Vil du studere medisin i utlandet? Du må like å hjelpe mennesker, og din hovedoppgave vil være å finne riktig diagnose og å behandle pasienter. Du kan for eksempel jobbe i allmennpraksis, på sykehus eller administrativt i helsevesenet. Leger er etterspurt over hele verden; du kan også jobbe for Leger Uten Grenser.

Hva innebærer medisinstudiet?

Studiet er krevende og varer i 6 - 8 år + eventuell turnus. Du må være svært motivert. Fagene du har er blant annet anatomi, biokjemi, ernæring, fysiologi, genetikk, klinisk biokjemi og patologi. Du behandler daglig etiske problemstillinger og blir øvet i å takle ulike situasjoner. Det varierer hvor mye praksis som er integrert i studiet. 

Hvor kan jeg studere?

Lånekassen gir støtte til medisinutdanning i EU/EØS, USA, Canada og Australia. 

 

EU/EØS

Flest nordmenn studerer medisin i land som Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia. I Sentral-Europa er det opprettet egne studieplasser på engelsk som et tilbud for internasjonale studenter, og dermed er det også flest nordmenn i disse landene.

Mange ønsker seg til Storbritannia, Irland og Danmark. I disse landene konkurrerer du med landenes egne søkere om studieplassene, det blir dermed langt færre plasser å søke på, og færre kommer inn. I Danmark konkurrerer man innad i den norske kvoten.

I EU/EØS er det vanlig at medisinstudiet er lagt opp med 2- eller 3-år med preklinisk utdanning med mye teori. Etter preklinisk følger klinisk del som i de fleste tilfeller er 3-årig. Under klinisk del har du mye praksis.

Australia, Canada og USA

Få nordmenn studerer medisin i disse landene da utdanningen er svært dyr. I tillegg er utdanningen todelt, der du først tar en 3- eller 4-årig bachelor i realfag og deretter starter på medisinutdanningen som er normert til 4 år. Kun de beste studentene går videre fra bachelornivå til selve medisinutdanningen. I Australia finner du to typer medisinutdanninger, den ene etter modell fra USA/Canada, den andre følger den europeiske modellen med et fem-seksårig løp. 

Opptakskav til medisinstudier

Opptakskravene til medisinstudier varierer mellom ulike land og læresteder, både i og utenfor EU/EØS. Ofte må man ha realfag som for eksempel biologi, kjemi og fysikk. Til noen læresteder vil man også måtte ta en opptaksprøve. For nøyaktig informasjon om opptakskrav og søknadsprosess, se våre fagsider i det aktuelle studielandet.

De fleste nordmenn studerer medisin i EU/EØS

Få nordmenn studerer medisin utenfor EU/EØS. Dette skyldes i all hovedsak et studieløp som er veldig annerledes enn det europeiske, høye skoleavgifter og problemer med å få autorisasjon i Norge etter fullført grad. Les mer om dette på for eksempel medisin i USA og medisin i Australia

Godkjenning av medisinstudiet  

For å kunne jobbe som lege i Norge, trenger du autorisasjon fra Helsedirektoratet. Autorisasjon gis av Helsedirektoratet på bakgrunn av de til enhver tid gjeldende regler. Det betyr at dersom regelverket endrer seg mens du studerer er det regelverket når du er ferdig og søker om autorisasjon som gjelder, ikke regelverket da du startet. Du er selv ansvarlig for å følge med på endringer i regelverket og for å sørge for at du oppfyller kravene i det regelverket som gjelder når du søker om autorisasjon.

Utdanning fra EU/EØS

Utdanning fra EU/EØS regnes etter EUs sektordirektiv for leger som sidestilt med norsk medisinutdanning. Hovedregelen er at du må oppnå autorisasjon i landet hvor du utdanner deg før du søker om autorisasjon i Norge. Utdanner du deg til lege i Danmark, må du oppnå autorisasjon i Danmark, osv. 

I 11 EU/EØS-land krever det lokale helsevesenet at man gjennomfører obligatorisk praktisk tjeneste i landet etter medisinstudiet før man blir autorisert. Det betyr at du må arbeide som lege i en periode før du får autorisasjon. Du finner oppdatert liste på Helsedirektoratets nettsider.

Per 2017 gjaldt dette følgende land:

  • Danmark 
  • Irland 
  • Island 
  • Italia 
  • Lichtenstein 
  • Litauen 
  • Luxemburg 
  • Malta 
  • Portugal 
  • Storbritannia 
  • Sverige

Utdanning fra utenfor EU/EØS

Din utdanning må være faglig jevngod med den norske medisinutdanningen, før du kan søke om autorisasjon. 

Les mer om autorisasjon på Helsedirektoratets hjemmesider.

LIS1/Turnusordningen for leger

Fra og med 2013 ble turnusordningen for leger lagt om. Det stilles nå krav om at du har autorisasjon som lege for å kunne søke LIS1 ("turnus").

LIS-utdanningen er tredelt, og består av LIS1, LIS2 og LIS3. Enkelte spesialiseringer består av kun LIS1 og LIS3. Mer informasjon hos Helsedirektoratet.

Medisinutdanningen i 11 EØS-land gir ikke autorisasjon etter cand.med. Dersom du har studert i et av disse landene må du gjennomføre praktisk tjeneste/turnustjeneste der før du kommer tilbake til Norge og søker om autorisasjon som lege.  

Studenter som begynte medisinstudiet f.o.m. 2012 i et av de 11 EØS-landene som ikke gir autorisasjon, vil dermed ikke automatisk kunne søke turnusstilling etter fullført studium ettersom autorisasjon er et krav for å kunne søke under den nye ordningen. I praksis betyr dette at du må få autorisasjon i det landet du studerer.

For de landene hvor innbyggerne ikke har engelsk som førstespråk må du regne med å måtte lære deg språket for å kunne ta turnus der.

Overgangsregler for leger i turnus

  • Gjennomført og godkjent turnus likestilles med LIS1.  Leger med godkjent turnus skal ikke gjennomføre LIS1. 
  • Leger som per 1. mars 2017 allerede er ansatt i turnus eller har fått tilbud om ansettelse i en turnusstilling, kan frem til 1. mars 2019 gjennomføre turnus og få godkjent turnus i henhold til spesialistgodkjenningsforskriften.
  • Leger som per 1. mars 2017 ikke er ansatt eller ikke har fått tilbud om ansettelse i en turnusstilling, men som har gjennomført deler av turnus, kan ansettes i reststillinger for LIS1. Turnustjeneste som er gjennomført, skal regnes med i vurderingen av oppnådde læringsmål i LIS1.

Overgangsordningen for leger i turnus opphører 1. mars 2019.

Overgangsregler for leger i spesialistutdanning

  • Leger som er i spesialistutdanning 1. mars 2019, fortsetter uten å måtte ta LIS1.
  • Leger som har autorisasjon på bakgrunn av legeutdanning fra annet EØS-land kan frem til 1. mars 2019, starte sin spesialistutdanning uten å måtte ta LIS1. 
  • Leger som har begynt på spesialistutdanningen før 1. mars 2019, har rett til å få vurdert den gjennomførte spesialistutdanningen opp mot læringsmålene i ny spesialistutdanning.  Det er utdanningsvirksomhetens ansvar å sørge for dette innen 1. mars 2022. 
  • Leger som 1. mars 2019 har mindre enn tre år igjen av spesialistutdanningen, kan søke om spesialistgodkjenning etter gammel spesialistgodkjenningsforskrift(forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger).

Leger som 1. mars 2019 har mer enn 3 år igjen av spesialistutdanningen skal vurderes og godkjennes etter ny spesialistforskrift.

Den norske legeforening og Norsk medisinstudentforening

Den norske legeforening er interesseorganisasjonen for medisinstudenter og ferdig utdannete leger. De kan gi deg rådgivning, juridisk bistand, tips om etterutdanning og spesialisering, samt en rekke medlemsgoder.

Norsk medisinstudentforening er en partipolitisk uavhengig organisasjon med hovedoppgave å arbeide for medisinstudentenes faglige, økonomiske og sosiale interesser. Både norske medisinstudenter i utlandet og medisinstudenter i Norge er velkommen som medlemmer. De fleste medisinstudentene i Norge er Nmf-medlemmer. 

 

Foto: Eva Blue