Bo og leve i Irland
Få all praktisk informasjon du trenger før du flytter for å studere i Irland!
Bolig
Mange synes det kan være trygt og enkelt å bo på en studentbolig i starten av oppholdet i Irland. Da er som regel strøm, internett, og andre utgifter inkludert i leien. Ofte bor du også nært campus. De store skolene har ofte egne studenthjem, eller samarbeid med eksterne aktører. Sjekk universitetet ditt sin hjemmeside, eller kontakt en rådgiver på skolen.
Hazelwood og Broadstone student accomondation to uavhengige studenthjem som også kan være et godt alternativ.
Private boliger
Leiemarkedet i spesielt Dublin kan være tøft. Det er veldig mange som vil leie, og spesielt studenter. Det er også viktig å vite at det er noen områder i Dublin utenfor sentrum som ikke er like trygge. Sjekk ut området du ønsker å bo i på dag og kveldstid sammen med en annen.
Utleie foregår ofte gjennom eiendomsmegler, og det kan være lurt å ringe for å få rask respons. Det er noen utleiere som ikke ønsker studenter fordi de er redd studenter ikke kan betale for seg. Derfor er det viktig å presisere at dere kommer fra Norge med en god økonomi og statsstøtte.
I Irland skriver man som regel under en leiekontrakt som varer i 6, 9 eller 12 måneder. Det kan være vanskelig å finne noen på 9 måneder, så man må ofte nøye seg med 12 måneder. Om du bryter kontrakt før dette kan du risikere å miste depositumet.
Husk også å lese godt gjennom kontakten før du skriver under på noe.
Aktører for utleie av bolig i Irland:
Registrering i Irland
Du trenger ikke visum for å studere i Irland, og som student fra EU/EØS trenger du heller ikke registrere deg hos Garda National Immigration Bureau.
Bankkonto i Irland
Systemet for å åpne en konto i Irland er ganske gammeldags i forhold til det vi er vant med i Norge. Du må besøke bankens lokaler og forvente noe papirarbeid.
For å åpne bankkonto i Irland må du ha med pass og dokumentasjon på opptak fra skolen din. De fleste universiteter og institutter samarbeider med lokale banker, og vil kunne gi deg dokumentasjonen du trenger på forespørsel. Husk å sjekk at alle detaljer stemmer – banken kan nemlig nekte å akseptere det basert på kun stavefeil.
Telefon og internett i Irland
Det kan gå fint å bruke norsk abonnement i Irland – bare husk å sjekk vilkårene i avtalen din for EU/EØS.
Om det skulle lønne seg med irsk abonnement er det enkelt å bestille på nett.
Du kan også gå direkte til butikken til de forskjellige selskapene, om du ønsker hjelp og rådgivning. Du kan også få kjøpt billige kontantkort hos de fleste kiosker, men kontantkort har ofte dyre SMS-, internett-, og ringepriser.
Å bestille internettavtale i Irland fungerer på mange måter som i Norge, og det enkleste er å gjøre det på nett. Når du flytter inn i en ny leilighet vil det som regel allerede være en oppkobling til ett av de tre store internett-selskapene (Vodafone, Virgin, eller Sky). Det enkleste er å åpne ny konto hos leverandøren som allerede er installert. Å bytte kan ta tid, og de fleste leverandørene tilbyr uansett stort sett lik pris.
Prisene er noe billigere enn i Norge, med en høyere minimums-hastighet.
Offentlig transport i Irland
Den mest brukte transportmåten i Irland, og spesielt Dublin, er buss. Bussene går mer eller mindre konstant. Periodebillettene er en smule dyrere enn i Norge, men som norsk student i Irland får du studentrabatt. For Dublin-bussene må du ha et gyldig «leap card» om du reiser med studentbillett. Dette kortet får du som regel utdelt av skolen på starten av høst-semestret.
Det er to trikkelinjer (Luas) i Dublin – den ene på sørsiden av elven, og den andre på nordsiden. Disse to møtes ikke noe sted, så man må gå ca. 15 min mellom sør og nord linjen. Trikken går dessverre ikke til flyplassen.
Taxier i Dublin er relativt billige. En annen ting å merke seg er at taxiene legger til 1 euro ekstra per person om det er mer enn en person som tar taxien alene.
Sykkel er veldig populært i Dublin, og de har en god bysykkelordning kalt Dublin bikes. Om du vil reise lengre avstander er tog det beste alternativet.
Helsehjelp i Irland
Universitetet er ofte et godt sted å starte om du trenger helsehjelp. Mange universitet har egne helse-senter med leger tilgjengelig, men om ikke skal de ha en god oversikt over lokale leger og klinikker.
Om du mottar støtte fra Lånekassen beholder du vanligvis medlemskapet ditt i den norske folketrygden, og du skal dermed kunne benytte deg av det offentlige helsetilbudet i studielandet ditt på lik linje med de lokale innbyggerne. Dette betyr i praksis at det som er gratis for landets innbyggere også skal være gratis for deg. Hva som er gratis og hva som må betales for varierer fra land til land. For å benytte deg av dette må du ha et Europeisk helsetrygdekort (også kjent som HELFO-kort).
Det finnes i midlertidig noen unntak, og du er avhengig av et gyldig medlemskap i den norske folketrygden for at helsetrygdekortet skal være gyldig. Vær spsielt obs på egne regler hvis du skal studere i Norden eller tar deg lønnet arbeid i studielandet.
Har du innspill til bo og leve-sidene?
Del dine beste tips fra ditt studieland! Det gjør at ANSA kan lage bedre bo og leve-sider, og er til stor hjelp for kommende utenlandsstudenter.