
Bo og leve i Irland
Når du har kommet inn på et studiested i Irland er det på tide å begynne å tenke på flyttingen. Les ANSAs tips her!
Bolig
Mange synes det kan være trygt og enkelt å bo på en studentbolig i starten av oppholdet i Irland. Da er som regel strøm, internett, og andre utgifter inkludert i leien. Ofte bor du også nært campus. De store skolene har ofte egne studenthjem, eller samarbeid med eksterne aktører. Sjekk universitetet ditt sin hjemmeside, eller kontakt en rådgiver på skolen.
Yugo Student Accomodation og dublinnestto er eksempler på uavhengige studenthjem som også kan være et godt alternativ.
Private boliger
Leiemarkedet i spesielt Dublin kan være tøft, og det er en fordel å være tidlig ute. Som i mange andre storbyer er boligsvindel relativt vanlig. Mange velger å bruke utleiemegler, noe som kan være et trygt valg for å unngå svindel og falske annonser.
I Irland skriver man som regel under en leiekontrakt som varer i 6, 9 eller 12 måneder. Husk også å lese godt gjennom kontakten før du skriver under på noe.
Aktører for utleie av bolig i Irland:

Registrering i Irland
Du trenger ikke visum for å studere i Irland, og som student fra EU/EØS trenger du heller ikke registrere deg hos Garda National Immigration Bureau.
Bankkonto i Irland
For å åpne bankkonto i Irland må du ha med pass og dokumentasjon på opptak fra skolen din. De fleste universiteter og institutter samarbeider med lokale banker, og vil kunne gi deg dokumentasjonen du trenger på forespørsel. Om du er på utveksling eller skal ha et kortere opphold er Revolut et godt alterantiv til irsk bankkonto.
Telefon og internett i Irland
Det kan gå fint å bruke norsk abonnement i Irland – bare husk å sjekk vilkårene i avtalen din for EU/EØS.
Om det skulle lønne seg med irsk abonnement er det enkelt å bestille på nett.
Å bestille internettavtale i Irland fungerer på mange måter som i Norge, og det enkleste er å gjøre det på nett. Når du flytter inn i en ny leilighet vil det som regel allerede være en oppkobling til ett av de tre store internett-selskapene (Vodafone, Virgin, eller Sky). Det enkleste er å åpne ny konto hos leverandøren som allerede er installert. Å bytte kan ta tid, og de fleste leverandørene tilbyr uansett stort sett lik pris.
Prisene er noe billigere enn i Norge, med en høyere minimums-hastighet.

Offentlig transport i Irland
Den mest brukte transportmåten i Irland er buss, og prisene er billigere enn vi er vant med i Norge. For Dublin-bussene må du ha et gyldig «Young adult leap card» om du reiser med studentbillett. Dette kortet får du som regel utdelt av skolen på starten av høst-semestret, eller kan bestille på nett.
Det er to trikkelinjer (Luas) i Dublin: red line og green line. De går nord-sør og øst-vest, og krysses ved O’Connell street.
Taxier i Dublin er relativt billige, og prisen er lik uansett leverandør.
Sykkel er veldig populært i Dublin, og de har en god bysykkelordning kalt Dublin bikes. Om du vil reise lengre avstander er tog det beste alternativet.
Helsehjelp i Irland
Universitetet er ofte et godt sted å starte om du trenger helsehjelp. Mange universitet har egne helse-senter med leger tilgjengelig, men om ikke skal de ha en god oversikt over lokale leger og klinikker.
Om du mottar støtte fra Lånekassen beholder du vanligvis medlemskapet ditt i den norske folketrygden, og du skal dermed kunne benytte deg av det offentlige helsetilbudet i studielandet ditt på lik linje med de lokale innbyggerne. Dette betyr i praksis at det som er gratis for landets innbyggere også skal være gratis for deg. Hva som er gratis og hva som må betales for varierer fra land til land. For å benytte deg av dette må du ha et Europeisk helsetrygdekort (også kjent som HELFO-kort).
Det finnes i midlertidig noen unntak, og du er avhengig av et gyldig medlemskap i den norske folketrygden for at helsetrygdekortet skal være gyldig. Vær spesielt obs på egne regler hvis du skal studere i Norden, eller tar deg lønnet arbeid i studielandet.
Lurer du på noe om å bo i Irland?
Kontakt ANSAs styre i Irland!


Har du innspill til bo og leve-sidene?
Del dine beste tips fra ditt studieland! Det gjør at ANSA kan lage bedre bo og leve-sider, og er til stor hjelp for kommende utenlandsstudenter.