Psykologi

1055 nordmenn studerer psykologi i utlandet. Mange av disse ønsker å bli psykolog i Norge etter studiene, men har ikke satt seg inn i reglene for å få utdanningen godkjent. ANSA har samlet den viktigste informasjonen om hva du bør tenke på hvis du vil studere psykologi i utlandet.

Publisert: 19.08.2014 - Oppdatert: 29.09.2016

Velg fagretning: klinisk eller teoretisk psykologi

Psykologiutdanningen finnes som to ulike studier: du kan enten gå en profesjonsutdanning som gjør at du blir psykolog og jobbe med pasienter, eller du kan studere teoretisk psykologi.

Klinisk psykologi

Dersom du ønsker å bli psykolog, må du studere klinisk (pasientrettet) psykologi. Dette er et profesjonsrettet studium som varer i 5-6 år.

Teoretisk psykologi

Psykologiutdanningen finnes også som et teoretisk (ikke-profesjonsrettet) studium. Studenter med bakgrunn innen psykologifaget kan jobbe med konsulentarbeid, organisasjons- og ledelsesutvikling, eller undervisning og forskning. Du kan ta en hel grad i psykologi, eller studere psykologi sammen med andre fag. En utdanning innen teoretisk psykologi leder ikke til tittelen psykolog.

Les mer om psykologiutdanning på Utdanning.no.

Bli psykolog i Norge: utdanningen din må godkjennes

For å kunne jobbe som psykolog i Norge, trenger du autorisasjon fra Helsedirektoratet. Autorisasjon gis av Helsedirektoratet på bakgrunn av de til enhver tid gjeldende regler. Det betyr at dersom regelverket endrer seg mens du studerer er det regelverket når du er ferdig og søker om autorisasjon som gjelder, ikke regelverket da du startet. Du er selv ansvarlig for å følge med på endringer i regelverket og for å sørge for at du oppfyller kravene i det regelverket som gjelder når du søker om autorisasjon.

Dersom du har studert teoretisk psykologi, trenger du ikke autorisasjon eller annen formell godkjenning av studiet ditt.

Velg en psykologiutdanning som ligner den norske

Når Helsedirektoratet skal vurdere om din utenlandske utdanning kan godkjennes, sammenligner de med den norske psykologiutdanningen. Når du skal velge studiested, er det derfor viktig at du setter deg inn i den nasjonale planen for profesjonsutdanning i psykologi og sammenligner den med utdanningen ved universitetet du skal til.

Med hensyn til lengde, oppbygning og innhold finnes det store variasjoner i psykologiutdanningen fra land til land. For eksempel har noen land en felles bachelorgrad for alle psykologistudenter der man må søke seg inn på en egen, klinisk mastergrad dersom man vil bli psykolog; mens andre land har en kliniske psykologiutdanningen en 5-6-årig utdanning slik som i Norge. Noen land har man praksis integrert i studiet, mens man i andre land må ta praksis i etterkant av studieløpet for å bli autorisert som psykolog i landet man studerer. I tillegg fokuserer enkelte land på visse fagområder, mens man i andre land tilbyr en generalistutdanning.

Det er utarbeidet retningslinjer for minimumskrav til innhold i psykologiutdanningen i Norge og utlandet, som danner grunnlag for godkjenning hos Helsedirektoratet. Kravene finner du i Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi (rammeplan).

ANSA Informasjonssenter har fått oversatt planen til engelsk ved hjelp av Statsautorisert oversetter Helge J. Jensen:

Nasjonal plan for profesjosutdanning på engelsk (in English)

Velg utdanning med lik lengde på likt nivå

For å få et bedre grunnlag for å bli godkjent, bør du velge utdanning som har lik lengde som den norske utdanningen, som varer i seks år. Du bør derfor velge en utdanning som har en toårig klinisk master.

Treårige bachelorgrader etterfulgt av en ettårig mastergrad gir vanligvis avslag uansett, fordi utdanningen skal være maks ett år kortere enn den norske. I Norge anses de siste tre årene på profesjonsprogrammet som å være på masternivå.

Med fireårig bachelorutdanning og ettårig master kan kanskje lang praksis kompensere for forskjellene, men det vanligste er at norske studenter reiser rett hjem etter studiene, så dette er vanligvis mindre aktuelt for de fleste.

Godkjenning av psykologiutdanning fra EU/EØS

Søkere med utdanning fra EØS/EU, og som er godkjente for å jobbe i sine studieland, har godt grunnlag for å få autorisasjon i Norge dersom utdanningen ikke er vesentlig kortere eller forskjellig fra den norske utdanningen. Det er derfor viktig at du sammenligner utdanningen ved studiestedet ditt med den norske utdanningen. Du finner den norske fagplanen på norsk og engelsk over.

Godkjenning av psykologiutdanning fra land utenfor EU/EØS

Søkere med utdanning fra andre deler av verden kan også bli autorisert, men prosessen er mer omfattende og tall fra Helsedirektoratet viser at det er færre som blir godkjente. Også her skal utdanningen i størst mulig grad ligne på den norske psykologiutdanningen. Du finner den norske fagplanen på norsk og engelsk over.

Norsk psykologiforening

Norsk psykologforening er en interesseorganisasjon for psykologer. De representerer sine medlemmer overfor arbeidsgivere, bistår i lønnsspørsmål og gir juridisk rådgivning. 

ANSA hjelper deg

ANSAs informasjonssenter merker en sterk økning i henvendelser fra unge mennesker som har planer om bli psykolog, og som lurer på om det er trygt å utdanne seg i utlandet med hensyn til senere autrisasjon i Norge. Vårt informasjonssenter skrev derfor i 2013 artikkel til ANSAs medlemsmagasin ANSAnytt om hva man bør tenke på hvis man vil bli psykolog i Norge med utdanning i utlandet.

 

Bannerfoto: Esparta Palma