19. oktober ga ANSA ved president Morgan Alangeh sin høring til stortingets utdannings- og forskningskomite.

Høringsinnspill fra ANSA: Prop. 1S Kunnskapsdepartementet 2020 – 2021

 

ANSA er studentsamskipnaden for norske studenter i utlandet og representerer om lag 13.000 norske studenter som studerte utenlands i året 2020.

 

Innledende merknader

I stortingsmeldingen om kultur for kvalitet i høyere utdanning understrekes det at internasjonalt samarbeid er en forutsetning for den globale kunnskapsutviklingen og for å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning. Videre påpekes det at internasjonalt utdanningssamarbeid har en rolle i å støtte opp om bredere utenriks-, næringslivs- og utviklingspolitiske interesser. En av de viktigste delene av et slikt internasjonalt samarbeid er byggingen av menneskelige relasjoner og den gjensidige læringen en får gjennom utveksling av studenter og andre i kunnskapssektoren på tvers av landegrenser. Dette erkjennes blant annet i forslaget til statsbudsjett 2021 hvor studentmobilitet nevnes spesifikt som en av hovedprioriteringene i strategien for å styrke samarbeidet med strategisk viktige land utenfor EU/EØS.

 

Et budsjett med internasjonal profil anerkjenner internasjonal erfaring som en ressurs

I budsjettet som ble lagt frem i år er det flere tunge internasjonale satsninger på kunnskapsfronten. ANSA er fornøyde med at budsjettet har en så tydelig internasjonal profil, og spesielt med at det poengteres at studentmobilitet er en sentral del av internasjonaliseringen. Dette gleder ANSA seg til å se bli fulgt opp i det kommende året, spesielt når det kommer til gjenåpning av utveksling, videreføringen av Panoramastrategien og fremleggelsen av stortingsmeldingen om studentmobilitet.

 

Internasjonaliseringssatsningen bør være økonomisk bærekraftig for utenlandsstudenten

Satsningen på internasjonalisering i budsjettforslaget er god. Likevel ser ANSA en bekymringsverdig trend i den økonomiske bærekraften for studentene som reiser til utlandet for å studere i tråd med oppfordringene i statsbudsjettet. Gjeldsgraden for utenlandsstudenten har økt betraktelig over de siste tiårene og det er stadig mer gjeldstyngede studenter som vender hjem til Norge med sin internasjonale kompetanse. Mye av denne trenden skyldes en urovekkende global utvikling med stadig høyere skolepenger innen høyere utdanning som gjør at de færreste studenter kan komme seg gjennom studietiden uten en betydelig gjeld allerede før etableringsfasen av livet sitt. Norge gjør det klokt når de ikke tar del i denne trenden, men heller unngår å innføre skolepenger for de som velger å studere i Norge. For de norske studentene som studerer i utlandet har likevel mange av tiltakene som har vært gjennomført de siste årene for å muliggjøre utenlandsstudier vært preget av at gjeldsbyrden har økt betraktelig, med en reell stipendandel av den totale studiestøtten som er blitt stadig lavere. Denne svekkelsen av den økonomiske bærekraften til utenlandsstudenten er spesielt oppsiktsvekkende når det satses aktivt på å få flere til utlandet for å studere. Enda mer oppsiktsvekkende er denne forskjellen mellom studenter i Norge og utlandet når staten i de fleste tilfeller sparer penger på at norske studenter benytter seg av studieplasser utenlands.

ANSA har lenge etterspurt høyere stipendandel av skolepengestøtten for utenlandsstudenter og bemerker seg at dette ikke er fulgt opp på noe vis i dagens budsjettforslag. For studenter i Norge er denne stipendandelen i realiteten på 100 %, selv for særs dyre studieplasser. Sammen med dette ser vi at stipendandelen av reisestøtten foreslås halvert. Et slikt stipendkutt vil vi på det sterkeste oppfordre til å reversere da det slår galt ut på to viktige måter.

På den ene siden vil dette medføre en gjeldsøkning for mange utenlandsstudenter på over 20.000 kr, i bytte mot en veldig beskjeden budsjettinnsparing på kun 16,5 millioner kroner i året 2021. Dette vil skade den økonomiske bærekraften til utenlandsstudenten. På den andre siden vil det undergrave strategiske satsninger om å sende studenter ut til utvalgte land slik det eksempelvis er lagt opp til i Panoramastrategien, da studenter som velger å studere i disse landene vil være blant dem som blir truffet hardest av kuttet. Dette er altså et kutt som motvirker intensjonen i mange av de internasjonale satsningene som blir foreslått. Her vil ANSA oppfordre opposisjonen på Stortinget til å gi en hjelpende hånd til regjeringen og reversere dette kuttet, slik at den internasjonale satsningen blir effektfull for samfunnet og økonomisk bærekraftig for enkeltstudenten. Regjeringen har rett og slett kommet til for kort, og vi håper stortinget kan vise at de ser sammenhengene i budsjettet og reverserer dette lite gjennomtenkte kuttet.

 

Studentene burde kunne bruke tiden sin på studiene

I løpet av de siste årene har studiestøtten blitt trappet opp år for år i hva ANSA tror kan ha vært noe av den beste politikken som har blitt ført for studentene både i Norge og utlandet de siste årene. Dette kulminerte i realiseringen av 11 måneders studiestøtte. I takt med denne opptrappingen av studiestøtten har studentene jobbet mindre på siden av studiene, og prestert enda bedre på skolebenken. Når studentene gjør det bra, da bygges kompetansen for fremtiden for alvor. ANSA mener det er synd at et slikt momentum i studiestøttens utvikling frafaller når budsjettet i dag kun legger opp til en prisvekstjustering av studiestøtten og ikke en videre opptrapping opp mot 1.5G. En slik opptrapping ville kommet norske studenter i dyre studiebyer i utlandet spesielt til gode. Det var i sin tid partiene på stortinget som ga regjeringen dyttet de trengte for å få 11 måneders studiestøtte, og ANSA håper partiene i dag igjen vil gi en lignende dytt ved å knytte studiestøtten opp mot G med sikte på en full opptrapping til 1,5G i fremtiden.

 

 

Morgan Reza Rashidi Alangeh
President ANSA – Association for Norwegian Students Abroad

president@ansa.no / 90 65 11 56