7 steg før du reiser

Hjem / Veien til utlandet /

7 steg før du reiser

Har du kommet inn på studier i utlandet? Ikke glem disse syv stegene før du reiser til ditt nye studieland!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Utsikt fra flyvindu av flyvinge, sjø og fjell

1. Bli medlem i ANSA

Når du skal studere i utlandet er det lurt å ha et medlemskap i ANSA! Det er rimelig og tar ingen plass i bagasjen, og du får en rekke fordeler som gir deg en trygg og morsom tid i utlandet. Vi anbefaler å bli medlem før du reiser.

2. Kjøp studentforsikring

Du må ha forsikring før du reiser for å studere i utlandet! Mange tror at det holder med reiseforsikring, men disse er ikke ment for studieopphold i utlandet. Dersom du ikke er godt nok forsikret kan kostnadene bli enorme dersom du for eksempel blir utsatt for en ulykke.

ANSA har en egen studentforsikring, og den er skreddersydd for deg som er norsk student i utlandet.

3. Søk om finansiering

Som utenlandsstudent kan du søke om studielån og ulike tilleggslån, og det finnes flere stipender du kan søke på. Husk å søke studiestøtte fra Lånekassen i god tid før fristen går ut og sjekk fristene for aktuelle stipender.

Søknadsfrister for Lånekassen 2025/2026

Vårsemester: 15. mars 

Høstsemester: 15. november

Sommerkurs: Søknaden din må ha kommet inn til Lånekassen før kurset er avsluttet.

4. Skaff deg bolig

Lurer du på hvor du skal begynne? Du finner informasjon om å finne bolig i ulike land i våre Bo og leve-guider.

Huskeregler for bolig i utlandet

  • Husk å alltid få en skriftlig kontrakt eller leieavtale og les alt godt før du skriver under.
  • Ikke lei bolig usett over nettet. Sørg for at du får sett boligen med egne øyne før du skriver under på en bindende avtale.
  • Sjekk alltid at du har en oppsigelsestid og ikke binder deg til for eksempel et helt år fremover. Plutselig kan det oppstå en nødsituasjon som gjør at du må avbryte studiene.
  • Sjekk at depositumet blir betalt inn til en sikret depositumskonto. Undersøk på forhånd hva regelverket sier om depositumskonto i ditt studieland.
Mann og kvinne snakker om et dokument

Få hjelp med boligkontrakt i utlandet!

Dersom du har ANSA studentforsikring har du jurdisk bistand inkludert i forsikringen. Det betyr at du kan få hjelp til å se over blant annet husleiekontrakt.

5. Meld flytting

Du er pliktig til å melde flytting fra Norge hvis du skal bosette deg som student i utlandet i mer enn 6 måneder. Vær oppmerksom på at det er ulike krav for melding av flytting i og utenfor Norden, så pass på at du setter deg inn i reglene som gjelder for deg.

Melde flytting utenfor Norden

Hvis du skal flytte fra Norge til et land utenfor Norden, må du melde fra til Skatteetaten

Viktig om utfylling av flytteskjema

Under punktet Yrke er det viktig at du opplyser at du er student og at du kun skal oppholde deg midlertidig i utlandet. I praksis betyr det som regel at du får avslag på flyttemeldingen, og du vil fortsatt være registrert på din norske adresse.

Har du spørsmål om å melde flytting utenfor Norden?

Kontakt Skatteetaten på telefon 800 80 000 (fra utlandet: +47 22 07 70 00) eller chat med dem.

Melde flytting innenfor Norden

Hvis du skal studere i et annet nordisk land i en periode lenger enn 6 måneder, er det som regel et krav at du må folkeregistrere deg i studielandet. Dette kreves i blant annet Sverige og Danmark, men sjekk alltid hva som gjelder i landet du skal studere i. Hvis du ikke folkeregistrerer deg, kan du blant annet miste retten til å gå opp til eksamen i studielandet.

Rettigheter gjennom studielandets folketrygd

Når du folkeregistrerer deg i studielandet blir du registrert som utflyttet fra Norge, men dette er kun midlertidig. Du kan registrere deg tilbake til Norge så fort du har avsluttet studieoppholdet. Du mister rettigheter i den norske folketrygden, men får til gjengjeld rettigheter i folketrygden i studielandet, på lik linje med landets borgere.

Viktig om folkeregistrering i Norden

  • På grunn av folkeregistreringen kan du risikere å bli meldt ut av det norske fastlegesystemet. Hvis du vil bli en del av fastlegeordningen når du kommer hjem igjen, bør du kontakte fastlegen din i forkant. Som norsk statsborger og bosatt i et annet nordisk land så skal du fortsatt ha helserettigheter når du er på besøk i Norge.  
  • Ditt Europeiske Helsetrygdekort utstedt i Norge vil ikke være gyldig lenger. Bestill et tilsvarende i det landet hvor du folkeregistrerer deg i. Dette kan du bruke når du er på besøk i Norge eller reiser til andre, europeiske land utenfor studielandet ditt. I Danmark bestiller du EU-sygesikringskort fra borger.dk , og i Sverige bestiller du det europeiska sjukförsäkringskortet fra Försäkringskassan.
  • Hvis du mottar noen ytelser fra NAV som du ønsker å beholde etter flytting, er det viktig at du kontakter NAVs kontor for internasjonale saker og ordner dette før du reiser.

6. Søk om studentvisum

Før du reiser må du ikke glemme å sjekke om du trenger studentvisum for å reise inn i og bo i studielandet ditt. Visum er ikke nødvendig i alle land.

På våre landsider finner du informasjon om visumkrav i alle landene vi har skrevet om. Er du usikker på om visum er nødvendig der du skal studere, kan du ta kontakt med landets ambassade i Norge.

7. Finn ut om dine helserettigheter

Før du reiser bør du finne ut hvilke helserettigheter du har i studielandet. Selv om du fortsatt er folkeregistrert i Norge betyr ikke det at du automatisk fortsatt er medlem i den norske folketrygden. Hvis du mottar støtte fra Lånekassen og studerer utenfor Norden, beholder du vanligvis medlemskapet ditt i den norske folketrygden. Da kan du benytte deg av det offentlige helsetilbudet i studielandet på lik linje med de lokale innbyggerne. Dette betyr i praksis at det som er gratis for landets innbyggere også skal være gratis for deg. Hva som er gratis og hva som må betales for varierer fra land til land. 

Det finnes imidlertid noen unntak. Vær spesielt obs på egne regler hvis du skal studere i Norden eller tar deg lønnet arbeid i studielandet.

Helsehjelp innenfor EU/EØS

Som dokumentasjon på retten til helsetjenester innenfor Europa, bør du ha med deg Europeisk Helsetrygdkort. Helsetrygdkortet utstedes av HELFO, og du kan bestille det på Helsenorge.

Norden

Hvis du skal studere i et annet nordisk land er det som regel et krav at du må folkeregistrere deg i studielandet. Hvis dette kreves, så må du gjøre dette. Du vil da få helse- og trygderettigheter i studielandet på lik linje med dets øvrige innbyggere. Du vil da ikke automatisk ha de samme rettighetene i Norge lenger, siden du kun kan være medlem i ett lands trygdesystem om gangen.

Husk å bestille et Europeisk helsetrygdekort fra det nordiske landet du studerer i, for bruk når du for eksempel reiser ut av landet på ferie.

Hvis du er avhengig av å benytte deg av din fastlege i Norge så går dette som regel greit, men ta med deg ditt Europeiske helsetrygdekort for sikkerhets skyld. Hvis du har spesielle ytelser fra NAV så anbefales det å ta kontakt med NAV før du reiser ut for å se om det kan være nødvendig å søke om medlemskap i den norske folketrygden for perioden du skal studere ute.

Helsehjelp utenfor EU/EØS

For studenter i USA gjelder en egen avtale rundt helsehjelp gjennom HELFOs samarbeidsavtale med amerikanske Optum.

Hvis du skal jobbe i studielandet

Får du jobb i utlandet mens du er student, kan dette påvirke medlemskapet ditt. Vær oppmerksom på at ditt medlemskap i folketrygden kan opphøre automatisk hvis du tar deg jobb i utlandet under studiene, eller dersom du av andre grunner blir omfattet av trygdeordningen i studielandet. Er du i et EØS-land eller Sveits, må du sjekke om du er medlem i trygdeordningen i studielandet.

Frivillig medlemskap i folketrygden

Du kan da søke om frivillig medlemskap i den norske folketrygden, og NAV avgjør om du kan få innvilget et medlemskap. Hvis du har inntekt må du også betale trygdeavgift hvis du blir medlem. I mange tilfeller er det kanskje ikke nødvendig med medlemskap i den norske folketrygden, siden du vil ha tilgang til helsehjelp i studielandet.

Student uten støtte fra Lånekassen

Hvis du planlegger å studere i mer enn 12 måneder, opphører medlemskapet i folketrygden den dagen du forlater Norge. Du kan søke om frivillig medlemskap.

Konsekvenser når du ikke er medlem i folketrygden

Er du ikke medlem i folketrygden, har du ikke rett til dekning av medisinske utgifter hvis du blir syk. Du har heller ikke rett til andre utbetalinger fra NAV. Mer informasjon om dekning av medisinske utgifter finner du hos HELFO. Du opparbeider deg heller ikke pensjonsrettigheter når du ikke er medlem.

Ytelser fra NAV

Hvis du skal oppholde deg i utlandet og mottar ytelser fra NAV, må du undersøke med dem om du kan ta med deg ytelsen.

For ytterligere spørsmål rundt dette er det kun NAVs kontor for internasjonale saker som kan hjelpe deg videre.

Hvordan få med nok medisiner til utlandet?

Hjem / Veien til utlandet /

Hvordan få med nok medisiner til utlandet?

Har du en kronisk sykdom er det viktig å passe på at du har tilgang til medisinene du trenger. Odin har diabetes og planla studieoppholdet i Ungarn godt.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Hender holder et blodsukkerapparat

Etter at Odin var ferdig med videregående, bestemte han seg for å studere medisin. Som diabetiker med et stort behov for medisinsk utstyr, ville det være praktisk å studere i Norge. Likevel ville Odin reise ut.

— Jeg ønsket ikke å bruke tid på å ta opp fag og gjøre om femmere til seksere. Derfor ble det naturlig å se mot utlandet. I tillegg har hele familien min studert i utlandet og tatt med seg erfaringer hjem til Norge, så det så jeg stor nytteverdi i.

Odin valgte medisinstudier i Pécs i Ungarn.

Sykdommen kan oppleves forskjellig

— Å ha en kronisk sykdom som diabetes type 1 kan gi et handikap når det gjelder studier, reise og utenlandsopphold. Det er likevel viktig å huske på at sykdommen kan oppleves veldig forskjellig fra person til person.

God planlegging og hjelp fra familie

Odin mener det er absolutt mulig å planlegge og gjennomføre et utenlandsopphold.

— Det er flere måter å gjøre det på, men personlig var jeg heldig med støtte fra familie. Dessuten var måleapparatet fra Norge veldig brukervennlig, så det var enkelt å ta med seg.

Selve sykdommen kontrollerte Odin på samme måte i Ungarn som i Norge. Slik sett spilte det ikke noen rolle hvor i verden han var.

— Jeg styrte aktivitet, kosthold og insulin, men utfordringene lå heller i å få med seg nok medisinsk utstyr til studielandet. Dette løste jeg ved å ta med så mye utstyr som mulig da jeg dro ned første gang. Jeg holdt nøye oversikt over hva jeg hadde og hva jeg trengte mer av. Så fikk jeg påfyll da familien min kom på besøk og da jeg var hjemme på ferie.

— Du får tak i medisiner i studielandet

Man får tak i diabetesmedisiner og -utstyr i utlandet, akkurat som i Norge. Det er heller ikke vanskelig å få en resept fra legen. Odin valgte likevel å ta med seg alt fra Norge, fordi det ville koste mer å skaffe det i utlandet.

— Det ville også bli mer arbeid med forsikring, særlig når vi snakker om det volumet av medisiner vi diabetikere bruker, sier han.

— Det krever litt ekstra, men du venner deg til det

Odin vil absolutt anbefale andre studenter med behov for tilrettelegging å studere i utlandet.

— Målet for en med kronisk sykdom må være å ikke være redd, og kunne gjøre akkurat det samme som alle andre. Det krever litt ekstra, men du venner deg til det. Og det gir verdifull erfaring som man kan nyte godt av senere i livet!

Fikk tilrettelegging for dysleksi

Hjem / Veien til utlandet /

Fikk tilrettelegging for dysleksi

Ingrid har dysleksi, og var spent på om diagnosen ville bli godkjent da hun skulle studere i Canada. Hun fikk mer tilrettelegging enn hun kunne håpe på.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Ung kvinne med lue og solbriller ser ut over en elv

Ingrid tok en bachelor i økonomi ved University of Windor i Canada.

Ingrid har dysleksi og ønsket å studere økonomi i utlandet. Da hun fikk tilbud om et stipend for å spille ishockey for University of Windor i Canada, ble det tydelig hvor hun skulle reise. Den største utfordringen med å ta en bachelor i utlandet var å få godkjent diagnosen slik at hun kunne få tilrettelegging under studiene.

— I Norge er det logopeder som diagnostiserer dysleksi, men i Canada er det psykologer. Siden jeg tok hele bachelorgraden i Canada var jeg nødt til å få en vurdering fra en canadisk psykolog. Dette er ikke nødvendig hvis du skal på utveksling.

Fikk mye tilrettelegging

Da vurderingen etter hvert var på plass fikk Ingrid mye mer tilrettelegging enn hun fikk i Norge.

— Jeg fikk ekstra tid på eksamen, bruk av data ved eksamen og mulighet for digital opplesning av oppgaver. Jeg fikk også digital synonymordbok og personlig notattaker.

Ingrid anbefaler utdanning i utlandet til alle som ønsker det, uansett om det er med eller uten nedsatt funksjonsevne.

—Det er en fantastisk mulighet for å kombinere reise og studier. Min erfaring er at det er gode muligheter for å få tilrettelegging.

– Lidelsen definerer ikke hva du kan gjøre!

Hjem / Veien til utlandet /

– Lidelsen definerer ikke hva du kan gjøre!

Helene har bipolar lidelse, men med god tilrettelegging under studiene kunne hun fullføre sin bachelor i Storbritannia.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Ung kvinne går langs en vegg med garasjedører

Helene ønsket å studere i en åpen og multikulturell atmosfære hvor hun kunne bli kjent med mennesker fra hele verden. Valget falt på en bachelor i internasjonale relasjoner ved University of Essex.

— I tillegg til et internasjonalt nettverk og et bredt mangfold av venner, ville jeg også sitte igjen med økt kulturforståelse og bedre språkferdigheter, sier hun.

Ny diagnose og tilbud om skoleplass

Sommeren før Helene skulle begynne på University of Essex, gikk hun gjennom en tung tid og fikk diagnosen bipolar lidelse. Samtidig som at hun takket ja til skoleplass og ordnet med det praktiske, var hun helt i startfasen av å akseptere en ny diagnose, finne riktig behandling og komme seg tilbake til hverdagen.

— Jeg var bekymret for om jeg var klar for å flytte til England og begynne på en bachelorgrad. Hvordan ville det ukjente påvirke psyken min? Reising og studier har alltid vært store lidenskaper for meg og en kilde til positiv energi. Derfor var det riktig for meg for å gjennomføre drømmen om utlandet, forteller hun.

Grønt landskap med regnbue i bakgrunnen og et gammelt tårn

Studenthistorier

Verdenspolitikk i kontrastfylte Devon

Les mer

Fordelene med å være åpen

Helene valgte å være åpen med universitetet om sin psykiske lidelse. De ordnet med et støtteapparat i England allerede før hun flyttet dit.

— Mine leger i Norge ga meg den nødvendige informasjonen for at universitetet skulle forstå mine behov. Jeg fikk tilrettelagt bolig og ble tildelt en veileder i et wellbeing team som jeg kunne snakke med når jeg ville. Jeg fikk mulighet til å utsette frister og få gyldig fravær om nødvendig. I tillegg til dette hadde jeg en akademisk veileder på samme måte som alle de andrestudentene. Det føltes som et sikkerhetsnett.

Helenes situasjon bedret seg betraktelig etter at hun begynte å studere, og etter hvert ble hun mindre avhengig av sikkerhetsnettet.

— Det var likevel svært godt å vite at jeg hadde det i ryggen og at det fungerte i de periodene jeg var dårlig, slik at jeg fikk rom til å bli bedre.

— Gjør det som føles riktig for deg

Det er veldig individuelt hvordan mennesker reagerer i møte med et nytt land og en ukjent hverdag, uavhengig om du har en psykisk lidelse eller ikke.

—  Men om utenlandsstudier er noe som trigger deg og som føles riktig, så vil jeg anbefale det på sterkeste. Du vil lære deg selv å kjenne, sier Helene.

Hun anbefaler å være åpen om utfordringene man står i.

— Jeg syntes det var skummelt i starten og jeg var redd for å bli dømt, men hele veien ble jeg møtt med forståelse. De så meg som meg, og ikke psyke meg.

Med tilrettelegging kan du nyte studentlivet

— Velg et universitet som er positivt innstilt og som har erfaring med å tilrettelegge for studenter i lignende situasjoner som din. Det er viktig at du vet at du ikke er alene, og at du er trygg på at studiene ikke vil lide om du blir dårlig, men heller skreddersys rundt hva du klarer å gjøre. Det gjør at du kan fokusere på å nyte det nye studentlivet ditt til det fulle!

Helene er glad for at hun studerte i utlandet.

— Din psykiske lidelse definerer ikke hvem du er og hva du kan gjøre i livet. Dette er viktig. Du skal respektere dine begrensninger, men også dyrke dine styrker og tørre å utfordre deg selv litt. Ha troa på at du klarer det!

Brun hund med sele sitter ved et tre

Har du nedsatt funksjonsevne?

Enten du bruker rullestol, har dysleksi, hørselshemning, migrene, eller på en eller annen måte trenger tilrettelegging under studiene, kan du studere i utlandet!

Trodde ikke han kunne studere i utlandet

Hjem / Veien til utlandet /

Trodde ikke han kunne studere i utlandet

Bjarte har cerebral parese og er avhengig av rullestol. Han hadde aldri trodd han kunne studere i utlandet, men nå har han fullført en master i Storbritannia.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Bybilde med moderne blokker og en gul båt på en kanal

Da Bjarte skulle studere på masternivå, ønsket han seg en mastergrad som ga ham nok tyngde til å jobbe med kommunikasjon for bedrifter, og som samtidig hadde en praktisk tilnærming.

— Ideen om utlandet fikk jeg av å lese en diskusjon på nettet, hvor folk hadde endt opp med å ta en master i utlandet, forteller Bjarte.

Han fant masteren Corporate Communications, Marketing and PR ved Leeds University Business School.

— Jeg visste ingenting om det å studere i utlandet, så jeg måtte spørre om det aller meste. Studieagenten, Lånekassen og ANSA var til god hjelp.

Smilende mann med briller og lys blå skjorte

Universitetet var flinke til å følge opp

Det var en del som måtte på plass, forteller Bjarte:

— Både søknadspapirer, språktester og den økonomiske biten. Når det gjelder funksjonshemningen min, så gikk de tingene overraskende greit. Universitetene er vant til å forholde seg til det, og er veldig flinke til å følge opp. For eksempel hjalp de meg å finne egnet studentbolig på campus. Jeg ansatte en annen student for å hjelpe meg med praktiske ting i hverdagen.

Å fortelle om sine behov

— Det viktigste rådet jeg kan gi, er å informere universitetet tidlig og fortelle om de behovene du har. De er veldig opptatt av å legge til rette for at alle studenter skal fungere best mulig i skolehverdagen, sier Bjarte.

— Vurder et studieopphold i utlandet

Bjarte hadde aldri trodd at han kom til å studere utenlands.

— Da jeg begynte å tenke på det, var jeg sikker på at det kom til å bli stress med all planleggingen og tilretteleggingen, men det har gått veldig greit. Hvis du ønsker å oppleve noe nytt, eller tror det faglige opplegget vil passe deg bedre enn det du finner i Norge, så oppfordrer jeg til å vurdere et studieopphold i utlandet. Det man tror er umulige hindringer kan vise seg å være lett gjennomførbart!

Brun hund med sele sitter ved et tre

Har du nedsatt funksjonsevne?

Enten du bruker rullestol, har dysleksi, hørselshemning, migrene, eller på en eller annen måte trenger tilrettelegging under studiene, kan du studere i utlandet!

Sander fikk tilrettelegging for rullestol

Hjem / Veien til utlandet /

Sander fikk tilrettelegging for rullestol

Sander har cerebral parese, men det stoppet ham ikke i å følge drømmen om å studere i Tyskland. — Med litt hjelp, veiledning og positivitet kan de praktiske tingene ordnes ganske lett.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Utsikt over by med tårn og tog

— Kompetansen fra utlandet er helt nødvendig

Sander studerte tysk ved Universitetet i Tromsø. Han har cerebral parese og trenger krykker for å gå, men på lengre avstander bruker han rullestol. Han fikk ordnet tilrettelegging slik at han kunne reise på utveksling til Universität Hamburg.

— Målet mitt har hele veien vært å jobbe som lærer i skolen, blant annet i tysk, og da er kompetansen fra utlandet helt nødvendig for å kunne formidle på en god måte. Jeg ville se og oppleve tysk kultur og oppleve tyske mennesker i hverdagslivet, forteller han.

Ung mann sitter med en kaffekopp

Fikk hjelp av professor

Når man skal på utveksling er det mye som skal ordnes. Du skal blant annet finne bolig, passe på at fagene du velger blir godkjent i Norge, og sørge for at alt av nødvendige dokumenter er på plass.

— Jeg måtte ordne dette selv, sier Sander. — For min del var det en del ekstra, siden det er noen fysiske utfordringer å ta hensyn til. Jeg fikk hjelp av en professor til å skrive en søknad om bolig, og velorganiserte som tyskere er, fikk jeg tilbud om en tilrettelagt studentbolig kun én uke senere.

— De praktiske tingene kan ordnes ganske lett

Sander syntes det var betryggende at tilretteleggingen gikk så greit.

— Hvis man møter mye motgang knyttet til enkle praktiske ting som å få tak i en tilrettelagt studentbolig, tror jeg at mange vegrer seg for å reise ut. Med litt hjelp, veiledning og positivitet kan de praktiske tingene ordnes ganske lett.

Kom hjem med masse nyttig bagasje

Sander oppfordrer andre til å følge drømmen om å ta deler av studiet i utlandet.

— Å reise på utveksling gir deg så mye! Du lærer språk, en ny kultur, du får nye venner. Du utvider horisonten, du får sett alle ting i nytt perspektiv og kommer hjem med masse nyttig erfaring i bagasjen.

Brun hund med sele sitter ved et tre

Har du nedsatt funksjonsevne?

Enten du bruker rullestol, har dysleksi, hørselshemning, migrene, eller på en eller annen måte trenger tilrettelegging under studiene, kan du studere i utlandet!