Om kunstneren

I juni 2025 fullførte jeg min bachelor i Fri konst ved HDK-Valand i Gøteborg, og høsten 2025 begynte jeg på master i “Art et espace” ved Haute Ecole des Arts du Rhin i Mulhouse i Frankrike.

Å jobbe med kunst har gjort det mulig for meg å kombinere mitt samfunnsengasjement med min skapertrang. Jeg forsøker å billedliggjøre egne meninger og tanker rundt hverdagselementer som uroer meg. Hovedsakelig jobber jeg med figurativt maleri og skulptur, men jeg forsøker å kombinere de to mer og utforske rom og installasjon.

En viktig del av å studere master i utlandet er for meg å forsøke å forstå min egen posisjon og etiske rolle, og å finne ut hvordan jeg kan lenke prosjektet til meg selv som norsk, og til norsk kultur. Hva er problematisk, og hvordan problematiserer jeg dette gjennom kunsten?

Bidrag

Da jeg var 15 år fikk jeg min første jobb. I en alder av 26 hadde jeg hatt 22 ulike jobber – de fleste i servicebransjen. Jeg har jobbet på Oslos vestkant og østkant, jeg har jobbet på fjellhotell i den norske fjellheimen, og jeg har jobbet i små og store byer i Frankrike. Årene med erfaringer som konflikter, trakassering, morgenskift, nattskift og minstelønn har blitt utgangspunkt for flere av mine kunstneriske prosjekter. Men i dette kunstprosjektet var jeg interessert i å se utover. Jeg ønsket å undersøke mer ekstreme tilfeller av ulikheter og klasseskiller mellom arbeider og kunde, og rettet blikket mot cruiseindustrien.

I tillegg til at jeg har sett filmer som “Triangle of Sadness” av Ruben Östlund og realityserier som “Below Deck”, har jeg sittet i mange timer på nettsider for ulike cruisegiganter for å forsøke å få et innblikk i industriens markedsføringsmetoder. I samtale med venner som jobber på cruiseskip i Sør-Amerika og yacht i Middelhavet, har jeg fått en del opplysninger om hvordan det er å jobbe i bransjen. De har vært en viktig kilde for å få komme på innsiden, da informasjon om arbeidernes jobbsituasjon på store båter ikke er så lett å søke seg til. Måneder med research resulterte i min bachelorutstilling “Ocean Dream” som jeg viste på Galleri Konstepidemin våren 2025.

Ved å registrere skipene i økonomisk marginaliserte land har cruisebransjen gjort utopiske feriereiser billigere og dermed mer tilgjengelig for flere. Arbeidere fra lavinntektsland jobber gjerne hardt på luksusskip når alternativet er å tjene en tiendedel i hjemlandet. Men der passasjerene har havutsikt og lekre suiter, deler cruiseskipsarbeiderne vindusløse lugarer som ligger så langt ned i skipet at noen får varige skader fra konstant bråk og vibrasjoner fra maskinrommet. Tolvtimers arbeidsdager er vanlig og arbeiderne jobber ofte hele sesongen uten fridager. Å arbeide i servicebransjen er ikke bare fysisk anstrengende. Som tidligere servicebransjearbeider kan jeg fortsatt kjenne den kvelende følelsen av å være «usynlig” for kunder.

I utstillingsrommet laget jeg en malerisk installasjon. Jeg inviterte inn via en rød løper. På veggene hang kahytt-vinduer med ulike vanndybder. Jo lenger du gikk inn i rommet, jo dypere ned i “skipet” kom man. Selv opplever jeg det som vanskelig å forstå higen etter luksus, særlig når det går på bekostning av andre. Virkeligheten glir over i det surrealistiske. I det surrealistiske maleriet formes en sammensetning av drøm og virkelighet, bevissthet og ubevissthet. Med Ocean Dream bruker jeg surrealisme for å forsøke å visualisere min egen oppfatning av cruiseindustrien, der passasjerene og arbeiderne lever adskilt og ulike liv i en lukket boble.

Alle foto: Mina Stokke