— Ikke riktig vei å gå

Hjem /

— Ikke riktig vei å gå

I dag ble regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 lansert. Studiestøtten vil ikke øke mer enn 3 500 kroner fra neste skoleår. — Alvorlig at studenter er fullstendig nedprioritert, mener ANSA.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
Maud Alfstad Bjørgum

Internasjonalisering viktigere enn noen gang

— I en urolig verden er det viktigere enn noen gang med internasjonalisering og studentmobilitet. Når studiestøtten blir stående på stedet hvil, er det en alvorlig nedprioritering av studenter, sier ANSA-president Maud Alfstad Bjørgum. 

— Det er sårbare tider for norske studenter i utlandet. Dette er ikke riktig vei å gå, understreker hun. 

— Studiestøtte er en investering

Over halvparten av norske studenter sier at økt økonomisk belastning er et stort hinder for å studere i utlandet. ANSA mener en levedyktig studiestøtte som er i tråd med EUs fattigdomsgrense, er helt nødvendig for at norske utenlandsstudenter skal klare seg gjennom høy inflasjon og en svingende kronekurs. Dagens statsbudsjett vanskeliggjør hverdagen for studenter og vil ikke bidra til å få flere norske studenter til utlandet.

— Arbeiderpartiet snakker selv så varmt om internasjonalisering og viktigheten av å forstå andre kulturer. Nå er det på tide at politikken følges opp i praksis. Norge trenger flere som forstår verden. Da må regjeringen forstå at studiestøtte ikke er en utgiftspost, men en investering i framtidas kompetanse, samarbeid og beredskap, sier ANSA-presidenten.

Pressekontakter

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Mauds hjertesak

Hjem /

Mauds hjertesak

Maud Alfstad Bjørgum er ANSAs nye president etter Øyvind Bryhn Pettersen. Hun gleder seg spesielt til å treffe medlemmer og tillitsvalgte, og til å jobbe med sin hjertesak: å bedre ANSAs psykiske helsetilbud.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Maud Alfstad Bjørgum

Jeg synes det er så flott å se at man som tillitsvalgt utgjør en så tydelig forskjell for medlemmene. Det er det som har gjort at jeg har fortsatt å ønske å gjøre enda mer i ANSA.

— Maud Alfstad Bjørgum

Maud Alfstad Bjørgum

  • Født 2002 og oppvokst på Grefsen i Oslo
  • Dro på utveksling til Berlin på VG2 («veldig gøy!»)
  • Har studert statsvitenskap i Berlin med utveksling til Budapest
  • Har vært økonomiansvarlig, leder og nestleder i ANSA Tyskland Øst/Berlin, økonomiansvarlig i ANSA Tyskland og medlem av ANSAs hovedstyre (HS).
  • Ble valgt til ANSAs president på generalforsamlingen (GF) i august 2025.
  • Liker å strikke og sy, gå skogsturer og svømme. Glad i musikk, har spilt tverrfløyte i korps og samler og hører på vinyl. Liker særlig livemusikk, «gjerne mindre kjente band på små barer».

Da Oslo føltes for liten

Med to foreldre som har studert i Tyskland, var det kanskje ikke så rart at Maud tidlig hadde en dragning mot studier i utlandet. 

— Jeg har alltid vært veldig glad i språk, samfunn og kultur, og valgte tysk som fremmedspråk på ungdomsskolen og videregående. Da jeg gikk på videregående, var jeg fast bestemt på at jeg skulle ta andreåret på utveksling. 

Hun opplevde Oslo som en litt for liten by, og i starten var det USA som var drømmemålet der fremme. 

— Men så ble jeg oppmerksom på et utvekslingsprogram i Osloskolen, der 20-30 elever reiser til Berlin for å ta andreåret. Jeg gikk for det, og det var kjempegøy! 

Maud ble glad i Berlin, og da tiden var kommet for å studere, ville hun dit igjen. 

Mennesker over tall

Hun er i dag utdannet statsviter, men hun hoppet ikke rett på statsvitenskapen. 

— For meg var det ikke sånn at jeg alltid skulle studere statsvitenskap. På ungdomsskolen skulle jeg bli veterinær, men jeg kan ikke helt sette fingeren på når jeg ombestemte meg. Jeg begynte i hvert fall å studere økonomi i Berlin, men jeg synes det ble litt tørt og for mye matte.

Maud merket at hun trengte et studium som hadde mer vekt på mennesker enn tall, og syntes statsvitenskap virket som et bedre valg.

— Det var tverrfaglig, med sosiologi, blant annet. Vi lærte om hvorfor vi mennesker gjør som de gjør og hvordan dette påvirker politikk, og hvordan politikk igjen påvirker oss. Jeg tror det har passet med fagretningen å studere i utlandet. Jeg opplever at det har vært lettere å forstå internasjonale forhold, hvorfor visse ting skjer og hvorfor mennesker gjør som de gjør.

Under graden dro hun på utveksling til Budapest og tok ett semester med jussfag, hvor hun lærte om menneskerettigheter, asylrett og EU.

Samfunnsvitenskapelig institutt ved Humboldt-Universitetet i Berlin
Samfunnsvitenskapelig institutt ved Humboldt-Universität i Berlin. Foto: UnAuf.de.

Å gi slipp på det trygge

Maud forteller at moren og faren har vært en stor støtte gjennom oppveksten. De ønsket å være tilgjengelige for å hjelpe dersom hun trengte noe eller ønsket å oppnå noe. De oppfordret henne til å si sin mening og gå sin egen vei.

— Det var mange diskusjoner hjemme i oppveksten, uten at det gikk ut over hvor gode venner vi var. Jeg var (og er) opptatt av å forstå bakgrunnen for ting, og samfunnsengasjementet mitt sprang også ut fra det.

Da Maud fortalte foreldrene at hun skulle på utveksling, trodde de først ikke på henne.

— De tenkte at det bare var et innfall. Men de har jo selv studert ute, og vi har flere i familien som har reist mye og bodd forskjellige steder i verden. Det er mye stå-på-vilje rundt meg! Dessuten har vennene mine vært veldig inspirerende og hjulpet meg til å bli den jeg er i dag. Jeg er vel et produkt av alle jeg har møtt og interagert med.

Maud Alfstad Bjørgum

Det å studere i utlandet har hatt mye å si for hvordan hun er i dag.

— Jeg er blitt mye mer trygg på meg selv. Modigere, mer åpen og nysgjerrig. Litt mer uredd, også. Jeg kaster meg lettere ut i ting og tenker at «det ordner seg sikkert». Jeg stoler mer på meg selv og mine evner.

Hun mener det var en fordel å komme seg vekk fra det som var kjent og trygt hjemme i Oslo.

— De siste par årene har jeg prøvd nye ting og møtt mange nye mennesker, og merker en markant forskjell. Jeg merker at jeg kjenner meg selv bedre enn jeg gjorde før. Det å få det formative miljøet hjemme litt på avstand har gjort at jeg har kunnet være meg selv på en annen måte. Som utenlandsstudent ble jeg ikke preget av andres forventninger på samme måte som hjemme.

Berlin er en veldig fri by, mener Maud. Ingen ser to ganger på deg om du gjør noe som er litt rart. Det å bo på et sånt sted har gitt henne en bedre forståelse av hvem hun er og hva hun liker.

— Man har kanskje lett for å ta med inn i voksenlivet det man har fra ungdommen, så jeg synes det var fint å kunne skape livet mitt mer for meg selv da jeg var i utlandet.

Fra «bare studentforsikring» til hovedstyremedlem

Mauds vei inn i ANSA gikk, slik den gjør for mange medlemmer, gjennom studentforsikringen.

— Begge foreldrene mine var ANSA-medlemmer da de studerte, så da jeg skulle på utveksling, sa pappa: «Fint, da melder vi deg inn i ANSA!» Vi var alle enige om at det var viktig med forsikringen, men jeg hadde ikke noe særlig forhold til ANSA som organisasjon i løpet det året. Det var pappa som betalte medlemsavgiften og forsikringen, ler hun.

Det var derimot annerledes da hun senere kom til Berlin for å studere.

— Jeg ble med på noen arrangementer i lokallaget, og høsten 2022 ble jeg med i lokallagsstyret som økonomiansvarlig. Jeg var ikke engang med på årsmøtet, men det var ingen andre som meldte seg. Det var litt skummelt å ta på seg ansvaret, for jeg trodde det skulle bli mye regnskapsføring, men det var ikke noe vanskelig å holde oversikt over det fikk inn og det som gikk ut.

Senere ble hun lokallagsleder. Det var verdifullt å bidra i ANSA Tyskland Øst/Berlin.

— Det var fint å ha et norsk miljø i byen. Ikke bare på grunn av språk, men også på grunn av nettverk. Når man studerer ute, er det ikke så stort nettverk i Norge å komme tilbake til. Men gjennom ANSA er vi mange som kjenner hverandre og som kan støtte hverandre også etter studiene.

Etter hvert engasjerte hun seg i ANSA Tyskland.

— Jeg bare ble med på årsmøtet deres, og heller ikke her var det noen som stilte til vervet som økonomiansvarlig. Så da meldte jeg meg!

ANSA Tyskland Øst/Berlin treffes i parken
ANSA Tyskland Øst/Berlin treffes i Thaipark. Foto: ANSA Tyskland Øst/Berlin

Hun syntes det var gøy å være med på større, landsdekkende arrangementer, og det endte med at hun stilte til enda ett år i landsstyret.

— Jeg var med på karriereforum i Berlin og daværende president Anna kom dit da jeg var på mitt andre år som økonomiansvarlig. Jeg synes det var skikkelig kult med presidentbesøk. Det betydde noe å se at hun var engasjert over det vi fikk til, og det var også fint å se litt av hva en ANSA-president gjør. 

Våren 2024 ble hun kontaktet av ANSAs valgkomité. De lurte på om hun kunne tenke seg å stille til valg som hovedstyremedlem. Det ville hun, og på generalforsamlingen ble hun valgt inn.

— Jeg synes det var fint å kunne bidra til det jeg selv har hatt satt så stor pris på. Jeg synes også det er så flott å se at man som tillitsvalgt utgjør en så tydelig forskjell for medlemmene. Det er det som har gjort at jeg har fortsatt å ønske å gjøre enda mer i ANSA.

Presidentvervet

Maud tok over som ANSAs president etter Øyvind Bryhn Pettersen. Vervet i hovedstyret hadde gitt henne lyst til å bidra enda mer.

— Jeg hadde lyst til å fortsette arbeidet fra HS, som var sånne oppgaver som fikk meg inn engasjert i ANSA i utgangspunktet. Jeg ville bidra i organisasjonen til at alle føler seg velkommen og at vi passer på hverandre. Presidentvervet virket som en interessant jobb å ha, og det er også ganske relevant for det jeg har studert.

Hun synes det er både spennende og givende å få lov til å jobbe fulltid med at andre skal føle seg hørt og ha det bra, og stå opp for utenlandsstudentene som påvirkes av politikken som vedtas her hjemme.

Når dette skrives, har Maud vært president i nesten to måneder. Hun har deltatt på Arendalsuka, fått vervopplæring og begynt å knytte kontakter med politikere og organisasjonsfolk. Fortsatt er mye nytt, men hun gleder seg til de mange ulike presidentoppgavene.

ANSAs hovedstyre 2025-2026
ANSAs hovedstyre 2025-2026. Fra venstre: Vilde Dyngvold Hauge, Simen Ringstad, Helle Serina Svendsen, Maud Alfstad Bjørgum, Mathilde Sjøhelle Eiksund, Elise Agdestein, Erik Bassermann, Oscar Hansen Aanerud, Lena Dammen. Even Grøterud og Petter Wilhelmsen var ikke til stede. Foto: Ola Kosberg/ANSA

Hun ser spesielt frem til å møte medlemmer og tillitsvalgte. I slutten av september skal hun på sin første utenlandstur som president, til Sør-Afrika. Hun håper å få snakke med utenlandsstudenter om hvordan de opplever studietiden og ANSA. 

— De tillitsvalgte gjør en så viktig jobb for så mange. Det var det som var mest givende ved å være i HS — det å se alt de gjør der ute som betyr så mye. Jeg er glad for å kunne fortsette med det. Apropos HS, gleder jeg meg også til å jobbe med årets hovedstyre. Det består av så mange dyktige folk, og jeg setter pris på å få jobbe med dem.

Hun tror det også blir spennende med det politiske arbeidet. Med statsbudsjettet og møter med politikere og byråkrater.

— Jeg er jo veldig enig i de sakene ANSA jobber for, så det blir gøy å snakke med dem om det.

Et tilbud som psykologtjenesten viser hvor mye ANSA kan ha å si for den enkelte student. Hvis det hjelper bare én person til å få det bedre, er det verdt all tid og penger.

— Maud Alfstad Bjørgum

Hjertesaken

Av enkeltsaker er det spesielt én som ligger hennes hjerte nært: ANSAs psykiske helsetilbud. Hun mener det er viktig at ANSA får tildelt mer penger for å kunne styrke dette tilbudet.

— Vi må bedre finansieringen slik at vi kan tilby enda mer enn vi gjør i dag. Dette var en viktig sak på agendaen da jeg var styremedlem i HS, også. Psykologtjenesten vår er og har vært veldig viktig for meg, og jeg tror den utgjør en stor forskjell for folk når de først trenger noe sånt.

Hun ønsker også å jobbe for at ANSA skal få flere TRIA-kontakter. De jobber for å skape trygghet ute i studielandene, og jobber blant annet forebyggende for at medlemmene skal ha det bra. Hun ser frem til å jobbe tett med ANSAs sosialveileder for å nå målet.

— Og så må vi jo få gjennomslag overfor Helse- og omsorgsdepartementet, men dette er et mindre hårete mål enn å øke studiestøtten til fattigdomsgrensen, selv om det absolutt er noe vi fortsatt skal jobbe for.

ANSAs psykiske helsetilbud har stort sett bred støtte blant politikere, og er blitt trukket frem av flere av dem som et viktig tiltak for helse og trivsel blant norske studenter.

Maud Alfstad Bjørgum spiller piano utendørs
For Maud er musikk en viktig del av livet. Foto: Ola Kosberg/ANSA

— Et tilbud som psykologtjenesten viser hvor mye ANSA kan ha å si for den enkelte student, sier Maud. — Hvis det hjelper bare én person til å få det bedre, er det verdt all tid og penger. Og hvis det kan favne enda flere, er det så bra! Jeg håper virkelig vi får gjennomslag i denne saken.

Hun ser også frem til å jobbe med omstruktureringssaken.

— Vi skal fortsette med å se på hvordan ANSA kan bli en enda bedre organisasjon enn den er i dag. Er det ting man kan endre her og der slik at det blir enklere å være tillitsvalgt og samle medlemmer? Jeg tror dette arbeidet kan gi noen ringvirkninger, og det er spennende og analytisk. Jeg liker å utforske muligheter og konsekvenser av ulike valg.

Forventninger og virkelighet

På spørsmål om hun har fått seg noen overraskelser i overgangen fra HS til presidentvervet, sier hun at hun har fått god opplæring og blitt godt forberedt på mye.

— Jeg vet ikke om jeg er blitt overrasket, akkurat, men det er vel kanskje heller det at man aldri kan vite nøyaktig hva vervet går ut på før man har det. Samtidig har jeg kanskje hatt lite forventinger og tenkt at alt kommer til å overraske meg uansett.

Når det er sagt, hadde hun ikke forventet hvor stort handlingsrommet er og hvor mange muligheter man har til å forme vervet selv.

— Jeg er blitt valgt til å representere generalforsamlingen og alle utenlandsstudentene, men ut over det kan jeg også fokusere på det jeg synes er viktig. Men det må så klart være knyttet til handlingsplanen og det politiske programmet. Jeg er takknemlig for tilliten og synes det var veldig hyggelig å bli valgt. Jeg gleder meg til det kommende året, og skal gjøre alt jeg kan for å være den beste presidenten jeg kan være.

Hun legger til:

— Jeg har stor tro på at hvis vi skal få gjennomslag for sakene våre, må alle føle at de kan bidra og delta. Jeg vil være en president som alle, og spesielt tillitsvalgte, føler at de kan kontakte, og at det er lav terskel for å sende melding og snakke sammen. Det gjelder både i beredskapssaker, men også andre ting. Presidenten er den øverste tillitsvalgte, og må være der for de tillitsvalgte. Jeg har lyst til å stille opp og ha god kontakt med alle ledd, sånn at vi kan jobbe med det som påvirker studentene der de er.

Maud Alfstad Bjørgum og Aurora Ørstavik
Maud jobber tett med Aurora, ANSAs politiske rådgiver. Når det er mye å sette seg inn i og ingen dager er like, er det fint å ha en å lære av, lene seg på og sparre med. Foto: Ola Kosberg/ANSA

Les flere presidentportretter

Våre forventninger til ny regjering

Hjem /

Våre forventninger til ny regjering

Valget er over og Arbeiderpartiet fortsetter trolig med en mindretallsregjering. ANSA gratulerer til alle og har klare krav til Støre om at studenter og internasjonalisering må prioriteres!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
Maud Alfstad Bjørgum

ANSA gratulerer de rødgrønne partiene med flertall på Stortinget. Nå håper vi Arbeiderpartiet fortsetter å sette internasjonalisering høyt på agendaen og skjønner at Norge må være koblet på verden.

Norge må melde seg på løsningene

Kunnskapen er global, studier i utlandet bidrar til å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning, og det bygger opp under bredere politiske mål, være seg utenrikspolitiske, næringspolitiske eller kunnskapspolitiske. Norge er avhengig av at norske studenter reiser til utlandet for at vi skal kunne møte dagens og morgendagens utfordringer

Arbeiderpartiet er tydelig i eget partiprogram at Norge skal være en drivkraft i internasjonal kunnskapsutvikling og ha verdensledende forskningsmiljøer. Det får vi ikke til alene. Da er det viktig å fokusere på internasjonalisering.

I en verden med økte spenninger og stadig flere presserende utfordringer, er det viktig at Norge melder seg på løsningene. Det krever internasjonale nettverk, kulturforståelse og språkferdigheter.

For å kunne være ledende innen utdanning er vi nødt til å fokusere på internasjonalisering og studentmobilitet.

— Maud Alfstad Bjørgum, president ANSA

Vis at dere forstår viktigheten av internasjonalisering

ANSA har tre grunnleggende prinsipper som bør være førende for regjeringens arbeid med studentmobilitet:

  • Studier i utlandet skal være tilgjengelig for alle
  • Staten må sikre gode velferdstilbud for alle studenter
  • Studier i utlandet skal anerkjennes i norsk arbeidsliv og akademia

I regjeringserklæringen for perioden 2025-2029 forventer ANSA å se klare satsninger på kunnskap og internasjonalisering. Her er noen av våre konkrete tiltak:

  • Studiestøtten skal økes til EUs fattigdomsgrense, uten at låneandelen økes.
  • Stipendandelen av skolepengestøtten skal økes til 70 % for alle, uavhengig av grad.
  • Finansieringen av velferdstilbudet for norske studenter i utlandet må styrkes.

Vi ønsker lykke til og ser fram til å fortsette samarbeidet med Jonas Gahr Støre sin regjering de neste fire årene.

— Maud Alfstad Bjørgum, president ANSA

Pressekontakter

President i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum

Maud Alfstad Bjørgum

Tittel: President
Aurora Ørstavik

Aurora Ørstavik

Tittel: Politisk rådgiver

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Stem ved stortingsvalget fra utlandet

Hjem /

Stem ved stortingsvalget fra utlandet

Det nærmer seg stortingsvalg! Her får du all informasjon om hvordan du kan stemme. Merk at fristen for å stemme i utlandet er allerede den 29. august!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Sigrun Aasland og Maud Alfstad Bjørgum

Flere stemmemuligheter

Forhåndsstemme i utlandet

Dersom du befinner deg ut utlandet, kan du forhåndsstemme til og med 29. august. Du kan stemme ved norske ambassader og andre utenriksstasjoner, eller hos andre oppnevnte stemmemottakere. Se hvor du kan stemme i utlandet.

Forhåndsstemme i Norge

Du kan forhåndsstemme hvor som helst i Norge til og med 5. september. Du finner adresser og åpningstider for valglokaler i hele landet på valglokaler.no.

Stemme i Norge på valgdagen

Selve valgdagen er mandag 8. september. For å stemme på valgdagen møter opp ved et av valglokalene i din folkeregistrerte kommune. Informasjon om valglokalene skal du ha fått tilsendt av Valgdirektoratet. Husk legitimasjon.

Valget er ditt, mitt og vårt

Visste du at aldersgruppen 20-24 år var den som hadde lavest valgdeltakelse ved stortingsvalget i 2021? I denne gruppen var det 65,4% som stemte, noe som betyr at omtrent hver tredje 20-24-åring (34,6%) ikke brukte stemmeretten sin.

I aldersgruppene 18-19 år og 25-44 år var det henholdsvis 28,3% og 28% som ikke stemte. Det er omtrent hver fjerde person.

Demokratiske prosesser skjer ikke av seg selv. Mange land i verden har ikke rettferdige valg, og i flere land er det krefter som prøver å svekke det eksisterende demokratiet.

Ikke ta stemmeretten din for gitt. Bruk den og delta i demokratiet, enten du er i Norge eller i utlandet! Dropper du å stemme, lar du noen andre bestemme for deg.

Godt valg!

Lyst til å se mer valgstatistikk? Besøk SSB her!

Husk sametingsvalget

Er du innført i Sametingets valgmantall? Sametingsvalget har samme valgdag som stortingsvalget, mandag 8. september. Du kan stemme på dagen i din kommune, eller forhåndsstemme i Norge eller utlandet.

Norge: Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i Norge til og med 29. august.

Utlandet: Du kan forhåndsstemme ved en norsk utenriksstasjon til og med 29. august.

Les mer her om å stemme ved sametingsvalget

Les også

Maud er ANSAs nye president

Hjem /

Maud er ANSAs nye president

I helgen ble Maud Alfstad Bjørgum valgt til ANSAs president for det kommende året. — Jeg er stolt og rørt og gleder meg til å ta fatt på den viktige oppgaven med å representere alle norske utenlandsstudenter, sier Bjørgum.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Det gamle og det nye hovedstyret på generalforsamlingen 2025

ANSAs 69. ordinære generalforsamling foregikk under den innholdsrike ANSA-helgen. Her får du høydepunktene fra generalforsamlingen.

Oppsummering av ANSA-helgen

Maud Alfstad Bjørgum er ANSAs nye president

Maud Alfstad Bjørgum er ANSAs president

Det ble som valgkomiteen ønsket seg. Maud Alfstad Bjørgum ble under ANSAs generalforsamling valgt til ny president i ANSA. Maud er fra Oslo og har de siste fire årene studert statsvitenskap i Berlin, med utvekslingsopphold i Budapest. Hun har vært lokallagsleder i ANSA Tyskland Øst/Berlin, økonomiansvarlig i ANSA Tyskland, og har det siste året sittet i ANSAs hovedstyre.

— Jeg er stolt og rørt og gleder meg til å ta fatt på den viktige oppgaven med å representere alle norske utenlandsstudenter. Jeg takker for tilliten og vil særlig jobbe for utenlandsstudentenes økonomiske vilkår og kjempe for en økning av studiestøtten opp til EUs fattigdomsgrense, sier den nyvalgte presidenten.

Maud tar over etter Øyvind Bryhn Pettersen i slutten av august. Hun skal lede hovedstyret det kommende året og være ANSAs talsperson og ansikt utad. Hun vil jobbe sammen med sekretariatet ved kontoret i Oslo.

Dette er det nye hovedstyret

Etter en spennende valgrunde med mange kandidater, er dette ANSAs nye hovedstyre som skal styre ANSA frem til generalforsamlingen 2026:

  • Oscar Aanerud
  • Elise Agdestein
  • Erik Bassermann
  • Mathilde Sjøhelle Eiksund
  • Even Grøterud
  • Simen Ringdahl
  • Helle Serina Svendsen
  • Petter Wilhelmsen
  • Vilde Dyngvold Hauge (vara)
  • Lena Dammen (ansattrepresentant)
Fra venstre: Vilde Dyngvold Hauge, Simen Ringstad, Helle Serina Svendsen, Maud Alfstad Bjørgum, Mathilde Sjøhelle Eiksund, Elise Agdestein, Erik Bassermann, Oscar Hansen Aanerud, Lena Dammen. Even Grøterud og Petter Wilhelmsen var ikke til stede. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)

Les også

Ung kvinne med flette ses bakfra på en scene

Generalforsamling i ANSA

Hva er generalforsamlingen? På den årlige generalforsamlingen (GF) vedtas de største og viktigste sakene i ANSA. Alle medlemmer kan delta…

Valg 2025: Valgkomiteens innstilling

Hjem /

Valg 2025: Valgkomiteens innstilling

Det er snart valg av nye sentrale tillitsvalgte i ANSA! Valgkomiteens innstilling er klar, og her er kandidatene de anbefaler generalforsamlingen å stemme på.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
Innstilte valgkandidater 2025 ANSA

Tidligere i sommer ble det kunngjort alle kandidater som stiller til valg på generalforsamlingen 2025. Valgkomiteen (VK) har foretatt en grundig vurdering av alle kandidatene, og nå er innstillingen klar!

Nedenfor kan du se kandidatene VK anbefaler generalforsamlingen å stemme på til de ulike vervene. Vil du lese kandidatenes egen presentasjon, klikker du på bildet deres.

Slik fungerer innstillingen

Innstillingen er en anbefaling fra VK om hvem de mener er best egnet til å fylle vervene.

VK innstiller like mange kandidater som det er ledige verv. I hovedstyret er det for eksempel syv ledige plasser i år, så selv om det er 17 kandidater som stiller til hovedstyret, er det kun syv som blir innstilt.

Innstilt presidentkandidat

Maud Alfstad Bjørgum

Maud Alfstad Bjørgum

Tittel: Kandidat 2025

Innstilte kandidater til hovedstyret

Oskar Orvik

Oskar Orvik

Tittel: Kandidat 2025

Nåværende utenlandsstudent, toårig verv

Jesper Hommefoss Johnsen

Jesper Hommefoss Johnsen

Tittel: Kandidat 2025

Nåværende utenlandsstudent, ettårig verv

Petter Wilhelmsen

Petter Wilhelmsen

Tittel: Kandidat 2025

Nåværende utenlandsstudent, ettårig verv

Simen Ringdahl

Simen Ringdahl

Tittel: Kandidat 2025

Åpen plass, toårig verv

Elise Agdestein

Elise Agdestein

Tittel: Kandidat 2025

Åpen plass, ettårig verv

Helle Serina Svendsen

Helle Serina Svendsen

Tittel: Kandidat 2025

Åpen plass, ettårig verv

Vilde Dyngvold Hauge

Vilde Dyngvold Hauge

Tittel: Kandidat 2025

Vara, ettårig verv

Innstilte kandidater til kontrollkomiteen

Oscar Andria

Toårig verv

Innstilte kandidater til valgkomiteen

  • Christina Alsterberg
  • Karna Eline Birkeland
  • Viktoria Wiik Lenes
  • Michael Li Stene
  • Oda Marie Stey

Les også

Ung kvinne i bokhandel leser på mobilen

Skal du være delegat på generalforsamlingen?

I ressursbanken finner du det du trenger for å forberede deg!

Året med Øyvind

Hjem /

Året med Øyvind

Øyvind Bryhn Pettersen trer snart av som ANSA-president. Han kommer til å savne folka og den actionfylte hverdagen. — Det har vært et helt utrolig år!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Øyvind Bryhn Pettersen

Søndag 3. august 2025 skal ANSAs generalforsamling velge en ny president. Etter sommeren gjenopptar Øyvind Bryhn Pettersen ingeniøroppgavene samtidig som han begynner på nye studier. Slik opplever han året som har gått:

Menneskene, oppgavene og reisene

— Hva mener du er er det beste med å være ANSA-president?

— Det beste med vervet er absolutt kontakten med de tillitsvalgte og hovedstyret. Det gir masse hver gang. Som president har man mye innflytelse, og man er jo til syvende og sist alene i vervet. Men i de øyeblikkene føler jeg at jeg får uttelling for innsatsen, og at folk setter pris på alt arbeidet som gjøres. Gjennom hele perioden som president har jeg sett frem til å reise rundt og møte folk ute i landene, eller å møte hovedstyret her i Oslo.

— Er det noe som har overrasket deg med vervet og oppgavene?

— Den friheten jeg hadde til å forme vervet, overrasket meg. Det å få lov til å definere så mye for perioden og bestemme hva som skal prioriteres, selv om alt som skulle gjøres så klart skulle komme fra vedtakene på generalforsamlingen. Jeg har satt stor pris på den muligheten, men det krever jo mye initiativ og blikk for detaljer. Hovedstyret har vært gode på å holde kontroll og vært gode sparringspartnere.

Øyvind Bryhn Pettersen og Oddmund Løkensgard Hoel
I Brasil møtte Øyvind tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Løkensgard Hoel. Foto: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen på subway i New York
I New York med studentprest Jofrid og London-student Vilde. Foto: ANSA

— Hva synes du er det mest spennende du har fått oppleve som president?

— Jeg tenker på alle reisene jeg har tatt, til Brasil, New York og mange europeiske byer jeg nok aldri hadde fått reist til hvis jeg ikke hadde hatt vervet, sier han.

— Likevel er kanskje det mest spennende det som har skjedd i Oslo. Når vi er på vakt og er der til å reagere når noe skjer politisk. Vi skal jo representere utenlandsstudenten, så når det er hastemøter, brudd i regjering eller saker som gjør at det er masse mediearbeid utover kvelden og natta, det liker jeg. Det blir litt action, da.

Øyvind Bryhn Pettersen hos NRK
Forberedelser til NRK-intervju. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen i intervju hos NRK
Øyvind snakker om hvordan Harvard-saken påvirker norske utenlandsstudenter. Foto: NRK

— Har du opplevd noe rart som president?

— Som organisasjon er ANSA veldig kjent, i hvert fall i politikken, næringslivet og organisasjonslivet. Vi er en gammel organisasjon, vi har vært der lenge. Når jeg da møter folk og de hører at jeg er ANSA-president, synes alle det er så stas å prate med meg. Det er veldig rart for meg at jeg kan gå opp til hvem som helst, enten det er statsministeren eller Nicolai Tangen (leder av oljefondet, red. anm.), og at de synes det er relevant og hyggelig å prate med meg. Jeg er jo bare meg!

Øyvind med statsminister Jonas Gahr Støre, tidligere ANSA-mann. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA

— Er det noen personer som du synes det har vært spesielt interessant å møte, jobbe med eller diskutere med?

— Det vi jobber med i ANSA er ganske ukontroversielt, sånn egentlig. Det er svært få som ikke liker studenter og ikke vil jobbe for dem, så det politiske arbeidet går stort sett heller på hva som skal bli prioritert. Ett unntak er Senterpartiet, de har litt andre meninger enn de andre partiene når det gjelder det ANSA jobber for. Så det har vært spennende å være i møter med dem og diskutere og sparre, de er hyggelige folk som har tatt meg godt imot.

— Det er alltid veldig hyggelig å møte på statsminister Støre. Han greier jo ikke å ikke ta opp at han satt i hovedstyret til ANSA en gang på 80-tallet, smiler han.

— Det har også vært veldig interessant å jobbe med ANSAs generalsekretær, Hanne Refsdal. Som generalsekretær og president blir man en lederduo på et vis, med ulikt ansvar og folk vi skal lede, men vi har fått til å kommunisere godt og koordinere ansvar og hvordan vi tar diskusjonene. Hun er veldig flink, og jeg er blitt inspirert av hvordan hun jobber som generalsekretær.

Øyvind Bryhn Pettersen
Første pressefotoseanse etter valget. Generalsekretær Hanne tilfeldigvis i bakgrunnen. Foto: Ola Kosberg/ANSA

Det er veldig rart for meg at jeg kan gå opp til hvem som helst, enten det er statsministeren eller Nicolai Tangen, og at de synes det er relevant og hyggelig å prate med meg. Jeg er jo bare meg!

— Øyvind Bryhn Pettersen

Ny lærdom og kunnskap

— Hvilke situasjoner føler du at har du lært mest av?

— De gangene jeg har måttet gå i tenkeboksen og notere ting jeg skal lære, er når jeg har blitt utfordret av folk, enten det er medlemmer, hovedstyret, komiteene eller sekretariatet. Jeg har ikke nødvendigvis lært så mye av å være uenig med folk utenfra, men når vi er uenige innad i organisasjonen, har jeg tatt det med meg videre, og jeg opplever at jeg har vokst på de situasjonene. Enten om det handler om hvordan vi jobber med noe politisk og med representasjonen av studentene, eller hvordan jeg er som leder og forvalter av et ansvar.

— Du ble tidlig trygg foran kamera og trengte ikke kjempemye medietrening, men er det noen ferdigheter eller situasjoner hvor du merker du har blitt sterkere i løpet av tiden som president?

— Som president blir man som sagt tatt godt imot rundt omkring, så det er relativt lett å prate med folk, men jeg har fått en helt annen selvtillit av å ha vervet. Jeg finnes jo ikke konfliktsky lenger, for det er meningen man skal være i (politisk) konflikt i et helt år. Jeg står stødig i det å være meningsbærende. Selvtilliten var jo ikke akkurat dårlig før jeg begynte i vervet, men nå må jeg nesten jekke meg litt ned, ler han.

Øyvind Bryhn Pettersen i stortingssalen
I stortingssalen i forbindelse med en høring. Foto: Aurora Ørstavik
Øyvind Bryhn Pettersen under Arendalsuka
Pust i bakken sammen med digital markedsfører Ola under Arendalsuka. Første oppdrag for presidenten, og en skikkelig politisk kickstart på vervet. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA

— Opplever du at vervet har formet deg profesjonelt eller personlig?

— Ja, jeg tror man tar med seg vervet resten av livet. Jeg ser det også på de tidligere presidentene. Det definerer hvordan man er i årene og tiårene etter. Jeg merker at jeg er blitt veldig mye mer politisk engasjert, for man blir jo eksponert for veldig mye mer av politikken.

— Jeg merker også at jeg har veldig ansvarsglede, og jeg er blitt enda tryggere på at jeg har lyst til å være en leder. Jeg visste det før også, men nå merker jeg at det er blitt sementert som et profesjonelt mål for meg.

Når presidentvervet er over, skal Øyvind jobbe som ingeniør igjen.

— Tilbake til gamlejobben med romfart og satellitter. Det blir flere spennende prosjekter de neste årene, forteller han.

— Jeg har også fått deltidsstudieplass ved teologisk fakultet på etterutdanning til dialogpilot, så da får jeg inn litt humaniora, også. Det gleder jeg meg til. Jeg skal lære om dialog og problemstillinger i krysningen mellom ulike religioner og livssyn, og får kunnskap om hvordan man tar de litt vanskelige samtalene om livssyn. Dialog om disse temaene er bedre enn å unngå dem.

— Hva tror du at du kommer til å savne mest med hverdagen i ANSA?

— Folka, selv om det er litt klisjé å si det. Jeg har vært her ett år og har blitt veldig glad i folka, alle de tillitsvalgte og hele apparatet. Jeg jobber jo ikke med folk til vanlig, som ingeniør er det ikke det jeg er utdannet til, så det kommer jeg til å savne. Det menneskelige preget.

Aurora Ørstavik og Øyvind Bryhn Pettersen
Det hender det blir litt fjas, også, når Øyvind og hans politiske rådgiver Aurora er ute på oppdrag. Foto: Ola Kosberg/ANSA

— Nå skal jeg tilbake til skruer og bjelker mesteparten av hverdagen, så det blir nok en overgang. Jeg kommer til å savne den veldig dynamiske hverdagen, det at ikke to dager er like. Det er også litt klisjé å si, men som president vet man virkelig ikke hvordan dagen blir. Noen dager løper man over hele Oslo for å rekke møter her og der, andre dager er det interne saker med jobbing til sent på kvelden. Det er det som er meningen, man skal ikke nødvendigvis jobbe 8-16, men være fri til å hoppe på de mulighetene og situasjonene som dukker opp.

Selv om perioden som tillitsvalgt i ANSA er over, føler han seg ikke ferdig i organisasjonslivet.

Øyvind Bryhn Pettersen
Foto: Ola Kosberg/ANSA

— Jeg har medlemskap i andre organisasjoner og ønsker å bidra til felleskap andre steder. Studiene om dialog vil bidra til å støtte opp de aktivitetene, tror jeg.

— Det har vært et helt utrolig år som president. Jeg unner alle å få et sånt verv, det har virkelig satt ny kurs på livet, meg selv og mine ambisjoner og gleder i livet.

Hans oppfordring er klar:

— Finn deg en organisasjon, engasjer deg, det trenger ikke være ANSA (selv om det er hyggelig), men det å bidra til fellesskap og bygge noe som er større enn deg selv, gir så mye verdi i livet!

Les også

Vennegjeng sitter på en stein med utsikt over fjell, sjø og by

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?

Fri til å mene, rett til å påvirke. Overalt.

Hjem /

Fri til å mene, rett til å påvirke. Overalt.

Vi er vitne til en global utvikling der akademisk frihet og studenters mulighet til å delta i samfunnsdebatten er under press. ANSA står i solidaritet med studenter over hele verden.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Personer går over en bro under en demonstrasjon

Resolusjon vedtatt av hovedstyret 8. juni 2025.

Studentbevegelsen har gjennom historien vært en viktig kraft i kampen mot krig, undertrykkelse og urett. Som internasjonal studentorganisasjon forplikter ANSA seg til å stå i solidaritet med studenter over hele verden, og til å forsvare deres rett til å ytre seg fritt, kritisere maktstrukturer og engasjere seg politisk — uavhengig av hvor de studerer.

Ytringsfrihet under press

Vi er vitne til en global utvikling der akademisk frihet og studenters mulighet til å delta i samfunnsdebatten er under press. I USA har studentprotester, særlig knyttet til internasjonal politikk og menneskerettighetsbrudd i Palestina, blitt møtt med kraftige reaksjoner fra myndigheter og universiteter, inkludert overvåkning, arrestasjoner og tap av studieplass. I Tyrkia ser vi hvordan studenter fengsles for å delta i demonstrasjoner eller uttrykke støtte til marginaliserte grupper. Dette er eksempler som viser til en større trend der høyere utdanning blir et stadig større mål for autoritære krefter. 

Utdanning er ikke upolitisk 

Utdanningsinstitusjoner er ikke nøytrale arenaer, de er sentrale steder for utveksling av ideer, kritisk refleksjon og sosial endring. Universiteter er — og må være — arenaer hvor ulike syn møtes, hvor argumenter brytes, og hvor man søker innsikt gjennom kritikk.

Når utdanning angripes, enten gjennom sensur, forbud mot visse temaer eller direkte represalier mot studenter og ansatte, rammes også samfunnets evne til å utvikle seg. Angrep på humanistiske fag, stigmatisering av akademikere og politiske inngrep i universitetsdrift er alvorlige trusler mot demokratiet. Slike tiltak forsøker å redusere universitetenes rolle som steder for fri tanke og meningsbrytning. 

Vår politikk 

ANSA mener: 

  • Alle studenter skal ha rett til å studere uten frykt for diskriminering, trakassering eller sanksjoner basert på identitet eller politisk ståsted. 
  • Studenter har rett til å delta i fredelige demonstrasjoner uten å frykte represalier fra myndigheter eller institusjoner. ANSA støtter sine medlemmer som velger å engasjere seg politisk, også gjennom deltakelse i demonstrasjoner og markeringer, og forventer at deres rett til ytring og organisering respekteres, både i Norge og i utlandet. 
  • Norske universiteter og høyskoler bør være tydelige forsvarere av akademisk frihet, og fremme internasjonal solidaritet med studenter som undertrykkes. 
  • Studenters rett til privatliv og frihet fra digital overvåkning må respekteres. Bruk av overvåkningsteknologi for å kartlegge eller straffe studenter for deres politiske engasjement er et alvorlig brudd på grunnleggende menneskerettigheter. 

Konklusjon 

Alle studenter har rett til å stille spørsmål ved makten, utfordre etablerte sannheter og delta i den offentlige samtalen. Når dette undertrykkes, trues selve fundamentet for frie og demokratiske samfunn. ANSA står sammen med studenter over hele verden, og vil alltid forsvare retten til utdanning, ytringsfrihet og politisk engasjement. 

Universiteter er — og må være — arenaer hvor ulike syn møtes, hvor argumenter brytes, og hvor man søker innsikt gjennom kritikk.

— ANSA

Pressekontakter

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Valgkandidater 2025

Hjem /

Valgkandidater 2025

Snart er det tid for å velge nye sentrale tillitsvalgte i ANSA. Bli bedre kjent med kandidatene som stiller til valg på generalforsamlingen 2025!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Valgkandidater 2025 ANSA

Nå som vi går mot sommer, går de fleste tillitsvalgte med sentrale verv mot slutten av sin periode.

generalforsamlingen under ANSA-helgen skal delegatene velge nye sentrale tillitsvalgte. Nedenfor ser du kandidatene som stiller til valg i 2025. Klikk deg inn på hver person for å lære mer om dem!

Presidentkandidater

Kandidater til hovedstyret

Kandidater til kontrollkomiteen

  • Vilde Dyngvold Hauge
  • Oscar Andria

Kandidater til valgkomiteen

  • Christina Alsterberg
  • Viktoria Wiik Lenes
  • Oda Marie Stey
  • Michael Li Stene
  • Karna Eline Birkeland

Les også

Ung kvinne i bokhandel leser på mobilen

Skal du være delegat på generalforsamlingen?

I ressursbanken finner du det du trenger for å forberede deg!

Trump angriper våre studenters ytringsfrihet

Hjem /

Trump angriper våre studenters ytringsfrihet

ANSA ser med vantro på det som skjer med alle internasjonale studenter i USA i dag.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
Harvard Law

Kronikk av Øyvind Bryhn Pettersen, president i ANSA

«The United States is proud to be host to many Norwegian students at our universities» skrev visepresident Hubert H. Humphrey i ANSAs medlemsblad Studiosis Vagantes i 1967. På det tidspunktet var det 813 norske studenter i USA.

Gjennom 200 år har USA og Norge delt et unikt kulturelt og historisk bånd, og studentmobilitet og akademisk samarbeid over «blåmyra» har vært helt essensielt for å ivareta våre felles verdier. USA er et svært attraktivt land for engasjerte unge studenter, og med et sterkt internasjonalt fokus er det et drøss av nasjonaliteter representert på campus over hele landet. 

I høyere utdanning er internasjonalisering nærmest synonymt med kvalitet, og verdens skarpeste hoder har flokket til flere av de ledende amerikanske miljøene av nettopp denne grunnen.

I dag er det omkring 1500 norske studenter i USA. Rundt 20 av dem fikk forrige uke beskjed om at de ikke lenger er velkommen ved Harvard University — et av verdens aller fremste læresteder. Det er sjokkerende nyheter, og bærer med seg tunge og eksistensielle dilemmaer for de som nå får drømmene sine knust av et regelrett angrep på akademia.

Helt siden presidentvalget i høst har det vært urolig i amerikansk akademia. Først fikk studentene beskjed om å reise tidlig tilbake fra juleferie — før innsettelsen av den nye presidenten — i frykt for å møte stengte grenser og problemer med innreise. 

Deretter begynner medstudentene å forsvinne. Det starter med de mest profilerte Palestina-demonstrantene, men etter hvert får studentene høre at flere og flere visum har blitt inndratt, og studenter blir sendt til interneringssenter på stadig tynnere grunnlag. Universitetene reagerer med å informere studentene om deres grunnleggende rettigheter, advarer dem mot å uttale seg til media eller dele politiske meninger i sosiale medier. 

Studentene legger fra seg pensum og pugger heller hva man skal si når immigrasjonsmyndighetene kommer bankende på døra. Flere tør ikke ta ferien hjemme, i frykt for å ikke slippe inn igjen i landet etter sommeren. Universitetene, med Harvard i bresjen, tar opp kampen i en kaotisk og uoversiktlig strid der stadig nye trusler fra Trump-administrasjonen deles i sosiale medier.

Begrenset ytringsfrihet er ikke uvanlig andre steder i verden, men for kort tid siden var dette utenkelig at også skulle gjelde USA. 

Universiteter er et sentralt sted for refleksjon og sosial endring. Det er arenaer for meningsutveksling, og der man søker innsikt gjennom kritisk tenkning. Sånt autoritære krefter er redd for. Og amerikanske myndigheter gjør det helt tydelig nå at studenter i USA ikke får nyte den samme ytringsfriheten og akademiske friheten de en gang var så kjent for.

ANSA ser med vantro på det som skjer med alle internasjonale studenter i USA i dag. Vi må ivareta de som er rammet, og være tydelig når vi sier at angrep på studenters ytringsfrihet ikke hører hjemme i 2025.

Innlegget ble først publisert i Khrono 27. mai 2025.

Still til valg i ANSA

Hjem /

Still til valg i ANSA

ANSA trenger dyktige folk til å fylle sentrale verv. Synes du organisasjonsarbeid er spennende, og ønsker du å forsvare utenlandsstudentenes interesser samtidig som du får nyttig erfaring? Still til valg i ANSA! Søknadsfristen er 1. juni 2025.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA

Hvorfor stille til valg i ANSA?

Arbeidet ANSA gjør som interesseorganisasjonen for studenter i utlandet er svært viktig. Vi er tross alt bidragsytere til at norske studenter i utlandet får de rettighetene de skal ha! For at ANSA skal kunne å gjennomføre dette arbeidet trenger vi engasjerte og dyktige medlemmer som kan fylle flere sentrale verv. Noen verv er for ett år, andre for to år.

Som sentral tillitsvalgt får du påvirke ANSA høyt oppe i organisasjonen. Uansett hvilket verv du vil ta på deg, vil du få unike erfaringer innen organisasjonsarbeid og politikk som du vil kunne dra nytte av senere i din karriere. Og du kan sette vervet på CV-en!

Vi søker kandidater til disse vervene:

  • President
  • Hovedstyret
  • Kontrollkomiteen
  • Valgkomiteen

Søknadsfrist: 1. juni 2025

Vil du stille som president eller medlem av hovedstyret, kontrollkomiteen eller valgkomiteen? Da må du sende inn ditt kandidatur innen 1. juni!

Selve valget foregår på ANSAs generalforsamling.

Du kan stille til flere sentrale verv, men kun velges til ett. Dersom du allerede har et lokalt verv, kan du gjerne kombinere det med et verv i hovedstyret eller valgkomiteen!

Hvem kan stille til valg?

Nåværende eller tidligere utenlandsstudenter kan stille til valg for et sentralt verv. Enkelte kandidaturer er åpne og krever ikke utenlandserfaring. Du må ikke være ANSA-medlem for å stille, men hvis du blir valgt, må du være medlem mens du innehar vervet.

Er du den ANSA trenger?

Hvis du har erfaring du tror kan være nyttig for ANSA, håper vi du vil stille til valg på generalforsamlingen! Du må ikke oppfylle alle ønskede kvalifikasjoner for å stille. Det viktigste er heller ikke hvilken studiebakgrunn du har eller hvilket land du har studert i.

Det vi trenger er folk som virkelig brenner for organisasjonsarbeid og som er motivert og engasjert for å videreutvikle ANSA. Er du den vi ser etter?

Anna Handal Hellesnes og Øyvind Bryhn Pettersen på ANSAs generalforsamling 2024
Avtroppende president Anna Handal Hellesnes og påtroppende president Øyvind Bryhn Pettersen under ANSAs generalforsamling 2024.

De sentrale vervene

President

Presidenten er ANSAs politiske talsperson og styreleder for hovedstyret. Presidenten har ansvaret for å fremme ANSAs politikk i tråd med generalforsamlingens vedtak, og er ANSAs ansikt utad i møte med media, politikere, myndigheter og andre aktører. Presidentvervet er det eneste i ANSAs tillitsvalgtapparat som er honorert.

Hovedstyret

Hovedstyret velges av den årlige generalforsamlingen og leder ANSA mellom generalforsamlingene. Det skal arbeide i samsvar med ANSAs vedtekter og strategier, og følge opp generalforsamlingens vedtak.

Det er åtte hovedstyrekandidaturer i tillegg til vara.

  • Fire plasser er til nåværende utenlandsstudenter, og fire plasser er åpne.
  • Du må ikke være utenlandsstudent for å stille til åpen plass.
  • I tillegg er fire av kandidaturene ettårige verv, mens fire er toårige verv. Det gjør at det hvert år er seks plasser i hovedstyret som skal fylles: fire ettårsverv og to toårsverv.

Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteen velges av generalforsamlingen. Komiteens hovedoppgave er å passe på at ANSA driftes etter organisasjonens vedtekter, retningslinjer og styringsdokumenter. Ifølge vedtektene er det kontrollkomiteen som tolker organisasjonens vedtekter.

Valgkomiteen

Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer, og har som oppgave å rekruttere og innstille (anbefale) kandidater til verv som president og medlemmer av hovedstyret, kontrollkomiteen på generalforsamlingen. Flertallet av valgkomiteens medlemmer skal ha sin bakgrunn fra ANSA.

Slik foregår valgprosessen

Prosessen med å finne kandidater skjer gjennom hele året og avsluttes på generalforsamlingen. Rekrutteringen av nye tillitsvalgte ledes av ANSAs valgkomité.

Rekrutteringsarbeidet innebærer å ta imot søknader og gjennomføre intervjuer av kandidatene. Etter grundig evaluering legger valgkomiteen frem sine innstillinger til den årlige generalforsamlingen. Der velger delegatene sine kandidater.

Dagens valgkomité består av

Les også

Anna Handal Hellesnes og Øyvind Bryhn Pettersen

Har du spørsmål om valg?

Lurer du på noe om vervene, hvordan du stiller eller annet?

Senterpartiet ut, en utenlandsstudent inn

Hjem /

Senterpartiet ut, en utenlandsstudent inn

Da Senterpartiet gikk ut av Støre-regjeringen, kom en tidligere utenlandsstudent inn. Med Sigrun Aasland som ny utdanningsminister mener vi Arbeiderpartiet har en unik mulighet til å sette kurs mot mer internasjonalisering.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen

Kronikk av Øyvind Bryhn Pettersen

ANSA gratulerer Sigrun Aasland med jobben som utdanningsminister. Nå har Arbeiderpartiet mulighet til å rette opp kursen for høyere utdanning og internasjonalisering.

Norge må melde seg på løsningene

Ap er tydelig i eget partiprogram at de vil heve studiekvaliteten og tilgjengeliggjøre studier som er særlig viktige for arbeidslivet. Da er studier i utlandet, både utveksling og helgrad, riktig prioritering fremover. Utenlandsopphold er en styrke både statsministeren og Sigrun Aasland kjenner til.

I en verden med økte spenninger og stadig flere presserende utfordringer, er det viktig at Norge melder seg på løsningene. Det krever internasjonale nettverk, kulturforståelse og språkferdigheter.

Jobben består i å reversere det som Senterpartiet har valgt å systematisk nedprioritere over flere år.

— Øyvind Bryhn Pettersen

Gjennom sitt arbeid i ZERO kjenner Aasland også godt til hvordan internasjonalisering er helt grunnleggende for å sikre et konkurransefortrinn for norsk, grønn industri. Et av de billigste og mest effektive tiltakene for å garantere dette, er studentmobilitet. Da skaper man kulturell integrering, kontakt og vennskap med andre land.

Vis at dere forstår viktigheten av internasjonalisering

Med Senterpartiet i regjering har vi dessverre sett en konsekvent og jevn tilbakegang for internasjonaliseringen av høyere utdanning. Vi har opplevd kutt i stipendandelen av skolepengestøtten og dermed landet på rekordhøy studiegjeld. Vi får mindre stipend i reisestøtten, og listen over toppskoler som kvalifiserer til utvidet stipend er mer enn halvert. Og sist, men ikke minst: Internasjonalisering hos institusjonene her i Norge er nær punktert etter innføringen av skolepenger for studenter utenfra EØS.

Vår nye statsråd har dermed en flott smørbrødliste å jobbe ut ifra. Jobben består i å reversere det som Senterpartiet har valgt å systematisk nedprioritere over flere år. Arbeiderpartiet har nå en utmerket mulighet til å vise at de forstår viktigheten av internasjonalisering, og at de evner å prioritere utdanning av høy kvalitet som forbereder studentene på et mer og mer globalisert arbeidsmarked.

En unik mulighet

Som Støre selv ga uttrykk for på Kontaktkonferansen i januar: Økt spenning i verden betyr ikke at vi må tenke innover. Kunnskapsarbeid og internasjonale erfaringer blir bare stadig viktigere for vår egen beredskap og konkurranseevne. Nå har Aasland en unik mulighet til å vise at regjeringen kan sette handling ved ord. 

ANSA ser frem til åpen dialog og godt samarbeid med Aasland. Vi forventer en statsråd som lytter til studentene og som tydelig prioriterer de rundt 20 000 som hvert år velger å studere utenlands. Det gleder oss å se at Sigrun Aasland selv har studert i utlandet, og vi håper hun kan ta med seg disse erfaringene inn i jobben som studentenes minister.

Innlegget ble først publisert i Khrono tirsdag 4. februar 2025.

Pressekontakter

President i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum

Maud Alfstad Bjørgum

Tittel: President
Aurora Ørstavik

Aurora Ørstavik

Tittel: Politisk rådgiver

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?