble det tydelig hvor hun skulle reise. Den største utfordringen med å ta en bachelor i utlandet var å få godkjent diagnosen slik at hun kunne få tilrettelegging under studiene.

— I Norge er det logopeder som diagnostiserer dysleksi, men i Canada er det psykologer. Siden jeg tok hele bachelorgraden i Canada var jeg nødt til å få en vurdering fra en canadisk psykolog. Dette er ikke nødvendig hvis du skal på utveksling.

Fikk mye tilrettelegging

Da vurderingen etter hvert var på plass fikk Ingrid mye mer tilrettelegging enn hun fikk i Norge.

— Jeg fikk ekstra tid på eksamen, bruk av data ved eksamen og mulighet for digital opplesning av oppgaver. Jeg fikk også digital synonymordbok og personlig notattaker.

Ingrid anbefaler utdanning i utlandet til alle som ønsker det, uansett om det er med eller uten nedsatt funksjonsevne.

—Det er en fantastisk mulighet for å kombinere reise og studier. Min erfaring er at det er gode muligheter for å få tilrettelegging.

– Lidelsen definerer ikke hva du kan gjøre!

Hjem /

– Lidelsen definerer ikke hva du kan gjøre!

Helene har bipolar lidelse, men med god tilrettelegging under studiene kunne hun fullføre sin bachelor i Storbritannia.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Ung kvinne går langs en vegg med garasjedører

Helene ønsket å studere i en åpen og multikulturell atmosfære hvor hun kunne bli kjent med mennesker fra hele verden. Valget falt på en bachelor i internasjonale relasjoner ved University of Essex.

— I tillegg til et internasjonalt nettverk og et bredt mangfold av venner, ville jeg også sitte igjen med økt kulturforståelse og bedre språkferdigheter, sier hun.

Ny diagnose og tilbud om skoleplass

Sommeren før Helene skulle begynne på University of Essex, gikk hun gjennom en tung tid og fikk diagnosen bipolar lidelse. Samtidig som at hun takket ja til skoleplass og ordnet med det praktiske, var hun helt i startfasen av å akseptere en ny diagnose, finne riktig behandling og komme seg tilbake til hverdagen.

— Jeg var bekymret for om jeg var klar for å flytte til England og begynne på en bachelorgrad. Hvordan ville det ukjente påvirke psyken min? Reising og studier har alltid vært store lidenskaper for meg og en kilde til positiv energi. Derfor var det riktig for meg for å gjennomføre drømmen om utlandet, forteller hun.

Grønt landskap med regnbue i bakgrunnen og et gammelt tårn

Studenthistorier

Verdenspolitikk i kontrastfylte Devon

Les mer

Fordelene med å være åpen

Helene valgte å være åpen med universitetet om sin psykiske lidelse. De ordnet med et støtteapparat i England allerede før hun flyttet dit.

— Mine leger i Norge ga meg den nødvendige informasjonen for at universitetet skulle forstå mine behov. Jeg fikk tilrettelagt bolig og ble tildelt en veileder i et wellbeing team som jeg kunne snakke med når jeg ville. Jeg fikk mulighet til å utsette frister og få gyldig fravær om nødvendig. I tillegg til dette hadde jeg en akademisk veileder på samme måte som alle de andrestudentene. Det føltes som et sikkerhetsnett.

Helenes situasjon bedret seg betraktelig etter at hun begynte å studere, og etter hvert ble hun mindre avhengig av sikkerhetsnettet.

— Det var likevel svært godt å vite at jeg hadde det i ryggen og at det fungerte i de periodene jeg var dårlig, slik at jeg fikk rom til å bli bedre.

— Gjør det som føles riktig for deg

Det er veldig individuelt hvordan mennesker reagerer i møte med et nytt land og en ukjent hverdag, uavhengig om du har en psykisk lidelse eller ikke.

—  Men om utenlandsstudier er noe som trigger deg og som føles riktig, så vil jeg anbefale det på sterkeste. Du vil lære deg selv å kjenne, sier Helene.

Hun anbefaler å være åpen om utfordringene man står i.

— Jeg syntes det var skummelt i starten og jeg var redd for å bli dømt, men hele veien ble jeg møtt med forståelse. De så meg som meg, og ikke psyke meg.

Med tilrettelegging kan du nyte studentlivet

— Velg et universitet som er positivt innstilt og som har erfaring med å tilrettelegge for studenter i lignende situasjoner som din. Det er viktig at du vet at du ikke er alene, og at du er trygg på at studiene ikke vil lide om du blir dårlig, men heller skreddersys rundt hva du klarer å gjøre. Det gjør at du kan fokusere på å nyte det nye studentlivet ditt til det fulle!

Helene er glad for at hun studerte i utlandet.

— Din psykiske lidelse definerer ikke hvem du er og hva du kan gjøre i livet. Dette er viktig. Du skal respektere dine begrensninger, men også dyrke dine styrker og tørre å utfordre deg selv litt. Ha troa på at du klarer det!

Brun hund med sele sitter ved et tre

Har du nedsatt funksjonsevne?

Enten du bruker rullestol, har dysleksi, hørselshemning, migrene, eller på en eller annen måte trenger tilrettelegging under studiene, kan du studere i utlandet!

Trodde ikke han kunne studere i utlandet

Hjem /

Trodde ikke han kunne studere i utlandet

Bjarte har cerebral parese og er avhengig av rullestol. Han hadde aldri trodd han kunne studere i utlandet, men nå har han fullført en master i Storbritannia.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Bybilde med moderne blokker og en gul båt på en kanal

Da Bjarte skulle studere på masternivå, ønsket han seg en mastergrad som ga ham nok tyngde til å jobbe med kommunikasjon for bedrifter, og som samtidig hadde en praktisk tilnærming.

— Ideen om utlandet fikk jeg av å lese en diskusjon på nettet, hvor folk hadde endt opp med å ta en master i utlandet, forteller Bjarte.

Han fant masteren Corporate Communications, Marketing and PR ved Leeds University Business School.

— Jeg visste ingenting om det å studere i utlandet, så jeg måtte spørre om det aller meste. Studieagenten, Lånekassen og ANSA var til god hjelp.

Smilende mann med briller og lys blå skjorte

Universitetet var flinke til å følge opp

Det var en del som måtte på plass, forteller Bjarte:

— Både søknadspapirer, språktester og den økonomiske biten. Når det gjelder funksjonshemningen min, så gikk de tingene overraskende greit. Universitetene er vant til å forholde seg til det, og er veldig flinke til å følge opp. For eksempel hjalp de meg å finne egnet studentbolig på campus. Jeg ansatte en annen student for å hjelpe meg med praktiske ting i hverdagen.

Å fortelle om sine behov

— Det viktigste rådet jeg kan gi, er å informere universitetet tidlig og fortelle om de behovene du har. De er veldig opptatt av å legge til rette for at alle studenter skal fungere best mulig i skolehverdagen, sier Bjarte.

— Vurder et studieopphold i utlandet

Bjarte hadde aldri trodd at han kom til å studere utenlands.

— Da jeg begynte å tenke på det, var jeg sikker på at det kom til å bli stress med all planleggingen og tilretteleggingen, men det har gått veldig greit. Hvis du ønsker å oppleve noe nytt, eller tror det faglige opplegget vil passe deg bedre enn det du finner i Norge, så oppfordrer jeg til å vurdere et studieopphold i utlandet. Det man tror er umulige hindringer kan vise seg å være lett gjennomførbart!

Brun hund med sele sitter ved et tre

Har du nedsatt funksjonsevne?

Enten du bruker rullestol, har dysleksi, hørselshemning, migrene, eller på en eller annen måte trenger tilrettelegging under studiene, kan du studere i utlandet!

Sander fikk tilrettelegging for rullestol

Hjem /

Sander fikk tilrettelegging for rullestol

Sander har cerebral parese, men det stoppet ham ikke i å følge drømmen om å studere i Tyskland. — Med litt hjelp, veiledning og positivitet kan de praktiske tingene ordnes ganske lett.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Utsikt over by med tårn og tog

— Kompetansen fra utlandet er helt nødvendig

Sander studerte tysk ved Universitetet i Tromsø. Han har cerebral parese og trenger krykker for å gå, men på lengre avstander bruker han rullestol. Han fikk ordnet tilrettelegging slik at han kunne reise på utveksling til Universität Hamburg.

— Målet mitt har hele veien vært å jobbe som lærer i skolen, blant annet i tysk, og da er kompetansen fra utlandet helt nødvendig for å kunne formidle på en god måte. Jeg ville se og oppleve tysk kultur og oppleve tyske mennesker i hverdagslivet, forteller han.

Ung mann sitter med en kaffekopp

Fikk hjelp av professor

Når man skal på utveksling er det mye som skal ordnes. Du skal blant annet finne bolig, passe på at fagene du velger blir godkjent i Norge, og sørge for at alt av nødvendige dokumenter er på plass.

— Jeg måtte ordne dette selv, sier Sander. — For min del var det en del ekstra, siden det er noen fysiske utfordringer å ta hensyn til. Jeg fikk hjelp av en professor til å skrive en søknad om bolig, og velorganiserte som tyskere er, fikk jeg tilbud om en tilrettelagt studentbolig kun én uke senere.

— De praktiske tingene kan ordnes ganske lett

Sander syntes det var betryggende at tilretteleggingen gikk så greit.

— Hvis man møter mye motgang knyttet til enkle praktiske ting som å få tak i en tilrettelagt studentbolig, tror jeg at mange vegrer seg for å reise ut. Med litt hjelp, veiledning og positivitet kan de praktiske tingene ordnes ganske lett.

Kom hjem med masse nyttig bagasje

Sander oppfordrer andre til å følge drømmen om å ta deler av studiet i utlandet.

— Å reise på utveksling gir deg så mye! Du lærer språk, en ny kultur, du får nye venner. Du utvider horisonten, du får sett alle ting i nytt perspektiv og kommer hjem med masse nyttig erfaring i bagasjen.

Brun hund med sele sitter ved et tre

Har du nedsatt funksjonsevne?

Enten du bruker rullestol, har dysleksi, hørselshemning, migrene, eller på en eller annen måte trenger tilrettelegging under studiene, kan du studere i utlandet!