Drømmer du om å jobbe som jurist eller advokat?

Hva innebærer utdanningen?


Jusstudiet tar for seg det juridiske systemet i det landet man studerer i. For dem som jobber med juridiske spørsmål i Norge er det derfor norsk rett som er mest aktuelt. Mange studier i utlandet kan gi muligheter for å spesialisere seg innenfor for eksempel ulike retninger innen internasjonal rett, handelsrett og menneskerettigheter, som det også kan være aktuelt å jobbe med i Norge.

Hvor kan du studere?

På ANSAs landsider finner du søkemotorer for universiteter i det landet du er interessert i, samt informasjon om gradsstruktur og søknadsprosess. 

Opptakskravene varierer fra studiested til studiested. Ta kontakt med det aktuelle lærestedet for mer informasjon om opptakskrav.

Godkjenning

Advokat er et lovregulert yrke, som betyr at du må ha en formell godkjenning før du kan opptre som advokat i Norge. Det er Tilsynsrådet for advokatvirksomhet som gir advokatbevillinger i Norge.

For å få advokatbevilling må man først jobbe som advokatfullmektig. Som advokatfullmektig jobber man under veiledning fra en eller flere med advokatbevilling.

Bli advokatfullmektig i Norge etter utdanning i utlandet
Det er tre vilkår for å kunne bli advokatfullmektig i Norge med utdannelse fra utlandet.

  1. Du må være statsborger i et EU/EØS-land.
  2. Du må ha fullført en utdannelse i et EU/EØS-land som lar deg jobbe i en stilling som tilsvarer den norske advokatfullmektig-stillingen. Det innebærer at du må ha fullført utdannelsen som trengs for å kunne jobbe med juridiske spørsmål for klienter, under veiledningen av en person som er kvalifisert som advokat eller tilsvarende i studielandet ditt.
  3. Du må ha et tilbud om en stilling som advokatfullmektig i Norge

 Se nettsidene til Tilsynsrådet for mer informasjon 

Når man senere oppfyller kravene til praksistiden, prosedyreerfaringen og eventuelt advokatkurs kan man søke om bevilling som advokat. Disse kravene er like for alle advokatfullmektiger, uavhengig om de har utdannelsen sin i Norge eller i EU/EØS.

Hvis man har utdannelse fra et land utenfor EU/EØS kan Tilsynsrådet gi autorisasjon i særlige tilfeller, hvis personen som søker har omfattende kunnskap om norsk rett. I praksis skjer dette svært sjeldent.

Jurist med utdanning fra utlandet
Det er mange i Norge som jobber som jurister. Per juli 2022 kan man søke på juriststillinger i Norge med utdanning fra utlandet, og det er opp til arbeidsgiver å vurdere egnetheten til søkeren. I noen stillinger vil det være sterkt behov for kunnskap om norsk rett, mens i andre stillinger kan det være viktigere med kjennskap til for eksempel EU-rett, sjøforsikring, internasjonal patentrett eller menneskerettigheter, og for slike stillinger kan en søker med utdannelse fra utlandet også være aktuell.

Hvis man skal studere jus i utlandet er det lurt å prøve å tenke på hvilken kompetanse norske advokatfirma, næringsliv, organisasjoner og det offentlige har behov for. I Norge jobbes det hovedsakelig med norsk rett, slik at de som har kunnskap om norsk rett ofte vil ha et fortrinn.

OBS – I forslaget til ny advokatlov foreslås det at stillingstittelen jurist lovbeskyttes. Når den nye advokatloven trer i kraft vil man måtte søke om godkjenning av sine kvalifikasjoner etter yrkeskvalifikasjonsloven for å kunne bruke tittelen "jurist" i Norge hvis man har juridisk utdannelse fra EU/EØS. Personer med utdanning utenfor EU/EØS kan ikke søke om å få bruke den norske juristtittelen, men kan bruke sin utenlandske tittel.

«Internasjonal jus»
Rettssystemer er knyttet opp mot stater, og det som gjerne kalles "internasjonal jus" er derfor et mer snevert felt som for eksempel kan handle om ulike avtaler som stater inngår med hverandre, menneskerettigheter eller f.eks. krigsrett. En grad som kun tar for seg "internasjonal rett" ligger gjerne nærmere politikk/statsvitenskap enn jus. For å bli kvalifisert som jurist/advokat må man studere de obligatoriske fagene, som for eksempel ofte vil inkludere strafferett, kontraktsrett og erstatningsrett i studielandet. Alle jusstudier som forbereder studentene til å få en lovbeskyttet tittel vil inkludere visse obligatoriske fag om det lokale rettssystemet. Hvis du ønsker å få en lovbeskyttet tittel er det derfor viktig at du sørger for at studiet du velger kvalifiserer deg for dette.

Annen informasjon


LLM
Ønsker du å spesialisere deg etter den juridiske grunnutdanningen kan du ta en LLM-grad (Masters of Law) etter endt utdanning i Norge eller utlandet. Graden er internasjonalt anerkjent, og har varighet på ca. ett år. I en LLM-grad spesialiserer man seg innenfor et rettsområde. Eksempler for rettsområder man kan dykke ned i når man tar en LLM kan være skatterett, menneskerettigheter, sportsrett, internasjonal handel, internasjonal tvisteløsning, teknologi, immaterialrett, sjørett, EU-rett, konkurranserett og mange flere typer områder.

LLM-graden gir ikke i seg selv grunnlag for advokatbevilling hverken i Norge eller i utlandet, men er en fordypning eller videreutdanning.

Utveksling 
UiO, UiB og UiT har alle tilbud om utveksling i ett eller to semestre på sine femårige programmer. Se universitetenes nettsider for nærmere informasjon om dette.

Innpass av utenlandsstudier i norsk grad
Det er mulig om å søke om å få godkjent utlandsstudiene dine som utvekslingsdelen av master i rettsvitenskap, slik at det norske studiet kan bli noe kortere. Dette er opp til universitetene, som kan ha ulik praksis på dette. Man kan kun søke om å få godkjent fag etter at man har kommet inn på studiet i Norge.

Finansiering
Lånekassen gir støtte utdanning ved offentlige godkjente læresteder for høyere utdanning i hele verden. Her kan du lese mer om hvor mye du får i støtte fra Lånekassen