Juvenarte 2026: Årets vinnere

Hjem /

Juvenarte 2026: Årets vinnere

Blant 39 deltakere har årets fagjury nå bestemt hvem som vinner Juvenarte 2026: Førsteprisen går til Karsten Krogh-Hansen og andreprisen til Mina Stokke. Se bidragene deres og les om hvorfor disse ble juryens favoritter!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Karsten Krogh-Hansen Mina Stokke

39 nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet sendte inn sine bidrag til årets Juvenarte høsten 2025.

Fagjuryen, bestående av fem erfarne kunstnere og kritikere, vurderte alle bidragene, og 10 deltakere gikk videre til neste runde.

Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Karsten Krogh-Hansen og andreprisen går til Mina Stokke. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 25 000 og kr 15 000! Vi gratulerer så mye og takker alle som har deltatt i årets mønstring!

Karsten Krogh-Hansen

Karsten Krogh-Hansen

Vinner av førsteprisen på kr 25 000

Karsten Krogh-Hansen har en master i Fine Arts fra Royal Academy of Fine Arts Antwerp i Antwerpen, Belgia. Han deltar i Juvenarte med utstillingen «Something Spinning» på De Boer gallery i Antwerpen.

I kunsten undersøker Karsten bildenes skiftende rolle i samtidskulturen, formet av media, populærkultur og nostalgi. Han omformer ofte ikonografiske elementer, gjenkjennelige for oss alle, til noe mer intimt. Denne prosessen har blitt en integrert del av hans praksis og former måten han nærmer seg maleriet på.

Utover selve bildet reflekterer arbeidet hans en vedvarende interesse for maleriets historie og materialitet, hvor dualiteten mellom olje på lerret og egenprodusert distempermaling på paneler danner et spenningsfelt mellom bilde og objekt.

Vår tids ustabile blikk

— I utstillingen undersøkes det ustabile forholdet mellom fremstilling, erindring og det absurde i vår samtid. Det veksles mellom større oljemalerier på lerret og mindre distempermalerier, laget med steinstøv, lim og pigmenter på trepaneler, innrammet i trykte tekstiler, forteller Karsten i sin bidragsbeskrivelse.

— Verkene balanserer på grensen mellom klarhet og oppløsning. Figurer og former trer frem og glir bort igjen: bøyde skygger under vage arkitekturer, anonyme gester som aldri helt lander. Ingenting får hvile, som at bildene er i en konstant bevegelse.

Bidrag Karsten Krogh-Hansen
Bidrag Karsten Krogh-Hansen

— De store oljemaleriene er ofte disige, med figurer som visner ut i lysende bakgrunner. Flere av figurene løfter armene, eller har dem i lommene, slik får utstilling et preg av «uskyldighet». Distempermalerienes flater minner om tresnitt eller fresker og henter næring fra arketypiske motiver. Teknikkene blir behandlet som «gjenstander og bilder», to separate måter å lage på, men i utstillingen oppstår et dialektisk spenn mellom dem.

Sammen i rommet skaper de et spenn som speiler vår tids ustabile blikk: overmett på inntrykk, maskinelle forvrengninger og fragmentariske minner.

Bidrag Karsten Krogh-Hansen
Bidrag Karsten Krogh-Hansen

Dette sier fagjuryen om Karstens bidrag

— Juryen tildeler førstepris til Karsten Krogh-Hansen for et kunstnerskap som fremstår både tidløst og presserende nødvendig. Gjennom et maleri preget av sterk integritet viser Krogh-Hansen en tydelig kunstnerisk bevissthet, og en konsekvent tro på det maleriske uttrykket, som oppleves særlig relevant i tiden vi lever i.

— Krogh-Hansen er nyutdannet. Likevel fremstår arbeidet som modent, både konseptuelt og teknisk, og presenteres med en høy grad av profesjonalitet. Verkene dirrer i et spenningsfelt mellom det poetiske og det ubehagelige, og evner å berøre betrakteren på flere nivåer.

— Juryen ønsker å fremheve Karsten Krogh-Hansens klare stemme og konsekvente formuttrykk, og ser et stort videre potensial i hans kunstnerskap.

Mina Stokke

Mina Stokke

Vinner av andreprisen på kr 15 000

Mina Stokke har en bachelor i Fri konst ved HDK-Valand i Gøteborg, og tar en master i Art et espace ved Haute Ecole des Arts du Rhin i Mulhouse, Frankrike.

Å problematisere det problematiske

— Å jobbe med kunst har gjort det mulig for meg å kombinere mitt samfunnsengasjement med min skapertrang. Jeg forsøker å billedliggjøre egne meninger og tanker rundt hverdagselementer som uroer meg. Hovedsakelig jobber jeg med figurativt maleri og skulptur, men jeg forsøker å kombinere de to mer og utforske rom og installasjon.

Hun forteller at for henne er en viktig del av å studere i utlandet det å forsøke å forstå sin egen posisjon og etiske rolle, og å finne ut hvordan hun kan lenke prosjektet til seg selv som norsk, og til norsk kultur.

— Hva er problematisk, og hvordan problematiserer jeg dette gjennom kunsten?

Cruiseindustriens bakside

— Da jeg var 15 år fikk jeg min første jobb. I en alder av 26 hadde jeg hatt 22 ulike jobber – de fleste i servicebransjen. Jeg har jobbet på Oslos vestkant og østkant, jeg har jobbet på fjellhotell i den norske fjellheimen, og jeg har jobbet i små og store byer i Frankrike. Årene med erfaringer som konflikter, trakassering, morgenskift, nattskift og minstelønn har blitt utgangspunkt for flere av mine kunstneriske prosjekter. Men i dette kunstprosjektet var jeg interessert i å se utover. Jeg ønsket å undersøke mer ekstreme tilfeller av ulikheter og klasseskiller mellom arbeider og kunde, og rettet blikket mot cruiseindustrien.

Bidrag Mina Stokke
Bidrag Mina Stokke

— Ved å registrere skipene i økonomisk marginaliserte land har cruisebransjen gjort utopiske feriereiser billigere og dermed mer tilgjengelig for flere. Arbeidere fra lavinntektsland jobber gjerne hardt på luksusskip når alternativet er å tjene en tiendedel i hjemlandet. Men der passasjerene har havutsikt og lekre suiter, deler cruiseskipsarbeiderne vindusløse lugarer som ligger så langt ned i skipet at noen får varige skader fra konstant bråk og vibrasjoner fra maskinrommet. Tolvtimers arbeidsdager er vanlig og arbeiderne jobber ofte hele sesongen uten fridager. Å arbeide i servicebransjen er ikke bare fysisk anstrengende. Som tidligere servicebransjearbeider kan jeg fortsatt kjenne den kvelende følelsen av å være «usynlig» for kunder.

Bidrag Mina Stokke
Bidrag Mina Stokke

— I utstillingsrommet laget jeg en malerisk installasjon. Jeg inviterte inn via en rød løper. På veggene hang kahytt-vinduer med ulike vanndybder. Jo lenger du gikk inn i rommet, jo dypere ned i “skipet” kom man. Selv opplever jeg det som vanskelig å forstå higen etter luksus, særlig når det går på bekostning av andre. Virkeligheten glir over i det surrealistiske. I det surrealistiske maleriet formes en sammensetning av drøm og virkelighet, bevissthet og ubevissthet. Med Ocean Dream bruker jeg surrealisme for å forsøke å visualisere min egen oppfatning av cruiseindustrien, der passasjerene og arbeiderne lever adskilt og ulike liv i en lukket boble.

Dette sier fagjuryen om Minas bidrag

— Juryen tildeler andrepris til Mina Stokke for et gjennomført og originalt prosjekt som kombinerer politisk bevissthet med en tydelig sans for humor. Kunstnerskapet etablerer en aktiv og undersøkende dialog med kunsthistoriske og filmiske referanser, som bearbeides, utfordres og settes i spill i møte med samtidens politiske og sosiale spørsmål. I en norsk kunstnerisk kontekst, der få arbeider innenfor denne sjangeren, fremstår Stokkes prosjekt som særegent og modig. 

— Juryen ønsker å fremheve Mina Stokkes evne til å holde flere referanser i spill samtidig, og til å skape verk som balanserer kritisk innhold med et konsekvent og selvstendig formspråk.

Årets jury

Anders Kjellesvik

Anders Kjellesvik

Billedkunstner

Anders Kjellesvik (f. 1980, Stord) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen, Det Kongelige Danske Kunstakademi i København og Kunstakademiet i Helsingfors. Han arbeider konseptuelt og materialbasert, med et bredt spekter av uttrykk og teknikker – fra skulptur, maleri, grafikk og installasjon – til performance og stedsspesifikke prosjekter.

Anders har vært juryleder for Den Nasjonale Jury/Høstutstillingen, styreleder i Norske Grafikere og er sittende styreleder i Landsforeningen Norske Malere. Ved siden av egen praksis er Kjellesvik del av kunstnerduoen aiPotu, sammen med Andreas Siqueland.

Silje Sigurdson ANSA Juvenarte fagjury 2025

Silje M. Engja Sigurdsen

Kunsthistoriker og -kritiker og grunnlegger av KUNZT.no

Silje M. Engja Sigurdsen er utdannet kunsthistoriker og driver i dag strømmetjenesten Kunzt.no. Hun har tidligere arbeidet i galleri og rammeverksted, laget innhold til en rekke medier og kunstsamlinger i Norge og Norden og vært kunstanmelder for Bergens Tidende og Aftenposten. I 2017 vant hun Arne Hestenes Journalistpris.

Silje er styremedlem i Dextra Artes, som kjøper inn kunst i samråd med norske museer og visningssteder. Som frilanser jobber hun tett med Kunstsilo Kunstmuseum og Nicolai Tangens kunstsamling. Silje er også kjent som dommer i det populære NRK-programmet Portrettmesterskapet.

Elisabeth O. Sjaastad
Foto: Gisle Bjørneby

Elisabeth O. Sjaastad

Filmregissør og forbundsleder i Norsk Filmforbund

Elisabeth O. Sjaastad har vært forbundsleder i Norsk filmforbund siden 2020, nestleder samme sted 2005-09. Hun er utdannet film- og teaterregissør fra Beijing Film Academy.

Elisabeth har tidligere vært daglig leder for FERA, Federation of European Screen Directors, i Brussel i 2009-14, og gründer av den uavhengige norske strømmetjenesten Nettkino i samarbeid med Kulturmeglerne 2015-20.

Øyvind Torvund

Øyvind Torvund

Komponist

Lena Trydal

Lena Trydal

Billedkunstner

Lena Trydal arbeider med figurative oljemalerier hvor hun setter opp møter mellom kjente skikkelser, gjenstander og symboler fra vestlig populærkultur i noe som kan betegnes som malte collager.

Lena er tidligere utenlandsstudent og har utdanning fra Royal Academy of Art (KABK) i Haag i Nederland.

Les mer om Juvenarte 2026

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

ANSA-helgen 2026: Årets høydepunkt!

Hjem /

ANSA-helgen 2026: Årets høydepunkt!

Vi gjentar suksessen og slår sammen to av de viktigste arrangementene i ANSA, generalforsamlingen og sommeropplæringen, til én langhelg. Dette vil du ikke gå glipp av! Du kan finne alt av praktisk informasjon her.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA

Meld deg på ANSA-helgen nå!

Hva er ANSA-helgen?

ANSA-helgen er en sammenslåing av to av de største arrangementene i ANSA: generalforsamlingen og sommeropplæringen.

Dette blir en sosial, morsom og innholdsrik langhelg i idylliske omgivelser, full av inspirasjon, nyttig påfyll og viktige debatter og avgjørelser. Alle medlemmer er hjertelig velkommen!

ANSA-helgen avholdes torsdag 30. juli til søndag 2. august 2026 på Sørmarka konferansehotell.

Praktisk informasjon

Oppsummering av ANSA-helgen 2025

Hvorfor delta på ANSA-helgen?

På ANSA-helgen får du vært med på de viktigste sentrale arrangementene i ANSA i løpet av én enkelt helg. Her blir det muligheter for både personlig og profesjonell vekst, skikkelig mye moro og spennende debatter! Det blir god mat og hyggelig stemning i grønne og idylliske omgivelser.

Morsomt og sosialt

Ha det gøy med medlemmer fra hele verden

Inspirerende og lærerikt

Lær av andres erfaringer og få nyttig og inspirerende påfyll

Viktige avgjørelser

Bli med og bestem hva ANSA skal jobbe med det neste året

Del 1: Sommeropplæring

På sommeropplæringen får du være med på lærerike foredrag, workshops og sosiale aktiviteter som er designet for å styrke din kompetanse og nettverk i ANSA.

Du får påfyll som gir deg trygghet og inspirasjon til å jobbe med aktiviteter for medlemmene i ditt område, uansett om du er tillitsvalgt eller ikke. Dette er nyttig i andre sammenhenger når du skal jobbe eller skape noe sammen med andre.

Hovedtemaet for årets sommeropplæring er dialog. Du får spisset opplæring i ulike temaer som styrker samarbeid og dialog, og du får bli med på spennende foredrag, workshops og caser!

Målet vårt er at du går fra opplæringen med nye venner og bekjentskaper, inspirasjon og økt forståelse for ANSA, og at du har ervervet viktige ferdigheter for godt samarbeid.

Del 2: Generalforsamling

På den årlige generalforsamlingen (GF) vedtas de største og viktigste sakene i ANSA. GF er et sosialt og spennende arrangement som samler engasjerte medlemmer til debatt og moro.

GF er ikke bare for tillitsvalgte. Alle medlemmer kan delta og fremme saker. Hvis du melder deg på som delegat for ditt land eller region får du også stemmerett!

På GF settes prioriteringene for det neste året. Det er viktige avgjørelser som skal tas, og delegatene velger også hvem som skal bli sentrale tillitsvalgte og styre ANSA frem til neste GF. Her kan du altså være med og direkte påvirke ANSAs fremtid!

Hva om jeg ikke er tillitsvalgt?

ANSA-helgen er nyttig for alle ANSA-medlemmer, også deg som ikke har et verv.

sommeropplæringen får du en unik blanding av lærerike foredrag, workshops og sosiale aktiviteter som er designet for å styrke din kompetanse og ditt nettverk i ANSA. Temaene vi tar opp her er nyttige i både organisasjonsarbeid, på et prosjekt, under studiene og i arbeidslivet!

generalforsamlingen har alle medlemmer tale- og forslagsrett. Bli med som delegat og vær med og stem over årets saker!

Vennegjeng sitter på en stein med utsikt over fjell, sjø og by

Tillitsvalgt?

Er du tillitsvalgt, eller kunne du tenke deg å bli det en gang? Les om hvordan du kan engasjere deg og sjekk ut ANSA for tillitsvalgte!

Livet som kunststudent i Barcelona

Hjem /

Livet som kunststudent i Barcelona

Kristine har laget logoen til ANSAs 70 års-jubileum. Slik er hverdagen hennes som kunststudent i Spania!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Stine Skei
Kristine Midjås Heisholt ANSA jubileumslogo

Kristine Midjås Heisholt går på et Full-time Drawing Program på Barcelona Academy of Arts hvor hun fordyper seg innenfor skulptur.

Hverdagen hennes består av timer innen akademisk tegning, oljemaling og skulptur, men kreativiteten hennes stopper ikke der. Kristine vant også konkurransen om å lage ANSA sin 70 år jubileumslogo!

Fire kjappe med Kristine

Hvordan ser en perfekt søndag i Barcelona ut for deg?
Tapas, sol, oljemaling, spansk og gode venner.

Når er du mest kreativ?
På kvelden, det er ofte da jeg får nye ideer. 

Hva er det beste med å være student i utlandet?
Å våkne opp i favorittbyen hver dag 

Har du tre ting som inspirer deg?
Arkitekturen, skulpturene og kunsten i Barcelona. Slenger med en fjerde, alle de fantastiske menneskene jeg møter.

Kunsten og konkurransen

— Hva inspirerte deg til å delta i konkurransen?

— Noe av det jeg synes er gøy med design er at man alltid leter etter løsninger på «problemer». Jeg liker den kreative prosessen og det å finne konsepter og kreative designløsninger. I tillegg til at jeg synes det hadde vært ekstra stas å få ta del i å designe en jubileums-logo til en organisasjon jeg selv setter stor pris på og kjenner godt til som utenlandsstudent. 

— Skiller arbeidet med denne logoen seg fra det du vanligvis jobber med? I hvilken grad?

— På en måte så skiller arbeidet med logoen seg fra det jeg vanligvis jobber med, men samtidig er mye av prosessen det samme som i alt annet av kreativt arbeid som for eksempel å jobbe med et interiør-prosjekt eller en skulptur eller tegning.

— Man starter med et blankt ark og et utgangspunkt, så er det opp til en selv å løse det på best mulig måte med de forutsetningene man selv har. Man tenker hele tiden på ting som komposisjon, balanse og visuell tyngde i det arbeidet eller prosjektet man jobber med. Akkurat nå studerer jeg til daglig akademisk tegning, oljemaling og skulptur, så på den måten så skiller det seg fra å jobbe digitalt til nå å drive med håndarbeid.

Det er aldri et kjedelig øyeblikk, og en bratt læringskurve hver dag!

— Kristine Midjås Heisholt 

Studiehverdagen i Barcelona

— Hva inspirerte deg til å studere i utlandet?

— Jeg har alltid hatt interesse for språk, reise og synes det er spennende å lære om andre kulturer. Samtidig som man får oppleve en annen hverdag en den man er vant til hjemme i Norge. Ved å studere i utlandet har jeg også fått muligheten til å praktisere flere språk, i tillegg til å treffe masse nye folk fra ulike land og kulturer.

— Studietilbudet her varierer også fra det jeg kunne finne hjemme i Norge. Å få muligheten til å studere et kreativt fag i en by som er kjent for kunst og design har vært en viktig faktor for meg. 


— Hvordan er studiehverdagen din på Barcelona Academy of Art?

— Studiehverdagen min nå starter klokken 10 hver dag, hvor jeg først jobber 3 timer med et prosjekt i oljemaling.

— Deretter er det lunsj-pause som ofte tilbringes utendørs for å se litt sol og blå himmel, gjerne med en kort spasertur i kvartalet og en café con leche, før dagen fortsetter med 3 timer skulptur klasse. Der jobbes det med leire og et prosjekt som gjerne varer i 5 uker sammenhengende.

— På kvelden er det enten kveldsklasse i enten skulptur, tegning eller oljemaling, eller så jobber man med egne påbegynte prosjekter.

Foto: Barcelona Academy of Arts

Les også:

Dame som sitter og ser på maleri i et museum

Kunst- og designstudier

Vil du studere kunst eller design i utlandet? Rundt 400 norske studenter tar kunst og designutdanning i utlandet. Det er…

Kristine designet ANSAs jubileumslogo

Hjem /

Kristine designet ANSAs jubileumslogo

Kristine Midjås Heisholt er vinneren av ANSAs logokonkurranse! Bidraget hennes skal brukes som jubileumslogo på ANSAs flater gjennom hele 2026.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA

I 2026 fyller ANSA hele 70 år! Som en del av jubileumsmarkeringen lyste vi før nyttår ut en logokonkurranse for ANSA-medlemmer innen kreative fagområder. Målet var å kle ANSA i flott jubileumsdrakt og samtidig benytte anledningen til å både løfte frem og gi muligheter til ANSAs kunst- og designstudenter.

Vi fikk inn mange fine bidrag, og det var vanskelig å skulle velge én vinner blant flere gode logoforslag.

— Den er ren, effektfull og gjenkjennbar

Etter nøye vurdering falt valget på bidraget til Kristine Midjås Heisholt, som til vanlig studerer tegning og skulptur ved Barcelona Academy of Art. Hun har tidligere deltatt i kunstmønstringen ANSA Juvenarte.

ANSAs logokomité er fornøyd med Kristines bidrag og gleder seg til å ta den i bruk.

— Vi likte forslaget hennes svært godt. Logoen er ren, effektfull, gjenkjennbar og modig, og ikke minst i tråd med ANSAs designprofil. Vi tror at den vil fungere godt på våre flater!

ANSA jubileumslogo 70 år
ANSA jubileumslogo 70 år
ANSA jubileumslogo 70 år
ANSA jubileumslogo 70 år

Kristines tanker bak logoen

— Jeg ønsket å skape en tydelig, men gjenkjennbar identitet på logoen og har derfor tatt i bruk hovedlogoen til ANSA som en del av logoen for ANSA 70 år, og beholdt sirkelen rundt.

— Sirkelen kommuniserer både planeten vår og identiteten til ANSA som organisasjon, samtidig som den representerer det internasjonale nettverket av norske studenter i utlandet fordelt på ulike steder i verden. Samtidig gir sirkelen tyngde i logoen, på samme måte som ANSA fungerer som en stabil støtte til norske studenter i Norge og utlandet på flere ulike plan og på tvers av landegrenser. Sirkelen representerer også tallet 0 i logoen, men ved å bruke sirkelen med ANSA sin logo i stedet for et tall, symboliserer også en sirkel evighet og et samhold som ikke tar slutt, slik det også har vært i ANSA sin 70 år lange historie.

— Foran tallet 0, eller i dette tilfellet sirkelen, finner vi tallet 7 som «lener» seg mot sirkelen og utgjør tallet 70, som igjen representerer at ANSA er 70 år. Det er ikke tilfeldig at syvtallet, som består av den gjenkjennbare fonten General Sans, er plassert helt inntil sirkelen. Tanken bak er at den representerer alle de (70) årene ANSA har stått i ryggen for studenter som er ute i verden. Syvtallet er også plassert litt høyere opp enn sirkelen i logoen for å skape både balanse og en mer spennende komposisjon i logoen. Dette gjør også at tallet 7 leses først ved at vi starter å lese en tekst fra øverst i venstre hjørne, og gjør at syvtallet fanger oppmerksom og hjelper til å visuelt lese logoen som tallet 70.

— Ved at alle logoene har transparent bakgrunn kan de plasseres på en tredje farge (som utgjør selve bakgrunnsfargen). Dette skaper ulike spennende uttrykk og kombinasjoner som tydelig følger den opprinnelige designmanualen til ANSA.

Dette så vi etter

  • Farger og font fra designmanualen vår måtte benyttes.
  • Logoen måtte baseres på vår hovedlogo.
  • Logoen skulle være tydelig knyttet til ANSA og ha god gjenkjennelseseffekt.
  • Logoen skulle fungere godt på ulike flater, som for eksempel nettside, e-postsignaturer og sosiale medier.

Les også

Nyttårshilsen fra presidenten

Hjem /

Nyttårshilsen fra presidenten

— Jeg stolt over alle dere som tar det store steget og velger å studere i utlandet. Det er en ære å få lov til å lede en organisasjon med så mange engasjerte og inkluderende medlemmer, sier ANSA-president Maud Alfstad Bjørgum.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Maud nyttårshilsen collage

Kjære alle sammen,

Godt nytt år og tusen takk for et helt fantastisk ANSA-år! Det har vært et begivenhetsrikt år. Mange har følt på usikkerhet og opplevd store endringer i hverdagen, men det har også vært et år med mye glede og nye erfaringer. Og til tross for mange utfordringer og en krevende studiehverdag er jeg stolt over alle dere som tar det store steget og velger å studere i utlandet.

En spesiell takk til alle tillitsvalgte, uten dere hadde ikke ANSA eksistert. Det er dere som er kjernen i organisasjonen. Takk for at dere stiller opp, fortsetter å arrangere morsomme ting, takk for at dere tar vare på alle, og for at dere skaper rom for tilhørighet og fellesskap. 

Samtidig har vi det siste året jobbet mye med psykisk helse, og lagt et viktig grunnlag for at utenlandsstudentene ikke skal bli glemt. Det er et tema som vi vet berører mange studenter over hele verden. At det løftes høyere på agendaen er jeg stolt av, og dette skal vi prioritere også i tiden fremover.

Når vi fortsetter det viktige arbeidet med organisajsonsstrukturen skal vi heller ikke glemme å lytte til hverandre, se alle ANSA-land og regioner, lokallag, tillitsvalgte og medlemmer, og bevare det som gjør ANSA så spesielt, nemlig fellesskapet.

Det er en ære å få lov til å lede en organisasjon med så mange engasjerte og inkluderende medlemmer. Jeg blir rørt av å se alt det kule som skjer rundt om i verden, takk for at dere alle fortsetter og står på for å gjøre hverdagen som student i utlandet bedre.

Jeg ser tilbake på et fint år, og gleder meg til det neste sammen med alle dere!

Maud Alfstad Bjørgum

Ta vare på hverandre, vi ses snart <3

Mange klemmer,

Maud Alfstad Bjørgum 
President, ANSA 

Juvenarte 2026: Fagjuryens kortliste

Hjem /

Juvenarte 2026: Fagjuryens kortliste

Juvenarte 2026 mottok 39 bidrag fra norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå er fagjuryens kortliste klar. Se hvilke 10 deltakere som går videre til neste runde!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Juevnarte artikkelheader kortliste 10 stk

I høst fikk ANSA Juvenarte 2026 inn hele 39 flotte og varierte bidrag fra norske kunst- og designstudenter i utlandet. Fagjuryen vår, som består av etablerte norske kunstnere og kunstkritikere, skulle vurdere alle bidrag nøye, og kun 10 kunne gå videre til neste runde.

Nå er juryens kortliste til ANSA Juvenarte 2026 klar! Nedenfor kan du se hvem som har gått videre.

Hva skjer i neste runde?

De 10 kortlistebidragene skal på nytt vurderes av fagjuryen. Blant bidragene kåres en første- og andreplass. Vinnerne mottar hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis 25 000 og 15 000 kroner, samt et eksklusivt intervju som publiseres i ANSAs kanaler!

Vinnerne offentliggjøres torsdag 19. februar 2026.

Dette er fagjuryens kortliste

Hvordan har juryen jobbet?

Fagjuryen har vurdert bidragene ut fra kreativitet og originalitet, deltakerens refleksjoner rundt eget verk og prosesser, modenhet, håndverk, samt helhetlig inntrykk.

Fagjuryen i ANSA Juvenarte 2026 består av billedkunstner Anders Kjellesvik, kunsthistoriker og -kritiker Silje M. Engja Sigurdsen, filmregissør Elisabeth O. Sjaastad, komponist Øyvind Torvund og billedkunstner Lena Trydal.

Oppdag Juvenarte

Les også

Juvenarte 2026 alle deltakere

Oppdag årets deltakere

Klikk deg videre for å se alle de 39 deltakerne i Juvenarte 2026!

Juvenarte 2026: Møt årets deltakere

Hjem /

Juvenarte 2026: Møt årets deltakere

Juvenarte 2026 er i gang! Bli kjent med årets deltakere og oppdag alle de fantastiske bidragene.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Juvenarte 2026 alle deltakere

Bli kjent med årets deltakere

Vi er godt i gang med ANSA Juvenarte, vår årlige, digitale kulturmønstring og kunstpris for nåværende og tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå offentliggjør vi alle deltakerne til Juvenarte 2026.

Det er en glede å endelig kunne offentliggjøre deltakerne til 2026-mønstringen. Denne gang har vi fått inn hele 39 bidrag!

Vår fagjury skal vurdere alle bidragene, og 10 deltakere vil bli med på en kortliste som deretter vurderes igjen av fagjuryen.

I februar 2026 skal en fagjury bestående av etablerte norske kunstnere kåre to vinnere. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 25 000 og 15 000 kroner.

Oppdag deltakerne og deres bidrag

I januar 2026 offentliggjøres kortlisten. Mens fagjuryen jobber kan du bli bedre kjent med årets deltakere.

Klikk deg inn på profilene nedenfor og oppdag alle de fantastiske bidragene!

Deltakere i ANSA Juvenarte 2026

Hermod Ringset Bentsen

Hermod Ringset Bentsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Edvard Blomstrøm

Edvard Blomstrøm

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Elisa Bosse

Elisa Bosse

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Christophe Kvalheim Boulmer

Christophe Kvalheim Boulmer

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Kasparas Brazovskis

Kasparas Brazovskis

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Julie Helgeland Davidsen

Julie Helgeland Davidsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Kelly Cecilie Foss

Kelly Cecilie Foss

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Lana Lisa Granerud

Lana Lisa Granerud

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Øyvind Tallhaug Gulbrandsen

Øyvind Tallhaug Gulbrandsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Agnes Guttormsgaard

Agnes Guttormsgaard

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Adele Hamsund

Adele Hamsund

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Cecilie Hoelsæter Hansen

Cecilie Hoelsæter Hansen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Matias Steen Hauge

Matias Steen Hauge

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Johanna Haugland

Johanna Haugland

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Aleksander Helland-Olsen

Aleksander Helland-Olsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Eline Hofsøy

Eline Hofsøy

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Amalie Holen

Amalie Holen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Eline Ruud Kristiansen

Eline Ruud Kristiansen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Karsten Krogh-Hansen

Karsten Krogh-Hansen

Tittel: Førsteplass Juvenarte 2026
Judit Elena Østern Lien

Judit Elena Østern Lien

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Maria Lande Lund

Maria Lande Lund

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Magnus Austad Løkken

Magnus Austad Løkken

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Sofie Desirée Maritvold

Sofie Desirée Maritvold

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Hanne Thunes Michelsen

Hanne Thunes Michelsen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Henriette Mauritz Nordbeck

Henriette Mauritz Nordbeck

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Hans Christian Okstad

Hans Christian Okstad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Tuva Opdal

Tuva Opdal

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Marlene Rom Rysstad

Marlene Rom Rysstad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Klara Sjaastad

Klara Sjaastad

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Emma Malee Skår

Emma Malee Skår

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Ane Rønningen Stautland

Ane Rønningen Stautland

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Birgitte Steen

Birgitte Brinchmann Steen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Benjamin Stensrud

Benjamin Stensrud

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Mina Stokke

Mina Stokke

Tittel: Andreplass Juvenarte 2026
Ola Ur Sæbø

Ola Ur Sæbø

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Linn Charlotte Sæther

Linn Charlotte Sæther

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Mario de la Ossa Sætre

Mario de la Ossa Sætre

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Sanna Sønstebø

Sanna Sønstebø

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026
Gustav Anderssen Thiis-Evensen

Gustav Anderssen Thiis-Evensen

Tittel: Deltaker Juvenarte 2026

Les også

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

ANSA-ambassadører til VGS-besøk

Hjem /

ANSA-ambassadører til VGS-besøk

Vil du være med og inspirere morgendagens internasjonale studenter? Vi søker deg som vil dra på skolebesøk og dele erfaringene dine fra utenlandsstudier med elever på videregående.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA

Kommer du fra Stavanger, Trondheim, Bodø eller Tromsø?

Vi åpner en ny søknadsrunde i november 2025 og søker nå studenter som kommer fra andre steder enn Oslo/Akershus, og spesielt Stavanger, Trondheim, Bodø og Tromsø. Du kan gjerne komme fra andre steder rundt omkring i landet også.

Er du engasjert for utenlandsstudier? 

Har du studert i utlandet og vil dele erfaringene dine med andre? Da bør du bli ANSA-ambassadør! Som ANSA-ambassadør får du mulighet til å inspirere ungdom som er nysgjerrige på utdanning i utlandet. Vi trenger deg til å fortelle om dine opplevelser og hvordan de kan gjøre studiedrømmene sine til virkelighet.  

Engasjementets varighet og omfang avtales individuelt for hver ambassadør. Arbeidet er honorert og du får dekket reisekostnader til og fra skolen.

Se også

Hva er et VGS-besøk? 

Et VGS-besøk er et besøk hvor vi informerer videregåendeelever om studiemuligheter i utlandet. ANSAs informasjonsarbeid er en viktig del av jobben vi gjør som organisasjon for å fremme utenlandsstudier og ivareta interessene til dem som reiser ut.

I tillegg til at vi besøker studiemesser over hele landet, drar vi hvert år på besøk til flere videregående skoler på Østlandet. Vi møter mange unge mennesker som snart skal ta et stort og viktig valg for veien videre, men vi ønsker å nå ut til enda flere skoler og elever enn det vi klarer i dag. Derfor søker vi engasjerte utenlandsstudenter, både nåværende og tidligere, som vil hjelpe oss med vårt inspirasjonsarbeid.

For å kunne bli ANSA-ambassadør må du: 

  • Være eller ha vært medlem i ANSA 
  • Ha tid ved siden av studier eller jobb til å delta på minst ett skolebesøk, men helst flere 

Vi ønsker spesielt å høre fra deg som bor eller har base andre steder enn Østlandet. Her skulle vi gjerne hatt bedre fysisk tilstedeværelse! 

Er du engasjert for utenlandsstudier, vil vi gjerne høre fra deg!

Praktisk informasjon

Vennegjeng sitter på en stein med utsikt over fjell, sjø og by

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?

— Ikke riktig vei å gå

Hjem /

— Ikke riktig vei å gå

I dag ble regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 lansert. Studiestøtten vil ikke øke mer enn 3 500 kroner fra neste skoleår. — Alvorlig at studenter er fullstendig nedprioritert, mener ANSA.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
Maud Alfstad Bjørgum

Internasjonalisering viktigere enn noen gang

— I en urolig verden er det viktigere enn noen gang med internasjonalisering og studentmobilitet. Når studiestøtten blir stående på stedet hvil, er det en alvorlig nedprioritering av studenter, sier ANSA-president Maud Alfstad Bjørgum. 

— Det er sårbare tider for norske studenter i utlandet. Dette er ikke riktig vei å gå, understreker hun. 

— Studiestøtte er en investering

Over halvparten av norske studenter sier at økt økonomisk belastning er et stort hinder for å studere i utlandet. ANSA mener en levedyktig studiestøtte som er i tråd med EUs fattigdomsgrense, er helt nødvendig for at norske utenlandsstudenter skal klare seg gjennom høy inflasjon og en svingende kronekurs. Dagens statsbudsjett vanskeliggjør hverdagen for studenter og vil ikke bidra til å få flere norske studenter til utlandet.

— Arbeiderpartiet snakker selv så varmt om internasjonalisering og viktigheten av å forstå andre kulturer. Nå er det på tide at politikken følges opp i praksis. Norge trenger flere som forstår verden. Da må regjeringen forstå at studiestøtte ikke er en utgiftspost, men en investering i framtidas kompetanse, samarbeid og beredskap, sier ANSA-presidenten.

Pressekontakter

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Agathe Leira Madsen: Den ærlige dansen

Hjem /

Agathe Leira Madsen: Den ærlige dansen

Danseren Agathe Leira Madsen imponerte i Juvenarte 2025 med sin fysiske styrke og særegne og kraftfulle uttrykk. Det vant hun førsteprisen for. Hvordan begynte hun med dans, hva har hun lært av utlandet og hvor går veien videre?

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Agathe Leira Madsen

Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2025 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.

Agathe Leira Madsen vant førsteprisen i Juvenarte 2025 med en showreel med forskjellige utdrag fra hennes arbeid, både forestillinger og øvinger i studio. Hun imponerte fagjuryen med sin fysiske styrke og særegne og kraftfulle uttrykk. De mente at hun blant annet utstråler en sterk formidlertrang og personlig fortellerevne, og «illustrerer på praktfullt vis dansens potensial — hvordan dans i sin natur gir oss økt bevissthet om betydningen av bevegelser, og hvor viktig den er for utviklingen av samfunnet.»

Førstepremien var et kunstnerstipend på 20 000 kroner.

23-åringen fra Ålesund har nå lagt bak seg tre år ved kunstskolen ArtEZ i Arnhem i Nederland og skal begynne på lærlingeåret. Hun skal danse med kompaniet tanzmainz ved Tysklands statsteater i Mainz, og gleder seg til å være med i en produksjon av den norske koreografen Alan Lucien Øyen. Kompaniet skal dra på turné til blant annet Oslo.

I sommer tok ANSA Juvenarte en prat med Agathe for å finne ut mer om hvordan hun endte opp med dans, hva hun har lært av å studere i utlandet og hva hun drømmer om videre.

Å satse på dansen

— Hvordan ble du danser?

— Det startet egentlig med storebroren min. Vi gikk på pardans, så fra jeg var veldig, veldig liten var jeg med på mange danseopptredener og konkurranser og sånt. Det startet med vanlig barnedans som senere gikk over i pardanskurs.

Senere begynte hun med konkurransedans og så ble hun interessert i klassisk ballett.

— Det var vel da jeg var rundt ni at jeg fikk begynne på ballett i tillegg, men så en gang på ungdomsskolen ble det veldig mye med skolearbeid og mer og mer ballett.

Hun vurderte frem og tilbake hva hun skulle gå videre med på videregående, men fant ut at hun ville satse på dans og gå fullt inn for det.

Til utlandet

Agathe syntes det hørtes spennende ut å få erfare det å studere i utlandet og oppleve en ny kultur. Hun ville flytte lenger hjemmefra og finne ut av ting på egen hånd.

— Det var et tøft valg i starten, for jeg var jo egentlig veldig innstilt på KHIO (Kunsthøgskolen i Oslo) og å gå jazzdans der. Ja, jeg var veldig opptatt av det gjennom videregående, for jeg hørte jo mye om den skolen.

— Hva var det med danselinja på ArtEZ som tiltrakk deg?

— Jeg ble egentlig veldig tiltrukket av den nettopp fordi det er en internasjonal danselinje. Så da møter man jo folk med utrolig mange ulike bakgrunner og ulike erfaringer, og jeg følte at der får man delt mye med hverandre på en helt annen måte. Alle kom med sine erfaringer og sitt dansemiljø, og så deler man med hverandre og finner ut av ting sammen.

For Agathe passet studiet veldig godt med det hun ønsket å lære mer om.

— Jeg ville fortsette å jobbe på teknikk og jobbe fysisk, men samtidig ha rom for mer konseptuelle temaer og måter å arbeide på. I dansemiljøet i Nederland har de en god blanding. Skolen fant jeg egentlig ut av litt mer tilfeldig da jeg begynte å søke rundt og lese om masse skoler i Nederland. Jeg spurte folk som gikk der fra før og tok kontakt med andre elever og hørte hvordan de opplevde det å gå der. Og det jeg satt igjen med var jo nettopp det som jeg lette etter: at jeg får jobbet mye fysisk og utvikle meg videre teknisk, men at det også er mye kreativt arbeid. Ja, det bare hørtes ut som at det kunne passe meg veldig bra, så tok jeg egentlig bare litt sjansen fordi det føltes riktig.

Les også

Livet på ArtEZ

— Hvordan har det vært å være der de siste tre årene?

— Det er så overveldende å snakke om, nesten, for det er så mye ulikt vi faktisk gjør på skolen. Det kombinerer både teknikktrening, og det kreative, i tillegg til at det skal være et godkjent studium, så det er jo mye ulikt som blir kombinert og vi har hatt mange ulike gjestelærere.

— Av og til klikker du kjempegodt med stilen som den læreren har å tilby og andre ganger er det mer sånn at man må tenke at man er der for å lære av det, men det er ikke nødvendigvis det som treffer en mest.

De ulike gjestelærerne og deres ulike stiler har gjort at hun har fått enda mer innblikk i hva som finnes og hva som funker for henne og ikke, og hvordan hun skal håndtere det å jobbe med noe som kanskje ikke er favorittstilen. Det er alltid noe å få ut av det likevel, mener hun.

— Timeplan er forskjellig fra uke til uke og dag til dag, og vi vet bare noen uker i forveien hvordan dagene ser ut. Vi har ikke faste tider for start og slutt og sånt, så det varierer veldig i løpet av året hvordan det ser ut. Men vi har ofte i fysiske timer, som ballett og samtidstimer, og så har vi kreativt arbeid, koreografi og utforskning av ulike konsepter. Og så har vi en del teori og fysisk arbeid, så det er alltid en god blanding, egentlig, med mer og mer fokus på det fysiske i løpet av året.

— Vil du fortelle litt om miljøet der?

— Det er jo kjempekult å ha venner fra så mange ulike steder, men sånn er det jo litt med dansing generelt: Man reiser gjerne mye rundt og får gode venner her og der. Så drar man fra dem, og det er jo det som er litt tøft med å ha søkt etter et såpass internasjonalt nettverk. Men igjen gjør det at jeg føler jeg har vokst veldig mye som person. Både fordi man har ulike måter å oppføre seg på og kanskje da gjerne ulike syn på ting. Det har jo blitt mange diskusjoner hvor vi har måttet tørre å være uenige i ting og snakke om ulike temaer. Og så er det jo noe i det å tørre å møte hverandre som mennesker og kanskje ha litt mer tålmodighet og åpenhet for å forstå at noe jeg for eksempel tok meg nær av ikke er vondt ment fra den andres side, men at de er vant til å si ting på en annen måte.

Lærere fra hele verden

— Hvilke gjestelærere har dere hatt på skolen?

— Vi har hatt veldig mange ulike gjestelærere, både fra Nederland, men også lærere fra andre land som er blitt invitert til å komme. Det er spesielt én, Miguel Altunaga, som opprinnelig er fra Cuba, men som nå har base i London, som har undervist oss litt og jobbet med improvisasjonsbasert arbeid. Han har gått tilbake til røttene sine og har funnet mer spirituelle sider ved dem og kombinert det med samtidsdansestil, i tillegg til at det er mye improvisasjonsbasert. Når vi jobber med ham føler jeg at jeg kommer inn i en helt egen verden, og stilen hans passer meg veldig bra.

— Når du sier spirituelt, hva ligger i det?

— Det er energien man kommer med, og en viss åpenhet man har i arbeidet. Og at det handler mye om hvert individs opplevelse og følelse heller enn hvordan ting skal se ut eller hva man skal oppnå i arbeidet. Og jeg føler at når det spirituelle blir tatt med inn i en mer generell undervisningssetting der kanskje ikke alle er spirituelle eller troende, så føler jeg man merker en endring.

Magien i studio og på scenen

— Hvorfor valgte du å vise både innslag fra trening i studio og fra forestillinger i ditt vinnerbidrag til ANSA Juvenarte?

— Jeg tror det er mest fordi jeg generelt liker å dele mer åpent og være så ærlig som mulig i det jeg gjør. I tillegg til at den dansen folk kanskje ser mest er jo når de drar på teater eller en forestilling og ser den på en scene. Men så skjer jo veldig mye av arbeidet i studio og det er en egen type intimitet når man jobber, enten man er alene i studio eller med noen få folk eller grupper. Det er en annen magi der, føler jeg, som ikke alltid kan tas med på samme måte opp på scenen.

Agathe Leira Madsen

— I dansen utforsker du komplekse temaer som emosjonelt misbruk i nære relasjoner. Hvordan jobber du med formidling av så tunge temaer?

— En ting som er viktig for meg er i hvert fall å jobbe med andre som jeg er trygg på, med mindre jeg jobber på soloprosjekter på egen hånd. Og det er viktig å kunne tørre å være åpen og diskutere og prate om ting, men også være komfortabel nok til å si fra om noe blir for mye. For min del ligger det jo også veldig mye i å jobbe med en tematikk og bruke det mer som inspirasjon i det jeg lager heller enn å få frem en spesifikk historie som jeg da putter på scenen og prøver å få inn hos dem som ser på. Så er det heller opp til publikum å ha nok åpenhet til at de kan se på og oppleve det som de selv trenger.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Se også: Agathes vinnerbidrag

Showreel av Agathe Leira Madsen

Lærling i Tyskland

Nå som tiden i Arnhem er over og lærlingeåret står for tur, skal Agathe av gårde til Tyskland og danse med kompaniet tanzmainz.

— Det er et av de samtidsdansekompaniene som jobber mer med nye creations heller enn repertoar, som ofte er veldig vanlig, særlig i de ulike statsteatrene i Tyskland. Jeg skal være med i fem ulike produksjoner med dem. Forrige sesong jobbet de faktisk med den norske koreografen Alan Lucien Øyen, som jeg synes er veldig kul og var særlig opptatt av i starten av graden. Så det blir veldig spennende å få være med i den produksjonen neste år, smiler hun.

Fremtidsdrømmene

Etter studiene har hun lyst til å fortsette med dans, men om det blir jobb som frilans eller i kompani, er hun ennå usikker på.

— Jeg tenker at jeg ser at hvordan det funker etter hvert og om jeg ønsker å etablere meg et sted. Hvis det blir frilans, reiser jeg jo mye rundt omkring, men hvis det blir et kompani er det enklere å tenke at jeg skal være der over lengre tid.

— Hvor ønsker du å se Agathe om ti år?

— Om ti år skulle jeg nok helst fortsatt reise rundt i verden og opptre ulike plasser, smiler hun. — Oppleve ulike kulturer og stiler innen dans. Det er et kompani i London, Hofesch Schechter kompani, som jeg har veldig, veldig lyst til å jobbe med. Og jeg skulle veldig gjerne ha jobbet med Eveline Jansen, en nederlandsk danser som har begynt å koreografere mer nå, og som jeg også liker veldig, veldig godt. Hun har også jobbet med Hofesch-kompaniet i London. Det er de store tingene som jeg håper veldig på.

— Til slutt: Hvilke råd ønsker du å gi til dem som vurderer å studere utenlands?

— Bare gå for det! Jeg føler at veldig mye usikkerhet og ting som man kanskje er nervøs eller redd for på forhånd, finner man alltids ut av. Og husk at det er så mye man kan oppleve utenfor selve studiet, også. Knytt kontakt med dem du studerer med, eller også folk utenfor campus som man møter rundt i det som skjer. Og hvis man har et kjært forhold til familie og venner hjemme, husk å holde kontakt og ringe og sende melding, det føler jeg var en veldig viktig del av studiet i utlandet.

Se intervjuet

Les også

Anna Rogneby

Oppdag flere kunstnere

Vil du lære mer om andre vinnere av Juvenarte?

Mauds hjertesak

Hjem /

Mauds hjertesak

Maud Alfstad Bjørgum er ANSAs nye president etter Øyvind Bryhn Pettersen. Hun gleder seg spesielt til å treffe medlemmer og tillitsvalgte, og til å jobbe med sin hjertesak: å bedre ANSAs psykiske helsetilbud.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Maud Alfstad Bjørgum

Jeg synes det er så flott å se at man som tillitsvalgt utgjør en så tydelig forskjell for medlemmene. Det er det som har gjort at jeg har fortsatt å ønske å gjøre enda mer i ANSA.

— Maud Alfstad Bjørgum

Maud Alfstad Bjørgum

  • Født 2002 og oppvokst på Grefsen i Oslo
  • Dro på utveksling til Berlin på VG2 («veldig gøy!»)
  • Har studert statsvitenskap i Berlin med utveksling til Budapest
  • Har vært økonomiansvarlig, leder og nestleder i ANSA Tyskland Øst/Berlin, økonomiansvarlig i ANSA Tyskland og medlem av ANSAs hovedstyre (HS).
  • Ble valgt til ANSAs president på generalforsamlingen (GF) i august 2025.
  • Liker å strikke og sy, gå skogsturer og svømme. Glad i musikk, har spilt tverrfløyte i korps og samler og hører på vinyl. Liker særlig livemusikk, «gjerne mindre kjente band på små barer».

Da Oslo føltes for liten

Med to foreldre som har studert i Tyskland, var det kanskje ikke så rart at Maud tidlig hadde en dragning mot studier i utlandet. 

— Jeg har alltid vært veldig glad i språk, samfunn og kultur, og valgte tysk som fremmedspråk på ungdomsskolen og videregående. Da jeg gikk på videregående, var jeg fast bestemt på at jeg skulle ta andreåret på utveksling. 

Hun opplevde Oslo som en litt for liten by, og i starten var det USA som var drømmemålet der fremme. 

— Men så ble jeg oppmerksom på et utvekslingsprogram i Osloskolen, der 20-30 elever reiser til Berlin for å ta andreåret. Jeg gikk for det, og det var kjempegøy! 

Maud ble glad i Berlin, og da tiden var kommet for å studere, ville hun dit igjen. 

Mennesker over tall

Hun er i dag utdannet statsviter, men hun hoppet ikke rett på statsvitenskapen. 

— For meg var det ikke sånn at jeg alltid skulle studere statsvitenskap. På ungdomsskolen skulle jeg bli veterinær, men jeg kan ikke helt sette fingeren på når jeg ombestemte meg. Jeg begynte i hvert fall å studere økonomi i Berlin, men jeg synes det ble litt tørt og for mye matte.

Maud merket at hun trengte et studium som hadde mer vekt på mennesker enn tall, og syntes statsvitenskap virket som et bedre valg.

— Det var tverrfaglig, med sosiologi, blant annet. Vi lærte om hvorfor vi mennesker gjør som de gjør og hvordan dette påvirker politikk, og hvordan politikk igjen påvirker oss. Jeg tror det har passet med fagretningen å studere i utlandet. Jeg opplever at det har vært lettere å forstå internasjonale forhold, hvorfor visse ting skjer og hvorfor mennesker gjør som de gjør.

Under graden dro hun på utveksling til Budapest og tok ett semester med jussfag, hvor hun lærte om menneskerettigheter, asylrett og EU.

Samfunnsvitenskapelig institutt ved Humboldt-Universitetet i Berlin
Samfunnsvitenskapelig institutt ved Humboldt-Universität i Berlin. Foto: UnAuf.de.

Å gi slipp på det trygge

Maud forteller at moren og faren har vært en stor støtte gjennom oppveksten. De ønsket å være tilgjengelige for å hjelpe dersom hun trengte noe eller ønsket å oppnå noe. De oppfordret henne til å si sin mening og gå sin egen vei.

— Det var mange diskusjoner hjemme i oppveksten, uten at det gikk ut over hvor gode venner vi var. Jeg var (og er) opptatt av å forstå bakgrunnen for ting, og samfunnsengasjementet mitt sprang også ut fra det.

Da Maud fortalte foreldrene at hun skulle på utveksling, trodde de først ikke på henne.

— De tenkte at det bare var et innfall. Men de har jo selv studert ute, og vi har flere i familien som har reist mye og bodd forskjellige steder i verden. Det er mye stå-på-vilje rundt meg! Dessuten har vennene mine vært veldig inspirerende og hjulpet meg til å bli den jeg er i dag. Jeg er vel et produkt av alle jeg har møtt og interagert med.

Maud Alfstad Bjørgum

Det å studere i utlandet har hatt mye å si for hvordan hun er i dag.

— Jeg er blitt mye mer trygg på meg selv. Modigere, mer åpen og nysgjerrig. Litt mer uredd, også. Jeg kaster meg lettere ut i ting og tenker at «det ordner seg sikkert». Jeg stoler mer på meg selv og mine evner.

Hun mener det var en fordel å komme seg vekk fra det som var kjent og trygt hjemme i Oslo.

— De siste par årene har jeg prøvd nye ting og møtt mange nye mennesker, og merker en markant forskjell. Jeg merker at jeg kjenner meg selv bedre enn jeg gjorde før. Det å få det formative miljøet hjemme litt på avstand har gjort at jeg har kunnet være meg selv på en annen måte. Som utenlandsstudent ble jeg ikke preget av andres forventninger på samme måte som hjemme.

Berlin er en veldig fri by, mener Maud. Ingen ser to ganger på deg om du gjør noe som er litt rart. Det å bo på et sånt sted har gitt henne en bedre forståelse av hvem hun er og hva hun liker.

— Man har kanskje lett for å ta med inn i voksenlivet det man har fra ungdommen, så jeg synes det var fint å kunne skape livet mitt mer for meg selv da jeg var i utlandet.

Fra «bare studentforsikring» til hovedstyremedlem

Mauds vei inn i ANSA gikk, slik den gjør for mange medlemmer, gjennom studentforsikringen.

— Begge foreldrene mine var ANSA-medlemmer da de studerte, så da jeg skulle på utveksling, sa pappa: «Fint, da melder vi deg inn i ANSA!» Vi var alle enige om at det var viktig med forsikringen, men jeg hadde ikke noe særlig forhold til ANSA som organisasjon i løpet det året. Det var pappa som betalte medlemsavgiften og forsikringen, ler hun.

Det var derimot annerledes da hun senere kom til Berlin for å studere.

— Jeg ble med på noen arrangementer i lokallaget, og høsten 2022 ble jeg med i lokallagsstyret som økonomiansvarlig. Jeg var ikke engang med på årsmøtet, men det var ingen andre som meldte seg. Det var litt skummelt å ta på seg ansvaret, for jeg trodde det skulle bli mye regnskapsføring, men det var ikke noe vanskelig å holde oversikt over det fikk inn og det som gikk ut.

Senere ble hun lokallagsleder. Det var verdifullt å bidra i ANSA Tyskland Øst/Berlin.

— Det var fint å ha et norsk miljø i byen. Ikke bare på grunn av språk, men også på grunn av nettverk. Når man studerer ute, er det ikke så stort nettverk i Norge å komme tilbake til. Men gjennom ANSA er vi mange som kjenner hverandre og som kan støtte hverandre også etter studiene.

Etter hvert engasjerte hun seg i ANSA Tyskland.

— Jeg bare ble med på årsmøtet deres, og heller ikke her var det noen som stilte til vervet som økonomiansvarlig. Så da meldte jeg meg!

ANSA Tyskland Øst/Berlin treffes i parken
ANSA Tyskland Øst/Berlin treffes i Thaipark. Foto: ANSA Tyskland Øst/Berlin

Hun syntes det var gøy å være med på større, landsdekkende arrangementer, og det endte med at hun stilte til enda ett år i landsstyret.

— Jeg var med på karriereforum i Berlin og daværende president Anna kom dit da jeg var på mitt andre år som økonomiansvarlig. Jeg synes det var skikkelig kult med presidentbesøk. Det betydde noe å se at hun var engasjert over det vi fikk til, og det var også fint å se litt av hva en ANSA-president gjør. 

Våren 2024 ble hun kontaktet av ANSAs valgkomité. De lurte på om hun kunne tenke seg å stille til valg som hovedstyremedlem. Det ville hun, og på generalforsamlingen ble hun valgt inn.

— Jeg synes det var fint å kunne bidra til det jeg selv har hatt satt så stor pris på. Jeg synes også det er så flott å se at man som tillitsvalgt utgjør en så tydelig forskjell for medlemmene. Det er det som har gjort at jeg har fortsatt å ønske å gjøre enda mer i ANSA.

Presidentvervet

Maud tok over som ANSAs president etter Øyvind Bryhn Pettersen. Vervet i hovedstyret hadde gitt henne lyst til å bidra enda mer.

— Jeg hadde lyst til å fortsette arbeidet fra HS, som var sånne oppgaver som fikk meg inn engasjert i ANSA i utgangspunktet. Jeg ville bidra i organisasjonen til at alle føler seg velkommen og at vi passer på hverandre. Presidentvervet virket som en interessant jobb å ha, og det er også ganske relevant for det jeg har studert.

Hun synes det er både spennende og givende å få lov til å jobbe fulltid med at andre skal føle seg hørt og ha det bra, og stå opp for utenlandsstudentene som påvirkes av politikken som vedtas her hjemme.

Når dette skrives, har Maud vært president i nesten to måneder. Hun har deltatt på Arendalsuka, fått vervopplæring og begynt å knytte kontakter med politikere og organisasjonsfolk. Fortsatt er mye nytt, men hun gleder seg til de mange ulike presidentoppgavene.

ANSAs hovedstyre 2025-2026
ANSAs hovedstyre 2025-2026. Fra venstre: Vilde Dyngvold Hauge, Simen Ringstad, Helle Serina Svendsen, Maud Alfstad Bjørgum, Mathilde Sjøhelle Eiksund, Elise Agdestein, Erik Bassermann, Oscar Hansen Aanerud, Lena Dammen. Even Grøterud og Petter Wilhelmsen var ikke til stede. Foto: Ola Kosberg/ANSA

Hun ser spesielt frem til å møte medlemmer og tillitsvalgte. I slutten av september skal hun på sin første utenlandstur som president, til Sør-Afrika. Hun håper å få snakke med utenlandsstudenter om hvordan de opplever studietiden og ANSA. 

— De tillitsvalgte gjør en så viktig jobb for så mange. Det var det som var mest givende ved å være i HS — det å se alt de gjør der ute som betyr så mye. Jeg er glad for å kunne fortsette med det. Apropos HS, gleder jeg meg også til å jobbe med årets hovedstyre. Det består av så mange dyktige folk, og jeg setter pris på å få jobbe med dem.

Hun tror det også blir spennende med det politiske arbeidet. Med statsbudsjettet og møter med politikere og byråkrater.

— Jeg er jo veldig enig i de sakene ANSA jobber for, så det blir gøy å snakke med dem om det.

Et tilbud som psykologtjenesten viser hvor mye ANSA kan ha å si for den enkelte student. Hvis det hjelper bare én person til å få det bedre, er det verdt all tid og penger.

— Maud Alfstad Bjørgum

Hjertesaken

Av enkeltsaker er det spesielt én som ligger hennes hjerte nært: ANSAs psykiske helsetilbud. Hun mener det er viktig at ANSA får tildelt mer penger for å kunne styrke dette tilbudet.

— Vi må bedre finansieringen slik at vi kan tilby enda mer enn vi gjør i dag. Dette var en viktig sak på agendaen da jeg var styremedlem i HS, også. Psykologtjenesten vår er og har vært veldig viktig for meg, og jeg tror den utgjør en stor forskjell for folk når de først trenger noe sånt.

Hun ønsker også å jobbe for at ANSA skal få flere TRIA-kontakter. De jobber for å skape trygghet ute i studielandene, og jobber blant annet forebyggende for at medlemmene skal ha det bra. Hun ser frem til å jobbe tett med ANSAs sosialveileder for å nå målet.

— Og så må vi jo få gjennomslag overfor Helse- og omsorgsdepartementet, men dette er et mindre hårete mål enn å øke studiestøtten til fattigdomsgrensen, selv om det absolutt er noe vi fortsatt skal jobbe for.

ANSAs psykiske helsetilbud har stort sett bred støtte blant politikere, og er blitt trukket frem av flere av dem som et viktig tiltak for helse og trivsel blant norske studenter.

Maud Alfstad Bjørgum spiller piano utendørs
For Maud er musikk en viktig del av livet. Foto: Ola Kosberg/ANSA

— Et tilbud som psykologtjenesten viser hvor mye ANSA kan ha å si for den enkelte student, sier Maud. — Hvis det hjelper bare én person til å få det bedre, er det verdt all tid og penger. Og hvis det kan favne enda flere, er det så bra! Jeg håper virkelig vi får gjennomslag i denne saken.

Hun ser også frem til å jobbe med omstruktureringssaken.

— Vi skal fortsette med å se på hvordan ANSA kan bli en enda bedre organisasjon enn den er i dag. Er det ting man kan endre her og der slik at det blir enklere å være tillitsvalgt og samle medlemmer? Jeg tror dette arbeidet kan gi noen ringvirkninger, og det er spennende og analytisk. Jeg liker å utforske muligheter og konsekvenser av ulike valg.

Forventninger og virkelighet

På spørsmål om hun har fått seg noen overraskelser i overgangen fra HS til presidentvervet, sier hun at hun har fått god opplæring og blitt godt forberedt på mye.

— Jeg vet ikke om jeg er blitt overrasket, akkurat, men det er vel kanskje heller det at man aldri kan vite nøyaktig hva vervet går ut på før man har det. Samtidig har jeg kanskje hatt lite forventinger og tenkt at alt kommer til å overraske meg uansett.

Når det er sagt, hadde hun ikke forventet hvor stort handlingsrommet er og hvor mange muligheter man har til å forme vervet selv.

— Jeg er blitt valgt til å representere generalforsamlingen og alle utenlandsstudentene, men ut over det kan jeg også fokusere på det jeg synes er viktig. Men det må så klart være knyttet til handlingsplanen og det politiske programmet. Jeg er takknemlig for tilliten og synes det var veldig hyggelig å bli valgt. Jeg gleder meg til det kommende året, og skal gjøre alt jeg kan for å være den beste presidenten jeg kan være.

Hun legger til:

— Jeg har stor tro på at hvis vi skal få gjennomslag for sakene våre, må alle føle at de kan bidra og delta. Jeg vil være en president som alle, og spesielt tillitsvalgte, føler at de kan kontakte, og at det er lav terskel for å sende melding og snakke sammen. Det gjelder både i beredskapssaker, men også andre ting. Presidenten er den øverste tillitsvalgte, og må være der for de tillitsvalgte. Jeg har lyst til å stille opp og ha god kontakt med alle ledd, sånn at vi kan jobbe med det som påvirker studentene der de er.

Maud Alfstad Bjørgum og Aurora Ørstavik
Maud jobber tett med Aurora, ANSAs politiske rådgiver. Når det er mye å sette seg inn i og ingen dager er like, er det fint å ha en å lære av, lene seg på og sparre med. Foto: Ola Kosberg/ANSA

Les flere presidentportretter

Jardars guide til grøn og komfortabel reise

Hjem /

Jardars guide til grøn og komfortabel reise

Skal du ut på reise i Europa? Då finst det måtar å gjere turen grønare på utan å fire på komfortkrava. Med nokre enkle førebuingar er det lett å droppe flyturen. Les Jardars reisetips her!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Jardar turbilder collage

Alternativ til fly

Det er mange moglege måtar å komme seg nedover Europa på. Dei fleste som skal lengre sør enn København er nok raske til å sjekke ulike flyselskap for å finna billettar. Men det finst andre gode alternativ for dei som vil prioritera miljøet og har litt ekstra tolmod. Og er du på utveksling kan du òg få grønt reisestipend frå Erasmus-ordninga — bare spar på kvitteringar og søk gjennom studiestaden din!

Jardars pakkeliste

Før me begynner — dette må du berre ha med deg for å få ei komfortabel reise:

  • Sovemaske
  • Øyreproppar
  • Nakkepute eller anna pute
  • Teppe, skjorte eller jakke til å ha over deg
  • Ulltrøye og varme sokkar mot AC
  • Ein genser til å ha i botnen av ryggen etter at stolsetet er tatt ned
  • Eventuelt ein bok
Reiseutstyr
Nokre av dei viktigaste tinga eg har med med på buss. Foto: Privat
Mann i en park
ANSA karrierehelg i Berlin, bussa fram og tilbake til Wien. Foto: Privat
Mann foran gammel bygning
I Brasov, Romania, på busstur til Chisinău, Moldova, for å sjå Moldova-Noreg. Endte med 5-0 til Noreg! Foto: Privat

Flixbuss og VY Buss

Dei færraste veit at det går direkte Flixbuss mellom Oslo og Berlin, Praha og Hamburg. Viss du vil begynna eller avslutta reisa komfortabelt og roleg, kan du òg starta med buss til frå Oslo til København med fult internett og komfortable seter hos VY Buss. Frå København finst det endå fleire direkteruter nedover Europa, til dømes til Paris, Brussel og München.

Pakk for komfort

Tilbake til pakkelista.

For å få ei komfortabel natt på ein lang busstur er det nokre ting som er lure å tenka på. Ha med ei form for pute, enten nakkepute eller ei anna pute. Ha med sovemaske og øyreproppar. Når du tar ned setet for å sove (ja, det er lov!) så kan det vera lurt å ha ein genser eller noko anna mjukt i botnen av ryggen for betre komfort. Ha eit teppe, ei skjorte eller ei jakke du kan ha over deg, og gjerne ei ulltrøye og ullsokkar for å halde varmen viss aircondition står på fullt.

Reiser du om dagen er òg ei god bok lurt å ha med seg!

Tenk òg over retninga du skal reise og kor sola står opp. Viss du har moglegheit er det ein stor fordel å sitte motsatt side enn der sola steikar inn, spesielt tidleg på morgonkvisten.

Viss du følgjer desse tipsa er ikkje ein lang busstur eller nattbuss så ukomfortabel som mange sikkert tenkjar. Ein fordel med å reise med nattbuss er at du slepp å betale ekstra for overnatting den natta og du kan ofte få heile dagar både der du drog frå og der ein skal. Perfekt for helgeturar!

Åpen bok
Påsketur til Thessaloniki, Hellas, for å besøke ei venninne. Lesepause med «Harry Potter og de vises stein» på tysk. Bussturen tok 32 timar kvar veg fra Wien til Thessaloniki. Foto: Privat
Thessaloniki i påsken. Foto: Privat
Mann foran buss
Bussbytte i Arad, Romania, på veg heim frå Thessaloniki. Foto: Privat

Dette går som ein leik

Eit par litt mindre seriøse tips, men som eg likevel har tru på:

Skikkeleg lang busstur

Ta ein skikkeleg lang direkte busstur ein gong. Min rekord er 58 timar på same buss, frå Fortaleza til São Paulo då eg var på utveksling i Brasil. Den lengste eg veit om i Europa er București til Barcelona på 45,5 timar (eg tok store deler av den turen sjølv på sommarferie).

Etter dette er det ein leik å reise frå Oslo til Wien, som er min noverande studiestad. Denne turen tar 30 timar med bussbytte i Berlin eller København.

Ikkje sjekk fly

Eit anna nyttig tips er å ganske enkelt ikkje sjekka flyalternativa. Gå rett på buss- eller togalternativa og finn di reiserute.

Togturar er spesielt gode for starten eller slutten av utanlandsopphaldet, då du kan ta med deg fleire kolli uten ekstra kostnad. To NTNU-studentar eg møtte på toget på veg til Innsbruck i fjor sommar hadde med seg fire kolli kvar med ski, klatreutstyr og alt anna!


Håpar desse tipsa er til god nytte.

God, grøn reise! 🌲🌿

Helsing Jardar

Les også