ANSA skuffet på vegne av norske medisinstudenter i Danmark

Hjem /

ANSA skuffet på vegne av norske medisinstudenter i Danmark

Det er legemangel i Norge, men norske leger utdannet i Danmark må gjennomføre praksis to ganger. Regjeringen har ennå ikke kommet frem til en løsning for å godkjenne dansk praksistjeneste. ANSA-president Anna Handal Hellesnes er skuffet på vegne av norske medisinstudenter.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Anna Handal Hellesnes 2024


I dag lanserte helse- og omsorgsministeren Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Her var det ventet en utredning av spesialistforskriften §18 første ledd, for å åpne opp for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU/EØS-land, etter søknad og konkret vurdering av læringsmål kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som LIS1-tjeneste. Denne utredningen skulle i utgangpunktet ha kommet tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022.

— Sløsing med tid

Nå er ANSA frustrert over at helse- og omsorgsdepartementet ennå ikke har kommet frem til en løsning, særlig for norske medisinstudenter fra Danmark.

— På vegne av norske medisinstudenter i utlandet er jeg skuffet over at det ennå ikke er løst. Dette er sløsing med samfunnets og enkeltindividets tid, sier ANSA-president Anna Handal Hellesnes.

— Rapport på rapport har understreket legemangel og behov for helsepersonell i Norge. Her er det godt kvalifiserte kandidater som er klare til å bidra fullt ut i det norske helsevesenet. I stedet må de gjenta praksis de allerede har gjennomført, og ta opp sårt trengte plasser på LIS1.

To år på overtid

I planen står at det at regjeringen skal gjennomgå spesialistforskriften for å legge opp til større fleksibilitet i LIS1-ordningen, og med det godkjenning av allerede gjennomført praktisk tjeneste.

— Selv om det kan tolkes som positive signaler i meldingen, kommer dette to år på overtid og det ligger ingen løsning på bordet for kandidatene som står i dette nå, sier en oppgitt Hellesnes.

ANSA understreker at norske studenter skal ha valgfrihet til å bestemme hvor man ønsker å utdanne seg og eventuelt hvor man vil starte på spesialistutdanning. Nordmenn som studerer medisin i utlandet, bidrar med viktig arbeidskapasitet i det norske helsevesenet, samtidig som de tar med seg verdifull internasjonal erfaring hjem til Norge.

— Det er uholdbart at norske studenter utdannet i utlandet igjen ser seg nødt til å ta veien til retten for å få godkjent sin kompetanse, sier Hellesnes, og viser til det pågående søksmålet hvor 180 norske leger sammen med Legeforeningen har stevnet staten.

Pressekontakter

Ung, smilende kvinne sitter på huk

Anna Handal Hellesnes

Aurora Ørstavik

Aurora Ørstavik

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Hva betyr statsbudsjettet for studier i utlandet?

Hjem /

Hva betyr statsbudsjettet for studier i utlandet?

I starten av oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet 2024. Hva betyr forslagene for deg som enten drømmer om eller har begynt på studier i utlandet?

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Anna Handal Hellesnes under høring på Stortinget

Mer i stipend til Norges satsningsland

Det foreslåtte statsbudsjettet byr på en god nyhet for deg som studerer i, eller planlegger å studere i, Brasil, India, Kina, Japan, Sør-Korea eller Sør-Afrika. Dette er satsningsland for Norge, og fra neste skoleår kan studier her gi deg hele kr 4277,- i ekstra stipend hver måned. Det vil gjelde både hvis du er utvekslingsstudent og helgradstudent!

ANSA syns det er bra at stipendet utvides til å gjelde helgradstudenter også, og vil bidra til at flere kan velge studier i disse landene.

Vanskeligere å ta lengre språkkurs

Det som ikke er så stas, er at det foreslåtte statsbudsjettet blant annet vil gjøre det vanskeligere å ta lengre språkkurs i utlandet.

Hvis du tar opp basislån for å ta språkkurs i utlandet, men ikke fortsetter på en grad i det samme landet, vil du med det nye forslaget ikke få omgjort lånet til stipend etter at språkkurset er ferdig.

Dette mener vi i ANSA er en dårlig idé, da det strider imot myndighetenes mål om at halvparten av norske studenter skal ta en del av utdanningen sin i utlandet og fordi det ikke anerkjenner språkkompetanse som en verdi i seg selv.

Studiestøtten på stedet hvil

Før statsbudsjettet ble lansert ba ANSA om en økning i studiestøtten, økning i stipendandelen av skolepengestøtten og reisestøtten. I forslaget til statsbudsjettet er det kun en prisvekstjustering av studiestøtten, og stipendandelene står på stedet hvil. ANSA er bekymret for at dette fører til at færre har mulighet til å studere i utlandet.

ANSAs politiske arbeid

ANSA, med presidenten i spissen, arbeider politisk for at det skal bli enklere å studere i utlandet, og for at du som allerede er utenlandsstudent skal ha de beste økonomiske rammene.

Vil du lese mer om hva vi synes om budsjettforslaget og hvordan det påvirker utenlandstudier?

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?