Å arbeide i studielandet

Utenlandsstudier er hardt arbeid, men med valutasvingninger og svekkelse av den norske kronen kan det kanskje friste å spe på studiestøtten litt. Men hvilke restriksjoner finnes i studielandet ditt når det gjelder jobbing for utenlandske studenter, og hvilke konsekvenser kan det å jobbe litt ved siden av studiene gi deg?

Publisert: 27.01.2017 - Oppdatert: 03.05.2017

I tillegg til den økonomiske gevinsten man får ved å jobbe, så er det ofte gjennom å delta i arbeidslivet at man kan få utvidet kontaktnettet sitt.  Man kan på den måten også få en god forståelse av studielandets jobbkultur. Men som utenlandsstudent kan du ikke jobbe ubegrenset, og forskjellige regler og lover gjelder for hvert studieland.

For deg som ønsker å jobbe i utlandet ved siden av studiene, så har vi her laget en oversikt over hvilken arbeidstillatelse norske studenter normalt har i noen av de mest populære studie landene. Reglene fra land til land er forskjellige, og det er også viktig å huske på at enkelte land også har begrensninger på hvilke typer arbeid internasjonale studenter kan ta. Til slutt gir vi også en oversikt over hvilke regler som gjelder i forhold til Lånekassen og NAV (Folketrygdemedlemskap).

Jobbe ved siden av studiene i USA

Som internasjonal student i USA med studentvisum er du forpliktet til å være heltidsstudent. Studentvisumet gir ikke automatisk rett til et «green card», dvs en permanent arbeids- og oppholdstillatelse. Studenter får normalt bare jobbe deltid on-campus (maks. 20 timer i uka). Dette kan være arbeid i kantine, på kontorer osv, og er vanligvis relativt dårlig betalt. 

For utenlandske studenter i USA finnes det tre ulike kategorier for arbeid off-campus: Currucular Practical Training (CTP), Optional Practical Training (OPT) og STEM OPT Extension.

Curricular Practical Training (CPT):

CPT må være relatert til ditt studie og foregå parallelt til studiet. Gir studenter (med F1-visum) muligheten til å jobbe i enten betalte eller ikke-betalte internship, praksiser eller lignende. Det er veldig begrenset hvilke arbeidsgivere som tilbyr CPT- sjekk med skolen din.

Optional Practical Training (OPT) (pre-completion or post-completion)

En annen mulighet er å finne en jobb som er relatert til studiene, og få dette godkjent som pre-completion optical practical training. Den tiden du har "practical training" under studiene blir trukket fra de 12 månedene med Optical Practical Training (se nedenfor) du kan få etter studiene. Denne typen jobb er også begrenset til 20 timer i uka i skoleåret, men du kan jobbe fulltid i alle feriene. I visse tilfeller kan du også søke om arbeidstillatelse til å jobbe ved siden av studiene off-campus, dvs. ved hvilken som helst bedrift eller organisasjon. For å gjøre dette må du ha fullført minst ett år ved det amerikanske lærestedet ditt og ha relativt gode karakterer ("good academic standing"). Du må søke om arbeidstillatelsen gjennom internasjonalt kontor på lærestedet ditt.

Dersom du etter fullført grad i USA ønsker å jobbe som trainee kan du søke om såkalt post-completion "Optional Practical Training" (OPT), som gir 12 måneders forlengelse av studentvisumet slik at du kan få praktisk erfaring innenfor ditt fagfelt. Du må finne en jobb som er relatert til studiene, og som betaler tilstrekkelig til at du kan finansiere oppholdet selv. 

Science, Technology, Engineering, and Mathematics (STEM) Optional Practical Training Extension (OPT)

OPT er i utgangspunktet ett års varighet, men i 2016 ble perioden utvidet til 24 måneder for såkalte STEM-studenter (Science, Technology, Engineering, Mathematics).  Du kan finne listen over hvilke spesifikke fagretninger som kan kvalifisere for utvidet OPT-periode her.

Kilde: Uscis.gov

Jobbe ved siden av studiene i Canada

Du får som internasjonal student lov til å arbeide på universitetsområdet (on-campus) ved siden av studiene, men bare hvis du er fulltidsstudent og har en gyldig studenttillatelse (study permit). Hvis du som internasjonal student ønsker å jobbe off-campus er regelverket noe strengere, men det er absolutt ikke umulig å få til. Fra den 1.juni 2014 ble det innført en bestemmelse som gir deg muligheten til å kvalifisere deg for arbeid på maksimum 20 timer/uke utenfor campus uten å ha en arbeidstillatelse, samt fulltid i alle skoleferiene.

For å kvalifisere deg til dette, må du:

  • Ha en gyldig studietillatelse
  • Være fulltidsstudent
  • Være immatrikulert ved et godkjent lærested i Canada/Quebec
  • Studere på et akademisk, yrkesfaglig eller profesjonelt program som fører til en grad, en diplom eller et sertifikat som varer i minst 6 måneder.

Hvis du fortsatt er usikker på om ordningen omfatter deg, så vil internasjonalt kontor ved ditt kanadiske lærested være behjelpelig med mer informasjon om ordningen. De kan også informere mer detaljert om eventuelle andre papirer du trenger, eller om hvordan du søker om Social Insurance Number fra Service Canada.

I tillegg er det nå mulig for internasjonale studenter å ta seg arbeid i Canada i inntil 3 år etter avsluttede studier. Forutsetningen er at du arbeider innenfor et område relatert til studiet du har tatt og at du har vært fulltidsstudent i minst 8 måneder. Jo lenger du har studert fulltid i Canada, jo lengre periode kan du få arbeidstillatelse for. Les mer om alle disse ordningene på Citizenship and Immigration Canada (CIC).

Jobbe ved siden av studiene i Australia

Som norsk student på studentvisum i Australia kan du ta arbeid mens du studerer i landet. Du kan arbeide 40 timer i løpet av hver to-ukers periode. Det betyr at du kan fordele timene innenfor disse to ukene som du selv ønsker, og som det passer deg best. Som student kan du jobbe fulltid i alle ferier.

Studentvisum søker du på via DIMIA, Department of Immigration and Indigenous Affairs via deres nettsider.

For å jobbe i Australia må du ha et Tax File Number (TFN). Arbeidsgiver vil kunne spørre om dette, eller du kan søke direkte her.

Du får TFN sendt i posten i løpet av en ukes tid, og det koster ingenting å få et slikt nummer. Internasjonalt kontor ved skolen vil også kunne hjelpe deg med dette.

Jobbe ved siden av studiene i New Zealand

Med et studentvisum kan du jobbe opp til 20 timer i uken gjennom hele studieåret og fulltid i alle ferier, men dette er kun dersom du studerer til en bacehelorgrad på heltid og utdanningen varer i minst tolv måneder. Hvis du er doktorgradsstudent eller Masters by research – student, kan du jobbe ubegrenset i New Zealand. Det finnes også muligheter for å søke om et temporary work visa etter avsluttede studier. Ta kontakt med nærmeste New Zealand Immigration Service kontor eller internasjonalt kontor ved skolen din for mer informasjon om dette.

Jobbe ved siden av studiene i Sør-Afrika

Studenter i Sør-Afrika med et gyldig study permit kan jobbe inntil 20 timer i en deltidsjobb ved siden av studiene. Dette gjelder kun i løpet av studieåret, da du ikke får jobbe i feriene.

Jobbe ved siden av studiene i EU-land

Ifølge EØS-avtalen har norske statsborgere rett til å søke og å ta arbeid i EU-land uten noen spesiell arbeidstillatelse. Som arbeidstaker vil du da ha de samme rettighetene som borgerne i landet har når det gjelder lønn, arbeidsbetingelser, yrkesopplæring, trygder og medlemskap i fagforeninger. Eventuell familie vil også kunne slå seg ned i det aktuelle EU-landet med de samme rettigheter.

For mer detaljert informasjon om hvert enkelte EU-land anbefaler vi de å ta kontakt med ANSAs sosialrådgiver eller EURES (European Employment Services), som er et samarbeidsnettverk mellom de europeiske arbeidsmarkedsmyndighetene. EURES er en av NAV sine tjenester, og de gir informasjon om arbeidsvilkår, samt rekrutteringsbistand til arbeidssøkere. Sjekk NAV sine nettsider for mer informasjon. 

OBS! Vær oppmerksom på begrensninger i arbeidsmengde i forhold til både Lånekassen og NAV/Folketrygden (se nedenfor).

Lånekassen setter også begrensninger

For å beholde maksimalt stipend fra Lånekassen må din brutto personinntekt i løpet av året ikke overstige kr 172 597 (grensen for fulltidsstudenter i 2017). For studier som varer i sju måneder eller mindre, er beløpsgrensen satt til kr 431 492. Det sees her bort fra eventuelle bidrag som du eller barna dine mottar.

OBS! Det er viktig å være klar over at stipendet du får utbetalt ikke er endelig fastsatt når du får pengene eller når eksamen er bestått. Alle studenter blir automatisk kontrollert når likningen er ferdig; det vi si ett til to år etter at du faktisk fikk pengene.

Hva skjer hvis du går over beløpsgrensene?

Dersom du har inntekt over beløpsgrensene, blir stipendet ditt redusert med fem prosent per måned av den inntekten som er over beløpsgrensen. Du kan lett regne dette ut selv slik:

  1. Ta utgangspunkt i hele person- og kapitalinntekten din før skatt.
  2. Trekk fra beløpsgrensen til Lånekassen.
  3. Differansen er det du har tjent for mye. Stipendet blir redusert med fem prosent per måned av dette beløpet.

Det du har fått for mye i stipend blir gjort om til lån, men Lånekassen krever ikke at du skal betale det tilbake før du skal begynne vanlig tilbakebetaling av studielånet. Utdanningsstipendet blir redusert først, deretter eventuelt forsørgerstipend. Det er ligningsopplysningene for den perioden du har fått støtte for som legges til grunn.

Du skal i tillegg være klar over at visse trygdeordninger og personlig formue av en viss størrelse vil kunne gi utslag i trekk fra stipendet. For mer detaljert info om dette, se Lånekassens hjemmesider

Medlemskap i Folketrygden

Med støtte fra Lånekassen beholder du vanligvis medlemskapet ditt i den norske Folketrygden. Arbeid i studielandet kan medføre at medlemskapet i folketrygden opphører, da du ikke kan trygdes i to land samtidig. Når du ikke er medlem av folketrygden så har du heller ingen rettigheter etter Folketrygdloven, og du har blant annet ikke rett til helsetjenester i Norge. Dersom det pliktige medlemskapet opphører, bør du undersøke om du har rett til frivillig medlemskap i Folketrygden under utenlandsoppholdet. Medlemskapet er ikke automatisk og vil bli vurdert etter kriterier som for eksempel:

  • Hvor mye skal du jobbe i studielandet ditt?
  • Hvor er det du oppholder deg? (innenfor EØS eller utenfor)
  • Hvor lenge skal du oppholde deg der?(under et år eller mer)
  • Hvilken tilknytning har du til Norge under oppholdsperioden? (skatt, arbeid og etc.)

NB! Nye regler fra NAV viser at for studenter i EU/EØS kan det være vanskelig å få innvilget frivillig medlemskap i den norske folketrygden hvis de er dekket for helsetjenester i studielandet sitt.

For mer info om frivillig medlemskap i Folketrygden under opphold utenfor Norge kan du kontakte NAV Internasjonal direkte på: +47 21 07 37 00 eller epost nav.internasjonalt@nav.no.

 

Hvis du har noen spørsmål rundt arbeid ved siden av studiene, nøl ikke med å ta kontakt med sosialrådgiver hos ANSA på raadgiver@ansa.no eller +47 22 47 76 04.

 

Bannerfoto: Av Uber Images/Shutterstock