Kvinne med lyst, kort hår og servitør-uniform holder en kaffe

Arbeid i utlandet KLADD

Mange er avhengige av å jobbe ved siden av studiene i utlandet. Men hvordan fungerer det egentlig med Lånekassen og skatt, og får du beholde medlemskapet i folketrygden hvis du tar jobb i utlandet? ANSA hjelper deg!

Jobb ved siden av studiene i EU/EØS

Ifølge EØS-avtalen har norske statsborgere rett til å søke og å ta arbeid i EU-land uten spesiell arbeidstillatelse. Merk at dette fører til at du mister medlemskapet i norsk folketrygd, så husk å lese deg opp på rettighetene dine i Norge og det aktuelle landet.

Som arbeidstaker i studielandet vil du ha de samme rettighetene som landets borgere når det gjelder lønn, arbeidsbetingelser, yrkesopplæring, trygd og medlemskap i fagforeninger.

For mer detaljert informasjon om hvert enkelte EU-land anbefaler vi å ta kontakt med EURES (European Employment Services), som er et samarbeidsnettverk mellom de europeiske arbeidsmarkedsmyndighetene. De har detaljert oversikt over hvert enkelt land og regler for lønn, skatt, rettigheter ved sykdom, ferie, med mer.

Jobb ved siden av studiene utenfor EU/EØS

Som student i land utenfor EU/EØS er det ulike regler for om og hvor mye du kan jobbe. Finn ditt land for å lese mer.

Medlemskap i folketrygden ved jobb i utlandet

Arbeider du i løpet av studietiden din i utlandet, kan du miste medlemskapet i folketrygden.

Hva er konsekvensene av å miste medlemskapet i folketrygden?

Medlemskap i folketrygden fungerer som en forsikring som gir deg helse- og pensjonsrettigheter. Er du ikke medlem i folketrygden har du ikke rett til dekning av medisinske utgifter i Norge.

Dette kan høres avskrekkende ut, men for de fleste studenter har det heldigvis ikke store praktiske konsekvenser. Når du arbeider i utlandet blir du altså inkludert i trygdeordningen der, og har rett til alle helsetjenester på lik linje med andre.

Som student i et EU/EØS-land vil du også kunne søke om et Europeisk helsetrygdekort (HELFO-kort) i studielandet ditt som du kan benytte deg av ved behov i Norge. På denne måten vil du fortsatt ha dekning av medisinske utgifter om noe skulle oppstå mens du er hjemme på ferie.

En annen konsekvens av å miste medlemskapet i folketrygden er at du kan miste din norske forsikring. Medlemskap i norsk folketrygd er nemlig et nødvendig kriterie for at norske forsikringer skal være gyldig.

Kan jeg beholde medlemskapet på noen måte?

Det kan du heldigvis. Om du studerer og jobber i et EU/EØS-land kan du søke om en unntaksavtale gjennom NAV. Om du er student og jobber utenfor EU/EØS kan du søke om frivillig medlemskap.

Hva er en unntaksavtale?

I henhold til trygdeforordningen i EU kan to land bli enige om å gjøre unntak fra reglene om at du skal innrulleres i et annet lands trygdeordning.

Disse avtalene inngås på individnivå mellom hjemland og studieland. Dette kan være aktuelt hvis:

  • Reglene gir uheldige løsninger som hindrer fri bevegelighet.
  • Du har norsk forsikring som krever medlemskap i norsk folketrygd.
  • Du har kun et midlertidig opphold i studielandet.

Det er også mulig å avtale unntak tilbake i tid, for eksempel på grunn av feil i vurderingen av hvilke regler som gjelder.

Du må selv kontakte NAV og søke om en unntaksavtale.

Hva er frivillig medlemskap?

Frivillig medlemskap i norsk folketrygd er en søknadsbasert ordning som gjør at du kan være medlem i norsk folketrygd under opphold i utlandet. Ordningen er for nordmenn som bor og jobber utenfor EU/EØS. Om du får det innvilget beholder du medlemskapet i norsk folketrygd samtidig som du er medlem av et utenlandsk trygdesystem. Du må ha vært medlem i norsk folketrygd i minst tre av de siste fem kalenderårene før søknadstidspunktet.

Kontakt NAV for mer informasjon rundt frivillig medlemskap.

Støtte fra Lånekassen

Du har fortsatt rett til støtte fra Lånekassen selv om du jobber i utlandet og blir meldt ut av norsk folketrygd.

Reglene er de samme som for arbeidstakere i Norge. Du kan fortsatt ha lån og maksimalt stipend, så lenge din brutto inntekt i løpet av året ikke overstiger Lånekassens inntektsgrense for fulltidsstudenter. Tjener du over grensen vil stipendandelen bli redusert, og du må betale mer tilbake etter endt utdanning.

Lånekassens inntektsgrense i 2025 er 224 709,-.

Skatt

Skatt kan være komplisert, og ANSA råder alle som jobber i utlandet å ta kontakt med Skatteetaten for personlig rådgivning.

Når du jobber i utlandet blir du som nevnt over omfattet av trygdesystemet der. Da vil du også måtte betale skatt i landet du jobber. Skatt trekkes som regel automatisk fra inntekten din, og du vil få en skattemelding du kan redigere og sende inn, akkurat som i Norge.

Ulike land har ulike satser for skatt, men de fleste land opererer med progressiv skattesats, som betyr at jo mer du tjener, desto mer betaler du i skatt. For informasjon om skattemelding og rapportering kan du kontakte ditt skattekontor i studielandet.

Må jeg betale skatt til Norge når jeg har jobb i utlandet?

Dersom du arbeider i et annet land og mottatt lønn der, er denne lønnen i utgangspunktet skattepliktig også til Norge. Du må derfor føre lønnen fra utlandet i den norske skattemeldingen din. Du må oppgi beløpet i norske kroner. Selvangivelse må leveres til Norge i minst tre år etter du flyttet til utlandet.

For å unngå å betale dobbel skatt kan du undersøke om Norge har en skatteavtale («double tax treaty») med studielandet ditt. Du kan da kreve at norsk beskatning frafalles. Et slikt krav må fremsettes i skattemeldingen for hvert år, og dokumenteres med en bekreftelse («Certificate of fiscal Residence») fra studielandet ditt. Bekreftelsen må være i original, vise til skatteavtalen med Norge, og angi hvilket tidsrom den gjelder for.

Du må selv korrigere opplysninger i skattemeldingen din for inntekter, fradrag, formue og eventuell gjeld.

Kvinne sitter i stol foran et bord og jobber, med planter rundt seg

Lurer du på noe annet rundt jobb i utlandet?

Ta kontakt med ANSAs sosialveileder, så hjelper vi deg!