Året med Øyvind

Hjem /

Året med Øyvind

Øyvind Bryhn Pettersen trer snart av som ANSA-president. Han kommer til å savne folka og den actionfylte hverdagen. — Det har vært et helt utrolig år!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Øyvind Bryhn Pettersen

Søndag 3. august 2025 skal ANSAs generalforsamling velge en ny president. Etter sommeren gjenopptar Øyvind Bryhn Pettersen ingeniøroppgavene samtidig som han begynner på nye studier. Slik opplever han året som har gått:

Menneskene, oppgavene og reisene

— Hva mener du er er det beste med å være ANSA-president?

— Det beste med vervet er absolutt kontakten med de tillitsvalgte og hovedstyret. Det gir masse hver gang. Som president har man mye innflytelse, og man er jo til syvende og sist alene i vervet. Men i de øyeblikkene føler jeg at jeg får uttelling for innsatsen, og at folk setter pris på alt arbeidet som gjøres. Gjennom hele perioden som president har jeg sett frem til å reise rundt og møte folk ute i landene, eller å møte hovedstyret her i Oslo.

— Er det noe som har overrasket deg med vervet og oppgavene?

— Den friheten jeg hadde til å forme vervet, overrasket meg. Det å få lov til å definere så mye for perioden og bestemme hva som skal prioriteres, selv om alt som skulle gjøres så klart skulle komme fra vedtakene på generalforsamlingen. Jeg har satt stor pris på den muligheten, men det krever jo mye initiativ og blikk for detaljer. Hovedstyret har vært gode på å holde kontroll og vært gode sparringspartnere.

Øyvind Bryhn Pettersen og Oddmund Løkensgard Hoel
I Brasil møtte Øyvind tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Løkensgard Hoel. Foto: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen på subway i New York
I New York med studentprest Jofrid og London-student Vilde. Foto: ANSA

— Hva synes du er det mest spennende du har fått oppleve som president?

— Jeg tenker på alle reisene jeg har tatt, til Brasil, New York og mange europeiske byer jeg nok aldri hadde fått reist til hvis jeg ikke hadde hatt vervet, sier han.

— Likevel er kanskje det mest spennende det som har skjedd i Oslo. Når vi er på vakt og er der til å reagere når noe skjer politisk. Vi skal jo representere utenlandsstudenten, så når det er hastemøter, brudd i regjering eller saker som gjør at det er masse mediearbeid utover kvelden og natta, det liker jeg. Det blir litt action, da.

Øyvind Bryhn Pettersen hos NRK
Forberedelser til NRK-intervju. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen i intervju hos NRK
Øyvind snakker om hvordan Harvard-saken påvirker norske utenlandsstudenter. Foto: NRK

— Har du opplevd noe rart som president?

— Som organisasjon er ANSA veldig kjent, i hvert fall i politikken, næringslivet og organisasjonslivet. Vi er en gammel organisasjon, vi har vært der lenge. Når jeg da møter folk og de hører at jeg er ANSA-president, synes alle det er så stas å prate med meg. Det er veldig rart for meg at jeg kan gå opp til hvem som helst, enten det er statsministeren eller Nicolai Tangen (leder av oljefondet, red. anm.), og at de synes det er relevant og hyggelig å prate med meg. Jeg er jo bare meg!

Øyvind med statsminister Jonas Gahr Støre, tidligere ANSA-mann. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA

— Er det noen personer som du synes det har vært spesielt interessant å møte, jobbe med eller diskutere med?

— Det vi jobber med i ANSA er ganske ukontroversielt, sånn egentlig. Det er svært få som ikke liker studenter og ikke vil jobbe for dem, så det politiske arbeidet går stort sett heller på hva som skal bli prioritert. Ett unntak er Senterpartiet, de har litt andre meninger enn de andre partiene når det gjelder det ANSA jobber for. Så det har vært spennende å være i møter med dem og diskutere og sparre, de er hyggelige folk som har tatt meg godt imot.

— Det er alltid veldig hyggelig å møte på statsminister Støre. Han greier jo ikke å ikke ta opp at han satt i hovedstyret til ANSA en gang på 80-tallet, smiler han.

— Det har også vært veldig interessant å jobbe med ANSAs generalsekretær, Hanne Refsdal. Som generalsekretær og president blir man en lederduo på et vis, med ulikt ansvar og folk vi skal lede, men vi har fått til å kommunisere godt og koordinere ansvar og hvordan vi tar diskusjonene. Hun er veldig flink, og jeg er blitt inspirert av hvordan hun jobber som generalsekretær.

Øyvind Bryhn Pettersen
Første pressefotoseanse etter valget. Generalsekretær Hanne tilfeldigvis i bakgrunnen. Foto: Ola Kosberg/ANSA

Det er veldig rart for meg at jeg kan gå opp til hvem som helst, enten det er statsministeren eller Nicolai Tangen, og at de synes det er relevant og hyggelig å prate med meg. Jeg er jo bare meg!

— Øyvind Bryhn Pettersen

Ny lærdom og kunnskap

— Hvilke situasjoner føler du at har du lært mest av?

— De gangene jeg har måttet gå i tenkeboksen og notere ting jeg skal lære, er når jeg har blitt utfordret av folk, enten det er medlemmer, hovedstyret, komiteene eller sekretariatet. Jeg har ikke nødvendigvis lært så mye av å være uenig med folk utenfra, men når vi er uenige innad i organisasjonen, har jeg tatt det med meg videre, og jeg opplever at jeg har vokst på de situasjonene. Enten om det handler om hvordan vi jobber med noe politisk og med representasjonen av studentene, eller hvordan jeg er som leder og forvalter av et ansvar.

— Du ble tidlig trygg foran kamera og trengte ikke kjempemye medietrening, men er det noen ferdigheter eller situasjoner hvor du merker du har blitt sterkere i løpet av tiden som president?

— Som president blir man som sagt tatt godt imot rundt omkring, så det er relativt lett å prate med folk, men jeg har fått en helt annen selvtillit av å ha vervet. Jeg finnes jo ikke konfliktsky lenger, for det er meningen man skal være i (politisk) konflikt i et helt år. Jeg står stødig i det å være meningsbærende. Selvtilliten var jo ikke akkurat dårlig før jeg begynte i vervet, men nå må jeg nesten jekke meg litt ned, ler han.

Øyvind Bryhn Pettersen i stortingssalen
I stortingssalen i forbindelse med en høring. Foto: Aurora Ørstavik
Øyvind Bryhn Pettersen under Arendalsuka
Pust i bakken sammen med digital markedsfører Ola under Arendalsuka. Første oppdrag for presidenten, og en skikkelig politisk kickstart på vervet. Foto: Aurora Ørstavik/ANSA

— Opplever du at vervet har formet deg profesjonelt eller personlig?

— Ja, jeg tror man tar med seg vervet resten av livet. Jeg ser det også på de tidligere presidentene. Det definerer hvordan man er i årene og tiårene etter. Jeg merker at jeg er blitt veldig mye mer politisk engasjert, for man blir jo eksponert for veldig mye mer av politikken.

— Jeg merker også at jeg har veldig ansvarsglede, og jeg er blitt enda tryggere på at jeg har lyst til å være en leder. Jeg visste det før også, men nå merker jeg at det er blitt sementert som et profesjonelt mål for meg.

Når presidentvervet er over, skal Øyvind jobbe som ingeniør igjen.

— Tilbake til gamlejobben med romfart og satellitter. Det blir flere spennende prosjekter de neste årene, forteller han.

— Jeg har også fått deltidsstudieplass ved teologisk fakultet på etterutdanning til dialogpilot, så da får jeg inn litt humaniora, også. Det gleder jeg meg til. Jeg skal lære om dialog og problemstillinger i krysningen mellom ulike religioner og livssyn, og får kunnskap om hvordan man tar de litt vanskelige samtalene om livssyn. Dialog om disse temaene er bedre enn å unngå dem.

— Hva tror du at du kommer til å savne mest med hverdagen i ANSA?

— Folka, selv om det er litt klisjé å si det. Jeg har vært her ett år og har blitt veldig glad i folka, alle de tillitsvalgte og hele apparatet. Jeg jobber jo ikke med folk til vanlig, som ingeniør er det ikke det jeg er utdannet til, så det kommer jeg til å savne. Det menneskelige preget.

Aurora Ørstavik og Øyvind Bryhn Pettersen
Det hender det blir litt fjas, også, når Øyvind og hans politiske rådgiver Aurora er ute på oppdrag. Foto: Ola Kosberg/ANSA

— Nå skal jeg tilbake til skruer og bjelker mesteparten av hverdagen, så det blir nok en overgang. Jeg kommer til å savne den veldig dynamiske hverdagen, det at ikke to dager er like. Det er også litt klisjé å si, men som president vet man virkelig ikke hvordan dagen blir. Noen dager løper man over hele Oslo for å rekke møter her og der, andre dager er det interne saker med jobbing til sent på kvelden. Det er det som er meningen, man skal ikke nødvendigvis jobbe 8-16, men være fri til å hoppe på de mulighetene og situasjonene som dukker opp.

Selv om perioden som tillitsvalgt i ANSA er over, føler han seg ikke ferdig i organisasjonslivet.

Øyvind Bryhn Pettersen
Foto: Ola Kosberg/ANSA

— Jeg har medlemskap i andre organisasjoner og ønsker å bidra til felleskap andre steder. Studiene om dialog vil bidra til å støtte opp de aktivitetene, tror jeg.

— Det har vært et helt utrolig år som president. Jeg unner alle å få et sånt verv, det har virkelig satt ny kurs på livet, meg selv og mine ambisjoner og gleder i livet.

Hans oppfordring er klar:

— Finn deg en organisasjon, engasjer deg, det trenger ikke være ANSA (selv om det er hyggelig), men det å bidra til fellesskap og bygge noe som er større enn deg selv, gir så mye verdi i livet!

Les også

Vennegjeng sitter på en stein med utsikt over fjell, sjø og by

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?

Anna ser tilbake

Hjem /

Anna ser tilbake

Anna Handal Hellesnes takker for seg etter to år som ANSAs president. Hva tenker hun om veien hit, perioden hun nå legger bak seg og planene videre? — Dette ble et ganske selvutleverende intervju!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg Midtsem-Utengen
Anna Handal Hellesnes med ANSA-genser foran blå vegg

Jeg har så inderlig tro på ANSAs prosjekt, og jeg har virkelig kunnet fordype meg i det. Det har vært veldig givende å jobbe med å få politikere til å lytte til ANSAs budskap.

— Anna Handal Hellesnes

Anna Handal Hellesnes

  • Født 1998 og oppvokst på Rykkinn i Bærum kommmune
  • Gikk IB-linja ved Nesbru videregående og tok andreåret på utveksling til New Zealand.
  • Startet sitt politiske arbeid i Elevorganisasjonen og var internasjonalt ansvarlig i sentralstyret 2017–2018 og senere medlem av kontrollkomiteen.
  • Har en bachelor i historie og politikk fra University of Edinburgh.
  • Har vært tillitsvalgt for ANSA UK og deretter president for ANSA i to perioder.
Anna Handal Hellesnes foran Stortinget

Politikknerd i førersetet

Som ANSAs president gjennom to år har Anna jobbet med å lede hovedstyret og fremme organisasjonens politikk, og hun har vært ANSAs talsperson og ansikt utad. Hun har vært på Stortinget mange ganger, møtt politikere fra både regjering og opposisjon, og fått mye medie- og beredskapstrening.

Hver ANSA-president har en del frihet til å forme vervet selv, og har ulike ting de ønsker å prioritere. Noen velger å bruke mye tid i utlandet hos de lokale tillitsvalgte, andre jobber mye med påvirkning i Norge, men de fleste lander et sted imellom.

Selv elsker Anna det høye tempoet og det politiske spillet, de uventede telefonene og usikkerheten rundt hva som befinner seg rundt neste sving. Politisk stoff fyller det meste av hverdagen, både dagens og fortidens politikk. I ANSA-kontorets ukentlige quizer får kollegene stadig innblikk i hennes egenskaper som vandrende politikkleksikon. For Anna er politikk en livsstil og hun er en selverklært politikknerd.

— Du må ta med at dét på ingen måte er en forutsetning for å bli en god president!

Notert. Men hvordan var veien hit, og hvilke planer har den avtroppende presidenten videre?

Å finne sitt talent

Da Anna gikk på barneskolen drømte de fleste barna om å bli kjendis. Klassekameratene trente på idrett, sang og dans og tenkte tilsynelatende mye på å bli gode nok til en gang å bli berømt. Selv tenkte ikke Anna at hun hadde noe åpenbart talent, i hvert fall ikke noe som en gang kunne gi kjendisstatus. Hun spilte håndball på fritiden, men for henne lå det ingen større ambisjoner i hobbyen.

Hun hadde mange tanker om hva hun skulle bli når hun vokste opp. Var det noe hun var god på? Noe hun kunne tenke seg å jobbe med?  Anna tenkte i stor grad at det ikke var noe spesielt hun var særlig god på. Utenom å snakke — det kunne hun.

— Jeg får bli politiker, da! tenkte jeg.

Hekta på Brundtlandt

Hun kommer fra en politisk aktiv familie, med en bestemor som satt mange år i kommunestyret og en mor som ifølge datteren er «superfeminist». Det var mye som lå til rette for at Anna skulle bli interessert i politisk arbeid.

Selv om alle barna i familien ble eksponert for politikk hjemme, var hun den eneste av søskenbarna som selv ble politisk aktiv.

— Det var definitivt bestemor og mamma som fikk meg interessert i politikk. Jeg husker at jeg gikk på barneskolen og sov over hos bestemor. Jeg skulle finne en bok å lese på senga, og hyllene var fulle av alle mulige bøker om politikk. Biografier om Haakon Lie, Trygve Bratteli og andre menn i politikken. Jeg lette til jeg fant en bok om en kvinne, og det var tilfeldigvis biografien til Gro Harlem Brundtland. Det var den første boken jeg egentlig leste ordentlig, og siden da var jeg hekta.

— Det nytter å bidra

Som barn ville Anna heller sitte ved voksenbordet i selskaper enn ved barnebordet. Hun likte å høre på de voksne snakke, og var nysgjerrig på det som skjedde både i Norge og verden utenfor.

Hun ble aktiv i elevrådet på barneskolen, men da hun skulle begynne på ungdomskolen, visste hun ikke om hun ville fortsette med elevrådsarbeid. Hun skulle gå med nye elever og bli en del av et annet miljø, og hun fikk mulighet til å bruke tid på andre interesser.

Anna Handal Hellesnes hvit genser

Det var 2011 og hun var spent på å ta fatt på ungdomskolen etter sommerferien. Så slo tragedien ned den 22. juli, og hun fikk vite at en jente hun kjente gjennom både korps og elevrådsarbeid var en av de mange som hadde blitt drept på Utøya.

— Vi var mange som så veldig opp til Margrethe, og det var så vondt at hun gikk bort. Jeg ble veldig opptatt av å finne en måte å bidra i samfunnet på. I likhet med veldig mange i min generasjon var jeg litt for ung til å helt forstå det som hadde skjedd. Men jeg skjønte at noe fundamentalt hadde blitt angrepet den dagen. Jeg ville på en eller annen måte være med og styrke demokratiet vårt, så da bestemte jeg meg for å stille til elevrådet da jeg begynte på ungdomskolen likevel.

Senere engasjerte hun seg i Elevorganisasjonen (EO), og der møtte hun et perspektiv hun aldri glemmer: Selv om de sakene EO jobber med kan virke små i den store sammenhengen, er alt vi gjør en del av den viktige jobben i et levende demokrati.

— Det var en bekreftelse på at det faktisk nytter å bidra, også med de små tingene. Sånn er det med ANSA også — vi er en skole i demokrati. Ofte kan vedtekter og møteregler og alt det der virke som et mas mer enn noe annet, men det gir oss også en viktig forståelse for hvordan demokratiet fungerer. Ungdoms- og studentorganisasjoner er en av hjørnesteinene i demokratiet, og det må vi alltid hegne om. Derfor er jeg så takknemlig for å ha fått være en del av det!

Anna Handal Hellesnes smiler med ANSA-genser
Annas engasjement for ANSA er smittsomt. Genseren, den eneste i sitt slag, er designet og strikket av mamma og «superfeminist», Gro Handal. (Foto: ANSA)

Møtet med ANSA

Det var gjennom EO hun møtte ANSA ordentlig som politisk organisasjon. De to organisasjonene hadde samarbeidet om å utarbeide god politikk på utveksling på videregående.

— Jeg hadde ikke begynt i ANSA selv, engang, første gang jeg tenkte at det hadde vært kult å ha presidentvervet! sier hun lattermildt.

— Dette ble et ganske selvutleverende intervju!

Da hun begynte på videregående, var hun mer enn klar nok for å oppdage noe nytt og spennende. Hun dro så langt vekk som hun kunne, til New Zealand.

— Det at jeg reiste så langt vekk på videregående bidro til at jeg valgte Storbritannia da jeg skulle begynne å studere. Det var viktig for meg at det var lettere å komme hjem til Norge i løpet av semesteret.

At valget falt på en bachelor i historie og politikk i Edinburgh, takker hun ANSA for.

— Jeg deltok på en studiemesse den våren, og det eneste jeg husker derfra var at Ole Kristian Bratset, daværende president i ANSA, gikk opp på scenen og presenterte seg: Hei, jeg heter Ole Kristian og jeg har studert historie og politikk ved University of Edinburgh. Det var første gang jeg hørte om det studiet og i det hele tatt vurderte Skottland. Jeg kunne jo bare dra dit og gjøre det samme?

Mulighetene ute i verden

I Edinburgh skrev hun bacheloroppgave om folkemordet i Rwanda.

— Noe av det som var så fint i Edinburgh, og som viser hvilke muligheter som finnes i utlandet, var at da jeg endelig fant min nisje og det emnet jeg ville skrive om, viste det seg at foreleseren min var en av verdens fremste forskere på feltet! Jeg fikk til og med ha ham som veileder. Jeg har oppgaven her på kontoret et sted, bare vent litt.

Hun går for å finne oppgaven, men gir fort opp jakten. Skrivebordet og skapet, som til daglig vitner om en eier med mange baller i luften og en forkjærlighet for klenodier, er hakket mer rotete enn normalt nå som vervet er i sluttfasen.

Inn i ANSA-familien

I Edinburgh engasjerte hun seg i ANSA UK og ble etter hvert valgt som leder av landsstyret. Da bachelorgraden gikk mot slutten, kom endelig muligheten til å gjøre alvor av ideen om presidentvervet.

— Jeg hadde lyst til å jobbe med politikk og organisasjonsutvikling, og hadde vært tillitsvalgt i Storbritannia i nesten tre år. Det var så mye med ANSA som jeg ville jobbe med, så det å stille til fulltidsvervet var en ypperlig mulighet.

Detaljbilde skrivebord med flagg
Foto: ANSA

Anna om presidentvervet

Forsksnings- og høyere utdanningsminister Oddmund Løkensgard Hoel og Anna Handal Hellesnes
Med kunnskaps- og høyere utdanningsminister Oddmund L. Hoel. (Foto: ANSA)
Med tidligere administrerende direktør i Lånekassen, Morten Rosenkvist. (Foto: ANSA)

Veien videre

Når Anna nå drar til utlandet igjen for å fortsette utdannelsen etter to perioder som president, er det faktisk ikke med en politikerjobb der fremme i siktet. I motsetning til karriereveien som den mye yngre Anna så for seg, finnes det mange andre jobber der ute for en som er glad i å snakke og kjempe for det man tror på.

Neste stopp er Sverige og en master i holocaust- og folkemordstudier ved universitetet i Uppsala, som regnes som et av verdens beste universiteter.

— Den ultimate drømmejobben ville være ved den internasjonale straffedomstolen i Haag. Nå har jo ikke jeg jusutdanning, så det går jo ikke helt, men å bli en del av hele FN-systemet hadde vært spennende! Det hadde vært veldig givende å på en eller annen måte få bidra til å hindre folkemord og straffe dem som begår dem. Og en annen idé som har dukket opp i det siste, er at det hadde vært gøy å jobbe i Kunnskapsdepartementet og bidra mer inn til norsk politikk og utdanning derfra.

En i kulissene

Bestemoren mener hun burde bli minister en gang, men Annas drøm ligger ikke i utøvende politikk. Selv om hun som ANSA-president har vært mye i media og foran kamera, er hun ikke så opptatt av å være kjent. Det er saken som er viktig.

— Jeg vil heller være en i kulissene, for eksempel en rådgiver. Jeg er altfor glad i å bruke tid på å sette meg inn i saker og forstå dem. Hvis jeg hadde vært politiker, hadde jeg blitt veldig ineffektiv i lengden, tror jeg. Politikere kan ikke sette seg altfor nøye inn i alle sakene de får presentert. De må lene seg mer på teamet rundt, som gjør en så viktig jobb med forarbeidet og rådgivningen. Jeg synes de oppgavene er mer interessante.

I så måte har jobben i ANSA passet perfekt.

— Jeg har så inderlig tro på ANSAs prosjekt, og jeg har virkelig kunnet fordype meg i det. Det har vært veldig givende å jobbe med å få politikere til å lytte til ANSAs budskap. Noen ganger har det gått, andre ganger ikke, men jeg håper det på sikt bidrar til å gjøre gjennomslagene våre enda bedre.

Aurora Ørstavik og Anna Handal Hellesnes
Anna sammen med Aurora Ørstavik (t.v.), politisk rådgiver i ANSA, sparringspartner og fast følge på alle oppdrag. (Foto: ANSA)

Å gi seg mens leken er god

Hun er glad i jobben som president, men føler det er passende å gi seg mens leken er god. Hun vil gå videre mens det fortsatt føles vemodig og motivasjonen er på topp.  

— Jeg kommer til å savne det dagligdagse og det å ha en egen ANSA-pult. Jeg er en nostalgisk person som liker å ha mange ting og bilder rundt meg. Minnene sitter i liksom i dem, og det er så mange fra tiden i ANSA.

— Jeg vil si tusen takk til ANSA som har gitt meg muligheten til å ha drømmejobben i to år, og tusen takk til alle menneskene jeg har møtt langs veien. Takk for alle samtalene, latteren, lærdommen, de gode og de mindre gode rådene. Jeg er veldig glad for at jeg i dag kan kalle mange av dem gode venner.

Tastatur og kaffekopp
Detaljbilde av skrivebordet. Tatt i smug. (Foto: ANSA)
Grå vegg med bilder og kort
Minner fra et innholdsrikt ANSA-liv. (Foto: ANSA)
Dokument
Vi fant oppgaven til slutt. (Foto: ANSA)
Vennegjeng sitter på en stein med utsikt over fjell, sjø og by

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?