Gjelder bare fag tatt i løpet av vanlig treårig videregående skole. Du kan kun søke med førstegangsvitnemål; du kan altså ikke forbedre karakterer eller supplere fag som privatist etter videregående.

Alle fagkravene til medisin må være fra VG3.

• Matte S1+S2 eller R1+R2
• 5-årig studieløp: To realfag (enten Kjemi 2, Biologi 2 eller Fysikk 2)
• 6-årig studieløp: Ett realfag (enten Kjemi 2, Biologi 2 eller Fysikk 2)
  Obs. Du får ikke får støtte fra lånekassen første året på 6-årig program
• Engelsk fra tredje klasse fom. karakteren 4
• Fremmedspråk (norsk i VG3 er godkjent som fremmedspråk)
• Nordmenn er unntatt faget «irsk»
• HPAT-testen (gjennomføres etter du har søkt)

Engelskkravet må suppleres med en engelsk språktest. Se på nettsidene til hvert universitet hvilken test de krever.

Viktig informasjon angående fagkrav

Fagkravene til det 5-årige programmet, slik de presenteres av opptakskontorene i Irland nå, er ikke mulige å oppnå. Men, det har vist seg å ikke være obligatorisk med VG3-engelsk om man tar en engelsktest vårsemesteret i VG3. Norske studenter har tidligere kommet inn uten VG3-engelsk. Dette er noe vi jobber mye med for å oppklare.

For informasjon om omregning av snitt se ANSAs side om studier i Irland. 

Dersom du har spørsmål vedrørende omregning av snitt, anbefales det å ta direkte kontakt med opptakskontoret ved universitetet du søker til.

HPAT-testen er en 2 1/2 timelang papirbasert multiple choice test som er delt i tre deler. Den måler kandidatens logiske resonnement og problemløsningsferdigheter, så vel som ikke-verbal argumentasjon og evnen til å forstå menneskers tanker, atferd og/eller intensjoner. Du trenger ingen realfagkunnskaper for å ta testen.

Påmeldingsfrist: 17.januar 2025 kl. 18:15
*Sen påmelding kan gjøres frem til 2. februar 2025, men et ekstra gebyr vil bli pålagt.

Testdato: 14-23 februar 2025

Maks score på testen er 300. Merk at nesten ingen testtakere får mer enn 200 poeng. Med en score på rundt 200 befinner man seg i det helt øverste sjiktet.

Øv deg på HPAT-testen med eksempeloppgaver.

Du søker gjennom Central Application Office (CAO). Du finner en detaljert forklaring om hvordan du søker på ANSAs side om studier i Irland. 

For å jobbe som lege i Norge må du ha autorisasjon fra Helsedirektoratet.

Irland er ett av 11 EU/EØS-land som har obligatorisk praktisk tjeneste etter medisinsk eksamen. Det betyr at dersom du studerer medisin i Irland, må du gjennomføre praktisk tjeneste etter endt studie, for å få autorisasjon som lege i Irland.

Du må ha autorisasjon i Irland for å kunne søke om autorisasjon i Norge. Du kan lese mer om autorisasjon på Helsedirektoratet sine sider.

Norske studenter kan ta utdanning i Irland på like vilkår som studenter fra EU-land. Dersom du ikke har startet på en høyere utdanning, kan du være berettiget å betale free fees ved utvalgte institusjoner. Hvis du ikke kvalifiserer til free fees, kan du likevel kvalifisere til EU fee. Her kan du sjekke hvilke skoler som er omfattet av free frees-ordningen.

Det er fortsatt opp til de irske lærestedene å avgjøre hvorvidt norske studenter som tar mastergrad, skal betale ”free fee” eller ”EU fee”. 

Les mer om skolepenger og «free fees initiative» på Studentfinance.ie.

Det kan være rimeligere å bo og leve som student i Irland enn i Norge, men det kommer mye an på hvor du skal studere og hva du sammenligner med. Levekostnadene i Dublin er omtrent de samme som i Oslo. Du kan for eksempel finne billigere bo-kostnader i andre byer enn Dublin.

På Lånekassens sider om utdanning i utlandet kan du se hva du kan få i stipend og lån. For å få støtte fra Lånekassen må du som hovedregel være norsk statsborger og ha generell studiekompetanse.

Lånekassen gir kun støtte til studier som er offisielt godkjent. Når du har funnet en skole du vil studere ved, må du derfor sjekke om den er godkjent.

I tillegg til finansiering fra Lånekassen finnes det også ulike stipend det går an å søke på.

• Hvor mye kan jeg få i støtte?
• Lånekassens vilkår for lån og stipend