Mange er inne i en hektisk eksamensperiode nå og trenger råd til hvordan de kan prestere best mulig.

Tore Stiles, professor i klinisk psykologi og klinikksjef for Coperiosenteret i Trondheim, er opptatt av at studentene han møter bestemmer seg for faste tidspunkt lesingen skal starte om morgenen og hvilket klokkeslett de skal legge bort studiebøkene.

 

-    Da vet du når kampen står. Får du demotiverende tanker eller blir ukonsentrert, er det lett å bli så distrahert at du utsetter lesingen. Faste tidspunkt gjør deg til «sjef i eget hus», fordi du da ikke lar noe annet styre livet ditt.

 

Stiles er også grunnlegger av Cope, en digital psykologtjeneste hvor du kan få gratis psykologtimer hvis du er medlem i ANSA.

 

Han råder studenter til å dele opp arbeidsøktene, og gjerne bruke alarm for å sørge for å få nok pauser.

 

-    En regel er 45 minutter lesing og 10 til 15 minutter pause. Da gir man hjernen tid til å absorbere informasjonen man har lest og man sparer krefter til å holde konsentrasjonen oppe hele dagen. Føler du deg sliten og kjenner at konsentrasjonen svikter er det ingen vits å fortsette og lese.

 

Når eksamensdagen nærmer seg kan det komme negative tanker som får deg til å tvile på om du er godt nok forberedt.

 

-    «Hva om jeg får en oppgave jeg ikke klarer å løse?» eller «hva skjer hvis jeg får en dårlig karakter?», er vanlige spørsmål å stille seg i det verste eksamenskjøret.

 

Rådet hans når du opplever negative tanker er å fortsette og lese.

 

- Hjernen får fortsatt med seg 90 til 95 prosent av det du leser, selv om tankene vandrer innimellom.

 

For å lykkes med studiemetoden må den følges nøye, uavhengig av om du er stresset over å ikke ha fått lest nok, og det frister å fortsette et par timer ekstra utover kvelden.

 

-    Man må tenke som en toppidrettsutøver. Har du hatt en dårlig treningsøkt, så skal du ikke prøve å ta igjen det tapte, men stole på at hjernen husker det den skal på eksamensdagen. Therese Johaug løper ikke oppi skogen kvelden før et løp selv om hun har prestert dårlig tidligere på dagen.

 

Psykologprofessoren jobber tett sammen med Olympiatoppens toppidrettsutøvere og trenere, og trekker paralleller mellom eksamen og det å forberede seg til 50 kilometeren i langrenn. For å få nok overskudd og gi hjernen de beste forutsetningene for å huske det du leser, må du hvile nok.

 

-    Se serier, vær sammen med venner og finn måter å slappe helt av på - uten dårlig samvittighet. Mange tenker de ikke har tid til å hvile, men gir man ikke seg selv pauser, så går prestasjonen ned.

 

Søvnen kan ofte bli dårligere i tiden før eksamen. Men ifølge Stiles er ikke det noe å stresse med.

 

-    Hvis du sover dårlig nå, så er det egentlig bare å la være å bekymre seg for det. Både hodet og kroppen tåler å sove dårlig en periode, og det har egentlig lite innvirkning på prestasjonen. Vi bekymrer oss for konsekvensen av å sove dårlig, men det håndterer man utmerket. Mange olympiske gullmedaljevinnere har sovet dårlig de siste nettene før de tar gull.

 

Så kommer eksamensdagen. Nå skal alt du har lært settes på prøve. Møt opp i god tid så du unngår stress. Men å være nervøs er helt normalt, og faktisk en fordel.

 

- Å være nervøs er bare energiskapende. Det gjør at man mobiliserer den nødvendige energien til å gjennomføre eksamen på en god måte. Men forsøk å fokusere tankene på oppgaven heller enn resultatet. Tankene blir nemlig ofte resultatfokusert; enn hvis jeg ikke får en god karakter – hva om jeg stryker – altså det vi kaller katastrofetenking, forklarer Stiles.

 

Drikk og spis godt og gjør ditt beste. Lykke til!

 

Cope.png

 

Trenger du litt flere råd før eksamen? Fredag 11. juni klokken 10.00 kan du følge Tore Stiles webinar om eksamensstress her.