Ønsker du å utdanne deg til å bli psykolog i utlandet? Da bør du på forhånd sette deg inn i kravene for godkjenning. ANSA har samlet informasjon som er viktig å kjenne til før du reiser ut for å studere psykologi.

To ulike fagretninger: klinisk og teoretisk psykologi

Både i Norge og i utlandet tilbys psykologiutdanningen som et klinisk- (pasientrettet) og et ikke-klinisk (teoretisk) studium.

Klinisk psykologi

Dersom du ønsker å jobbe som psykolog og behandle pasienter, må du studere klinisk psykologi. I Norge er denne utdanningen et profesjonsstudium over seks år, med integrert klinisk praksis.

Det finnes ingen kliniske psykologutdanninger i utlandet som er forhåndsgodkjente av Helsedirektoratet. 

Teoretisk psykologi

Psykologifaget finnes også som et rent teoretisk studium. En psykologiutdanning kan brukes innen mange ulike yrker. Studenter med bakgrunn innen psykologi kan blant annet jobbe med konsulentarbeid, organisasjons- og ledelsesutvikling, eller undervisning og forskning.

Du kan ta en hel grad i psykologi, eller studere psykologi sammen med andre fag. Dersom du studerer teoretisk psykologi vil du ikke kunne jobbe som psykolog i Norge.

Les mer om psykologiutdanning på Utdanning.no.

Du trenger godkjenning for å jobbe som psykolog

For å kunne jobbe som psykolog i Norge, trenger du autorisasjon fra Helsedirektoratet. En autorisasjon er en tillatelse til å utøve et lovregulert yrke.

Psykolog er en beskyttet tittel, som betyr at det er satt krav til innhold, lengde, nivå og praksis i utdanningen, slik at Helsedirektoratet vet at de som har en slik tittel har riktig utdanning og kompetanse for å pleie og behandle pasienter i det norske helsevesenet.

Autorisasjon gis av Helsedirektoratet på bakgrunn av de til enhver tid gjeldende regler. Det betyr at dersom regelverket endrer seg mens du studerer, er det regelverket når du er ferdig og søker om autorisasjon som gjelder, ikke regelverket da du startet. Du er selv ansvarlig for å følge med på endringer og for å sørge for at du oppfyller kravene i det regelverket som gjelder når du søker om autorisasjon.

Helsedirektoratet kan også endre godkjenningspraksis og tolkning av regelverk. Det betyr at selv om studenter som har studert ved et gitt lærested i utlandet tidligere har oppnådd autorisasjon i Norge, er det ingen garanti for at dette studiet vil lede til norsk autorisasjon i fremtiden. 

Finansiering fra Lånekassen eller godkjenning fra NOKUT er ingen garanti for at studiet fører til autorisasjon.

Les Helsedirektoratets tips til helsefaglig utdanning i utlandet,

Den norske profesjonsutdanningen er standarden  

I Norge er psykologistudiet en seksårig profesjonsutdanning med integrert klinisk praksis. Det er kun profesjonsutdanningen som gir rett til autorisasjon som psykolog, og denne regnes derfor som standard for hvilke kvalifikasjoner som må forventes fra de som har tatt utdanning i utlandet. 

Det er store variasjoner i psykologiutdanningen fra land til land – med tanke på oppbygning, innhold, lengde og krav til praksis i løpet av studiet. Mange land har for eksempel en felles bachelorgrad for alle psykologistudenter, og så må man søke seg inn på en egen klinisk mastergrad dersom man vil bli psykolog. Andre land har en fem-seksårig profesjonsutdanning som minner mer om den norske.

Noen land har psykologistudier med integrert klinisk praksis, mens i andre land må du gjennomføre en lengre praksisperiode eller et spesialiseringsløp i etterkant av studiet, før du kan få autorisasjon som psykolog. 

Velg en utdanning som samsvarer med den norske psykologiutdanningen

Når Helsedirektoratet skal vurdere om din utenlandske utdanning kan godkjennes, gjør de en såkalt «jevngodhetsvurdering» opp mot den norske profesjonsutdanningen i psykologi.

Utdanningen du velger bør ha tilsvarende lengde som den norske utdanningen som går over seks år. Treårige bachelorgrader etterfulgt av en ettårig mastergrad gir vanligvis alltid avslag, fordi utdanningen maksimum kan være ett år kortere enn den norske.

I Norge anses de siste tre årene av profesjonsprogrammet som å være på mastergradsnivå. Dersom du skal søke deg inn på en klinisk mastergrad, bør denne derfor være toårig.

Merk at i Norge er profesjonsutdanningen i psykologi en såkalt generalistutdanning, det anbefales derfor ikke å spesialisere seg innenfor et fagfelt.

Det er utarbeidet retningslinjer for minimumskrav til innhold i den norske psykologiutdanningen, som danner grunnlag for godkjenning hos Helsedirektoratet. Kravene finner du i Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi (rammeplan).

ANSA Informasjonssenter har fått oversatt planen til engelsk ved hjelp av statsautorisert translatør Helge J. Jensen:

Nasjonal plan for profesjonsutdanning på engelsk (in English).

Godkjenning av psykologiutdanning fra EU/EØS

Utdanninger i EU/EØS som gir rett til en yrkesutøvelse i utdanningslandet som svarer til den norske seksårige utdanningen for klinisk psykologi, kan behandles etter EØS-regelverket (yrkeskvalifikasjonsdirektivet), som igjen kan føre til lisens og autorisasjon i Norge. Eventuelt må søkeren ha 2 års klinisk praksis eller yrkeserfaring som psykolog fra et annet EU-land for å behandles etter dette regelverket. 

Dersom utdanningen ikke gir rett å utøve psykologyrket med klinisk testing, diagnostikk og psykologisk behandling av pasienter i utdanningslandet og du ikke har to års klinisk praksis, må Helsedirektoratet vurdere om utdanningen din er jevngod med den norske profesjonsutdanningen til klinisk psykologi.

Om utdanningen ikke er jevngod må Helsedirektoratet vurdere om manglene kan repareres ved at søkeren tilegner seg nødvendig kunnskaper og ferdigheter ved yrkeserfaring i Norge.

NB! Dersom utdanningen din avviker for mye fra den norske psykologiutdanningen, kan du risikere å ikke bli innvilget lisens.

Godkjenning av psykologiutdanning fra land utenfor EU/EØS

Søkere med utdanning fra andre deler av verden kan bli autorisert, men prosessen er mer omfattende og tall fra Helsedirektoratet viser at det er færre som blir godkjent. Når du har studert utenfor EU/EØS, kan ikke søknaden din bli behandlet etter EØS-regelverket, og det må gjøres en såkalt «jevngodhetsvurdering» av din utdanning opp mot den norske profesjonsutdanningen i psykologi.

Du kan lese mer om autorisasjon og krav til dokumentasjon på Helsedirektoratets sider.

(Kilde: Helsedirektoratet).

Norsk psykologforening

Norsk psykologforening er en interesseorganisasjon for psykologer. De representerer sine medlemmer overfor arbeidsgivere, bistår i lønnsspørsmål og gir juridisk rådgivning. 

 

Mer informasjon:

 

Bannerfoto: Esparta Palma