Mauds hjertesak
Maud Alfstad Bjørgum er ANSAs nye president etter Øyvind Bryhn Pettersen. Hun gleder seg spesielt til å treffe medlemmer og tillitsvalgte, og til å jobbe med sin hjertesak: å bedre ANSAs psykiske helsetilbud.
Jeg synes det er så flott å se at man som tillitsvalgt utgjør en så tydelig forskjell for medlemmene. Det er det som har gjort at jeg har fortsatt å ønske å gjøre enda mer i ANSA.
— Maud Alfstad Bjørgum
Maud Alfstad Bjørgum
- Født 2002 og oppvokst på Grefsen i Oslo
- Dro på utveksling til Berlin på VG2 («veldig gøy!»)
- Har studert statsvitenskap i Berlin med utveksling til Budapest
- Har vært økonomiansvarlig, leder og nestleder i ANSA Tyskland Øst/Berlin, økonomiansvarlig i ANSA Tyskland og medlem av ANSAs hovedstyre (HS).
- Ble valgt til ANSAs president på generalforsamlingen (GF) i august 2025.
- Liker å strikke og sy, gå skogsturer og svømme. Glad i musikk, har spilt tverrfløyte i korps og samler og hører på vinyl. Liker særlig livemusikk, «gjerne mindre kjente band på små barer».
Da Oslo føltes for liten
Med to foreldre som har studert i Tyskland, var det kanskje ikke så rart at Maud tidlig hadde en dragning mot studier i utlandet.
— Jeg har alltid vært veldig glad i språk, samfunn og kultur, og valgte tysk som fremmedspråk på ungdomsskolen og videregående. Da jeg gikk på videregående, var jeg fast bestemt på at jeg skulle ta andreåret på utveksling.
Hun opplevde Oslo som en litt for liten by, og i starten var det USA som var drømmemålet der fremme.
— Men så ble jeg oppmerksom på et utvekslingsprogram i Osloskolen, der 20-30 elever reiser til Berlin for å ta andreåret. Jeg gikk for det, og det var kjempegøy!
Maud ble glad i Berlin, og da tiden var kommet for å studere, ville hun dit igjen.
Mennesker over tall
Hun er i dag utdannet statsviter, men hun hoppet ikke rett på statsvitenskapen.
— For meg var det ikke sånn at jeg alltid skulle studere statsvitenskap. På ungdomsskolen skulle jeg bli veterinær, men jeg kan ikke helt sette fingeren på når jeg ombestemte meg. Jeg begynte i hvert fall å studere økonomi i Berlin, men jeg synes det ble litt tørt og for mye matte.
Maud merket at hun trengte et studium som hadde mer vekt på mennesker enn tall, og syntes statsvitenskap virket som et bedre valg.
— Det var tverrfaglig, med sosiologi, blant annet. Vi lærte om hvorfor vi mennesker gjør som de gjør og hvordan dette påvirker politikk, og hvordan politikk igjen påvirker oss. Jeg tror det har passet med fagretningen å studere i utlandet. Jeg opplever at det har vært lettere å forstå internasjonale forhold, hvorfor visse ting skjer og hvorfor mennesker gjør som de gjør.
Under graden dro hun på utveksling til Budapest og tok ett semester med jussfag, hvor hun lærte om menneskerettigheter, asylrett og EU.
Å gi slipp på det trygge
Maud forteller at moren og faren har vært en stor støtte gjennom oppveksten. De ønsket å være tilgjengelige for å hjelpe dersom hun trengte noe eller ønsket å oppnå noe. De oppfordret henne til å si sin mening og gå sin egen vei.
— Det var mange diskusjoner hjemme i oppveksten, uten at det gikk ut over hvor gode venner vi var. Jeg var (og er) opptatt av å forstå bakgrunnen for ting, og samfunnsengasjementet mitt sprang også ut fra det.
Da Maud fortalte foreldrene at hun skulle på utveksling, trodde de først ikke på henne.
— De tenkte at det bare var et innfall. Men de har jo selv studert ute, og vi har flere i familien som har reist mye og bodd forskjellige steder i verden. Det er mye stå-på-vilje rundt meg! Dessuten har vennene mine vært veldig inspirerende og hjulpet meg til å bli den jeg er i dag. Jeg er vel et produkt av alle jeg har møtt og interagert med.
Det å studere i utlandet har hatt mye å si for hvordan hun er i dag.
— Jeg er blitt mye mer trygg på meg selv. Modigere, mer åpen og nysgjerrig. Litt mer uredd, også. Jeg kaster meg lettere ut i ting og tenker at «det ordner seg sikkert». Jeg stoler mer på meg selv og mine evner.
Hun mener det var en fordel å komme seg vekk fra det som var kjent og trygt hjemme i Oslo.
— De siste par årene har jeg prøvd nye ting og møtt mange nye mennesker, og merker en markant forskjell. Jeg merker at jeg kjenner meg selv bedre enn jeg gjorde før. Det å få det formative miljøet hjemme litt på avstand har gjort at jeg har kunnet være meg selv på en annen måte. Som utenlandsstudent ble jeg ikke preget av andres forventninger på samme måte som hjemme.
Berlin er en veldig fri by, mener Maud. Ingen ser to ganger på deg om du gjør noe som er litt rart. Det å bo på et sånt sted har gitt henne en bedre forståelse av hvem hun er og hva hun liker.
— Man har kanskje lett for å ta med inn i voksenlivet det man har fra ungdommen, så jeg synes det var fint å kunne skape livet mitt mer for meg selv da jeg var i utlandet.
Fra «bare studentforsikring» til hovedstyremedlem
Mauds vei inn i ANSA gikk, slik den gjør for mange medlemmer, gjennom studentforsikringen.
— Begge foreldrene mine var ANSA-medlemmer da de studerte, så da jeg skulle på utveksling, sa pappa: «Fint, da melder vi deg inn i ANSA!» Vi var alle enige om at det var viktig med forsikringen, men jeg hadde ikke noe særlig forhold til ANSA som organisasjon i løpet det året. Det var pappa som betalte medlemsavgiften og forsikringen, ler hun.
Det var derimot annerledes da hun senere kom til Berlin for å studere.
— Jeg ble med på noen arrangementer i lokallaget, og høsten 2022 ble jeg med i lokallagsstyret som økonomiansvarlig. Jeg var ikke engang med på årsmøtet, men det var ingen andre som meldte seg. Det var litt skummelt å ta på seg ansvaret, for jeg trodde det skulle bli mye regnskapsføring, men det var ikke noe vanskelig å holde oversikt over det fikk inn og det som gikk ut.
Senere ble hun lokallagsleder. Det var verdifullt å bidra i ANSA Tyskland Øst/Berlin.
— Det var fint å ha et norsk miljø i byen. Ikke bare på grunn av språk, men også på grunn av nettverk. Når man studerer ute, er det ikke så stort nettverk i Norge å komme tilbake til. Men gjennom ANSA er vi mange som kjenner hverandre og som kan støtte hverandre også etter studiene.
Etter hvert engasjerte hun seg i ANSA Tyskland.
— Jeg bare ble med på årsmøtet deres, og heller ikke her var det noen som stilte til vervet som økonomiansvarlig. Så da meldte jeg meg!
Hun syntes det var gøy å være med på større, landsdekkende arrangementer, og det endte med at hun stilte til enda ett år i landsstyret.
— Jeg var med på karriereforum i Berlin og daværende president Anna kom dit da jeg var på mitt andre år som økonomiansvarlig. Jeg synes det var skikkelig kult med presidentbesøk. Det betydde noe å se at hun var engasjert over det vi fikk til, og det var også fint å se litt av hva en ANSA-president gjør.
Våren 2024 ble hun kontaktet av ANSAs valgkomité. De lurte på om hun kunne tenke seg å stille til valg som hovedstyremedlem. Det ville hun, og på generalforsamlingen ble hun valgt inn.
— Jeg synes det var fint å kunne bidra til det jeg selv har hatt satt så stor pris på. Jeg synes også det er så flott å se at man som tillitsvalgt utgjør en så tydelig forskjell for medlemmene. Det er det som har gjort at jeg har fortsatt å ønske å gjøre enda mer i ANSA.
Presidentvervet
Maud tok over som ANSAs president etter Øyvind Bryhn Pettersen. Vervet i hovedstyret hadde gitt henne lyst til å bidra enda mer.
— Jeg hadde lyst til å fortsette arbeidet fra HS, som var sånne oppgaver som fikk meg inn engasjert i ANSA i utgangspunktet. Jeg ville bidra i organisasjonen til at alle føler seg velkommen og at vi passer på hverandre. Presidentvervet virket som en interessant jobb å ha, og det er også ganske relevant for det jeg har studert.
Hun synes det er både spennende og givende å få lov til å jobbe fulltid med at andre skal føle seg hørt og ha det bra, og stå opp for utenlandsstudentene som påvirkes av politikken som vedtas her hjemme.
Når dette skrives, har Maud vært president i nesten to måneder. Hun har deltatt på Arendalsuka, fått vervopplæring og begynt å knytte kontakter med politikere og organisasjonsfolk. Fortsatt er mye nytt, men hun gleder seg til de mange ulike presidentoppgavene.
Hun ser spesielt frem til å møte medlemmer og tillitsvalgte. I slutten av september skal hun på sin første utenlandstur som president, til Sør-Afrika. Hun håper å få snakke med utenlandsstudenter om hvordan de opplever studietiden og ANSA.
— De tillitsvalgte gjør en så viktig jobb for så mange. Det var det som var mest givende ved å være i HS — det å se alt de gjør der ute som betyr så mye. Jeg er glad for å kunne fortsette med det. Apropos HS, gleder jeg meg også til å jobbe med årets hovedstyre. Det består av så mange dyktige folk, og jeg setter pris på å få jobbe med dem.
Hun tror det også blir spennende med det politiske arbeidet. Med statsbudsjettet og møter med politikere og byråkrater.
— Jeg er jo veldig enig i de sakene ANSA jobber for, så det blir gøy å snakke med dem om det.
Et tilbud som psykologtjenesten viser hvor mye ANSA kan ha å si for den enkelte student. Hvis det hjelper bare én person til å få det bedre, er det verdt all tid og penger.
— Maud Alfstad Bjørgum
Hjertesaken
Av enkeltsaker er det spesielt én som ligger hennes hjerte nært: ANSAs psykiske helsetilbud. Hun mener det er viktig at ANSA får tildelt mer penger for å kunne styrke dette tilbudet.
— Vi må bedre finansieringen slik at vi kan tilby enda mer enn vi gjør i dag. Dette var en viktig sak på agendaen da jeg var styremedlem i HS, også. Psykologtjenesten vår er og har vært veldig viktig for meg, og jeg tror den utgjør en stor forskjell for folk når de først trenger noe sånt.
Hun ønsker også å jobbe for at ANSA skal få flere TRIA-kontakter. De jobber for å skape trygghet ute i studielandene, og jobber blant annet forebyggende for at medlemmene skal ha det bra. Hun ser frem til å jobbe tett med ANSAs sosialveileder for å nå målet.
— Og så må vi jo få gjennomslag overfor Helse- og omsorgsdepartementet, men dette er et mindre hårete mål enn å øke studiestøtten til fattigdomsgrensen, selv om det absolutt er noe vi fortsatt skal jobbe for.
ANSAs psykiske helsetilbud har stort sett bred støtte blant politikere, og er blitt trukket frem av flere av dem som et viktig tiltak for helse og trivsel blant norske studenter.
— Et tilbud som psykologtjenesten viser hvor mye ANSA kan ha å si for den enkelte student, sier Maud. — Hvis det hjelper bare én person til å få det bedre, er det verdt all tid og penger. Og hvis det kan favne enda flere, er det så bra! Jeg håper virkelig vi får gjennomslag i denne saken.
Hun ser også frem til å jobbe med omstruktureringssaken.
— Vi skal fortsette med å se på hvordan ANSA kan bli en enda bedre organisasjon enn den er i dag. Er det ting man kan endre her og der slik at det blir enklere å være tillitsvalgt og samle medlemmer? Jeg tror dette arbeidet kan gi noen ringvirkninger, og det er spennende og analytisk. Jeg liker å utforske muligheter og konsekvenser av ulike valg.
Forventninger og virkelighet
På spørsmål om hun har fått seg noen overraskelser i overgangen fra HS til presidentvervet, sier hun at hun har fått god opplæring og blitt godt forberedt på mye.
— Jeg vet ikke om jeg er blitt overrasket, akkurat, men det er vel kanskje heller det at man aldri kan vite nøyaktig hva vervet går ut på før man har det. Samtidig har jeg kanskje hatt lite forventinger og tenkt at alt kommer til å overraske meg uansett.
Når det er sagt, hadde hun ikke forventet hvor stort handlingsrommet er og hvor mange muligheter man har til å forme vervet selv.
— Jeg er blitt valgt til å representere generalforsamlingen og alle utenlandsstudentene, men ut over det kan jeg også fokusere på det jeg synes er viktig. Men det må så klart være knyttet til handlingsplanen og det politiske programmet. Jeg er takknemlig for tilliten og synes det var veldig hyggelig å bli valgt. Jeg gleder meg til det kommende året, og skal gjøre alt jeg kan for å være den beste presidenten jeg kan være.
Hun legger til:
— Jeg har stor tro på at hvis vi skal få gjennomslag for sakene våre, må alle føle at de kan bidra og delta. Jeg vil være en president som alle, og spesielt tillitsvalgte, føler at de kan kontakte, og at det er lav terskel for å sende melding og snakke sammen. Det gjelder både i beredskapssaker, men også andre ting. Presidenten er den øverste tillitsvalgte, og må være der for de tillitsvalgte. Jeg har lyst til å stille opp og ha god kontakt med alle ledd, sånn at vi kan jobbe med det som påvirker studentene der de er.
