Stem ved stortingsvalget fra utlandet

Hjem /

Stem ved stortingsvalget fra utlandet

Det nærmer seg stortingsvalg! Her får du all informasjon om hvordan du kan stemme. Merk at fristen for å stemme i utlandet er allerede den 29. august!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Sigrun Aasland og Maud Alfstad Bjørgum

Flere stemmemuligheter

Forhåndsstemme i utlandet

Dersom du befinner deg ut utlandet, kan du forhåndsstemme til og med 29. august. Du kan stemme ved norske ambassader og andre utenriksstasjoner, eller hos andre oppnevnte stemmemottakere. Se hvor du kan stemme i utlandet.

Forhåndsstemme i Norge

Du kan forhåndsstemme hvor som helst i Norge til og med 5. september. Du finner adresser og åpningstider for valglokaler i hele landet på valglokaler.no.

Stemme i Norge på valgdagen

Selve valgdagen er mandag 8. september. For å stemme på valgdagen møter opp ved et av valglokalene i din folkeregistrerte kommune. Informasjon om valglokalene skal du ha fått tilsendt av Valgdirektoratet. Husk legitimasjon.

Valget er ditt, mitt og vårt

Visste du at aldersgruppen 20-24 år var den som hadde lavest valgdeltakelse ved stortingsvalget i 2021? I denne gruppen var det 65,4% som stemte, noe som betyr at omtrent hver tredje 20-24-åring (34,6%) ikke brukte stemmeretten sin.

I aldersgruppene 18-19 år og 25-44 år var det henholdsvis 28,3% og 28% som ikke stemte. Det er omtrent hver fjerde person.

Demokratiske prosesser skjer ikke av seg selv. Mange land i verden har ikke rettferdige valg, og i flere land er det krefter som prøver å svekke det eksisterende demokratiet.

Ikke ta stemmeretten din for gitt. Bruk den og delta i demokratiet, enten du er i Norge eller i utlandet! Dropper du å stemme, lar du noen andre bestemme for deg.

Godt valg!

Lyst til å se mer valgstatistikk? Besøk SSB her!

Husk sametingsvalget

Er du innført i Sametingets valgmantall? Sametingsvalget har samme valgdag som stortingsvalget, mandag 8. september. Du kan stemme på dagen i din kommune, eller forhåndsstemme i Norge eller utlandet.

Norge: Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i Norge til og med 29. august.

Utlandet: Du kan forhåndsstemme ved en norsk utenriksstasjon til og med 29. august.

Les mer her om å stemme ved sametingsvalget

Les også

Maud er ANSAs nye president

Hjem /

Maud er ANSAs nye president

I helgen ble Maud Alfstad Bjørgum valgt til ANSAs president for det kommende året. — Jeg er stolt og rørt og gleder meg til å ta fatt på den viktige oppgaven med å representere alle norske utenlandsstudenter, sier Bjørgum.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Det gamle og det nye hovedstyret på generalforsamlingen 2025

ANSAs 69. ordinære generalforsamling foregikk under den innholdsrike ANSA-helgen. Her får du høydepunktene fra generalforsamlingen.

Oppsummering av ANSA-helgen

Maud Alfstad Bjørgum er ANSAs nye president

Maud Alfstad Bjørgum er ANSAs president

Det ble som valgkomiteen ønsket seg. Maud Alfstad Bjørgum ble under ANSAs generalforsamling valgt til ny president i ANSA. Maud er fra Oslo og har de siste fire årene studert statsvitenskap i Berlin, med utvekslingsopphold i Budapest. Hun har vært lokallagsleder i ANSA Tyskland Øst/Berlin, økonomiansvarlig i ANSA Tyskland, og har det siste året sittet i ANSAs hovedstyre.

— Jeg er stolt og rørt og gleder meg til å ta fatt på den viktige oppgaven med å representere alle norske utenlandsstudenter. Jeg takker for tilliten og vil særlig jobbe for utenlandsstudentenes økonomiske vilkår og kjempe for en økning av studiestøtten opp til EUs fattigdomsgrense, sier den nyvalgte presidenten.

Maud tar over etter Øyvind Bryhn Pettersen i slutten av august. Hun skal lede hovedstyret det kommende året og være ANSAs talsperson og ansikt utad. Hun vil jobbe sammen med sekretariatet ved kontoret i Oslo.

Dette er det nye hovedstyret

Etter en spennende valgrunde med mange kandidater, er dette ANSAs nye hovedstyre som skal styre ANSA frem til generalforsamlingen 2026:

  • Oscar Aanerud
  • Elise Agdestein
  • Erik Bassermann
  • Mathilde Sjøhelle Eiksund
  • Even Grøterud
  • Simen Ringdahl
  • Helle Serina Svendsen
  • Petter Wilhelmsen
  • Vilde Dyngvold Hauge (vara)
  • Lena Dammen (ansattrepresentant)
Fra venstre: Vilde Dyngvold Hauge, Simen Ringstad, Helle Serina Svendsen, Maud Alfstad Bjørgum, Mathilde Sjøhelle Eiksund, Elise Agdestein, Erik Bassermann, Oscar Hansen Aanerud, Lena Dammen. Even Grøterud og Petter Wilhelmsen var ikke til stede. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)

Les også

Ung kvinne med flette ses bakfra på en scene

Generalforsamling i ANSA

Hva er generalforsamlingen? På den årlige generalforsamlingen (GF) vedtas de største og viktigste sakene i ANSA. Alle medlemmer kan delta…

Valg 2025: Valgkomiteens innstilling

Hjem /

Valg 2025: Valgkomiteens innstilling

Det er snart valg av nye sentrale tillitsvalgte i ANSA! Valgkomiteens innstilling er klar, og her er kandidatene de anbefaler generalforsamlingen å stemme på.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
Innstilte valgkandidater 2025 ANSA

Tidligere i sommer ble det kunngjort alle kandidater som stiller til valg på generalforsamlingen 2025. Valgkomiteen (VK) har foretatt en grundig vurdering av alle kandidatene, og nå er innstillingen klar!

Nedenfor kan du se kandidatene VK anbefaler generalforsamlingen å stemme på til de ulike vervene. Vil du lese kandidatenes egen presentasjon, klikker du på bildet deres.

Slik fungerer innstillingen

Innstillingen er en anbefaling fra VK om hvem de mener er best egnet til å fylle vervene.

VK innstiller like mange kandidater som det er ledige verv. I hovedstyret er det for eksempel syv ledige plasser i år, så selv om det er 17 kandidater som stiller til hovedstyret, er det kun syv som blir innstilt.

Innstilt presidentkandidat

Maud Alfstad Bjørgum

Maud Alfstad Bjørgum

Tittel: Kandidat 2025

Innstilte kandidater til hovedstyret

Oskar Orvik

Oskar Orvik

Tittel: Kandidat 2025

Nåværende utenlandsstudent, toårig verv

Jesper Hommefoss Johnsen

Jesper Hommefoss Johnsen

Tittel: Kandidat 2025

Nåværende utenlandsstudent, ettårig verv

Petter Wilhelmsen

Petter Wilhelmsen

Tittel: Kandidat 2025

Nåværende utenlandsstudent, ettårig verv

Simen Ringdahl

Simen Ringdahl

Tittel: Kandidat 2025

Åpen plass, toårig verv

Elise Agdestein

Elise Agdestein

Tittel: Kandidat 2025

Åpen plass, ettårig verv

Helle Serina Svendsen

Helle Serina Svendsen

Tittel: Kandidat 2025

Åpen plass, ettårig verv

Vilde Dyngvold Hauge

Vilde Dyngvold Hauge

Tittel: Kandidat 2025

Vara, ettårig verv

Innstilte kandidater til kontrollkomiteen

Oscar Andria

Toårig verv

Innstilte kandidater til valgkomiteen

  • Christina Alsterberg
  • Karna Eline Birkeland
  • Viktoria Wiik Lenes
  • Michael Li Stene
  • Oda Marie Stey

Les også

Ung kvinne i bokhandel leser på mobilen

Skal du være delegat på generalforsamlingen?

I ressursbanken finner du det du trenger for å forberede deg!

Året med Øyvind

Hjem /

Året med Øyvind

Øyvind Bryhn Pettersen trer snart av som ANSA-president. Han kommer til å savne folka og den actionfylte hverdagen. — Det har vært et helt utrolig år!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Øyvind Bryhn Pettersen

Søndag 3. august 2025 skal ANSAs generalforsamling velge en ny president. Etter sommeren gjenopptar Øyvind Bryhn Pettersen ingeniøroppgavene samtidig som han begynner på nye studier. Slik opplever han året som har gått:

Menneskene, oppgavene og reisene

— Hva mener du er er det beste med å være ANSA-president?

— Det beste med vervet er absolutt kontakten med de tillitsvalgte og hovedstyret. Det gir masse hver gang. Som president har man mye innflytelse, og man er jo til syvende og sist alene i vervet. Men i de øyeblikkene føler jeg at jeg får uttelling for innsatsen, og at folk setter pris på alt arbeidet som gjøres. Gjennom hele perioden som president har jeg sett frem til å reise rundt og møte folk ute i landene, eller å møte hovedstyret her i Oslo.

— Er det noe som har overrasket deg med vervet og oppgavene?

— Den friheten jeg hadde til å forme vervet, overrasket meg. Det å få lov til å definere så mye for perioden og bestemme hva som skal prioriteres, selv om alt som skulle gjøres så klart skulle komme fra vedtakene på generalforsamlingen. Jeg har satt stor pris på den muligheten, men det krever jo mye initiativ og blikk for detaljer. Hovedstyret har vært gode på å holde kontroll og vært gode sparringspartnere.

Øyvind Bryhn Pettersen og Oddmund Løkensgard Hoel
I Brasil møtte Øyvind tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Løkensgard Hoel. Foto: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen på subway i New York
I New York med studentprest Jofrid og London-student Vilde. Foto: ANSA

— Hva synes du er det mest spennende du har fått oppleve som president?

— Jeg tenker på alle reisene jeg har tatt, til Brasil, New York og mange europeiske byer jeg nok aldri hadde fått reist til hvis jeg ikke hadde hatt vervet, sier han.

— Likevel er kanskje det mest spennende det som har skjedd i Oslo. Når vi er på vakt og er der til å reagere når noe skjer politisk. Vi skal jo representere utenlandsstudenten, så når det er hastemøter, brudd i regjering eller saker som gjør at det er masse mediearbeid utover kvelden og natta, det liker jeg. Det blir litt action, da.

Øyvind Bryhn Pettersen hos NRK
Forberedelser til NRK-intervju. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen i intervju hos NRK
Øyvind snakker om hvordan Harvard-saken påvirker norske utenlandsstudenter. Foto: NRK

— Har du opplevd noe rart som president?

— Som organisasjon er ANSA veldig kjent, i hvert fall i politikken, næringslivet og organisasjonslivet. Vi er en gammel organisasjon, vi har vært der lenge. Når jeg da møter folk og de hører at jeg er ANSA-president, synes alle det er så stas å prate med meg. Det er veldig rart for meg at jeg kan gå opp til hvem som helst, enten det er statsministeren eller Nicolai Tangen (leder av oljefondet, red. anm.), og at de synes det er relevant og hyggelig å prate med meg. Jeg er jo bare meg!

Øyvind med statsminister Jonas Gahr Støre, tidligere ANSA-mann. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA

— Er det noen personer som du synes det har vært spesielt interessant å møte, jobbe med eller diskutere med?

— Det vi jobber med i ANSA er ganske ukontroversielt, sånn egentlig. Det er svært få som ikke liker studenter og ikke vil jobbe for dem, så det politiske arbeidet går stort sett heller på hva som skal bli prioritert. Ett unntak er Senterpartiet, de har litt andre meninger enn de andre partiene når det gjelder det ANSA jobber for. Så det har vært spennende å være i møter med dem og diskutere og sparre, de er hyggelige folk som har tatt meg godt imot.

— Det er alltid veldig hyggelig å møte på statsminister Støre. Han greier jo ikke å ikke ta opp at han satt i hovedstyret til ANSA en gang på 80-tallet, smiler han.

— Det har også vært veldig interessant å jobbe med ANSAs generalsekretær, Hanne Refsdal. Som generalsekretær og president blir man en lederduo på et vis, med ulikt ansvar og folk vi skal lede, men vi har fått til å kommunisere godt og koordinere ansvar og hvordan vi tar diskusjonene. Hun er veldig flink, og jeg er blitt inspirert av hvordan hun jobber som generalsekretær.

Øyvind Bryhn Pettersen
Første pressefotoseanse etter valget. Generalsekretær Hanne tilfeldigvis i bakgrunnen. Foto: Ola Kosberg/ANSA

Det er veldig rart for meg at jeg kan gå opp til hvem som helst, enten det er statsministeren eller Nicolai Tangen, og at de synes det er relevant og hyggelig å prate med meg. Jeg er jo bare meg!

— Øyvind Bryhn Pettersen

Ny lærdom og kunnskap

— Hvilke situasjoner føler du at har du lært mest av?

— De gangene jeg har måttet gå i tenkeboksen og notere ting jeg skal lære, er når jeg har blitt utfordret av folk, enten det er medlemmer, hovedstyret, komiteene eller sekretariatet. Jeg har ikke nødvendigvis lært så mye av å være uenig med folk utenfra, men når vi er uenige innad i organisasjonen, har jeg tatt det med meg videre, og jeg opplever at jeg har vokst på de situasjonene. Enten om det handler om hvordan vi jobber med noe politisk og med representasjonen av studentene, eller hvordan jeg er som leder og forvalter av et ansvar.

— Du ble tidlig trygg foran kamera og trengte ikke kjempemye medietrening, men er det noen ferdigheter eller situasjoner hvor du merker du har blitt sterkere i løpet av tiden som president?

— Som president blir man som sagt tatt godt imot rundt omkring, så det er relativt lett å prate med folk, men jeg har fått en helt annen selvtillit av å ha vervet. Jeg finnes jo ikke konfliktsky lenger, for det er meningen man skal være i (politisk) konflikt i et helt år. Jeg står stødig i det å være meningsbærende. Selvtilliten var jo ikke akkurat dårlig før jeg begynte i vervet, men nå må jeg nesten jekke meg litt ned, ler han.

Øyvind Bryhn Pettersen i stortingssalen
I stortingssalen i forbindelse med en høring. Foto: Aurora Ørstavik
Øyvind Bryhn Pettersen under Arendalsuka
Pust i bakken sammen med digital markedsfører Ola under Arendalsuka. Første oppdrag for presidenten, og en skikkelig politisk kickstart på vervet. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA

— Opplever du at vervet har formet deg profesjonelt eller personlig?

— Ja, jeg tror man tar med seg vervet resten av livet. Jeg ser det også på de tidligere presidentene. Det definerer hvordan man er i årene og tiårene etter. Jeg merker at jeg er blitt veldig mye mer politisk engasjert, for man blir jo eksponert for veldig mye mer av politikken.

— Jeg merker også at jeg har veldig ansvarsglede, og jeg er blitt enda tryggere på at jeg har lyst til å være en leder. Jeg visste det før også, men nå merker jeg at det er blitt sementert som et profesjonelt mål for meg.

Når presidentvervet er over, skal Øyvind jobbe som ingeniør igjen.

— Tilbake til gamlejobben med romfart og satellitter. Det blir flere spennende prosjekter de neste årene, forteller han.

— Jeg har også fått deltidsstudieplass ved teologisk fakultet på etterutdanning til dialogpilot, så da får jeg inn litt humaniora, også. Det gleder jeg meg til. Jeg skal lære om dialog og problemstillinger i krysningen mellom ulike religioner og livssyn, og får kunnskap om hvordan man tar de litt vanskelige samtalene om livssyn. Dialog om disse temaene er bedre enn å unngå dem.

— Hva tror du at du kommer til å savne mest med hverdagen i ANSA?

— Folka, selv om det er litt klisjé å si det. Jeg har vært her ett år og har blitt veldig glad i folka, alle de tillitsvalgte og hele apparatet. Jeg jobber jo ikke med folk til vanlig, som ingeniør er det ikke det jeg er utdannet til, så det kommer jeg til å savne. Det menneskelige preget.

Aurora Ørstavik og Øyvind Bryhn Pettersen
Det hender det blir litt fjas, også, når Øyvind og hans politiske rådgiver Aurora er ute på oppdrag. Foto: Ola Kosberg/ANSA

— Nå skal jeg tilbake til skruer og bjelker mesteparten av hverdagen, så det blir nok en overgang. Jeg kommer til å savne den veldig dynamiske hverdagen, det at ikke to dager er like. Det er også litt klisjé å si, men som president vet man virkelig ikke hvordan dagen blir. Noen dager løper man over hele Oslo for å rekke møter her og der, andre dager er det interne saker med jobbing til sent på kvelden. Det er det som er meningen, man skal ikke nødvendigvis jobbe 8-16, men være fri til å hoppe på de mulighetene og situasjonene som dukker opp.

Selv om perioden som tillitsvalgt i ANSA er over, føler han seg ikke ferdig i organisasjonslivet.

Øyvind Bryhn Pettersen
Foto: Ola Kosberg/ANSA

— Jeg har medlemskap i andre organisasjoner og ønsker å bidra til felleskap andre steder. Studiene om dialog vil bidra til å støtte opp de aktivitetene, tror jeg.

— Det har vært et helt utrolig år som president. Jeg unner alle å få et sånt verv, det har virkelig satt ny kurs på livet, meg selv og mine ambisjoner og gleder i livet.

Hans oppfordring er klar:

— Finn deg en organisasjon, engasjer deg, det trenger ikke være ANSA (selv om det er hyggelig), men det å bidra til fellesskap og bygge noe som er større enn deg selv, gir så mye verdi i livet!

Les også

Vennegjeng sitter på en stein med utsikt over fjell, sjø og by

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?

Fri til å mene, rett til å påvirke. Overalt.

Hjem /

Fri til å mene, rett til å påvirke. Overalt.

Vi er vitne til en global utvikling der akademisk frihet og studenters mulighet til å delta i samfunnsdebatten er under press. ANSA står i solidaritet med studenter over hele verden.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Personer går over en bro under en demonstrasjon

Resolusjon vedtatt av hovedstyret 8. juni 2025.

Studentbevegelsen har gjennom historien vært en viktig kraft i kampen mot krig, undertrykkelse og urett. Som internasjonal studentorganisasjon forplikter ANSA seg til å stå i solidaritet med studenter over hele verden, og til å forsvare deres rett til å ytre seg fritt, kritisere maktstrukturer og engasjere seg politisk — uavhengig av hvor de studerer.

Ytringsfrihet under press

Vi er vitne til en global utvikling der akademisk frihet og studenters mulighet til å delta i samfunnsdebatten er under press. I USA har studentprotester, særlig knyttet til internasjonal politikk og menneskerettighetsbrudd i Palestina, blitt møtt med kraftige reaksjoner fra myndigheter og universiteter, inkludert overvåkning, arrestasjoner og tap av studieplass. I Tyrkia ser vi hvordan studenter fengsles for å delta i demonstrasjoner eller uttrykke støtte til marginaliserte grupper. Dette er eksempler som viser til en større trend der høyere utdanning blir et stadig større mål for autoritære krefter. 

Utdanning er ikke upolitisk 

Utdanningsinstitusjoner er ikke nøytrale arenaer, de er sentrale steder for utveksling av ideer, kritisk refleksjon og sosial endring. Universiteter er — og må være — arenaer hvor ulike syn møtes, hvor argumenter brytes, og hvor man søker innsikt gjennom kritikk.

Når utdanning angripes, enten gjennom sensur, forbud mot visse temaer eller direkte represalier mot studenter og ansatte, rammes også samfunnets evne til å utvikle seg. Angrep på humanistiske fag, stigmatisering av akademikere og politiske inngrep i universitetsdrift er alvorlige trusler mot demokratiet. Slike tiltak forsøker å redusere universitetenes rolle som steder for fri tanke og meningsbrytning. 

Vår politikk 

ANSA mener: 

  • Alle studenter skal ha rett til å studere uten frykt for diskriminering, trakassering eller sanksjoner basert på identitet eller politisk ståsted. 
  • Studenter har rett til å delta i fredelige demonstrasjoner uten å frykte represalier fra myndigheter eller institusjoner. ANSA støtter sine medlemmer som velger å engasjere seg politisk, også gjennom deltakelse i demonstrasjoner og markeringer, og forventer at deres rett til ytring og organisering respekteres, både i Norge og i utlandet. 
  • Norske universiteter og høyskoler bør være tydelige forsvarere av akademisk frihet, og fremme internasjonal solidaritet med studenter som undertrykkes. 
  • Studenters rett til privatliv og frihet fra digital overvåkning må respekteres. Bruk av overvåkningsteknologi for å kartlegge eller straffe studenter for deres politiske engasjement er et alvorlig brudd på grunnleggende menneskerettigheter. 

Konklusjon 

Alle studenter har rett til å stille spørsmål ved makten, utfordre etablerte sannheter og delta i den offentlige samtalen. Når dette undertrykkes, trues selve fundamentet for frie og demokratiske samfunn. ANSA står sammen med studenter over hele verden, og vil alltid forsvare retten til utdanning, ytringsfrihet og politisk engasjement. 

Universiteter er — og må være — arenaer hvor ulike syn møtes, hvor argumenter brytes, og hvor man søker innsikt gjennom kritikk.

— ANSA

Pressekontakter

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Valgkandidater 2025

Hjem /

Valgkandidater 2025

Snart er det tid for å velge nye sentrale tillitsvalgte i ANSA. Bli bedre kjent med kandidatene som stiller til valg på generalforsamlingen 2025!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Valgkandidater 2025 ANSA

Nå som vi går mot sommer, går de fleste tillitsvalgte med sentrale verv mot slutten av sin periode.

generalforsamlingen under ANSA-helgen skal delegatene velge nye sentrale tillitsvalgte. Nedenfor ser du kandidatene som stiller til valg i 2025. Klikk deg inn på hver person for å lære mer om dem!

Presidentkandidater

Kandidater til hovedstyret

Kandidater til kontrollkomiteen

  • Vilde Dyngvold Hauge
  • Oscar Andria

Kandidater til valgkomiteen

  • Christina Alsterberg
  • Viktoria Wiik Lenes
  • Oda Marie Stey
  • Michael Li Stene
  • Karna Eline Birkeland

Les også

Ung kvinne i bokhandel leser på mobilen

Skal du være delegat på generalforsamlingen?

I ressursbanken finner du det du trenger for å forberede deg!

Trump angriper våre studenters ytringsfrihet

Hjem /

Trump angriper våre studenters ytringsfrihet

ANSA ser med vantro på det som skjer med alle internasjonale studenter i USA i dag.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
Harvard Law

Kronikk av Øyvind Bryhn Pettersen, president i ANSA

«The United States is proud to be host to many Norwegian students at our universities» skrev visepresident Hubert H. Humphrey i ANSAs medlemsblad Studiosis Vagantes i 1967. På det tidspunktet var det 813 norske studenter i USA.

Gjennom 200 år har USA og Norge delt et unikt kulturelt og historisk bånd, og studentmobilitet og akademisk samarbeid over «blåmyra» har vært helt essensielt for å ivareta våre felles verdier. USA er et svært attraktivt land for engasjerte unge studenter, og med et sterkt internasjonalt fokus er det et drøss av nasjonaliteter representert på campus over hele landet. 

I høyere utdanning er internasjonalisering nærmest synonymt med kvalitet, og verdens skarpeste hoder har flokket til flere av de ledende amerikanske miljøene av nettopp denne grunnen.

I dag er det omkring 1500 norske studenter i USA. Rundt 20 av dem fikk forrige uke beskjed om at de ikke lenger er velkommen ved Harvard University — et av verdens aller fremste læresteder. Det er sjokkerende nyheter, og bærer med seg tunge og eksistensielle dilemmaer for de som nå får drømmene sine knust av et regelrett angrep på akademia.

Helt siden presidentvalget i høst har det vært urolig i amerikansk akademia. Først fikk studentene beskjed om å reise tidlig tilbake fra juleferie — før innsettelsen av den nye presidenten — i frykt for å møte stengte grenser og problemer med innreise. 

Deretter begynner medstudentene å forsvinne. Det starter med de mest profilerte Palestina-demonstrantene, men etter hvert får studentene høre at flere og flere visum har blitt inndratt, og studenter blir sendt til interneringssenter på stadig tynnere grunnlag. Universitetene reagerer med å informere studentene om deres grunnleggende rettigheter, advarer dem mot å uttale seg til media eller dele politiske meninger i sosiale medier. 

Studentene legger fra seg pensum og pugger heller hva man skal si når immigrasjonsmyndighetene kommer bankende på døra. Flere tør ikke ta ferien hjemme, i frykt for å ikke slippe inn igjen i landet etter sommeren. Universitetene, med Harvard i bresjen, tar opp kampen i en kaotisk og uoversiktlig strid der stadig nye trusler fra Trump-administrasjonen deles i sosiale medier.

Begrenset ytringsfrihet er ikke uvanlig andre steder i verden, men for kort tid siden var dette utenkelig at også skulle gjelde USA. 

Universiteter er et sentralt sted for refleksjon og sosial endring. Det er arenaer for meningsutveksling, og der man søker innsikt gjennom kritisk tenkning. Sånt autoritære krefter er redd for. Og amerikanske myndigheter gjør det helt tydelig nå at studenter i USA ikke får nyte den samme ytringsfriheten og akademiske friheten de en gang var så kjent for.

ANSA ser med vantro på det som skjer med alle internasjonale studenter i USA i dag. Vi må ivareta de som er rammet, og være tydelig når vi sier at angrep på studenters ytringsfrihet ikke hører hjemme i 2025.

Innlegget ble først publisert i Khrono 27. mai 2025.

Still til valg i ANSA

Hjem /

Still til valg i ANSA

ANSA trenger dyktige folk til å fylle sentrale verv. Synes du organisasjonsarbeid er spennende, og ønsker du å forsvare utenlandsstudentenes interesser samtidig som du får nyttig erfaring? Still til valg i ANSA! Søknadsfristen er 1. juni 2025.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA

Hvorfor stille til valg i ANSA?

Arbeidet ANSA gjør som interesseorganisasjonen for studenter i utlandet er svært viktig. Vi er tross alt bidragsytere til at norske studenter i utlandet får de rettighetene de skal ha! For at ANSA skal kunne å gjennomføre dette arbeidet trenger vi engasjerte og dyktige medlemmer som kan fylle flere sentrale verv. Noen verv er for ett år, andre for to år.

Som sentral tillitsvalgt får du påvirke ANSA høyt oppe i organisasjonen. Uansett hvilket verv du vil ta på deg, vil du få unike erfaringer innen organisasjonsarbeid og politikk som du vil kunne dra nytte av senere i din karriere. Og du kan sette vervet på CV-en!

Vi søker kandidater til disse vervene:

  • President
  • Hovedstyret
  • Kontrollkomiteen
  • Valgkomiteen

Søknadsfrist: 1. juni 2025

Vil du stille som president eller medlem av hovedstyret, kontrollkomiteen eller valgkomiteen? Da må du sende inn ditt kandidatur innen 1. juni!

Selve valget foregår på ANSAs generalforsamling.

Du kan stille til flere sentrale verv, men kun velges til ett. Dersom du allerede har et lokalt verv, kan du gjerne kombinere det med et verv i hovedstyret eller valgkomiteen!

Hvem kan stille til valg?

Nåværende eller tidligere utenlandsstudenter kan stille til valg for et sentralt verv. Enkelte kandidaturer er åpne og krever ikke utenlandserfaring. Du må ikke være ANSA-medlem for å stille, men hvis du blir valgt, må du være medlem mens du innehar vervet.

Er du den ANSA trenger?

Hvis du har erfaring du tror kan være nyttig for ANSA, håper vi du vil stille til valg på generalforsamlingen! Du må ikke oppfylle alle ønskede kvalifikasjoner for å stille. Det viktigste er heller ikke hvilken studiebakgrunn du har eller hvilket land du har studert i.

Det vi trenger er folk som virkelig brenner for organisasjonsarbeid og som er motivert og engasjert for å videreutvikle ANSA. Er du den vi ser etter?

Anna Handal Hellesnes og Øyvind Bryhn Pettersen på ANSAs generalforsamling 2024
Avtroppende president Anna Handal Hellesnes og påtroppende president Øyvind Bryhn Pettersen under ANSAs generalforsamling 2024.

De sentrale vervene

President

Presidenten er ANSAs politiske talsperson og styreleder for hovedstyret. Presidenten har ansvaret for å fremme ANSAs politikk i tråd med generalforsamlingens vedtak, og er ANSAs ansikt utad i møte med media, politikere, myndigheter og andre aktører. Presidentvervet er det eneste i ANSAs tillitsvalgtapparat som er honorert.

Hovedstyret

Hovedstyret velges av den årlige generalforsamlingen og leder ANSA mellom generalforsamlingene. Det skal arbeide i samsvar med ANSAs vedtekter og strategier, og følge opp generalforsamlingens vedtak.

Det er åtte hovedstyrekandidaturer i tillegg til vara.

  • Fire plasser er til nåværende utenlandsstudenter, og fire plasser er åpne.
  • Du må ikke være utenlandsstudent for å stille til åpen plass.
  • I tillegg er fire av kandidaturene ettårige verv, mens fire er toårige verv. Det gjør at det hvert år er seks plasser i hovedstyret som skal fylles: fire ettårsverv og to toårsverv.

Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteen velges av generalforsamlingen. Komiteens hovedoppgave er å passe på at ANSA driftes etter organisasjonens vedtekter, retningslinjer og styringsdokumenter. Ifølge vedtektene er det kontrollkomiteen som tolker organisasjonens vedtekter.

Valgkomiteen

Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer, og har som oppgave å rekruttere og innstille (anbefale) kandidater til verv som president og medlemmer av hovedstyret, kontrollkomiteen på generalforsamlingen. Flertallet av valgkomiteens medlemmer skal ha sin bakgrunn fra ANSA.

Slik foregår valgprosessen

Prosessen med å finne kandidater skjer gjennom hele året og avsluttes på generalforsamlingen. Rekrutteringen av nye tillitsvalgte ledes av ANSAs valgkomité.

Rekrutteringsarbeidet innebærer å ta imot søknader og gjennomføre intervjuer av kandidatene. Etter grundig evaluering legger valgkomiteen frem sine innstillinger til den årlige generalforsamlingen. Der velger delegatene sine kandidater.

Dagens valgkomité består av

Les også

Anna Handal Hellesnes og Øyvind Bryhn Pettersen

Har du spørsmål om valg?

Lurer du på noe om vervene, hvordan du stiller eller annet?

Senterpartiet ut, en utenlandsstudent inn

Hjem /

Senterpartiet ut, en utenlandsstudent inn

Da Senterpartiet gikk ut av Støre-regjeringen, kom en tidligere utenlandsstudent inn. Med Sigrun Aasland som ny utdanningsminister mener vi Arbeiderpartiet har en unik mulighet til å sette kurs mot mer internasjonalisering.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen

Kronikk av Øyvind Bryhn Pettersen

ANSA gratulerer Sigrun Aasland med jobben som utdanningsminister. Nå har Arbeiderpartiet mulighet til å rette opp kursen for høyere utdanning og internasjonalisering.

Norge må melde seg på løsningene

Ap er tydelig i eget partiprogram at de vil heve studiekvaliteten og tilgjengeliggjøre studier som er særlig viktige for arbeidslivet. Da er studier i utlandet, både utveksling og helgrad, riktig prioritering fremover. Utenlandsopphold er en styrke både statsministeren og Sigrun Aasland kjenner til.

I en verden med økte spenninger og stadig flere presserende utfordringer, er det viktig at Norge melder seg på løsningene. Det krever internasjonale nettverk, kulturforståelse og språkferdigheter.

Jobben består i å reversere det som Senterpartiet har valgt å systematisk nedprioritere over flere år.

— Øyvind Bryhn Pettersen

Gjennom sitt arbeid i ZERO kjenner Aasland også godt til hvordan internasjonalisering er helt grunnleggende for å sikre et konkurransefortrinn for norsk, grønn industri. Et av de billigste og mest effektive tiltakene for å garantere dette, er studentmobilitet. Da skaper man kulturell integrering, kontakt og vennskap med andre land.

Vis at dere forstår viktigheten av internasjonalisering

Med Senterpartiet i regjering har vi dessverre sett en konsekvent og jevn tilbakegang for internasjonaliseringen av høyere utdanning. Vi har opplevd kutt i stipendandelen av skolepengestøtten og dermed landet på rekordhøy studiegjeld. Vi får mindre stipend i reisestøtten, og listen over toppskoler som kvalifiserer til utvidet stipend er mer enn halvert. Og sist, men ikke minst: Internasjonalisering hos institusjonene her i Norge er nær punktert etter innføringen av skolepenger for studenter utenfra EØS.

Vår nye statsråd har dermed en flott smørbrødliste å jobbe ut ifra. Jobben består i å reversere det som Senterpartiet har valgt å systematisk nedprioritere over flere år. Arbeiderpartiet har nå en utmerket mulighet til å vise at de forstår viktigheten av internasjonalisering, og at de evner å prioritere utdanning av høy kvalitet som forbereder studentene på et mer og mer globalisert arbeidsmarked.

En unik mulighet

Som Støre selv ga uttrykk for på Kontaktkonferansen i januar: Økt spenning i verden betyr ikke at vi må tenke innover. Kunnskapsarbeid og internasjonale erfaringer blir bare stadig viktigere for vår egen beredskap og konkurranseevne. Nå har Aasland en unik mulighet til å vise at regjeringen kan sette handling ved ord. 

ANSA ser frem til åpen dialog og godt samarbeid med Aasland. Vi forventer en statsråd som lytter til studentene og som tydelig prioriterer de rundt 20 000 som hvert år velger å studere utenlands. Det gleder oss å se at Sigrun Aasland selv har studert i utlandet, og vi håper hun kan ta med seg disse erfaringene inn i jobben som studentenes minister.

Innlegget ble først publisert i Khrono tirsdag 4. februar 2025.

Pressekontakter

President i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum

Maud Alfstad Bjørgum

Tittel: President
Aurora Ørstavik

Aurora Ørstavik

Tittel: Politisk rådgiver

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Erna sier at taket er nådd for studenter. Send dem til utlandet, sier vi.

Hjem /

Erna sier at taket er nådd for studenter. Send dem til utlandet, sier vi.

— Tidligere statsminister Erna Solberg tror taket er nådd for antall studenter i norsk akademia. Da er det både viktig og riktig at studenter i utlandet får et løft, for behovet for kompetanse blir ikke mindre, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.

| Forfatter: Aurora Ørstavik
ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen foran Stortinget

Kronikk av Øyvind Bryhn Pettersen

Forrige uke kunne vi lese i Khrono at Erna Solberg mener taket for antall studenter er nådd. Mindre ungdomskull og flere i yrkesfaglig retning vil bety færre ved norske institusjoner, med tilhørende varsel om kutt i midler. Samtidig forteller NHO at 6 av 10 bedrifter etterspør mer kompetanse på bachelornivå. I Fornybar Norge trenger hele 97 prosent av bedriftene master-utdannede det neste året. 

Det er åpenbart at færre studenter i høyere utdanning ikke er riktig vei å gå for et land på vei inn i en grønn omstilling.

Vi må tenke nytt

Søkertallene til høyere utdanning øker, og i fjor konkurrerte 140 000 tusen nordmenn om 64 000 studieplasser. Med 2,2 søkere per studieplass er vi allerede i en situasjon der manglende kapasitet på høyere utdanning går utover kompetent arbeidskraft.

Vi utdanner ikke nok leger, ingeniører og økonomer i dag. Og det er egentlig helt forståelig at vi i det lille landet Norge ikke har mulighet til å dekke kompetansebehovet i alle sektorer. Å ønske at Norge kan utdanne alle vi trenger innenfor alle studieretninger er fullstendig urealistisk, og ikke minst vanvittig dyrt. Det er ingen tvil om at folket ønsker å studere, men vi må tenke nytt om hvordan vi utdanner arbeidskraften vi trenger.

Studenter i Norge koster mer

ANSA mener alle skal ha muligheten til å ta høyere utdanning. Behovet og interessen er der, så dersom denne muligheten ikke tilbys i Norge er det desto viktigere å løfte ordningene for at studier i utlandet blir et reelt alternativ for flere. Da svarer vi til næringens behov og til de unges interesse, og det er til og med en hel del penger å spare for den norske stat. Drømmeoppskrift!

For det koster med norske studenter. For ti år siden leverte NIFU og Deloitte rapporten «Hva koster en student?», hvor de kunne fortelle at en gjennomsnittlig norsk student kostet 186 000 kroner årlig. Dette tilsvarer over 250 000 kroner i 2024. Til sammenligning utbetalte Lånekassen i snitt 81 000 kroner i skolepengestøtte per utenlandsstudent i forrige studieår.

Det er et utvetydig faktum at norske studenter tilbringer mindre tid i utlandet enn vi gjorde for ti år siden.

— Øyvind Bryhn Pettersen

I løpet av de siste ti årene har det også vært en dramatisk nedgang i antall studenter på helgrad i utlandet. Siden toppåret 2014-2015, da vi var 17 500 helgradsstudenter, er vi nå 4000 færre. I samme tidsrom har antall utvekslingsstudenter økt med 1000, men det er et utvetydig faktum at norske studenter tilbringer mindre tid i utlandet enn vi gjorde for ti år siden. 

Og nedgangen har gått i takt med en stadig økende gjeldsbyrde for utenlandsstudenter, som nå sitter igjen med over 750 000 kroner i studiegjeld etter endt studium i utlandet. Det er hele 320 000 kroner mer enn den gjennomsnittlige student i Norge, i all hovedsak på grunn av lav stipendandel så studentene må dekke brorparten av skolepengene som lån. Alt dette til tross for at regjeringen gjennom mobilitetsmeldingen har satt et mål om at halvparten av norske studenter skal ha et studieopphold i utlandet.

Lesesal med store vinduer, gamle pulter og grønne lamper

Solberg er også tydelig på at hun ønsker en retning der man ikke utdanner folk innenfor de billigste utdanningene, men de viktigste. Ikke bare er det billigere for den norske stat å utdanne morgendagens samfunnsvitere og teknologer i utlandet. Man må også tenke på merverdien denne investeringen gir. Verdien av at norske studenter er en del av internasjonale fagmiljøer, lærer seg et annet språk og en annen kultur. Det er ingen tvil om at det er verdifullt for det norske samfunnet, og helt nødvendig for å kunne delta i de globale løsningene på vår tids største utfordringer.

Send dem til utlandet og øk stipendandelen

For å komme dit trenger vi en internasjonal satsing og en ny strategi. Den skal ikke gå på bekostning av ungdommens mulighet til høyere utdanning, og den skal ikke skrape statsbudsjettet tomt. Men vi mener en satsing på å sende studenter til utlandet og en ordentlig økning av stipendandelen av skolepengestøtten til 70 prosent for alle, vil være et riktig første steg for å endre retningen på høyere utdanning akkurat dit Solberg vil.

Teksten ble opprinnelig publisert som debattinnlegg i Khrono onsdag 22. januar 2025.

Pressekontakter

President i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum

Maud Alfstad Bjørgum

Tittel: President
Aurora Ørstavik

Aurora Ørstavik

Tittel: Politisk rådgiver

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Nyttårshilsen fra presidenten

Hjem /

Nyttårshilsen fra presidenten

— Vi kjenner på kroppen en verden med stadig økende spenninger. Det gjør meg desto mer stolt over det samholdet vi har som norske studenter i utlandet, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen nyttårshilsen artikkelheader

Kjære medlemmer av ANSA, 

Velkommen til det nye året og tusen takk for året som gikk! 

Vi legger bak oss et turbulent år for utenlandsstudentene. På toppen av høy inflasjon har vi opplevd en dramatisk svekkelse av kronen verden over. Vi kjenner på kroppen en verden med stadig økende spenninger. Det gjør meg desto mer stolt over det samholdet vi har som norske studenter i utlandet. Takk for at dere har deltatt, delt gleder og sorger, og at dere står sammen i solidaritet med våre medstudenter over hele kloden. Ta også med dere læringen dette året har gitt. Det er akkurat slike internasjonale erfaringer vi trenger i Norge. 

En spesiell takk til våre tillitsvalgte. Den innsatsen og det engasjementet dere har vist de siste tolv månedene gjør meg utrolig stolt. Det er en sann glede å dele organisasjonen med dere, og det har blitt tydelig at uten dere er det ingen ANSA. Takk for alle arrangementene dere har avholdt, takk for den lokale tilhørigheten og ikke minst oppfølgingen av våre mange tusen medlemmer. Dere har besvart utallige henvendelser om bolig, stipender og hvordan i alle dager man skaffer seg en bussbillett. Dere har skapt trygge, lavterskel arenaer for å dempe hjemlengselen, og dere har vært tydelige i kravene opp mot oss sentralt. 

Slikt engasjement bærer frukter. Vi har fra 2025 styrket både driftsstøtten til landene, for flere større og regionale arrangementer på tvers av byer og land, og vi har økt Goodwill-potten til én million kroner for flere og rikere arrangementer i studiebyene. Det håper jeg kommer godt med i året som kommer. ANSA kan også i år, som tidligere år, feire flere politiske gjennomslag som vil materialiseres i 2025. Størst av alt kan vi glede oss over 10% økning i studiestøtten fra høsten 2025. Det er også en glede å annonsere at vi jobber sammen med NAV for å ordne en løsning på medlemskap i folketrygden og arbeid i utlandet. Vi vil dele mer om dette utover våren, så følg med! Vi vil også se en styrking av velferdstilbudet til ANSA, der ambisjonen er TRIA-kontakter i alle ANSAs land og regioner. 

Vi har mye fint å se tilbake på og vi har enda mer å se fram til. Glem friluftslivets år, 2025 skal herved bli kjent som utenlandsstudentenes år! 

Godt nytt år, vi ses på ANSA-helgen 31. juli til 3. august! 

Med vennlig hilsen, 

Øyvind Bryhn Pettersen 
President, ANSA 

Øyvind Bryhn Pettersen

Statsbudsjettet: 15 000 kroner mer til studentene!

Hjem /

Statsbudsjettet: 15 000 kroner mer til studentene!

Studiestøtten økes med 10 % fra neste skoleår! Det betyr at alle studentene får 15 000 kroner mer i året. — En gladnyhet for alle utenlandsstudenter, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen foran Østbanehallen

I starten av oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Nå har omsider regjeringspartiene blitt enige med SV om et budsjettforlik, og SV har fått gjennom en økning på 10 prosent i studiestøtten til alle studenter, både i Norge og i utlandet. 

Det betyr at dagens basisstøtte på 151 690 kroner for heltidsstudenter øker med 10 prosent, så basisstøtten fra neste skoleår blir 166 859 kroner i året. 

— Vi er glade for at SV har lyttet til oss og prioritert studentene i budsjettforhandlingene, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.

— Dette er en helt nødvendig økning i studiestøtten for norske utenlandsstudenter som virkelig har merket dyrtid, inflasjon og svak krone på kroppen.  

Fortsatt en vei å gå 

Samtidig understreker Bryhn Pettersen at ANSA lenge har vært tydelig på at studiestøtten skal økes til EUs fattigdomsgrense for at norske studenter skal ha en levedyktig støtteordning.  

Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2022, hvor dette lå på 264 800 kroner årlig. 

— Vi er samtidig skuffet over å se at forslaget om endringer i konverteringsordningen videreføres. Det betyr at 25 prosent av basislånet kan gjøres om til stipend basert på oppnådd grad, mens 15 prosent kan konverteres på grunnlag av gjennomførte studiepoeng.  

ANSA mener at studielånet skal konverteres til stipend basert på oppnådde studiepoeng, ikke oppnådd grad. Dette er viktig for å senke gjeldsbyrden for norske studenter. 

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?