Som samfunnsøkonom er oppgaven din å beregne økonomisk utvikling . Samfunnsøkonomi kan for eksempel forklare den globale finanskrisen og hvordan denne påvirker din egen hverdag. De jobber med å se et helhetlig bilde av økonomien, og har kunnskap både om mikro- og makroøkonomi. Studiet er i stor grad teoretisk, med mye matte, statistikk og økonomisk teori.  

Ønsker du å studere samfunnsøkonomi, må du lete etter fag som inneholder betegnelsen economics. Businessfag retter seg mot de som vil studere siviløkonomi.

Siviløkonomstudiet er en allsidig økonomisk utdanning, der du tar fag innen økonomistyring, finans, ledelse, markedsføring, matematikk,  makro -og mikroøkonomi, statistikk, strategi, logistikk og lignende fag. Oppbyggingen av utdanningen kan variere mellom ulike land og læresteder, og det er derfor viktig at du setter deg godt inn i fagplanen før du søker slik at du er sikker på at studiet passer for deg.

Master of Business and Administation (MBA) er en lederutdanning med fokus på fag innen ledelse og økonomi. Forskjellen mellom en MBA og en Master of Science in Business er at førstnevnte er mer praktisk rettet, for eksempel ved at undervisningen tar utgangspunkt i reelle prosjektarbeider fra arbeidslivet.

MBA-studenter har ofte flere år med arbeidserfaring før de begynner på utdanningen. Studentene har ofte bakgrunn fra ulike fag, og tar graden i forbindelse med et karriereskifte.

En MBA tar 1-2 år.

Opptakskrav kan variere mellom ulike universiteter. I Storbritannia er ikke karakterer alltid den viktigste delen av søknaden, men de ser heller på en helhetlig vurdering av deg som søker.

Når de ser på søknaden ser de på:

• Vitnemål (oversatt til engelsk)
• Karakterer
• Motivasjonsbrev
• Referansebrev
• Engelskkrav

Anbefalte forkunnskaper fra videregående skole (ikke nødvendigvis et opptakskrav) er matematikk.

OBS! Noen program/skoler kan fortsatt ha høye karakterkrav, som f.eks Oxford/Cambridge/LSE/UCL/Imperial og andre toppskoler.

Universitetene kan også sette egne, lokale krav til søkerne. Disse kan endre seg så sjekk universitetets nettsider dersom du er i tvil.

Eksempelvis kan du kreves å levere en Personal Statement med søknaden din.

Søker du på master så er minimumskravet at du har en bachelorgrad. Ofte er det et karakterkrav i tillegg. Universitetene ber ofte om en upper second-class honours degree(2:1) eller et lower second-class honours degree (2:2). Dette er en veiledende omregningstabell.

Se under Admission requirements/Entry requirements på universitetets nettside for mer informasjon.

De fleste MBA-programmer krever at du tar en GMAT-test. Du kan ta denne testen i Oslo.

GMAT-testen tar litt over tre timer å fullføre, er delt opp i fire deler: Analytical Writing Assessment, Integrated Reasoning, Quantitative og Verbal Section.

Det er viktig at man forbereder seg godt til testen, da mange av spørsmålene og oppgavene kan være utfordrende.

16. oktober – Søknadsfrist Oxford og Cambridge for opptak året etter.

31. januar – Frist for populære studier, briter og EU-borgere (det anbefales for alle å søke til denne!)

30. juni – Siste frist internasjonale søkere

5. juli til oktober – Restplasser, også kalt «Clearing»

De fleste studier og universiteter har rullerende opptak, så om du søker deg til et populært studie burde du søke så fort søknaden åpner.

Vær oppmerksom på at du ikke kan søke både Oxford og Cambridge samtidig.

Begynn med å registrere deg på UCAS sine sider. Her fyller du ut «Personal details«, velger passord og sikkerhetsspørsmål. Deretter oppretter du brukernavn. Noter deg brukernavn og passord da du vil trenge dette for å levere søknaden din.

På spørsmålet «How are you applying?» velger du som søker med bakgrunn fra norsk skole alternativet «As an individual«. Dersom du søker gjennom en agent må du linke opp søknaden mot denne ved å skrive inn agentens «buzzword». Kryss av for at du bor utenfor UK. Ved forespørsel om «Verification code» fyller du koden du har mottatt på mail. Når du er ferdig med å registrere deg skal du begynne med utfyllingen av selve søknaden.

UCAS-søknaden består av seks hoveddeler: Personal details, Choices, Education, Employment, Statement og Reference.

1. Personal details:

2. Choices

Her skal du velge læresteder og kurs. Du har opptil fem valg. Dersom du søker om opptak til medisin, veterinær eller tannlege har du maks fire valg.
Du trenger ikke sette lærestedene i prioritert rekkefølge da disse sorteres alfabetisk automatisk.

MERK! Du kan ikke søke på både Oxford og Cambridge.

• Klikk «Add choice». Velg lærested og kurset du ønsker.
• Under «Campus code» er det som regel «Main site». Med mindre du søker deg til et læringssted hvor skolen selv er ansvarlig for opptak (Oxford, Cambridge, Durham). Da må du spesifisere hvilken skole det er eller velge «Open application».
• Finn «Start date» fra listen.
• Du skal ikke skrive noe under «Further details» med mindre lærestedet spesifikt informerer om det.
• Under «Live at home» skal du huke av på «No».
• Dersom du søker om opptak til det første året av en bachelor, lar du «Point of entry» stå åpen. Hvis du har avtalt med universitetet å starte på 2. eller 3. året kan dette velges her. Trykk «Save».
• Etter å ha fylt ut alle valgene du ønsker, sjekker du at alt stemmer. «Previous application number» skal stå åpen med mindre du har søkt gjennom UCAS tidligere.
• Klikk «Section completed» og «Save».

3. Education:

Her skal vitnemål og annen relevant utdanning med karakter fylles inn. Dersom du ikke er ferdig med videregående skole ennå, eller er underveis i en annen utdanning, skal du likevel skrive inn det du har avsluttet av fag eller kurs så langt. Vitnemål fra ungdomsskolen skal ikke legges inn.

• «Add new school/college». Søk etter skolen i listen. Er ikke skolen oppgitt? Trykk på «My school/centre is not listed here». Fyll ut skolens navn selv. «Exam centre number» skal stå blank.
• Fyll inn dato for når du begynte og avsluttet/skal avslutte utdanningen din. Er du ikke ferdig med videregående skole før til sommeren? Velg juni året du planlegger å starte i UK.
• Kryss av for om utdanningen skal tas eller er tatt på heltid eller deltid.
• Vil utdanningen du fyller ut lede til en form for kvalifikasjon? Eksempelvis generell studiekompetanse. Velg «Yes» under det neste punktet. Trykk «Save».
• Under «Please state the highest level of qualification you expect to have before you start your course» velger du «Below honours degree level og qualification».
• Legg deretter til karakterer/resultater. Trykk «Add qualifications».
• For videregående skole vil du finne riktig mal for utfylling av vitnemål under «N», «Norway – Vitnemal – videregående opplaering« eller «Vitnemal – videregående opplaering – Norway«.
• Øverst fyller du ut måned og år for når utdanningen ble avsluttet eller avsluttes.
• Under «Grade» skriver du gjennomsnittskarakteren din. Har du ikke avsluttet videregående, lar du feltet stå åpent.
• Legg til hvert enkelt fag (module) som teller på vitnemålet ditt.
• Skriv inn fagnavnet på engelsk, men oppgi karakteren som på norsk skole.
• Begynn å skrive inn avsluttende fag fra første året videregående.
• Legg til fag ved å klikke «Add another module».
• Forsett deretter med å skrive inn fag og karakterer fra andre og tredje året på videregående. Har du både eksamen- og standpunktkarakter i samme fag, skriv gjennomsnittskarakteren.
• Har du ikke avsluttet tredje året videregående enda skal du skrive inn navnet på fagene du tar dette året, men la «Result» stå blank.
• Trykk «Save». Når du er ferdig med denne delen av søknaden, klikk «section completed».

Tar du opp fag? Trykk på «Add new school/college» og gjenta samme fremgangsmåte for registrering av lærested. Legg deretter til karakter i hvert enkelt fag du har tatt opp.

4. Employment

Dersom du har arbeidserfaring som du tenker kan styrke søknaden din, skriver du dette inn under «Employment».Trykk «Add an employer» og følg instruksene. Har du ikke arbeidserfaring som skal inkluderes i søknaden, trykker du «Section completed».

5. Statement

«Personal Statement» er motivasjonsbrevet. Det er en viktig del av søknaden og tillegges stor vekt når lærestedet skal vurdere deg. Bruk derfor tid på å jobbe med denne delen i et separat dokument, for deretter å lime inn i søknaden når du er fornøyd.
Pass på at du holder deg innenfor grensen på 4000 tegn. Huk deretter av på «Save», deretter «Preview» og «Section completed».

6. Reference

Her oppgir du kontaktinformasjonen til den som skal skrive anbefalingsbrevet for deg. Fortrinnsvis en akademisk referanse som en lærer eller rådgiver. Du kan altså ikke legge inn anbefalingsbrev selv.
Din oppgitte referanse mottar da en mail fra UCAS hvor de blir bedt om å sende inn et anbefalingsbrev for deg elektronisk. UCAS må ha mottatt anbefalingen fra referansen din før du kan markere søknaden din som komplett og sende den inn til UCAS. Pass på å si tydelig ifra til referansen din hvor viktig det er at brevet kommer tidsnok. Referansen kan få veiledning til hvordan man skriver anbefalingsbrev her.

Noen skoler ønsker at referansepersonen skriver noe om dine «predicted grades», men dette vil ikke være påkrevd fra alle skoler.

Merk at dersom du har søkt gjennom en agent vil ikke Reference feltet være synlig.
Du må derfor sende anbefalingsbrevet til agenten som vil laste det opp for deg. Referansen kan sende det direkte til agenten eller sende det til deg.

Du kan nå kontrollere hele søknaden ved å klikke på «View all details». Når du er ferdig med dette betaler du og sender søknaden elektronisk. Det siste du trykker på vil da være «Pay/Send».

For opptak til master søker du direkte til lærestedet.
Mastergrader har rullerende opptak nesten frem til studiestart. Det anbefales å søke så tidlig som mulig.

Det finnes flere agenter som samarbeider med enkelte britiske universiteter. Ta gjerne kontakt med en eller flere av dem for å få personlig hjelp med søknaden din:

• Across the Pond
• SONOR
• Education Link
• Kilroy

Siviløkonomtittelen er i utgangspunktet forbeholdt studenter som har tatt master i økonomi og administrasjon i Norge. Econa skriver på sine sider at de ikke kan dokumentere at studenter som har sidetittel siviløkonom gjør det bedre eller dårligere i arbeidslivet enn kandidater med andre økonomisk-administrative mastergrader. Om utdanningen din gir deg siviløkonomtittel eller ikke bør derfor ikke være et kriterium ved valg av lærested i utlandet. Om du likevel ønsker å legge til tittelen i etterkant kan du søke om dette hos NHH.

For MBA er det ingen spesielle krav til godkjenning for å bruke tittelen i Norge. 

Det er arbeidsgiver som bestemmer om innholdet og omfanget i utdanningen din er relevant for å utføre oppgavene i stillingen du søker. NOKUT kan vurdere om utdanningen du har fra utlandet er på samme nivå som en tilsvarende norsk utdanning.