Reisebrev fra Sør-Afrika

Høsten 2015 var ANSAs informasjonskonsulent Toril Jøraandstad på studietur i Sør-Afrika for å lære m ...
Publisert: 28.09.2015 12:32:00
Oppdatert: 03.12.2018
Høsten 2015 var ANSAs informasjonskonsulent Toril Jøraandstad på studietur i Sør-Afrika for å lære mer om utdanningsmulighetene for norske studenter. Dette er et reisebrev fra studieturen om hvordan det er å komme til Sør-Afrika for første gang og hvordan dette landet kan endre hvordan du tenker om det meste.
Tekst og foto: Toril Jøraandstad, ANSA
Jeg besøkte de internasjonale kontorene ved breddeuniversitetene University of Cape Town og Stellenbosch University, det tekniske universitetet Cape Peninsula University of Technology samt filmskolen AFDA. I tillegg besøkte jeg norske studenter ved lærestedene og fikk et innblikk i hvordan det er å bo og studere i området Western Cape.
Det er tidlig vår i Sør- Afrika da jeg ankommer Cape Town i slutten av august. Temperaturen ligger på lave 14 grader. Sjåføren fra hotellet går kledd i boblejakke og lue, jeg har på meg sommerkjole. Turen har tatt i overkant av 15 timer med en mellomlanding i Amsterdam. Fra flyplassen tar det omlag et kvarter å kjøre inn til sentrum der jeg skal bo. Det er mørkt ute og det er vanskelig å se noe annet enn at dette er en storby. Jeg har aldri vært i Sør-Afrika før og vet ikke hva jeg kan forvente meg. Hvor trygg er denne byen? Hvordan er sørafrikanere? Hvordan er det å leve her? Hvordan er universitetene?
I dag har jeg vært så heldig å møte Mari og Tone som studerer i henholdsvis Cape Town (Sør-Afrika) og Dar es Salaam (Tanzania). Mens Mari studerer økonomi er Tone på praksis ved et sykehus som en del av medisinstudiet.
Mari er en dreven sjåfør og mestrer venstrekjøring på svingete veier alla E16 på en fremragende måte. Jeg er dypt imponert. Vi besøker småbyene rett utenfor Cape Town og det er umulig å ikke bli bergtatt av den storslåtte naturen – de mektige fjellene mot de slake bølgene. Temperaturen er den samme som hjemme.
Mari og Tone viser meg rundt. Mari småsnakker med folk rundt oss, viser meg med alt hun gjør og sier at hun føler seg hjemme. I Hout Bay går vi inn i en mathall som best kan sammenlignes med Mathallen i Oslo slik den er ment å være. Full av god mat av alle slag, glade mennesker og levende musikk. Praten går lett. Vi snakker om studiehverdag, utfordringer og gleder. Vi snakker om fremtid. Heldige Norge, tenker jeg – som kan høste av den erfaringen som Mari, Tone og alle andre utenlandsstudenter erverver seg.
I dag har jeg besøkt University of Cape Town. Dette regnes som Afrikas beste universitet. Her underviser noen av verdens ledende professorer innenfor sine felt. Jeg har en lang liste med spørsmål som i hovedsak omhandler opptakskrav og søknadsprosess, og hjemme i Norge venter tre studenter på svar på sine spørsmål. Møtet er både hyggelig og lærerikt, samtidig skulle jeg ønske jeg kunne fått enda mer konkrete og klare svar.
Meg i vinden utenfor universitetet.
Heldigvis har jeg en avtale med Trygve som studerer film og psykologi og i løpet av de neste timene vet jeg det meste om byråkrati, utfordringer ved administrasjonen - men mest av alt hvor fantastisk det er å studere på UCT. Trygve er en av 21 nordmenn som tar hele utdanningsgraden sin ved universitetet, i tillegg er det mange som kommer hit på utveksling gjennom sine norske læresteder.
Trygve, film- og psykologistudent i Sør-Afrika.
På kvelden møter vi Mari og Tone i en sidegate til hovedgaten Long Street. Struts og sebra står på menyen og vi griller maten selv.
Noen ganger møter man mennesker på livets vei, som treffer noe inne i en. I dag skulle jeg møte direktøren på internasjonalt kontor ved Cape Peninsula University of Technology (CPUT), Merle McOmbring-Hodges. Vi snakket om opptakskrav og søknadsprosess og ikke minst om muligheter for internships og frivillig arbeid som en del av utdanningen. Men praten bare fortsatte av seg selv og nærmere ti timer senere hadde vi forlatt kontoret, sett nærmere på de forskjellige bydelene og inntatt et deilig måltid i solnedgang ved havet.
Cape Peninsula University of Technology (CPUT).
Merle gir meg et godt bilde på hvordan det er å leve i Sør-Afrika i dag, men også hvordan det var å bo i Cape Town under apartheid. Løsningen på alle våre problemer er utdanning, sier Merle. Vi må satse mer på utdanning for alle, først da vil vi oppnå likhet. Merle vet hva hun snakker om. Hun har rundt 30 år med lærererfaring og har dessuten vært president i IEASA, The International Education Association of South-Africa. IEASA er i dag de eneste som publiserer noe samlet om studietilbudene i Sør-Afrika, og hvis informasjon ANSA i stor grad baserer seg på.
Merle McOmbring-Hodges, direktør på internasjonalt kontor ved Cape Peninsula University of Technology (CPUT).
Det gjør noe med meg å være her i Cape Town. Det bor rundt 3,5 millioner i bare byen, rundt 8 om man tar med townshipene. Likevel føler jeg at det er godt om plass og at alle mennesker har tid til å snakke med meg. De fleste snakker engelsk, men jeg hører også mye afrikaans. Det stammer som kjent fra nederlandsk og jeg forstår mye av det som blir sagt.
Bo Kaap-området.
Om jeg hadde vært en student nå, ville jeg reist hit. Til denne byen som klarer å være stor, men koselig, langsom men businesslike, vakker og kul. USA, Australia, Sør-Europa og Afrika i ett. Jeg er solgt!
Dagen startet uten avtaler. Ingen som ventet på meg, ingen som svarte på mail. Hadde prøvd å få tak i filmskolen AFDA i ukevis, før jeg kom igjennom på telefon. Jeg fikk satt opp en avtale for fredag, og brukte dagen på å besøke to språkskoler, International House i Sea Point og EFs språkskole i Kloof Street.
På kvelden stod etiopisk mat på menyen. Du har kanskje hørt om etiopisk kaffe, men maten er også helt fantastisk. Se for deg en pannekake som dekker hele bordet. Oppå den syrlige pannekaken rundt 10 spicy retter av diverse slag. Kjøtt, fisk, grønnsaker. Så ruller du pannekaken rundt den maten du vil ha, og - nyter. Til dessert var det popcorn og søt etiopisk kake.