Det nærmer seg stortingsvalg! Her får du all informasjon om hvordan du kan stemme. Merk at fristen for å stemme i utlandet er allerede den 29. august!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Flere stemmemuligheter
Forhåndsstemme i utlandet
Dersom du befinner deg ut utlandet, kan du forhåndsstemme til og med 29. august. Du kan stemme ved norske ambassader og andre utenriksstasjoner, eller hos andre oppnevnte stemmemottakere. Se hvor du kan stemme i utlandet.
Forhåndsstemme i Norge
Du kan forhåndsstemme hvor som helst i Norge til og med 5. september. Du finner adresser og åpningstider for valglokaler i hele landet på valglokaler.no.
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Selve valgdagen er mandag 8. september. For å stemme på valgdagen møter opp ved et av valglokalene i din folkeregistrerte kommune. Informasjon om valglokalene skal du ha fått tilsendt av Valgdirektoratet. Husk legitimasjon.
Valget er ditt, mitt og vårt
Visste du at aldersgruppen 20-24 år var den som hadde lavest valgdeltakelse ved stortingsvalget i 2021? I denne gruppen var det 65,4% som stemte, noe som betyr at omtrent hver tredje 20-24-åring (34,6%) ikke brukte stemmeretten sin.
I aldersgruppene 18-19 år og 25-44 år var det henholdsvis 28,3% og 28% som ikke stemte. Det er omtrent hver fjerde person.
Demokratiske prosesser skjer ikke av seg selv. Mange land i verden har ikke rettferdige valg, og i flere land er det krefter som prøver å svekke det eksisterende demokratiet.
Ikke ta stemmeretten din for gitt. Bruk den og delta i demokratiet, enten du er i Norge eller i utlandet! Dropper du å stemme, lar du noen andre bestemme for deg.
Er du innført i Sametingets valgmantall? Sametingsvalget har samme valgdag som stortingsvalget, mandag 8. september. Du kan stemme på dagen i din kommune, eller forhåndsstemme i Norge eller utlandet.
Norge: Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i Norge til og med 29. august.
Utlandet: Du kan forhåndsstemme ved en norsk utenriksstasjon til og med 29. august.
I helgen ble Maud Alfstad Bjørgum valgt til ANSAs president for det kommende året. — Jeg er stolt og rørt og gleder meg til å ta fatt på den viktige oppgaven med å representere alle norske utenlandsstudenter, sier Bjørgum.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
ANSAs 69. ordinære generalforsamling foregikk under den innholdsrike ANSA-helgen. Her får du høydepunktene fra generalforsamlingen.
Oppsummering av ANSA-helgen
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Det ble som valgkomiteen ønsket seg. Maud Alfstad Bjørgum ble under ANSAs generalforsamling valgt til ny president i ANSA. Maud er fra Oslo og har de siste fire årene studert statsvitenskap i Berlin, med utvekslingsopphold i Budapest. Hun har vært lokallagsleder i ANSA Tyskland Øst/Berlin, økonomiansvarlig i ANSA Tyskland, og har det siste året sittet i ANSAs hovedstyre.
— Jeg er stolt og rørt og gleder meg til å ta fatt på den viktige oppgaven med å representere alle norske utenlandsstudenter. Jeg takker for tilliten og vil særlig jobbe for utenlandsstudentenes økonomiske vilkår og kjempe for en økning av studiestøtten opp til EUs fattigdomsgrense, sier den nyvalgte presidenten.
Maud tar over etter Øyvind Bryhn Pettersen i slutten av august. Hun skal lede hovedstyret det kommende året og være ANSAs talsperson og ansikt utad. Hun vil jobbe sammen med sekretariatet ved kontoret i Oslo.
Dette er det nye hovedstyret
Etter en spennende valgrunde med mange kandidater, er dette ANSAs nye hovedstyre som skal styre ANSA frem til generalforsamlingen 2026:
Oscar Aanerud
Elise Agdestein
Erik Bassermann
Mathilde Sjøhelle Eiksund
Even Grøterud
Simen Ringdahl
Helle Serina Svendsen
Petter Wilhelmsen
Vilde Dyngvold Hauge (vara)
Lena Dammen (ansattrepresentant)
Fra venstre: Vilde Dyngvold Hauge, Simen Ringstad, Helle Serina Svendsen, Maud Alfstad Bjørgum, Mathilde Sjøhelle Eiksund, Elise Agdestein, Erik Bassermann, Oscar Hansen Aanerud, Lena Dammen. Even Grøterud og Petter Wilhelmsen var ikke til stede. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
Det er snart valg av nye sentrale tillitsvalgte i ANSA! Valgkomiteens innstilling er klar, og her er kandidatene de anbefaler generalforsamlingen å stemme på.
| Sist oppdatert: | Forfatter: Aurora Ørstavik
Tidligere i sommer ble det kunngjort alle kandidater som stiller til valg på generalforsamlingen 2025. Valgkomiteen (VK) har foretatt en grundig vurdering av alle kandidatene, og nå er innstillingen klar!
Nedenfor kan du se kandidatene VK anbefaler generalforsamlingen å stemme på til de ulike vervene. Vil du lese kandidatenes egen presentasjon, klikker du på bildet deres.
Slik fungerer innstillingen
Innstillingen er en anbefaling fra VK om hvem de mener er best egnet til å fylle vervene.
VK innstiller like mange kandidater som det er ledige verv. I hovedstyret er det for eksempel syv ledige plasser i år, så selv om det er 17 kandidater som stiller til hovedstyret, er det kun syv som blir innstilt.
Presidenten er både frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Hen har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad.
Hvert år velger generalforsamlingen en president. Det er mulig for en tidligere president å stille til gjenvalg.
Øyvind Bryhn Pettersen er avtroppende president.
Valgkomiteen har valgt å innstille Maud Alfstad Bjørgum som president for ANSA i perioden 2025-2026.
Maud er en erfaren og reflektert kandidat med et sterkt studentpolitisk engasjement og en dyp forståelse for ANSAs arbeid og organisasjon. Med bakgrunn fra studier i statsvitenskap og politikk, fire år i Berlin og et utvekslingsopphold i Budapest, samt erfaring fra ANSA Tyskland og hovedstyret det siste året, har hun utviklet solid innsikt i utenlandsstudenters behov.
Gjennom verv i landsstyret, hovedstyret og som økonomiansvarlig har Maud vist seg som en person som tar ansvar, jobber strategisk og har blikket rettet mot de tillitsvalgte og medlemmenes behov.
Det siste året har hun vært en sentral del av ANSAs hovedstyre og omstruktureringsutvalget, hvor hun har opparbeidet inngående kunnskap om organisasjonens struktur, politiske arbeid og beslutningsprosesser. Hun har god forståelse for hvordan små, men målrettede grep kan styrke gjennomføringsevne og påvirkningskraft – og er opptatt av å koble det politiske arbeidet tettere til medlemmenes reelle behov.
Maud er en politisk sterk kandidat med tydelige prioriteringer. Hun ønsker å jobbe for økt studiestøtte med mål om å nærme seg EUs fattigdomsgrense, bedre støtteordninger for skolepenger, tiltak for å bevare språkkompetanse (blant annet gjennom tilleggspoeng for fremmedspråk), samt forbedret psykisk helsehjelp for studenter i utlandet. Hun er tydelig på at ANSA må ha en politisk agenda som er konkret, gjennomførbar og forankret i studentenes hverdag – og ønsker å bruke studenthistorier strategisk i mediearbeid for å skape oppmerksomhet og politisk trykk.
Maud er opptatt av at ANSA skal være en inkluderende og tilgjengelig organisasjon – uavhengig av hvem man er, hvor man studerer eller hvor lenge man er ute. Hun løfter særlig frem utvekslingsstudentene som en gruppe ANSA må favne bedre, og vil videreutvikle medlemstilbudet slik at det treffer bredere.
Maud ser lokallagene som bærebjelker i organisasjonen og vil jobbe for å skape bedre støtte og oppfølging for tillitsvalgte. Hun ønsker å fremme en flatere og mer funksjonell organisasjonsstruktur, med lavterskel kontaktflater og tydelig kommunikasjon, slik at tillitsvalgte kjenner på tilhørighet og får nødvendig støtte. Som president vil Maud være en tilstedeværende og lyttende leder, med blikket rettet mot både medlemmer og tillitsvalgte, og med en klar visjon om å styrke fellesskapet i ANSA.
Valgkomiteen mener at Maud evner å kombinere politisk håndverk, organisatorisk innsikt og god dømmekraft med en samlende og inkluderende lederstil. Hun har en tydelig visjon for hvordan ANSA skal utvikles politisk og organisatorisk det neste året, og et brennende engasjement for norske studenter i utlandet. Med Maud som president får ANSA en leder som ser helheten, verdsetter fellesskapet og evner å levere resultater.
Valgkomiteen mener derfor at Maud vil være svært godt egnet til å lede ANSA det kommende året.
Innstilte kandidater til hovedstyret
Hovedstyret er ANSAs øverste organ og leder organisasjonen ut fra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. Hver generalforsamling velger et nytt hovedstyre.
Hovedstyret består av presidenten, fire nåværende utenlandsstudenter, fire åpne plasser, én vara og én ansatterepresentant fra sekretariatet. Alle medlemmene unntatt president og ansatterepresentant er kontakt- og talsperson for hvert sitt geografiske område.
I år skal det velges syv medlemmer (seks plasser og én vara).
Valgkomiteen innstiller på Oskar Orvik til vervet som toårig medlem i hovedstyret i ANSA for perioden 2025-2027.
Oskar studerer ingeniørfag i Toulouse og har vært aktiv i ANSA siden starten av sine utenlandsstudier, først gjennom lokallagsarbeid og deretter som medlem av landsstyret i ANSA Frankrike. Han har bred innsikt i organisasjonens virke og struktur, og et sterkt engasjement for å bidra til videreutvikling av ANSA. Han har en tydelig forståelse for rollen som hovedstyremedlem og ønsker å styrke organisasjonen på tvers av landegrenser og fagretninger.
Oskar er en engasjert og tydelig stemme i diskusjoner. Han brenner for en mer rettferdig studiehverdag for norske studenter i utlandet – særlig med vekt på studentøkonomi og sosial utjevning. Han mener det er avgjørende at ANSA i større grad når ut til ungdom i distriktene, og har høy prioritet på økt synlighet og informasjon rettet mot videregående elever i hele landet. Oskar er også opptatt av den kompetansen utenlandsstudenter kan tilføre norsk arbeidsliv, og ønsker å fremme verdien av internasjonal erfaring i møte med arbeidsgivere.
Han har annerledes og verdifull bakgrunn for et hovedstyremedlem: Med yrkesfaglig videregående utdanning er han særlig opptatt av hvordan studenter innen tekniske og yrkesrettede utdanninger ofte er underrepresentert i utenlandsstudier. Han ønsker å være en tydelig stemme for denne gruppen i ANSA. Valgkomiteen mener at Oskars unike perspektiv og erfaringer vil være svært verdifulle i hovedstyrets arbeid.
Oskar legger stor vekt på god og tydelig kommunikasjon. Han er initiativrik, målrettet og har god forståelse for samspill på tvers av organisasjonsledd. Gjennom sitt arbeid i ANSA Frankrike og dialog med hovedstyret har han vist evne til strukturert oppfølging og god rolleforståelse. Han tar ansvar og bidrar til fremdrift, også i krevende situasjoner.
Valgkomiteens samlede inntrykk er at Oskar er en ansvarlig, strukturert og initiativrik kandidat, med stor motivasjon for å bidra til ANSAs utvikling. Med sin enestående bakgrunn, engasjement for både politiske og organisatoriske saker, og evne til samarbeid og kommunikasjon, mener vi at han vil være et sterkt tilskudd til hovedstyret. Valgkomiteen har derfor stor tillit til at Oskar vil gjøre en svært god jobb som hovedstyremedlem.
Valgkomiteen innstiller på Jesper Hommefoss Johnsen som hovedstyremedlem i ANSA på plassen som nåværende utenlandsstudent, ett år.
Jesper har bodd og studert i utlandet i over syv år, og tar med seg verdifulle perspektiver fra et liv som både utenlandsstudent, studentpraktikant og journalist. Han har det siste året vært engasjert i ANSAs omstruktureringsutvalg, hvor han har fått dypere innsikt i organisasjonens struktur og utviklingsarbeid. Jesper beskriver dette som en lærerik erfaring, og ønsker å fortsette på dette viktige arbeidet i hovedstyret den kommende perioden.
Med sin journalistiske bakgrunn og bred internasjonal erfaring er Jesper opptatt av at ANSA skal være en synlig og tilgjengelig organisasjon for alle, ikke bare for studenter i de største byene eller med allerede etablerte nettverk. Han peker på hvor viktig det er at ungdom i hele Norge får god og tidlig informasjon om mulighetene ved å studere i utlandet, uavhengig av bosted og bakgrunn.
Jesper er tydelig på at hovedstyret må representere et mangfold av stemmer og erfaringer. Han brenner for å styrke synligheten til norske studenter i utlandet og for å sikre at den kompetansen man opparbeider seg gjennom utenlandsopphold blir verdsatt i Norge. Han peker særlig på språkkompetanse som en undervurdert ressurs og ønsker å bidra til at ANSA får dette høyere på den politiske agendaen.
Jesper er bevisst på balansen mellom engasjement og kapasitet. Han fremhever viktigheten av å støtte tillitsvalgte i ANSAs lokalforeninger slik at de kan gjennomføre arbeidet sitt innenfor tydelige og trygge rammer. Han har god erfaring med lokalt engasjement fra roller både i og utenfor ANSA, noe som tyder på en ansvarlig og reflektert tilnærming til vervet som hovedstyremedlem.
Valgkomiteens er sikker på at Jesper er en tydelig og trygg kandidat som vil bidra med både erfaring og nye perspektiver i hovedstyret. Han har vist engasjement for organisasjonsutvikling, har god rolleforståelse og har tydelige visjoner for hvordan ANSA kan bli en mer synlig og tilgjengelig organisasjon. Valgkomiteen har stor tillit til at Jesper vil være et godt tilskudd til hovedstyret og anbefaler ham på det sterkeste.
Valgkomiteen innstiller på Petter Wilhelmsen som hovedstyremedlem i ANSA, på plassen som nåværende utenlandsstudent, ett år.
Petter har studert to grader i USA og har lang og variert erfaring som norsk student i utlandet. Etter sterkt engasjement for å bygge opp landslaget i ANSA USA har han nå sterk motivasjon til å videreføre sitt engasjement i hovedstyret. Petter kan skilte med omfattende organisasjonserfaring fra både ANSA, politiske ungdomsorganisasjoner og Juvente, noe som gir ham et verdifullt perspektiv i hovedstyrets arbeid.
Petter har vært aktiv som nestleder i ANSA USA, hvor han har hatt tett og jevnlig kontakt med lokallagene og ANSA sentralt. Han har markert seg som en svært ansvarsfull ressursperson med sterk gjennomføringsevne, spesielt i situasjoner hvor han ser at det trengs bedre struktur, sterkere støtte og fremdrift. Han har en tydelig motivasjon for å gjøre det enklere for norske utenlandsstudenter å engasjere seg, også for de som er nye i organisasjonen eller ferske studenter.
I sitt engasjement viser Petter særlig interesse for organisasjonsutvikling. Han har gode refleksjoner rundt hovedstyrets overordnede rolle som styrende styre og ønsker å bidra til at hovedstyret videreutvikler og effektiviserer ANSAs helhetlige drift. Han ønsker å bidra til en videre profesjonalisering og effektivisering av ANSAs drift, og ser struktur og systemer som viktige verktøy for å skape engasjement og rolleforståelse. Dette vitner om innsikt i en overordnet del av hovedstyrets ansvar.
Politisk har Petter det siste året vært svært engasjert i saken om skolepenger i USA. Han har klare synspunkter på norske myndigheters håndtering, og mener ANSA har en avgjørende rolle i å representere studentenes interesser – særlig når offentlige instanser ikke tar nok ansvar. Petters evne og vilje til å møte krevende situasjoner, kombinert med tydelig engasjement og organisatorisk kompetanse, vil gjøre ham til en verdifull ressurs i hovedstyret.
Valgkomiteens vurdering er at Petter er en allsidig, grundig og handlekraftig kandidat med et helhetlig perspektiv og et sterkt engasjement for ANSAs verdier. Vi har stor tro på at han vil bidra positivt til hovedstyrets arbeid med organisasjonsutvikling og strategi, og vi anbefaler derfor ham som hovedstyremedlem for perioden 2025–2026.
Valgkomiteen innstiller på Simen Ringdahl som hovedstyremedlem i ANSA på åpen plass, to år.
Simen har solid erfaring fra studentfrivilligheten, og arbeider til daglig med data- og prosessteknologi innen karbonfangst. Han har bakgrunn fra studentpolitisk arbeid ved NTNU, hvor han utviklet et bevisst forhold til hva det vil si å sitte i et styre: å stille spørsmål, særlig kritiske, for å sikre best mulige rammer for medlemmene man har ansvar for. Han kombinerer denne refleksjonen med praktisk organisasjonserfaring der han har måttet hanskes med de mange ulike utfordringene man møter i frivilligheten. Erfaringene hans viser at Simen har forståelse for organisasjonsarbeid og rammene som trengs for dette, samt evnen til å skape motivasjon og eierskap blant tillitsvalgte og medlemmer.
Simen har vært medlem av ANSA USA og med sin erfaring fra utvekslingsopphold ved Stanford har han fått nær kjennskap til ANSAs virke og betydning – særlig under pandemien. Perspektivet som utvekslingsstudent vil være svært viktig i hovedstyrets arbeid med å nå ut til og skape nye muligheter for denne gruppen utenlandsstudenter.
Simen har et sterkt ønske om at ANSA skal være både en sterk faglig og politisk aktør, og et sosialt og inkluderende fellesskap for norske studenter i utlandet. Simen er opptatt av at ANSA må gi tydelig og samordnet veiledning til utenlandsstudenter i krevende situasjoner.
Videre er han opptatt av å styrke frivilligheten i ANSA. Han mener det er viktig at hovedstyret bidrar til å løfte lokallagene ved å støtte dem som står i sårbare posisjoner – for eksempel ved å utvikle tydelige planer, gode årshjul og lavterskel oppfølging. Han ønsker at flere skal oppleve verdien av studentengasjement og organisasjonserfaring og mener at et fokus på dette kan bidra til økt rekruttering og stabilitet i organisasjonen.
Valgkomiteen vurderer Simen som en velreflektert, erfaren og tydelig kandidat. Han kombinerer organisasjonserfaring med gode lederegenskaper og en sterk motivasjon for å gjøre en innsats i ANSAs hovedstyre. Hans utvekslingsperspektiv og eksterne erfaring gjør ham til en nyttig stemme i hovedstyret. Simen viser strategisk forståelse og tydelig verdiforankring, og vi mener han vil være et verdifullt tilskudd til ANSAs hovedstyre.
Valgkomiteen innstiller på Elise Agdestein som hovedstyremedlem i ANSA på åpen plass, ett år.
Elise er en reflektert kandidat som kombinerer internasjonal bakgrunn med solid kompetanse innen politikk og kommunikasjon.Hun har studert i Oslo med et utvekslingsopphold i USA og vært studentpraktikant i Latvia, der hun ble kjent med ANSA. Engasjementet hennes for ANSA begynte i lokallaget der og motiverte henne til å bidra til å utvikle og lede ANSA Paris mens hun studerte der.
Elise har erfart flere av utfordringene mange utenlandsstudenter møter: ensomhet, økonomisk uforutsigbarhet og manglende anerkjennelse i det norske arbeidsmarkedet. Blant de viktigste av ANSAs fokusområder løfter hun frem synliggjøring og styrking av internasjonal studentmobilitet, psykisk helse, økonomisk trygghet for utenlandsstudenter og økt anerkjennelse av utenlandsstudier i det norske arbeidslivet.
Som lokallagsleder i Paris har hun håndtert utfordringer med tydelighet, åpenhet og ansvar. Hun viser god forståelse for hvordan tillit og eierskap bygger engasjement i frivillige organisasjoner. Hun har også stort engasjement for rekruttering, noe hun jobbet aktivt med i ANSA Paris.
Gjennom sitt arbeid i PR- og kommunikasjonsbyrået First House har Elise opparbeidet seg kompetanse innen strategisk kommunikasjon og politisk påvirkning. Hun har innsikt i hvordan saker bygges opp, hvordan man når frem i mediebildet, og hvordan man jobber målrettet mot beslutningstakere. Denne erfaringen vil være nyttig for ANSA i et år med stortingsvalg og styrke sin synlighet.
Valgkomiteens samlede vurdering er at Elise er en reflektert, ansvarlig og målbevisst kandidat. Hun kombinerer praktisk erfaring med sterk motivasjon og relevant kompetanse innen politikk og kommunikasjon. Hennes evne til å balansere ansvar med trygghet og tillit i organisasjonen gjør henne godt egnet til hovedstyrevervet. Valgkomiteen har derfor stor tillit til at Elise vil være et verdifullt tilskudd til hovedstyret, og anbefaler henne til ettårig åpen plass.
Valgkomiteen innstiller på Helle Serina Svendsen som hovedstyremedlem i ANSA på åpen plass, ett år.
Helle har gjennom flere år vist et sterkt og vedvarende engasjement for ANSA. Hun har vært aktiv i lokallaget i Barcelona, regionstyret for Spania og Portugal. ANSA har vært et viktig fellesskap for henne personlig, og hun ønsker nå å gi tilbake ved å bidra i hovedstyret. Selv om studietiden i utlandet er avsluttet, ønsker hun å sikre at nye studenter får de samme mulighetene og opplevelsene som hun selv har hatt.
Helle har et helhetlig blikk på ANSA og god forståelse for utfordringene utenlandsstudenter møter. Hun er særlig opptatt av strukturelle barrierer for studentmobilitet og vil jobbe med ANSAs politiske arbeid opp mot Lånekassen for å bedre vilkårene for utenlandsstudier.
En viktig hjertesak for Helle er synliggjøringen av ANSA og utenlandsstudier i hele landet. Hun er opptatt av at ANSA i større grad må nå ut til ungdom i distriktene, og spesielt i Nord-Norge. Hun har selv tatt initiativ til skolebesøk på sin tidligere videregående skole og har konkrete ideer til hvordan ANSA kan nå ut til nye målgrupper.
Helle har også erfaring utenfor ANSA, blant annet som praktikant i European Institute of the Mediterranean, hvor hun har jobbet med internasjonalt samarbeid, informasjonsarbeid og deltakelse i politiske og faglige diskusjoner. Hun har også gjennomført førstegangstjenesten, hvor hun hadde lederansvar, og har vist at hun tar ansvar for samarbeid og oppfølging i grupper – både i studier og organisasjonsarbeid.
Hun vektlegger åpen og tydelig kommunikasjon som nøkkel til godt samarbeid, og beskriver seg som pragmatisk og samarbeidsvillig. Hun har god forståelse for organisatoriske prosesser og uttrykker stor interesse for å lære mer om arbeidet i hovedstyret. Helle fremstår som ryddig, lærevillig og er motivert for å ta på seg mer ansvar i ANSA.
Valgkomiteens samlede vurdering er at Helle er en reflektert, stabil og pragmatisk person med relevant erfaring og et sterkt engasjement for ANSAs formål. Hun representerer både kontinuitet og nye perspektiver, og vil være et positivt tilskudd til hovedstyret. Valgkomiteen anbefaler derfor Helle til en ettårig åpen plass i ANSAs hovedstyre.
Valgkomiteen har valgt å innstille på Vilde Dyngvold Hauge som varamedlem til hovedstyret i ANSA for perioden 2024–2025.
Vilde studerer kreative fag i Leeds og har vært aktiv i ANSA gjennom rollen som økonomiansvarlig i ANSA Leeds og som ANSA-ambassadør. Hun har bred organisasjonserfaring, blant annet fra Natur og Ungdom og linjeforeningen ved universitetet, og har vist evne til å håndtere både praktiske og mellommenneskelige utfordringer i ulike verv. Hun har gjennom sitt engasjement opparbeidet god innsikt i ANSA og uttrykker et sterkt ønske om å bidra videre som en pålitelig støttespiller i hovedstyret.
Vilde har en tydelig motivasjon for å gjøre ANSA mer inkluderende og representativ – særlig for studenter innen kreative fag og for dem som føler seg litt «utenfor boksen». Hun trekker frem at ANSA i dag oppleves som noe ensformig, og ønsker å bidra til at flere fagretninger og mangfoldige bakgrunner får større plass og synlighet i organisasjonen. Hun har erfart at mange norske studenter i kunst- og kulturfag ikke føler seg sett eller ivaretatt, og ønsker å jobbe for å bygge fellesskap og støtteordninger også for disse gruppene.
Vilde har god forståelse for utfordringene mange utenlandsstudenter møter, særlig knyttet til økonomi og psykososiale forhold. Hun har selv merket hvor krevende det kan være å få økonomien til å gå rundt med dagens studentøkonomi, og er opptatt av at ANSA må være en tydelig aktør i møte med disse problemene. Hun viser også et sterkt engasjement for hvordan ANSA kan bidra til å styrke følelsen av fellesskap og tilhørighet for studenter som sliter med å finne sin plass.
Som varamedlem vil Vilde være en trygg ressurs for hovedstyret, som vil kunne trå til ved behov. Hennes organisasjonserfaring og erfaring med å stille opp for andre i gruppearbeid i studie- og arbeidssituasjoner gjør henne godt rustet til denne rollen.
Valgkomiteens samlede vurdering er at Vilde vil være en pålitelig og tilpasningsdyktig vararepresentant, med god forståelse for organisasjonen, høy motivasjon og relevant erfaring. Hun er løsningsorientert, reflektert og engasjert, og vil kunne tre stødig inn i hovedstyret ved behov. Valgkomiteen anbefaler derfor Vilde som varamedlem til hovedstyret.
Innstilte kandidater til kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer som er valgt for to år av gangen. Komiteen har ansvar for at generalforsamlingens deltakere følger vedtektene og ikke kommer med altfor spenstige påfunn. Komiteen deltar på hovedstyremøtene for å kontrollere at vedtektene følges også der.
I år skal det velges ett medlem.
Oscar Andria
Toårig verv
Valgkomiteen innstiller på Oscar Andria til vervet som toårig medlem i kontrollkomiteen i ANSA for perioden 2025–2027.
Oscar studerer i Rotterdam, der han har vært aktiv i ANSA Benelux og skal til høsten fortsette som utenlandsstudent i London.
Oscar har god forståelse for organisasjonsarbeid og interesse for struktur og regelverk. Han har gjennom valgprosessen demonstrert god innsikt i kontrollkomiteens rolle som et organ for støtte, oppfølging og etterprøving. Oscar har stor interesse for ANSAs formål og virke, og viser sterk forståelse for interne prosesser i organisasjonen, samt samspillet mellom sentralt og lokalt nivå. Dette understreker hans helhetlige forståelse av ANSA som organisasjon.
Oscar har gjennom valgprosessen demonstrert at han er grundig, strukturert og har stor respekt for ansvaret som ligger i et tillitsverv. Hans detaljerte, løsningsorienterte og pragmatiske tilnærming vil være til stor nytte i kontrollkomiteens arbeid.
Valgkomiteens samlede vurdering er at Oscar vil være et pålitelig og klartenkt medlem av kontrollkomiteen. Hans erfaring, holdninger og refleksjonsevne gjør ham godt egnet for oppgaven.
Innstilte kandidater til valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som velges av generalforsamlingen. Valgkomiteen for perioden 2024–2025 har behandlet søknader fra medlemmer og eksterne kandidater, gjennomført intervjuer og vurdert kandidatene grundig før de har landet på en samlet innstilling.
Søndag 3. august 2025 skal ANSAs generalforsamling velge en ny president. Etter sommeren gjenopptar Øyvind Bryhn Pettersen ingeniøroppgavene samtidig som han begynner på nye studier. Slik opplever han året som har gått:
Menneskene, oppgavene og reisene
— Hva mener du er er det beste med å være ANSA-president?
— Det beste med vervet er absolutt kontakten med de tillitsvalgte og hovedstyret. Det gir masse hver gang. Som president har man mye innflytelse, og man er jo til syvende og sist alene i vervet. Men i de øyeblikkene føler jeg at jeg får uttelling for innsatsen, og at folk setter pris på alt arbeidet som gjøres. Gjennom hele perioden som president har jeg sett frem til å reise rundt og møte folk ute i landene, eller å møte hovedstyret her i Oslo.
— Er det noe som har overrasket deg med vervet og oppgavene?
— Den friheten jeg hadde til å forme vervet, overrasket meg. Det å få lov til å definere så mye for perioden og bestemme hva som skal prioriteres, selv om alt som skulle gjøres så klart skulle komme fra vedtakene på generalforsamlingen. Jeg har satt stor pris på den muligheten, men det krever jo mye initiativ og blikk for detaljer. Hovedstyret har vært gode på å holde kontroll og vært gode sparringspartnere.
I Brasil møtte Øyvind tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Løkensgard Hoel. Foto: ANSA
I New York med studentprest Jofrid og London-student Vilde. Foto: ANSA
— Hva synes du er det mest spennende du har fått oppleve som president?
— Jeg tenker på alle reisene jeg har tatt, til Brasil, New York og mange europeiske byer jeg nok aldri hadde fått reist til hvis jeg ikke hadde hatt vervet, sier han.
— Likevel er kanskje det mest spennende det som har skjedd i Oslo. Når vi er på vakt og er der til å reagere når noe skjer politisk. Vi skal jo representere utenlandsstudenten, så når det er hastemøter, brudd i regjering eller saker som gjør at det er masse mediearbeid utover kvelden og natta, det liker jeg. Det blir litt action, da.
Forberedelser til NRK-intervju. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA
Øyvind snakker om hvordan Harvard-saken påvirker norske utenlandsstudenter. Foto: NRK
— Har du opplevd noe rart som president?
— Som organisasjon er ANSA veldig kjent, i hvert fall i politikken, næringslivet og organisasjonslivet. Vi er en gammel organisasjon, vi har vært der lenge. Når jeg da møter folk og de hører at jeg er ANSA-president, synes alle det er så stas å prate med meg. Det er veldig rart for meg at jeg kan gå opp til hvem som helst, enten det er statsministeren eller Nicolai Tangen (leder av oljefondet, red. anm.), og at de synes det er relevant og hyggelig å prate med meg. Jeg er jo bare meg!
Øyvind med statsminister Jonas Gahr Støre, tidligere ANSA-mann. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA
— Er det noen personer som du synes det har vært spesielt interessant å møte, jobbe med eller diskutere med?
— Det vi jobber med i ANSA er ganske ukontroversielt, sånn egentlig. Det er svært få som ikke liker studenter og ikke vil jobbe for dem, så det politiske arbeidet går stort sett heller på hva som skal bli prioritert. Ett unntak er Senterpartiet, de har litt andre meninger enn de andre partiene når det gjelder det ANSA jobber for. Så det har vært spennende å være i møter med dem og diskutere og sparre, de er hyggelige folk som har tatt meg godt imot.
— Det er alltid veldig hyggelig å møte på statsminister Støre. Han greier jo ikke å ikke ta opp at han satt i hovedstyret til ANSA en gang på 80-tallet, smiler han.
— Det har også vært veldig interessant å jobbe med ANSAs generalsekretær, Hanne Refsdal. Som generalsekretær og president blir man en lederduo på et vis, med ulikt ansvar og folk vi skal lede, men vi har fått til å kommunisere godt og koordinere ansvar og hvordan vi tar diskusjonene. Hun er veldig flink, og jeg er blitt inspirert av hvordan hun jobber som generalsekretær.
Første pressefotoseanse etter valget. Generalsekretær Hanne tilfeldigvis i bakgrunnen. Foto: Ola Kosberg/ANSA
Det er veldig rart for meg at jeg kan gå opp til hvem som helst, enten det er statsministeren eller Nicolai Tangen, og at de synes det er relevant og hyggelig å prate med meg. Jeg er jo bare meg!
— Øyvind Bryhn Pettersen
Ny lærdom og kunnskap
— Hvilke situasjoner føler du at har du lært mest av?
— De gangene jeg har måttet gå i tenkeboksen og notere ting jeg skal lære, er når jeg har blitt utfordret av folk, enten det er medlemmer, hovedstyret, komiteene eller sekretariatet. Jeg har ikke nødvendigvis lært så mye av å være uenig med folk utenfra, men når vi er uenige innad i organisasjonen, har jeg tatt det med meg videre, og jeg opplever at jeg har vokst på de situasjonene. Enten om det handler om hvordan vi jobber med noe politisk og med representasjonen av studentene, eller hvordan jeg er som leder og forvalter av et ansvar.
— Du ble tidlig trygg foran kamera og trengte ikke kjempemye medietrening, men er det noen ferdigheter eller situasjoner hvor du merker du har blitt sterkere i løpet av tiden som president?
— Som president blir man som sagt tatt godt imot rundt omkring, så det er relativt lett å prate med folk, men jeg har fått en helt annen selvtillit av å ha vervet. Jeg finnes jo ikke konfliktsky lenger, for det er meningen man skal være i (politisk) konflikt i et helt år. Jeg står stødig i det å være meningsbærende. Selvtilliten var jo ikke akkurat dårlig før jeg begynte i vervet, men nå må jeg nesten jekke meg litt ned, ler han.
I stortingssalen i forbindelse med en høring. Foto: Aurora Ørstavik
Pust i bakken sammen med digital markedsfører Ola under Arendalsuka. Første oppdrag for presidenten, og en skikkelig politisk kickstart på vervet. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA
— Opplever du at vervet har formet deg profesjonelt eller personlig?
— Ja, jeg tror man tar med seg vervet resten av livet. Jeg ser det også på de tidligere presidentene. Det definerer hvordan man er i årene og tiårene etter. Jeg merker at jeg er blitt veldig mye mer politisk engasjert, for man blir jo eksponert for veldig mye mer av politikken.
— Jeg merker også at jeg har veldig ansvarsglede, og jeg er blitt enda tryggere på at jeg har lyst til å være en leder. Jeg visste det før også, men nå merker jeg at det er blitt sementert som et profesjonelt mål for meg.
Når presidentvervet er over, skal Øyvind jobbe som ingeniør igjen.
— Tilbake til gamlejobben med romfart og satellitter. Det blir flere spennende prosjekter de neste årene, forteller han.
— Jeg har også fått deltidsstudieplass ved teologisk fakultet på etterutdanning til dialogpilot, så da får jeg inn litt humaniora, også. Det gleder jeg meg til. Jeg skal lære om dialog og problemstillinger i krysningen mellom ulike religioner og livssyn, og får kunnskap om hvordan man tar de litt vanskelige samtalene om livssyn. Dialog om disse temaene er bedre enn å unngå dem.
— Hva tror du at du kommer til å savne mest med hverdagen i ANSA?
— Folka, selv om det er litt klisjé å si det. Jeg har vært her ett år og har blitt veldig glad i folka, alle de tillitsvalgte og hele apparatet. Jeg jobber jo ikke med folk til vanlig, som ingeniør er det ikke det jeg er utdannet til, så det kommer jeg til å savne. Det menneskelige preget.
Det hender det blir litt fjas, også, når Øyvind og hans politiske rådgiver Aurora er ute på oppdrag. Foto: Ola Kosberg/ANSA
— Nå skal jeg tilbake til skruer og bjelker mesteparten av hverdagen, så det blir nok en overgang. Jeg kommer til å savne den veldig dynamiske hverdagen, det at ikke to dager er like. Det er også litt klisjé å si, men som president vet man virkelig ikke hvordan dagen blir. Noen dager løper man over hele Oslo for å rekke møter her og der, andre dager er det interne saker med jobbing til sent på kvelden. Det er det som er meningen, man skal ikke nødvendigvis jobbe 8-16, men være fri til å hoppe på de mulighetene og situasjonene som dukker opp.
Selv om perioden som tillitsvalgt i ANSA er over, føler han seg ikke ferdig i organisasjonslivet.
Foto: Ola Kosberg/ANSA
— Jeg har medlemskap i andre organisasjoner og ønsker å bidra til felleskap andre steder. Studiene om dialog vil bidra til å støtte opp de aktivitetene, tror jeg.
— Det har vært et helt utrolig år som president. Jeg unner alle å få et sånt verv, det har virkelig satt ny kurs på livet, meg selv og mine ambisjoner og gleder i livet.
Hans oppfordring er klar:
— Finn deg en organisasjon, engasjer deg, det trenger ikke være ANSA (selv om det er hyggelig), men det å bidra til fellesskap og bygge noe som er større enn deg selv, gir så mye verdi i livet!
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
Få digital legehjelp raskt og enkelt gjennom forsikringen
Visste du at du har tilgang til gratis, digital legehjelp gjennom ANSA studentforsikring? Tjenesten er åpen hver dag, hele året. Få legehjelp på norsk uten ventetid!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Som utenlandsstudent trenger du ikke nødvendigvis å dra til lege i studielandet for å få hjelpen du trenger. Ved tilstander som ikke krever fysisk undersøkelse kan du få hjelp over telefon eller video hvis du har ANSA studentforsikring. Bestill time og snakk med en lege der du er!
Med ANSAs digitale legehjelp får du snakke med erfarne allmennleger som kan gi deg råd og veiledning eller svare på generelle medisinske spørsmål. Mange utenlandsstudenter setter pris på at legetimen foregår på norsk og både pasient og lege enkelt gjør seg forstått.
Du kan få resept på medisiner og hjelp videre om du skulle trenge det.
Legetjenesten leveres av Dr. Dropin. For å bruke tjenesten må du laste ned Dr. Dropin-appen til din telefon.
Har du ANSA studentforsikring i Tryg med startdato før 1. mai 2024, leveres legetjenesten av Helsetelefonen.
Ta kontakt på (0047) 55 17 90 09. Du kan ringe samme telefonnummer fra utlandet.
Åpningstider
Legetjenesten er åpen alle dager, hele året mellom kl. 07:00 og 22:00. Utenfor åpningstid kan du bestille time til dagen etter i appen.
Hva kan jeg få hjelp med?
Eksempler på tilstander du kan få bistand ved:
Allergier
Feber, forkjølelse, influensa og sår hals
Insektbitt
Hoste
Omgangssyke
Øre- og øyeinfeksjoner
Stress, uro og mentale plager
Muskel- og skjelettplager
Hudplager og sår
Utslett og kviser
Vaksiner
Resepter (innenfor EU og EØS)*
* Det kan være noen apotek som ikke godkjenner resepter fra norsk lege. Vi kan derfor ikke garantere at du får hentet ut medisinen.
Ikke glem forsikring i utlandet!
Du er ikke automatisk forsikret når du kjøper medlemskap i ANSA. En vanlig reiseforsikring er ikke nok når du skal studere utenlands, men ANSA studentforsikring er derimot skreddersydd for deg som skal studere utenfor Norge. Den er kun for medlemmer av ANSA.
Da Alexander fikk jobb i utenrikstjenesten, gikk ungdomsdrømmen endelig i oppfyllelse. For ham hadde det aldri vært noen tvil om at studiene måtte foregå i utlandet.
— Jeg må si dere har fått det skikkelig fint her, altså.
Det er en onsdag i mars. Våren er i lufta og vi har nettopp spist lunsj på ANSAs nye kontor. Valget av dag er ikke tilfeldig — onsdagslunsjen tilberedt av Nga (som til vanlig er økonomiansvarlig) er noe for seg selv, og samler de ansatte rundt bordet hver uke. Selv en eks-karriere- og partneransvarlig har vanskeligheter med å holde seg unna.
Nå skal vi snakke om veien han har gått. Fra ungdomstid til utenlandsstudier og studentverv, jobb i ANSA og nå aspiranttjeneste i Utenriksdepartementet for å bli diplomat.
Alexander Falck-Bilden
Født 1994 og oppvokst i Frogn i Akershus.
Tok IB-linja på videregående.
Har studert internasjonale relasjoner og utvikling i England og Sør-Korea.
Har de siste tre årene jobbet som karriere- og partneransvarlig i ANSA.
Jobber nå som aspirant i utenrikstjenesten.
For Alexander har karrieredrømmen han fikk på ungdomsskolen endelig gått i oppfyllelse, og utlandet har vært sentralt i det meste han har foretatt seg.
En drøm tar form
Alexander begynte tidlig å snuse på utlandet og vise interesse for internasjonale forhold.
— Fra ung alder var jeg interessert i nyheter og var nysgjerrig på ting som skjedde rundt omkring i verden. Men det var mange steg som til slutt førte meg til konklusjonen om at Utenriksdepartementet var det stedet jeg ville jobbe.
Foto: Ola Kosberg/ANSA
For det første var dannelsen viktig. Han ville forstå følgene etter 11. september, han leste om krigene i Afghanistan og Irak. Han skrev oppgaver på barneskolen om Kuwaitkrigen og tilegnet seg stadig mer kunnskap om utviklingsproblemer.
— På ungdomskolen ble jeg interessert i internasjonalt samarbeid, og gjennom de årene skrev jeg oppgaver og fikk utforske temaer som kinesisk kulturhistorie, europeisk historie, internasjonale forhold og Norges rolle i fredsmegling. Samtidig med dette utforsket jeg også min egen identitet og lærte mer om Sør-Korea, og gjennom det Nord-Korea. Jeg fikk en idé om at «FN er kult, jeg vil inn dit!» Etter hvert fikk jeg en mer raffinert forståelsene for de internasjonale prosessene, og det ble det tydelig for meg at jeg ville jobbe i Utenriksdepartementet som diplomat.
Alt han har gjort siden ungdomsskolen har vært med på å bygge opp under målet om diplomatjobben. Det var altså ingen tvil om at han måtte ut og forbi Norges grenser.
Til utlandet
— Hvorfor akkurat University of Sussex og internasjonale relasjoner og utvikling?
— Det var flere universiteter jeg vurderte, og faktisk var campus noe som påvirket meg en del. University of Sussex ligger midt i et naturreservat, så det var veldig fint og grønt og passet meg godt.
I Sussex tilbød de også fagkombinasjonen som Alexander var så opptatt av. Han ville studere internasjonale forhold og utvikling i kombinasjon.
University of Sussex (illustrasjonsfoto). Foto: Stuart Robinson/University of Sussex
— Jeg ville lære mer om hva som egentlig fører til krig og hva det er som sikrer fred, og Sussex ga meg et godt utgangspunkt for det. De har et av de beste instituttene i verden for internasjonale utviklingsstudier.
Under studiene i England tok Alexander også ett semester med utveksling til Korea University i Seoul. Det valget var drevet av en personlig reise i hans egen historie.
— Jeg er halvt sørkoreansk, og jeg ønsket å utforske den delen av meg selv. Jeg ville forstå den sørkoreanske kulturen bedre. Hva består den i, hva har den å si for hvem jeg er, og hva har den å si for hvem andre tror jeg er når de møter meg?
Selv om han har sørkoreanske aner, har han ikke familie i landet. Den eneste måten for ham å lære den siden av seg bedre å kjenne, var å reise dit.
Da han senere var ferdig med bachelorgraden i Sussex og skulle ta master, dro han tilbake til Sør-Korea, denne gang til Seoul National University. På utveksling hadde han lært mye om seg selv om kulturen, men nå var han drevet av faglige spørsmål.
— Jeg hadde et ønske om å forstå Nord-Korea-problematikken og dynamikken i Øst-Asia på et dypere nivå enn jeg fikk utforsket på utveksling.
Kulturforskjeller
Han trivdes godt i Sør-Korea og mener det er et fantastisk land å være i. Den sørkoreanske kulturen er riktignok veldig annerledes fra den europeiske på flere områder.
— Jeg hadde lest meg godt opp på kulturen på forhånd, men det er forskjell på å lese om det og faktisk møte folk. I Øst-Asia har man for eksempel forskjellige modaliteter når det gjelder høflighet. Så lite som ett års aldersforskjell mellom folk har noe å si for hvilken høflighetsform man skal bruke, og det var en overgang. Det er så mange nyanser som til og med koreanere kan ha vanskeligheter med.
Seoul National University (illustrasjonsfoto). Foto: Seoul National University
Han presiserer at sørkoreanerne ikke var like strenge med ham når det kom til høflighet. Det var et tydelig skille i forventinger til utlendinger og innfødte.
— Når man kommer utenfra det sørkoreanske samfunnet, er det ikke så lett å komme helt på innsiden, så det var heller ikke forventet at jeg skulle forstå nyansene helt. De har forståelse for at deres kultur, sett med vestlige øyne, er unik.
— Det er mange fasetter av kulturen som er veldig interessante. Korea er, særlig før, men også nå, et land som setter det kollektive høyere enn Norge og andre vestlige land. De har en sterk kultur for å ta vare på hverandre og sørge for at andre har det bra. Tanken er at «Vi er en gruppe sammen, så vi skal ha det bra sammen.» Det er en erfaring som man ikke nødvendigvis har i Norge. Ja, vi tar jo vare på vennene våre og folk i kretsen og nabolaget, men ikke på et like kollektivt nivå overfor fremmede. Fiskehandleren på torget ønsker genuint at jeg skal ha det bra, og sånne positive opplevelser gjorde at jeg følte meg veldig velkommen som utlending.
— Merket du kulturforskjeller i akademia i de ulike landene?
— Ja, det var store kulturforskjeller mellom universitetene i Storbritannia og Sør-Korea.
I Storbritannia opplevde han professorene lå på omtrent samme pedagogiske linje, og de fremmet gjerne egenutvikling og evnen til å tenke selv. Studentene deltok i diskusjoner og seminarer med professoren som fasilitator, men poenget var at studentene selv skulle bearbeide temaet og styrke argumentasjonsevnen.
— I Sør-Korea var det større pedagogisk variasjon mellom professorene. Noen av dem var av den tradisjonelle og mer autoritære skolen, de hadde studert i Sør-Korea og videreførte det de syntes funket fra deres utdanning. Ofte var det sånn at professoren snakket for klassen, og studentene skulle høre på og ta notater og ikke stille kritiske spørsmål. Når vi drøftet på eksamen skulle vi bruke professorens retning som utgangspunkt i løsningen. Det var også tidvis ganske ekstremt hvor mye vi skulle lese til hver modul. Det var lagt opp til at vi skulle bruke svært mye tid på studier, og de hadde ikke den samme ideen om balanse mellom studier og privatliv som i Storbritannia og Norge.
— Andre professorer igjen hadde studert i USA eller Storbritannia og hadde virkelig tatt den britiske akademiske holdningen til seg, så undervisningen minnet mer om den jeg kjente fra Sussex. Det var også mange professorer som selv hadde studert under en mer autoritær stil i Sør-Korea, men som ikke nødvendigvis tok med seg den holdningen videre i møte med deres egne studenter.
Han understreker at utdanningen overhodet ikke var dårligere.
— I Sør-Korea hadde vi for eksempel flere muligheter til å dra på konferanser og bygge nettverk, og jeg opplevde at vi ble bedre kjent med de sørkoreanske professorene enn de britiske. Vi fikk gode muligheter ved siden av forelesninger til å skaffe oss faglig tyngde. Det var en nettverksmulighet som man ikke fikk i Storbritannia. Der Storbritannia generelt har en mer teorifokusert studiehverdag, har de sørkoreanske universitetene i større grad det praktiske in mente med tanke på videre karriere. Det ble holdt mange spennende foredrag om forskjellige emner som det var lett for oss studenter å delta på.
Han trekker også frem de studentdrevne rundebordsdiskusjonene som en fordel i Sør-Korea.
— Vi representerte ulike regioner og land, og dermed også et stort kulturmangfold. Hver uke presenterte og diskuterte vi problemstillinger vi syntes var interessante. Det foregikk helt utenom undervisning og pensum, og det var et morsomt tilskudd til den vanlige utdanningen. Professorene kom gjerne og hørte på, og det var en av de få anledningene hvor vi hadde ordet og de hørte på våre innspill.
Mulighetene i utlandet
Utenlandsstudiene har gitt Alexander mange muligheter til personlig vekst og nye erfaringer. I Sussex ble han leder for universitetets modell-FN-forening, et konsept han hadde blitt kjent med og engasjert seg i på videregående.
— Modell-FN har hatt mye å si for hvem jeg er i dag. Jeg var ganske sjenert på ungdomsskolen, men det fikk meg ut av skallet mitt. Jeg fikk øvd meg på å snakke foran en forsamling, og ofte måtte vi ta ordet og fremme saker ganske spontant og uten forberedelse. Jeg fikk faglig kompetanse om store, viktige problemstillinger og forståelse for hvordan FN fungerer. Dessuten skaffet jeg meg et nettverk og fikk møte mennesker fra hele verden.
Som medlem i modell-FN-foreningene i Sussex og Seoul fikk han dra på internasjonale konferanser.
— Etter hvert ble jeg ordstyrer på flere konferanser. Jeg fikk forståelse for lederskap og kommunikasjonsmetoder, og hvordan man kan styre debatter på en konstruktiv måte. Det endte med at jeg ble leder for FN-foreningen i Sussex. Jeg har gjort mye forskjellig, men det å være komfortabel med å snakke foran forsamlinger skylder jeg modell-FN.
— Under masteren i Sør-Korea hadde du ganske mange verv og frivillige jobber ved siden av studiene. Du var blant mye annet økonomiansvarlig i ANSA Sør-Korea i to perioder, studentrådsleder og medlem i en bokklubb for sør- og nordkoreanere. Hvordan har det formet deg?
— Når det gjelder vervet som økonomiansvarlig i ANSA Sør-Korea, vil jeg nok si at jeg alltid har vært ganske god på budsjettering og sånt. Så jeg passet nok til rollen sånn sett, men for meg handlet det i stor grad om å være med og skape et samhold i land som er langt unna hjemme, for folk som har både lik og ulik bakgrunn. Vi arrangerte blant annet besøk hos ambassaden, holdt kontakt med ANSAs sekretariat og prøvde å gjenopplive et karriereforum i Hongkong (som endelig ble avholdt i 2025, red. anm.). Vi kom langt i planleggingen av det, men dessverre stoppet det opp da pandemien kom. Men vi hadde fått økt forståelse for hvordan man får i gang et stort arrangement. Det å få være med på sånne store ting har jeg lært mye av.
— Da jeg var studentrådsleder lærte jeg mye om forhandlinger og lederskap. Medlemmene av studentrådet hadde hatt ganske ulike saker som motiverte dem til å stille, og det var nødvendig med tydelig lederskap for å samle oss og ivareta interessene til studentene. En av de viktigste sakene vi jobbet med, handlet om skolepengeordningen, og vi var i forhandlinger med fakultetet for at de ikke skulle øke skolepengene. Vi klarte til slutt å forhandle frem en løsning som vi var fornøyd med.
— Jeg var også med i en bokklubb for nordkoreanere som hadde startet et nytt liv i sør. Møtet med dem gjorde at jeg fikk veldig empati for situasjonen som nordkoreanere står i. De har en veldig spesiell og spennende bakgrunn, og jeg lærte mye av å måtte navigere i det på en sensitiv måte. Det var veldig verdifullt å høre deres perspektiver på styresett, demokrati og livet generelt.
Utsikt over deler av nordøst-Seoul fra fotfjellene i Bukhansan nasjonalpark. Fotvandring under et tempelopphold på Hwagyesa. Foto: Privat
Dannelsen i utlandet
Vervene og studiene i utlandet har påvirket Alexander både personlig og profesjonelt. Både språk- og kulturforståelse har hatt betydning for hvordan han er som arbeidstaker i dag. Utlandet har vært et viktig ledd i å forstå andres perspektiver og prøve å sette seg inn i andres sted. Men han ønsker også å trekke frem en annen vinkling på utenlandsstudier som han synes flere bør tenke over:
— Det handler også om å forstå Norge og verden bedre. Det er mye spennende som skjer i utlandet, og mye viktig input man kan ta med seg tilbake, men nøkkelen er å samtidig bruke det til å forstå det som skjer i Norge. Mottoet til universitetet mitt i Sør-Korea er «Think globally, act regionally», og det synes jeg passer veldig godt.
For Alexander var det beste med å studere utenlands å oppleve noe helt annet. Det å kunne lære andre kulturer å kjenne, hvorfor samfunnet er bygget opp slik og sånn. Og også å forstå hvorfor vi i Norge er sånn som vi er.
— Fagkunnskapen jeg fikk der var viktig, men for meg handlet det om noe enda mer grunnleggende: Hvem er vi og hvorfor er vi som vi er? Jeg tror ikke man får samme mulighet til å reflektere over de spørsmålene og forstå perspektivene som finnes der ute om man ikke tilbringer litt tid i utlandet.
— Opplever du at du har fått noen fordeler gjennom utenlandsstudiene som venner av deg i Norge ikke har fått?
— Jeg har egentlig ikke så mange venner som ikke har studert i utlandet, sier han lattermildt.
— Men jeg tenker i hvert fall på kulturforståelse og perspektiv. Og å se det større bildet og se ting i sammenheng. Gjennom utenlandsstudier ser man lettere en kobling mellom ting, tror jeg.
Møte med en kysseglad elefant i et elefantreservat i Chiang Mai, Thailand. Foto: privat
Det handler om å forstå Norge og verden bedre. Det er mye spennende som skjer i utlandet og mye viktig input man kan ta med seg tilbake, men nøkkelen er å samtidig bruke det til å forstå det som skjer i Norge.
— Alexander Falck-Bilden
Å vise verdien av utenlandsstudier
For Alexander, som for mange andre utenlandsstudenter, har det ikke vært bare-bare å få omverden til å forstå hva man sitter igjen med av kompetanse etter å ha vært så mange år i utlandet. Spesielt rekrutterere.
— Det mest konkrete man får som utenlandsstudent er fagkompetanse og språkkunnskap, men det er så mye usynlig kompetanse som det er vanskelig å sette ord på. Det blir for diffust for de arbeidsgiverne som er opptatt av konkrete eksempler.
Utenfor den nye arbeidsplassen. Foto: Ola Kosberg/ANSA
For hvilke eksempler kan man gi for å vise at man har kulturforståelse for Sør-Korea? Hva skal man si for å vise at man har fått verdifulle perspektiver? Og hvorfor er egentlig erfaringene relevant for en arbeidsgiver?
— Jeg har vært i en del situasjoner hvor dette har vært litt vrient. Jobbintervjuer er en ganske spesifikk kontekst med begrenset tid. Mange arbeidsgivere er likegyldige til betydningen av utenlandsstudier. De er ikke nødvendigvis så opptatt av dannelsen man har gått gjennom, for det blir litt for løst for dem. Mange vil heller vite om du for eksempel er god i Excel og om du vil mestre systemene de bruker.
Han lærte etter hvert at nøkkelen til å vise hva han kunne, lå i å konkretisere kompetansen fra utlandet så godt han kunne.
— Det var en prosess for å komme dit. Jeg begynte å flette inn konkrete hendelser hvor jeg hadde brukt en ferdighet jeg lærte i utlandet. Og det var jo stillinger der jeg mente at utenlandserfaring var spesielt viktig for jobben, og da ble det min oppgave som jobbsøker å forberede gode argumenter for hvorfor akkurat min erfaring var relevant.
— I hvilken grad vil du si at utenlandsstudiene hadde betydning for at du fikk jobben som partneransvarlig i ANSA og nå aspirant i utenrikstjenesten?
— I ANSA, i noen grad. I UD, i veldig stor grad! I begge disse jobbsøkerprosessene var de interessert i utenlandserfaringen min. Samtidig — når man har vært utenlands i syv år, er det vanskelig å skille mellom hva som «bare» er dannelse og hva som er utenlandserfaring. Alt er blandet. Men det jeg lærte i utlandet har jeg brukt aktivt i både ANSA og nå i UD.
Han forteller at nettverket fra utenlandsstudiene var viktig for jobben i ANSA, for eksempel nettverket av tillitsvalgte. Og da han skulle strukturere dagen selv i en ny stilling han skulle være med og forme, lente han seg på det han hadde lært gjennom en krevende studiehverdag.
— Dessuten var mine egne erfaringer som utenlandsstudent svært relevant for å forstå hva som skal til for at en utenlandsstudent skal komme inn i det norske arbeidsmarkedet. I arbeidslivet generelt er det ikke god nok forståelse for hvor viktig denne kompetansen er. Det er et arbeid som må gjøres der, og det var dette jeg prøvde å bidra til som partner- og karriereansvarlig i ANSA. Jeg ønsket å fremme utenlandsstudier og -studenter overfor det norske arbeidslivet.
Alexander under ANSAs karrieredag 2024, en viktig møteplass for utenlandsstudenter og arbeidsgivere. Foto: Ola Kosberg/ANSA
Fra workshop med norske aktører, med mål om å skape interesse for samarbeid med ANSA og interesse for norske studenter med internasjonal studiebakgrunn. Foto: Privat
I UD opplever han at han får brukt mye av sin faglige kompetanse i tillegg.
— Jeg har brukt koreansk i flere sammenhenger allerede, og jeg har også vært i en mindre forhandling hvor jeg brukte erfaringene mine fra studietiden. I UD, mer enn i ANSA, er det forhandlinger på tvers av kulturer, og dermed også behov for forståelse for de samme kulturene. Jeg får bruk for all kompetansen jeg sitter på, på en eller annen måte, så jeg opplever UD som en veldig interessant arbeidsplass.
Foto: Ola Kosberg/ANSA
Jeg begynte å flette inn konkrete hendelser hvor jeg hadde brukt en ferdighet jeg lærte i utlandet. [Hvis] jeg mente at utenlandserfaring var spesielt viktig for jobben, […] ble det min oppgave som jobbsøker å forberede gode argumenter for hvorfor akkurat min erfaring var relevant.
— Alexander Falck-Bilden
Ønsker du hjelp med veien videre etter utenlandsstudiene?
Snart er det tid for å velge nye sentrale tillitsvalgte i ANSA. Bli bedre kjent med kandidatene som stiller til valg på generalforsamlingen 2025!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Nå som vi går mot sommer, går de fleste tillitsvalgte med sentrale verv mot slutten av sin periode.
På generalforsamlingen under ANSA-helgen skal delegatene velge nye sentrale tillitsvalgte. Nedenfor ser du kandidatene som stiller til valg i 2025. Klikk deg inn på hver person for å lære mer om dem!
Presidentkandidater
Presidenten er både frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Hen har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad.
Hvert år velger generalforsamlingen en president. Det er mulig for en tidligere president å stille til gjenvalg.
Hovedstyret er ANSAs øverste organ og leder organisasjonen ut fra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. Hver generalforsamling velger et nytt hovedstyre.
Hovedstyret består av presidenten, fire nåværende utenlandsstudenter, fire åpne plasser, én vara og én ansatterepresentant fra sekretariatet. Alle medlemmene unntatt president og ansatterepresentant er kontaktperson for hvert sitt geografiske område.
I år skal det velges seks hovedstyremedlemmer. Mathilde Sjøhelle Eiksund og Maud Alfstad Bjørgum har toårsverv siden 2024 og fortsetter over i neste periode.
Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer som er valgt for to år av gangen. Komiteen har ansvar for at generalforsamlingens deltakere følger vedtektene og ikke kommer med altfor spenstige påfunn. Komiteen deltar på hovedstyremøtene for å kontrollere at vedtektene følges også der.
I år skal det velges ett medlem. Ingrid Laurén-Kristiansen og Anna Handal Hellesnes har toårsverv siden 2024 og fortsetter over i neste periode.
Vilde Dyngvold Hauge
Oscar Andria
Kandidater til valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som er valgt av foregående generalforsamling. Hovedstyret behandler søknadene fra medlemmer og andre som ønsker å stille til valg. Etter en grundig prosess med intervjuer lander hovedstyret på en innstilling til hvert verv.
Har du reist til utlandet for å studere, men droppet studentforsikringen? Det kan bli en dyr affære. Les om hvorfor du bør ha studentforsikring!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Mange utenlandsstudenter velger å reise ut uten studentforsikring. Noen har bare reiseforsikring, mens andre har ingen forsikring i det hele tatt. Sjansen for at det skjer noe, er jo liten. Eller?
Ved å droppe studentforsikring står du uten et sikkerhetsnett om du blir utsatt for uhell eller skader mens du bor i utlandet. Her er fem gode grunner til å skaffe seg studentforsikring:
1. Du slipper skyhøye kostnader ved sykdom og skader
Å bli syk eller skadet i utlandet er svært kostbart, og det er begrenset hva som dekkes av Helfo og norske myndigheter. Det hender dessverre at noen blir sittende igjen med enorm gjeld etter ulykker i utlandet, og det er ikke uvanlig at det økonomiske tapet også går ut over familie og venner som ser seg nødt til å hjelpe.
Med en forsikring trenger du derimot ikke å bekymre deg for kostnader som påløper når du er syk eller om du blir skadet. I en situasjon der det viktigste du bruker energi på, er å bli bra igjen, er dette en trygghet du ikke skal undervurdere. Forsikringen er viktig, ikke bare for deg, men også for dine nærmeste.
En stjålet mobiltelefon eller PC er dyrt å erstatte. Dersom du skulle være uheldig og bli utsatt for tyveri mens du er utenlandsstudent, vil du med ANSA studentforsikring få dekket mobil med inntil kr. 4 000 og PC med inntil kr. 15 000.
3. Innboet ditt er dekket av forsikringen
Du eier mer enn du tror. Har du råd til selv å erstatte verdiene dine om det for eksempel skulle skje et innbrudd, en brann eller vannlekkasje i boligen din? En reiseforsikring dekker ikke innboet ditt, men det gjør ANSA studentforsikring. Når du er forsikret, kan du få en utbetaling dersom noe skulle skje med innboet ditt.
Les forsikringsavtalen din nøye!
Pass på at du leser forsikringsavtalen din nøye for å se hva forsikringen dekker og ikke. Enkelte situasjoner kan gi rett på dekning av enkelte ting, mens andre situasjoner ikke gir det.
Sett gjerne opp en omtrentlig oversikt over hva tingene dine er verdt. Da får du et mer realistisk bilde over hva det egentlig innebærer å erstatte dem. Det kan hende du får deg en liten overraskelse!
I ANSA studentforsikring er det inkludert digital legehjelp med norsktalende lege. Tjenesten er åpen hver dag, hele året, og den er tilgjengelig uansett hvor du befinner deg i verden. Digital legehjelp er superenkel og trygg å bruke! Du slipper å vente på ordinær legetime og du slipper å være redd for å bli misforstått på det lokale språket.
Som student i utlandet kan det hende du havner i situasjoner som gjør deg usikker på rettighetene dine, og som kanskje gjør at du trenger advokat. Med ANSA studentforsikring kan du få juridisk bistand som dekker husleierett, private kjøp og salg, samt ID-tyveri. Flere som har benyttet juridisk bistand, har sluppet å gå til advokat med saken sin, og på den måten spart mye penger.
ANSA studentforsikring er en investering i en tryggere studiehverdag i utlandet. Dette er særlig viktig i en periode av livet da du kanskje ikke har det største økonomiske spillerommet. Det er ikke nødvendigvis plass til så mange uforutsette utgifter på et studentbudsjett, men forsikringen sørger for at du får forutsigbarhet og trygghet.
Du er ikke automatisk forsikret når du kjøper medlemskap i ANSA. En vanlig reiseforsikring er ikke nok når du skal studere utenlands, men ANSA studentforsikring er derimot skreddersydd for deg som skal studere utenfor Norge. Den er kun for medlemmer av ANSA.
Har du lyst til å bli studentambassadør og inspirere flere til å velge utenlandsstudier? Vi søker utenlandsstudenter som vil dele innhold fra studiehverdagen sin i ANSAs sosiale medier! Søknadsfrist: 8. juni 2025.
Har du interesse for reise og utenlandsstudier? Synes du det er givende å dele erfaringer i sosiale medier, og kanskje du ønsker å nå ut til flere med budskapet ditt? Da bør du ta en titt på vervet som studentambassadør!
Søknadsfrist: 8. juni 2025.
Hva gjør en studentambassadør?
Som studentambassadør vil du representere ANSA og bidra til å inspirere unge nordmenn til å studere i utlandet. Du vil produsere innhold fra din studiehverdag (og fritid) i utlandet til bruk i ANSAs kanaler. Dette inkluderer:
Dele inspirerende og opplysende innhold om din egen studiehverdag og medlemstilbud i SoMe. Innholdet vil deles i ANSA sine sosiale medier. Kan også postes som samarbeidsposter med din egen SoMe-konto og ANSA.
Bidra med bilder og videoklipp til ANSAs mediebank. Materialet kan brukes på nettsiden og i annen markedsføring for ANSA.
Se gjerne @ansastudent på Instagram eller TikTok for inspirasjon!
Hva ser vi etter i en studentambassadør?
Vi ser etter deg som:
Er flink til å lage innhold på sosiale medier som engasjerer målgruppen.
Synes det er gøy å eksperimentere med innholdsproduksjon.
Har sunne verdier og kan være et godt forbilde og representere ANSA på en god måte.
Har interesse for reise og utenlandsstudier som du har lyst til å formidle til kommende utenlandsstudenter.
Hva må jeg forberede?
Som en del av søknaden får du i oppgave å lage en engasjerende SoMe-video som introduserer deg selv som digital studentambassadør i ANSA. Se gjerne @ansastudent på Instagram eller TikTok for inspirasjon.
Hva får du som studentambassadør?
Mulighet til å profilere deg og vise frem deg og ditt innhold på flere flater. ANSA vil betale for å fremme postene for et bredere publikum.
Sertifikat og referanser som beskriver vervet og din innsats til bruk ut mot arbeidslivet.
Mulighet for støtte fra sekretariat til eventuelt utstyr (for eksempel mikrofon), ANSA-merch og utgifter i forbindelse med opptak.
Mulighet til å spre din egen interesse for utenlandsstudier.
Mulighet til å opparbeide deg arbeidserfaring ved jobbe tett med digital markedsfører og innholdsrådgiver i ANSA.
Har du allerede et verv i ANSA?
Det gjør ikke noe! Vervet som studentambassadør kan helt fint kombineres med andre verv!
Søknadsskjemaet er nå stengt
Ønsker du likevel å bidra med dine studentopplevelser i utlandet? Her har du noen muligheter:
Vil du dele din opplevelse av å være utenlandsstudent? Fortell oss din studenthistorie og inspirer andre til å ta steget ut i verden, utfordre seg selv og få minner for livet, akkurat som du har gjort!
Hvis du har ANSA studentforsikring, er juridisk bistand én av de mange fordelene som er inkludert. Lurer du på hva du kan få hjelp med og hvordan du benytter deg av tjenesten? Det får du svar på her!
ANSA studentforsikrings juridiske bistand innebærer at du får juridisk rådgivning og støtte dersom det oppstår en situasjon hvor du kan få behov for advokat.
Det spiller ingen rolle om behovet oppstår i studielandet, eller om du er på fritidsreise i et annet land. Så lenge du har ANSA studentforsikring, har du rett på hjelp!
Forsikring er ikke inkludert i ANSA-medlemskapet
Vær oppmerksom på at du ikke automatisk er forsikret selv om du har medlemskap i ANSA. Forsikringen må kjøpes etter at du er blitt medlem. Har du ikke ANSA studentforsikring?
Du kan få inntil fem timer juridisk rådgiving i året. Dersom forsikringen din gjelder for seks måneder, har du fem timer i løpet av forsikringsperioden. Rådgivingen gis av Legal24 Advokatfirma.
Med juridisk bistand kan du få rådgivning innenfor disse rettsområdene:
Husleierett
Få hjelp med å lese gjennom husleiekontrakt før du bestemmer deg for å signere.
Få rådgivning dersom det oppstår konflikter i leieforholdet, for eksempel om vedlikehold eller skader på leieboligen, eller feil i husleie eller fellesgjeld.
Private kjøp og salg
Gikk ikke handelen som smurt? Du kan få hjelp til å finne ut hva du har rett på.
ID-tyveri
Få hjelp dersom du opplever at noen har misbrukt din identitet
Eksempler på saker fra ANSA-medlemmer
Eksemplene er gitt av Legal24
Medlemmet ringte inn med henvendelse om vi kunne bistå med å gjennomgå leiekontrakten på forhånd av kontraktsmøtet med utleier.
Dette var en hastesak og ble prioritert umiddelbart da saken ble opprettet. Avtalen ble gjennomgått grundig, og medlemmet fikk råd om depositum og fordelingen av leien. Medlemmet fikk også tips om at de bør dokumentere leilighetens stand ved innflytting, da det er mer normalt at utleier holder igjen en betydelig del av depositumet i Danmark, hvor leieobjektet befinner seg.
Det ble brukt 2,5 timer på saken, medlemmet har fått god veiledning og forhåpentligvis unngår medlemmet tvist eller konflikt med utleier nå medlemmet skal flytte igjen. Medlemmet har også spart 5 500 kr i advokatkostnader.
Medlemmet har leid en leilighet i Danmark og vært på utveksling der. I ettertid har utleier hevdet at klient er ansvarlig for skader på en benkeplate og har holdt igjen depositum. Depositumet utgjør ca. 36 000,- NOK.
Vi har gitt fortløpende råd til medlemmet. Utleier har vist til at depositumet nå skal betales til klient, og vi venter på bekreftelse på at saken har funnet sin løsning. Det er brukt 2 timer hittil i saken, og medlemmet har spart 5000 kr i advokatkostander og får tilbake sitt depositum på kr 36 000.
Medlemmet tok kontakt med oss for to ulike forhold. Først hjalp vi medlemmet med å si seg løs fra leieforholdet da leieobjektet var av dårlig standard, sett hen til kontrakten mellom dem. Dette løste seg.
Deretter tok klient kontakt med oss, hvor vi gikk igjennom ny leiekontrakt til ny bolig. Det ble gjort oppmerksom på depositumsordningen som fulgte av avtalen, og det ble gitt generelle råd om hva som er viktig å tenke på når man inngår en leiekontrakt, samt at medlemmet bør dokumentere standarden på leiligheten da han flytter inn.
Klient fikk ordnet en sikker depositumsordning tilsvarende som følger av den norske husleieloven. Dette skaper mer sikkerhet for leietakeren den dagen han flytter ut av leiligheten. Totalt ble det brukt 4 timer, spart 10 000 kr i advokatkostander.
Medlemmet har tatt kontakt med oss for råd i forbindelse med avslutning av leiekontrakt. Dette da det er mye mugg og fuktproblemer i leiligheten som klient leier i Storbritannia. Saken pågår nå.
Det er brukt 2,5 timer i denne saken pr. i dag. Vi har over telefon gitt tips og innspill til hvordan medlemmet kan oppstille en mer formell e-post til utleier som tar høyde for medlemmets situasjon og bakgrunnen for at han ønsker å avslutte leieforholdet, samt be om prisavslag ut leieperioden.
Mest sannsynligvis vil denne saken løse seg, og vi venter på bekreftelse fra medlemmet på en løsning i saken. Medlemmet har foreløpig spart 5 500 kr i advokatkostander og forhåpentligvis løser saken seg slik at medlemmet slipper videre konflikt med utleier.
Hvordan foregår rådgivningen i praksis?
Rådgivingen foregår hovedsakelig over telefon, chat eller videosamtaler. Du kan dele dokumentasjon med advokatene slik at de får bedre forutsetninger for å bistå deg godt i saken.
Legal24 står for all innledende bistand.
I tillegg tilbys det oppfølgende bistand i disse landene, forutsatt at forsikringen din dekker studieopphold i et av dem:
Du er ikke automatisk forsikret når du kjøper medlemskap i ANSA. En vanlig reiseforsikring er ikke nok når du skal studere utenlands, men ANSA studentforsikring er derimot skreddersydd for deg som skal studere utenfor Norge. Den er kun for medlemmer av ANSA.
Ledig engasjement: ANSA-ambassadør på avreiseseminarer
Er du den vi leter etter? ANSA søker nye ambassadører til å avholde digitale avreiseseminarer for kommende utenlandsstudenter. Søknadsfrist: 1. juni 2025.
Vi ønsker å nå ut til enda flere studenter ved flere studiesteder enn det vi klarer i dag. Derfor søker vi flere nåværende og tidligere utenlandsstudenter som vil være ANSA-ambassadører og holde digitale avreiseseminarer i samarbeid med universiteter og høyskoler i Norge.
Jobben er et engasjement hvor og varighet og omfang avtales individuelt for hver ambassadør. Arbeidet honoreres etter faste satser.
Et avreiseseminar er et informasjonsmøte for kommende utenlandsstudenter. Her får de vite om ting de bør tenke på før de reiser. Avreiseseminaret holdes av ANSA i samarbeid med universitet og høyskoler i Norge. Vi har i tillegg med ANSA Forsikring, Sjømannskirken og eventuelt andre aktører som vil være relevante for det aktuelle landet.
ANSA har som mål å avholde så mange avreiseseminarer som mulig. Det er viktig at kommende utenlandsstudenter vet at vi finnes, kjenner til medlemstilbudet vårt, skaffer seg studentforsikring og har litt forkunnskap om landet og kulturen de skal studere i.
Hva gjør en ANSA-ambassadør?
Som ANSA-ambassadør vil du være ANSAs ansikt utad. Du vil bidra med dine personlige erfaringer fra utlandet og formidle hvorfor det er lurt å være ANSA-medlem.
Dette ønsker vi at du snakker om:
Generell informasjon om ANSA og hva vi kan bidra med (sosiale arrangement, vårt velferdstilbud som psykologtjeneste og sosialveileder, beredskap med mer)
Kulturforståelse og kulturforskjeller
Regionspesifikk informasjon: Lokal informasjon og råd om alt fra skolesystemet, kulturen, maten og andre spesifikke ting knyttet til regionen studentene skal studere i (dette kan i noen tilfeller dekkes av andre inviterte gjester, f.eks. et ANSA-medlem som bor i det spesifikke studielandet)
Du vil få en presentasjon om ANSA og opplæring på forhånd. Vi gir deg også et kurs i presentasjonsteknikk dersom du ønsker det.
Et fleksibelt engasjement
Seminarene vil foregå gjennom hele året med oppstart høsten 2025. De aller fleste holdes i januar, juni, september og desember. Engasjementet er fleksibelt, men du bør kunne holde minimum to seminarer i året.
Fordeler med å være ANSA-ambassadør
Du får et honorar på kr 1000,- for hvert seminar du deltar på.
Som ANSA-ambassadør får du mulighet til å dele dine medlemserfaringer med andre studenter. Det er både inspirerende og til stor hjelp for dem som kommer etter deg!
Du kan jobbe fra hvor som helst i verden, det eneste du trenger er en PC og stabilt internett.
Ved å delta på avreiseseminarer får du utviklet formidlingsferdighetene dine. Det kan du dra nytte av i studier og jobb, uansett hva du studerer eller jobber med!
Vi tilbyr et presentasjonskurs før du begynner, som er nyttig å ha med seg videre i arbeidslivet.
Du kan føre opp engasjementet og presentasjonskurset på CV-en. Dette kan gi deg en fordel på arbeidsmarkedet, for arbeidsgivere verdsetter frivillighet, engasjement og lærevillighet høyt!
For å kunne bli ANSA-ambassadør må du:
Være eller ha vært utenlandsstudent og medlem i ANSA
Ha tid ved siden av studier eller jobb
Være tilgjengelig for minst to seminarer i løpet av ett kalenderår
Gjennomføre vår opplæring
Høres dette interessant ut og noe som kan passe for deg? Send inn din søknad!
Utforsk ANSAs karrieretilbud
Vil du styrke dine jobbmuligheter under og etter utenlandsstudiene? Utforsk ANSAs karrieretilbud for medlemmer!
Vil du være med og inspirere morgendagens internasjonale studenter? Vi søker deg som vil dra på skolebesøk og dele erfaringene dine fra utenlandsstudier med elever på videregående.
Har du studert i utlandet og vil dele erfaringene dine med andre? Da bør du bli ANSA-ambassadør! Som ANSA-ambassadør får du mulighet til å inspirere ungdom som er nysgjerrige på utdanning i utlandet. Vi trenger deg til å fortelle om dine opplevelser og hvordan de kan gjøre studiedrømmene sine til virkelighet.
Engasjementets varighet og omfang avtales individuelt for hver ambassadør. Arbeidet er honorert og du får dekket reisekostnader til og fra skolen.
Et VGS-besøk er et besøk hvor vi informerer videregåendeelever om studiemuligheter i utlandet. ANSAs informasjonsarbeid er en viktig del av jobben vi gjør som organisasjon for å fremme utenlandsstudier og ivareta interessene til dem som reiser ut.
I tillegg til at vi besøker studiemesser over hele landet, drar vi hvert år på besøk til flere videregående skoler på Østlandet. Vi møter mange unge mennesker som snart skal ta et stort og viktig valg for veien videre, men vi ønsker å nå ut til enda flere skoler og elever enn det vi klarer i dag. Derfor søker vi engasjerte utenlandsstudenter, både nåværende og tidligere, som vil hjelpe oss med vårt inspirasjonsarbeid.
For å kunne bli ANSA-ambassadør må du:
Være eller ha vært medlem i ANSA
Ha tid ved siden av studier eller jobb til å delta på minst ett skolebesøk, men helst flere
Er du engasjert for utenlandsstudier, vil vi gjerne høre fra deg! Vi ønsker oss også spesielt å høre fra deg som bor eller har base andre steder enn Østlandet. Her skulle vi gjerne hatt bedre fysisk tilstedeværelse!
Praktisk informasjon
Som ambassadør representerer du ANSA og holder presentasjoner om studiemuligheter i utlandet, både dine personlige erfaringer og generell info om ANSA. Du får opplæring, presentasjonsmateriell og full oppfølging fra oss, slik at du er godt forberedt.
Du trenger ikke inngående kunnskap om fag, studiesteder, frister og avreiseforeberedelser. Det tar vi andre oss av! Din jobb er å inspirere kommende studenter og formidle hvorfor utenlandsstuer er så bra.
Merk: Engasjementet må ikke forveksles med engasjementet som ANSA-ambassadør på avreiseseminar. Disse besøker studenter ved universiteter og høyskoler som planlegger utenlandsoppholdet sitt.
Fristen for å søke var 10. august 2025.
Du kan reise til din egen videregående skole og/eller andre skoler i nærheten.
Det er en stor fordel om du er tilgjengelig i én eller flere av disse periodene:
Rett før jul
Tidlig juni
Sent august/tidlig september
Du velger selv hvor mange presentasjoner du har mulighet til å holde gjennom året.
Vi har lagt opp til at du selv tar kontakt med skolen(e) og tilbyr skolebesøk, men det kan også hende vi kontakter deg med oppdrag på skoler i nærheten.
Inspirerende og fleksibelt engasjement
Du hjelper flere norske studenter med å ta steget ut i verden.
Du velger selv hvor mange skolebesøk du kan delta på.
Honorar og reisegodtgjørelse
Du får et honorar på kr 700 for hvert skolebesøk du deltar på.
Du får dekket reisekostnader til og fra skolen (f.eks buss eller tog).
Mulighet til å styrke din kompetanse og CV
Bli bedre på formidling og presentasjon. Det kan du dra nytte av i studier og jobb, uansett hva du studerer eller jobber med!
Du kan føre opp engasjementet på CV-en. Dette kan gi deg en fordel på arbeidsmarkedet, for arbeidsgivere verdsetter frivillighet, engasjement og lærevillighet høyt!
Fristen for å søke på dette engasjementet har gått ut, men du kan ta kontakt dersom du er interessert på studinfo@ansa.no.
Vil du bidra i ANSA?
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?