Veterinærstudier

Studiet er krevende og tar normalt 5 – 6 år.

Studiet gir en grundig teoretisk innføring i akvamedisin, anatomi, biokjemi, ernæring, fysiologi, genetikk, klinisk biokjemi og patologi. Det er særlig første del av studiet som fokuserer på teori, men studiet innebærer også praksis. Det er også vanlig med et eller flere fordypningsområder som for eksempel hestemedisin, smådyrmedisin, mattrygghet eller akvamedisin.

Les mer på Utdanning.no.

• Du må være glad i dyr og mennesker.
• Du må interessere deg for medisin og hvordan kroppen er bygd opp, hvordan den fungerer og hva som skjer ved sykdom. Dette er avgjørende fordi det er en stor del av utdanningen.
• Du bør ha gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, men også være selvstendig og kunne takle krevende situasjoner. 
• Veterinærens arbeidshverdag krever ofte god fysikk. Du må tåle uforutsigbarhet og arbeid på kvelds- og nattetid.

Dersom du har svært gode karakterer og de riktige realfagene kan Danmark, Sverige og Tyskland være gode alternativer siden studieplassene her er gratis. I Tyskland går studiet på tysk, men du kan få støtte fra Lånekassen til å lære deg tysk på språkkurs i Tyskland. Irland har også lave skolepenger og studiene er på engelsk, men det er svært vanskelig å komme inn.

Utfordringer er at i disse landene konkurrerer du med landenes egne søkere om studieplassene, det er derfor vanskelig å få opptak.

Flest nordmenn studerer veterinær i Slovakia, Ungarn og Polen. I disse landene er det opprettet egne studieplasser på engelsk som et tilbud for internasjonale studenter. Dermed er det lavere opptakskrav der enn i Norge, og dette er attraktive tilbud for mange nordmenn.

En skole i Spania tilbyr veterinærutdanning der de to første årene går på engelsk samtidig som man lærer seg spansk. Så er undervisningen på spansk de siste tre årene.

Opptakskravene til veterinærstudier varierer mellom ulike land og læresteder. Kunnskaper i realfag kommer man vanligvis ikke utenom. Til noen læresteder vil man måtte ta en opptaksprøve. For nøyaktig informasjon om opptakskrav og søknadsprosess, se våre fagsider i det aktuelle studielandet i blokken under.

Få nordmenn studerer veterinær utenfor EU/EØS. Dette skyldes i all hovedsak at:

• Problemer med å få autorisasjon i Norge etter fullført grad 
• Studieløpet er veldig annerledes enn det europeiske. Ofte må man først ta en 3- eller 4-årig bachelorgrad i realfag. Deretter starter medisinutdanningen, som er normert til 4 år. Kun de beste studentene går videre fra bachelornivå til selve medisinutdanningen.
• Høye skoleavgifter
• Lånekassen støtter ikke veterinærutdanning i land utenfor EU/EØS, bortsett fra til Australia, Canada, USA, New Zealand, Sveits og Storbritannia

Australia, Canada, USA, Storbritannia, New Zealand og Sveits

Selv om du kan få støtte fra Lånekassen til å studere i disse landene er det få nordmenn som faktisk gjør det grunnet årsakene listet over.

For å kunne jobbe som veterinær i Norge, trenger du autorisasjon fra Mattilsynet. Autorisasjon gis på bakgrunn av de til enhver tid gjeldende regler. Det betyr at dersom regelverket endrer seg mens du studerer er det regelverket når du er ferdig og søker om autorisasjon som gjelder, ikke regelverket da du startet.

Du er selv ansvarlig for å følge med på endringer i regelverket og for å sørge for at du oppfyller kravene i det regelverket som gjelder når du søker om autorisasjon.

Det er Mattilsynet som autoriserer veterinærer med utenlandsk utdanning. Det er enklest å få godkjenning i etterkant dersom du studerer innenfor EU/EØS.

Du som er utdannet veterinær i land utenfor EØS, kan få autorisasjon hvis utdanningen din blir vurdert å være faglig jevngod med utdanningen fra NMBU. Dette reguleres i dyrehelsepersonelloven. 

Personer som har veterinærutdanning fra land utenfor EØS og, må ofte ta en tilleggsutdanning på 2,5 år ved NMBU, før de kan få autorisasjon i Norge. Veterinærutdanning fra EØS-land får vanligvis autorisasjon i Norge uten tilleggsutdanning fra NMBU. Det samme gjelder veterinærer utdannet fra Sveits, USA, Canada, Australia og New Zealand.
Les mer om utdanningen ved NMBU.

Du kan få støtte til å studere veterinær i alle land innenfor EU/EØS samt USA, Australia, Canada, New Zealand, Sveits og Storbritannia.

Som nevnt over anbefales det ikke å studere i land utenfor EU/EØS. Så selv om du får støtte til å studere i USA, Australia, Canada, NZ og UK er det ingen garanti for at du får autorisasjon med utdanning fra disse landene.

• Velg skolen med de høyeste opptakskravene der du kan komme inn.
• I hvilken by vil du trives best? Det er viktig at du trives der du skal bo under utdanningen.

Du kan søke på så mange universiteter du har råd til. Pass bare på at opptakstestene ikke kommer på samme dag.

• Ofte kan oppbygningen av utdanningen være annerledes. Det er vanlig med teoretiske fag de to første årene​ i utlandet.
• Til mange skoler i Sentral-Europa er det lett å komme inn. Siden mange får en sjanse er det også mange som faller fra under studiene, særlig de to første årene.​
• Kulturforskjeller – i enkelte land i Sentral Europa er det veldig strengt grunnet en hierarkisk kultur

• Motivasjon​
• God studieteknikk og gode arbeidsvaner​
• God base av realfag

Du vil få jobb raskere ved å skaffe deg arbeidserfaring under studiene.

På utdanning.no finner du gode tips og verktøy til å velge utdanning:

1. Du finner et stort utvalg av gode og anerkjente skoler i utlandet.
2. I utlandet kan du finne spennende kombinasjoner av fag som du ikke vil finne her hjemme.
3. Det kan være lettere å få opptak til skoler som er høyere ranket enn i Norge.
4. Du får internasjonal erfaring, – gull verdt både i arbeidslivet og i livet ellers.
5. Ved å flytte til utlandet får du faglig og personlig vekst.
6. Du får lære et språk flytende!
7. Du får bli kjent med en helt ny kultur – og får ta del i den i hverdagslivet.
8. Du får et nettverk utenfor Norge – kanskje i hele verden?
9. Du får en spennende og interessant CV – du skiller deg ut for resten av livet. 
10. Du kan bli med i ANSA og delta på de morsomme arrangementene de har rundt om i verden – du kan få verv og ta del i spennende prosjekter, jobbe politisk og bedre situasjonen for norske studenter i utlandet!

Som veterinær kan du bli medlem av Den norske veterinærforeningen. Veterinærforeningen representerer sine medlemmer overfor politikere og næringsliv, er aktive i lønnsforhandlinger og driver rådgiving.

ANSA Veterinær er et utvalg for norske veterinærstudenter i utlandet. Utvalget jobber med problemstillinger som er knyttet til veterinærstudiene for norske studenter i utlandet, og fungerer som et mellomledd mellom ANSA sentralt og veterinærstudenter i utlandet. I tillegg organiserer ANSA Veterinær fagseminar for veterinærstudenter hvert år.