Anna Berg: Å berøre med musikk
Komponist Anna Berg vant andreprisen i ANSA Juvenarte 2023. Hvordan blir musikken hennes til, hvor henter hun inspirasjon og hva har skjedd siden Juvenarte og studietiden i Oslo og Paris?
Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2023 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.
Følg mesteren
Anna hadde tatt en bachelor i komposisjon ved Norges musikkhøgskole og begynt på det første året av masteren før veien hennes plutselig endret seg.
— Hvordan endte du opp på konservatoriet i Paris?
— I løpet av det første året på masteren hadde vi en master class. Det hadde vært slike gjennom hele studiet, men vi hadde én spesiell master class med en lærer fra konservatoriet i Paris som heter Stefano Gervasoni.
Gervasoni har markert seg som en av de viktigste italienske komponistene i sin generasjon. Møtet med ham traff noe i Anna.
— Det var noe med måten han kommuniserte rundt musikken på, spørsmålene han stilte og hvem han var som person, som gjorde at jeg hadde lyst til å fortsette å studere sammen med ham i Paris. Fristen for å søke utveksling var kanskje bare en måned unna, men jeg hev alle andre avtaler vekk og skrev søknaden. Så kom jeg inn!
Conservatoire de Paris
— Hvordan vil du beskrive studiehverdagen i Paris?
— Du er ganske overlatt til deg selv. Du jobber hardt med fagene, og så jobber du vel så intensivt med de timene og den læreren du har. Men det er jo en kunstutdanning, så det handler om at du skal utvikle deg som kunster og som komponist, sånn som i Norge.
Anna jobbet også profesjonelt med bestillingsverk ved siden av studiene, og fikk veiledning på dem av lærerne i Paris.
— Jeg komponerte veldig mye. Jeg satt på biblioteket og hjemme og prøvde finne et bra arbeidssted, rett og slett, og bare komponere. Det er det jeg har fokusert mest på i løpet av studiene, både i Norge og i Paris også.
Studiemiljøet i Paris
— Hvordan er det faglige og sosiale miljøet?
— Jeg opplever at miljøet ved pariskonservatoriet er preget av høy konkurranse, men det er også en vennlighet som jeg synes er slående. Det kom som en liten overraskelse da jeg begynte i Paris. Det er en sånn åpenhet, nysgjerrighet og direkthet her, og de henvender seg ganske direkte til fremmede. Det gjør at du veldig lett kan bli kjent med andre.
Anna sier at det til tross for å være et høyprestasjonsmiljø hvor alle er veldig fokuserte og opptatt av sitt, likevel er ganske lav terskel for å bli kjent med andre mennesker. Hun har fått mange gode venner, både komponister og instrumentalister, som det har vært inspirerende å prate med og lære av.
Overflod av konserter
— Hvordan opplever du musikkscenen og musikkmiljøet i Paris?
— Det har vært helt vanvittig å få lov til å ta del i musikkscenen i Paris i løpet av tiden her. Det er bare et så tett tilbud av utrolig attraktive konserter, så hvis jeg skal være helt ærlig, har det nesten vært litt intenst å skulle komponere samtidig! Det er så mange inntrykk, og jeg har lyst til å dra på nesten alle konsertene jeg ser. Da er det snakk om to om dagen, i hvert fall. Det er helt ekstremt intenst å prøve å navigere alt og å få en bit av alle delene av kulturen.
Anna mener det er noe helt spesielt med Paris. Måten folk er på, kulturen, språket.
— Folk er så direkte, de har en varme overfor fremmede, språket er så flott og nesten alt av kulturtilbud er så lavterske: Alt fra en utrolig kinokultur, til fantastiske biblioteker, utrolig litteratur, kunstutstillinger og alle disse konsertene. Paris lever på en veldig sterk måte og det er en by som jeg har et sterkt forhold til, og har hatt gjennom hele livet. Så det å bo der og være der, det kjennes veldig riktig ut for meg.
Vinnerbidraget: Abrasjon II
— Du vant Juvenartes andrepris med stykket Abrasjon II. Vil du fortelle litt om stykket?
— Abrasjon II er en strykekvartett hvor jeg tar utgangspunkt i et begrep fra geologien. Abrasjon handler om slitasje og friksjon over tid, hvordan ulike materialer møter hverandre og hvordan friksjonen mellom dem skaper et helt nytt materiale.
Stykket er blitt fremført av mange strykekvartetter allerede, og har fått sitt eget liv med ulike innspillinger og konserter.
— Så vidt jeg vet er neste fremførelse av stykket faktisk i Paris, i november, sier hun.
Se stykket
Inspirasjon
— Vil du si at du ofte henter inspirasjon fra naturlige prosesser?
— Det varierer veldig hvor inspirasjonen til stykkene og ideene kommer fra. Det er ikke så ofte jeg tar utgangspunkt i geologi eller natur, selv om det hender. Det jo veldig inspirerende å være del av noe større. Opplevelsen av mennesket og naturen er helt klart en situasjon hvor vi får være del av noe større. Men ideene mine kan komme fra hvor som helst, egentlig.
— Jeg liker veldig godt å jobbe med ideer som tangerer noe som berører meg på et personlig plan, for da er det akkurat som at det får en egen dybde i de verkene jeg lager. Så jeg kan ta utgangspunkt i noe fra min andre kultur, altså fra vietnamesisk kultur og tradisjonsarv, eller jeg tar utgangspunkt i gamle religiøse minner eller opplevelser og gjør dem allment forstått gjennom musikken.
Anna ønsker at minnene, opplevelsene eller arven skal kunne treffe flere gjennom musikken.
— Jeg vil gjerne at det skal være noe som treffer meg sterkt, fordi jeg skal jobbe med disse stykkene så utrolig lenge og intenst. De skal leve side om side med meg i flere måneder, noen ganger et halvt år, og noen ganger lenger enn det også. Og at det da er en kjerne i det som virkelig berører noe i meg, det er veldig viktig.
I selskap med Sibelius og Beethoven
— Det skjer mye i ditt profesjonelle liv om dagen. I slutten av august skal Det norske kammerorkester urfremføre et av dine verker i Universitetets aula. På programmet står stykket ditt, et bestillingsverk, sammen med verk av Jean Sibelius og Beethoven. Hvordan føles det å være i slikt selskap?
— Altså, det å jobbe med Det norske kammerorkester er helt utrolig. De er et ensemble på så høyt nivå, kanskje et av de beste i Norge, og det at de i tillegg satser på å spille min musikk og gjør en stor innsats for å bestille nye verk av norske komponister, er helt vanvittig. Det å komme på programmet til en konsert med dem er så stort!
— Kan du fortelle litt om bestillingsverket?
— Stykket er det tredje i en serie, og tar utgangspunkt i et vietnamesisk buddhistisk begravelsesritual. Dette er et ritual hvor det benyttes ulike former for musikk for å hjelpe sjelen videre til reinkarnasjon. I dette stykket har musikken litt forskjellige bevegelser og ulike væremåter som jeg har komponert med. Det ene er en avventende, tvilende væremåte i musikken, det andre er en litt mer skimrende, ristende, søkende bevegelse. Ideen min har vært at dette er et stykke hvor vi følger sjelens vei til sin neste bolig. Derfor denne søkende, ristende skimrende materien sammen med en mye mer statisk og utholdende del.
Filmmusikk
Anna har skrevet musikken til Dag Johan Haugeruds spillefilm Drømmer, som kommer på kino høsten 2024.
— Hva synes du er mest utfordrende med å skrive musikk til film?
— Det å lage musikk til film sammenlignet med det å lage musikk til for eksempel et orkester eller et kor, er at det er mye mer gruppearbeid involvert. Du ikke alene om avgjørelsene lenger, det er egentlig noen andre som tar avgjørelsene. Du kan sitte mye for deg selv og jobbe, men til syvende og sist er det ikke hva du bestemmer deg for som blir resultatet.
Hun beskriver det som en vanvittig opplevelse å få jobbe med Dag Johan Haugerud og teamet i produksjonsselskapet Motlys.
— Bare det å lytte til dem om hvordan de tenker rundt hele prosjektet, å få lese manus, se ulike klipp og jobbe tett på noen andres materie og kreative prosesser, det er utrolig berikende.
— Hvilke filmer synes du har lykkes med musikken sin?
— Det er spesielt én film jeg tenker på når jeg tenker på god bruk av musikk i film, og det er Joker (2019), hvor Hildur Guðnadóttir har laget musikken.
Hun forteller om en baderomsscene som er blitt ikonisk for henne i bruk av musikk i film.
— Du hører at hun bruker noen former for musikk som du vanligvis ikke hører i en slik setting, og som bare funker med én gang. Den setter en sånn tone i hele den scenen, du forstår at det skjer en transformasjon i hovedkarakteren, men det er også musikk som er veldig interessant å høre på. Det synes jeg er litt sjeldent når det kommer til musikk i film.
Om ti år
— Hvis alt går etter planen, hvor befinner du deg om 10 år?
— Det jeg håper på fremover og om ti år, det er at jeg har en litt sånn hybrideuroperisk tilværelse hvor jeg reiser litt mellom de europeiske byene og Norge. Hvis jeg får samme mengde oppdrag som komponist om ti år som jeg får i dag, er jeg veldig, veldig fornøyd! Det jeg kan ønske meg, er en litt større internasjonal eksponering og at jeg blir kjent med enda flere musikere rundt omkring i Europa, USA og Asia. Og at jeg kan få reist rundt med musikken, rett og slett.
For tiden planlegger hun tilværelsen i Paris.
— Sånn jeg planlegger Paris-tilværelsen handler det jo først og fremst om å finne bra steder å bo, ler hun. — Det å finne et trygt sted å bo hvor det også er godt å jobbe, det er det jeg ser etter nå.
Forsidefoto: Christina Raytsiz
Se vinnerintervjuet
Les også
Studer kreative fag!
Musikkstudier
Drømmer du om å bli musiker eller musikkprodusent? Det finnes mange studieretninger innen musikk, både utøvende og teoretisk. Rundt 250…
Les mer
Kunst- og designstudier
Vil du studere kunst eller design i utlandet? Rundt 400 norske studenter tar kunst og designutdanning i utlandet. Det er…
Les mer
Dansestudier
Å studere dans i utlandet åpner en verden av muligheter. Du får utforske nye stilarter, møte inspirerende kunstnere, og utvikle…
Les mer
Vil du lese mer om Juvenarte?
Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!
