Anna Berg: Å berøre med musikk

Hjem / ANSA Juvenarte /

Anna Berg: Å berøre med musikk

Komponist Anna Berg vant andreprisen i ANSA Juvenarte 2023. Hvordan blir musikken hennes til, hvor henter hun inspirasjon og hva har skjedd siden Juvenarte og studietiden i Oslo og Paris?

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Anna Berg. Foto: Christina Raytsiz

Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2023 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.

Følg mesteren

Anna hadde tatt en bachelor i komposisjon ved Norges musikkhøgskole og begynt på det første året av masteren før veien hennes plutselig endret seg.

— Hvordan endte du opp på konservatoriet i Paris?

— I løpet av det første året på masteren hadde vi en master class. Det hadde vært slike gjennom hele studiet, men vi hadde én spesiell master class med en lærer fra konservatoriet i Paris som heter Stefano Gervasoni.

Gervasoni har markert seg som en av de viktigste italienske komponistene i sin generasjon. Møtet med ham traff noe i Anna.

— Det var noe med måten han kommuniserte rundt musikken på, spørsmålene han stilte og hvem han var som person, som gjorde at jeg hadde lyst til å fortsette å studere sammen med ham i Paris. Fristen for å søke utveksling var kanskje bare en måned unna, men jeg hev alle andre avtaler vekk og skrev søknaden. Så kom jeg inn!

Conservatoire de Paris

— Hvordan vil du beskrive studiehverdagen i Paris?

— Du er ganske overlatt til deg selv. Du jobber hardt med fagene, og så jobber du vel så intensivt med de timene og den læreren du har. Men det er jo en kunstutdanning, så det handler om at du skal utvikle deg som kunster og som komponist, sånn som i Norge.

Anna jobbet også profesjonelt med bestillingsverk ved siden av studiene, og fikk veiledning på dem av lærerne i Paris.

— Jeg komponerte veldig mye. Jeg satt på biblioteket og hjemme og prøvde finne et bra arbeidssted, rett og slett, og bare komponere. Det er det jeg har fokusert mest på i løpet av studiene, både i Norge og i Paris også.

Anna Berg 2023
Anna Berg tok et utvekslingsår ved prestisjeskolen Conservatoire national de musique et de danse i Paris (Foto: Christina Raytsiz)

Studiemiljøet i Paris

— Hvordan er det faglige og sosiale miljøet?

— Jeg opplever at miljøet ved pariskonservatoriet er preget av høy konkurranse, men det er også en vennlighet som jeg synes er slående. Det kom som en liten overraskelse da jeg begynte i Paris. Det er en sånn åpenhet, nysgjerrighet og direkthet her, og de henvender seg ganske direkte til fremmede. Det gjør at du veldig lett kan bli kjent med andre.

Anna sier at det til tross for å være et høyprestasjonsmiljø hvor alle er veldig fokuserte og opptatt av sitt, likevel er ganske lav terskel for å bli kjent med andre mennesker. Hun har fått mange gode venner, både komponister og instrumentalister, som det har vært inspirerende å prate med og lære av.

Overflod av konserter

— Hvordan opplever du musikkscenen og musikkmiljøet i Paris?

— Det har vært helt vanvittig å få lov til å ta del i musikkscenen i Paris i løpet av tiden her. Det er bare et tett tilbud av utrolig attraktive konserter, så hvis jeg skal være helt ærlig, har det nesten vært litt intenst å skulle komponere samtidig! Det er så mange inntrykk, og jeg har lyst til å dra på nesten alle konsertene jeg ser. Da er det snakk om to om dagen, i hvert fall. Det er helt ekstremt intenst å prøve å navigere alt og å få en bit av alle delene av kulturen.

Anna mener det er noe helt spesielt med Paris. Måten folk er på, kulturen, språket.

— Folk er så direkte, de har en varme overfor fremmede, språket er så flott og nesten alt av kulturtilbud er så lavterske: Alt fra en utrolig kinokultur, til fantastiske biblioteker, utrolig litteratur, kunstutstillinger og alle disse konsertene. Paris lever på en veldig sterk måte og det er en by som jeg har et sterkt forhold til, og har hatt gjennom hele livet. Så det å bo der og være der, det kjennes veldig riktig ut for meg.

Vinnerbidraget: Abrasjon II

— Du vant Juvenartes andrepris med stykket Abrasjon II. Vil du fortelle litt om stykket?

— Abrasjon II er en strykekvartett hvor jeg tar utgangspunkt i et begrep fra geologien. Abrasjon handler om slitasje og friksjon over tid, hvordan ulike materialer møter hverandre og hvordan friksjonen mellom dem skaper et helt nytt materiale.

Stykket er blitt fremført av mange strykekvartetter allerede, og har fått sitt eget liv med ulike innspillinger og konserter.

— Så vidt jeg vet er neste fremførelse av stykket faktisk i Paris, i november, sier hun.

Se stykket

Abrasjon II, fremført av Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj. (Foto: Oslo Quartet Series)

Inspirasjon

— Vil du si at du ofte henter inspirasjon fra naturlige prosesser?

— Det varierer veldig hvor inspirasjonen til stykkene og ideene kommer fra. Det er ikke så ofte jeg tar utgangspunkt i geologi eller natur, selv om det hender. Det jo veldig inspirerende å være del av noe større. Opplevelsen av mennesket og naturen er helt klart en situasjon hvor vi får være del av noe større. Men ideene mine kan komme fra hvor som helst, egentlig.

— Jeg liker veldig godt å jobbe med ideer som tangerer noe som berører meg på et personlig plan, for da er det akkurat som at det får en egen dybde i de verkene jeg lager. Så jeg kan ta utgangspunkt i noe fra min andre kultur, altså fra vietnamesisk kultur og tradisjonsarv, eller jeg tar utgangspunkt i gamle religiøse minner eller opplevelser og gjør dem allment forstått gjennom musikken.

Anna ønsker at minnene, opplevelsene eller arven skal kunne treffe flere gjennom musikken.

— Jeg vil gjerne at det skal være noe som treffer meg sterkt, fordi jeg skal jobbe med disse stykkene så utrolig lenge og intenst. De skal leve side om side med meg i flere måneder, noen ganger et halvt år, og noen ganger lenger enn det også. Og at det da er en kjerne i det som virkelig berører noe i meg, det er veldig viktig.

I selskap med Sibelius og Beethoven

— Det skjer mye i ditt profesjonelle liv om dagen. I slutten av august skal Det norske kammerorkester urfremføre et av dine verker i Universitetets aula. På programmet står stykket ditt, et bestillingsverk, sammen med verk av Jean Sibelius og Beethoven. Hvordan føles det å være i slikt selskap?

— Altså, det å jobbe med Det norske kammerorkester er helt utrolig. De er et ensemble på så høyt nivå, kanskje et av de beste i Norge, og det at de i tillegg satser på å spille min musikk og gjør en stor innsats for å bestille nye verk av norske komponister, er helt vanvittig. Det å komme på programmet til en konsert med dem er så stort!

— Kan du fortelle litt om bestillingsverket?

— Stykket er det tredje i en serie, og tar utgangspunkt i et vietnamesisk buddhistisk begravelsesritual. Dette er et ritual hvor det benyttes ulike former for musikk for å hjelpe sjelen videre til reinkarnasjon. I dette stykket har musikken litt forskjellige bevegelser og ulike væremåter som jeg har komponert med. Det ene er en avventende, tvilende væremåte i musikken, det andre er en litt mer skimrende, ristende, søkende bevegelse. Ideen min har vært at dette er et stykke hvor vi følger sjelens vei til sin neste bolig. Derfor denne søkende, ristende skimrende materien sammen med en mye mer statisk og utholdende del.

Filmmusikk

Anna har skrevet musikken til Dag Johan Haugeruds spillefilm Drømmer, som kommer på kino høsten 2024.

— Hva synes du er mest utfordrende med å skrive musikk til film?

— Det å lage musikk til film sammenlignet med det å lage musikk til for eksempel et orkester eller et kor, er at det er mye mer gruppearbeid involvert. Du ikke alene om avgjørelsene lenger, det er egentlig noen andre som tar avgjørelsene. Du kan sitte mye for deg selv og jobbe, men til syvende og sist er det ikke hva du bestemmer deg for som blir resultatet.

Anna Berg. Foto: Yrjan Sundfør Rodrigues
Foto: Yrjan Sundfør Rodrigues

Hun beskriver det som en vanvittig opplevelse å få jobbe med Dag Johan Haugerud og teamet i produksjonsselskapet Motlys.

— Bare det å lytte til dem om hvordan de tenker rundt hele prosjektet, å få lese manus, se ulike klipp og jobbe tett på noen andres materie og kreative prosesser, det er utrolig berikende.

— Hvilke filmer synes du har lykkes med musikken sin?

— Det er spesielt én film jeg tenker på når jeg tenker på god bruk av musikk i film, og det er Joker (2019), hvor Hildur Guðnadóttir har laget musikken.

Hun forteller om en baderomsscene som er blitt ikonisk for henne i bruk av musikk i film.

— Du hører at hun bruker noen former for musikk som du vanligvis ikke hører i en slik setting, og som bare funker med én gang. Den setter en sånn tone i hele den scenen, du forstår at det skjer en transformasjon i hovedkarakteren, men det er også musikk som er veldig interessant å høre på. Det synes jeg er litt sjeldent når det kommer til musikk i film.

Om ti år

— Hvis alt går etter planen, hvor befinner du deg om 10 år?

— Det jeg håper på fremover og om ti år, det er at jeg har en litt sånn hybrideuroperisk tilværelse hvor jeg reiser litt mellom de europeiske byene og Norge. Hvis jeg får samme mengde oppdrag som komponist om ti år som jeg får i dag, er jeg veldig, veldig fornøyd! Det jeg kan ønske meg, er en litt større internasjonal eksponering og at jeg blir kjent med enda flere musikere rundt omkring i Europa, USA og Asia. Og at jeg kan få reist rundt med musikken, rett og slett.

For tiden planlegger hun tilværelsen i Paris.

— Sånn jeg planlegger Paris-tilværelsen handler det jo først og fremst om å finne bra steder å bo, ler hun. — Det å finne et trygt sted å bo hvor det også er godt å jobbe, det er det jeg ser etter nå.

Forsidefoto: Christina Raytsiz

Se vinnerintervjuet

Vinnerintervju 2023. (Intervju: Dina Dignæs Eikeland. Klipp: Mikkel Brændsrød Bjørneboe)

Les også

Studer kreative fag!

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Idunn Feyling: Å bruke det ubrukelige

Hjem / ANSA Juvenarte /

Idunn Feyling: Å bruke det ubrukelige

Designer Idunn Feyling vant førsteprisen i ANSA Juvenarte 2023. Bidraget? En produktkolleksjon med menneskehår som hovedelement. Les om Idunns vei inn i produktdesign, studier i Nederland og inspirasjonskilder.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Idunn Feyling

Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2023 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.

En akseptert jobb

I 2017 reiste Idunn Feyling til London for å studere kreative fag. Hun likte å drive med kunst og være kreativ, og ved The University of the Arts fikk studentene utforske alle de forskjellige retningene innen kunst.

— Når fant du ut at du ville bli designer?

— Jeg lente meg lenge mot arkitektur, mest kanskje fordi det var en mer «akseptert» jobb i samfunnet, og en jobb jeg kunne tjene mye penger på. Det var i fokus en stund.

En tid ut i studiet fant hun produktdesign, og da endret veien hennes seg.

— Jeg fant at det kanskje var en mer hybrid mellom kunstfaget, eller fine arts, og arkitektur, men fortsatt ikke helt industriell design. Vi fikk være veldig frie i hva vi lagde, så vi kunne skape noe med mye mening som var funksjonelt, samtidig som det kunne være ganske kunstnerisk.

I hvert fall ikke Arnhem

— Du begynte i London, men dro etter hvert til Nederland. Hvordan falt valget på Nederland og på ArtEZ University of the Arts?

— Det var egentlig mest på grunn av en lærer jeg hadde i London, som så at jeg var veldig utforskende innenfor produktdesign. Jeg var ikke noen industriell designer, men lente meg heller mot det frie innenfor design. Jeg hadde ikke noen kjempeklar idé om akkurat hva jeg ville drive med, men hun sa at det var produktdesign som passet meg, og at nederlandsk produktdesign var veldig fritt og åpent med lite regler. Det var hun som foreslo skolen ArtEZ.

Til å begynne med sa Idunn at hun absolutt ikke skulle bo i Arnhem og gå på ArtEz.

— Arnhem var en veldig liten by. Men jeg søkte, og kom inn og bare hoppet i det, akkurat som i London. Jeg tenkte: «Ja, ja, det blir sikkert bra.»

Idunn Feyling Juvenarte
Foto: Dina Dignæs Eikeland

Les også

Bærekraftig design

Og i Nederland fikk hun frie tøyler. Ingen hadde penger eller fremtiden i bakhodet når de jobbet. I stedet handlet det om å leve i nået og skape det man hadde lyst til fordi det kom innenfra.

— Det det var mye aksept innenfor produktdesign der. De jobbet også mye med materialer der, og det var en interesse jeg fikk tidlig.

Helt fra tiden i London hadde hun jobbet med bærekraft og miljø, og hun hadde tidlig blitt interessert i gjenbruksmaterialer. Det fikk hun utforske videre ved ArtEZ. Hun ønsket å finne ut hvordan vi kan få en bedre fremtid for menneskets velvære, og da ble bærekraft hennes vei.

Menneskekroppens restmaterialer

— Verket du vant ANSA Juvenartes førstepris med hentet inspirasjon fra naturlige fibre, spesielt menneskehår og dets oversette egenskaper som materiale. Hvordan kom du inn på dette sporet?

— Ja, jeg henter jo inspirasjon fra naturlige materialer og de materialene som kanskje er litt neglisjert. Det var slik jeg kom inn på menneskekroppen som materiale, fordi jeg lenge hadde hatt et ønske om å «redde verden». Jeg tror mange designere har det i starten av karrieren sin, eller av studiene, særlig når man er interessert i bærekraft, smiler hun.

Idunn forteller at hun hele tiden lette etter det mest bærekraftige materialet som fantes. Det var da hun innså at vi egentlig ikke bruker det som faller av eller kommer ut av menneskekroppen til noe spesielt.

Restmaterialene fra mennesker blir ansett som søppel og kastes. Det står i kontrast til den etablerte ideen om å ta i bruk hår, gjødsel og andre restmaterialer fra dyr.

Hair of Arnhem Magazine Idunn Feyling
Fra magasinet Hair of Arnhem (Idunn Feyling). Foto: Idunn Feyling
Hair of Arnhem Magazine Idunn Feyling
Fra magasinet Hair of Arnhem (Idunn Feyling). Foto: Idunn Feyling

Hårets egenskaper

— Menneskehår passer veldig godt til å brukes som materiale i design, fordi det er veldig sterkt. Det er like sterkt som en stålvaier med samme tykkelse, og det er også elastisk.

Hun sier at menneskehår er blitt brukt til å lage matter til å vaske opp oljesøl fra havet med. Hårstrå er adsorberende, forteller hun. Sammen de kan trekke opp oljen uten at det trekker inn i fibrene. I stedet bare dekkes hårene av olje, og mattene kan vaskes av og brukes på nytt.

— Ikke minst er det jo et veldig, veldig pent materiale. Det er kjempevakkert.

Hun mener det er et paradoks at håret blir ansett som vakkert når det er på hodet vårt, men at det blir sett på som ekkelt med en gang det har falt på gulvet.

Hair of Arnhem Magazine Idunn Feyling
Fra magasinet Hair of Arnhem (Idunn Feyling). Foto: Idunn Feyling
Hair of Arnhem Magazine Idunn Feyling
Fra magasinet Hair of Arnhem (Idunn Feyling). Foto: Idunn Feyling

Testen

Idunn har laget flere produkter av menneskehår: En jakke, en omtrukket Wassily-stol, et gulvteppe og en pute (med fyll av hår, så klart).

Hun viser frem jakken hun har på seg, et lyst plagg med store ermer og akvarellmalt, prikkete mønster.

— Denne var en del av prosjektet mitt, FIBRE, som var bidraget mitt til ANSA Juvenarte og også avslutningsprosjektet på bacheloren min. Du kan jo si at den er forgjengeren til den jakken jeg lagde med menneskehår. Dette var en mønstertest hvor jeg testet hvor hårdottene kunne sitte på jakken og hva slags mønster jeg ønsket å lage. Denne er håndmalt, og så ble det til at de prikkene ble til hårdotter på den endelige versjonen.

FIBRE. Kunstprosjekt jakke Idunn Feyling
FIBRE. Kunstprosjekt stol Idunn Feyling
FIBRE. Kunstprosjekt teppe Idunn Feyling
FIBRE. Kunstprosjekt pute Idunn Feyling

Internship hos Iris von Herpen

— Du har vært praktikant hos Iris von Herpen. Vi du fortelle litt om hennes metoder og hva lærte du om design hos henne?

Iris von Herpen er et haute couture motehus som lager kjoler til METgala, til kjendiser. Det er et lite motehus med fem ansatte og 20 interns. Hun lager to kolleksjoner i året, med ca. 12 til 14 kjoler hver.

Von Herpens kjoler er preget av mange detaljer, forteller Idunn. De er satt sammen av tusenvis av små deler og det er mye håndsøm. Det ligger mye arbeid bak hvert plagg.

— Hun har faktisk gått på ArtEZ, hun også, på motedesign, så det var litt stas. Hun jobber mye med moderne teknikker som 3D-printing, silikonforming og laserkutting, og hun lager mange egne materialer. Så den delen var veldig spennende å få være med på.

Om 10 år

— Hvis alt går etter planen, hvor befinner du deg om 10 år?

— Jeg for meg at jeg fortsatt er her i Oslo. Jeg jobber på et teater, kanskje på kostymeavdelingen i Operaen. Om jeg har en lederstilling eller ikke, det får vi se på, smiler hun.

Idunn ønsker å kunne skape kostymer i samarbeid med andre personer ved teateret, som manusforfattere, scenografer, dansere. Hun ønsker seg en livlig arbeidsplass. — Og kanskje jeg har fortsatt med mitt eget brand, FIBRE studios, hvor jeg jobber med menneskehår, selvfølgelig, og andre gjenbruksmaterialer og skaper forskjellige typer klesplagg.

Se videointervjuet

Vinnerintervju 2023. (Intervju: Dina Dignæs Eikeland. Klipp: Mikkel Brændsrød Bjørneboe)

Les også

Studer kreative fag!

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Juvenarte 2023: Årets vinnere

Hjem / ANSA Juvenarte /

Juvenarte 2023: Årets vinnere

Vinnerne av ANSA Juvenarte 2023 er designer Idunn Feyling og komponist Anna Berg. De får tildelt henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner i kunsterstipend.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Idunn Feyling og Anna Berg

— Juvenartes ambisjon er å skape et profesjonelt felleskap for norske studenter innen utøvende kunstfag i utlandet. På den måten ønsker vi å sette søkelyset hjemme i Norge mot de fantastiske talentene som befinner seg på ulike studiesteder i hele verden. I tillegg ønsker vi å hjelpe våre studenter på veien mot en selvstendig kunstnerkarriere ved å hvert år dele ut to kunstnerstipend til en verdi av til sammen 30 000 kroner, sier president i ANSA, Anna Handal Hellesnes 

Vinnerne av ANSA Juvenarte 2023 er designer Idunn Feyling og komponist Anna Berg. De får tildelt henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner i kunsterstipend.

Idunn studerer produktdesign ved ArtEZ University of the Arts i Arnhem i Nederland. Hennes vinnerbidrag FIBRE. Re-valuing human material er en refleksjon rundt menneskelige materialer og deres potensial i en mer økologisk og gjenbruksvennlig fremtid. Ved bruk av menneskehår som materiale i design av produkter, setter hun søkelys på hvordan noe vakkert kan skapes ut av et materiale vi vanligvis ser på som ubrukelig eller ekkelt.

Anna Berg tar en master i komposisjon ved Conservatoire National Supérieur de Musique et de Danse de Paris. Hennes vinnerbidrag Abrasjon II er en komposisjon skrevet for strykekvartett. Tittelen er hentet fra geologien, og beskriver hvordan ulike materialer slites over tid via friksjon. I Bergs komposisjon er begrepet brukt som en metafor for hvordan de musikalske elementene påvirker og forandrer hverandre.  

— Vi er veldig imponert over bidragene, og juryen har gjort en kjempefin jobb i å vurdere dem alle. Det er utrolig flott å kunne få dele ut kunstnerstipend til Idunn Feyling og Anna Berg, vi håper mange flere får øynene opp for disse talentene i tiden fremover, sier president i ANSA, Anna Handal Hellesnes.

Idunn Feyling foran en bokhylle

Idunn Feyling

Tittel: Førsteplass Juvenarte 2023
Anna Berg foran Eiffeltårnet i Paris

Anna Berg

Tittel: Andreplass Juvenarte 2023