Medisinstudier

Studiet er krevende og varer i 6 år + eventuell turnus. Du må være svært motivert.

Fagene du har er blant annet

• anatomi
• biokjemi
• ernæring
• fysiologi
• genetikk
• klinisk biokjemi
• patologi

Det varierer hvor mye praksis som er integrert i studiet. I EU/EØS er det vanlig at medisinstudiet er lagt opp med to eller tre år med preklinisk utdanning med mye teori. Etter preklinisk følger klinisk del som i de fleste tilfeller er 3-årig. Under klinisk del har du mye praksis.

• Du må like å hjelpe mennesker
• Ha gode kommunikasjonsevner
• Holde deg oppdatert på medisinsk og teknologisk utvikling
• Evne til å se hvert enkelt menneske bak symptomene
• Å kunne holde hodet kaldt i stressende situasjoner

Flest nordmenn studerer medisin i land som Polen, Ungarn, Slovakia og Latvia. I Sentral-Europa er det opprettet egne studieplasser på engelsk som et tilbud for internasjonale studenter. Dermed er det lavere opptakskrav her enn i Norge, og dette er attraktive tilbud for mange nordmenn.

Dersom du har svært gode karakterer og de riktige realfagene kan land som Danmark, Sverige, Tyskland, Italia eller Irland være gode alternativer siden studieplassene her er gratis eller billigere enn andre land.

Utfordringen i disse landene er at du konkurrerer med landenes egne søkere om studieplassene. Det blir dermed mye vanskeligere å få opptak. I Tyskland går studiet på tysk, men du kan få støtte fra Lånekassen til å lære deg tysk med språkkurs i Tyskland i forkant.

Få nordmenn studerer medisin utenfor EU/EØS. Dette skyldes i all hovedsak følgende:

• Utfordringer med å få autorisasjon i Norge etter fullført grad. 
• Studieløpet er ofte annerledes enn det europeiske. I USA og Canada må man først ta en 3- eller 4-årig bachelorgrad i realfag. Deretter starter medisinutdanningen, som er normert til 4 år. Kun de beste studentene går videre fra bachelornivå til selve medisinutdanningen.
• Høye skoleavgifter
• Lånekassen støtter ikke medisinutdanning i land utenfor EU/EØS, bortsett fra til Australia, New Zealand, Canada, USA og Storbritannia.

Australia, New Zealand, Canada, USA og Storbritannia
Selv om du kan få støtte fra Lånekassen til å studere i disse landene er det få nordmenn som faktisk gjør det grunnet årsakene listet over.

For å kunne jobbe som lege i Norge, trenger du autorisasjon fra Helsedirektoratet. Autorisasjon gis av Helsedirektoratet på bakgrunn av de til enhver tid gjeldende regler. Det betyr at dersom regelverket endrer seg mens du studerer er det regelverket når du er ferdig og søker om autorisasjon som gjelder, ikke regelverket da du startet.

Du er selv ansvarlig for å følge med på endringer i regelverket og for å sørge for at du oppfyller kravene i det regelverket som gjelder når du søker om autorisasjon.

Utdanning fra EU/EØS regnes etter EUs sektordirektiv for leger som sidestilt med norsk medisinutdanning.

Hovedregelen er at du må oppnå autorisasjon i landet hvor du utdanner deg før du søker om autorisasjon i Norge. Utdanner du deg til lege i Polen, anbefales det at du oppnår autorisasjon i Polen, osv. 

Etter 2021 kan personer med helsefaglig utdanning fra et EØS-land søke om autorisasjon i Norge selv om de ikke har full rett til å utøve yrket i utdanningslandet og selv om de ikke har rett til yrkesgodkjenning etter EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. I prosessen vil det bli gjort en individuell jevngodhetsvurdering.

Lovdata har oversikt over hvilke grader/titler/diplomer som er omfattet av harmoniseringsordningen i EØS-landene :

I Norge er praksis innebakt i den seksårige utdanningen og du vil få autorisasjon som lege den dagen du er ferdig med studiene. Det samme systemet har de også i de fleste studieland hvor det befinner seg norske studenter i utlandet. Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia er eksempler på dette.

I noen EU/EØS-land krever det lokale helsevesenet at man gjennomfører obligatorisk praktisk tjeneste i landet etter medisinstudiet før man blir autorisert og får full rett til å utføre yrket.

Per 2026 gjelder dette følgende land:

• Danmark 
• Irland 
• Island 
• Lichtenstein 
• Luxemburg 
• Malta 
• Portugal 

NB!

Medisinutdanningen i de EØS-landene nevnt i lista ovenfor gir, som nevnt, ikke autorisasjon med full rett til å utøve yrket direkte etter cand.med.  Dersom du har studert i et av disse landene anbefales det at du gjennomfører praktisk tjeneste/turnustjeneste i studielandet samt får autorisasjon med full rett der før du kommer tilbake til Norge og søker om autorisasjon som lege.  

For de landene hvor innbyggerne ikke har engelsk som førstespråk må du dermed regne med å måtte lære deg språket for å kunne ta turnus der.

Etter 2021 kan personer med helsefaglig utdanning fra et EØS-land søke om autorisasjon i Norge selv om de ikke har full rett til å utøve yrket i utdanningslandet og selv om de ikke har rett til yrkesgodkjenning etter EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. I prosessen vil det bli gjort en individuell jevngodhetsvurdering.

Din utdanning må være faglig jevngod med den norske medisinutdanningen, før du kan søke om autorisasjon. 

Siden Helsedirektoratet ikke forhånds-godkjenner utdanninger fra utlandet, vil det innebære en risiko for at medisinutdanning fra land utenfor EU/EØS ikke blir godkjent.

Alle leger som ønsker å spesialisere seg i Norge må begynne i LIS1, som erstatter tidligere turnusordning for leger. LIS står for lege i spesialisering og LIS1 er de første 18 månedene av spesialiseringsløpet. Det innebærer praksis i 12 måneder i sykehustjenesten og 6 måneder i kommunehelsetjenesten.

Det stilles krav om at du har norsk autorisasjon som lege for å kunne søke LIS1. Stillingene må man søke på som på en vanlig jobb og disse legges ut i Helsedirektoratets stillingsportal to ganger i året, vanligvis i august og januar.

LIS-utdanningen er tredelt, og består av LIS1, LIS2 og LIS3. Enkelte spesialiseringer består av kun LIS1 og LIS3. 

Du kan få støtte til å studere medisin i alle land innenfor EU/EØS samt USA, Australia, Canada, Sveits og Storbritannia.

Som nevnt over anbefales det ikke å studere medisin i land utenfor EU/EØS. Så selv om du får støtte til å studere i USA, Australia, Canada, Sveits og Storbritannia er det ingen garanti for at du får autorisasjon med utdanning fra disse landene.

• Les om Finansiering fra Lånekassen

• Velg skolen med de høyeste opptakskravene der du kan komme inn.
• I hvilken by vil du trives best? Det er viktig at du trives der du skal bo under utdanningen.

Du kan søke på så mange universiteter du har råd til. Pass bare på at opptakstestene ikke kommer på samme dag.

• Ofte kan oppbygningen av utdanningen være annerledes. Det er vanlig med teoretiske fag de to første årene​ i utlandet.
• Til mange skoler i Sentral-Europa er det lett å komme inn. Siden mange får en sjanse er det også mange som faller fra under studiene, særlig de to første årene.​
• Kulturforskjeller – i enkelte land i Sentral Europa er det veldig strengt grunnet en hierarkisk kultur.

• Motivasjon​
• God studieteknikk og gode arbeidsvaner​
• God base av realfag

Du bør ha opparbeidet deg erfaring fra norsk helsevesen under studietiden for å stille sterkere i søknadskøen til LIS1. F.eks. ved å ta sommerjobber innen helse, alt fra portør, hjemmesykepleie, pleiemedhjelper på sykehjem, sykehus, KAD (Kommunal akutt døgnenhet), legevaktsoperatør og klinisk erfaring både med og uten lisens.

Få tips til LIS1-søknaden her: Finnes det en oppskrift på en god LIS1-søknad?

Noen skoler kan ha en øvre aldersgrense for opptak til medisin. Undersøk dette direkte med skolen eller agenten du søker gjennom. F.eks. Semmelweis har 30 år som grense.

På utdanning.no finner du gode tips og verktøy til å velge utdanning:

1. Du finner et stort utvalg av gode og anerkjente skoler i utlandet.
2. I utlandet kan du finne spennende kombinasjoner av fag som du ikke vil finne her hjemme.
3. Det kan være lettere å få opptak til utdanninger som er opptakskrevende i Norge.
4. Du får internasjonal erfaring, gull verdt både i arbeidslivet og i livet ellers.
5. Ved å flytte til utlandet får du faglig og personlig vekst.
6. Du får lære et språk flytende!
7. Du får bli kjent med en helt ny kultur – og får ta del i den i hverdagslivet.
8. Du får et nettverk utenfor Norge – kanskje i hele verden?
9. Du får en spennende og interessant CV – du skiller deg ut for resten av livet. 
10. Du kan bli med i ANSA og delta på de morsomme arrangementene de har rundt om i verden – du kan få verv og ta del i spennende prosjekter, jobbe politisk og bedre situasjonen for norske studenter i utlandet!

Den Norske Legeforening