Medlemsrabatt på magasinappen Flipp

Hjem /

Medlemsrabatt på magasinappen Flipp

Som ANSA-medlem får du rabatt på magasinappen Flipp. Du kan lese over 90 magasiner og tegneserier akkurat når og hvor du vil!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Flipp annonse

Flipp er magasinappen som gir deg tilgang til over 90 bestselgende norske, svenske og danske magasiner digitalt, inkludert et stort arkiv med tidligere utgaver. Perfekt å kose seg med i sofaen, på stranden eller på tur!

Få rabatt på Flipp

Som ANSA-medlem får du prøve appen Flipp gratis i 30 dager! Det er ingen bidningstid, abonnementet løper til du sier opp.

Du må bekrefte 109 kr i Vipps ved oppstart, men du blir ikke belastet før etter gratisperioden.

Et abonnement hos Flipp gir masse kvalitetsinnhold for alle. Du vil alltid ha lett tilgang til spennende historier, tankevekkende intervjuer, inspirerende reportasjer, fristende oppskrifter, vakre hjem, smarte triks, morsomme tegneserier, gode treningsøvelser og aktuelle tester. I appen finnes det også puslespill og sudoku for deg som ønsker litt hjernetrim.

Finn ditt favorittmagasin og slapp av!

Noen av favorittene du finner i appen er Kamille, Bonytt, Vi Menn, Villmarksliv, Donald Duck & Co, Rom123, Maison Interiør, Her & Nå, Hjemmet – for å nevne noen!

På ett abonnement kan fem enheter være pålogget samtidig, slik at familie eller venner kan lese sine favorittblader. Senk skuldrene med masse kvalitetsjournalistikk i Flipp!

Medlemsrabatt på BookBeat

Hjem /

Medlemsrabatt på BookBeat

Som medlem i ANSA får du rabatt på abonnement hos lydbokappen BookBeat. Du kan velge blant over 800 000 lyd- og e-bøker!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Annonse BookBeat lilla og svart

Som ANSA-medlem får du 60 dager gratis lytting og lesing i stedet for 30 dager. Tilbudet gjelder både studentmedlemmer og alumnimedlemmer.

Med BookBeat får du tilgang til over 800 000 lyd- og e-bøker direkte på mobilen. Velg og vrak blant kjente romaner, spennende krimserier, inspirerende biografier og mye mer!

Når du trenger en pause

BookBeat er perfekt når du pendler til og fra skole eller jobb, er på reise eller trenger et avbrekk fra pensum eller arbeid.

Tilbudet gjelder nye BookBeat-brukere. Etter gratisperioden koster BookBeat fra 79 kr/mnd. Avslutt når du vil — BookBeat har ingen bindingstid. 

Slik skriver du anbefalingsbrev

Hjem /

Slik skriver du anbefalingsbrev

Har du blitt spurt av en elev om å skrive anbefalingsbrev til et studiested i utlandet? Her får du ti tips som kan hjelpe deg med å skrive en god anbefaling.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Kvinne med briller snakker i telefon ved en datamaskin

1. Vær ærlig om din kapasitet

Dersom du blir spurt om å skrive et anbefalingsbrev, men opplever at du ikke har anledning på grunn av tidspress eller andre årsaker, bør du si ifra til eleven så raskt som mulig. Da har vedkommende mulighet til å spørre noen andre før det er for sent.

2. Få informasjon om innsending

Snakk med eleven og finn ut om det er noen spesielle krav til hvordan anbefalingsbrevet skal skrives. Finn også ut hvor det skal sendes inn og hva som er innsendingsfristen. Søker eleven på mer enn ett studiested, kan det være forskjellige instruksjoner for hvert studiested.

Kvinne med ryggen til går på en gangvei ved en gammel bygning

3. Husk formålet med brevet

Grunnen til at studiesteder ønsker anbefalingsbrev, er for å få vite noe mer om søkeren enn det som kan leses ut fra vitnemål og CV. Et anbefalingsbrev er dessuten mer enn en attest – det er viktig at du forteller om elevens potensial for å lykkes med studier i landet.

4. Skriv en god introduksjon

I første avsnitt setter du tonen for resten av anbefalingsbrevet. Du kan åpne brevet med ”To Whom it May Concern” eller ”Dear Admissions Officer.” Begynn så med å si hvem brevet er skrevet på vegne av – husk å ta med elevens fornavn og etternavn. Du bør fortelle hvordan du kjenner søkeren og hvor lenge du har kjent hen. Du kan også gi en kort introduksjon av deg selv og din bakgrunn.

5. Fortell om elevens potensial

Etter introduksjonen skal du beskrive eleven over ett til to avsnitt. Dette er selve hoveddelen av brevet, og skal fokusere på elevens prestasjoner og personlighet. Bruk eksempler!

Mann med caps og lys sekk går ved et asiatisk tempel

6. Sammenlign eleven med andre i kullet

Når du skriver om akademiske resultater, bør du sammenligne eleven med andre i sitt kull. Amerikanske anbefalere, for eksempel, snakker ofte om at søkeren er blant de fem til ti beste prosentene i sitt kull. Du trenger ikke gå så matematisk til verks, men du kan si noe sånt som ”Ola leverte alltid inn oppgavene i tide, og i løpet av hele skoleåret var karakterene hans blant de beste i klassen.” Det sier noe om elevens prestasjoner utover selve karakteren.

7. Trekk frem verv

Utenlandske studiesteder, særlig amerikanske, ser alltid etter fremtidens ledere. Dersom du vet at eleven har engasjert seg i elevråd eller andre organisasjoner og tatt på seg andre verv som medfører lederansvar, bør du nevne dette.

To jenter i rødt sportstøy sitter på bakken ved en grønn vegg og snakker

8. Fortell om engasjement utover skolearbeid

Studiestedene ser også etter aktive bidragsytere. Dette er elever som er aktive i klasserommet og som er medlem i frivillige organisasjoner, eller driver med fritidsaktiviteter i gruppe, som for eksempel skolekorps og lignende.

Som student ved et universitet skal eleven kunne bo sammen med andre, jobbe i grupper, og komme overens med studenter fra mange forskjellige land og kulturer. Derfor er det lurt å si noen ord om hvordan eleven kommer overens med andre.

9. Forklar eventuelle avvik i karakterer

Noen elever oppnår eksepsjonelle resultater på tross av vanskelige omstendigheter. Andre ganger går det ikke så bra, men vet vi at eleven kunne gjort det bedre hvis det ikke hadde vært for sykdom eller andre utfordringer. Dersom du vet om slike detaljer som har påvirket skoleprestasjonene, er det fint å ta dem med. Det gjelder særlig hvis det kan forklare en plutselig lav karakter.

10. Skryt av eleven

Janteloven finnes ikke i utlandet, heller ikke på vegne av andre. Ikke vær redd for å skryte av elevene som skiller seg positivt ut!

Tipsene er skrevet av Tove Lain Knudsen, tidligere leder for stipendprogrammene, Norge-Amerika Foreningen.

5 tips for å skrive en god CV og søknad

Hjem /

5 tips for å skrive en god CV og søknad

Synes du det er vanskelig å få til en ryddig CV og en god søknad? Her får du fem tips som kan hjelpe deg på veien.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Kvinne med svart hår og briller sitter ved et bord og skiver på PC

1. Sett lesbarhet først

Dette er ikke tiden for å være altfor kreativ (med mindre du søker på en kreativ jobb). Det er selvsagt ulike forventninger til CV-er i ulike bransjer, så tilpass deg bransjen.

Det viktigste er at CV-en er enkel og ryddig å lese. Pass på at font og skriftstørrelse på overskrifter og brødtekst er konsekvent gjennom hele dokumentet.

2. Tilpass CV og søknad til hver enkelt stillingsutlysning

Mange bruker samme søknadsbrev til alle søknader og endrer kun navn firma og stillingstittel. Dette er ikke lurt, og vil lett gjennomskues.

Sett deg inn i hva den enkelte bedrift søker og tilpass søknadsbrevet ditt deretter. Oversett heller aldri CV eller søknadsbrev direkte fra engelsk til norsk, men skriv alt på nytt. Da får du mye bedre flyt i teksten.

3. Ikke gjenta innholdet i CV-en din i søknadsbrevet

Rekruttereren trenger ikke lese samme informasjon to steder, så ikke bruk søknaden til å ramse opp erfaringen din. Søknaden skal først og fremst få frem hva som er din motivasjon for å søke stillingen og hvorfor er du kvalifisert for den. Alt annet kan de lese i CV-en.

4. Før opp verv og frivillig arbeid

Har du hatt et verv eller gjort frivillig arbeid, for eksempel i ANSA? Ikke glem å føre det opp på CV-en! Dette kan skille deg ut fra andre søkere med helt lik utdanning. Sett det opp under eget punkt, ikke under arbeidserfaring.

5. Bruk samme språk i søknadsbrevet som i utlysningen

Hvis stillingsannonsen er på engelsk, skal du skrive søknaden på engelsk. Dette gjelder også selv om firmaet er norsk.

Jente sitter i sofa med PC på fanget

Vil du ha hjelp med CV og søknad?

ANSA kvalitetssikrer CV-er og søknader helt gratis for våre medlemmer!

7 steg før du reiser

Hjem /

7 steg før du reiser

Har du kommet inn på studier i utlandet? Ikke glem disse syv stegene før du reiser til ditt nye studieland!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Utsikt fra flyvindu av flyvinge, sjø og fjell

1. Bli medlem i ANSA

Når du skal studere i utlandet er det lurt å ha et medlemskap i ANSA! Det er rimelig og tar ingen plass i bagasjen, og du får en rekke fordeler som gir deg en trygg og morsom tid i utlandet. Vi anbefaler å bli medlem før du reiser.

2. Kjøp studentforsikring

Du må ha forsikring før du reiser for å studere i utlandet! Mange tror at det holder med reiseforsikring, men disse er ikke ment for studieopphold i utlandet. Dersom du ikke er godt nok forsikret kan kostnadene bli enorme dersom du for eksempel blir utsatt for en ulykke.

ANSA har en egen studentforsikring, og den er skreddersydd for deg som er norsk student i utlandet.

3. Søk om finansiering

Som utenlandsstudent kan du søke om studielån og ulike tilleggslån, og det finnes flere stipender du kan søke på. Husk å søke studiestøtte fra Lånekassen i god tid før fristen går ut og sjekk fristene for aktuelle stipender.

Søknadsfrister for Lånekassen 2023/2024

Vårsemester: 15. mars 

Høstsemester: 15. november

Sommerkurs: Søknaden din må ha kommet inn til Lånekassen før kurset er avsluttet.

4. Skaff deg bolig

Lurer du på hvor du skal begynne? Du finner informasjon om å finne bolig i ulike land i våre Bo og leve-guider.

Huskeregler for bolig i utlandet

  • Husk å alltid få en skriftlig kontrakt eller leieavtale og les alt godt før du skriver under.
  • Ikke lei bolig usett over nettet. Sørg for at du får sett boligen med egne øyne før du skriver under på en bindende avtale.
  • Sjekk alltid at du har en oppsigelsestid og ikke binder deg til for eksempel et helt år fremover. Plutselig kan det oppstå en nødsituasjon som gjør at du må avbryte studiene.
  • Sjekk at depositumet blir betalt inn til en sikret depositumskonto. Undersøk på forhånd hva regelverket sier om depositumskonto i ditt studieland.
Mann og kvinne snakker om et dokument

Få hjelp med boligkontrakt i utlandet!

Dersom du har ANSA studentforsikring har du jurdisk bistand inkludert i forsikringen. Det betyr at du kan få hjelp til å se over blant annet husleiekontrakt.

5. Meld flytting

Du er pliktig til å melde flytting fra Norge hvis du skal bosette deg som student i utlandet i mer enn 6 måneder. Vær oppmerksom på at det er ulike krav for melding av flytting i og utenfor Norden, så pass på at du setter deg inn i reglene som gjelder for deg.

Melde flytting utenfor Norden

Hvis du skal flytte fra Norge til et land utenfor Norden, må du melde fra til Skatteetaten

Viktig om utfylling av flytteskjema

Under punktet Yrke er det viktig at du opplyser at du er student og at du kun skal oppholde deg midlertidig i utlandet.

I praksis betyr det som regel at du får avslag på flyttemeldingen, og du vil fortsatt være registrert på din norske adresse. Dette er meningen, siden du fortsatt skal være registrert på en norsk adresse for å få støtte fra Lånekassen.

Har du spørsmål om å melde flytting utenfor Norden?

Kontakt Skatteetaten på telefon 800 80 000 (fra utlandet: +47 22 07 70 00) eller chat med dem.

Melde flytting innenfor Norden

Hvis du skal studere i et annet nordisk land i en periode lenger enn 6 måneder, er det som regel et krav at du må folkeregistrere deg i studielandet. Dette kreves i blant annet Sverige og Danmark, men sjekk alltid hva som gjelder i landet du skal studere i. Hvis du ikke folkeregistrerer deg, kan du blant annet miste retten til å gå opp til eksamen i studielandet.

Rettigheter gjennom studielandets folketrygd

Når du folkeregistrerer deg i studielandet blir du registrert som utflyttet fra Norge, men dette er kun midlertidig. Du kan registrere deg tilbake til Norge så fort du har avsluttet studieoppholdet. Du mister rettigheter i den norske folketrygden, men får til gjengjeld rettigheter i folketrygden i studielandet, på lik linje med landets borgere.

Viktig om folkeregistrering i Norden

  • På grunn av folkeregistreringen kan du risikere å bli meldt ut av det norske fastlegesystemet. Hvis du vil bli en del av fastlegeordningen når du kommer hjem igjen, bør du kontakte fastlegen din i forkant. Som norsk statsborger og bosatt i et annet nordisk land så skal du fortsatt ha helserettigheter når du er på besøk i Norge.  
  • Ditt Europeiske Helsetrygdekort utstedt i Norge vil ikke være gyldig lenger. Bestill et tilsvarende i det landet hvor du folkeregistrerer deg i. Dette kan du bruke når du er på besøk i Norge eller reiser til andre, europeiske land utenfor studielandet ditt. I Danmark bestiller du EU-sygesikringskort fra borger.dk , og i Sverige bestiller du det europeiska sjukförsäkringskortet fra Försäkringskassan.
  • Hvis du mottar noen ytelser fra NAV som du ønsker å beholde etter flytting, er det viktig at du kontakter NAVs kontor for internasjonale saker og ordner dette før du reiser.

6. Søk om studentvisum

Før du reiser må du ikke glemme å sjekke om du trenger studentvisum for å reise inn i og bo i studielandet ditt. Visum er ikke nødvendig i alle land.

På våre landsider finner du informasjon om visumkrav i alle landene vi har skrevet om. Er du usikker på om visum er nødvendig der du skal studere, kan du ta kontakt med landets ambassade i Norge.

7. Finn ut om dine helserettigheter

Før du reiser bør du finne ut hvilke helserettigheter du har i studielandet. Selv om du fortsatt er folkeregistrert i Norge betyr ikke det at du automatisk fortsatt er medlem i den norske folketrygden. Hvis du mottar støtte fra Lånekassen og studerer utenfor Norden, beholder du vanligvis medlemskapet ditt i den norske folketrygden. Da kan du benytte deg av det offentlige helsetilbudet i studielandet på lik linje med de lokale innbyggerne. Dette betyr i praksis at det som er gratis for landets innbyggere også skal være gratis for deg. Hva som er gratis og hva som må betales for varierer fra land til land. 

Det finnes imidlertid noen unntak. Vær spesielt obs på egne regler hvis du skal studere i Norden eller tar deg lønnet arbeid i studielandet.

Helsehjelp innenfor EU/EØS

Som dokumentasjon på retten til helsetjenester innenfor Europa, bør du ha med deg Europeisk Helsetrygdkort. Helsetrygdkortet utstedes av HELFO, og du kan bestille det på Helsenorge.

Norden

Hvis du skal studere i et annet nordisk land er det som regel et krav at du må folkeregistrere deg i studielandet. Hvis dette kreves, så må du gjøre dette. Du vil da få helse- og trygderettigheter i studielandet på lik linje med dets øvrige innbyggere. Du vil da ikke automatisk ha de samme rettighetene i Norge lenger, siden du kun kan være medlem i ett lands trygdesystem om gangen.

Husk å bestille et Europeisk helsetrygdekort fra det nordiske landet du studerer i, for bruk når du for eksempel reiser ut av landet på ferie.

Hvis du er avhengig av å benytte deg av din fastlege i Norge så går dette som regel greit, men ta med deg ditt Europeiske helsetrygdekort for sikkerhets skyld. Hvis du har spesielle ytelser fra NAV så anbefales det å ta kontakt med NAV før du reiser ut for å se om det kan være nødvendig å søke om medlemskap i den norske folketrygden for perioden du skal studere ute.

Helsehjelp utenfor EU/EØS

For studenter i USA gjelder en egen avtale rundt helsehjelp gjennom HELFOs samarbeidsavtale med amerikanske Optum.

Hvis du skal jobbe i studielandet

Får du jobb i utlandet mens du er student, kan dette påvirke medlemskapet ditt. Vær oppmerksom på at ditt medlemskap i folketrygden kan opphøre automatisk hvis du tar deg jobb i utlandet under studiene, eller dersom du av andre grunner blir omfattet av trygdeordningen i studielandet. Er du i et EØS-land eller Sveits, må du sjekke om du er medlem i trygdeordningen i studielandet.

Frivillig medlemskap i folketrygden

Du kan da søke om frivillig medlemskap i den norske folketrygden, og NAV avgjør om du kan få innvilget et medlemskap. Hvis du har inntekt må du også betale trygdeavgift hvis du blir medlem. I mange tilfeller er det kanskje ikke nødvendig med medlemskap i den norske folketrygden, siden du vil ha tilgang til helsehjelp i studielandet.

Student uten støtte fra Lånekassen

Hvis du planlegger å studere i mer enn 12 måneder, opphører medlemskapet i folketrygden den dagen du forlater Norge. Du kan søke om frivillig medlemskap.

Konsekvenser når du ikke er medlem i folketrygden

Er du ikke medlem i folketrygden, har du ikke rett til dekning av medisinske utgifter hvis du blir syk. Du har heller ikke rett til andre utbetalinger fra NAV. Mer informasjon om dekning av medisinske utgifter finner du hos HELFO. Du opparbeider deg heller ikke pensjonsrettigheter når du ikke er medlem.

Ytelser fra NAV

Hvis du skal oppholde deg i utlandet og mottar ytelser fra NAV, må du undersøke med dem om du kan ta med deg ytelsen.

For ytterligere spørsmål rundt dette er det kun NAVs kontor for internasjonale saker som kan hjelpe deg videre.

6 tips til å velge studiested

Hjem /

6 tips til å velge studiested

Det er lett å bli overveldet av mulighetene når du først har bestemt deg for å studere i utlandet. Her får du seks tips som kan hjelpe deg med å velge studiested.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Ung mann med kamera rettet mot fotografen

Når du først har bestemt deg for å studere i utlandet, må du velge hvilket studiested du skal studere ved. Noen ganger er svaret selvsagt, men for mange er det lett å bli overveldet av valgmuligheter. Hvordan vet du hvilket studiested som er best? Det finnes ikke noe fasitsvar, men det hjelper å tenke gjennom disse spørsmålene:

1. Hvilke studiesteder tilbyr faget?

Sjekk hvor du kan ta drømmestudiene. Kan du ta fagene ved nesten hvilket som helst studiested, eller er det et mer snevert fagfelt? Noen fag tilbys kun på utvalgte studiesteder, og noen ganger bare ett, og da er er det mer selvsagt hvilket studiested du skal velge.

2. Stor eller liten by?

Valg av studiested er tett knyttet til valg av by. Noen trekkes mot pulserende storbyliv, mens andre vil ha det litt roligere. Hva er viktig for deg?

3. Stort eller lite campus?

Er det viktig for deg å ha et stort campus med blant annet sportsfasiliteter? Velger du et studiested med stort campus, ligger disse gjerne litt utenfor bykjernene. I sentrum er studiestedene som regel mindre, siden de ikke nødvendigvis har så god plass til campus.

4. Privat eller offentlig?

Skolepengene er ofte høyere på private skoler, men for eksempel i USA tilbyr de til gjengjeld ofte gode stipender til studenter med gode søknader.

5. Hvordan er kvaliteten og studiemiljøet?

Hvis du vil vite hvordan kvaliteten på studiestedet er, kan du se på rankinger og akkrediteringer.

Lurer du på hvordan studiemiljøet er? ANSA har lokallag og lands- og regionsstyrer i veldig mange land, og de kan bistå deg med å komme i kontakt med studenter på ulike studiesteder.

6. Blir utdanningen godkjent?

Før du bestemmer deg for hvor du vil studere, må du være sikker på at studiestedet tilbyr en utdanning som er godkjent i Norge.

Lykke til med å velge studiested!

10 steg til drømmestudiene

Hjem /

10 steg til drømmestudiene

Drømmer du om å studere i utlandet? Her får du våre ti beste tips som hjelper deg med å gjøre drømmen til virkelighet!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Ung kvinne i en bygate med biler og høye bygninger

1. Velg studieland

Vil du studere i utlandet, kan du reise hvor du vil i hele verden! Det er fantastisk, men det å ha så mange alternativer kan også oppleves forvirrende. Derfor er det lurt å skaffe seg litt oversikt.

Vårt tips er å først finne ut hva du er interessert i, og deretter hvor du vil studere det.

Vil du reise til et ANSA-land?

Det kan hende at du vil reise til et sted hvor du kan få deg et norsk nettverk. Da kan du reise til ett av de mange ANSA-landene! I disse landene har norske utenlandsstudenter dannet lands- eller regionsstyrer, slik at de kan holde arrangementer for ANSA-medlemmene i området.

Husk at det også kan finnes norske studenter i land som ikke regnes som ANSA-land.

Les om andres erfaringer

Hvis du vil vite mer om hvordan det er å studere i utlandet, bør du lese våre studenthistorier. Mange ANSA-medlemmer har skrevet ned sine erfaringer, og vi samler hele tiden inn nye historier! Du kan også kontakte et av våre lands- eller regionsstyrer eller lokallag og snakke med noen som studerer i utlandet akkurat nå.

Bestem deg for om du vil lære et nytt språk

Ingenting er morsommere enn å lære en ny kultur å kjenne – og den beste måten å gjøre det på er gjennom å lære språket! Lånekassen gir deg støtte til å ta språkkurs i inntil ett år til alle språk unntatt engelsk, svensk og dansk.

2. Finn riktig studiested for deg

Etter du har bestemt deg for hvilket land du ønsker å dra til, er det på tide å finne aktuelle studiesteder.

Bruk en god søkemotor

Google er god til mye, men når du skal finne studiesteder bør du bruke landets egne utdanningssøkemotorer. Nedenfor finner du søkemotorer for de mest populære studielandene, og du finner flere inne på beskrivelsen av hvert enkelt land.

Populære utdanningssøkemotorer

Vil du se hvilke studiesteder Lånekassen gitt støtte til de siste tre årene?

Les også:

Ung mann med kamera rettet mot fotografen

6 tips til å velge studiested

Det er lett å bli overveldet av mulighetene når du først har bestemt deg for å studere i utlandet. Her får du seks tips som kan hjelpe deg med å velge studiested.

Les mer

3. Undersøk opptakskravene

Det er viktig å finne ut hva som kreves for å komme inn på ditt drømmestudium.

Ofte er minstekravet for opptak til høyere utdanning i utlandet generell studiekompetanse. En del studier har også krav om at du har bestemte fag, relevant praksis, språktester eller opptakstester.

Merk: I de fleste land gjøres det en helhetsvurdering av søkeren, og det er ikke bare karaktersnittet som teller! Tilleggspoeng og realfagspoeng teller ikke i utlandet.

Finn informasjon om opptakskrav

  • ANSAs fagsider
  • Utdanningssøkemotorene i studielandet
  • Studiestedets egne nettsider (finnes gjerne under entry requirements eller admission)
  • Finner du ikke svar? Send en e-post til det internasjonale kontoret ved studiestedet!

4. Finn ut hvordan du søker

De fleste studiesteder i utlandet krever at du søker direkte til dem. På beskrivelsene av hvert studieland finner du informasjon om generelle opptakskrav i landet.

Få hjelp av en agent for studiestedet

Noen studiesteder har agenter i Norge som kan hjelpe deg med søknadsprosessen. Dersom du velger en ANSA-godkjent agent, kan du være trygg på at de oppfyller ANSAs etiske retningslinjer.

5. Pass på at du rekker søknadsfristen!

Det er selvsagt, men likevel så fort gjort å glemme! Studiesteder i utlandet har andre frister enn vi har i Norge. I USA må du for eksempel begynne søknadsprosessen et helt år i forveien!

6. Sjekk at studiet godkjennes i Norge

Noen yrker krever godkjenning i Norge for at en skal kunne utføre arbeidet. Eksempler på yrker som krever autorisasjon eller godkjenning er advokat, lege, psykolog og veterinær.

Hvis du skal studere helsefag trenger du autorisasjon når du kommer hjem for å få lov til å jobbe med pasienter. Informasjon om hvilke helsefaglige yrker som trenger autorisasjon finner du hos Helsedirektoratet.

Du finner mer informasjon om lovregulerte yrker og hvilke kontorer som godkjenner dem hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Eksempler på utdanninger som ikke krever godkjenning

Økonomiske fag, samfunnsvitenskapelige fag, realfag, humanistiske fag og mange ingeniørfag.

7. Sjekk om du får støtte fra Lånekassen

Når du har mottatt opptaksbrevet fra studiestedet du skal gå på, kan du søke om støtte fra Lånekassen. Du kan få lån og stipend både til å bo og leve, samt til skolepenger.

8. Send inn søknaden!

Dette kan du bli bedt om å inkludere i søknaden:

  • Oversatt vitnemål 
  • Motivasjonsbrev
  • Anbefalingsbrev
  • Språktest 
  • Opptakstest
  • Arbeidsprøver (f.eks. kunstfag)

9. Finn informasjon om visum, helse og forsikring

Visum

Du kan først søke om visum når du har fått opptaksbrev fra universitetet.

Helse

Nordmenn som får støtte fra Lånekassen blir automatisk innmeldt i folketrygden. Får du ikke støtte fra Lånekassen, kan du søke om frivillig medlemskap. Mer informasjon om Folketrygden finner du på Nav.no.

Forsikring

Selv om du er medlem av Folketrygden anbefaler NAV at du tegner en studentforsikring mens du studerer i utlandet.

ANSA studentforsikring er en skreddersydd forsikring for deg som er utenlandsstudent!

10. Bli medlem av ANSA!

Alle som skal studere eller ta praksis i utlandet kan bli medlem av ANSA. Vi har medlemmer fra videregående og opp til doktorgradsnivå i mer enn 90 forskjellige land!

ANSA har vært der for utenlandsstudentene helt siden 1956. Takket være ANSAs politiske innsats regnes finansieringsordningene for norske utenlandsstudenter blant de mest sjenerøse i verden.

Du kan føle deg trygg på at ANSA er for deg hvis noe skulle skje med deg mens du befinner deg i utlandet. Vår sosialrådgiver kan kontaktes både på e-post og telefon, og vi har dessuten en beredskapsplan ved for eksempel ulykker eller naturkatastrofer.

ANSA jobber for at du skal ha en trygg og morsom tid i utlandet. Hvert år arrangeres det ca. 450 arrangementer over hele verden i ANSA-regi. Det er alt fra 17. mai-feiring, quiz og semesterfester til ulike faglige aktivitet av ulik art, og du er selvfølgelig hjertelig velkommen til å delta!

Ung mann sitter ved et skrivebord med flere PC-er

Ønsker du hjelp?

ANSA hjelper deg med å forstå søkeprosessen!

Hvordan få med nok medisiner til utlandet?

Hjem /

Hvordan få med nok medisiner til utlandet?

Har du en kronisk sykdom er det viktig å passe på at du har tilgang til medisinene du trenger. Odin har diabetes og planla studieoppholdet i Ungarn godt.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Hender holder et blodsukkerapparat

Etter at Odin var ferdig med videregående, bestemte han seg for å studere medisin. Som diabetiker med et stort behov for medisinsk utstyr, ville det være praktisk å studere i Norge. Likevel ville Odin reise ut.

— Jeg ønsket ikke å bruke tid på å ta opp fag og gjøre om femmere til seksere. Derfor ble det naturlig å se mot utlandet. I tillegg har hele familien min studert i utlandet og tatt med seg erfaringer hjem til Norge, så det så jeg stor nytteverdi i.

Odin valgte medisinstudier i Pécs i Ungarn.

Sykdommen kan oppleves forskjellig

— Å ha en kronisk sykdom som diabetes type 1 kan gi et handikap når det gjelder studier, reise og utenlandsopphold. Det er likevel viktig å huske på at sykdommen kan oppleves veldig forskjellig fra person til person.

God planlegging og hjelp fra familie

Odin mener det er absolutt mulig å planlegge og gjennomføre et utenlandsopphold.

— Det er flere måter å gjøre det på, men personlig var jeg heldig med støtte fra familie. Dessuten var måleapparatet fra Norge veldig brukervennlig, så det var enkelt å ta med seg.

Selve sykdommen kontrollerte Odin på samme måte i Ungarn som i Norge. Slik sett spilte det ikke noen rolle hvor i verden han var.

— Jeg styrte aktivitet, kosthold og insulin, men utfordringene lå heller i å få med seg nok medisinsk utstyr til studielandet. Dette løste jeg ved å ta med så mye utstyr som mulig da jeg dro ned første gang. Jeg holdt nøye oversikt over hva jeg hadde og hva jeg trengte mer av. Så fikk jeg påfyll da familien min kom på besøk og da jeg var hjemme på ferie.

— Du får tak i medisiner i studielandet

Man får tak i diabetesmedisiner og -utstyr i utlandet, akkurat som i Norge. Det er heller ikke vanskelig å få en resept fra legen. Odin valgte likevel å ta med seg alt fra Norge, fordi det ville koste mer å skaffe det i utlandet.

— Det ville også bli mer arbeid med forsikring, særlig når vi snakker om det volumet av medisiner vi diabetikere bruker, sier han.

— Det krever litt ekstra, men du venner deg til det

Odin vil absolutt anbefale andre studenter med behov for tilrettelegging å studere i utlandet.

— Målet for en med kronisk sykdom må være å ikke være redd, og kunne gjøre akkurat det samme som alle andre. Det krever litt ekstra, men du venner deg til det. Og det gir verdifull erfaring som man kan nyte godt av senere i livet!

Fikk tilrettelegging for dysleksi

Hjem /

Fikk tilrettelegging for dysleksi

Ingrid har dysleksi, og var spent på om diagnosen ville bli godkjent da hun skulle studere i Canada. Hun fikk mer tilrettelegging enn hun kunne håpe på.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Ung kvinne med lue og solbriller ser ut over en elv

Ingrid tok en bachelor i økonomi ved University of Windor i Canada.

Ingrid har dysleksi og ønsket å studere økonomi i utlandet. Da hun fikk tilbud om et stipend for å spille ishockey for University of Windor i Canada, ble det tydelig hvor hun skulle reise. Den største utfordringen med å ta en bachelor i utlandet var å få godkjent diagnosen slik at hun kunne få tilrettelegging under studiene.

— I Norge er det logopeder som diagnostiserer dysleksi, men i Canada er det psykologer. Siden jeg tok hele bachelorgraden i Canada var jeg nødt til å få en vurdering fra en canadisk psykolog. Dette er ikke nødvendig hvis du skal på utveksling.

Fikk mye tilrettelegging

Da vurderingen etter hvert var på plass fikk Ingrid mye mer tilrettelegging enn hun fikk i Norge.

— Jeg fikk ekstra tid på eksamen, bruk av data ved eksamen og mulighet for digital opplesning av oppgaver. Jeg fikk også digital synonymordbok og personlig notattaker.

Ingrid anbefaler utdanning i utlandet til alle som ønsker det, uansett om det er med eller uten nedsatt funksjonsevne.

—Det er en fantastisk mulighet for å kombinere reise og studier. Min erfaring er at det er gode muligheter for å få tilrettelegging.

– Lidelsen definerer ikke hva du kan gjøre!

Hjem /

– Lidelsen definerer ikke hva du kan gjøre!

Helene har bipolar lidelse, men med god tilrettelegging under studiene kunne hun fullføre sin bachelor i Storbritannia.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Ung kvinne går langs en vegg med garasjedører

Helene ønsket å studere i en åpen og multikulturell atmosfære hvor hun kunne bli kjent med mennesker fra hele verden. Valget falt på en bachelor i internasjonale relasjoner ved University of Essex.

— I tillegg til et internasjonalt nettverk og et bredt mangfold av venner, ville jeg også sitte igjen med økt kulturforståelse og bedre språkferdigheter, sier hun.

Ny diagnose og tilbud om skoleplass

Sommeren før Helene skulle begynne på University of Essex, gikk hun gjennom en tung tid og fikk diagnosen bipolar lidelse. Samtidig som at hun takket ja til skoleplass og ordnet med det praktiske, var hun helt i startfasen av å akseptere en ny diagnose, finne riktig behandling og komme seg tilbake til hverdagen.

— Jeg var bekymret for om jeg var klar for å flytte til England og begynne på en bachelorgrad. Hvordan ville det ukjente påvirke psyken min? Reising og studier har alltid vært store lidenskaper for meg og en kilde til positiv energi. Derfor var det riktig for meg for å gjennomføre drømmen om utlandet, forteller hun.

Grønt landskap med regnbue i bakgrunnen og et gammelt tårn

Studenthistorier

Verdenspolitikk i kontrastfylte Devon

Les mer

Fordelene med å være åpen

Helene valgte å være åpen med universitetet om sin psykiske lidelse. De ordnet med et støtteapparat i England allerede før hun flyttet dit.

— Mine leger i Norge ga meg den nødvendige informasjonen for at universitetet skulle forstå mine behov. Jeg fikk tilrettelagt bolig og ble tildelt en veileder i et wellbeing team som jeg kunne snakke med når jeg ville. Jeg fikk mulighet til å utsette frister og få gyldig fravær om nødvendig. I tillegg til dette hadde jeg en akademisk veileder på samme måte som alle de andrestudentene. Det føltes som et sikkerhetsnett.

Helenes situasjon bedret seg betraktelig etter at hun begynte å studere, og etter hvert ble hun mindre avhengig av sikkerhetsnettet.

— Det var likevel svært godt å vite at jeg hadde det i ryggen og at det fungerte i de periodene jeg var dårlig, slik at jeg fikk rom til å bli bedre.

— Gjør det som føles riktig for deg

Det er veldig individuelt hvordan mennesker reagerer i møte med et nytt land og en ukjent hverdag, uavhengig om du har en psykisk lidelse eller ikke.

—  Men om utenlandsstudier er noe som trigger deg og som føles riktig, så vil jeg anbefale det på sterkeste. Du vil lære deg selv å kjenne, sier Helene.

Hun anbefaler å være åpen om utfordringene man står i.

— Jeg syntes det var skummelt i starten og jeg var redd for å bli dømt, men hele veien ble jeg møtt med forståelse. De så meg som meg, og ikke psyke meg.

Med tilrettelegging kan du nyte studentlivet

— Velg et universitet som er positivt innstilt og som har erfaring med å tilrettelegge for studenter i lignende situasjoner som din. Det er viktig at du vet at du ikke er alene, og at du er trygg på at studiene ikke vil lide om du blir dårlig, men heller skreddersys rundt hva du klarer å gjøre. Det gjør at du kan fokusere på å nyte det nye studentlivet ditt til det fulle!

Helene er glad for at hun studerte i utlandet.

— Din psykiske lidelse definerer ikke hvem du er og hva du kan gjøre i livet. Dette er viktig. Du skal respektere dine begrensninger, men også dyrke dine styrker og tørre å utfordre deg selv litt. Ha troa på at du klarer det!

Brun hund med sele sitter ved et tre

Har du nedsatt funksjonsevne?

Enten du bruker rullestol, har dysleksi, hørselshemning, migrene, eller på en eller annen måte trenger tilrettelegging under studiene, kan du studere i utlandet!

Trodde ikke han kunne studere i utlandet

Hjem /

Trodde ikke han kunne studere i utlandet

Bjarte har cerebral parese og er avhengig av rullestol. Han hadde aldri trodd han kunne studere i utlandet, men nå har han fullført en master i Storbritannia.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Bybilde med moderne blokker og en gul båt på en kanal

Da Bjarte skulle studere på masternivå, ønsket han seg en mastergrad som ga ham nok tyngde til å jobbe med kommunikasjon for bedrifter, og som samtidig hadde en praktisk tilnærming.

— Ideen om utlandet fikk jeg av å lese en diskusjon på nettet, hvor folk hadde endt opp med å ta en master i utlandet, forteller Bjarte.

Han fant masteren Corporate Communications, Marketing and PR ved Leeds University Business School.

— Jeg visste ingenting om det å studere i utlandet, så jeg måtte spørre om det aller meste. Studieagenten, Lånekassen og ANSA var til god hjelp.

Smilende mann med briller og lys blå skjorte

Universitetet var flinke til å følge opp

Det var en del som måtte på plass, forteller Bjarte:

— Både søknadspapirer, språktester og den økonomiske biten. Når det gjelder funksjonshemningen min, så gikk de tingene overraskende greit. Universitetene er vant til å forholde seg til det, og er veldig flinke til å følge opp. For eksempel hjalp de meg å finne egnet studentbolig på campus. Jeg ansatte en annen student for å hjelpe meg med praktiske ting i hverdagen.

Å fortelle om sine behov

— Det viktigste rådet jeg kan gi, er å informere universitetet tidlig og fortelle om de behovene du har. De er veldig opptatt av å legge til rette for at alle studenter skal fungere best mulig i skolehverdagen, sier Bjarte.

— Vurder et studieopphold i utlandet

Bjarte hadde aldri trodd at han kom til å studere utenlands.

— Da jeg begynte å tenke på det, var jeg sikker på at det kom til å bli stress med all planleggingen og tilretteleggingen, men det har gått veldig greit. Hvis du ønsker å oppleve noe nytt, eller tror det faglige opplegget vil passe deg bedre enn det du finner i Norge, så oppfordrer jeg til å vurdere et studieopphold i utlandet. Det man tror er umulige hindringer kan vise seg å være lett gjennomførbart!

Brun hund med sele sitter ved et tre

Har du nedsatt funksjonsevne?

Enten du bruker rullestol, har dysleksi, hørselshemning, migrene, eller på en eller annen måte trenger tilrettelegging under studiene, kan du studere i utlandet!

Sander fikk tilrettelegging for rullestol

Hjem /

Sander fikk tilrettelegging for rullestol

Sander har cerebral parese, men det stoppet ham ikke i å følge drømmen om å studere i Tyskland. — Med litt hjelp, veiledning og positivitet kan de praktiske tingene ordnes ganske lett.

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Utsikt over by med tårn og tog

— Kompetansen fra utlandet er helt nødvendig

Sander studerte tysk ved Universitetet i Tromsø. Han har cerebral parese og trenger krykker for å gå, men på lengre avstander bruker han rullestol. Han fikk ordnet tilrettelegging slik at han kunne reise på utveksling til Universität Hamburg.

— Målet mitt har hele veien vært å jobbe som lærer i skolen, blant annet i tysk, og da er kompetansen fra utlandet helt nødvendig for å kunne formidle på en god måte. Jeg ville se og oppleve tysk kultur og oppleve tyske mennesker i hverdagslivet, forteller han.

Ung mann sitter med en kaffekopp

Fikk hjelp av professor

Når man skal på utveksling er det mye som skal ordnes. Du skal blant annet finne bolig, passe på at fagene du velger blir godkjent i Norge, og sørge for at alt av nødvendige dokumenter er på plass.

— Jeg måtte ordne dette selv, sier Sander. — For min del var det en del ekstra, siden det er noen fysiske utfordringer å ta hensyn til. Jeg fikk hjelp av en professor til å skrive en søknad om bolig, og velorganiserte som tyskere er, fikk jeg tilbud om en tilrettelagt studentbolig kun én uke senere.

— De praktiske tingene kan ordnes ganske lett

Sander syntes det var betryggende at tilretteleggingen gikk så greit.

— Hvis man møter mye motgang knyttet til enkle praktiske ting som å få tak i en tilrettelagt studentbolig, tror jeg at mange vegrer seg for å reise ut. Med litt hjelp, veiledning og positivitet kan de praktiske tingene ordnes ganske lett.

Kom hjem med masse nyttig bagasje

Sander oppfordrer andre til å følge drømmen om å ta deler av studiet i utlandet.

— Å reise på utveksling gir deg så mye! Du lærer språk, en ny kultur, du får nye venner. Du utvider horisonten, du får sett alle ting i nytt perspektiv og kommer hjem med masse nyttig erfaring i bagasjen.

Brun hund med sele sitter ved et tre

Har du nedsatt funksjonsevne?

Enten du bruker rullestol, har dysleksi, hørselshemning, migrene, eller på en eller annen måte trenger tilrettelegging under studiene, kan du studere i utlandet!