_{^{Maud Alfstad Bjørgum, president i ANSA.}}

Budsjettforslaget som nå er presentert møter ikke utfordringene som norske studenter i utlandet står ovenfor. Deres gjeldsbyrde etter endt utdanning er nesten dobbelt så stor som for studenter i Norge. Uten en reell økning av skolepengestøtten er det økonomisk vanskeligere for flere å velge utdanning i utlandet.

Arbeiderpartiet sier selv at «lik rett til utdanning er en forutsetning for et
samfunn med like muligheter for alle«. ANSA er bekymret for at regjeringens budsjettforslag gjør det stikk motsatte. Uten mer støtte kan utdanning i utlandet bli forbeholdt et fåtall.

— Når både skolepengene og behovet for velferdsstøtte til norske utenlandsstudenter øker, er det ikke tilstrekkelig å stå på stedet hvil, sier Maud Alfstad Bjørgum, president i ANSA.  

Budsjettforslaget gjør det umulig for Arbeiderparti-regjeringen å nå sitt eget mål om at minst 50 prosent av norske studenter skal ha et utenlandsopphold i løpet av sin studietid.

Regjeringen foreslår ingen endringer i skolepengestøtten, til tross for økte kostnader for studenter i utlandet. Bare 40 prosent av de første drøyt 85 000 kronene i skolepenger omgjøres til stipend, mens resten må dekkes av studenten selv. Tidligere var stipendandelen på 70 prosent. Dermed sendes regningen for regjeringens internasjonaliseringsambisjoner direkte til den enkelte student.

— Regjeringen snakker varmt om internasjonalisering og har høye mål for at norske studenter skal tilegne seg internasjonal kompetanse. Dette budsjettet innebærer derimot ingen vesentlig satsning på studenter som faktisk velger å studere utenfor Norge, fortsetter Bjørgum.

ANSA krever at stipendandelen på skolepengestøtten økes til 70 prosent for alle norske utenlandsstudenter, uavhengig av grad.

Eneste samskipnad for utenlandsstudenter

Som samskipnaden for norske studenter i utlandet er ANSA den sikreste leverandøren av velferdstilbud til norske studenter i utlandet. Med utenlandsstudenter fordelt på over 1000 institusjoner i mer enn 90 land er ANSA et trygt tilbud for mange.

— Vi har vært i dialog med Kunnskapsdepartementet om forutsigbar og økt finansiering for å sikre et helhetlig velferdstilbud til våre medlemmer. Det er derfor skuffende å se at dette ikke er en prioritet i det fremlagte budsjettforslaget, sier Bjørgum.

Noe mer forutsigbarhet i studentøkonomien

Regjeringen foreslår derimot å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G), på dagens nivå.

— Det er alltid en seier for utenlandsstudentene med mer forutsigbar studentøkonomi. En tilknytning til G er derfor bra. Nivået studiestøtten knyttes til, er derimot alt for lavt. Studenter går fortsatt i minus hver måned. Derfor mener vi at studiestøtten må økes til EUs fattigdomsgrense, avslutter Bjørgum. 

ANSA mener at en studiestøtte på et levelig nivå i tråd med EUs fattigdomsgrense er helt nødvendig for at norske utenlandsstudenter skal klare seg gjennom en svingende kronekurs. 

Pressekontakter

Les også