Hvorfor skal jeg studere i utlandet?
Hvor kan jeg studere?
Hvordan finner jeg frem til skolene?
Hvilke utdanninger kan jeg få støtte til?
Hvor godt må jeg kunne språket?
Hvor finnes det engelspråklige studier?
Kan jeg studere på norsk i utlandet?
Hvor mye kan jeg få stipend og lån?
Er det for sent å søke?
Teller realfags-/tilleggspoeng i utlandet?
Blir studiet mitt godkjent?
Hvordan finner jeg et sted å bo?
Hvor kan jeg studere medisin?
Hvor kan jeg studere psykologi?
Hvordan får jeg oversatt karakterene mine?
Hva kan ANSA hjelpe meg med?
Hva koster det å bli medlem av ANSA?
Hva må til for at jeg kan tegne ANSAforsikring?
Hva koster forsikringen?
Hva dekker forsikringen?
Jeg skal studere i Danmark, hvordan søker jeg?
Jeg skal studere i Danmark, men mangler fag?
Hvorfor skal jeg studere i utlandet?
- Flere studieretninger å velge mellom i utlandet
- Spennende kombinasjoner av fag
- Vanskelig å komme inn i Norge
- Få internasjonal erfaring
- Faglig og personlig vekst
- Lære et språk flytende
Til toppen
Hvor kan jeg studere?
Overalt! Det finnes utallige studiesteder og fagretninger, og derfor ingen egne lister over hvor og hva du kan studere i utlandet. Men hvert land har egne søkemotorer som gjør det lettere for deg å lete. Undervisningen vil som regel foregå på det språket de snakker i studielandet. Valg av studiested er derfor avhengig av hvilke språk du behersker. Du kan få støtte av lånekassen til å studere språk fra tre til fem mnd før studiestart. Dette kalles tilretteleggingssemester. Har du kommet inn på et studie kan du få språkstipend før studiestart .
Storbritannia, Australia og USA er blant de mest populære landene fot norske utenlandsstudenter. Blant ikke-engelskspråklige land er Danmark, Sverige, Frankrike og Tyskland populære land. I de siste årene har flere og flere norske studenter studert helsefag i Sentral-Europa.
Til toppen
Hvordan finner jeg frem til skolene?
Det finnes søkemotorer knyttet til hvert enkelt studieland som gir oversikt over studiemuligheter og studiesteder i det aktuelle studielandet. Disse søkemotorene er som regel lagt til som lenke på ANSAs hovedsider om utdanning i over 30 studieland. På www.ansa.no/sok kan du skrive inn studielandet du er interessert i og søke opp hovedsiden for utdanning i dette landet. Når du har brukt søkemotoren for å finne fag og lærested, er det viktig at du oppsøker lærestedets nettsider. Der vil du finne all nødvendig informasjon om faget, opptakskrav og søknadsprosessen.
Til toppen
Hvilke utdanninger kan jeg få støtte til?
De fleste studenter er avhengige av lånekassen. Du vil kunne få økonomisk støtte fra Lånekassen så lenge utdanningen din kan:
- Utdanningen må tilsvare, være på nivå med, eller kan bli godkjent som en del av en norsk bachelor- eller mastergrad
- Lærestedet må være offisielt godkjent i studielandet.
- Utdanningen må være på fulltid
Du vil også kunne få støtte til utvekslingssemester fra et norsk lærested. Hos Lånekassen, www.lanekassen.no, vil du under “Skoler i utlandet” finne en oversikt over hvilke utdanninger Lånekassen har gitt støtte til de tre siste årene. Finner du ikke skolen og ønsket studieretningen i her, betyr det ikke nødvendigvis det at du ikke får støtte. Da bør du sjekke NOKUT sin database over godkjente læresteder.
Til toppen
Hvor godt må jeg kunne språket?
For å kunne studere på et fremmed språk bør du være på et så høyt nivå at du klarer å følge undervisningen. Hvis du vil studere på et annet språk enn engelsk, dansk og svensk kan du få støtte til språkkurs i forkant av studiene fra Lånekassen.
Til toppen
Hvor finnes det engelskspråklige studier?
Undervisningen er på engelsk i USA, Storbritannia, Irland, Australia, New Zeeland, Sør-Afrika og deler av ASIA. I andre land må du regne med å studere på studielandets eget språk, men det finnes engelskspråklige studier i ikke-engelskspråklige land også. Helsefag i Sentral-Europa er et eksempel på dette. Flere og flere universiteter tilbyr nå grader på engelsk, men det fleste av disse er på masternivå.
Til toppen
Kan jeg studere på norsk i utlandet?
Du kan studere på norsk i utlandet gjennom norske studiesentre. Du kan blant annet ta ex.phil og ex.fac, men du kan også ta deler av en bachelorgrad. Aktuelle fag å studere er språk, kultur- og religionsstudier og idrettsfag.
Les mer om aktører som tilbyr utdanning på norsk i utlandet her.
Til toppen
Hvor mye kan jeg få i stipend og lån?
Utdanningstøtte
Utdanningsstøtten er 90 800 kroner årlig og blir gitt som lån. 40 % av støtten omgjøres til stipend forutsatt at alle eksamener er bestått (54 480 kroner er lån, 36 320 kroner er stipend).
Skolepengestøtte
Lånekassen kan gi skolepengestøtte til hel eller delvis dekning av skolepenger utenfor Norden med inntil kr 113 940 for et skoleår. Fordelingen av lån og stipend avhenger av hvilket nivå utdanningen er på.
Bachelornivå:
På bachelornivå blir støtten gitt med 50 prosent som lån og 50 prosent som stipend av skolepenger opptil kr 58 260. Betaler du skolepenger utover dette, blir resten gitt som lån. Maksimal stipendandel er 29 130 kr.
Masternivå og delstudier:
På masternivå blir 30 prosent gitt som lån og 70 prosent gitt som stipend av skolepenger opptil kr 58 260. Betaler du skolepenger utover dette, blir resten gitt som lån. Maksimal stipendandel er 40 782 kr.
Norden
I Norden kan du få inntil 54 590 kr i lån per år for å dekke skolepenger.
Tilleggsstipend
Ved utvalgte læresteder kan Lånekassen tildele et tilleggsstipend utover skolepengestøtten på 111 710 kr per år. Dette gjelder læresteder i USA, Storbritannia, Australia og Canada. Listen over disse finner du på Lånekassens hjemmesider. Tilleggsstipendet er på maks 61 600 kr per år. Ved de amerikanske lærestedene på tilleggsstipendlisten vil man også få støtte til freshman-året.
Reisetillegg
Norden
Til høyere utdanning kan du få stipend til to tur-retur reiser, men ikke mer enn
7 250 kroner per studieår. Egenandelen er 2 080 kroner per studieår. Studenter over 25 år (født før 1986) får ikke reisestipend i Norge og Norden.
Land utenfor Norden
|
Reisesone
|
Tilskudd
|
|
Europa
|
4 280
|
|
Oseania (Australia, New Zealand)
|
23 240
|
|
Nord- og Mellom- Amerika
|
15 920
|
|
Sør-Amerika
|
20 400
|
|
Asia
|
14 680
|
|
Afrika
|
17 560
|
Til toppen
Er det for sent å søke?
Det avhenger av hvilket land du skal søke deg til. Her er søknadsfristene til de vanligste studielandene. Finner du ikke landet du ønsker å studere i her, gå direkte til skolens websider og sjekk fristen.
| Australia: |
|
4-5 mnd før studiestart både i februar og juli. |
| Canada: |
|
Canada: 4-5 mnd før studiestart, men begynn forberedelsene et år i forveien.
|
| Danmark: |
|
15. mars klokka 12 (universitetet/høyskolen skal ha mottatt søknaden) |
| Estland: |
|
Varierer, som regel i slutten av juni |
| Finland: |
|
Varierer, mellom januar og mai for opptak til lavere grad |
| Frankrike: |
|
Varierer, men som oftest på vårparten |
| Irland: |
|
1. februar |
| Island: |
|
1. februar |
| Italia: |
|
Mai-juli |
| Japan: |
|
Minst 4 mnd før studiestart i april. Studiestart for engelskspråklige studier er i september/oktober. Egne frister for utvekslingsprogrammene. |
| Kina: |
|
6 mnd før studiestart i september. Egne frister for utvekslingsprogrammene. |
| Latin-Amerika: |
|
Avhenger av universitetet |
| Latvia: |
|
Våren (egne frister hos norske representanter av helsefaglig utdanning) |
| Litauen: |
|
Våren (egne frister hos norske representanter av helsefaglig utdanning) |
| Malta: |
|
15. mai |
| Nederland: |
|
15. mai på lukkede studier, fram til 1. august på åpne studier. |
| Norge: |
|
15. april |
| New Zealand: |
|
4-5 mnd før studiestart både i februar og juli. |
| Polen: |
|
15. juni. (egne frister hos norske representanter av helsefaglig utdanning) |
| Portugal: |
|
15. juli |
| Singapore: |
|
Mars/april før studieåret starter i juli. Egne frister for utvekslingsprogrammene. |
| Slovakia: |
|
Våren (egne frister hos norske representanter av helsefaglig utdanning) |
| Spania: |
|
Søkeperiode mai-august (varierer fra skole til skole) |
| Storbritannia |
|
Medisin, veterinær og tannlege 15. oktober, 30. juni for internasjonalestudenter, men det lønner seg å søke tidlig på våren da det ofte er rullerende opptak, og fristen for briter og EU-borgere er 15.januar (bachelorgrader). |
| Sveits: |
|
30. april til høstsemesteret og 30. november til vårsemesteret |
| Sverige: |
|
15. april til høstsemesteret og 15. oktober til vårsemesteret |
| Sør-Afrika: |
|
September/oktober |
| Tsjekkia: |
|
Våren (egne frister hos norske representanter av helsefaglig utdanning) |
| Tyskland: |
|
15. juli for vintersemesteret og 15. januar for sommersemesteret. For lukkede studier som medisin, tannlege og veterinær er søknadsfristen til sommersemesteret 30. november og for vintersemesteret er søknadsfristen 31. mai.
|
| Ungarn: |
|
Våren (egne frister hos norske representanter av helsefaglig utdanning) |
| USA: |
|
Fire-fem måneder før studiestart, men du burde begynne forberedelsene et år i forveien. |
| Østerrike: |
|
1. september for vintersemesteret og 1. februar for sommersemesteret |
Det er egne søknadsfrister til engelskspråklige helsefaglige utdanninger i Tsjekkia, Slovakia, Polen, Ungarn og Latvia. Fristene er som regel i april/mai, men ta
kontakt med ANSA for mer informasjon.
Til toppen
Teller realfags-/tilleggspoeng i utlandet?
Nei, tilleggs-, alders- eller fordypningspoeng teller ikke utenfor Norge.
Til toppen
Blir studiet mitt godkjent?
Som regel trenger du ikke å tenke på om en utenlandsk bachelor eller master blir godkjent som det tilsvarende i Norge.
Faglig godkjenning er kun aktuelt hvis du tar en utdanning som fører frem til et yrke hvor det kreves autorisasjon for å kunne jobbe, for eksempel medisin eller psykologi. Se www.safh.no for mer informasjon om dette.
Hvis du ønsker en generell akademisk godkjenning, dvs. uttelling i form av studiepoeng, kan dette gjøres av
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT som godkjenner utenlandsk utdanning.
Til toppen
Hvordan finner jeg et sted å bo?
I Storbritannia, USA og Tyskland er det for eksempel vanlig å tilby internasjonale studenter studentboliger, såkalte halls of residence, i området rundt lærestedet. Men ofte må man skaffe bolig selv. Mange læresteder har dog et eget kontor som kan hjelpe deg. For tips se ANSAstudentens egne hjemmesider, for eksempel www.ansa.no/danmark og www.ansa.no/tyskland.
Det varierer fra land til land om lærestedene selv tilbyr studentboliger.
Til toppen
Hvor kan jeg studere medisin?
Lånekassen gir bare støtte til medisinutdanning i Europa, Australia og Nord-Amerika. Ønsker du å studere utenfor disse områdene må du betale for utdanningen selv Har du utdanningen din fra land utenfor EU/EØS må du ta en eksamen, en OSCE-test, som arrangeres av Universitetet i Oslo.
Til toppen
Hvor kan jeg studere psykologi?
Du kan studere psykologi i de aller fleste land, men om du vil praktisere som psykolog i Norge senere trenger du en autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, SAFH.
Norge har gjennom en egen nordisk overenskomst inngått avtale om gjensidig godkjenning av autorisasjon av psykologer gitt i andre nordiske land. Har du graden din fra et annet EØS-land enn de nordiske gis det ingen rett til automatisk anerkjennelse av din utdannelse. Hovedregelen er at utdanningen ikke må avvike vesentlig fra de krav til kompetanse som følger av norske regler.
Har du studert psykologi utenfor EØS er vilkåret at den utenlandske eksamen anerkjennes som faglig jevngod med en norsk eksamen. Denne vurderingen skjer ved at søkerens dokumentasjon av egen utdanning ved fagplaner, arbeidspraksis og lignende sammenholdes med ramme- og fagplaner for norsk utdanning. Se www.safh.no for mer informasjon.
Til toppen
Hvordan får jeg oversatt karakterene mine?
Det er lurt å spørre skolen du har gått på om du kan få vitnemålet ditt oversatt. De fleste skoler har i alle fall en engelsk oversettelse. Dette er vanligvis den billigste løsningen, men du kan også få dokumenter oversatt av en oversetter mot betaling. Velg da en statsautorisert oversetter, www.statsaut-translator.no Stempel med rett kopi kan du få på skolen din i Norge og på offentlige kontorer.
Til toppen
Hva kan ANSA hjelpe meg med?
Å vurdere kvalitet er ingen enkel oppgave. Det kommer i stor grad an på hvilke kriterier du legger til grunn og hva du selv anser som god kvalitet. Noen tips til hvordan du kan vurdere kvalitet; Er skolen og graden du skal ta offisielt godkjent av utdanningsmyndighetene i studielandet? Hva er viktig for deg når det gjelder geografisk plassering - trives du i stor by eller på et mindre sted? Hvilke fasiliteter forventer du at skolen skal ha? Er forskningsnivå viktig? Har du sjekket rangeringslister? Dra og besøk universiteter hvis du kan. Snakk med studenter som allerede går der. Flere tips finner du på www.ansa.no/sjekkliste.
Til toppen
Hva koster det å bli medlem av ANSA?
- Halvårsmedlemskap (vår/høst) koster 250,-.
- Skoleårsmedlemskap (dvs. fra 1. juli til og med 31. juli året etter) og kalenderårsmedlemskap (dvs. fra og med 1. januar til og med 31. januar året etter) koster 375,-.
- Tegner du medlemskap for flere år av gangen er prisen:
2 år: kr. 645,-
3 år: kr. 865,-
4 år: kr. 975,-
5 år: kr. 1125,-
6 år. kr. 1275,-
Bli medlem her
Hos ANSA kan du få gratis og nøytral veiledning om utdanningsmuligheter, finansiering, godkjenning og hvordan du finner og vurderer kvaliteten på ulike tilbud. Når du har kommet inn på et studium kan du bli medlem av ANSA og benytte våre medlemsgoder som forsikring, bankløsning og deltakelse på arrangementer i innland og utland. ANSA har også en beredskapsplan om større eller mindre kriser skulle oppstå. Når du er ferdig med utenlandsstudiene kan du være medlem av ANSA alumni - et nettverk for jobbsøking og karriereutvikling.
Til toppen
Hva må til for at jeg kan tegne ANSA forsikring?
For å kunne tegne ANSA studentforsikring må du være medlem av ANSA, samt være medlem av norsk folketrygd, eller ha rett til utvidet stønad til helsetjenester NAV internasjonalt.
Til toppen
Hva koster forsikringen?
ANSA studentforsikring er delt inn i en Nordengrunnpakke, Europagrunnpakke og en Verdensgrunnpakke. I tillegg kan man tegne en valgfri sykeforsikring i tillegg til Europa- eller Verdensgrunnpakken. Forsikringen kan tegnes for enten 4, 6 eller 12. måneder. Prisinformasjon finner du på www.ansa.no/forsikring
Til toppen
Hva dekker forsikringen?
ANSAs studentforsikring er spesialdesignet for utenlandsstudenter og består blant annet av innbo-, ulykke- og studieavbruddsforsikring, samt forsikring som dekker hjemkallelse og reisegods. I tillegg kan man tegne valgfri en sykeforsikring.
Til toppen
Jeg vil studere i Danmark, hvordan søker jeg?
Skriv ut søknadsskjemaer fra www.optagelse.dk, fyll de ut og sende i posten sammen med vitnemål og eventuelle andre dokumenter til Danmark. Søknadene må være på skolene senest 15.mars. Her finner du en veiledning for hvordan du fyller ut søknaden www.ansa.no/land/danmark
Til toppen
Jeg vil studere i Danmark, men mangler fag
Om du mangler et fag, for eksempel engelsk, men ønsker å søke i år kan du enten ta faget som privatist i Norge, eller som sommersupplering i Danmark. Se www.gsdanmark.dk. Du må skrive på søknaden din, under punkt 7 og 10, at du supplerer fag.
Til toppen