Medisin

Lyst til å bli lege? Du må like å hjelpe mennesker, og din hovedoppgave vil være å finne riktig diagnose og å behandle pasienter. Du kan for eksempel jobbe i allmennpraksis, på sykehus eller administrativt i helsevesenet. Leger er etterspurt over hele verden og du kan også jobbe for Leger Uten Grenser.

Hva innebærer medisinstudiet?

Studiet er krevende og varer i 6 - 8 år + eventuell turnus. Du må være svært motivert. Fagene du har er blant annet anatomi, biokjemi, ernæring, fysiologi, genetikk, klinisk biokjemi og patologi. Du behandler daglig etiske problemstillinger og blir øvet i å takle ulike situasjoner. Det varierer hvor mye praksis som er integrert i studiet. 

For å søke må du ha generell studiekompetanse og ofte spesifikke realfag. En del skoler holder opptaksprøve, og du må ofte dokumentere språkkunnskaper i undervisningsspråket.

Aktuelle land

Lånekassen gir støtte til medisinutdanning i EU/EØS, USA, Canada og Australia.

EU/EØS

Flest nordmenn studerer medisin i land som Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia. I Sentral-Europa er det opprettet egne studieplasser på engelsk som et tilbud for internasjonale studenter, og dermed er det også flest nordmenn i disse landene.

Mange ønsker seg til Storbritannia, Irland og Danmark. I disse landene konkurrerer du med landenes egne søkere om studieplassene, det blir dermed langt færre plasser å søke på, og færre kommer inn. I Danmark konkurrerer man innad i den norske kvoten.

I EU/EØS er det vanlig at medisinstudiet er lagt opp med 2- eller 3-år med preklinisk utdanning med mye teori. Etter preklinisk følger klinisk del som i de fleste tilfeller er 3-årig. Under klinisk del har du mye praksis.

Australia, Canada og USA

Få nordmenn studerer medisin i disse landene da utdanningen er svært dyr. I tillegg er utdanningen todelt, der du først tar en 3- eller 4-årig bachelor i realfag og deretter starter på medisinutdanningen som er normert til 4 år. Kun de beste studentene går videre fra bachelornivå til selve medisinutdanningen. I Australia finner du to typer medisinutdanninger, den ene etter modell fra USA/Canada, den andre følger den europeiske modellen med et fem-seksårig løp. 

Opptakskav til medisinstudier

Opptakskravene til medisinstudier varierer mellom ulike land og læresteder, både i og utenfor EU/EØS. Ofte må man ha realfag som for eksempel biologi, kjemi og fysikk. Til noen læresteder vil man også måtte ta en opptaksprøve. For nøyaktig informasjon om opptakskrav og søknadsprosess, se våre fagsider i det aktuelle studielandet, for eksempel:

De fleste nordmenn studerer medisin i EU/EØS

Få nordmenn studerer medisin utenfor EU/EØS. Dette skyldes i all hovedsak et studieløp som er veldig annerledes enn det europeiske, høye skoleavgifter og problemer med å få autorisasjon i Norge etter fullført grad. Les mer om dette på for eksempel medisin i USA og medisin i Australia. 

Godkjenning av medisinstudiet  

Lege er et lovregulert yrke, noe som betyr at du må ha autorisasjon før du kan utøve dette yrket Norge. Det er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell(SAK) som behandler søknaden din om autorisasjon etter fullførte studier.

Utdanning fra EU/EØS

Utdanning fra EU/EØS regnes etter EUs sektordirektiv for leger, for å være sidestilt med norsk medisinutdanning. 

Turnusordningen for leger

Fra og med 2013 ble turnusordningen for leger lagt om. Det stilles nå krav om at du har autorisasjon som lege for å kunne søke turnus. Turnustjenesten er nå en forutsetning for å kunne ta spesialistutdanningen i Norge. Medisinutdanningen i 11 EØS-land gir ikke autorisasjon etter cand.med. Dersom du har studert i et av disse landene må du gjennomføre turnustjeneste der før du kommer tilbake til Norge og søker om autorisasjon som lege.

Studenter som begynte medisinstudiet f.o.m. 2012 i et av de 11 EØS-land som ikke gir autorisasjon, vil dermed ikke automatisk kunne søke turnusstilling etter fullført studium ettersom autorisasjon er et krav for å kunne søke under den nye ordningen.

Utdanning fra utenfor EU/EØS

Har du utdanningen din fra land utenfor EU/EØS må du ta  en eksamen, OSCE-test, arrangert av Universitetet i Oslo. Din utdanning må være faglig jevngod med den norske medisinutdanningen, før du kan søke om autorisasjon. Les mer på SAK sine sider 

Jobbmuligheter

Som lege må du ha omfattende medisinske kunnskaper og være flink med mennesker. Du må ha gode kommunikasjonsevner, og holde deg oppdatert i forhold til medisinsk og teknologisk utvikling. Les mer om det å arbeide som lege på utdanning.no

De fleste leger vil som oftest arbeide klinisk, for eksempel i allmennpraksis, privat spesialistpraksis, på sykehus eller i kommunehelsetjenesten. Noen velger administrative jobber i for eksempel i Helsedirektoratet, Helse-og omsorgsdepartementet, Statens helsetilsyn eller helsevesenet for øvrig. Noen ønsker også å jobbe utenlands. 

Den norske legeforening og Norsk medisinstudentforening

Den norske legeforening er interesseorganisasjonen for medisinstudenter og ferdig utdannete leger. De kan gi deg rådgivning, juridisk bistand, tips om etterutdanning og spesialisering, samt en rekke medlemsgoder.

Norsk medisinstudentforening er en partipolitisk uavhengig organisasjon med hovedoppgave å arbeide for medisinstudentenes faglige, økonomiske og sosiale interesser. Både norske medisinstudenter i utlandet og medisinstudenter i Norge er velkommen som medlemmer. De fleste medisinstudentene i Norge er Nmf-medlemmer. 

 

Foto: Eva Blue