Cecilie Hoelsæter Hansen
Deltaker ANSA Juvenarte 2026
Kostymedesign
BA (Hons) i Costume with Textiles ved The University of Huddersfield, Huddersfield, Storbritannia
Om kunstneren
Jeg er Cecilie Hoelsæter Hansen (Cece H. Hansen i utlandet) og kommer fra Oslo. Hele livet har jeg elsket å være kreativ, og vært en hobbysamler.
Da jeg var 13 år, ble jeg forelsket i kostymedesign på film og TV. I tillegg hadde jeg blitt interessert i cosplay. Dette ledet meg inn i en verden og drøm om å designe og lage klær, kunst, og kostymer.
I 2016 startet jeg på Edvard Munch VGS., på linja med 3-årig design & tekstil. Etter det gikk jeg på folkehøgskole for cosplay, og avansert cosplay ved Hardanger Folkehøgskule, og et år på Esmod Oslo, før jeg kom meg til kostymelinja jeg går på nå i England. Nå har jeg gått to år på universitet, og skal ha et praksisår før mitt siste år.
Kostymebransjen er hard konkurranse, med få (nasjonale) utdanningsmuligheter og få arbeidsplasser. Det er oppturer og nedturer, spesielt for en med nevromangfold. Men jeg brenner for yrket, og er proaktiv i yrkesutviklingen min. Jeg venter ikke på at ting skjer. Det er sånn jeg blant annet har fått kontakt med en av mine kostymehelter (Eduardo Castro). Det er også sånn jeg på eget initiativ har skaffet utplasseringene mine for året, på Nationaltheatret og Filmparkens Kostymeutleie.
Jeg er opptatt av å bevare kunst og kultur, og mener det er essensielt for å leve et godt liv. Uten kunstnere og håndverkere hadde vi hatt lite å skape samtaler, vennskap og glede av. Kunst er en av de viktigste formene for å uttrykke og utforske følelser. Jeg liker å eksperimentere med forskjellige farger, materialer og teksturer i mine verk, og er alltid glad i å lære mye nytt! Nevromangfold, det skeive miljøet, og rettferdighet er også viktig for meg.
Bidrag
Kostymer til «Doctor Faustus»
Oppgaven vår var å designe kostymer til karakterer i skuespillet «Doctor Faustus» av Christopher Marlow. Jeg designet for: Doctor Faustus, Mephistopheles, Wagner, Envy, Wrath, og Pride. Designene måtte ha elementer av historisk mote, men ikke være historisk korrekte. Historien handler om en ufornøyd elisabetansk akademiker, som oppsøker en djevelherre. Han gjør en avtale: 24 år med vidunder for en evighet i helvete.
Vi måtte også ha et tema/konsept. Jeg valgte «Female Rage», som omhandler kvinners muligheter for å uttrykke intense følelser. Spesielt sinne, eller andre følelser sett på som maskuline, er noe kvinner ofte føler de må undertrykke. De siste årene har det vært mer portrettering av dette, av beger som oversvømmes, og kvinnelig karakterer som ikke nødvendigvis gjør så etiske handlinger. Men å få utløp for følelser via historier er noe som skaper interessante åpenbaringer og samtaler.
«Female Rage has become a subgenre within cinema as nuanced storytelling surrounding womxn begins to expand. Rage has become both cathartic and satisfactory for many womxn to see portrayed on screen.» – Ayomide Asani
Jeg lagde kostymet til hovedkarakteren, som jeg gjorde om til kvinne. Jeg lekte med kjønn i designutviklingen: hun har feminin overdel, men shorts inspirert av den maskuline moten. Det var også viktig for meg å tenke på praktikalitet på scenen, at skuespilleren ville trenge å bevege seg.
Konseptet mitt møtte designvalgene mine i form av å sette røft (maskulint) mot feminint; sår og blod møter blomster og blonder. Kontraster og balanse i materialer, farger og teksturer er noe som faller naturlig for meg å utforske.
Jeg er også glad i å bruke naturmaterialer der jeg kan, som bomull, silke og lær, både for miljøet, behagelighet å jobbe med, og kvalitetene de har (som at de puster under varme scenelys).
Fagene design, tekstil, og konstruksjon går om hverandre på universitetet. Derfor har jeg utviklet tekstilene mine selv.
Jeg spesialiserte meg i broderi, og lagde mitt eget digitale broderi på «skjørtene» og skuldrene, inspirert av elisabetanske mønstre og planten Giftsumak.
Fordelen på overdelen har jeg også laget ved å kombinere stoffer i lag, sy linjer i et egenlagd rute-mønster, for så å kutte opp de ytterste lagene mellom stikningene.
Rutemønsteret har jeg ført videre rundt overdelen ved å håndlage trykkene i læret. Alle lærdelene har jeg også farget.
For ermene har jeg lagt to lag av organsa sammen og brukt en Embellisher-maskin, som på en måte nålefilter stoffene sammen. Dette lager struktur, blander farger, og får stoffene til å se slitte ut. Jeg brukte også biter av andre farger for å skape fargespill og symbolikk av sår.
Forsidefoto: Julia Moen (redigering: Cecilie Hoelsæter Hansen)