I dag ble regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 lansert. Studiestøtten vil ikke øke mer enn 3 500 kroner fra neste skoleår. — Alvorlig at studenter er fullstendig nedprioritert, mener ANSA.
| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
Internasjonalisering viktigere enn noen gang
— I en urolig verden er det viktigere enn noen gang med internasjonalisering og studentmobilitet. Når studiestøtten blir stående på stedet hvil, er det en alvorlig nedprioritering av studenter, sier ANSA-president Maud Alfstad Bjørgum.
— Det er sårbare tider for norske studenter i utlandet. Dette er ikke riktig vei å gå, understreker hun.
— Studiestøtte er en investering
Over halvparten av norske studenter sier at økt økonomisk belastning er et stort hinder for å studere i utlandet. ANSA mener en levedyktig studiestøtte som er i tråd med EUs fattigdomsgrense, er helt nødvendig for at norske utenlandsstudenter skal klare seg gjennom høy inflasjon og en svingende kronekurs. Dagens statsbudsjett vanskeliggjør hverdagen for studenter og vil ikke bidra til å få flere norske studenter til utlandet.
— Arbeiderpartiet snakker selv så varmt om internasjonalisering og viktigheten av å forstå andre kulturer. Nå er det på tide at politikken følges opp i praksis. Norge trenger flere som forstår verden. Da må regjeringen forstå at studiestøtte ikke er en utgiftspost, men en investering i framtidas kompetanse, samarbeid og beredskap, sier ANSA-presidenten.
Maud Alfstad Bjørgum er ANSAs nye president etter Øyvind Bryhn Pettersen. Hun gleder seg spesielt til å treffe medlemmer og tillitsvalgte, og til å jobbe med sin hjertesak: å bedre ANSAs psykiske helsetilbud.
Jeg synes det er så flott å se at man som tillitsvalgt utgjør en så tydelig forskjell for medlemmene. Det er det som har gjort at jeg har fortsatt å ønske å gjøre enda mer i ANSA.
— Maud Alfstad Bjørgum
Maud Alfstad Bjørgum
Født 2002 og oppvokst på Grefsen i Oslo
Dro på utveksling til Berlin på VG2 («veldig gøy!»)
Har studert statsvitenskap i Berlin med utveksling til Budapest
Liker å strikke og sy, gå skogsturer og svømme. Glad i musikk, har spilt tverrfløyte i korps og samler og hører på vinyl. Liker særlig livemusikk, «gjerne mindre kjente band på små barer».
Da Oslo føltes for liten
Med to foreldre som har studert i Tyskland, var det kanskje ikke så rart at Maud tidlig hadde en dragning mot studier i utlandet.
— Jeg har alltid vært veldig glad i språk, samfunn og kultur, og valgte tysk som fremmedspråk på ungdomsskolen og videregående. Da jeg gikk på videregående, var jeg fast bestemt på at jeg skulle ta andreåret på utveksling.
Hun opplevde Oslo som en litt for liten by, og i starten var det USA som var drømmemålet der fremme.
— Men så ble jeg oppmerksom på et utvekslingsprogram i Osloskolen, der 20-30 elever reiser til Berlin for å ta andreåret. Jeg gikk for det, og det var kjempegøy!
Maud ble glad i Berlin, og da tiden var kommet for å studere, ville hun dit igjen.
Mennesker over tall
Hun er i dag utdannet statsviter, men hun hoppet ikke rett på statsvitenskapen.
— For meg var det ikke sånn at jeg alltid skulle studere statsvitenskap. På ungdomsskolen skulle jeg bli veterinær, men jeg kan ikke helt sette fingeren på når jeg ombestemte meg. Jeg begynte i hvert fall å studere økonomi i Berlin, men jeg synes det ble litt tørt og for mye matte.
Maud merket at hun trengte et studium som hadde mer vekt på mennesker enn tall, og syntes statsvitenskap virket som et bedre valg.
— Det var tverrfaglig, med sosiologi, blant annet. Vi lærte om hvorfor vi mennesker gjør som de gjør og hvordan dette påvirker politikk, og hvordan politikk igjen påvirker oss. Jeg tror det har passet med fagretningen å studere i utlandet. Jeg opplever at det har vært lettere å forstå internasjonale forhold, hvorfor visse ting skjer og hvorfor mennesker gjør som de gjør.
Under graden dro hun på utveksling til Budapest og tok ett semester med jussfag, hvor hun lærte om menneskerettigheter, asylrett og EU.
Samfunnsvitenskapelig institutt ved Humboldt-Universität i Berlin. Foto: UnAuf.de.
Å gi slipp på det trygge
Maud forteller at moren og faren har vært en stor støtte gjennom oppveksten. De ønsket å være tilgjengelige for å hjelpe dersom hun trengte noe eller ønsket å oppnå noe. De oppfordret henne til å si sin mening og gå sin egen vei.
— Det var mange diskusjoner hjemme i oppveksten, uten at det gikk ut over hvor gode venner vi var. Jeg var (og er) opptatt av å forstå bakgrunnen for ting, og samfunnsengasjementet mitt sprang også ut fra det.
Da Maud fortalte foreldrene at hun skulle på utveksling, trodde de først ikke på henne.
— De tenkte at det bare var et innfall. Men de har jo selv studert ute, og vi har flere i familien som har reist mye og bodd forskjellige steder i verden. Det er mye stå-på-vilje rundt meg! Dessuten har vennene mine vært veldig inspirerende og hjulpet meg til å bli den jeg er i dag. Jeg er vel et produkt av alle jeg har møtt og interagert med.
Det å studere i utlandet har hatt mye å si for hvordan hun er i dag.
— Jeg er blitt mye mer trygg på meg selv. Modigere, mer åpen og nysgjerrig. Litt mer uredd, også. Jeg kaster meg lettere ut i ting og tenker at «det ordner seg sikkert». Jeg stoler mer på meg selv og mine evner.
Hun mener det var en fordel å komme seg vekk fra det som var kjent og trygt hjemme i Oslo.
— De siste par årene har jeg prøvd nye ting og møtt mange nye mennesker, og merker en markant forskjell. Jeg merker at jeg kjenner meg selv bedre enn jeg gjorde før. Det å få det formative miljøet hjemme litt på avstand har gjort at jeg har kunnet være meg selv på en annen måte. Som utenlandsstudent ble jeg ikke preget av andres forventninger på samme måte som hjemme.
Berlin er en veldig fri by, mener Maud. Ingen ser to ganger på deg om du gjør noe som er litt rart. Det å bo på et sånt sted har gitt henne en bedre forståelse av hvem hun er og hva hun liker.
— Man har kanskje lett for å ta med inn i voksenlivet det man har fra ungdommen, så jeg synes det var fint å kunne skape livet mitt mer for meg selv da jeg var i utlandet.
Fra «bare studentforsikring» til hovedstyremedlem
Mauds vei inn i ANSA gikk, slik den gjør for mange medlemmer, gjennom studentforsikringen.
— Begge foreldrene mine var ANSA-medlemmer da de studerte, så da jeg skulle på utveksling, sa pappa: «Fint, da melder vi deg inn i ANSA!» Vi var alle enige om at det var viktig med forsikringen, men jeg hadde ikke noe særlig forhold til ANSA som organisasjon i løpet det året. Det var pappa som betalte medlemsavgiften og forsikringen, ler hun.
Det var derimot annerledes da hun senere kom til Berlin for å studere.
— Jeg ble med på noen arrangementer i lokallaget, og høsten 2022 ble jeg med i lokallagsstyret som økonomiansvarlig. Jeg var ikke engang med på årsmøtet, men det var ingen andre som meldte seg. Det var litt skummelt å ta på seg ansvaret, for jeg trodde det skulle bli mye regnskapsføring, men det var ikke noe vanskelig å holde oversikt over det fikk inn og det som gikk ut.
Senere ble hun lokallagsleder. Det var verdifullt å bidra i ANSA Tyskland Øst/Berlin.
— Det var fint å ha et norsk miljø i byen. Ikke bare på grunn av språk, men også på grunn av nettverk. Når man studerer ute, er det ikke så stort nettverk i Norge å komme tilbake til. Men gjennom ANSA er vi mange som kjenner hverandre og som kan støtte hverandre også etter studiene.
Etter hvert engasjerte hun seg i ANSA Tyskland.
— Jeg bare ble med på årsmøtet deres, og heller ikke her var det noen som stilte til vervet som økonomiansvarlig. Så da meldte jeg meg!
ANSA Tyskland Øst/Berlin treffes i Thaipark. Foto: ANSA Tyskland Øst/Berlin
Hun syntes det var gøy å være med på større, landsdekkende arrangementer, og det endte med at hun stilte til enda ett år i landsstyret.
— Jeg var med på karriereforum i Berlin og daværende president Anna kom dit da jeg var på mitt andre år som økonomiansvarlig. Jeg synes det var skikkelig kult med presidentbesøk. Det betydde noe å se at hun var engasjert over det vi fikk til, og det var også fint å se litt av hva en ANSA-president gjør.
Våren 2024 ble hun kontaktet av ANSAs valgkomité. De lurte på om hun kunne tenke seg å stille til valg som hovedstyremedlem. Det ville hun, og på generalforsamlingen ble hun valgt inn.
— Jeg synes det var fint å kunne bidra til det jeg selv har hatt satt så stor pris på. Jeg synes også det er så flott å se at man som tillitsvalgt utgjør en så tydelig forskjell for medlemmene. Det er det som har gjort at jeg har fortsatt å ønske å gjøre enda mer i ANSA.
Presidentvervet
Maud tok over som ANSAs president etter Øyvind Bryhn Pettersen. Vervet i hovedstyret hadde gitt henne lyst til å bidra enda mer.
— Jeg hadde lyst til å fortsette arbeidet fra HS, som var sånne oppgaver som fikk meg inn engasjert i ANSA i utgangspunktet. Jeg ville bidra i organisasjonen til at alle føler seg velkommen og at vi passer på hverandre. Presidentvervet virket som en interessant jobb å ha, og det er også ganske relevant for det jeg har studert.
Hun synes det er både spennende og givende å få lov til å jobbe fulltid med at andre skal føle seg hørt og ha det bra, og stå opp for utenlandsstudentene som påvirkes av politikken som vedtas her hjemme.
Når dette skrives, har Maud vært president i nesten to måneder. Hun har deltatt på Arendalsuka, fått vervopplæring og begynt å knytte kontakter med politikere og organisasjonsfolk. Fortsatt er mye nytt, men hun gleder seg til de mange ulike presidentoppgavene.
ANSAs hovedstyre 2025-2026. Fra venstre: Vilde Dyngvold Hauge, Simen Ringstad, Helle Serina Svendsen, Maud Alfstad Bjørgum, Mathilde Sjøhelle Eiksund, Elise Agdestein, Erik Bassermann, Oscar Hansen Aanerud, Lena Dammen. Even Grøterud og Petter Wilhelmsen var ikke til stede. Foto: Ola Kosberg/ANSA
Hun ser spesielt frem til å møte medlemmer og tillitsvalgte. I slutten av september skal hun på sin første utenlandstur som president, til Sør-Afrika. Hun håper å få snakke med utenlandsstudenter om hvordan de opplever studietiden og ANSA.
— De tillitsvalgte gjør en så viktig jobb for så mange. Det var det som var mest givende ved å være i HS — det å se alt de gjør der ute som betyr så mye. Jeg er glad for å kunne fortsette med det. Apropos HS, gleder jeg meg også til å jobbe med årets hovedstyre. Det består av så mange dyktige folk, og jeg setter pris på å få jobbe med dem.
Hun tror det også blir spennende med det politiske arbeidet. Med statsbudsjettet og møter med politikere og byråkrater.
— Jeg er jo veldig enig i de sakene ANSA jobber for, så det blir gøy å snakke med dem om det.
Et tilbud som psykologtjenesten viser hvor mye ANSA kan ha å si for den enkelte student. Hvis det hjelper bare én person til å få det bedre, er det verdt all tid og penger.
— Maud Alfstad Bjørgum
Hjertesaken
Av enkeltsaker er det spesielt én som ligger hennes hjerte nært: ANSAs psykiske helsetilbud. Hun mener det er viktig at ANSA får tildelt mer penger for å kunne styrke dette tilbudet.
— Vi må bedre finansieringen slik at vi kan tilby enda mer enn vi gjør i dag. Dette var en viktig sak på agendaen da jeg var styremedlem i HS, også. Psykologtjenesten vår er og har vært veldig viktig for meg, og jeg tror den utgjør en stor forskjell for folk når de først trenger noe sånt.
Hun ønsker også å jobbe for at ANSA skal få flere TRIA-kontakter. De jobber for å skape trygghet ute i studielandene, og jobber blant annet forebyggende for at medlemmene skal ha det bra. Hun ser frem til å jobbe tett med ANSAs sosialveileder for å nå målet.
— Og så må vi jo få gjennomslag overfor Helse- og omsorgsdepartementet, men dette er et mindre hårete mål enn å øke studiestøtten til fattigdomsgrensen, selv om det absolutt er noe vi fortsatt skal jobbe for.
ANSAs psykiske helsetilbud har stort sett bred støtte blant politikere, og er blitt trukket frem av flere av dem som et viktig tiltak for helse og trivsel blant norske studenter.
For Maud er musikk en viktig del av livet. Foto: Ola Kosberg/ANSA
— Et tilbud som psykologtjenesten viser hvor mye ANSA kan ha å si for den enkelte student, sier Maud. — Hvis det hjelper bare én person til å få det bedre, er det verdt all tid og penger. Og hvis det kan favne enda flere, er det så bra! Jeg håper virkelig vi får gjennomslag i denne saken.
Hun ser også frem til å jobbe med omstruktureringssaken.
— Vi skal fortsette med å se på hvordan ANSA kan bli en enda bedre organisasjon enn den er i dag. Er det ting man kan endre her og der slik at det blir enklere å være tillitsvalgt og samle medlemmer? Jeg tror dette arbeidet kan gi noen ringvirkninger, og det er spennende og analytisk. Jeg liker å utforske muligheter og konsekvenser av ulike valg.
Forventninger og virkelighet
På spørsmål om hun har fått seg noen overraskelser i overgangen fra HS til presidentvervet, sier hun at hun har fått god opplæring og blitt godt forberedt på mye.
— Jeg vet ikke om jeg er blitt overrasket, akkurat, men det er vel kanskje heller det at man aldri kan vite nøyaktig hva vervet går ut på før man har det. Samtidig har jeg kanskje hatt lite forventinger og tenkt at alt kommer til å overraske meg uansett.
Når det er sagt, hadde hun ikke forventet hvor stort handlingsrommet er og hvor mange muligheter man har til å forme vervet selv.
— Jeg er blitt valgt til å representere generalforsamlingen og alle utenlandsstudentene, men ut over det kan jeg også fokusere på det jeg synes er viktig. Men det må så klart være knyttet til handlingsplanen og det politiske programmet. Jeg er takknemlig for tilliten og synes det var veldig hyggelig å bli valgt. Jeg gleder meg til det kommende året, og skal gjøre alt jeg kan for å være den beste presidenten jeg kan være.
Hun legger til:
— Jeg har stor tro på at hvis vi skal få gjennomslag for sakene våre, må alle føle at de kan bidra og delta. Jeg vil være en president som alle, og spesielt tillitsvalgte, føler at de kan kontakte, og at det er lav terskel for å sende melding og snakke sammen. Det gjelder både i beredskapssaker, men også andre ting. Presidenten er den øverste tillitsvalgte, og må være der for de tillitsvalgte. Jeg har lyst til å stille opp og ha god kontakt med alle ledd, sånn at vi kan jobbe med det som påvirker studentene der de er.
Maud jobber tett med Aurora, ANSAs politiske rådgiver. Når det er mye å sette seg inn i og ingen dager er like, er det fint å ha en å lære av, lene seg på og sparre med. Foto: Ola Kosberg/ANSA
Valget er over og Arbeiderpartiet fortsetter trolig med en mindretallsregjering. ANSA gratulerer til alle og har klare krav til Støre om at studenter og internasjonalisering må prioriteres!
| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
ANSA gratulerer de rødgrønne partiene med flertall på Stortinget. Nå håper vi Arbeiderpartiet fortsetter å sette internasjonalisering høyt på agendaen og skjønner at Norge må være koblet på verden.
Norge må melde seg på løsningene
Kunnskapen er global, studier i utlandet bidrar til å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning, og det bygger opp under bredere politiske mål, være seg utenrikspolitiske, næringspolitiske eller kunnskapspolitiske. Norge er avhengig av at norske studenter reiser til utlandet for at vi skal kunne møte dagens og morgendagens utfordringer
Arbeiderpartiet er tydelig i eget partiprogram at Norge skal være en drivkraft i internasjonal kunnskapsutvikling og ha verdensledende forskningsmiljøer. Det får vi ikke til alene. Da er det viktig å fokusere på internasjonalisering.
I en verden med økte spenninger og stadig flere presserende utfordringer, er det viktig at Norge melder seg på løsningene. Det krever internasjonale nettverk, kulturforståelse og språkferdigheter.
For å kunne være ledende innen utdanning er vi nødt til å fokusere på internasjonalisering og studentmobilitet.
— Maud Alfstad Bjørgum, president ANSA
Vis at dere forstår viktigheten av internasjonalisering
ANSA har tre grunnleggende prinsipper som bør være førende for regjeringens arbeid med studentmobilitet:
Studier i utlandet skal være tilgjengelig for alle
Staten må sikre gode velferdstilbud for alle studenter
Studier i utlandet skal anerkjennes i norsk arbeidsliv og akademia
I regjeringserklæringen for perioden 2025-2029 forventer ANSA å se klare satsninger på kunnskap og internasjonalisering. Her er noen av våre konkrete tiltak:
Studiestøtten skal økes til EUs fattigdomsgrense, uten at låneandelen økes.
Stipendandelen av skolepengestøtten skal økes til 70 % for alle, uavhengig av grad.
Finansieringen av velferdstilbudet for norske studenter i utlandet må styrkes.
Vi ønsker lykke til og ser fram til å fortsette samarbeidet med Jonas Gahr Støre sin regjering de neste fire årene.
Det nærmer seg stortingsvalg! Her får du all informasjon om hvordan du kan stemme. Merk at fristen for å stemme i utlandet er allerede den 29. august!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Flere stemmemuligheter
Forhåndsstemme i utlandet
Dersom du befinner deg ut utlandet, kan du forhåndsstemme til og med 29. august. Du kan stemme ved norske ambassader og andre utenriksstasjoner, eller hos andre oppnevnte stemmemottakere. Se hvor du kan stemme i utlandet.
Forhåndsstemme i Norge
Du kan forhåndsstemme hvor som helst i Norge til og med 5. september. Du finner adresser og åpningstider for valglokaler i hele landet på valglokaler.no.
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Selve valgdagen er mandag 8. september. For å stemme på valgdagen møter opp ved et av valglokalene i din folkeregistrerte kommune. Informasjon om valglokalene skal du ha fått tilsendt av Valgdirektoratet. Husk legitimasjon.
Valget er ditt, mitt og vårt
Visste du at aldersgruppen 20-24 år var den som hadde lavest valgdeltakelse ved stortingsvalget i 2021? I denne gruppen var det 65,4% som stemte, noe som betyr at omtrent hver tredje 20-24-åring (34,6%) ikke brukte stemmeretten sin.
I aldersgruppene 18-19 år og 25-44 år var det henholdsvis 28,3% og 28% som ikke stemte. Det er omtrent hver fjerde person.
Demokratiske prosesser skjer ikke av seg selv. Mange land i verden har ikke rettferdige valg, og i flere land er det krefter som prøver å svekke det eksisterende demokratiet.
Ikke ta stemmeretten din for gitt. Bruk den og delta i demokratiet, enten du er i Norge eller i utlandet! Dropper du å stemme, lar du noen andre bestemme for deg.
Er du innført i Sametingets valgmantall? Sametingsvalget har samme valgdag som stortingsvalget, mandag 8. september. Du kan stemme på dagen i din kommune, eller forhåndsstemme i Norge eller utlandet.
Norge: Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i Norge til og med 29. august.
Utlandet: Du kan forhåndsstemme ved en norsk utenriksstasjon til og med 29. august.
I helgen ble Maud Alfstad Bjørgum valgt til ANSAs president for det kommende året. — Jeg er stolt og rørt og gleder meg til å ta fatt på den viktige oppgaven med å representere alle norske utenlandsstudenter, sier Bjørgum.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
ANSAs 69. ordinære generalforsamling foregikk under den innholdsrike ANSA-helgen. Her får du høydepunktene fra generalforsamlingen.
Oppsummering av ANSA-helgen
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Det ble som valgkomiteen ønsket seg. Maud Alfstad Bjørgum ble under ANSAs generalforsamling valgt til ny president i ANSA. Maud er fra Oslo og har de siste fire årene studert statsvitenskap i Berlin, med utvekslingsopphold i Budapest. Hun har vært lokallagsleder i ANSA Tyskland Øst/Berlin, økonomiansvarlig i ANSA Tyskland, og har det siste året sittet i ANSAs hovedstyre.
— Jeg er stolt og rørt og gleder meg til å ta fatt på den viktige oppgaven med å representere alle norske utenlandsstudenter. Jeg takker for tilliten og vil særlig jobbe for utenlandsstudentenes økonomiske vilkår og kjempe for en økning av studiestøtten opp til EUs fattigdomsgrense, sier den nyvalgte presidenten.
Maud tar over etter Øyvind Bryhn Pettersen i slutten av august. Hun skal lede hovedstyret det kommende året og være ANSAs talsperson og ansikt utad. Hun vil jobbe sammen med sekretariatet ved kontoret i Oslo.
Dette er det nye hovedstyret
Etter en spennende valgrunde med mange kandidater, er dette ANSAs nye hovedstyre som skal styre ANSA frem til generalforsamlingen 2026:
Oscar Aanerud
Elise Agdestein
Erik Bassermann
Mathilde Sjøhelle Eiksund
Even Grøterud
Simen Ringdahl
Helle Serina Svendsen
Petter Wilhelmsen
Vilde Dyngvold Hauge (vara)
Lena Dammen (ansattrepresentant)
Fra venstre: Vilde Dyngvold Hauge, Simen Ringstad, Helle Serina Svendsen, Maud Alfstad Bjørgum, Mathilde Sjøhelle Eiksund, Elise Agdestein, Erik Bassermann, Oscar Hansen Aanerud, Lena Dammen. Even Grøterud og Petter Wilhelmsen var ikke til stede. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
Det er snart valg av nye sentrale tillitsvalgte i ANSA! Valgkomiteens innstilling er klar, og her er kandidatene de anbefaler generalforsamlingen å stemme på.
| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
Tidligere i sommer ble det kunngjort alle kandidater som stiller til valg på generalforsamlingen 2025. Valgkomiteen (VK) har foretatt en grundig vurdering av alle kandidatene, og nå er innstillingen klar!
Nedenfor kan du se kandidatene VK anbefaler generalforsamlingen å stemme på til de ulike vervene. Vil du lese kandidatenes egen presentasjon, klikker du på bildet deres.
Slik fungerer innstillingen
Innstillingen er en anbefaling fra VK om hvem de mener er best egnet til å fylle vervene.
VK innstiller like mange kandidater som det er ledige verv. I hovedstyret er det for eksempel syv ledige plasser i år, så selv om det er 17 kandidater som stiller til hovedstyret, er det kun syv som blir innstilt.
Presidenten er både frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Hen har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad.
Hvert år velger generalforsamlingen en president. Det er mulig for en tidligere president å stille til gjenvalg.
Øyvind Bryhn Pettersen er avtroppende president.
Valgkomiteen har valgt å innstille Maud Alfstad Bjørgum som president for ANSA i perioden 2025-2026.
Maud er en erfaren og reflektert kandidat med et sterkt studentpolitisk engasjement og en dyp forståelse for ANSAs arbeid og organisasjon. Med bakgrunn fra studier i statsvitenskap og politikk, fire år i Berlin og et utvekslingsopphold i Budapest, samt erfaring fra ANSA Tyskland og hovedstyret det siste året, har hun utviklet solid innsikt i utenlandsstudenters behov.
Gjennom verv i landsstyret, hovedstyret og som økonomiansvarlig har Maud vist seg som en person som tar ansvar, jobber strategisk og har blikket rettet mot de tillitsvalgte og medlemmenes behov.
Det siste året har hun vært en sentral del av ANSAs hovedstyre og omstruktureringsutvalget, hvor hun har opparbeidet inngående kunnskap om organisasjonens struktur, politiske arbeid og beslutningsprosesser. Hun har god forståelse for hvordan små, men målrettede grep kan styrke gjennomføringsevne og påvirkningskraft – og er opptatt av å koble det politiske arbeidet tettere til medlemmenes reelle behov.
Maud er en politisk sterk kandidat med tydelige prioriteringer. Hun ønsker å jobbe for økt studiestøtte med mål om å nærme seg EUs fattigdomsgrense, bedre støtteordninger for skolepenger, tiltak for å bevare språkkompetanse (blant annet gjennom tilleggspoeng for fremmedspråk), samt forbedret psykisk helsehjelp for studenter i utlandet. Hun er tydelig på at ANSA må ha en politisk agenda som er konkret, gjennomførbar og forankret i studentenes hverdag – og ønsker å bruke studenthistorier strategisk i mediearbeid for å skape oppmerksomhet og politisk trykk.
Maud er opptatt av at ANSA skal være en inkluderende og tilgjengelig organisasjon – uavhengig av hvem man er, hvor man studerer eller hvor lenge man er ute. Hun løfter særlig frem utvekslingsstudentene som en gruppe ANSA må favne bedre, og vil videreutvikle medlemstilbudet slik at det treffer bredere.
Maud ser lokallagene som bærebjelker i organisasjonen og vil jobbe for å skape bedre støtte og oppfølging for tillitsvalgte. Hun ønsker å fremme en flatere og mer funksjonell organisasjonsstruktur, med lavterskel kontaktflater og tydelig kommunikasjon, slik at tillitsvalgte kjenner på tilhørighet og får nødvendig støtte. Som president vil Maud være en tilstedeværende og lyttende leder, med blikket rettet mot både medlemmer og tillitsvalgte, og med en klar visjon om å styrke fellesskapet i ANSA.
Valgkomiteen mener at Maud evner å kombinere politisk håndverk, organisatorisk innsikt og god dømmekraft med en samlende og inkluderende lederstil. Hun har en tydelig visjon for hvordan ANSA skal utvikles politisk og organisatorisk det neste året, og et brennende engasjement for norske studenter i utlandet. Med Maud som president får ANSA en leder som ser helheten, verdsetter fellesskapet og evner å levere resultater.
Valgkomiteen mener derfor at Maud vil være svært godt egnet til å lede ANSA det kommende året.
Innstilte kandidater til hovedstyret
Hovedstyret er ANSAs øverste organ og leder organisasjonen ut fra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. Hver generalforsamling velger et nytt hovedstyre.
Hovedstyret består av presidenten, fire nåværende utenlandsstudenter, fire åpne plasser, én vara og én ansatterepresentant fra sekretariatet. Alle medlemmene unntatt president og ansatterepresentant er kontakt- og talsperson for hvert sitt geografiske område.
I år skal det velges syv medlemmer (seks plasser og én vara).
Valgkomiteen innstiller på Oskar Orvik til vervet som toårig medlem i hovedstyret i ANSA for perioden 2025-2027.
Oskar studerer ingeniørfag i Toulouse og har vært aktiv i ANSA siden starten av sine utenlandsstudier, først gjennom lokallagsarbeid og deretter som medlem av landsstyret i ANSA Frankrike. Han har bred innsikt i organisasjonens virke og struktur, og et sterkt engasjement for å bidra til videreutvikling av ANSA. Han har en tydelig forståelse for rollen som hovedstyremedlem og ønsker å styrke organisasjonen på tvers av landegrenser og fagretninger.
Oskar er en engasjert og tydelig stemme i diskusjoner. Han brenner for en mer rettferdig studiehverdag for norske studenter i utlandet – særlig med vekt på studentøkonomi og sosial utjevning. Han mener det er avgjørende at ANSA i større grad når ut til ungdom i distriktene, og har høy prioritet på økt synlighet og informasjon rettet mot videregående elever i hele landet. Oskar er også opptatt av den kompetansen utenlandsstudenter kan tilføre norsk arbeidsliv, og ønsker å fremme verdien av internasjonal erfaring i møte med arbeidsgivere.
Han har annerledes og verdifull bakgrunn for et hovedstyremedlem: Med yrkesfaglig videregående utdanning er han særlig opptatt av hvordan studenter innen tekniske og yrkesrettede utdanninger ofte er underrepresentert i utenlandsstudier. Han ønsker å være en tydelig stemme for denne gruppen i ANSA. Valgkomiteen mener at Oskars unike perspektiv og erfaringer vil være svært verdifulle i hovedstyrets arbeid.
Oskar legger stor vekt på god og tydelig kommunikasjon. Han er initiativrik, målrettet og har god forståelse for samspill på tvers av organisasjonsledd. Gjennom sitt arbeid i ANSA Frankrike og dialog med hovedstyret har han vist evne til strukturert oppfølging og god rolleforståelse. Han tar ansvar og bidrar til fremdrift, også i krevende situasjoner.
Valgkomiteens samlede inntrykk er at Oskar er en ansvarlig, strukturert og initiativrik kandidat, med stor motivasjon for å bidra til ANSAs utvikling. Med sin enestående bakgrunn, engasjement for både politiske og organisatoriske saker, og evne til samarbeid og kommunikasjon, mener vi at han vil være et sterkt tilskudd til hovedstyret. Valgkomiteen har derfor stor tillit til at Oskar vil gjøre en svært god jobb som hovedstyremedlem.
Valgkomiteen innstiller på Jesper Hommefoss Johnsen som hovedstyremedlem i ANSA på plassen som nåværende utenlandsstudent, ett år.
Jesper har bodd og studert i utlandet i over syv år, og tar med seg verdifulle perspektiver fra et liv som både utenlandsstudent, studentpraktikant og journalist. Han har det siste året vært engasjert i ANSAs omstruktureringsutvalg, hvor han har fått dypere innsikt i organisasjonens struktur og utviklingsarbeid. Jesper beskriver dette som en lærerik erfaring, og ønsker å fortsette på dette viktige arbeidet i hovedstyret den kommende perioden.
Med sin journalistiske bakgrunn og bred internasjonal erfaring er Jesper opptatt av at ANSA skal være en synlig og tilgjengelig organisasjon for alle, ikke bare for studenter i de største byene eller med allerede etablerte nettverk. Han peker på hvor viktig det er at ungdom i hele Norge får god og tidlig informasjon om mulighetene ved å studere i utlandet, uavhengig av bosted og bakgrunn.
Jesper er tydelig på at hovedstyret må representere et mangfold av stemmer og erfaringer. Han brenner for å styrke synligheten til norske studenter i utlandet og for å sikre at den kompetansen man opparbeider seg gjennom utenlandsopphold blir verdsatt i Norge. Han peker særlig på språkkompetanse som en undervurdert ressurs og ønsker å bidra til at ANSA får dette høyere på den politiske agendaen.
Jesper er bevisst på balansen mellom engasjement og kapasitet. Han fremhever viktigheten av å støtte tillitsvalgte i ANSAs lokalforeninger slik at de kan gjennomføre arbeidet sitt innenfor tydelige og trygge rammer. Han har god erfaring med lokalt engasjement fra roller både i og utenfor ANSA, noe som tyder på en ansvarlig og reflektert tilnærming til vervet som hovedstyremedlem.
Valgkomiteens er sikker på at Jesper er en tydelig og trygg kandidat som vil bidra med både erfaring og nye perspektiver i hovedstyret. Han har vist engasjement for organisasjonsutvikling, har god rolleforståelse og har tydelige visjoner for hvordan ANSA kan bli en mer synlig og tilgjengelig organisasjon. Valgkomiteen har stor tillit til at Jesper vil være et godt tilskudd til hovedstyret og anbefaler ham på det sterkeste.
Valgkomiteen innstiller på Petter Wilhelmsen som hovedstyremedlem i ANSA, på plassen som nåværende utenlandsstudent, ett år.
Petter har studert to grader i USA og har lang og variert erfaring som norsk student i utlandet. Etter sterkt engasjement for å bygge opp landslaget i ANSA USA har han nå sterk motivasjon til å videreføre sitt engasjement i hovedstyret. Petter kan skilte med omfattende organisasjonserfaring fra både ANSA, politiske ungdomsorganisasjoner og Juvente, noe som gir ham et verdifullt perspektiv i hovedstyrets arbeid.
Petter har vært aktiv som nestleder i ANSA USA, hvor han har hatt tett og jevnlig kontakt med lokallagene og ANSA sentralt. Han har markert seg som en svært ansvarsfull ressursperson med sterk gjennomføringsevne, spesielt i situasjoner hvor han ser at det trengs bedre struktur, sterkere støtte og fremdrift. Han har en tydelig motivasjon for å gjøre det enklere for norske utenlandsstudenter å engasjere seg, også for de som er nye i organisasjonen eller ferske studenter.
I sitt engasjement viser Petter særlig interesse for organisasjonsutvikling. Han har gode refleksjoner rundt hovedstyrets overordnede rolle som styrende styre og ønsker å bidra til at hovedstyret videreutvikler og effektiviserer ANSAs helhetlige drift. Han ønsker å bidra til en videre profesjonalisering og effektivisering av ANSAs drift, og ser struktur og systemer som viktige verktøy for å skape engasjement og rolleforståelse. Dette vitner om innsikt i en overordnet del av hovedstyrets ansvar.
Politisk har Petter det siste året vært svært engasjert i saken om skolepenger i USA. Han har klare synspunkter på norske myndigheters håndtering, og mener ANSA har en avgjørende rolle i å representere studentenes interesser – særlig når offentlige instanser ikke tar nok ansvar. Petters evne og vilje til å møte krevende situasjoner, kombinert med tydelig engasjement og organisatorisk kompetanse, vil gjøre ham til en verdifull ressurs i hovedstyret.
Valgkomiteens vurdering er at Petter er en allsidig, grundig og handlekraftig kandidat med et helhetlig perspektiv og et sterkt engasjement for ANSAs verdier. Vi har stor tro på at han vil bidra positivt til hovedstyrets arbeid med organisasjonsutvikling og strategi, og vi anbefaler derfor ham som hovedstyremedlem for perioden 2025–2026.
Valgkomiteen innstiller på Simen Ringdahl som hovedstyremedlem i ANSA på åpen plass, to år.
Simen har solid erfaring fra studentfrivilligheten, og arbeider til daglig med data- og prosessteknologi innen karbonfangst. Han har bakgrunn fra studentpolitisk arbeid ved NTNU, hvor han utviklet et bevisst forhold til hva det vil si å sitte i et styre: å stille spørsmål, særlig kritiske, for å sikre best mulige rammer for medlemmene man har ansvar for. Han kombinerer denne refleksjonen med praktisk organisasjonserfaring der han har måttet hanskes med de mange ulike utfordringene man møter i frivilligheten. Erfaringene hans viser at Simen har forståelse for organisasjonsarbeid og rammene som trengs for dette, samt evnen til å skape motivasjon og eierskap blant tillitsvalgte og medlemmer.
Simen har vært medlem av ANSA USA og med sin erfaring fra utvekslingsopphold ved Stanford har han fått nær kjennskap til ANSAs virke og betydning – særlig under pandemien. Perspektivet som utvekslingsstudent vil være svært viktig i hovedstyrets arbeid med å nå ut til og skape nye muligheter for denne gruppen utenlandsstudenter.
Simen har et sterkt ønske om at ANSA skal være både en sterk faglig og politisk aktør, og et sosialt og inkluderende fellesskap for norske studenter i utlandet. Simen er opptatt av at ANSA må gi tydelig og samordnet veiledning til utenlandsstudenter i krevende situasjoner.
Videre er han opptatt av å styrke frivilligheten i ANSA. Han mener det er viktig at hovedstyret bidrar til å løfte lokallagene ved å støtte dem som står i sårbare posisjoner – for eksempel ved å utvikle tydelige planer, gode årshjul og lavterskel oppfølging. Han ønsker at flere skal oppleve verdien av studentengasjement og organisasjonserfaring og mener at et fokus på dette kan bidra til økt rekruttering og stabilitet i organisasjonen.
Valgkomiteen vurderer Simen som en velreflektert, erfaren og tydelig kandidat. Han kombinerer organisasjonserfaring med gode lederegenskaper og en sterk motivasjon for å gjøre en innsats i ANSAs hovedstyre. Hans utvekslingsperspektiv og eksterne erfaring gjør ham til en nyttig stemme i hovedstyret. Simen viser strategisk forståelse og tydelig verdiforankring, og vi mener han vil være et verdifullt tilskudd til ANSAs hovedstyre.
Valgkomiteen innstiller på Elise Agdestein som hovedstyremedlem i ANSA på åpen plass, ett år.
Elise er en reflektert kandidat som kombinerer internasjonal bakgrunn med solid kompetanse innen politikk og kommunikasjon.Hun har studert i Oslo med et utvekslingsopphold i USA og vært studentpraktikant i Latvia, der hun ble kjent med ANSA. Engasjementet hennes for ANSA begynte i lokallaget der og motiverte henne til å bidra til å utvikle og lede ANSA Paris mens hun studerte der.
Elise har erfart flere av utfordringene mange utenlandsstudenter møter: ensomhet, økonomisk uforutsigbarhet og manglende anerkjennelse i det norske arbeidsmarkedet. Blant de viktigste av ANSAs fokusområder løfter hun frem synliggjøring og styrking av internasjonal studentmobilitet, psykisk helse, økonomisk trygghet for utenlandsstudenter og økt anerkjennelse av utenlandsstudier i det norske arbeidslivet.
Som lokallagsleder i Paris har hun håndtert utfordringer med tydelighet, åpenhet og ansvar. Hun viser god forståelse for hvordan tillit og eierskap bygger engasjement i frivillige organisasjoner. Hun har også stort engasjement for rekruttering, noe hun jobbet aktivt med i ANSA Paris.
Gjennom sitt arbeid i PR- og kommunikasjonsbyrået First House har Elise opparbeidet seg kompetanse innen strategisk kommunikasjon og politisk påvirkning. Hun har innsikt i hvordan saker bygges opp, hvordan man når frem i mediebildet, og hvordan man jobber målrettet mot beslutningstakere. Denne erfaringen vil være nyttig for ANSA i et år med stortingsvalg og styrke sin synlighet.
Valgkomiteens samlede vurdering er at Elise er en reflektert, ansvarlig og målbevisst kandidat. Hun kombinerer praktisk erfaring med sterk motivasjon og relevant kompetanse innen politikk og kommunikasjon. Hennes evne til å balansere ansvar med trygghet og tillit i organisasjonen gjør henne godt egnet til hovedstyrevervet. Valgkomiteen har derfor stor tillit til at Elise vil være et verdifullt tilskudd til hovedstyret, og anbefaler henne til ettårig åpen plass.
Valgkomiteen innstiller på Helle Serina Svendsen som hovedstyremedlem i ANSA på åpen plass, ett år.
Helle har gjennom flere år vist et sterkt og vedvarende engasjement for ANSA. Hun har vært aktiv i lokallaget i Barcelona, regionstyret for Spania og Portugal. ANSA har vært et viktig fellesskap for henne personlig, og hun ønsker nå å gi tilbake ved å bidra i hovedstyret. Selv om studietiden i utlandet er avsluttet, ønsker hun å sikre at nye studenter får de samme mulighetene og opplevelsene som hun selv har hatt.
Helle har et helhetlig blikk på ANSA og god forståelse for utfordringene utenlandsstudenter møter. Hun er særlig opptatt av strukturelle barrierer for studentmobilitet og vil jobbe med ANSAs politiske arbeid opp mot Lånekassen for å bedre vilkårene for utenlandsstudier.
En viktig hjertesak for Helle er synliggjøringen av ANSA og utenlandsstudier i hele landet. Hun er opptatt av at ANSA i større grad må nå ut til ungdom i distriktene, og spesielt i Nord-Norge. Hun har selv tatt initiativ til skolebesøk på sin tidligere videregående skole og har konkrete ideer til hvordan ANSA kan nå ut til nye målgrupper.
Helle har også erfaring utenfor ANSA, blant annet som praktikant i European Institute of the Mediterranean, hvor hun har jobbet med internasjonalt samarbeid, informasjonsarbeid og deltakelse i politiske og faglige diskusjoner. Hun har også gjennomført førstegangstjenesten, hvor hun hadde lederansvar, og har vist at hun tar ansvar for samarbeid og oppfølging i grupper – både i studier og organisasjonsarbeid.
Hun vektlegger åpen og tydelig kommunikasjon som nøkkel til godt samarbeid, og beskriver seg som pragmatisk og samarbeidsvillig. Hun har god forståelse for organisatoriske prosesser og uttrykker stor interesse for å lære mer om arbeidet i hovedstyret. Helle fremstår som ryddig, lærevillig og er motivert for å ta på seg mer ansvar i ANSA.
Valgkomiteens samlede vurdering er at Helle er en reflektert, stabil og pragmatisk person med relevant erfaring og et sterkt engasjement for ANSAs formål. Hun representerer både kontinuitet og nye perspektiver, og vil være et positivt tilskudd til hovedstyret. Valgkomiteen anbefaler derfor Helle til en ettårig åpen plass i ANSAs hovedstyre.
Valgkomiteen har valgt å innstille på Vilde Dyngvold Hauge som varamedlem til hovedstyret i ANSA for perioden 2024–2025.
Vilde studerer kreative fag i Leeds og har vært aktiv i ANSA gjennom rollen som økonomiansvarlig i ANSA Leeds og som ANSA-ambassadør. Hun har bred organisasjonserfaring, blant annet fra Natur og Ungdom og linjeforeningen ved universitetet, og har vist evne til å håndtere både praktiske og mellommenneskelige utfordringer i ulike verv. Hun har gjennom sitt engasjement opparbeidet god innsikt i ANSA og uttrykker et sterkt ønske om å bidra videre som en pålitelig støttespiller i hovedstyret.
Vilde har en tydelig motivasjon for å gjøre ANSA mer inkluderende og representativ – særlig for studenter innen kreative fag og for dem som føler seg litt «utenfor boksen». Hun trekker frem at ANSA i dag oppleves som noe ensformig, og ønsker å bidra til at flere fagretninger og mangfoldige bakgrunner får større plass og synlighet i organisasjonen. Hun har erfart at mange norske studenter i kunst- og kulturfag ikke føler seg sett eller ivaretatt, og ønsker å jobbe for å bygge fellesskap og støtteordninger også for disse gruppene.
Vilde har god forståelse for utfordringene mange utenlandsstudenter møter, særlig knyttet til økonomi og psykososiale forhold. Hun har selv merket hvor krevende det kan være å få økonomien til å gå rundt med dagens studentøkonomi, og er opptatt av at ANSA må være en tydelig aktør i møte med disse problemene. Hun viser også et sterkt engasjement for hvordan ANSA kan bidra til å styrke følelsen av fellesskap og tilhørighet for studenter som sliter med å finne sin plass.
Som varamedlem vil Vilde være en trygg ressurs for hovedstyret, som vil kunne trå til ved behov. Hennes organisasjonserfaring og erfaring med å stille opp for andre i gruppearbeid i studie- og arbeidssituasjoner gjør henne godt rustet til denne rollen.
Valgkomiteens samlede vurdering er at Vilde vil være en pålitelig og tilpasningsdyktig vararepresentant, med god forståelse for organisasjonen, høy motivasjon og relevant erfaring. Hun er løsningsorientert, reflektert og engasjert, og vil kunne tre stødig inn i hovedstyret ved behov. Valgkomiteen anbefaler derfor Vilde som varamedlem til hovedstyret.
Innstilte kandidater til kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer som er valgt for to år av gangen. Komiteen har ansvar for at generalforsamlingens deltakere følger vedtektene og ikke kommer med altfor spenstige påfunn. Komiteen deltar på hovedstyremøtene for å kontrollere at vedtektene følges også der.
I år skal det velges ett medlem.
Oscar Andria
Toårig verv
Valgkomiteen innstiller på Oscar Andria til vervet som toårig medlem i kontrollkomiteen i ANSA for perioden 2025–2027.
Oscar studerer i Rotterdam, der han har vært aktiv i ANSA Benelux og skal til høsten fortsette som utenlandsstudent i London.
Oscar har god forståelse for organisasjonsarbeid og interesse for struktur og regelverk. Han har gjennom valgprosessen demonstrert god innsikt i kontrollkomiteens rolle som et organ for støtte, oppfølging og etterprøving. Oscar har stor interesse for ANSAs formål og virke, og viser sterk forståelse for interne prosesser i organisasjonen, samt samspillet mellom sentralt og lokalt nivå. Dette understreker hans helhetlige forståelse av ANSA som organisasjon.
Oscar har gjennom valgprosessen demonstrert at han er grundig, strukturert og har stor respekt for ansvaret som ligger i et tillitsverv. Hans detaljerte, løsningsorienterte og pragmatiske tilnærming vil være til stor nytte i kontrollkomiteens arbeid.
Valgkomiteens samlede vurdering er at Oscar vil være et pålitelig og klartenkt medlem av kontrollkomiteen. Hans erfaring, holdninger og refleksjonsevne gjør ham godt egnet for oppgaven.
Innstilte kandidater til valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som velges av generalforsamlingen. Valgkomiteen for perioden 2024–2025 har behandlet søknader fra medlemmer og eksterne kandidater, gjennomført intervjuer og vurdert kandidatene grundig før de har landet på en samlet innstilling.
Søndag 3. august 2025 skal ANSAs generalforsamling velge en ny president. Etter sommeren gjenopptar Øyvind Bryhn Pettersen ingeniøroppgavene samtidig som han begynner på nye studier. Slik opplever han året som har gått:
Menneskene, oppgavene og reisene
— Hva mener du er er det beste med å være ANSA-president?
— Det beste med vervet er absolutt kontakten med de tillitsvalgte og hovedstyret. Det gir masse hver gang. Som president har man mye innflytelse, og man er jo til syvende og sist alene i vervet. Men i de øyeblikkene føler jeg at jeg får uttelling for innsatsen, og at folk setter pris på alt arbeidet som gjøres. Gjennom hele perioden som president har jeg sett frem til å reise rundt og møte folk ute i landene, eller å møte hovedstyret her i Oslo.
— Er det noe som har overrasket deg med vervet og oppgavene?
— Den friheten jeg hadde til å forme vervet, overrasket meg. Det å få lov til å definere så mye for perioden og bestemme hva som skal prioriteres, selv om alt som skulle gjøres så klart skulle komme fra vedtakene på generalforsamlingen. Jeg har satt stor pris på den muligheten, men det krever jo mye initiativ og blikk for detaljer. Hovedstyret har vært gode på å holde kontroll og vært gode sparringspartnere.
I Brasil møtte Øyvind tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Løkensgard Hoel. Foto: ANSA
I New York med studentprest Jofrid og London-student Vilde. Foto: ANSA
— Hva synes du er det mest spennende du har fått oppleve som president?
— Jeg tenker på alle reisene jeg har tatt, til Brasil, New York og mange europeiske byer jeg nok aldri hadde fått reist til hvis jeg ikke hadde hatt vervet, sier han.
— Likevel er kanskje det mest spennende det som har skjedd i Oslo. Når vi er på vakt og er der til å reagere når noe skjer politisk. Vi skal jo representere utenlandsstudenten, så når det er hastemøter, brudd i regjering eller saker som gjør at det er masse mediearbeid utover kvelden og natta, det liker jeg. Det blir litt action, da.
Forberedelser til NRK-intervju. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA
Øyvind snakker om hvordan Harvard-saken påvirker norske utenlandsstudenter. Foto: NRK
— Har du opplevd noe rart som president?
— Som organisasjon er ANSA veldig kjent, i hvert fall i politikken, næringslivet og organisasjonslivet. Vi er en gammel organisasjon, vi har vært der lenge. Når jeg da møter folk og de hører at jeg er ANSA-president, synes alle det er så stas å prate med meg. Det er veldig rart for meg at jeg kan gå opp til hvem som helst, enten det er statsministeren eller Nicolai Tangen (leder av oljefondet, red. anm.), og at de synes det er relevant og hyggelig å prate med meg. Jeg er jo bare meg!
Øyvind med statsminister Jonas Gahr Støre, tidligere ANSA-mann. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA
— Er det noen personer som du synes det har vært spesielt interessant å møte, jobbe med eller diskutere med?
— Det vi jobber med i ANSA er ganske ukontroversielt, sånn egentlig. Det er svært få som ikke liker studenter og ikke vil jobbe for dem, så det politiske arbeidet går stort sett heller på hva som skal bli prioritert. Ett unntak er Senterpartiet, de har litt andre meninger enn de andre partiene når det gjelder det ANSA jobber for. Så det har vært spennende å være i møter med dem og diskutere og sparre, de er hyggelige folk som har tatt meg godt imot.
— Det er alltid veldig hyggelig å møte på statsminister Støre. Han greier jo ikke å ikke ta opp at han satt i hovedstyret til ANSA en gang på 80-tallet, smiler han.
— Det har også vært veldig interessant å jobbe med ANSAs generalsekretær, Hanne Refsdal. Som generalsekretær og president blir man en lederduo på et vis, med ulikt ansvar og folk vi skal lede, men vi har fått til å kommunisere godt og koordinere ansvar og hvordan vi tar diskusjonene. Hun er veldig flink, og jeg er blitt inspirert av hvordan hun jobber som generalsekretær.
Første pressefotoseanse etter valget. Generalsekretær Hanne tilfeldigvis i bakgrunnen. Foto: Ola Kosberg/ANSA
Det er veldig rart for meg at jeg kan gå opp til hvem som helst, enten det er statsministeren eller Nicolai Tangen, og at de synes det er relevant og hyggelig å prate med meg. Jeg er jo bare meg!
— Øyvind Bryhn Pettersen
Ny lærdom og kunnskap
— Hvilke situasjoner føler du at har du lært mest av?
— De gangene jeg har måttet gå i tenkeboksen og notere ting jeg skal lære, er når jeg har blitt utfordret av folk, enten det er medlemmer, hovedstyret, komiteene eller sekretariatet. Jeg har ikke nødvendigvis lært så mye av å være uenig med folk utenfra, men når vi er uenige innad i organisasjonen, har jeg tatt det med meg videre, og jeg opplever at jeg har vokst på de situasjonene. Enten om det handler om hvordan vi jobber med noe politisk og med representasjonen av studentene, eller hvordan jeg er som leder og forvalter av et ansvar.
— Du ble tidlig trygg foran kamera og trengte ikke kjempemye medietrening, men er det noen ferdigheter eller situasjoner hvor du merker du har blitt sterkere i løpet av tiden som president?
— Som president blir man som sagt tatt godt imot rundt omkring, så det er relativt lett å prate med folk, men jeg har fått en helt annen selvtillit av å ha vervet. Jeg finnes jo ikke konfliktsky lenger, for det er meningen man skal være i (politisk) konflikt i et helt år. Jeg står stødig i det å være meningsbærende. Selvtilliten var jo ikke akkurat dårlig før jeg begynte i vervet, men nå må jeg nesten jekke meg litt ned, ler han.
I stortingssalen i forbindelse med en høring. Foto: Aurora Ørstavik
Pust i bakken sammen med digital markedsfører Ola under Arendalsuka. Første oppdrag for presidenten, og en skikkelig politisk kickstart på vervet. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA
— Opplever du at vervet har formet deg profesjonelt eller personlig?
— Ja, jeg tror man tar med seg vervet resten av livet. Jeg ser det også på de tidligere presidentene. Det definerer hvordan man er i årene og tiårene etter. Jeg merker at jeg er blitt veldig mye mer politisk engasjert, for man blir jo eksponert for veldig mye mer av politikken.
— Jeg merker også at jeg har veldig ansvarsglede, og jeg er blitt enda tryggere på at jeg har lyst til å være en leder. Jeg visste det før også, men nå merker jeg at det er blitt sementert som et profesjonelt mål for meg.
Når presidentvervet er over, skal Øyvind jobbe som ingeniør igjen.
— Tilbake til gamlejobben med romfart og satellitter. Det blir flere spennende prosjekter de neste årene, forteller han.
— Jeg har også fått deltidsstudieplass ved teologisk fakultet på etterutdanning til dialogpilot, så da får jeg inn litt humaniora, også. Det gleder jeg meg til. Jeg skal lære om dialog og problemstillinger i krysningen mellom ulike religioner og livssyn, og får kunnskap om hvordan man tar de litt vanskelige samtalene om livssyn. Dialog om disse temaene er bedre enn å unngå dem.
— Hva tror du at du kommer til å savne mest med hverdagen i ANSA?
— Folka, selv om det er litt klisjé å si det. Jeg har vært her ett år og har blitt veldig glad i folka, alle de tillitsvalgte og hele apparatet. Jeg jobber jo ikke med folk til vanlig, som ingeniør er det ikke det jeg er utdannet til, så det kommer jeg til å savne. Det menneskelige preget.
Det hender det blir litt fjas, også, når Øyvind og hans politiske rådgiver Aurora er ute på oppdrag. Foto: Ola Kosberg/ANSA
— Nå skal jeg tilbake til skruer og bjelker mesteparten av hverdagen, så det blir nok en overgang. Jeg kommer til å savne den veldig dynamiske hverdagen, det at ikke to dager er like. Det er også litt klisjé å si, men som president vet man virkelig ikke hvordan dagen blir. Noen dager løper man over hele Oslo for å rekke møter her og der, andre dager er det interne saker med jobbing til sent på kvelden. Det er det som er meningen, man skal ikke nødvendigvis jobbe 8-16, men være fri til å hoppe på de mulighetene og situasjonene som dukker opp.
Selv om perioden som tillitsvalgt i ANSA er over, føler han seg ikke ferdig i organisasjonslivet.
Foto: Ola Kosberg/ANSA
— Jeg har medlemskap i andre organisasjoner og ønsker å bidra til felleskap andre steder. Studiene om dialog vil bidra til å støtte opp de aktivitetene, tror jeg.
— Det har vært et helt utrolig år som president. Jeg unner alle å få et sånt verv, det har virkelig satt ny kurs på livet, meg selv og mine ambisjoner og gleder i livet.
Hans oppfordring er klar:
— Finn deg en organisasjon, engasjer deg, det trenger ikke være ANSA (selv om det er hyggelig), men det å bidra til fellesskap og bygge noe som er større enn deg selv, gir så mye verdi i livet!
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
Vi er vitne til en global utvikling der akademisk frihet og studenters mulighet til å delta i samfunnsdebatten er under press. ANSA står i solidaritet med studenter over hele verden.
Studentbevegelsen har gjennom historien vært en viktig kraft i kampen mot krig, undertrykkelse og urett. Som internasjonal studentorganisasjon forplikter ANSA seg til å stå i solidaritet med studenter over hele verden, og til å forsvare deres rett til å ytre seg fritt, kritisere maktstrukturer og engasjere seg politisk — uavhengig av hvor de studerer.
Ytringsfrihet under press
Vi er vitne til en global utvikling der akademisk frihet og studenters mulighet til å delta i samfunnsdebatten er under press. I USA har studentprotester, særlig knyttet til internasjonal politikk og menneskerettighetsbrudd i Palestina, blitt møtt med kraftige reaksjoner fra myndigheter og universiteter, inkludert overvåkning, arrestasjoner og tap av studieplass. I Tyrkia ser vi hvordan studenter fengsles for å delta i demonstrasjoner eller uttrykke støtte til marginaliserte grupper. Dette er eksempler som viser til en større trend der høyere utdanning blir et stadig større mål for autoritære krefter.
Utdanning er ikke upolitisk
Utdanningsinstitusjoner er ikke nøytrale arenaer, de er sentrale steder for utveksling av ideer, kritisk refleksjon og sosial endring. Universiteter er — og må være — arenaer hvor ulike syn møtes, hvor argumenter brytes, og hvor man søker innsikt gjennom kritikk.
Når utdanning angripes, enten gjennom sensur, forbud mot visse temaer eller direkte represalier mot studenter og ansatte, rammes også samfunnets evne til å utvikle seg. Angrep på humanistiske fag, stigmatisering av akademikere og politiske inngrep i universitetsdrift er alvorlige trusler mot demokratiet. Slike tiltak forsøker å redusere universitetenes rolle som steder for fri tanke og meningsbrytning.
Vår politikk
ANSA mener:
Alle studenter skal ha rett til å studere uten frykt for diskriminering, trakassering eller sanksjoner basert på identitet eller politisk ståsted.
Studenter har rett til å delta i fredelige demonstrasjoner uten å frykte represalier fra myndigheter eller institusjoner. ANSA støtter sine medlemmer som velger å engasjere seg politisk, også gjennom deltakelse i demonstrasjoner og markeringer, og forventer at deres rett til ytring og organisering respekteres, både i Norge og i utlandet.
Norske universiteter og høyskoler bør være tydelige forsvarere av akademisk frihet, og fremme internasjonal solidaritet med studenter som undertrykkes.
Studenters rett til privatliv og frihet fra digital overvåkning må respekteres. Bruk av overvåkningsteknologi for å kartlegge eller straffe studenter for deres politiske engasjement er et alvorlig brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
Konklusjon
Alle studenter har rett til å stille spørsmål ved makten, utfordre etablerte sannheter og delta i den offentlige samtalen. Når dette undertrykkes, trues selve fundamentet for frie og demokratiske samfunn. ANSA står sammen med studenter over hele verden, og vil alltid forsvare retten til utdanning, ytringsfrihet og politisk engasjement.
Universiteter er — og må være — arenaer hvor ulike syn møtes, hvor argumenter brytes, og hvor man søker innsikt gjennom kritikk.
Snart er det tid for å velge nye sentrale tillitsvalgte i ANSA. Bli bedre kjent med kandidatene som stiller til valg på generalforsamlingen 2025!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Nå som vi går mot sommer, går de fleste tillitsvalgte med sentrale verv mot slutten av sin periode.
På generalforsamlingen under ANSA-helgen skal delegatene velge nye sentrale tillitsvalgte. Nedenfor ser du kandidatene som stiller til valg i 2025. Klikk deg inn på hver person for å lære mer om dem!
Presidentkandidater
Presidenten er både frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Hen har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad.
Hvert år velger generalforsamlingen en president. Det er mulig for en tidligere president å stille til gjenvalg.
Hovedstyret er ANSAs øverste organ og leder organisasjonen ut fra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. Hver generalforsamling velger et nytt hovedstyre.
Hovedstyret består av presidenten, fire nåværende utenlandsstudenter, fire åpne plasser, én vara og én ansatterepresentant fra sekretariatet. Alle medlemmene unntatt president og ansatterepresentant er kontaktperson for hvert sitt geografiske område.
I år skal det velges seks hovedstyremedlemmer. Mathilde Sjøhelle Eiksund og Maud Alfstad Bjørgum har toårsverv siden 2024 og fortsetter over i neste periode.
Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer som er valgt for to år av gangen. Komiteen har ansvar for at generalforsamlingens deltakere følger vedtektene og ikke kommer med altfor spenstige påfunn. Komiteen deltar på hovedstyremøtene for å kontrollere at vedtektene følges også der.
I år skal det velges ett medlem. Ingrid Laurén-Kristiansen og Anna Handal Hellesnes har toårsverv siden 2024 og fortsetter over i neste periode.
Vilde Dyngvold Hauge
Oscar Andria
Kandidater til valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som er valgt av foregående generalforsamling. Hovedstyret behandler søknadene fra medlemmer og andre som ønsker å stille til valg. Etter en grundig prosess med intervjuer lander hovedstyret på en innstilling til hvert verv.
ANSA ser med vantro på det som skjer med alle internasjonale studenter i USA i dag.
| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
Kronikk av Øyvind Bryhn Pettersen, president i ANSA
«The United States is proud to be host to many Norwegian students at our universities» skrev visepresident Hubert H. Humphrey i ANSAs medlemsblad Studiosis Vagantes i 1967. På det tidspunktet var det 813 norske studenter i USA.
Gjennom 200 år har USA og Norge delt et unikt kulturelt og historisk bånd, og studentmobilitet og akademisk samarbeid over «blåmyra» har vært helt essensielt for å ivareta våre felles verdier. USA er et svært attraktivt land for engasjerte unge studenter, og med et sterkt internasjonalt fokus er det et drøss av nasjonaliteter representert på campus over hele landet.
I høyere utdanning er internasjonalisering nærmest synonymt med kvalitet, og verdens skarpeste hoder har flokket til flere av de ledende amerikanske miljøene av nettopp denne grunnen.
I dag er det omkring 1500 norske studenter i USA. Rundt 20 av dem fikk forrige uke beskjed om at de ikke lenger er velkommen ved Harvard University — et av verdens aller fremste læresteder. Det er sjokkerende nyheter, og bærer med seg tunge og eksistensielle dilemmaer for de som nå får drømmene sine knust av et regelrett angrep på akademia.
Helt siden presidentvalget i høst har det vært urolig i amerikansk akademia. Først fikk studentene beskjed om å reise tidlig tilbake fra juleferie — før innsettelsen av den nye presidenten — i frykt for å møte stengte grenser og problemer med innreise.
Deretter begynner medstudentene å forsvinne. Det starter med de mest profilerte Palestina-demonstrantene, men etter hvert får studentene høre at flere og flere visum har blitt inndratt, og studenter blir sendt til interneringssenter på stadig tynnere grunnlag. Universitetene reagerer med å informere studentene om deres grunnleggende rettigheter, advarer dem mot å uttale seg til media eller dele politiske meninger i sosiale medier.
Studentene legger fra seg pensum og pugger heller hva man skal si når immigrasjonsmyndighetene kommer bankende på døra. Flere tør ikke ta ferien hjemme, i frykt for å ikke slippe inn igjen i landet etter sommeren. Universitetene, med Harvard i bresjen, tar opp kampen i en kaotisk og uoversiktlig strid der stadig nye trusler fra Trump-administrasjonen deles i sosiale medier.
Begrenset ytringsfrihet er ikke uvanlig andre steder i verden, men for kort tid siden var dette utenkelig at også skulle gjelde USA.
Universiteter er et sentralt sted for refleksjon og sosial endring. Det er arenaer for meningsutveksling, og der man søker innsikt gjennom kritisk tenkning. Sånt autoritære krefter er redd for. Og amerikanske myndigheter gjør det helt tydelig nå at studenter i USA ikke får nyte den samme ytringsfriheten og akademiske friheten de en gang var så kjent for.
ANSA ser med vantro på det som skjer med alle internasjonale studenter i USA i dag. Vi må ivareta de som er rammet, og være tydelig når vi sier at angrep på studenters ytringsfrihet ikke hører hjemme i 2025.
Innlegget ble først publiserti Khrono 27. mai 2025.
ANSA trenger dyktige folk til å fylle sentrale verv. Synes du organisasjonsarbeid er spennende, og ønsker du å forsvare utenlandsstudentenes interesser samtidig som du får nyttig erfaring? Still til valg i ANSA! Søknadsfristen er 1. juni 2025.
Arbeidet ANSA gjør som interesseorganisasjonen for studenter i utlandet er svært viktig. Vi er tross alt bidragsytere til at norske studenter i utlandet får de rettighetene de skal ha! For at ANSA skal kunne å gjennomføre dette arbeidet trenger vi engasjerte og dyktige medlemmer som kan fylle flere sentrale verv. Noen verv er for ett år, andre for to år.
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Som sentral tillitsvalgt får du påvirke ANSA høyt oppe i organisasjonen. Uansett hvilket verv du vil ta på deg, vil du få unike erfaringer innen organisasjonsarbeid og politikk som du vil kunne dra nytte av senere i din karriere. Og du kan sette vervet på CV-en!
Du kan stille til flere sentrale verv, men kun velges til ett. Dersom du allerede har etlokalt verv, kan du gjerne kombinere det med et verv i hovedstyret eller valgkomiteen!
Nåværende eller tidligere utenlandsstudenter kan stille til valg for et sentralt verv. Enkelte kandidaturer er åpne og krever ikke utenlandserfaring. Du må ikke være ANSA-medlem for å stille, men hvis du blir valgt, må du være medlem mens du innehar vervet.
Er du den ANSA trenger?
Hvis du har erfaring du tror kan være nyttig for ANSA, håper vi du vil stille til valg på generalforsamlingen! Du må ikke oppfylle alle ønskede kvalifikasjoner for å stille. Det viktigste er heller ikke hvilken studiebakgrunn du har eller hvilket land du har studert i.
Det vi trenger er folk som virkelig brenner for organisasjonsarbeid og som er motivert og engasjert for å videreutvikle ANSA. Er du den vi ser etter?
Avtroppende president Anna Handal Hellesnes og påtroppende president Øyvind Bryhn Pettersen under ANSAs generalforsamling 2024.
De sentrale vervene
President
Presidenten er ANSAs politiske talsperson og styreleder for hovedstyret. Presidenten har ansvaret for å fremme ANSAs politikk i tråd med generalforsamlingens vedtak, og er ANSAs ansikt utad i møte med media, politikere, myndigheter og andre aktører. Presidentvervet er det eneste i ANSAs tillitsvalgtapparat som er honorert.
Som president vil du oppleve perioder med ulik mengde arbeid. Det er derfor viktig at du trives med et tidvis høyt tempo. Arbeidshverdagen består av en rekke ulike oppgaver, og det er viktig at du både trives med og evner å for eksempel delta på ministermøter, engasjere tillitsvalgte og diskutere økonomispørsmål med sekretariatet på én og samme dag.
Vervets varighet er ca. ett år, fra én generalforsamling til to uker etter den neste generalforsamlingen. Som nyvalgt president vil du de første to ukene overlappe med avtroppende president.
Vi gjør oppmerksom på at nyvalgt president tiltrer umiddelbart etter generalforsamlingen, og at overlapp med avtroppende president skjer fortløpende etter generalforsamlingen. Målet er å gjøre deg klar til å være med på Arendalsuka i uke 33.
Som president har du fast arbeidsplass hos sekretariatet ved ANSAs kontor i Oslo. Du jobber tett med og får støtte fra ANSAs politiske rådgiver, som bidrar med kompetanse og kontinuitet i arbeidet.
God politisk forståelse, særlig innen studentpolitikk
Evne til å lytte og involvere seg
Evne til å ta avgjørelser i pressede situasjoner
Gode kommunikasjonsferdigheter
Forståelse for og erfaring med styrearbeid
Økonomisk forståelse
Strukturert og evner å prioritere oppgaver
Høy arbeidskapasitet
Du håndterer ulike situasjoner på en diplomatisk måte og evner å stå opp for andre
CV
Motivasjonsbrev på maks én A4-side.
Kandidatpresentasjon skrevet i førsteperson, maks 250 ord. Presentasjonen vil publiseres på nettsidene.
Kandidatbilde. Bildet vil publiseres på nettsidene.
Hovedstyret velges av den årlige generalforsamlingen og leder ANSA mellom generalforsamlingene. Det skal arbeide i samsvar med ANSAs vedtekter og strategier, og følge opp generalforsamlingens vedtak.
Det er åtte hovedstyrekandidaturer i tillegg til vara.
Fire plasser er til nåværende utenlandsstudenter, og fire plasser er åpne.
Du må ikke være utenlandsstudent for å stille til åpen plass.
I tillegg er fire av kandidaturene ettårige verv, mens fire er toårige verv. Det gjør at det hvert år er seks plasser i hovedstyret som skal fylles: fire ettårsverv og to toårsverv.
Hovedstyret (HS) jobber først og fremst strategisk med å sikre at ANSA har en bærekraftig drift og fremtid. Dette gjøres hovedsakelig gjennom hovedstyremøtene (HS-møtene), som holdes ca. annenhver måned.
Som medlem av HS får du tilsendt sakspapirer i forkant av HS-møtene, og du forventes å sette deg inn i sakene som skal diskuteres.
HS-medlemmer bør ha god forståelse for rollene og samspillet mellom HS, president og sekretariatet. Sekretariatet utfører det operative arbeidet og sørger for den daglige driften og oppfølgingen av hovedstyrets vedtak. Det operative politiske arbeidet utføres primært av presidenten.
Som HS-medlem har du mulighet til å tilegne deg verdifull erfaring innen organisatorisk utvikling, økonomisk oppfølging og ledelse. Du får samarbeide tett med ANSAs tillitsvalgte, samtidig som du kan forme ANSAs strategi for å best mulig støtte studenter før, under og etter utenlandsstudiene. Vervet er frivillig og ikke honorert.
Dette er noen av de spennende oppgavene du får jobbe med som HS-medlem:
Sikre gjennomføring av generalforsamlingens vedtak
Forvalte organisasjonens midler på en forsvarlig måte og i henhold til vedtatte budsjetter
Følge opp våre medlemmers interesser
Fastsette retningslinjer for underordnede styrer, råd og utvalg
Ved forfall, foreta suppleringsvalg for resterende del av valgperioden til sentrale verv
Kjennskap til ANSAs strategi, mål og virke (både organisatorisk og politisk)
Grunnleggende økonomiforståelse
Strukturert tilnærming til arbeid
Gode samarbeidsevner
Løsningsorientert
Initiativrik
Kjennskap til og erfaring med styrearbeid vektlegges positivt
CV
Motivasjonsbrev på maks én A4-side.
Kandidatpresentasjon skrevet i førsteperson, maks 250 ord. Presentasjonen vil publiseres på nettsidene.
Kandidatbilde. Bildet vil publiseres på nettsidene.
Kontrollkomiteen velges av generalforsamlingen. Komiteens hovedoppgave er å passe på at ANSA driftes etter organisasjonens vedtekter, retningslinjer og styringsdokumenter. Ifølge vedtektene er det kontrollkomiteen som tolker organisasjonens vedtekter.
Kontrollkomiteen har et stort og viktig ansvar overfor hovedstyret og ANSAs medlemmer. Den etterser at organisasjonen følger sine egne kjøreregler og at det ikke forekommer mislighold. Komiteen skal rapportere på eget arbeid og eventuelle avvik til hovedstyret og generalforsamlingen.
Det forventes at kontrollkomiteens medlemmer setter seg inn i alle ANSAs styringsdokumenter. I tillegg til å levere rapport til alle hovedstyremøter forventes det at komiteen stiller med en representant (observatør med talerett) til hvert møte. Medlemmer i kontrollkomiteen må derfor regne med noe kvelds- og helgearbeid basert på hovedstyrets møtekalender. Kontrollkomiteen har også møteplikt på generalforsamlingen.
Medlemmer i kontrollkomiteen er tillitsvalgt på lik linje med andre, og skal følge gjeldende vedtekter og tillitsvalgtregler. Kontrollkomiteens medlemmer skal ikke fronte personlige meninger i tillitsvalgtsapparatet, men opptre nøytralt og representere kontrollkomiteens samlede oppfatning og tolkninger. Vervet er frivillig og ikke honorert.
Arbeidet passer for deg som er tilpasningsdyktig og fleksibel, men samtidig detaljorientert og med et godt overblikk over gjeldende retningslinjer i ANSA.
Kjennskap til ANSA som organisasjon
Evnen til å forholde seg objektiv og saksorientert
Detaljorientert og med et godt overblikk over gjeldende retningslinjer
Grunnleggende økonomisk forståelse
Erfaring fra kontrollkomité eller tilsvarende verv i annen organisasjon vektlegges
CV
Motivasjonsbrev på maks én A4-side.
Kandidatbilde. Bildet vil publiseres på nettsidene hvis du blir valgt.
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer, og har som oppgave å rekruttere og innstille (anbefale) kandidater til verv som president og medlemmer av hovedstyret, kontrollkomiteen på generalforsamlingen. Flertallet av valgkomiteens medlemmer skal ha sin bakgrunn fra ANSA.
Kjennskap til ANSAs strategi, mål og virke (både organisatorisk og politisk)
Strukturert tilnærming til oppgaver og gode evner i å planlegge frem i tid
Evne til å identifisere organisasjonens behov, rekruttere og sammenstille gode kandidater til gjeldende verv i organisasjonen
Kjennskap til og erfaring med rekruttering eller organisasjonsarbeid vektlegges positivt
CV
Motivasjonsbrev på maks én A4-side.
Kandidatbilde. Bildet vil publiseres på nettsidene hvis du blir valgt.
Prosessen med å finne kandidater skjer gjennom hele året og avsluttes på generalforsamlingen. Rekrutteringen av nye tillitsvalgte ledes av ANSAs valgkomité.
Rekrutteringsarbeidet innebærer å ta imot søknader og gjennomføre intervjuer av kandidatene. Etter grundig evaluering legger valgkomiteen frem sine innstillinger til den årlige generalforsamlingen. Der velger delegatene sine kandidater.
Da Senterpartiet gikk ut av Støre-regjeringen, kom en tidligere utenlandsstudent inn. Med Sigrun Aasland som ny utdanningsminister mener vi Arbeiderpartiet har en unik mulighet til å sette kurs mot mer internasjonalisering.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Kronikk av Øyvind Bryhn Pettersen
ANSA gratulerer Sigrun Aasland med jobben som utdanningsminister. Nå har Arbeiderpartiet mulighet til å rette opp kursen for høyere utdanning og internasjonalisering.
Norge må melde seg på løsningene
Ap er tydelig i eget partiprogram at de vil heve studiekvaliteten og tilgjengeliggjøre studier som er særlig viktige for arbeidslivet. Da er studier i utlandet, både utveksling og helgrad, riktig prioritering fremover. Utenlandsopphold er en styrke både statsministeren og Sigrun Aasland kjenner til.
I en verden med økte spenninger og stadig flere presserende utfordringer, er det viktig at Norge melder seg på løsningene. Det krever internasjonale nettverk, kulturforståelse og språkferdigheter.
Jobben består i å reversere det som Senterpartiet har valgt å systematisk nedprioritere over flere år.
— Øyvind Bryhn Pettersen
Gjennom sitt arbeid i ZERO kjenner Aasland også godt til hvordan internasjonalisering er helt grunnleggende for å sikre et konkurransefortrinn for norsk, grønn industri. Et av de billigste og mest effektive tiltakene for å garantere dette, er studentmobilitet. Da skaper man kulturell integrering, kontakt og vennskap med andre land.
Vis at dere forstår viktigheten av internasjonalisering
Med Senterpartiet i regjering har vi dessverre sett en konsekvent og jevn tilbakegang for internasjonaliseringen av høyere utdanning. Vi har opplevd kutt i stipendandelen av skolepengestøtten og dermed landet på rekordhøy studiegjeld. Vi får mindre stipend i reisestøtten, og listen over toppskoler som kvalifiserer til utvidet stipend er mer enn halvert. Og sist, men ikke minst: Internasjonalisering hos institusjonene her i Norge er nær punktert etter innføringen av skolepenger for studenter utenfra EØS.
Vår nye statsråd har dermed en flott smørbrødliste å jobbe ut ifra. Jobben består i å reversere det som Senterpartiet har valgt å systematisk nedprioritere over flere år. Arbeiderpartiet har nå en utmerket mulighet til å vise at de forstår viktigheten av internasjonalisering, og at de evner å prioritere utdanning av høy kvalitet som forbereder studentene på et mer og mer globalisert arbeidsmarked.
En unik mulighet
Som Støre selv ga uttrykk for på Kontaktkonferansen i januar: Økt spenning i verden betyr ikke at vi må tenke innover. Kunnskapsarbeid og internasjonale erfaringer blir bare stadig viktigere for vår egen beredskap og konkurranseevne. Nå har Aasland en unik mulighet til å vise at regjeringen kan sette handling ved ord.
ANSA ser frem til åpen dialog og godt samarbeid med Aasland. Vi forventer en statsråd som lytter til studentene og som tydelig prioriterer de rundt 20 000 som hvert år velger å studere utenlands. Det gleder oss å se at Sigrun Aasland selv har studert i utlandet, og vi håper hun kan ta med seg disse erfaringene inn i jobben som studentenes minister.
Innlegget ble først publisert i Khrono tirsdag 4. februar 2025.