39 nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet sendte inn sine bidrag til årets Juvenarte høsten 2025.

Fagjuryen, bestående av fem erfarne kunstnere og kritikere, vurderte alle bidragene, og 10 deltakere gikk videre til neste runde.

Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Karsten Krogh-Hansen og andreprisen går til Mina Stokke. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 25 000 og kr 15 000! Vi gratulerer så mye og takker alle som har deltatt i årets mønstring!

• Karsten Krogh-Hansen
• Mina Stokke

I kunsten undersøker Karsten bildenes skiftende rolle i samtidskulturen, formet av media, populærkultur og nostalgi. Han omformer ofte ikonografiske elementer, gjenkjennelige for oss alle, til noe mer intimt. Denne prosessen har blitt en integrert del av hans praksis og former måten han nærmer seg maleriet på.

Utover selve bildet reflekterer arbeidet hans en vedvarende interesse for maleriets historie og materialitet, hvor dualiteten mellom olje på lerret og egenprodusert distempermaling på paneler danner et spenningsfelt mellom bilde og objekt.

Vår tids ustabile blikk

— I utstillingen undersøkes det ustabile forholdet mellom fremstilling, erindring og det absurde i vår samtid. Det veksles mellom større oljemalerier på lerret og mindre distempermalerier, laget med steinstøv, lim og pigmenter på trepaneler, innrammet i trykte tekstiler, forteller Karsten i sin bidragsbeskrivelse.

— Verkene balanserer på grensen mellom klarhet og oppløsning. Figurer og former trer frem og glir bort igjen: bøyde skygger under vage arkitekturer, anonyme gester som aldri helt lander. Ingenting får hvile, som at bildene er i en konstant bevegelse.

— De store oljemaleriene er ofte disige, med figurer som visner ut i lysende bakgrunner. Flere av figurene løfter armene, eller har dem i lommene, slik får utstilling et preg av «uskyldighet». Distempermalerienes flater minner om tresnitt eller fresker og henter næring fra arketypiske motiver. Teknikkene blir behandlet som «gjenstander og bilder», to separate måter å lage på, men i utstillingen oppstår et dialektisk spenn mellom dem.

Sammen i rommet skaper de et spenn som speiler vår tids ustabile blikk: overmett på inntrykk, maskinelle forvrengninger og fragmentariske minner.

Dette sier fagjuryen om Karstens bidrag

— Juryen tildeler førstepris til Karsten Krogh-Hansen for et kunstnerskap som fremstår både tidløst og presserende nødvendig. Gjennom et maleri preget av sterk integritet viser Krogh-Hansen en tydelig kunstnerisk bevissthet, og en konsekvent tro på det maleriske uttrykket, som oppleves særlig relevant i tiden vi lever i.

— Krogh-Hansen er nyutdannet. Likevel fremstår arbeidet som modent, både konseptuelt og teknisk, og presenteres med en høy grad av profesjonalitet. Verkene dirrer i et spenningsfelt mellom det poetiske og det ubehagelige, og evner å berøre betrakteren på flere nivåer.

— Juryen ønsker å fremheve Karsten Krogh-Hansens klare stemme og konsekvente formuttrykk, og ser et stort videre potensial i hans kunstnerskap.

Å problematisere det problematiske

— Å jobbe med kunst har gjort det mulig for meg å kombinere mitt samfunnsengasjement med min skapertrang. Jeg forsøker å billedliggjøre egne meninger og tanker rundt hverdagselementer som uroer meg. Hovedsakelig jobber jeg med figurativt maleri og skulptur, men jeg forsøker å kombinere de to mer og utforske rom og installasjon.

Hun forteller at for henne er en viktig del av å studere i utlandet det å forsøke å forstå sin egen posisjon og etiske rolle, og å finne ut hvordan hun kan lenke prosjektet til seg selv som norsk, og til norsk kultur.

— Hva er problematisk, og hvordan problematiserer jeg dette gjennom kunsten?

Cruiseindustriens bakside

— Da jeg var 15 år fikk jeg min første jobb. I en alder av 26 hadde jeg hatt 22 ulike jobber – de fleste i servicebransjen. Jeg har jobbet på Oslos vestkant og østkant, jeg har jobbet på fjellhotell i den norske fjellheimen, og jeg har jobbet i små og store byer i Frankrike. Årene med erfaringer som konflikter, trakassering, morgenskift, nattskift og minstelønn har blitt utgangspunkt for flere av mine kunstneriske prosjekter. Men i dette kunstprosjektet var jeg interessert i å se utover. Jeg ønsket å undersøke mer ekstreme tilfeller av ulikheter og klasseskiller mellom arbeider og kunde, og rettet blikket mot cruiseindustrien.

— Ved å registrere skipene i økonomisk marginaliserte land har cruisebransjen gjort utopiske feriereiser billigere og dermed mer tilgjengelig for flere. Arbeidere fra lavinntektsland jobber gjerne hardt på luksusskip når alternativet er å tjene en tiendedel i hjemlandet. Men der passasjerene har havutsikt og lekre suiter, deler cruiseskipsarbeiderne vindusløse lugarer som ligger så langt ned i skipet at noen får varige skader fra konstant bråk og vibrasjoner fra maskinrommet. Tolvtimers arbeidsdager er vanlig og arbeiderne jobber ofte hele sesongen uten fridager. Å arbeide i servicebransjen er ikke bare fysisk anstrengende. Som tidligere servicebransjearbeider kan jeg fortsatt kjenne den kvelende følelsen av å være «usynlig» for kunder.

— I utstillingsrommet laget jeg en malerisk installasjon. Jeg inviterte inn via en rød løper. På veggene hang kahytt-vinduer med ulike vanndybder. Jo lenger du gikk inn i rommet, jo dypere ned i “skipet” kom man. Selv opplever jeg det som vanskelig å forstå higen etter luksus, særlig når det går på bekostning av andre. Virkeligheten glir over i det surrealistiske. I det surrealistiske maleriet formes en sammensetning av drøm og virkelighet, bevissthet og ubevissthet. Med Ocean Dream bruker jeg surrealisme for å forsøke å visualisere min egen oppfatning av cruiseindustrien, der passasjerene og arbeiderne lever adskilt og ulike liv i en lukket boble.

Dette sier fagjuryen om Minas bidrag

— Juryen tildeler andrepris til Mina Stokke for et gjennomført og originalt prosjekt som kombinerer politisk bevissthet med en tydelig sans for humor. Kunstnerskapet etablerer en aktiv og undersøkende dialog med kunsthistoriske og filmiske referanser, som bearbeides, utfordres og settes i spill i møte med samtidens politiske og sosiale spørsmål. I en norsk kunstnerisk kontekst, der få arbeider innenfor denne sjangeren, fremstår Stokkes prosjekt som særegent og modig. 

— Juryen ønsker å fremheve Mina Stokkes evne til å holde flere referanser i spill samtidig, og til å skape verk som balanserer kritisk innhold med et konsekvent og selvstendig formspråk.

Årets jury

Les mer om Juvenarte 2026